1. PÅSKEDAG
Av René Bidstrup Torsdag i påskeuken innstiftet Jesus den nye pakt med brød og vin, som symboler på hans legeme og blod. Men allerede fredag ser det ut til å ha gått galt med pakten. «Se, her er mannen.» og «her er deres Konge»i. Slik lød ordene i munnen på Pilatus. Men mannen og kongen ble pisket og pint, korsfestet, død og begravet. Jesus avsluttet sitt liv på korset med de paradoksale ordene: «Det er fullbrakt!» og hvilte deretter i graven, akkurat som da Gud fullførte skapelsen og hvilte på den syvende dag. Skjærtorsdag var spørsmålet: Hva tenkte Jesus om sin død? Langfredag fortsatte: Hvordan kan korsfestelsen av Jesus gi mening for oss? Og påskesabbaten må disiplene og vi reflektere over hva den stille sabbatsdagen i påsken, med Jesus i graven, sier om hvem vi er?’ For de få disiplene som var med ved korset, har Søren Kierkegaards ord om at «livet forståes baklengs, men må leves forlengs», nok aldri vært mere treffende enn i påskeuken i Jerusalem. Også på den lange, mørke sabbaten.
Den første dag i uken
«Men tidlig om morgenen, den første dag i uken, mens det ennå var mørkt…» skriver Johannes. Denne søndagen var og er langt fra noen alminnelig søndag. Vi som har lest evangeliene, vet at Jesus profeterte da han renset templet: «Riv dette tempel ned, og jeg vil reise det igjen på tre dager.»ii Johannes hjelper oss til å forstå hva Jesus sier, når han tilføyer: «Men det tempel han talte om, var hans legeme.»iii I Johannes-evangeliet er Jesu tale om den kommende oppstandelsen fylt med ekko fra skapelsen og templet. Så påskemorgen må vi spørre oss selv: Hva betyr det for oss at graven er tom og at Jesus reiser et nytt tempel når han oppstår fra de døde? Ja, hva gjør vi med oppstandelsen?
26
Kanskje er det som skjedde påskedag det vanskeligste å forstå fullt ut. Vi forbinder oppstandelsen med et håp om gjensyn, håp om evig liv, at livet er sterkere enn døden, at Gud har overvunnet døden, osv… Og alt det er riktig. Det er bare ikke det evangeliene i første omgang er opptatt av når det kommer til oppstandelsen. La oss se på hva som skjedde!
Disiplene blir apostler, utsendinger. Men de kommer ikke til å bli alene.
Gartneren
Maria var fortsatt i tårer og i tvil om hvem som hadde tatt Jesu legeme fra graven og flyttet ham, skriver Johannes om det som skjedde på den første dag i uken. Maria kikket først inn i graven og så to engler som spurte hvorfor hun gråt. Deretter snudde hun seg rundt, og så en person og hørte en stemme som gjentok: «Hvorfor gråter du, kvinne?»iv Johannes skriver med et glimt i øyet: «Hun trodde at det var gartneren». Og det var i høyeste grad gartneren. Den oppstandne gartner! Jesus er den nye Adam – det nye menneske, som skulle ta seg av og fortsette det arbeidet som det første menneske hadde fått i Edens Hage. Menneskets oppgave var å «dyrke og passe på»v i hagen etter at Gud selv hadde formet mennesket av jord og blåst livsånde i hans nese. Nå var Jesus stått opp fra graven, og skapelsen 2.0 var i gang. Det var den første dag i uken. Så Maria løper tilbake til de andre disiplene og forteller dem at hun har sett Herren og hva Jesus hadde fortalt hende: «…jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»vi
Det er som et ekko av profetien fra Daniel 7,13: Jeg så i mine nattesyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham.
Menneskesønnen
For oss som leser videre i Daniel 7, vers 14, ser vi der konsekvensen av at denne menneskesønnen kommer hen til den gamle av dager, til Gud. Det er at: «Så ble det gitt ham herredømme og ære og rike, så alle folk og folkestammer med alle tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er det som ikke skal ødelegges.» «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden» skrev Matteus i misjonsbefalingen. Det fører til: «Gå derfor hen og gjør alle folkeslagene til mine disipler». Jeg tror det er den samme tanken som ligger i det Jesus sier til Maria: Jeg stiger opp til Gud… Det er veldig mye mer å si om dette, men la oss se hva som skjedde etter at Maria kom tilbake til disiplene og fortalte dem hva Jesus nå skal gjøre: Om kvelden, samme dag, den første dag i uken, kom Jesus plutselig og sto midt i blant dem. «Fred være med dere!» sa han.vii Interessant nok for oss danske og norske, så har oversetterne våre valgt å skrive at de ble «glade» da de så Herren… Det er nok litt underspilt! For den gleden var «fylt med glede», eller en form for jubel, eller dyp, boblende lykkefølelse! Mange engelske oversettelser bruker ordet «rejoice», og det er et ord som er mye brukt i Salmenes bok og tett forbundet med Guds frelse. Så de ble «glade», og Jesus gjentok: «Fred være med dere! Som Far har utsendt meg, sender jeg også dere.»viii Disiplene blir apostler, utsendinger. Men de kommer ikke til å bli alene, for Johannes skriver videre (og dette er meget viktig):
Adventnytt 4-2022
Foto: jchizhe/iStock.com
Oppstandelsen er den nye skapelsen
