SKJÆRTORSDAG
Av Lars Dorland Skjærtorsdag, kvelden før Jesus ble korsfestet, spiste han påskemåltidet sammen med disiplene sine. Det var ikke tilfeldig at Jesus døde i påsken. Det var heller ikke tilfeldig at Jesus løftet begeret og sa: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange. Men hva var det Jesus oppnådde på korset? Og hvordan gjorde han det? Korset er et sterkt symbol for oss. En gud som lar seg ydmyke og gir livet sitt for sine skapninger, er enestående for den kristne tro. Det er kristendommens store mysterium. Vi har forsøkt å forklare det som skjedde på ulike måter. En teori har fått særstatus blant oss siden reformasjonen. Det er dog nyttig å vite at det ikke er den eneste måten å se på korset på.
korsfestelsen var uttrykk for det som finnes i menneskehjertet: «nå er det mørket som har makten» (Luk 22,53). «Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender» (Luk 24,7). «Ved lovløses hånd naglet dere ham til korset» (Apg 2,23). Korset var ikke Guds straff, men hva vi mennesker gjør mot Gud. Dette bør ikke overraske oss. Om vi kjenner Gud, og vet at han er kjærlighet, så vet vi også at han aldri hadde tenkt ut noe så kynisk, sadistisk og umenneskelig som romersk korsfestelse. Vi bør slutte å tilskrive Gud dette!
Korset var ikke Guds straff, men hva vi mennesker gjør mot Gud.
Stedfortrederen
Da Jesus hang på korset, tok han den straffen jeg skulle hatt. Det er enkel matematikk: Synd gir straff, og for at rettferdighetens regnskap skal gå opp, må noen ta straffen for din og min synd. Dette er blitt den mest utbredte forklaringen på hva Jesus gjorde og oppnådde på korset. Det var det jeg selv lærte som barn. Ideen begrunnes med ulike tekster, for eksempel Jesaja 53,5: «Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» Teoriens logiske karakter appellerer til mange av oss, og er trolig en grunn til at den har fylt så mye i vår forkynnelse om korset. Men stedfortreder-teorien har også mange utfordringer. Først og fremst kan man få inntrykk av at korsfestelsen var Guds verk, altså at det var Gud som straffet sin Sønn på korset. Det har ofte ført til et gudsbilde av en streng, fordømmende og voldelig Gud. Evangeliene er derimot tydelige på at
20
Jesus fortjente ikke å bli korsfestet. Men sier vi ikke med denne teorien at andre fortjener det? Hva er dette for et menneskesyn? Jeg ville ikke la min verste fiende lide på en slik måte – og jeg tror ikke jeg er mer human enn Gud selv. Det er gode grunner til at vi ikke torturerer kriminelle og gir dem dødsstraff i Norge i dag. Gud er dog enda mer nådig og god enn det norske rettssystemet. Teorien har også problemer når det gjelder det etiske spørsmålet om skyld og straff. Vi hadde aldri akseptert at et uskyldig menneske tok straffen for lovbrudd fra et skyldig menneske i andre saker. Det er i strid med helt vanlige rettferdighetsprinsipper. Personen som gjorde noe feil, må også være den som får straffen. Selv om vi har akseptert logikken i overføring av skyld på korset, så har vi ikke generalisert og tillatt det i andre sammenhenger. Kanskje vi vet det ikke helt holder som en moralsk teori?
Tross problemene kan vi ikke avskrive stedfortreder-teorien helt. Jeg ser stedfortredertanken i flere av brevene i NT. Dog virker det ofte mer som om Jesus gjør ting på vegne av oss, og ikke helt i stedet for oss. Poenget med å kritisere denne teorien, er ikke et ønske om å fjerne den. Men den må suppleres for å tegne et større bilde. Korset har mange fasetter. Det er andre grunner til at Guds Sønn valgte å gi livet sitt på korset.
Seierherren
I adventismen ser vi på Bibelen som en fortelling om striden mellom det gode og det onde, mellom Kristus og Satan. Dette motivet kommer også frem i evangeliene. I Markusevangeliet konfronterer Jesus de såkalte «urene ånder» helt fra begynnelsen (1,12-13; 1,23-27; 3,11-12; 3,15). Konfliktene med åndene tegner et bilde av hans misjon. Jesus kom for å binde den sterke så han kunne røve hans hus (Mark 3,27). Jesus kom til verden for å konfrontere og bekjempe ondskap. Demonutdrivelser er mer sjeldne i dag, og er uansett ikke den eneste måten å bekjempe ondskap på. Jesus bekjempet løgn med sannhet, og sykdom med helbredelse. Hele hans misjon ledet opp til korset, og oppstandelsen markerte den endelige seier over det onde. Dødens makt var nå overvunnet. Konflikten mellom Gud og Satan handler om hvem som har den rettmessige makt i verden. Gud skapte mennesket i sitt bilde og satte oss over skaperverket (1 Mos 1,26-28; Sal 8,6-9). De hadde makten – de var Guds forvaltere. Men en annen makt var interessert i å overta dette herredømmet (1 Mos 4,7). Da Jesus møter djevelen ansikt til ansikt i ødemarken, skryter han av at verdens riker tilhører ham (Luk 4,6). Paulus hadde i den forstand rett når han omtalte Satan som «denne verdens gud» (2 Kor 4,4). Denne makten har vi vært un-
Adventnytt 4-2022
Foto: leolintang/iStock.com
Korset: Da Gud skapte et nytt folk
