UNDERVISNING
Jesus og loven Av Reimar Vetne Var Jesus for eller imot loven? Mente Jesus at noen eller alle av de ti bud var avskaffet, eller at de fortsatt skulle gjelde for alle hans etterfølgere? Kristne har tradisjonelt vært uenige om dette. Mange har ment at Jesus opphevde loven (inkludert sabbatsbudet). Forståelsen har vært at loven og de ti bud tilhørte Det gamle testamentets tid, og at i den nye pakt, fra og med Jesu død på korset, overtok nåden, og de ti bud var opphevet. Andre kristne, deriblant adventister, har ment at Jesus stadfestet, og ikke opphevet, loven og de ti bud.
Hvordan kunne man bli så uenige?
En av mange årsaker til uenigheten skyldes en mangelfull kunnskap om jødedommen på Jesu tid, og dermed en upresis forståelse av hva Jesus egentlig sa til sine samtidige. Jeg husker fortsatt et foredrag på en konservativ bibelforskerkonferanse (Evangelical Theological Society) for mange år siden. En messiansk, jødisk rabbiner holdt et innlegg om hvordan Jesus opprettholdt skillet mellom ren og uren mat, at de fleste kristne hadde misforstått Markus 7, og at Jesus ikke hadde avskaffet sabbaten. Det gikk et sus gjennom salen. Siden den gang er det blitt langt vanligere å finne forskere som mener at Jesus forsvarte forskriftene om uren mat, sabbatsbudet og loven generelt.
Fariseerne er misforstått
Når andre kristne beskylder adventister for å være lovtreller fordi vi holder sabbaten, synes vi det er urettferdig. Vi holder ikke sabbaten for å bli frelst, men fordi vi allerede er Guds barn, sier vi. Og så snur vi oss rundt og peker på de jødiske skriftlærde på Jesu tid, og sier: «Men de der er lovtreller fordi de er så opptatt av loven.» Legalister som tror man må bli perfekt og syndfri i denne verden for å bli frelst, og dermed ikke behøver Guds nåde, fins det sannsynligvis noen av i alle religiøse grupperinger, men det er ikke så mange av dem som man tror. Den jevne fariseer var det ikke, viser det seg. (En bok som The Pharisee's Guide to Perfect Holiness inneholder mye god teologi om frelsen, men ikke en like presis forståelse av fariseerne.) Fariseerne var nemlig den gruppering i Jesu samtid som Jesus sto nærmest teologisk. Her er et vers du kanskje ikke har lagt merke til:
22
Jesu største anklage mot fariseerne var ikke hva de lærte, men hva de praktiserte.
«Så talte Jesus til folket og til disiplene og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde» (Matt 23,1-3). «Mose stol» var talerstolen i synagogene, den stolen dagens predikant satte seg på når han forkynte og utla Skriften. Rabbinerne (fariseerne) forkynner sannheten, sier Jesus, så hør etter og gjør det de sier! Det er jo litt av en blankofullmakt å gi, et godkjenningsstempel som Jesus aldri ga andre grupper, som f.eks. saddukeerne, esseerne eller selotene. Jesu største anklage mot fariseerne var ikke hva de lærte, men hva de praktiserte. Mange var hyklere som ikke alltid levde etter egne overbevisninger. De var tidvis for liberale og slappe med å holde loven selv. «Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet» (Matt 23,3). «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere!» (v. 13).
Teologiske forskjeller
Det var noen områder hvor Jesus var uenig med fariseerne teologisk. (For videre studier om fariseerne og Jesu samtid anbefales Oskar Skarsaune, In the Shadow of the Temple; Brad H. Young, Meet the Rabbis.) Jesus var bl.a. uenig med fariseerne om rituell renhet. Fariseerne trodde på et presteskap av alle troende, og at alle derfor måtte rense seg rituelt slik prestene i templet gjorde. Moselovens forskrifter for prestene gjaldt for alle trofaste jøder, mente de. Nei, sa Jesus. Rabbinerne brukte mye tid på å diskutere hvordan Moseloven skulle fortolkes. Disse diskusjonene ble skrevet ned rundt 200 e.Kr. i Mishnahen. Noen av diskusjonene er fra tiden etter Jesus, og noen fra Jesu tid og tidligere. Disse fortolkningene ble sett på som den muntlige loven (oral Torah) og supplerte og forklarte den skriftlige loven (Mosebøkene). Det er ikke galt å ha en fortolkningstradisjon, og det er på mange måter uunngåelig. Vi har f.eks. alle våre fortolkninger om hvordan man holder sabbat for å få del i dens hellige velsignelser. Men det er viktig for oss, slik som for jødene på Jesu tid, at man ikke blir så vant med egne tradisjoner og fortolkninger at man beveger seg bort fra bibelteksten. Det er dette Markus 7 handler om. «Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus. De la merke til at noen av disiplene hans spiste med vanhellige hender, det vil si uten å vaske
Adventnytt 1-2021
