Gastroskopet 2020-01

GASTROSKOPET Fa g t id s s k rift fo r sy ke p le i e re i nn e n g a st roe n te rologi

2020

01

År gan g 33

side 10

side 14

side 24

Ibsen III-studien

Mikroskopisk kolitt

Nasjonalt fagmøte på Lillehammer

NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

Discover the Future of Endoscopy ESGE Days 2020 Dublin, April 23

Postbox 10 49 08, 20034 Hamburg, Germany | Phone: +49 40 23773-0 | www.olympus-europa.com

Olympus Medical Systems EMEA

M00257EN

#LetsFightCRC

Innhold

08

05

Redaktørene har ordet

07

Leder Faglig

18

08

Behandlingsbyrde og ­kolorektal kreft

10

IBSEN III-studien

14

Mikroskopisk kolitt - en s­ ykdom det er lett å overse Nytt fra gastromiljøet

18

Referat fra ECCO i Wien 12-15 februar 2020

22

Referat fra SADE 2020

24

Referater fra Nasjonalt fagmøte på Lillehammer 2020 Kurs/møter, NSF/FSG, Støttefond

24

23

Oversikt over nasjonale og internasjonale møter/kongresser 2019/20

32

NSF/FSG faggruppe av sykepleiere

34

NSF/FSG Støttefond

Forsidefoto: Hege Stai Solum

FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo ANSVARLIGE REDAKTØRER: Hege Stai Solum gastroskopblad@gmail.com Tlf 91 84 95 48 Kirsti Pleym Schumacher gastroskopblad@gmail.com Tlf 92 49 68 30 REDAKSJONSKOMITÉ 2019-2021: Britt Fosse Lea britt.fosse.lea@sus.no Tlf 95 07 20 53

Nora Rødbotten norrod@ous-hf.no Tlf 97 12 84 69 Pia Fidje Amundsen piaamu@ous-hf.no Tlf 93 60 61 67 STYRETS SAMMENSETNING NSF/FSG 2019-2021: Leder: Silje Bjerkelund ledernsffsg@gmail.com Tlf 45 28 93 98 Nestleder: Siv Isaksen nestledernsffsg@gmail.com Tlf 99 03 34 85

MATERIELLFRISTER FOR ­REDAKSJONELT INNHOLD 2020: Nr 2 – 2020 15/5 Nr 3 – 2020 23/10

Programansvarlige: Irene Hitland irene.hitland@gmail.com irene.hitland@helse-bergen.no Tlf 99 59 95 98

MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2020: Nr 2 – 2020 22/5 Nr 3 – 2020 30/10

Merethe Lie Seglem merethe.seglem@lyse.net Tlf 40 45 27 73 Vararepresentanter: Liss Anita Tollefsen liat@lds.no Tlf 90 17 38 10 Sonja Margrethe Eriksen sonjamargrethe@gmail.com Tlf 93 67 47 52

UTGIVELSESPLAN 2020: Nr 2 – 2020 19/6 Nr 3 – 2020 27/11 ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Cox Oslo AS Kongensgate 6, 0153 Oslo E-post: ragnar.madsen@cox.no Tlf 92 84 84 02

C

N SWA ECO BEL

Sekretær/Webansvarlig: Therese Kristin Havnsund therese.havnsund@gmail.com Tlf 95 99 54 59

Kasserer: Julie Hellan kasserernsffsg@gmail.com Tlf 40 28 37 94

LA

Line Alvestad line.alvestad@uit.no Tlf 97 97 91 46

Une Melby Hauge unehau@sthf.no Tlf 47 29 63 89

NOR DI

UTGIVER: NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

3041 0985

SWALLOWING DIFFICULTIES due to Eosinophilic Esophagitis

®

Jorveza (budesonide)– the first and only approved therapy for Eosinophilic Esophagitis. › Orodispersible tablet with the active ingredient budesonide1 › The saliva transports the dissolved budesonide to the inflamed mucosa of the

esophagus where it generates its local anti-inflammatory effect

› Clinical and histological remission in 85%* of the patients after up to 12 weeks2

*p < 0.00001

Jorveza «Dr. Falk» Kortikosteroid, lokaltvirkende. ATC-nr.: A07E A06. Receptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

SMELTETABLETTER 1 mg: Hver smeltetablett inneh.: Budesonid 1 mg, mannitol, sukralose, hjelpestoffer. Indikasjoner: Behandling av eosinofil øsofagitt (EoE) hos voksne (>18 år). Dosering: Behandlingen skal startes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av eosinofil øsofagitt. Voksne: Anbefalt daglig dose er 2 mg, gitt som 1 tablett morgen og 1 tablett kveld. Vanlig behandlingstid er 6 uker. Ved utilstrekkelig respons i løpet av 6 uker, kan behandlingen forlenges til opptil 12 uker. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke studert. Budesonidnivået kan øke. Bør ikke brukes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen data. Budesonid utskilles ikke via nyrene. Dosejustering ikke nødvendig, men forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikker- het og effekt ikke fastslått. Ingen data.

Administrering: Skal tas etter mat. Smeltetabletten skal plasseres på tungespissen og forsiktig presses mot ganen, hvor den vil oppløses. Dette tar vanligvis ca. 2 minutter. Det oppløste materialet skal svelges litt etter litt med spytt mens smeltetabletten oppløses. Skal ikke tas sammen med væske eller mat. Det skal gå minst 30 minutter før inntak av mat eller drikke, eller før munnstell. Ev. orale oppløsninger, sprayer eller tyggetabletter skal tas minst 30 minutter før eller etter administrering av preparatet. Smeltetabletten skal ikke tygges eller svelges uoppløst. Disse tiltakene sikrer at slimhinnene i spiserøret blir optimalt eksponert for virkestoffet. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Infeksjoner: Suppresjon av inflammatorisk respons og immunfunksjoner øker følsomheten overfor infeksjoner og alvorlighetsgraden av disse. Symptomer på infeksjoner kan være atypiske eller maskerte. Orale, orofaryngeale og øsofageale candidainfeksjoner er sett med høy frekvens. Hvis indisert, kan symptomatisk candidiasis i munn og svelg behandles med topikale eller systemiske antimykotika mens behandlingen fortsetter. Vannkopper, herpes zoster og meslinger kan ha et mer alvorlig løp hos pasienter behandlet med glukokortikoider. Hos pasienter som ikke har hatt disse sykdommene, skal vaksinasjonsstatus kontrolleres, og spesiell forsiktighet utvises for å unngå eksponering. Vaksiner: Samtidig administrering av levende vaksiner og glukokortikoider må unngås, da dette sannsynligvis vil redusere immunresponsen til vaksiner. Antistoffresponsen til andre vaksiner kan reduseres.

Spesielle populasjoner: Pasienter med tuberkulose, hypertensjon, diabetes mellitus, osteoporose, magesår, glaukom, katarakt eller familiehistorie med diabetes eller glaukom, har høyere risiko for systemiske glukokortikoidbivirkninger, og må overvåkes for slike bivirkninger. Redusert leverfunksjon kan påvirke budesonideliminasjonen, og gi høyere systemisk eksponering og risiko for bivirkninger. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon. Systemiske glukokortikoideffekter: Systemiske effekter (f.eks. Cushings syndrom, adrenal suppresjon, vekstretardasjon, katarakt, glaukom, nedsatt benmineraltetthet og et bredt utvalg av psykiatriske forstyrrelser) kan forekomme. Disse bivirkningene avhenger av behandlingsvarighet, samtidig og tidligere glukokortikoidbehandling og personens sensitivitet. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). HPA-ak- sen: Glukokortikoider kan gi suppresjon av HPA-aksen og redusere responsen på stress. Ved planlagt kirurgi eller andre stressituasjoner, anbefales derfor tilleggsbehandling med systemiske glukokortikoider. Interferens med serologisk testing: Siden binyrefunksjonen kan svekkes, kan en ACTH-stimuleringstest til diagnostisering av nedsatt hypofysefunksjon vise falske resultater (lave verdier). Hjelpestoffer: Inneholder 52 mg natrium pr. daglig dose, som tilsvarer 2,6% av WHOs an- befalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere bør unngås. Østrogen, orale preven- sjonsmidler: Økt plasmakonsentrasjon og forsterket effekt av glukokortikoider er sett hos kvinner som tar østrogener eller p-piller. Slike effekter er ikke sett med budesonid tatt sammen med orale lavdose kombinasjons-p-piller. Hjerteglykosider: Virkningen av glykosider kan potenseres av kaiummangel, en potensiell og kjent bivirkning av glukokortikoider. Saluretika: Samtidig bruk av glukokortikoider kan gi at økt kaliumekskresjon og forverret hypokalemi. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Bruk under graviditet bør unngås med mindre det er nødvendig. Få data på utfall av graviditet etter oral bruk av budesonid. Data fra bruk av inhalert budesonid indikerer ikke uønskede virkninger, men må det forventes at maks. plasmakonsentrasjon er høyere ved bruk av smeltetabletter. Budesonid gir unormal fosterutvikling hos drektige dyr. Human relevans er ikke fastslått. Amming: Budesonid utskilles i morsmelk. Det forventes liten effekt på diende barn ved bruk innenfor terapeutisk område. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Ingen humane data. Fertili- teten ble ikke påvirket i dyrestudier. Bivirkninger: Svært vanlige: Infeksiøse - Øsofageal candidiasis. Vanlige: Gastrointestinale - Abdominalsmerte, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, leppeødem, oral parestesi. Generelle - Fatigue, Infeksiøse - Oral candidiasis. Kar - Hypertensjon. Nevrologiske HodepineUndersøkelser - Redusert kortisol. Ukjent frekvens: Endokrine - Binyresuppresjon, Cushings syndrom, veksthemming hos barn. Gastrointestinale - Duodenalsår, dyspepsi, forstoppelse, magesår, pankreatitt. Generelle - Malaise Hud -Allergisk utslett, ekkymose, forsinket sårtilheling, kontaktdermatitt, petekkier. Immunsystemet - Økt infeksjonsrisiko. Kar - Vaskulitt (abstinenssymptom etter langtidsbehandling), økt tromboserisiko. Muskel-skjelettsystemet - Artralgi, muskelsvakhet og -rykninger, myalgi, osteonekrose, osteoporose. Nevrologiske - Pseudotumor cerebri (inkl. papilleødem hos ungdom). Psykiske - Aggresjon, angst, depresjon, eufori, irritabilitet, psykomotorisk hyperaktivitet. Stoffskifte/ ernæring - Hyperglykemi, hypokalemi. Øye - Glaukom, katarakt (inkl. subkapsulær katarakt), korioretinopati, sløret syn. Overdosering/Forgiftning: Behandling: Akutt medisinsk behandling er ikke nødvendig ved kortvarig overdosering. Etterfølgende behandling skal være symptomatisk og støttende. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B på www.felleskatalogen.no.Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Pakninger og priser: 90 stk. (blister) 536762. 3915 NOK. Refusjon: H-resept.

Byttbar: nei. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr Falk Pharma GmbH, Leinenweberstr.5 , 79108 Freiburg, Tyskland. Tlf: +49 (0)-761 1514-0. E-post: zentrale@drfalkpharma. de. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr. Falk Pharma GmbH. Kontakt (repr.): Vifor Pharma Nordiska AB, Torshamnsg. 30 A, SE-164 40 Kista, Sverige. Telefon: 00 46 8 558 06 600.

E-post: info.nordic@viforpharma.com, www.viforpharma.se/en. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 08.01.2018.

References: 1. Jorveza® SmPC, www.ema.europa.eu 2. Lucendo AJ, Miehlke S, Schlag C, Vieth M, von Arnim U, Molina-Infante J et al., Efficacy of Budesonide Orodispersible Tablets as Induction Therapy for Eosinophilic Esophagitis in a Randomized Placebocontrolled Trial. Gastroenterology. 2019 Jul;157(1):74-86.”

NO-BUL-1900004 201910

www.viforpharma.se • info.nordic@viforpharma.se

Redaktørene

Redaktører 2019-2021 Kirsti Pleym ­Schumacher og Hege Stai Solum

Redaksjonskomiteen 2019-2021

Britt Fosse Lea

Une Melby Hauge

Line Alvestad

Nora Rødbotten og Pia Fidje Amundsen

Hei alle sammen!

Et nytt år er godt i gang, vi merker vel alle at det blir lysere dager og at sola kommer høyere opp på himmelen.

Lysere tider, lengre dager og vårsol gir energi til vintertrøtte kropper.

Selv om det meste går sin vante gang er det godt med kollegial utveksling av erfaringer og mulighet for faglig utvikling. Det kan man oppnå ved å dra på kurs og møter i gastroenterologi. Det er allerede gjennomført flere store møter som samler gastrofolk i Norge, Norden og hele Europa. I en travel jobbhverdag kan ikke alle dra og da håper vi at ­referater fra Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer, SADE i København og N-ECCO i Wien gir inspirasjon og lyst til selv å delta neste gang.

Behandles IBD-pasienter bedre i dag enn hva man gjorde på 90-tallet?

Og hvordan er forekomsten og forløpet av IBD-sykdom? I IBSEN III studien i Sør/Øst-Norge håper man å kunne finne nye faktorer som kan hjelpe oss å treffe gode behandlingsvalg for IBD-pasientene.

5

Norge har verdens høyeste forekomst av kolorektal kreft og behandlingsbyrde ved kolorektal kreft er undersøkt i en postdoktor studie i Stavanger. Kravene til egeninnsats i å følge opp behandlingen kan for mange oppleves som store.

Det ekstra arbeidet som følger med alvorlig sykdom kan redusere livs­ kvaliteten og det er viktig å studere hvordan det påvirker pasienten. Økt oppmerksomhet på sykdommen mikroskopisk kolitt, som for mange gir invalidiserende kronisk diaré, kan bidra til at denne diagnosen ikke overses.

Utredning med koloskopi med adekvate biopsier vil bidra til at flere får hjelp og behandling.

Avslutningsvis vil vi oppfordre dere alle til å komme med bidrag til fagbladet vårt. Hva holder dere på med rundt omkring? Hvordan jobber dere hos deg?

Er det noe på din arbeidsplass som kan være av interesse for andre? Vi vil gjerne høre fra deg!!

Vi ønsker dere en fin vår og god lesing Kirsti og Hege

GASTROSKOPET • 1/2020

MIC-KEY* – GODKJENT FOR DIREKTE ANLEGGELSE MED MIC INTRODUCER KIT

> Solid, høytsittende tilbakeslagsventil som forhindrer tilbakeslag av mageinnhold > Trygghet med heltrukket røntgenlinje som tillater fluroskopisk visualisering ved primæranleggelse > Konet endetipp i overenstemmelse med tubes størrelse for lett innføring > LOT nummer inngravert i produktet som tillater sporbarhet > Høy kvalitet med lang holdbarhet

mic-key.no

* Registred Trademark or Trademark of Avanos Medical

Leder

Silje Bjerkelund Leder

Kjære medlemmer Fagmøtet på Lillehammer er over for i år.

Tusen takk til alle som har bidratt; på scenen, i ­kulissene og i salen. Det ble et fantastisk møte, etter min mening. Det er det flere som er enige med meg i, etter evalueringsskjemaene å dømme.

Takk for alle gode ideer og tilbakemeldinger, de tar vi med oss inn i planleggingen av møtet i februar 2021.

IBD-møtet i Oslo 10.september 2020 er også verd å få med seg for alle som jobber med ­IBD-pasienter. Så hold av datoen!

Anita Jørgensen snakket om screeningen av ­t armkreft på fagmøtet. Hun skisserte hvordan screeningen er planlagt rullet ut. Screeningen vil starte med immunologisk fekal okkult blod test, hvor de med positiv prøve vil innkalles til ­koloskopi. Disse koloskopiene vil komme i tillegg til de under­søkelsene som utføres i dag og det vil bli behov for flere endoskopistuer, flere ­endoskopører og flere endoskopisykepleiere for å møte dette behovet.

Det beregnes at det vil være et økt behov for ca. 100 nye koloskopører, jeg kan med sikkerhet si at sykepleierne som skal jobbe i screening­ systemet vil ha mye å si for utviklingen av dette, og således kvaliteten.

Anita Jørgensen viste også en informasjonsfilm om koloskopi som jeg syntes var informativ og god. Den kan vi linke til i innkallingsbrev til ­koloskopi for alle koloskopier, da den ikke er ­screeningspesifikk. www.kreftregisteret.no/­ screening/Tarmscreening/jeg-skal-til-screening/ koloskopi2/ Gastrosykepleiere går spennende tider i møte og vi ønsker å bli tatt med på lag i planleggingen, utrullingen og gjennomføringen av tarmkreftscreeningen.

Nyt våren og lysere tider!

Vennlig Hilsen Silje Bjerkelund

Ettersom koloskopikapasiteten øker vil ­screeningen gå over til å være tilbud om ­primær koloskopi. Dette er en beslutning som er gjort av helsedirektoratet.

Styremedlemmer

Siv Isaksen

Therese Havnsund

Julie Hellan

7

Irene Hitland

Merethe Seglem

GASTROSKOPET • 1/2020

FAGLIG FAGLIG

Behandlingsbyrde og ­kolorektal kreft Tekst: Førsteamanuensis Anne Marie Lunde Husebø. Universitetet i Stavanger / Stavanger Universitetssjukehus. anne.m.husebo@uis.no

Postdoktorstudien «Treatment burden among patients with colorectal cancer» ved Stavanger Universitetssjukehus, ­s tuderte behandlingsbyrde blant pasienter med ­kolorektal kreft etter primær, kirurgisk behandling. Det er den første ­s tudien i Norge som har undersøkt behandlingsbyrde i sammenheng med kolorektal kreft.

Hva er behandlingsbyrde?

Behandlingsbyrde er et relativt nytt begrep som kan være ukjent for mange. Det har sitt utspring i «Burden of treatment» teorien, utviklet av et internasjonalt forskningsmiljø, med fokus på belastninger ved å følge behandling av alvorlig og langvarig sykdom. Behandlingsbyrde er sentrert om den enkelte pasient. Den har ikke sitt utspring i selve sykdoms­ historien eller diagnosen, men behovet for å behandle ­s ykdommen, helbrede eller redusere sykdomseffekten (1).

Behandlingsbyrde brukes for å beskrive «det ekstra ­arbeidet» som følger med det å være alvorlig og langvarig syk, det vil si pasientens egen innsats i det å følge opp behandlingen. Eksempler på «oppgaver» som pasienten får ansvar for er å organisere legebesøk, følge med på endringer i helsetilstand, håndtere bivirkninger av behandling, sørge for tilgang til medisiner og medisinsk utstyr, og håndtere mangelfull ­kommunikasjon mellom behandlingsinstanser (1).

I post­doktorstudien ble flere av disse forholdene målt ved hjelp av spørreskjemaet «Patient Experience with Treatment and S ­ elf-management», fordelt på 12 ulike dimensjoner av behandlings­byrde. Stor opplevd behandlingsbyrde kan påvirke pasientens sosiale relasjoner og rolle, begrense ­dagliglivets aktiviteter og bidra til fatigue og redusert ­livskvalitet (2).

tid for pasienter behandlet for kolorektal kreft, og flere opplever et stort behov for informasjon og kunnskap som støtte til egenomsorg (5). Dermed er behandlingsbyrde et viktig ­klinisk problem å studere hos pasienter med kolorektal kreft.

Tidligere forskning på behandlingbyrde i kreftpopulasjoner er begrenset, og bortimot fraværende blant pasienter med kolorektal kreft. En mindre studie utført i USA blant 91 kreftpasienter, inkludert 12 pasienter med kolorektal kreft, fant at opplevd behandlingsbyrde kom i veien for pasientens sosiale rolle og dagliglivsaktiviteter, og gav økt fysisk og mental fatigue (6). En fragmentert helsetjeneste med lite kontinuitet og koordinering i oppfølgingen av kreftpasientene var blant risikofaktorer for økt behandlingsbyrde.

Funn fra postdoktorstudien I postdoktorstudien ble 134 pasienter, kirurgisk behandlet for kurativ kreft i enten kolon eller rektum, inkludert i en tverrsnitts­undersøkelse. Flest menn deltok (62%), og median alder var 67 år (alder 40-79). Flertallet bodde sammen med ektefelle eller partner, og 60% var ikke i arbeid. De fleste var diagnostisert med Dukes kreftstadie A eller B (63%), og 69% mottok kun kirurgisk behandling. Over 70% av deltakerne hadde en eller flere kroniske tilstander i tillegg til kreft­ diagnosen. Vi fant at pasienter med mer enn to kroniske ­tilstander oppgav betydelig større behandlingsbyrde, sammen­lignet med pasienter med en eller ingen tilleggs­ diagnose. Også tidligere forskning har konkludert med at kreftpasienter med samsykdom (mer enn én kronisk sykdom) har økt risiko for behandlingsbyrde (6). Disse pasientene kan trenge ekstra støtte til egenomsorg, og det er derfor viktig å finne gode metoder for identifisering av utsatte pasientgrupper.

Behandlingbyrde ved kolorektal kreft – tidligere forskning Norge har en av verdens høyeste forekomster av kolorektal kreft, med over 4000 nye tilfeller årlig. Behandlings­ protokoller for ikke-metastatisk, operabel kolorektal kreft kan bestå av flere behandlingsregimer som kirurgiske prosedyrer og ulike tilleggsbehandlinger med stråle – eller kjemoterapi (3). Krav til egenomsorg og håndtering av sykdom og behandling kan for mange pasienter med kolorektal kreft oppleves som svært krevende. Forskning rapporterer om begrenset informasjon ved utskriving, usikkerhet relatert til kostholdstiltak og fysisk aktivitet, og hvordan håndtere symptomer og bivirkninger, som for eksempel fatigue (4).

Særlig tiden etter utskrivelse kan representere en sårbar

GASTROSKOPET • 1/2020

Resultatene viste lave til moderate nivåer av behandlingsbyrde, og særlig byrde knyttet til dimensjonene medisinsk informasjon, monitorering av helsetilstand, og vansker med helse – og omsorgstjenesten, som bidro til økte nivåer av

8

Pasientene opplevde økt byrde relatert til det å navigere i helsevesenet.

Illustrasjonsfoto: Ellen S. Nohr

fysisk og mental fatigue. Pasientene opplevde belastning ved å måtte finne frem til og forstå medisinsk informasjon, råd fra helsepersonell og behandlingsplaner. For å kunne treffe ­kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse er det ­nødvendig å ha tilstrekkelig helsekompetanse, det vil si å kunne finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon (7).

Tilstrekkelig helsekompetanse er viktig for kapasitet til egenomsorg ved kurativ kolorektal kreft, slik at pasientene opp­ lever mindre behandlingsbyrde. En studie blant 460 pasienter behandlet for kolorektal kreft viste at skriftlig informasjon ved utskrivning bidro til betydelig høyere helsekompetanes hos pasientene, der i blant bedre innsikt i behandlingsplanen (8).

k­ reftpasienter, som involverer både spesialist – og primær­ helsetjenesten, med særlig fokus på økt forutsigbarhet for pasientene og psykososial oppfølging (9). I en slik modell kan kartlegging av pasientens opplevde behandlingsbyrde bidra til et mer skreddersydd forløp.

Referanser 1. May CR, Eton DT, Boehmer K, Gallacher K, Hunt K, MacDonald S, Mair FS, May CM, Montori VM, Richardson A, Rogers AE. Rethinking the patient: using Burden of Treatment Theory to understand the changing dynamics of ­illness. BMC health services research. 2014 Dec;14(1):281.

2. Eton DT, Yost KJ, Lai JS, Ridgeway JL, Egginton JS, Rosedahl JK, Linzer M, Boehm DH, Thakur A, Poplau S, Odell L. Development and validation of the Patient Experience with Treatment and Self-management (PETS): a patient-reported measure of treatment burden. Quality of Life Research.

2017 Feb 1;26(2):489-503.

3. Lewis RJ, Espat NJ. Colon cancer treatment protocols. 2016 Tilgjengelig fra: http://emedicine.medscape.com/article/2005487-overview. [Lest 18.1.

2020].

4. Jakobsson J, Idvall E, Kumlien C. The lived experience of recovery during the first 6 months after colorectal cancer surgery. Journal of clinical nursing.

2017 Dec;26(23-24):4498-505.

5. den Bakker CM, Schaafsma FG, Huirne JA, Consten EC, Stockmann HB, Rodenburg CJ, de Klerk GJ, Bonjer HJ, Anema JR. Cancer survivors’ needs during various treatment phases after multimodal treatment for colon cancer-is there a role for eHealth?. BMC cancer. 2018 Dec;18(1):1207.

6. Eton DT, Anderson RT, Cohn WF, Kennedy EM, Sauver JL, Bucknell BJ, Ruddy KJ. Risk factors for poor health-related quality of life in cancer survivors with multiple chronic conditions: exploring the role of treatment burden as a mediator. Patient related outcome measures. 2019;10:89.

7. Helse – og omsorgsdepartementet. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. Strategidokument 2019-2023. 2019 Tilgjengelig fra: https:// www.regjeringen.no/contentassets/97bb7d5c2dbf46be91c9df38a4c94183/ strategi-helsekompetanse-uu.pdf [Lest: 18.1. 2020].

8. Voigt K, Hoffmann H, Riemenschneider H, Bergmann A, Jonietz A. An easily understandable patient letter improves patient health literacy after ­hospitalisation. European Journal of Public Health. 2018 Nov 1;28(suppl_4):cky214-127.

9. Helsedirektoratet. Kreftpasienter skal få bedre oppfølging etter ­behandling. 2018 Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ kreftpasienter-skal-fa-bedre-oppfolging-etter-behandling/id2598286/ [Lest 18.1.2020].

Postdoktorstudien fant og at det å følge med på egen helse kan oppleves som en belastning for pasienter behandlet for kolorektal kreft. I dette ligger både det å observere bivirkninger av behandlingen og symptomer på kreftsykdom, men også å følge opp anbefalte tiltak for å styrke helsen og unngå forverring, som for eksempel anbefalt fysisk aktivitet og kosthold. God veiledning fra helsepersonell om symptomer og endringer i sykdomsbilde som pasienten bør følge med på etter utskrivelse, samt råd om fysisk aktivitetsnivå og kosthold kan styrke pasientens egenomsorgsevne mot ­raskere tilfriskning og rehabilitering.

Pasientene opplevde økt byrde relatert til det å navigere i helsevesenet. Dette innebærer blant annet å måtte forholde seg til ulike spesialister, opplevelse av mangelfull kommunikasjon mellom de ulike helsetjenestenivåene, og unødvendig lang ventetid ved medisinske avtaler. Mangel på koordinering av helsetjenester kan vanskeliggjøre pasientenes innsats i oppfølging av eget behandlingsopplegg, og resultere i overvelda pasienter og nedsatt livskvalitet. Noe som også denne studien viste i form av økt fysisk og mental fatigue fra behandlingsbyrde. Et godt utviklet pakkeforløp for kolorektal kreft ivaretar pasientenes behov for koordinerte helse­ tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet ­arbeider nå med å utarbeide et «pakkeforløp hjem» for

9

GASTROSKOPET • 1/2020

FAGLIG

IBSEN III-studien Tekst: Vendel A. Kristensen, overlege gastromedisin OUS; Randi Opheim, førsteamanuensis og spesialsykepleier gastromedisin OUS; Marte Lie Høivik, overlege gastromedisin OUS.

Forskere i Helse Sør-Øst har de siste årene jobbet med å inkludere nydiagnostiserte pasienter med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt i IBSEN III-studien (Inflammatory Bowel Disease of South-Eastern Norway III). I 2017, 2018 og 2019 har ­pasienter som har fått diagnosen inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved et av sykehusene i Helse Sør-Øst blitt invitert til å delta i denne forskningsstudien. Totalt 2270 pasienter har takket ja til å være med. Alle pasientene som får IBD-diagnose, skal ­følges opp i 5 år.

Randi Opheim

Marte Lie Høivik

Vendel A. Kristensen

GASTROSKOPET • 1/2020

IBSEN III-studien er designet med flere formål.

For det første ønsker vi å undersøke forekomst av IBD i Norge. Sist gang dette ble gjort, var tidlig på 90-tallet i den første IBSEN-studien fant man at Norge hadde den høyeste forekomsten som den gangen var rapportert i verden. Inter­ nasjonale ­s tudier antyder at forekomsten av IBD nå øker på verdens­basis og vi er veldig spente på om vi kan vise en tilsvarende trend i Norge.

Helt foreløpige beregninger ble presentert 07.02.20 på Årsmøtet til Norsk Gastroenterologisk forening og disse antyder en økning av fore­ komsten siden 90-tallet. Dette er viktig kunnskap når vi skal planlegge helsetjenester for denne pasientgruppen fremover.

Vi håper og tror jo at vi behandler pasientene bedre i dag enn hva vi gjorde på 90-tallet, og vi vet blant annet at mange får biologiske medikamenter tidlig i sykdomsforløpet. Det blir derfor svært spennende å se hvordan sykdomsforløpet hos disse pasientene blir. Vil de få et bedre sykdoms­forløp med færre komplikasjoner og kirurgi, færre sykehusinnleggelser og mindre uførhet enn pasientene som fikk diagnosen på 90-tallet? Dette blir viktige forskningsspørsmål for IBSEN III studien Men vi ønsker å forske på mye mer enn bare forekomsten og forløpet av sykdom. Derfor kartlegger vi mulige risikofaktorer for å bli syk. Slike risikofaktorer kan for eksempel være sykdommer tidligere i livet, bruk av medisiner og natur­ medisiner, kostholdet, bakteriefloraen i tarmen osv. Kan vi her finne årsaker til at forekomsten

10

øker? Det er viktig å understreke at å finne risiko­faktorer for IBD, spesielt risikofaktorer som vi faktisk kan gjøre noe med, har vist seg å være vanskelig. Her undersøker vi bredt og håper at vi kan bidra til mer kunnskap om dette i fremtiden.

Vi håper også å finne nye faktorer som kan hjelpe oss i å gjøre gode behandlingsvalg for IBD-pasientene. Innen medisinsk behandling er det de siste årene blitt økt fokus på såkalt «person­tilpasset medisin». Persontilpasset medisin betyr at man gjør behandlingsvalg som er tilpasset biologiske faktorer, for eksempel spesielle gener, hos den enkelte pasient. Dette kan være biologiske faktorer som avgjør om et legemiddel virker slik som det skal, eller om et legemiddel gir spesielt mye bivirkninger. Men det kan også være biologiske faktorer som sier noe om risikoen for et komplisert sykdomsforløp hos hver og en. I IBSEN III har vi samlet en stor biobank med blod, biopsier, avføring og urin. Alle prøvene er tatt på diagnosetidspunkt og før behandling er startet. Disse prøvene er svært verdifulle når vi vil undersøke prognostiske ­faktorer for sykdomsforløp og prediktive ­faktorer for effekt av forskjellige typer behandling. Her er det store muligheter for forskning som vi må gjøre i samarbeide med forskningsgrupper som har erfaring og utstyr til å gjøre avanserte basalmedisinske analyser.

Vi har også et stort fokus på pasientrapporterte data. Alle inkluderte er bedt om å fylle ut grundige skjema som blant annet handler om livskvalitet, fatigue, smerte, søvnkvalitet og

Illustrasjonsfoto: GettyImage

sykdomsmestring. Disse dataene vil vi både bruke til å finne ut hvordan pasientene har det, men også hvordan personlige faktorer kanskje ­påvirker sykdomsforløp og alvorlighetsgrad.

Hvis vi skal kunne utvikle evidensbasert oppfølging av IBDpasienter utover rent medisinske tiltak er også dette svært viktig ­kunnskap. I dette feltet tror vi også at det vil dukke opp ­problemstillinger som krever samarbeide mellom basal­ medisinsk forskning og PRO-forskning (Patient Related

Outcome): er det for eksempel slik at pasienter som er plaget med fatigue har en annen tarmflora enn de som ikke har fatigue?

I tabell 1 viser vi en oversikt over alle doktorgrads­ prosjektene vi har pågående som en del av IBSEN III-studien.

Vi planlegger også oppstart av flere nye underprosjekter i løpet av 2020.

Doktorgradskandidat

Prosjektets tittel

Hva undersøkes i dette prosjektet?

Charlotte Lund, Oslo Universitetssykehus (Ullevål)

Changes in epidemiology and treatment ­s trategies in inflammatory bowel disease; ­implications for the patient, the health service and the social security services

Undersøker om sykdomsforløpet hos IBD-pasienter er endret siden 90-­t allet, og om behovet for syke­fravær og ­uføretrygd er endret.

Svend Andersen, Sykehuset i Vestfold

A new Norwegian population-based study in pediatric inflammatory bowel disease: IBSEN III

Undersøker hvor mange barn og unge < 18 år som får IBD, og hvordan det går med dem det første året etter at de har fått diagnosen.

Bjørn Olsen, Sykehuset i Telemark

Patient-reported health-related quality of life during the first year with an inflammatory bowel disease: The IBSEN III Study

Undersøker livskvaliteten hos ­nydiagnostiserte IBD-pasienter ­g jennom det første året etter at de har fått diagnosen.

Ingunn Johansen, Høgskolen i Østfold

Symptom burden in patients with inflammatory bowel disease - impact on health-related ­quality of life and sick leave.

Undersøker hva slags symptomer som påvirker livskvalitet og sykefravær.

Simen Hyll Hansen, Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet)

Precision-MAID: Microbial Precision Medicine assisted by Artificial Intelligence in ­inflammatory bowel Disease

Undersøker om bakteriefloraen i ­t armen kan si noe om sykdoms­ forløpet ved IBD.

Kristina Aass Holmen, (Sykehuset i Østfold)

Fatigue in Inflammatory Bowel Disease: Symptom course and prognostic factors the first year of diagnosis.

Undersøker forekomst og betydning av utmattelse (fatigue).

Tone Bergene Aabrekk, (Sykehuset i Vestfold)

The missing heritability and IBD – a family study.

Undersøker forekomst av IBD i familier.

Tabell 1. Oversikt over pågående doktorgradsprosjekter i IBSEN III-studien.

11

GASTROSKOPET • 1/2020

5-6 7-8 9-10 11-12 13-14 15-16 17-18 19-20 >20

I) Hetteglass: Teduglutid 1,25 mg, L-histidin, mannitol, natriumfosfatmonohydrat, seponeres. Gastrointestinal neoplasi, inkl. lever- og gallegang: Ved neoplasi skal det fjernes, dinatriumfosfatheptahydrat. II) Ferdigfylt sprøyte med oppløsningsvæske: Vann til ved malignitet må behandling seponeres. Galleblære og gallegang, pankreassykdommer, Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominal smerte distensjon, tarmobstruksjon: Ved symptomer relatert til galleblære eller galleganger, vedog bivirkninger som 0,1 10-11 0,05 injeksjonsvæsker.

Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 2,5 mg teduglutid.1 omfatter pankreas og ved gjentagende tarmobstruksjon, skal behovet for fortsatt behandling oppkast, kvalme, Overvåkning: gastrointestinale stomikomplikasjoner.

Infeksiøse: Luftveisinfeksjon. revurderes.

SBS-pasienter skal være under nøye oppfølging iht. retningslinjer PULVER oppløsning 0,14OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, 12-13 0,06 5 mg: Hvert sett inneh.: for klinisk behandling.Øvrige: Dette inkluderer av tynntarmsfunksjon, galleblære, Nevrologiske: Hodepine.

Reaksjonovervåkning på injeksjonsstedet.

Vanlige (≥1/100 til I) Hetteglass: Teduglutid 5 mg, L-histidin, mannitol, natriumfosfatmonohydrat, galleganger og pankreas for tegn og symptomer. Ytterligere laboratorieundersøkelser foretas dinatriumfosfatheptahydrat, natriumhydroksid, saltsyre. II) Ferdigfylt sprøyte med <1/10): Gastrointestinale: Kolrektal polypp, kolonstenose, flatulens, tarmobstruksjon, og passende billedteknikker benyttes, dersom indisert.

Væskeoverbelastning: Er observert 0,18 14-17 Etter rekonstituering: 0,08 oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker.

1 ml inneholder 10 i kliniske studier. Bivirkninger relatert til væskeoverbelastning oppstoHjertesvikt hyppigst de med første pankreasgangstenose, pankreatitt, tynntarmsstenose.

Hjerte/kar: mg teduglutid.

4 behandlingsukene og avtok over tid. Ved kardiovaskulær sykdom bør pasienten overvåkes 0,22 18-21 0,1 stuvning.

Infeksiøse: Influensalignende sykdom.

Lever/galle: Kolecystitt, akutt kolecystitt. mht. væskeoverbelastning, særlig ved behandlingsstart, pga. økt væskeabsorpsjon.

Pasienten Indikasjoner: Behandling av pasienter ≥1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», bør rådes til å kontakte lege ved plutselig vektoppgang, hevelser i ankler og/eller dyspné.

SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.

Luftveier: Dyspné, hoste. Psykiske: Angst, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt Væskeoverbelastning kan forhindres ved vurdering av behov for parenteral ernæring til rett 0,26 22-25 0,12 tid.væskeoverbelastning.

Vurderingen bør gjøresØvrige: hyppigere de første Hjertesvikt med appetitt, Perifert ødem.behandlingsmånedene.

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Dosering: Det anbefales sterkt at preparatets navn og produksjonsnr. noteres hver gang stuvning er observert i kliniske studier. Ved signifikant forverring av kardiovaskulær sykdom preparatet gis til en pasient; for å opprettholde en kobling mellom pasienten og produksjonsnr.

Gastrointestinale: Duodenalpolypp.

Hjerte/kar: Synkope.

Ukjent frekvens: Gastrointestinale: 0,3 26-29 0,14 skal behovet for fortsatt behandling revurderes.

Parenteral ernæring: Parenteral ernæring til preparatet. Behandling skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring bør reduseres forsiktig og ikke seponeres brått.

Pasientens væskestatus bør evalueres etter Gastropolypp.

Immunsystemet: Overfølsomhet. Øvrige: Væskeretensjon. i behandling av SBS. Behandling av barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell av parenteral ernæring, og nødvendig justering foretas. Samtidig bruk av andre med erfaring SBS. Behandling bør 0,34 i behandling av pediatrisk30-33 0,16ikke startes før det er rimelig reduksjon legemidler: Ved samtidig bruk av orale legemidler som krever titrering eller har et smalt å anta at pasienten er stabil etter en periode med intestinal adapsjon. Optimalisering og terapeutisk vindu, børHøyeste pasientendose overvåkes nøye pga. klinisk mulig økt absorpsjon.

Overdosering/Forgiftning: studert under utvikling var 86Seponering: mg/dag stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Klinisk Ved seponering bør det utvises forsiktighet pga. risiko for dehydrering. Spesielle kliniske 0,38 34-37 0,18 vurdering bør ta hensyn til utgangspunktet og målet med behandlingen for hver enkelt tilstander: Bruk ved alvorlige, klinisk ustabile samtidige sykdommer (f.eks. kardiovaskulære, i 8 dager.

Uventede systemiske bivirkninger ble ikke sett.

Ved overdose skal pasienten pasient. Behandlingen skal avsluttes dersom en generell forbedring av pasientens tilstand renale, infeksiøse, endokrine, hepatiske, eller sykdommer i CNS) eller ved ikke erBruk oppnådd.

Effekt5og alle pasienter 0,2 skal overvåkes kontinuerlig,overvåkes iht. respiratoriske, nøye av helsepersonell. hetteglass mgsikkerhet hos 38-41 retningslinjene for klinisk behandling. Ved hver visitt bør legen veie pasienten, fastsette malignitet i løpet av de siste 5 årene er ikke undersøkt. Forsiktighet skal utvises. Barn og den daglige dosen som skal administreres inntil neste visitt samt informere pasienten om ungdom og eldre: Kolorektale polypper/neoplasi: Før behandlingsoppstart bør det tas prøver for okkult blod i avføringen (FOBT) hos alle barn og ungdom, deretter årlige prøver.

42-455 mg: 0,05 mg/kg 0,22 kroppsvekt 1 gang daglig. dette. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass Egenskaper: Virkningsmekanisme: Teduglutid er en analog til GLP-2, som er et peptid som Se tabell for injeksjonsvolum iht. kroppsvekt. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan Koloskopi/sigmoidoskopi er påkrevd ved tegn på blod i avføringen uten kjent årsak. Koloskopi/ hossom alle øker barn og ungdomog etter 1 årsblodgjennomstrømning, behandling, deretter hvert utskillessigmoidoskopi av tarmens anbefales L-celler, og intestinal portal vurderes hos enkelte for å optimere toleransen 46-49 av behandlingen 0,24 pga. uensartethet i SBSpopulasjonen. Behandlingseffekten skal evalueres etter 6 måneder. Begrensede data viser 5. år under kontinuerlig behandling, samt ved gastrointestinale blødninger som er nye/ hemmer utskillelse av magesyre og reduserer tarmens motilitet.

Bevarer uten kjent årsak.

Generelt: Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23slimhinnens mg) pr. dose, at det kan ta lengre tid før enkelte responderer på behandling (dvs. de som fortsatt har tilnærmet natriumfritt. Forsiktighet er nødvendig når preparatet administreres ved 50-53 ileum). Dersom 0,26 generell forbedring ikke sammenhengende kolon eller distal/terminal er dvs.ved integritet å fremme reparasjon og normal vekst tarmen ved øktTilfeller høydeavavsynkope villus oger kjent overfølsomhet for tetrasyklin.

Bilkjøring og av bruk av maskiner: oppnådd innen 12 måneder, bør behovet for fortsatt behandling revurderes. Kontinuerlig rapportert, og slike hendelser kan påvirke evnen til åca. kjøre bil og bruke maskiner. dybde av krypter i tarmepitelet.

Absorpsjon: Rask.

Tmax 3-5 timer etter administrering behandling anbefales for pasienter som er avvent parenteral ernæring.

Barn og ungdom 54-57 0,28 ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Se tabell for injeksjonsvolum iht. kroppsvekt. ved alle dosenivåer. Absolutt biotilgjengelighet 88%. Fordeling: Voksne: Tilsynelatende Vd Ved kroppsvekt >20 kg skal hetteglass 5 mg brukes. Det anbefales en behandlingsperiode Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. interaksjonsstudier utført. teduglutids farmakodynamiske effekt,etter er det liter.Ingen Halveringstid: Terminalert1/2 ca. 2Basert timer.påPlasmaclearance ca. 127 ml/time/kg 58-61 av behandlingseffekten.

0,3 på 6 måneder med påfølgende evaluering For barn<2 år26 bør behandlingseffekten evalueres etter 12 uker. Data ved bruk etter 6 måneder er ikke mulighet for økt absorpsjon av legemidler som tas samtidig.

i.v. administrering, ekvivalent med GFR. Barn 1-17 år: Lavere AUC og kortere t1/2 enn hos

tilgjengelig. Se også Forsiktighetsregler. Injeksjonsvolum iht. kroppsvekt for voksne, inkl.

62-65 0,32 amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data. Bør unngås. Dyrestudier indikerer eldre >65 år, barn og ungdom ≥1-17 år: voksne.Graviditet, Clearance reduseres ved økende alder fra 1 år til voksen. Metabolisme: Ikke fullstendig ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak bør bruk unngås. Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent.

En risiko kjent, sannsynlig følges hovedmekanismen for peptidmetabolisme.

Utskillelse: Renalt.

66-69 0,34 for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Som et forsiktighetstiltak bør Kroppsvekt Hetteglass 1,25 mg Kroppsvekt Hetteglass 5 mg bruk unngås.

Fertilitet: Ingen humane data.

Dyrestudier indikerer ingen nedsatt fertilitet. (kg) Injeksjonsvolum (ml) (kg) Injeksjonsvolum (ml) 5-6

0,1

7-8

0,14

9-10

0,18

11-12

0,22

13-14

0,26

15-16

0,3

17-18

0,34

19-20

0,38

70-73 74-77 78-81

82-85 86-89 90-93

10-11 12-13 14-17 18-21 22-25 26-29 30-33 34-37

0,36

0,38 0,4 0,42 0,44 0,46

0,05 0,06 0,08 0,1 0,12 0,14 0,16 0,18

Oppbevaring og holdbarhet: Hetteglass 1,25 mg: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominal smerte og distensjon, fryses. Hetteglass 5 mg: Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses.

Etter Luftveisinfeksjon. rekonstituering: oppkast, kvalme, gastrointestinale stomikomplikasjoner.

Infeksiøse: Hodepine.

Reaksjon på injeksjonsstedet. (≥1/100 KjemiskNevrologiske: og fysisk stabilitet er vistØvrige: i 3 timer (hetteglass 5 mg) og 24 timerVanlige (hetteglass 1,25til <1/10): Gastrointestinale: Kolrektal polypp, kolonstenose, flatulens, tarmobstruksjon, pankreatitt, Hjertesvikt med mg) vedpankreasgangstenose, 25°C. Av mikrobiologiske hensyn børtynntarmsstenose. oppløsningen brukesHjerte/kar: umiddelbart, med mindre stuvning. Infeksiøse: Influensalignende sykdom. Lever/galle: Kolecystitt, akutt kolecystitt. metoden for rekonstituering utelukker forsøvnløshet. mikrobiell kontaminering.

Dersom den Luftveier: Dyspné, hoste.

Psykiske:risiko Angst, Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, væskeoverbelastning. Øvrige: Perifert ødem. Mindre og vanlige (≥1/1000 til ikke brukes umiddelbart er bruker ansvarlig for oppbevaringstid -betingelser før<1/100): bruk, Gastrointestinale: Duodenalpolypp. Hjerte/kar: Synkope. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: vanligvis ikke >24 timer ved 2-8°C, hvis ikke rekonstituering er utført under kontrollerte Gastropolypp.

Immunsystemet: Overfølsomhet. Øvrige: Væskeretensjon. og validerte aseptiske forhold.

Overdosering/Forgiftning: Høyeste dose studert under klinisk utvikling var 86 mg/dag i 8 dager. Uventede systemiske bivirkninger ble ikke sett. Ved overdose skal pasienten

overvåkes nøye av helsepersonell.

Pakninger og priser: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/ 0,22 Glemt dose: Glemt dose injiseres så snart som mulig samme42-45 dag. Spesielle pasientgrupper: Egenskaper: Virkningsmekanisme: er en analog til GLP-2, som er et peptid som oppløsningsvæske) kr 104 513,10. 5 mg: 1 Teduglutid sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter utskilles av tarmens L-celler, og som øker intestinal og portal blodgjennomstrømning, Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering unødvendig ved lett eller46-49 moderat nedsatt0,24 leverfunksjon. m/oppløsningsvæske) kr 206 859,70. Pris 21.02.2019. hemmer utskillelse av magesyre og per reduserer tarmens motilitet. Bevarer slimhinnens Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt50-53 nyrefunksjon: 0,26 Dosejustering integritet ved å fremme reparasjon og normal vekst av tarmen ved økt høyde av villus og dybde av krypter i tarmepitelet. Absorpsjon: Rask. Tmax ca. 3-5 timer etter administrering unødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ved ClCR <50 54-57 ml/minutt eller0,28 nyresykdom i Refusjon: bruk: A16A X08_188%.

Teduglutid - Der detTilsynelatende er utarbeidetVd ved Refusjonsberettiget alle dosenivåer. Absolutt biotilgjengelighet Fordeling: Voksne: 26 liter. Halveringstid: Terminal t1/2 ca. 2 timer. Plasmaclearance ca. 127 ml/time/kg etter 58-61 0,3 sluttfasen, bør daglig dose reduseres med 50%. Barn <1 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/ i.v. administrering, ekvivalent med GFR. Barn 1-17 år: Lavere AUC og kortere t1/2 enn hos 62-65 0,32 skal ikke Ingen tilgjengelige data. Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk.

Oppløsningen voksne. Clearance ved økende 1 år til voksen.

Metabolisme: Ikke fullstendig LIS spesialistgruppe skalreduseres rekvirering gjøres alder i trådframed disse.

Vilkår nr: 163: Refusjon ytes kjent, sannsynlig følges hovedmekanismen for peptidmetabolisme. Utskillelse: Renalt.

66-69 0,34 brukes dersom den er uklar eller inneholder partikler. Skal rekonstitueres før administrering, kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. 222: En blå resept kan ekspederes se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler.70-73 Administrering:0,36 Rekonstituert med H-resept Oppbevaring holdbarhet: Hetteglasser1,25 mg: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C).

Skal ikke som og hjemmel hvis resepten forskrevet før legemiddelet ble overført til fryses. Hetteglass 5 mg: Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Etter rekonstituering: 0,38 oppløsning gis som s.c. injeksjon i magen (vekslende mellom74-77 magens 1 av 4 kvadranter), ev. H-reseptordningen.

Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 3 timer (hetteglass 5 mg) og 24 timer (hetteglass 1,25 mg) ved 25°C. Av mikrobiologiske hensyn bør oppløsningen brukes umiddelbart, med mindre i låret hvis injeksjon i magen ikke er mulig pga. smerter, arrdannelse eller fortykket vev, se 78-81 0,4 metoden for rekonstituering utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom den pakningsvedlegg. Skal ikke administreres i.v. eller i.m.

82-85 0,42 Reseptgruppe: C umiddelbart er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk, ikke brukes >20

Bruk hetteglass 5 mg

38-41

86-89

0,2

0,44

vanligvis ikke >24 timer ved 2-8°C, hvis ikke rekonstituering er utført under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester.

90-93 0,46 Sist endret: 21.02.2019 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag) Pakninger og priser: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/ Aktiv eller mistenkt malignitet. i mage-tarmkanalen, inkl. levergallesystemet Glemt dose: Glemt Malignitet dose injiseres så snart som mulig samme dag.og Spesielle pasientgrupper: oppløsningsvæske) kr 104 513,10. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter Nedsatt kr 206 859,70.

Pris per 21.02.2019. samt pankreas i løpetleverfunksjon: av de siste Dosejustering 5 årene. unødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon.

Basert m/oppløsningsvæske) på SPC godkjent av SLV/EMA: 31.01.2019 Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering unødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ved ClCR <50 ml/minutt eller nyresykdom i

Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: A16A X08_1 Teduglutid - Der det er utarbeidet

se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler. Administrering: Rekonstituert oppløsning gis som s.c. injeksjon i magen (vekslende mellom magens 1 av 4 kvadranter), ev. i låret hvis injeksjon i magen ikke er mulig pga. smerter, arrdannelse eller fortykket vev, se pakningsvedlegg. Skal ikke administreres i.v. eller i.m.

med H-resept som hjemmel hvis resepten er forskrevet før legemiddelet ble overført til H-reseptordningen.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester.

Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene.

Sist endret: 21.02.2019 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Forsiktighetsregler: Voksne: Kolorektale polypper: Koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved behandlingsstart. En oppfølgingskoloskopi (eller annen bildediagnostikk)

Innehaver av markedsføringstillatelsen: Shire Pharmaceuticals Ireland Ltd.

sluttfasen, bør daglig dose reduseres medKoloskopi 50%. Barnmed <1 år:fjerning Sikkerhet effekt ikke nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/ Forsiktighetsregler: Voksne: Kolorektale polypper: avogpolypper børfastslått. markedsføringstillatelsen: Shire Pharmaceuticals Ireland Ltd. Ingen tilgjengelige data. Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Oppløsningen skalInnehaver ikke LIS av spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår nr: 163: Refusjon ytes gjennomføresbrukes ved behandlingsstart.

Eneller oppfølgingskoloskopi annen bildediagnostikk) dersom den er uklar inneholder partikler.(eller Skal rekonstitueres før administrering, kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. 222: En blå resept kan ekspederes

Reseptgruppe: C

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 31.01.2019

REFERANSER 1. Revestive (teduglutide) SPC, Jan 2019, pkt. 4.1 og 4.3.

REFERANSER

1. Revestive (teduglutide) SPC, Jan 2019, pkt. 4.1 og 4.3.

Takeda AS | Postboks 205 | 1372 Asker | Tlf. 22 58 50 00 Shire er nå en del av Takeda

Takeda AS | Postboks 205 | 1372 Asker | Tlf. 22 58 50 00 Shire er nå en del av Takeda

C-APROM/NO//0824/13405 Utarbeidet januar 2020

på 6 måneder med påfølgende evaluering av behandlingseffekten. For barn<2 år bør behandlingseffekten evalueres etter 12 uker. Data ved bruk etter 6 måneder er ikke mulighet for økt absorpsjon av legemidler som tas samtidig. tilgjengelig. Se også Forsiktighetsregler. Injeksjonsvolum iht. kroppsvekt for voksne, inkl.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data. Bør unngås. Dyrestudier indikerer eldre >65 år, barn og ungdom ≥1-17 år: ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak bør bruk Utskillelse i morsmelk ukjent. risikopå anbefales i løpet av deunngås.

2 første Amming: behandlingsårene, deretter minst er hvert 5. år. En Basert Revestive pasientkarakteristika alder, sykdom) det foretas en individuell som(f.eks. ammes kanunderliggende ikke utelukkes.

Som skal et forsiktighetstiltak bør og stoffskiftepreparat.

X08nyfødte/spedbarn KroppsvektFordøyelsesHetteglass 1,25 mg Kroppsvekt Hetteglass 5ATC-nr.: mg A16A for vurdering av hvorvidt økt frekvens av undersøkelser er nødvendig. Dersom en polypp bruk unngås.

Fertilitet: Ingen humane data.

Dyrestudier indikerer ingen nedsatt fertilitet. oppdages anbefales oppfølging iht. gjeldende retningslinjer, ved malignitet må behandling (kg) c PULVER Injeksjonsvolum (kg) Injeksjonsvolum OG VÆSKE TIL(ml) INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1,25 mg: Hvert(ml) sett inneh.:

Når hverdagen er full av begrensninger INDIKASJON

Revestive er indisert for behandling av pasienter ≥ 1 år med kort tarmsyndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.1

KONTRAINDIKASJONER1 Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene.

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåkning for å kunne oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema

FAGLIG FAGLIG

Mikroskopisk kolitt - en ­sykdom det er lett å overse Tekst: Ann Elisabet Østvik, overlege, PhD, Avd. for fordøyelses og leversykdommer, Medisinsk klinikk, St. Olavs Hospital, Trondheim. e-mail: Ann.Elisabeth.Ostvik@stolav.no

Mikroskopisk kolitt (MK) kjennetegnes ved kronisk, gjerne vandig diaré uten blod. Sykdommen kan debutere akutt og ­forveksles med infeksiøs diaré, men i motsetning til disse varer den lengre. Årsaken til MK er ukjent og det er økende interesse for tilstanden. Sykdommen kan være invalidiserende, men er lett å behandle. Det er derfor viktig at alle med ­uavklart kronisk diaré henvises til adekvat utredning som er koloskopi med biopsering.

Forekomst MK rammer kvinner hyppigere enn menn (2,3:1). Sykdommen debuterer gjerne i voksen alder, typisk i 60 års alder. Det er verd å merke seg at ca. 15% av pasientene er under 40 år og at sykdommen også kan debutere i barneår.

av flere HLA-haplotyper ved mikroskopisk kolitt som fra ­tidligere er kjent assosiert med autoimmune ­sykdommer (4).

MK er også assosiert med autoimmune s­ yk­dommer og dette påvises hos ca. 30% av pasientene. Den hyppigste assosierte sykdommen er cøliaki og dernest autoimmune thyroidea­ sykdommer og revmatiske sykdommer (5).

Forekomsten av MK varierer mye mellom ulike land og ­for­delingen ligner den vi ser ved ulcerøs kolitt og Crohns ­s ykdom. Det er altså høyest forekomst i industrialiserte land.

Dette kan tyde på at det er en eller flere miljøfaktorer som disponerer for MK. I en nylig svensk studie finner man en insidens (antall nye tilfeller) på 10,2 personer/100 000/år, som faktisk er høyere enn for Crohns sykdom (7,5/100 0000/ år), og litt lavere enn forekomst av ulcerøs kolitt (15,6/100 000/år (1-3). Forekomsten vil jo også være avhengig av ­diagnostikk. Det finnes flere studier der man viser at økt oppmerksomhet rundt sykdommen gir bedre diagnostikk og dermed stigende insidens. Samtidig ser man også at det nok har vært en reell økning over tid, men at forekomsten nå har stabilisert seg i de senere år.

Det er økt risiko for MK ved sigarettrøyking og også ved bruk av protonpumpehemmere, men man kjenner ikke årsaks­ sammenhengen for dette (6).

Det er stor interesse for mikrobiota hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Ved MK finner man endringer i mikrobiota som ligner det man finner ved ulcerøs colitt og Crohns sykdom, nemlig redusert mengde bakterier innen familien av Ruminococcaceae (7) Disse bakteriene produserer mye butyrat. Butyrat er en kortkjedet fettsyre og er en viktig energikilde for kolon-epitelcellene. Det er beskrevet enkelte tilfeller der man observerer effekt av fekal transplantasjon og også tilfeller der fekal transplantasjon har utløst

Patogenese MK karakteriseres av kronisk eller tilbakevendende inflammasjon i kolon-slimhinnen og må derfor anses som en undergruppe av kronisk inflammatorisk tarmsykdom.

KK N=270

LK N=168

MKi

Age (years)

65

63

62

Female gender (%)

74

64

82

Det er to hovedformer for MK; kollagenøs kolitt (KK) og ­lymfocytær kolitt (LK). De kliniske symptomene på disse ­s ykdommene er helt like. De to sykdommene kan kun ­adskilles ved påvisning av karakteristiske histopatologiske forandringer i kolonbiopsier.

Stools/day (n)

7

6

5

Watery diarrhea (%)

92

88

68

Diarrhea at night (%)

57

39

31

Stool urgency (%)

74

67

75

Incontinence (%)

43

34

22

I likhet med de klassiske inflammatoriske tarmsykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom finner man en genetisk ­disposisjon. I epidemiologiske studier observerer man økt forekomst i familier. I genetikk-studier er det påvist økt forekomst

Weight loss (%)

59

48

59

Abdominal pain (%)

48

52

56

Fatigue ?

Tabell 1.

GASTROSKOPET • 1/2020

14

Figur 1.

sykdommen MK. Det er ikke gjort systematiske studier på effekten av fekal transplantasjon ved MK så langt.

Man er derfor avhengig av koloskopi med biopsering for å stille diagnosen.

Symptomer De typiske symptomene ved MK er diaré uten blod og ­hyppige tarmtømminger. Svært mange beskriver også «urgency» (plutselig og akutt behov for tarmtømming), fekal inkontinens og nattlige tarmtømminger. Se tabell 1.

Symptomene oppleves ofte helt invalidiserende og pasient­ ene angir betydelig redusert livskvalitet. Aktiv sykdom er definert som ≥3 tarmtømminger/døgn eller ≥1 vandig tarm­ tømming/døgn i gjennomsnitt når symptomene er registrert daglig i en uke (8). Magesmerter og vekttap forekommer også svært ofte. De plagsomme symptomene med diaré og urgency opphører når man unnlater å spise. Mange pasienter har derfor redusert matinntak og påfølgende vekttap.

I de aller fleste tilfeller er det endoskopisk normalt ­utseende kolon-slimhinne, Mayo grad 0. Hos noen pasienter ­observeres tap av kar-relieff, tilsvarende Mayo grad 1. ­Inflam­masjonen kan også opptre flekkvis gjennom kolon.

I ­en normal kolonslimhinne er det en viss mengde ­betennelses-celler og mengden av betennelses-celler øker i oral r­ etning gjennom kolon.

For å øke sannsynligheten for å få stilt diagnosen MK er det derfor viktig at det tas biopsier fra ulike segmenter og at disse biopsiene legges på separate, merkede formalin-glass.

Det anbefales minst 2 biopsier fra tre ulike lokalisasjoner i kolon, for eksempel ascendens, transversum og descendens.

(Figur 1. )

Alder, kjønnsfordeling og forekomst av ulike symptomer ved sykdommene kollagenøs kolitt (KK), lymfocytær kolitt (LK) og inkomplett kolitt (MKi).

Biopsiene vurderes av patolog med hensyn til økt mengde betennelsesceller (lymfocytter og plasmaceller) for alle typer MK. Ved KK påvises i tillegg et fortykket kollagenbånd under epitellaget (>= 10 µm) og ved LK påvises økt mengde ­lymfocytter i epitellaget (> 20 lymfocytter/ 100 epitelceller).

Imidlertid er det noe usikkerhet ved disse diagnostiske ­kriteriene, slik at man ved funn som er mindre fremtredende enn ved KK og LK, omtaler dette som en inkomplett form for MK, men med trekk både for KK og LK.

Modifisert fra Bjørnbak, Alim. Pharm. Ther. 2012 (9) Diagnostikk Det er mange ulike årsaker til kronisk diaré. Derfor ville det vært svært nyttig med en biomarkør som detekterer MK. Fekal calprotektin er en svært nyttig biomarkør i å detektere inflammatorisk tarmsykdom. Det finnes pr. idag flere studier der man har evaluert om calprotektin i feces kan fungere som biomarkør, men man finner at de fleste med aktiv MK har fekal calprotektin-verdier innen normalområdet. Inntil nå har man ingen biomarkører som kan avsløre sykdommen MK.

Behandling I de aller fleste tilfeller behandles MK med kortikosteroid; budesonid (10, 11). Standard behandling er 9 mg budesonid i 6-8 uker. Ca. 80% av pasientene responderer på dette og de

15

GASTROSKOPET • 1/2020

FAGLIG

80% oppnår bedring ved standard behandling med Budesonid. fleste oppnår bedring allerede i løpet av de første to ukene med behandling. En betydelig andel pasienter får residiv og vil trenge nye perioder med behandling. Noen pasienter har en forsinket respons og trenger lengre behandlingstid. Ved behov for langvarig budesonidbehandling bør pasienten ha tilskudd av vitamin D og kalsium for å forebygge osteoporose.

Røykeslutt bør anbefales til pasienter med MK idet røyking gir økt risiko for sykdom og reduserer sannsynlighet for effekt av medisinsk behandling.

Behandlingssvikt En mindre andel av pasientene responderer ikke på ­budesonid. Hos disse må man revurdere diagnosen.

Spesielt bør man utrede pasienten med tanke på cøliaki.

I enkelte tilfeller er mikroskopisk kolitt vanskelig behandlebar. Symptom-behandling med loperamid kan være nok hos pasienter med milde symptomer. Gallesyrebinder (chole­ styramin / cholestipol) bør forsøkes idet noen pasienter har gallesyre-malabsorbsjon. Biologisk behandling med anti-TNF (infliximab og adalimumab) er vist å ha effekt hos bude­ sonid-refraktære pasienter. Vedolizumab har også vist lovende effekt i mindre studier. I ekstreme tilfeller kan kirurgi og etablering av ileostomi vurderes.

Utfordring i diagnostikken MK er en sykdom det er lett å overse. Disse pasientene blir aldri/sjelden så syke at de trenger sykehusinnleggelse. Dette er derfor en pasientgruppe vi ser lite til, selv om sykdommen er relativt vanlig. Sykdommen gir hverken økt risiko for tykktarmskreft eller redusert levealder. Hovedproblemet med denne sykdommen er at symptomene i seg selv er invalid­ iserende. Disse pasientene isolerer seg ofte sosialt og kan ha store vansker med å fungere i arbeid og dagliglivet.

Det er mange fallgruver som kan forårsake at diagnosen overses. Det er ofte eldre pasienter som rammes og det kan oppleves vanskelig for mange å ta opp problemer som fekal inkontinens og diaré med fastlegen. Noen pasienter starter på egen hånd med stoppende medikamenter, som loperamid, og oppnår en viss symptomlindring og sier seg fornøyd med det. Fastleger er ikke alltid oppmerksomme på tilstanden, og dersom de analyserer calprotektin i feces vil denne oftest være helt normal, og mange konkluderer da med at ­pasienten ikke trenger koloskopi. Dersom pasienten kommer til koloskopi er man avhengig av at det tas biopsier for å avsløre sykdommen. Inflammasjonen opptrer flekkvis i ­t armen og det er nødvendig med biopsering fra flere

GASTROSKOPET • 1/2020

lokalisasjoner. Den siste fallgruven i diagnostikken ligger hos patologene. Den histopatologiske vurderingen av kolonbiopsiene kan være utfordrende. Ved de fleste sykehus i Norge er mengden prøvemateriell fra gastroavdelingene så store at en betydelig andel vurderes av patolog som ikke er spesialist innen gastroenterologisk patologi og ikke alltid benytter man seg av de tilgjengelige immunhistokjemisk ­spesialfarging for å detektere økt mengde kollagen og ­lymfocytter i kolonbiopsier.

Oppsummering Økt fokus på sykdommen i de ulike ledd i helsevesenet vil bidra til at flere får hjelp.

Ved gastroentologiske laboratorier kan vi bidra til bedre diagnostikk med å huske på muligheten for MK hos pasienter med kronisk diaré og/eller fekal inkontinens og utrede ­pasienten med koloskopi med adekvat biopsering.

Referanser 1. Burisch J, Pedersen N, Cukovic-Cavka S, Brinar M, Kaimakliotis I, Duricova D, et al. East-West gradient in the incidence of inflammatory bowel disease in Europe: the ECCO-EpiCom inception cohort. Gut. 2014;63(4):588-97.

2. Wickbom A, Bohr J, Eriksson S, Udumyan R, Nyhlin N, Tysk C. Stable ­incidence of collagenous colitis and lymphocytic colitis in Orebro, Sweden, 1999-2008: a continuous epidemiologic study. Inflamm Bowel Dis. 2013;19(11):2387-93.

3. Olesen M, Eriksson S, Bohr J, Jarnerot G, Tysk C. Microscopic colitis: a common diarrhoeal disease. An epidemiological study in Orebro, Sweden, 1993-1998. Gut. 2004;53(3):346-50.

4. Westerlind H, Bonfiglio F, Mellander MR, Hubenthal M, Brynedal B, Bjork J, et al. HLA Associations Distinguish Collagenous From Lymphocytic Colitis.

Am J Gastroenterol. 2016;111(8):1211-3.

5. Vigren L, Tysk C, Strom M, Kilander AF, Hjortswang H, Bohr J, et al. Celiac disease and other autoimmune diseases in patients with collagenous ­colitis. Scand J Gastroenterol. 2013;48(8):944-50.

6. Munch A, Tysk C, Bohr J, Madisch A, Bonderup OK, Mohrbacher R, et al.

Smoking Status Influences Clinical Outcome in Collagenous Colitis. Journal of Crohn’s & colitis. 2016;10(4):449-54.

7. Carstens A, Dicksved J, Nelson R, Lindqvist M, Andreasson A, Bohr J, et al.

The Gut Microbiota in Collagenous Colitis Shares Characteristics With Inflammatory Bowel Disease-Associated Dysbiosis. Clinical and ­t ranslational gastroenterology. 2019;10(7):e00065.

8. Hjortswang H, Tysk C, Bohr J, Benoni C, Kilander A, Larsson L, et al. Defining clinical criteria for clinical remission and disease activity in collagenous colitis. Inflamm Bowel Dis. 2009;15(12):1875-81.

9. Bjornbak C, Engel PJ, Nielsen PL, Munck LK. Microscopic colitis: clinical ­f indings, topography and persistence of histopathological subgroups.

Aliment Pharmacol Ther. 2011;34(10):1225-34.

10. Chande N, McDonald JW, Macdonald JK. Interventions for treating ­lymphocytic colitis. The Cochrane database of systematic reviews.

2008(2):Cd006096.

11. Chande N, McDonald JW, Macdonald JK. Interventions for treating ­collagenous colitis. The Cochrane database of systematic reviews.

2008(2):Cd003575.

16

Mini ONE® gastrostomiport Nye koblinger på mellomstykkene som nå er ENFIT og HYBRID Mellomstykke med vinklet kobling og y-port

LaLy Walldesign

Bolus med enkelt endestykke

Mellomstykke med vinklet kobling og y-port HYBRID

Brobekkveien 107 l 0582 Oslo l Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 l post@kvinto.no www.kvinto.no

NYTT FRA GASTROMILJØET

Referat fra ECCO i Wien 12-15 februar 2020 Tekst og foto: Elisabeth Finnes, norsk representant i N-ECCO

European Crohn’s and Colitis Organisations 15 kongress ble denne gangen holdt i Wien. Under kongressen avholdes flere egne arrangementer for sykepleiere, blant annet N-ECCO School og N-ECCO Network Meeting

N-ECCO School N-ECCO School er et endags undervisnings­program for sykepleiere og ble avhold for 11 gang. 82 sykepleiere fra hele Europa deltok. Monica Frithjofsen og Elin Breistad fra Lillehammer var årets norske deltakere.

Målgruppa for undervisningen er sykepleiere som har relativt liten erfaring med denne pasientgruppa, og forelesningene besto derfor av grunn­ leggende basiskunnskap innenfor emnene anatomi/fysiologi, psyko­ logiske aspekter ved IBD, ernærings­ fysiologi og medikamentell og kirurgisk behandling av IBD. Teoriundervisningen ble deretter belyst gjennom ulike pasient­case. Viktigheten av tverrfaglig samarbeid i multidisiplinære team gikk igjen hos alle foredragsholderne, og her ble IBD-sykepleierens viktige rolle framhevet. Pasientens rolle i behandlings­forløpet ble også løftet fram, og et nøkkelspørsmål i denne sammenheng er «hva er kvalitet i behandlingen for deg?».

De norske deltakerne var enige om at dette var en intensiv og lærerik dag, hvor det er en fordel med noe erfaring fra IBD-feltet for å få optimalt utbytte av undervisningen.

N-ECCO Network Meeting N-ECCO Network Meeting er et endags

GASTROSKOPET • 1/2020

seminar for sykepleiere. 250 sykepleiere deltok på årets arrangement, som var det fjortende i rekken.

arrangere programmet neste gang, og interesserte land ble oppfordret til å søke.

I første del av møtet fikk vi presentert «ECCO IBD Nurse Education Pro­ gramme». Dette er et undervisnings­ program for sykepleiere som ønsker spesialisering innenfor IBD. Det er ­utarbeidet av N-ECCO og arrangeres i et land av gangen etter søknad.

Programmet går over seks mnd. og består av to endagssamlinger, et e-lærings­program, og en ukes hospi­ tering på et sykehus. Det er ingen av­sluttende eksamen i etterkant, og programmet gir ingen formell kompetanse, men man får et kursbevis som bekreftelse på deltakelse. Det første undervisningsprogrammet ble gjennom­ført i Italia i 2018-2019, og representanter derfra delte sine ­erfaringer med oss. 14 sykepleiere fra hele Italia gjennomførte programmet, og deres erfaringer var nesten udelt positive. Det eneste som ble trukket fram av negativ karakter var språk­ problemer. Hele undervisnings­ programmet er utarbeidet på engelsk, og for mange av de italienske syke­ pleierne var dette en stor utfordring.

I N-ECCO er man klar over denne ­utfordringen, og man arbeider med å gjøre programmet lettere tilgjengelig for ikke-engelsk språklige land. Det er ikke avgjort hvilket land som skal få

I neste del av møtet var fokuset på ­k valiteten for IBD-omsorg. Det finnes i dag ingen klare definisjoner eller målemetoder for kvaliteten av IBDomsorg. Susanna Jäghult fra Sverige presenterte standarder for IBD-omsorg ­utarbeidet av ECCO, med det formål å beskrive hvilken ­k valitet IBD-omsorgen bør ha. I følge disse standardene bør oppfølgingen av IBD-pasienter gjøres av et multidisiplinært team som minst består av gastroenterolog, sykepleier, kirurg, radiolog og ernæringsfysiolog dedikert til IBD, og det bør finnes infusjons­enhet tilknyttet sykehus med øyeblikkelig-­hjelp funksjon, pasient­telefon, poliklinisk ­tilbud og pasientregistre.

18

De tre beste abtsractene ble deretter presentert. M Canas fra Spania la fram resultater fra en undersøkelse ­angående selvmedisinering hos IBDpasienter. I en gruppe på over 500 ­pasienter med UC fant hun at med ­unntak av analgetika, så var selv­ medisinering ikke utbredt i denne ­gruppen. L. Sweeney fra England ­presenterte arbeidet med å utvikle IBD BOOST, en nettbasert selvhjelps ­plattform for IBD-pasienter, med fokus på fatique, smerte og avføringshast.

Norske deltakere på årets N-ECCO School: Monica Frithjofsen og Elin Breistad fra Lillehammer.

Effekten av denne plattformen er ikke ferdig evaluert. M. Takahashi fra Japan hadde sett på sammenhengen mellom sykdomsbyrde, livskvalitet og mental helse hos IBD-pasienter. Hun fant at de emnene pasientene bekymret seg mest for var faren for utvikling av kreft, avførings­hast, kirurgi, oppbluss av sykdom og økonomi, og hun understreket viktigheten av at disse sammen­hengene følges opp i pasientomsorgen.

C. Norton fra England tok opp det samme tema som Sweeney, nemlig ­fatique, smerte og avføringshast ­relatert til IBD. Systematiske review­ studier om disse emnene viser at det finnes lite evidens for intervensjoner relatert til disse problemene. Hun mente at det viktigste vi som IBDsykepleiere kan gjøre er å ta opp ­temaene med pasientene våre og ­dermed anerkjenne at de har et problem.

Den medikamentelle behandlingen av IBD har utviklet seg radikalt de senere årene, og A. Dignass fra Tyskland ga oss framtidsperspektivene: Mer målrettet behandling, behandlingssykluser, kombinasjons­behandling, biomarkører og persontilpasset medisinering.

Den siste delen av nettverksmøtet var viet temaet multidisiplinært team, først i form av et foredrag om temaet fra

Lederen av N-ECCO Susanna Jäghult åpner årets N-ECCO Network Meeting.

R. Panaccione fra Canada, som ­presenterte erfaringer fra egen praksis.

Deretter besvarte et panel bestående av sykepleier, gastroenterolog, psykolog og ernæringsfysiolog spørsmål som hadde kommet inn fra møtedeltakerne i løpet av dagen. Dette utviklet seg til å bli en interessant og spennende avslutning på nettverksmøtet, hvor ulike k­ onkrete problemstillinger ble belyst, som for eksempel: når skal ­pasienten henvises til psykolog, hvilken informasjon bør en nydiagnostisert IBD ­pasienter få om kost, hvordan ernærings­screene en IBD-pasient, hva slags smertebehandling kan være ­aktuell for IBD-pasienter og når er det riktige tidspunktet å ta opp familieplanlegging med IBD-pasienten? Man fikk ingen fasitsvar på noen av spørsmålene, noe som understreket viktig­ heten av å involvere pasienten i det multidisiplinære teamets arbeid.

Det var ingen norske sykepleiere som hadde presentasjon på årets nettverksmøte, men under et lunch-symposium holdt Marte Jahnsen fra A-HUS innlegg om høydose-jern­behandling til IBDpasienter, hvor hun blant annet presenterte funn fra en norsk studie som har sett på sammenhengen mellom iv jernbehandling og faren for hypofosfatemi.

Marte Jahnsen fra A-HUS under lunch-­s ymposium om iv jernbehandling.

19

GASTROSKOPET • 1/2020

C

Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A A33

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: Hvert hetteglass inneh.: Vedolizumab 300 mg, L-histidin, L-histidinmonohydroklorid, L-argininhydroklorid, sukrose, polysorbat 80.

Dosering: Igangsettes og følges opp av helsepersonell med erfaring med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Pasienten bør få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort. Ulcerøs kolitt: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2, og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som responderer kan kortikosteroider reduseres/ seponeres. Crohns sykdom: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2, 6, deretter hver 8. uke. Pasienter som ikke har vist respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Behandlingen bør avsluttes hvis det ikke er sett effekt innen uke 14. Noen pasienter som har fått redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som har respondert kan kortikosteroider reduseres/seponeres. Fornyet behandling (begge indikasjoner): Voksne: Ved avbrutt behandling og behov for gjenoppstart, kan dosering hver 4. uke vurderes. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 1 år og effekt ble gjenvunnet uten økning i uønskede reaksjoner. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Ikke undersøkt, doseanbefalinger kan ikke gis. Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.

Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Tilberedning/Håndtering: Skal rekonstitueres og fortynnes før administrering, se pakningsvedlegg.

Skal ikke blandes med andre legemidler. Administrering: Gis som i.v. infusjon over 30 minutter. Pasienten overvåkes under og etter infusjon.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose (TB), sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).

Forsiktighetsregler: Skal bare administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å håndtere akutte overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi.

Egnet overvåkning og medisinske støttetiltak skal være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk. Pasienten observeres kontinuerlig under hver infusjon.

Ved de 2 første infusjonene bør de også observeres i 2 timer etter at infusjonen er avsluttet. For alle påfølgende infusjoner bør pasienten observeres i ca. 1 time etterpå. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Hvis alvorlig infusjonsrelatert, anafylaktisk eller lignende reaksjoner forekommer, skal administrering avbrytes umiddelbart og egnet behandling igangsettes.

Ved mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon, kan infusjonshastigheten reduseres eller avbrytes, og egnet behandling igangsettes. Så fort en mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon gir seg, skal infusjonen fortsette.

Forbehandling vurderes før neste infusjon ved tidligere mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon. Infeksjoner: Behandling skal ikke startes opp ved aktive alvorlige infeksjoner før infeksjonene er under kontroll. Ved alvorlig infeksjon under vedolizumabbehandlingen, skal det vurderes om vedolizumab ikke skal gis. Forsiktighet utvises ved vurdering av behandling hos pasienter med kontrollert, kronisk, alvorlig infeksjon eller tidligere tilbakevendende alvorlige infeksjoner. Pasienter følges nøye opp mht. infeksjoner før, under og etter behandling. Før behandling må pasienter tuberkulosescreenes. Hvis latent tuberkulose diagnostiseres, må anti-tuberkulosebehandling startes før vedolizumab. Hos pasienter diagnostisert med tuberkulose under vedolizumabbehandling, skal vedolizumab seponeres inntil tuberkuloseinfeksjonen er opphørt. Noen integrinantagonister og immunsuppressiver er forbundet med progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), en sjelden og ofte fatal opportunistisk infeksjon. Pasienten skal overvåkes for nye eller forverrede nevrologiske symptomer, som beskrevet i opplæringsmateriell, og nevrologisk henvisning vurderes ved symptomer. Pasienten skal få et pasientkort. Hvis PML mistenkes, må vedolizumab avbrytes midlertidig. Hvis det bekreftes, må behandling avsluttes permanent. Maligniteter: Immunmodulerende midler kan øke risikoen for malignitet. Studier antyder så langt ikke økt risiko for malignitet ved vedolizumabbehandling. Tidligere og samtidig bruk av biologiske preparater: Ingen vedolizumabdata er tilgjengelig for pasienter tidligere behandlet med natalizumab eller rituksimab og forsiktighet utvises. Pasienter som tidligere har vært eksponert for natalizumab bør vente minimum 12 uker før vedolizumabbehandling, hvis ikke annet er indisert. Ingen kliniske data på samtidig bruk av vedolizumab og biologiske immunsuppressiver er tilgjenglig og vedolizumab anbefales ikke hos disse pasientene. Levende og orale vaksiner: Individer eksponert

Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Levende vaksiner, særlig orale, skal brukes med forsiktighet. Data antyder at samtidig inntak av kortikosteroider, immunmodulatorer (azatioprin, 6-merkaptopurin og metotreksat) og aminosalisylater ikke har effekt av klinisk betydning på vedolizumabs farmakokinetikk. Vedolizumabs effekt på farmakokinetikken til legemidler som ofte administreres samtidig, er ikke undersøkt.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter. Skal kun brukes hvis nytten klart oppveier potensiell risiko både for mor og foster. Kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon under, og i minst 18 uker etter avsluttet behandling. Amming: Vedolizumab er påvist i human morsmelk. Effekten på spedbarn er ukjent. Ved bruk hos ammende skal fordel av behandling for moren og potensiell risiko for spedbarnet tas i betraktning. Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Nasofaryngitt. Muskelskjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Analabscess, analfissur, kvalme, dyspepsi, obstipasjon, abdominal utspiling, flatulens, hemoroider. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Utslett, kløe, eksem, erytem, nattesvette, akne.

Infeksiøse: Bronkitt, gastroenteritt, øvre luftveisinfeksjoner, influensa, sinusitt, faryngitt. Luftveier: Orofaryngeale smerter, nesetetthet, hoste.

Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, ryggsmerter, muskelsvakhet, fatigue, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Parestesi. Øvrige: Pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Follikulitt. Infeksiøse: Luftveisinfeksjoner, vulvovaginal candidiasis, oral candidiasis, herpes zoster. Øvrige: Reaksjoner på infusjonsstedet, infusjonsrelatert reaksjon, frysninger, kuldefølelse. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk. Infeksiøse: Pneumoni. Øye: Tåkesyn.

Overdosering/Forgiftning: Doser opptil 10 mg/kg (ca. 2,5 × anbefalt dose) er gitt. Ingen dosebegrensende toksisitet ble sett. Se Giftinformasjonens anbefalinger L04A A33 på www.felleskatalogen.no.

Egenskaper: Klassifisering: Tarmselektivt immunsuppressivt humanisert monoklonalt antistoff. Virkningsmekanisme: Binder seg spesifikt til α4β7-integrin, som fortrinnsvis uttrykkes i tarmsøkende T-hjelpelymfocytter.

Ved binding til α4β7 hos visse lymfocytter, hemmer vedolizumab adhesjon av disse cellene til mukosalt addressincelleadhesjonmolekyl-1 (MAdCAM-1) i slimhinner, men ikke til vaskulærcelleadhesjonmolekyl-1 (VCAM-1).

MAdCAM-1 utrykkes hovedsakelig i endotelceller i tarmen og spiller en kritisk rolle i transport av T-lymfocytter til vev i mage-tarmkanalen.

Vedolizumab binder ikke til, eller hemmer funksjonen til α4β1- og αEβ7-integriner. Proteinbinding: Ikke undersøkt, men forventer ingen binding. Fordeling: Vd trolig ca. 5 liter. Passerer ikke blod-hjerne-barrieren.

Halveringstid: Totalclearance ca. 0,157 liter/dag. Serum t1/2 på 25 dager.

Metabolisme: Lineær farmakokinetikk ved serumkonsentrasjoner >1 µg/ ml. Utskillelse: Eksakt eliminasjonsvei er ukjent.

Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) i ytteremballasjen beskyttet mot lys. Rekonstituert eller fortynnet oppløsning skal ikke fryses. Rekonstituert oppløsning er stabil ved oppbevaring i hetteglasset i 8 timer ved 2-8°C. Fortynnet oppløsning er stabil i infusjonspose i 12 timer ved 20-25°C eller 24 timer ved 2-8°C. Den kombinerte stabiliteten i hetteglass og infusjonspose er totalt 12 timer ved 20-25°C eller 24 timer ved 2-8°C. Pakninger og priser (pr 25.10.2019): 20 ml (hettegl.) 24854,40 NOK. Basert på SPC godkjent 20.02.2019.

REFERANSER 1.

Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med 2019; 381:1215-1226.

2.

Entyvio (vedolizumab) SPC (20.02.2019) avsnitt 4.1, 4.3-4.6 og 4.8, www.legemiddelsok.no.

Utarbeidet Oktober 2019

Indikasjoner: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNF-α-antagonist.

for vedolizumab hadde lavere serokonversjonsrater etter å ha fått inaktivert oral koleravaksine, mens raten av beskyttende immunitet mot hepatitt B-virus hos individer som fikk 3 doser i.m. rekombinant hepatitt B-antigen ikke ble redusert. Påvirkning på andre orale og nasale vaksiner er ukjent. Det anbefales at alle pasienter oppdateres med all immunisering før vedolizumabbehandling. Ikke-levende vaksiner kan gis under behandling. Det finnes ikke data på sekundær overføring av infeksjon av levende vaksiner hos pasienter som får vedolizumab.

Influensavaksinering bør skje på linje med rutine i klinisk praksis. Andre levende vaksiner kan administreres samtidig med vedolizumab kun hvis nytten klart overveier risikoen. Induksjon av remisjon ved Crohns sykdom: Dette kan ta 14 uker og skal tas i betraktning, særlig hos pasienter med alvorlig aktiv sykdom og som ikke tidligere er behandlet med TNF-αantagonister. Vedolizumab administrert uten samtidig kortikosteroider kan være mindre effektiv for induksjon av remisjon ved Crohns sykdom, enn når gitt til pasienter som allerede får kortikosteroider (uavhengig av samtidig behandling med immun modulatorer). Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og brukemaskiner, siden svimmelhet er rapportert hos et lite antall pasienter.

NO/EYV/1019/0164

Entyvio «Takeda»

VARSITY-STUDIEN ER PUBLISERT I THE NEW ENGLAND JOURNAL OF MEDICINE

ENTYVIO (VEDOLIZUMAB) GA SIGNIFIKANT HØYERE KLINISK REMISJON FOR PASIENTER MED ULCERØS KOLITT SAMMENLIGNET MED HUMIRA (ADALIMUMAB) VED UKE 521 VARSITY er den første studien som direkte sammenligner to biologiske legemidler ved ulcerøs kolitt.1

På tross av et økende antall nye behandlingsmuligheter innenfor ulcerøs kolitt, er det før VARSITY‑studien ikke gjort noen direkte sammenligninger mellom biologiske legemidler i denne pasientgruppen.

KLINISK REMISJON* (PRIMÆRENDEPUNKT) * Mayo-skår ≤2, med ingen enkeltskår >1 ved uke 52.

60

p=0.006

Pasienter %

BAKGRUNN1

40

31.3 22.5

20

0

n=

120/383

87/386

Entyvio

Humira

VIKTIG INFORMASJON OM ENTYVIO (VEDOLIZUMAB)2 Indikasjon: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNFα‑antagonist.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).

Advarsler og forsiktighetsregler: Vedolizumab skal bare administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å håndtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi, hvis de oppstår.

Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet samtidig med Entyvio.

Graviditet: Det er begrenset mengde med data på bruk av vedolizumab hos gravide kvinner.

Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av Entyvio under graviditet, såfremt ikke nytten klart oppveier enhver potensiell risiko for både mor og foster.

Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi. For komplett liste av kjente bivirkninger se Felleskatalogtekst eller SPC.

Ønsker du mer informasjon om denne studien ta kontakt med Christina Hajdelstam, markedskoordinator. Email: christina.hajdelstam@takeda.com

NYTT FRA GASTROMILJØET

Referat fra SADE 2020 Ved Hege Stai Solum

Det 37. SADE-kurs for avansert endoskopi ble avholdt i København 16. og 17. januar. Et interessant og tett program med mange deltagere fra alle de fire nordiske landene.

Hovedfokuset denne gangen var colo­ rectal cancer, og innledningsvis fikk vi en statusrapport fra alle landenes screening­program. Erfaringsprosessene har vært lange og ulike, det er fortsatt mye man ikke vet og det er vanskelig enda å konkludere. Eksempelvis kan nevnes faren for overdiagnostisering og faren for komplikasjoner. Det var mye oppmerksomhet rundt nøyaktige og overveide seleksjonskriterier i frem­ tidens screeningsprogram. Nye trender i ­sensitive avføringstester, opplærings­ program for endoskopører og kunstig intelligens i diagnostiseringen.

Endoskopisk terapi av colorectal neoplasi er i gradvis endring og får også stor oppmerksomhet. Det fokuseres på polyppektomi, EMR (endoskopisk mucosal reseksjon), ESD (endoskopisk submucosal disseksjon) og FTRD (full thickness reseksjon), og SEMS (selv­ ekspanderende metall stenter). Det er flere fremgangsmåter som belyses, og også valg av utstyr. Dette utfordrer endoskopørens kvalifikasjoner i simultane ferdigheter, vurderinger av risikofaktorene og ikke minst i klassifikasjon av lesjonen. Det henvises til Europeiske anbefalinger og studier i behandlingen av alle lesjoner. Dette gjelder også for overvåkning etter polyppektomi, der bevisene for å unngå post colorectal cancer fremdeles er svake. Det stilles spørsmål ved om oppfølging gjør at

Hospitering SADE kurset består av en praktisk del (bare for leger) og en teoretisk del.

Dersom en også melder seg på den praktiske delen må en betale en høyere kursavgift og får mulighet til å hospitere ved et annet sykehus. Ordningen er altså ikke for oss sykepleiere, men vi har mulighet til å besøke en skopienhet ved et annet sykehus og det er helt ­gratis. En må selv ordne med oppholdet. Jeg har i årenes løp besøkt flere skopienheter og har alltid blitt tatt vel

GASTROSKOPET • 1/2020

risikoen reduseres, og hvorvidt det er nødvendig å overvåke personer med lav risiko. I tillegg bør endoskopørens kvalifikasjoner tas i betraktning ved ­ut­arbeidelse av fremtidige retningslinjer.

State of the Art omfattet endoskopisk behandling av neoplasi i øsofagus, ­ventrikkel og duodenum. Det ble gitt innblikk i hvordan detektere lesjoner ved å ta seg god tid til inspeksjon, og forskjellige teknikker i behandlingen av disse. En behandling som kan spare pasientene for svær kirurgi med de risiko­faktorene det innebærer. Det er kostnadseffektivt å gjøre det endo­ skopisk. Diagnostisering og differens­ iering for hvordan man bør følge opp pasienten understøttes av etablerte anbefalinger og nyere studier. Ser man irregulariteter man stusser over, rådes man til å ta biopsier samt stole på sin endoskopiske vurdering.

Noe av kurset omhandlet neoplasi i ­pancreas. Det er flere studier, tabeller og algoritmer som kan lette diagnosti­ sering og klassifisering. Cystiske lesjoner i ­pancreas er veldig vanlig i befolkningen og dilemmaet er når disse oppdages, – hva gjør man med dem? EUS (endo­ skopisk ultralyd) spiller en avgjørende rolle i håndteringen, spesielt EUS-FNA, endoskopisk ultralyd med fin-nåls ­aspirasjon av væske fra cysten. Samt EUS- veiledet mikrobiopsi for å kunne

imot. I forbindelse med årets kurs fikk jeg muligheten til å ha et to dagers besøk ved Hvidovre hospital i København. Besøket/ hospiteringen var både spennende og lærerikt. En får ideer en kan ta med «hjem» og en ­stifter bekjentskap med dyktige sykepleiere og leger. Jeg anbefaler et slikt opphold i forbindelse med neste års SADE kurs enten her i landet eller et av de andre skandinaviske land.

De fem siste årene er SADE kurset

22

gi en nøyaktig gradering av d ­ ysplasi i disse lesjonene.

Spy-glass systemet nevnes også som et alternativ i diagnostisering av sykdom i pancreasganger, så vel som i galle­ ganger, med det formål å inspisere, ta børsteprøver og/eller biopsere.

Ved biliære obstruksjoner er valg­ mulighetene flere og man regner ERCP/ PTC som de mest tradisjonelle og med ­høyest suksessrate. Det ble satt søkelys på at EUS-veiledet drenasje kan være et godt alternativ når tradisjonell ERCP/PTC har feilet. Det vises til avanserte kombinasjoner av flere prosedyrer med metallstenter for at pasienten skal unngå kirurgi. Dette gjelder også for pasienter med alternativ anatomi.

Gjøre det umulige mulig!

Avslutningsvis ble det gitt et innblikk i kunstig intelligens som i fremtiden kan bli et godt hjelpemiddel i endoskopien.

Dette dreier seg om avanserte data­ program, og er i gang flere steder.

Eksempelvis kan dette være store bilde­ samlinger satt i system for å avdekke f.eks. polypper ved en koloskopi.

Det ble i år utdelt en hederspris til Arne Retvedt Rosseland. Han var en av de ­første som startet med ERCP i Norge, har en lang CV og er fortsatt aktiv!

Gratulerer!

avholdt på engelsk. Årsakene er flere; vanskeligheter med å forstå hverandres språk, ønskelig å få med deltakere fra andre land, ikke minst fra Finland.

Det≈er nå fattet vedtak på at Finland fra 2021 inngår i SADE gruppen sammen med Norge, Sverige og Danmark. Neste års SADE kurs skal avholdes i Helsinki januar 2021. Vi håper på et faglig godt program og mange deltakere.

For NSF/FSG Wenche Brattebø Fenne

Sett av datoen!

Nasjonalt IBD-møte for sykepleiere 10. september 2020 Møtet i 2019 samlet over 70 deltakere og vi håper på enda større oppslutning i 2020. Møtet er åpent for alle med interesse for IBD.

ESGENA/UEGW Amsterdam 10. – 14. oktober 2020 Påmelding/program: https://www.ueg.eu/week/ueg-week-2020/

Følg med for oppdatert informasjon på faggruppens nettsider: http://www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi

Se også: www.nsf.no/kurs-og-konferanser for lokale og nasjonale kurs og k­ onferanser i NSF-regi.

Manufactured for Life

Endotech

www.endotech.no

En ledende leverandør av endoskopisk utstyr til norske helseforetak En ledende leverandør av endoskopisk utstyr til norske helseforetak

MØTER/KONGRESSER

Oversikt over nasjonale og internasjonale møter/kongresser 2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

Referater fra Nasjonalt fagmøte på Lillehammer 2020

Anita Jørgensen oppdaterer oss om tarmscreeningsprogrammet. Foto: Irene Hitland

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) Ved Une Melby Hauge

Først ut var pediatrisk sykepleier Liv Merete Kooyman og gastrosykepleier Elseber Hjørnevik Jørgensen fra Akershus Universitetssykehus.

De snakket om IBD – pasientens transisjon fra barne- til voksenavdeling.

Ved AHUS har de utviklet et transisjonsprogram for å sørge for en smidig overgang fra barneavdeling til voksenavdeling, for å sikre at denne pasientgruppen får en transisjon som er skreddersydd den enkeltes behov. Det er store forskjeller i behandlingen av IBD-pasienter, og pasientene får et større ansvar for egen helse når de overføres til voksenavdelingen.

Det er dessverre ingen nasjonale (og få internasjonale) ­retningslinjer som sikrer denne pasientgruppen, men forskning viser at de med individuelle transisjonsprogram trenger færre sykehusinnleggelser, færre operasjoner og færre undersøkelser. De har bedre klinikkoppmøte, bedre vekst og utvikling og bedre medisinsk etterlevelse.

GASTROSKOPET • 1/2020

En IBD – sykepleier har kompetanse til å inneha en koordinator­funksjon i et individuelt tilpasset program, for å få til en vellykket transisjon.

Vil du vite mer?

Wilhelmsen KS, Barne – og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus.

Transisjonsprogrammet – veiledning til helsepersonell og ledere. https://issuu.com/ungdomsmedisin/docs/ transisjon_21x21_24sider_issuu_05 Støve KL, Golf IJ, Rykkje KH. Evaluering av Prosjekt ungdomsmedisin, ­Akershus ­universitetssykehus http://www.ungdomsmedisin.no/wp-content/­ uploads/2016/08/Endelig-rapport_Evaluering-av-Prosjektungdomsmedisin.pdf Marte Lie Høivik, lege ved OUS Ullevål, ga oss et interessant innlegg om Kvinner med IBD og deres utfordringer gjennom livsløpet, fra pubertet til overgangsalder, og pekte på hva det er viktig å følge med på i de forskjellige stadiene.

Er det en sammenheng mellom IBD og hormoner? Kvinner har nedsatt risiko for IBD dersom de har barn fra 0 – 4 år.

Det pågår mye forskning på dette feltet.

Hvorfor har kvinner dårligere compliance enn menn når det gjelder biologiske medisiner?

24

Høivik refererte til den pågående IBSEN III – studien og forskningsartikler som kan være spennende lesning for de som vil vite mer:

finnes det uutnyttede ressurser som kan bidra til å gi ­pasientene et utvidet poliklinisk tilbud.

Tilbakemeldingene på sykepleierpoliklinikken har vært gode.

Pasientene føler seg trygge og godt ivaretatt og de får en bedre kontinuitet i behandlingen sin. De får time når de skal og det er lettere å ta opp «rare» temaer.

Updates on women’s health issues in patients with ­inflammatory bowel disease Nirupama Bonthala MD, Sunanda Kane, MD, MSPH Sex–based differences in incidence of inflammatory bowel diseases – Pooled analysis of population–based studies from western countries.

Shailja C. Shah, Hamed Khalili et. Al

Tusen takk til Turid for gode råd til oss som går med en ­s ykepleier–poliklinikkspire i magen!

Dagens siste innlegg var en svært sterk pasienthistorie fra Julie Aas Rye:

Det er sikkert flere av oss som går rundt med en drøm om å≈starte sykepleier – poliklinikk for IBD – pasientene våre.

Motgang = Medgang – Hvordan leve med IBD? Hun fortalte oss om sitt liv med IBD, om å være syk helt fra spedbarnstadiet, om alle undersøkelsene, sykehus­ innleggelsene, operasjonene, medisinene og komplikasjonene. Hun har møtt mange utfordringer gjennom oppveksten, men til tross for det så forteller hun om en fantastisk ­barndom, med foreldre som lot henne være akkurat som andre barn.

I sitt innlegg IBD Sykepleierpoliklinikk fortalte gastro­ sykepleier Turid Bua fra OUS Ullevål hvordan hun har gjort det på sitt sykehus.

Hun fortalte om veien hun har gått for å bli kompetent, fra hospitering og opplæring til å være med på legesamtaler og lære seg å tolke prøvesvar og vite hvilke medisinendringer en sykepleier må anbefale og hvilke som må gjøres av lege.

Så hvorfor skal vi ha sykepleierdrevne poliklinikker for IBD – pasienter?

Det er gripende å sitte å høre på at hun måtte fjerne tykk­ tarmen allerede som tolvåring og møte tenåringstiden med stomi, og hvordan hun har kjempet seg gjennom en kreft­ diagnose på toppen av det hele.

Jo, antallet polikliniske pasienter øker stadig og gastro­ enterologene er svært presset på tid. For pasientene er god opplæring og oppfølging viktig for sykdomsmestring og ­forebygging av komplikasjoner. I de fleste personalgrupper

Til tross for dette er det en kvinne full av pågangsmot vi ser oppe på podiet. Hun forteller om pinlige episoder med glimt i øyet og en humoristisk vinkling, og jeg er ganske sikker på at samtlige tilhørere i salen ønsker Julie alt godt i fremtiden.

Tema ventrikkel

bestående av ammoniakk som er motstandsdyktig mot ­saltsyre (HCL). HP er hovedårsaken til magesår og dagens behandling har kurativ effekt. HP-infeksjon i ventrikkelen medfører kronisk gastritt og er i tillegg til magesår assosiert med blant annet dyspepsi, ventrikkelkreft og MALT-lymfom.

Smitte skjer i barneårene via fekal/oral overføring, og det er sjeldent med resmitte.

Ved Line Alvestad

Tittel: MAGESÅR, HELICOBAKTER PYLORI DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING. Foredragsholder: Frode Lerang, overlege, sykehuset Østfold.

Hvordan påvise H.P? Det finnes ulike verktøy i diagnostisering av H.P: • gastroskopi med biopsier til dyrkning, og resistensbestemmelse • blodprøve: serologisk test • pusteprøve • fekaltest: antigenprøve

Frode Lerang har over mange år hatt et stort engasjement på dette fagområdet og har en doktorgrad på Helicobacter pylori (H.P) fra 1998. Hans forskningsarbeid har vært av både nasjonal og internasjonal betydning.

Standard prøvetaking er 2 biopsier fra proksimale del av ­ventrikkelen. H.P dyrkning med resistens-bestemmelse ­g jøres for individuell tilpasset trippel-kur.

Bakgrunn: Helicobacter pylori(H.P) ble for første gang påvist i 1982 av australske forskere og resulterte i Nobels pris i 2005. H.P fikk sitt gjennombrudd i 1992 der miljøet i Bergen var første ­s ykehus i Norge som startet med behandling.

Kartleggingen av pasienter på 1990 tallet; 1999-2008: viser at feilslått behandling kan gi resistensutvikling der Norge ­kommer godt ut sammenlignet med øvrige Europa.

H.P kan lokaliseres i ventrikkelslimhinnen, og til tross for surt miljø overlever bakterien ved å omgi seg med en kappe

Behandling: Har en først testet positivt på HP så er det liten

25

GASTROSKOPET • 1/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

grunn til å ikke gi behandling (Maastricht europeisk ­guidelines Gut 2017).

av hemoglobin og indekser for røde blodlegemer, gjenoppbygge jernlagrene og redusere risikoen for tilbakefall.

Ved eradikasjon av H.P reduseres risikoen for utvikling av cancer i ventrikkelen. En aggressiv behandling av H.P kan også reverserer utviklingen av atrofisk gastritt.

Det finnes flere alternativer for å behandle jernmangelanemi: • Jerntabletter • Intravenøs jernbehandling • Blodtransfusjoner

Krav til behandling: vite at behandlingen har dokumentert effekt, hvis en mislykkes er det viktig å ha et alternativ.

Standard 10 dagers trippelkur: • Omeprazol 40 mg tbl. 1 x 2 daglig • Amoxicillin 500 mg tbl. 1 x 3 daglig • Flagyl 400 mg tbl. 1 x 3 daglig Alle 3 medikamentene tas sammen med mat. Det er relativt få bivirkninger til behandlingen. Pasientene kan få mage­ smerter, løs avføring, kvalme og metallsmak i munnen.

Pasienten må unngå alkohol under pågående behandling.

Viktig å sjekke potensielle interaksjoner; f.eks. ved bruk av Klacid. Kuren har forventet effekt på >90 %.

Noen ganger må en skreddersy behandlingen, det kan være ved penicillinallergi eller utvikling av resistens.

Når vellykket behandling?

Pasientene kalles inn til kontroll ca. 2 måneder etter ­avsluttet behandling. Pasienter med ventrikkelsår skal regastroskoperes for å utelukke malignitet, undersøkelsen inkluderer prøve til histologi. Andre alternativer er pusteprøve, antigentest i avføring eller serologisk prøve.

Viktig å snakke med pasienten, har han eller hun fullført HP-kuren, spørre om bivirkninger og ellers hvordan de har det. Det er viktig med presis diagnostikk og en liberal ­holdning til behandling for eradikasjon av bakterien.

Jernbehandling ved øvre GI blødninger.

Marthe Eide Jansen, sykepleier ved Akershus ­universitetssykehus Marthe har snart fullført videreutdanningen i gastro­ sykepleie, hun har bemerket seg i gastromiljøet, og blant annet vært involvert i flere forskningsprosjekter relatert til jernbehandling.

Blødning i GI - traktus kan være ufarlig eller potensielt livsfarlig, og det er blødning med lokalisasjon til øvre GI traktus som karakteriseres som mest alvorlig. Årsaken til blødning kan være ulcus pepticum, varicer, Mallory Weiss og gastritt.

Ulcus pepticum er den hyppigste årsaken til øvre GI – ­blødning, men er avtagende pga eradikasjon av helicobacter pylori. Tilstanden fører ofte til jernmangel eller jernmangelanemi.

Dødelighet pga blødning i øvre GI- traktus er på ca. 10 % og det er ofte eldre og skrøpelige pasienter dette gjelder, der multibehandling med f.eks. NSAID og blodfortynnende får fatale følger.

Målet med jernbehandling er å normalisere konsentrasjonen

GASTROSKOPET • 1/2020

Marte presenterte en algoritme for blodtransfusjon og ­høydose jern gitt intravenøst. Og presiserte at høydose iv jern bør gis i stedet for blodtransfusjon dersom: • Hb > 7,0 g/dL • Hemodynamisk stabil pasient og ingen symptomer på koronar hjertesykdom • Blødning har stanset enten ved endoskopisk behandling eller spontant Høydose iv jern bør gis i tillegg til blodtransfusjon dersom: • Hb< 10,0 g/dL • Hemodynamisk ustabil pasient ved ankomst sykehus, men stabiliseres ved endoskopiske intervensjoner eller blodtransfusjon før det vurderes iv høydose jernbehandling Høydose iv jern bør ikke gis dersom: • Ved mistanke om pågående GI-blødning som har oppsått akutt og med kort varighet • Ved pågående alvorlig/massiv GI - blødning • Hvis pasienten er hemodynamisk ustabil og Hb < 7,0 g/dL Hun presenterte så en doseringstabell for iv jernbehandling (ref. A. Dignass JCC, 2015): • Hb >10: o kroppsvekt < 70 kg: 1000 mg o kroppsvekt > 70 kg: 1500 mg • Hb 7 -10: o kroppsvekt < 70 kg: 1500 mg o kroppsvekt > 70 kg: 2000 mg Ved administrering av iv jern kan de fleste få hele dosen i en infusjon. Begrensningen er om dosen overstiger 20 mg/kg kroppsvekt, da deles dosen i 2 og gis med ca. 1 ukes mellomrom. Doser inntil 1000 mg gis ila 15 minutter, og doser >1000 mg gis ila 30 minutter. Erfaringsvis er det ulik praksis rundt om på de ulike sykehus og avdelinger slik at algoritmen ikke alltid etterleves.

Videre la hun frem en oversikt fra Akershus Universitets­ sykehus over bruk av ulike jernprodukter, der det i perioden 2017-2019 har vært en økende trend i anvendelse av Monofer.

Hun referert så til en studie som har sammenlignet ulik type jernbehandling i form av Monofer og Ferinject hos pasienter med jernmangel/jernmangelanemi. Resultatene viste at behandling med Ferinject medførte høyere forekomst samt en mer alvorlig og vedvarende hyperfosfatemi sammenlignet med pasienter som fikk Monofer. Hvilken klinisk betydning dette kan ha bør undersøkes videre.

Når det gjelder risiko for bivirkninger ved iv jernbehandling har de nyeste jernpreparater svært lav forekomst av alvorlige

26

bivirkninger. Når det gjelder hypersensitivitetsreaksjoner er det også her en lav forekomst av alvorlige reaksjoner.

Hun nevnte spesielt en klinisk infusjonsreaksjon kjent som Fishbane reaksjon, som oppstår hos ca. 1/200 pasienter som får iv jern. En slik reaksjon kan manifestere seg som: • akutt oppståtte muskelsmerter i bryst og rygg samt ledd • følelsen av «tranghet» i brystet • forbigående flushing • IKKE; tachycardi, hypotensjon, stridor eller periorbitalt ødem • Symptomene går over etter få minutter uten behandling • Reaksjonen oppstår vanligvis ikke ved ny behandling

På spørsmål når en skal gi blodtransfusjon, kan transfusjon ved Hb på 7-8 være forbudet med bedre overlevelse.

I praksis sees Fishbane også ved mange andre infusjoner, samt ved bytte fra f.eks. Ferinject til Monofer. Reaksjonen er høyst forbigående. Aktuelle tiltak er å stoppe infusjonen i 15-30 minutter, ta vitalier, utvise ro og være sammen med pasienten. Når Infusjonen startes opp igjen vil det ­erfaringsmessig gå bra.

Endoskopisk behandling: • Adrenalin er nyttig for kortsiktig hemostase, det kan i større grad gi oversiktlige forhold som gjør den øvrige endoskopiske behandlingen enklere. Men, når effekten går ut så blør det igjen. Adrenalin settes i sårets omkrets, ­viktig å fylle på så mye som mulig, helst ca. 15 ml • Ved bruk av klips er det oftest through-the scope clips som anvendes • Over–the-scope klips kan brukes • Klips plasseres slik at de lukker den blødende arterien på flere steder

Forberedelser ved alvorlig blødning; motilitetsfremmende behandling i form av Erytromycin 250 mg iv minst 30 m ­ inutter før prosedyren kan gi bedre oversikt over området som er fokus for blødningen.

Viktig å ha med seg at endoskopi er teamarbeid, det kan ­variere hva den enkelte skopør foretrekker av utstyr, viktig å velge det som enhver behersker. Ved å jobbe i faste team vet en i større grad hva som kan gjøres i stand på forhånd.

Endoskopisk behandling ved ulcus ventriculi.

Kim Ånensen, overlege, Oslo universitetssykehus, Ullevål Kim Ånesen har mange års erfaring fra skopiverden og ­presenterte her endoskopisk behandling ved Ulcus ventriculi.

Andre medier som kan anvendes er bl.a. heater probe, ­bi­polar probe, argonplasmakoagulasjon(APC), og hemospray.

Først er det viktig å gjøre en risikostratifisering og vurdere hvem som skal skoperes og når.

Når skopien er ferdig er det viktig å legge en plan for videre forløp og en plan for når en skal endre strategi. Ved alvorlige blødninger er kirurg informert om tilstanden i fall kirurgisk inngrep blir nødvendig.Reskopi gjøres når det var dårlig oversikt ved første gastroskopi eller ved mistanke om reblødning.

Pasientene kan klassifiseres ved Glasgow-Blatchford ­bleeding score (GBS) et klassifiseringsverktøy som kan gi en indikasjon på behov for endoskopisk intervensjon eller blodtransfusjon. Ved alvorlige blødninger og ustabile p ­ asienter gjøres skopi øyeblikkelig.

Frode Lerang foredrar om Helicobacter pylori. Foto: Hege Stai Solum

27

GASTROSKOPET • 1/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

ERCP Ved Nora Rødbotten

Overlege Vemund Paulsen og fagutviklingssykepleier Knut Eyvind Hofset, begge Gastrolab OUS Rikshospitalet, presenterte på hver sin måte Endoskopisk retrograde cholangiopancreateography. Vemund startet med en kort gjennomgang av indikasjoner for ERCP. ERCP kan være enkelt, men er oftere vanskelig på grunn av; urolig pasient, vanskelig kanylering, vanskelig indikasjon, utfordrende anatomi, og at ERCP-teamet ikke trekker i samme retning.

Han viste bilder og forklarte noen teknikker for bruk ved utfordrende situasjoner; Duktoskopi med probeknusing

(­spyglass) og dobbel wire teknikk/stent i pancreas/precut over pancreaswire.

Med en omarbeidet tekst til «You´ve got a Friend», sang Knut Eyvind og Vemund spilte gitar, i en overraskende og flott overgang til Knut Eyvinds presentasjon. «You just call out my name, and you know wherever I am, I´ll come running, to see you again. EUS, colonoscopy, Even when you´re doing an ERCP, I will be there, You´ve got a friend.»

Fellesnevneren for dem begge var nemlig at det er viktig å være et team som drar i samme retning når man gjennom­ fører utfordrende prosedyrer. Team-samarbeidet kan være forskjellen på om en prosedyre lykkes eller ikke. Oppskriften på hvordan man får dette til er; øv sammen, snakk sammen, hold fokus, og vær venner og hjelp hverandre.

Hands-on med Boston Scientific. Foto: Hege Stai Solum

GASTROSKOPET • 1/2020

28

ORCA

TM

Sterile Single Use Air/Water and Suction Valves

ONE LESS WORRY. Boston Scientific is committed to a portfolio of infection prevention products to help hospitals adhere to guidelines, reduce user variability, and standardize scope valve reprocessing.

The Orca Sterile Single Use Air/Water and Suction Valves eliminate the risk of contamination associated with reusable valves â&#x20AC;&#x201C; a component of the scope likely to foster microbial growth due to its intricate design. 1 To learn more about infection prevention solutions from Boston Scientific, visit bostonscientific.eu/infectionprevention or contact your Boston Scientific representative for more information.

1.

Pearce, Paul J. A Report on the Widespread Inadequate Reprocessing of Endoscope Air/ Water and Suction Valves by Healthcare Facilities. Nova Biologicals, Inc., August 18, 2011.

Image is owned by Boston Scientific. All trademarks are the property of their respective owners. CAUTION: The law restricts these devices to sale by or on the order of a physician.

Indications, contraindications, warnings and instructions for use can be found in the product labelling supplied with each device. Information for the use only in countries with applicable health authority product registrations. Materials not intended for use in France. Š2018 Boston Scientific Corporation or its affiliates. All rights reserved. ENDO-569508-AA

NYTT FRA GASTROMILJØET

Øsofagus Ved Kirsti Pleym Schumacher

pH-manometri Presentert av Dag Arne Lihaug Hoff, ph.d. ved Ålesund sykehus Pasientene presenterer seg med symptomer som repetert kvalme og oppkast eller svelgvansker. Målet med under­ søkelsen er å forstå den fysiologiske basisen for øsofageal dysfunksjon og finne en meningsfull forklaring på pasientens symptomer.

Manometri kan vise hvorvidt peristaltikken (bølge­ bevegelsen) i øsofagus er normal eller forfeilet, og om tonus (spenningen i muskulaturen) er normal. Ved normalt svelg, vil trykket bevege seg i en bølge nedover.

Høyt trykk vises på bildene med farger i det røde spekteret, og lavt trykk vises ved blå/mørke farger. Normalt vil trykket fra diafragma sammenfalle med trykket i nedre øsofagus­ sphinkter (LES), slik at man ser ett område med økt trykk.

Mellomgulvsbrokk viser seg ved to punkter med høyt trykk; ett for LES og ett for diafragma. Avstandene mellom dem kan si noe om hvor stort brokket er.

Noen har «nutcracker»-fenomen, én sterk sammentrekning.

Andre kan ha flere etterfølgende sammentrekninger, «jackhammer». Begge lar maten passere, men kan være smertefulle. Av og til gir det svelgproblemer.

Årsaken er ukjent, men det er muligvis en autoimmun ­prosess, kanskje assosiert med herpes simplex. Sekundær achalasi kan skyldes kreftsykdom, nevrodegenerative ­s ykdommer eller parasittinfeksjon (Chagas’ sykdom).

Symptomer er svelgvansker, smerter, regurgitasjon av mat­ rester, nattlig hoste, dårlig ånde og vekttap og det er sosialt hemmende.

Diagnostikk: Når problemet har vedvart kan man se dilatert øsofagus ved gastroskopi, og rtg øsofagus viser dilatert øsofagus «fuglenebb», sigmoidlignende øsofagus.

Klassisk achalasi type 1: Fravær av peristaltikk, nedsatt ­relaksasjon av LES, åpen øvre øsofagussphinkter (UES).

Type 2: Redusert peristaltikk, panøsofageale kontraksjoner med kompresjon av lumen, nedsatt relaksasjon av LES – ­vigorøs (stadig litt liv).

Type 3: Redusert peristaltikk, spastiske kontraksjoner i nedre 2/3 av øsofagus, nedsatt relaksasjon av LES. Komplikasjoner: Risiko for kreft er 17-33 ganger økt sammenlignet med normalpopulasjonen.

Ukjent årsak, kan være på grunn av langvarig staseøsofagitt.

Behandling: Botoxinjeksjon i LES blokkerer acetylkolinfrisetting fra nerveender slik at LES relakseres. 60-70 % suksessrate. Effekten er midlertidig, og må gjentas innenfor ett år. Kan gi arr­ dannelser som kan skape problemer for senere myotomi.

Ved pH med impedansmåling kan man måle om pasientens refluks problemer er i form av luft og/eller væske og om det er surt eller ikke. Langs hele kateteret er det flere måle­ punkter enn bare pH. Luft har høy motstand og da øker impedansen. Væske har lav motstand og da faller impe­ dansen. Pasienten går med pH impedansmålingen i 24 timer og registrerer sine mest plagsomme symptomer.

Ballongdilatasjon gir 70-90 % suksessrate. God langtids­ effekt. 23-35 % har behov for gjentatt behandling etter 5-7 år.

Achalasi Presentert av Rune Johannesen, ph.d ved St.Olavs Hospital, Trondheim

Per oral endoskpisk myotomi POEM Dissikerer seg inn i submukøs tunnel og gjør selektiv myotomi av det sirkulære muskellaget.

Mindre invasivt og gir gode resultater. 83 % symptomfrie etter 5 år. Ny metode, mangler langtidsdata. Bekymring: postoperativ «stille» refluks.

Gresk khalasis = relaksasjon. Achalasi er altså manglende evne til relaksasjon i nedre øsofagus sphinkter (LES), ­kombinert med redusert/manglende peristaltikk i nedre 2/3 av spiserøret. Økt basaltrykk i LES hos 60 %. Insidensen for achalasi er økende, fra 1 til 3 pr 100.000, debuterer i alle aldre, men er sjelden i tenårene, stigende med alder.

Ingen kjønnsforskjell. Prevalens 10/100.000 Primær achalasi: Auerbachs nerveplexus rammes av nevrodegenerativ sykdom, med redusert antall postganglionære nevroner. Det medfører manglende hemming av LES slik at den ikke relakserer ved svelg, samt at resten av spiserøret ikke kontraherer som normalt.

GASTROSKOPET • 1/2020

Hellers myotomi 88-95 % suksessrate. Gode langtidsresultater, 18-27 % får residiv etter ca 5 år. Postoperativ reflukssykdom (GERD) kan løses ved fundoplikatio ad modum Dor.

Dilatasjon versus Hellers myotomi – ikke signifikante forskjeller Hellers myotomi versus POEM: høyere forekomst av GERD og ofte stille, pasienten merker det ikke selv.

Dilatasjon versus POEM – også mer refluks ved POEM enn ved ballong Algoritme fra Frank Zerbib, Frankrike, presentert under UEGW i Barcelona Hva skal man velge?

30

Hos pasienter som har høy operasjonsrisiko: Botox, eventuelt dilatasjon

manometri­målingen. Ved type 1-2: Fritt valg, POEM, dilatasjon eller Heller, avhengig av pasientens preferanser.

Hos pasienter med lav operasjonsrisiko: Ved type 3: POEM fordi man kan tilpasse lengden på snittet etter

HUSK: GERD-risiko og av og til Barrett som følge av det.

Må følges opp.

Dag Arne Lihaug Hoff foredrar om pH-manometri

Gastrokirurgi

• Ernæringsstatus • Depresjon / angst • Sosialt nettverk

Ved Britt Fosse Lea

Prehabilitering må vurderes. Kan pasienten trenes opp eller ernæres opp i forkant av kirurgi for at pasienten skal være bedre rustet til å tåle operasjonen og det postoperative forløpet?

Eldre pasienter og kirurgi / intervensjon – hva vet vi.

Professor Siri Rostoft, overlege ved geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Det er viktig å kartlegge hva pasienten selv ønsker. Det er ikke alle pasienter som er interessert i livsforlengende kirurgi, spesielt ikke hvis pasientens helse/funksjonsnivå blir verre etter operasjonen. Hvilke komplikasjoner kan behandlingen gi, og hvilke komplikasjoner kan oppstå hvis en ikke ønsker behandling? Det er viktig å gi god informasjon, sånn at pasienten sammen med pårørende og kirurg, kan treffe gode beslutninger rundt sin behandling.

Innen kirugi, regnes pasienter over 75 år som eldre pasienter.

Kirurgiske komplikasjoner øker med alderen, og det er viktig å kartlegge den enkelte pasient, om han er sprek eller ­skrøpelig i forhold til alder. En kan gjøre en geriatrisk ­vurdering ved å se på: • Funksjonsnivå. Trenger han hjelp i hverdagen?

Gripestyrke i hendene • Mobilitet ved å bedømme ganghastighet ved bruk av 4-meter gangtest og om pasienten har hatt noen fall i løpet av de siste 6 måneder • Komorbiditet • Polyfarmasi • Kognitiv funksjon ved bl.a bruk av klokketest

I forhold til kirurgi, er ofte alder mindre viktig enn funksjonsnivå og komorbiditet.Det er viktig å se etter skrøplighet hos pasientene, og tilpasse behandlingen etter det. Hos eldre pasienter må en være observant i forhold til om pasienten har tegn til kognitiv svikt.

31

GASTROSKOPET • 1/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

Den gamle kirurgiske pasienten – kirurgens perspektiv.

Professor Kristoffer Lassen, overlege ved gastrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Kirurgi innebærer risiko, og det er viktig å se på pasientens funksjonsnivå i forkant av kirurgi, for å kartlegge om pasienten tåler operasjonen. Vil pasienten tåle en ­reoperasjon hvis det oppstår komplikasjoner? Kan pasienten sam­arbeide postoperativt, og hva er han villig til å risikere?

Kartleggingen av den eldre pasienten preoperativt, bør være et tverrfaglig samarbeid hvor man ser på hva som er operasjons­teknisk mulig å operere, hva som er risiko­ faktorene og hva pasient og pårørende ønsker ut fra den informasjonen de har. Det er viktig å optimalisere ­pasienten i forkant av kirurgi så godt som det lar seg gjøre.

Utfordringen er at det i dag ikke er rutiner for å gjøre en ­s ystematisk testing av alle eldre pasienter som vurderes for kirurgi. Det blir tilfeldig hvem som får en geriatrisk vurdering preoperativt og hvem som ikke får. I tillegg sliter en med å få etablert prehabilitering som et konsept med instruksjon, ­trening og veiledning i forhold til funksjonsnivå og ernæring.

ERAS sertifisering ved gastrokirurgen på Kalnes.

Jeanette Opsahl Fladeby, fagutviklings rådgiver / ERAS koordinator ved Sykehuset Østfold – Kalnes.

NSF/FSG

ERAS er en forkortelse av Enhanced Recovery After Surgery – Forbedret rekonvalesens etter kirurgi.

Dette gjelder elektive gastrokirurgiske pasienter som skal gjøre en tarmreseksjon enten på grunn av cancersykdom i colon, benigne diagnoser, utlegging eller tilbakelegging av stomi.

Hensikten med ERAS er å redusere kirurgisk stressrespons, gi færre komplikasjoner og kortere liggetid. Pasientene skal føle seg trygge og ivaretatt fra forundersøkelse til utskrivelse gjennom det systematiske forløpet i behandlingen.

Støtte fra ledelsen og økonomiske midler var viktig for at de skulle kunne gjennomføre innføringen av ERAS ved Kalnes.

De opprettet et tverrfaglig ERAS-team med dedikerte ­med­arbeidere, hvor det ble utnevnt en ansvarlig for legeog sykepleiergruppen. De fulgte et implementeringsprogram (EIP) i forkant av innføringen. De fikk status som ERAS-senter i mai 2018 og center of Excellence i mai 2019. Det er viktig med kontinuerlig undervisning og informasjon om ERAS til alle ansatte, og at det er konstant fokus på det.

Sykepleier på forundersøkelsen sørger for at pasienten får utdelt og gjennomgått ERAS loggbok med fokus på ernæring, riktig og hyppig mobilisering og forventet liggetid. Data fra disse loggbøkene legges inn i et register (EIAS). Dette ­registeret gir muligheter til å hente ut data som kan brukes til forskning eller forbedringsarbeid. De har utarbeidet en sjekkliste i lommeformat som de ansatte bruker som en huske­liste for å informere pasienten om prinsippene innen ERAS.

NSF/FSG NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi.

Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og ­kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund.

Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: • Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året • Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte • Økonomisk støtte til: - Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt - Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie - Fagutviklingsprosjekter - Forskning

Målet med faggruppen er å øke kunnskap om under­ søkelses- og behandlingsmetoder, samt å stimulere til ­fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.

Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: https://www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi.

På nettsiden finnes også mer informasjon om faggruppen.

I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt ­IBD-møte for sykepleiere.

GASTROSKOPET • 1/2020

Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

32

Det første tarmtømmingsmiddelet med kun 1L PEG1-3 PEG 3350, natriumaskorbat, natriumsulfat, askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid

Mindre væske.

Bedre tarmtømming.1*

Anbefalt i de nye ESGE** retningslinjene4

PLENVU®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av Plenvu.

Væskeinnholdet i Plenvu når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Plenvu inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon , anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/redusert, hyperosmolær tilstand. Interaksjoner: Perorale legemidler som tas mindre enn 1 time før tarmtømming med Plenvu starter, kan skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av Plenvu ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av Plenvu under graviditet og amming. Dosering og administrasjonsmåte: Dose 1, Dose 2 dosepose A og Dose 2 dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning Plenvu inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SPC: 31.10.2019 NOR/PLV/1219/0055

NOR/PLV/1219/1049

MOVIPREP®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dosepose A: Makrogol 3350, natriumsulfat, natriumklorid, kaliumklorid. Dosepose B: Askorbinsyre, natriumaskorbat. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm, f.eks. endoskopi eller røntgenundersøkelser. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, gastrointestinal obstruksjon eller perforasjon, lidelser i forbindelse med tømning av mave og tarm (f.eks. gastroparese), ileus, fenylketonuri (på grunn av innholdet av aspartam), glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel (på grunn av innholdet av askorbat), toksisk megakolon som kompliserer alvorlige inflammatoriske tilstander i intestinalkanalen, inkludert Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Skal ikke administreres til bevisstløse pasienter. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake pasienter med dårlig helse eller pasienter med alvorlige kliniske svekkelser slik som: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens (kreatininclearance < 30 ml/min), hjerteinsuffisiens (NYHA klasse III eller IV), risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Bivirkninger: Svært vanlige: abdominalsmerter, kvalme, abdominal distensjon, anal irritasjon, utilpasshet, feber. Vanlige: søvnforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, oppkast, dyspepsi, stivhet, tørst, sult. Mindre vanlige: dysfagi, unormale leverfunksjonsprøver, ubehagsfølelse.. Interaksjoner: Perorale legemidler bør ikke tas inntil 1 time før administrasjon av MOVIPREP®. Fertilitet, graviditet og amming: Der er ingen data på bruk av MOVIPREP® ved gravitet og amning og effekt på fertilitet. MOVIPREP® skal kun brukes dersom legen anser det som essensielt. Dosering og administrasjonsmåte: Dosepose A og dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning MOVIPREP® inneholder to poser beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Der er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV Antonio Vivaldistraat 150 1083 HP Amsterdam Nederland. Representative: Norgine Norge A/S, Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo Basert på SPC: 02.11.2018 NOR/MPR/1219/0089

Referanser: 1. Bisschops R, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0638-8125 2. Schreiber S, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0639-5070 3. DeMicco MP, et al. Gastrointest Endosc 2017; doi: 10.1016/j. gie.2017.07.047 4. Hassan C, et al. Endoscopy 2019; 51(8): 775-794.

* Bedre tarmtømming sammenlignet med MOVIPREP® ved splittdosering (p=0,014).

Grad av tarmtømming ble vurdert ut i fra Harefield Cleansing Scale. ** ESGE: European Society of Gastrointestinal Endoscopy.

PLENVU, MOVIPREP, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies.

Norgine Norge A/S Postboks 1935 Vika 0125 Oslo

STØTTEFOND

STØTTEFOND Hensikten med støttefondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppa kan reise til forskjellige kongresser.

Fondets finanser består av midler gitt av legemiddelog utstyrsleverandører som jobber innenfor det ­gastro­enterologiske fagområdet.

Fondets midler styres av faggruppens aktuelle styre, og ­s tyret avgjør hvem som får innvilget støtte.

Styret takker for bidrag gitt i 2019: Ferring legemidler AS 15 000 kr Inclino AS 6 000 kr Endo Tech AS 5 000 kr Ønsker du å bidra til støttefondet 2020, kan melding ­sendes til kasserernsffsg@gmail.com.

Julie Hellan Kasserer i NSF/FSG

C T

Asacol® Tillotts Pharma

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.

TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg: Hver tablett inneh.: Mesalazin 1600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172).

Indikasjoner: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For ved- likehold av remisjon. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens al- vorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Glemt dose: Neste dose tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kon- traindikasjoner og Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ikke studert. Gis med forsiktighet, og kun til eldre med normal eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Samme dosering som for voksne. Administrering: Kan tas med eller uten mat.

Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sal- isylater. Alvorlig nedsatt lever eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).

Forsik- tighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametre som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Som en veiledning anbefales oppfølgingsprøver 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 prøver med 4 ukers intervall. Ved normale funn bør oppfølgingsprøver utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer skal prøvene utføres umiddelbart.

Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert nyretoksisitet bør mistenkes dersom nyrefunksjonen svekkes under behandlingen, og behandlingen skal seponeres umiddelbart. Nyrefunksjonen bør overvåkes før og gjentatte ganger under behandlingen. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på blod- dyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt lever- funksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er sett. Ved mistanke om kardial overfølsomhet, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet allergisk bakgrunn uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye me- disinsk overvåkning. Behandling må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse, f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ingen/ubetydelig påvirkning.

Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Mesalazin kan redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av mesalazin og kjente nefrotoksiske midler, inkl. NSAID og azatioprin, eller metotreksat, ettersom disse kan øke risikoen for renale bivirkninger. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller ti- oguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av disse legem- idlene. Livstruende infeksjon kan oppstå. Pasienten bør observeres nøye for tegn på in- feksjon og myelosuppresjon. Hematologiske parametre, spesielt celletelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter, bør overvåkes regelmessig (ukentlig), spesielt ved oppstart av slik kombinasjonsbehandling.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen adekvate data. Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer ingen bivirkninger ved graviditet eller hos foster/nyfødt barn. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av en høy dose mesalazin (2-4 g, oralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyres- tudier på oral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Amming: N-acetyl-5-amino- salisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i morsmelk. Klinisk signifikans ikke fastslått. Begrenset erfaring. Overfølsomhetsreaksjoner som f.eks. diaré hos spedbarn kan ikke utelukkes. Bør derfor bare brukes under amming hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett.

ATC-nr.: A07E C02.

Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/ lymfe: Eosinofili (som del av en allergisk reaksjon). Hud: Urticaria, pruritus. Nevrologiske: Parestesi. Øvrige: Pyreksi, brystsmerter.

Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, flatulens, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni), bloddyskrasi. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Alopesi. Immun- systemet: Overfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, legemiddelrelatert feber, erytematøs lupus-syndrom, pankolitt. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestasep- arametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), interstitiell pneumoni, eosinofil pneumoni, lungesykdom. Mus- kel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/ urinveier: Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyreinsuffisiens, nefrotisk syndrom, nyresvikt (kan være reversibel ved tidlig seponering). Ukjent frekvens: Mus- kel-skjelettsystemet: Lupus-lignende syndrom med perikarditt og pleuro-perikarditt som prominente symptomer, samt utslett og artralgi. Undersøkelser: Økt blodkreatinin, vekttap, redusert kreatininclearance, økt amylase, økt blodsenkning, økt lipase, økt blodureani- trogen (BUN).

Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Mesalazin er et aminosalisylat, og tegn på salisylattoksisitet inkluderer tinnitus, vertigo, hodepine, forvirring, søvnighet, pul- monært ødem, dehydrering som følge av svetting, diaré og oppkast, hypoglykemi, hyper- ventilering, forstyrrelse av elektrolyttbalanse og pH i blod, og hypertermi. Behandling: Konvensjonell behandling av salisylattoksisitet kan være fordelaktig ved akutt over- dosering. Hypoglykemi, væske- og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres med passende behandling. Tilstrekkelig nyrefunksjon bør opprettholdes. Se Giftinformasjonens anbe- falinger A07E C02 på www.felleskatalogen.no.

Egenskaper: Virkningsmekanisme: Lokal antiinflammatorisk effekt på slimhinneceller i tykktarmen via mekanismer som ikke er fullstendig klarlagt. Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofager i tarmveggen blir dermed hemmet. Aktiverer PPAR-γ-reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen. Absorpsjon: Frisetting av mesalazin starter ved pH >7, dvs. i terminal ileum og kolon. Biotilgjengelighet ca. 31% (tatt fastende). Cmax og AUC øker 1,5 ganger når en en- keltdose tas fastende sammenlignet med ikke-fastende (hos friske). Proteinbinding: Ca. 43% mesalazin og 78% N-acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 12,1 liter/kg. Halveringstid: Median eliminasjons t1/2 av mesalazin er 20 timer (5-77 timer). Metabolisme: I tarmslimhinnen og leveren. Utskillelse: 60 timer etter administrering av en enkeltdose på 1600 mg gjenfinnes ca. 23% (tatt med mat), og 31% (tatt fastende), i urin.

Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 896,60.

Refusjonsberettiget bruk: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon.

Refusjonskoder: Vilkår: Ingen spesifisert. Sist endret: 29.11.2018 ICD K51

Ulcerøs kolitt

Vilkår nr -

ICPC D94

Ulcerøs kolitt

Vilkår nr -

Helt enkelt færre tabletter

FÆRRE TABLETTER Asacol® i ny styrke – den første 1600 mg mesalazintabletten

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Blodprøver og urinstatus bør fastslås både før og under behandling. Bør ikke brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal seponeres umiddelbart hvis det er mistanke om eller bevis på bloddyskrasi. Forsiktighet må utvises ved følgende tilstander: Svekket leverfunksjon, pulmonær sykdom spesielt astma, tidligere myo- eller perikarditt, eksisterende mage- eller duodenalsår og hos pasienter som tidligere har hatt bivirkninger av sulfasalaziner. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart ved magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett.

Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.se

PM-Asa-NO-00039. THAU

Vanlige bivirkninger (≥1/100 til <1/10) Gastrointestinale: Dyspepsi Hud: Utslett

LITE OG GODT Godt dokumentert: Ca. 30 mill. behandlinger

1. Hamilton D et al. Br J Clin Pract 1996; 50(2): 73-75 2. Rex D et al. Gastrointest Endosc 2013;78:132-41

Enkelt å bruke God effekt God smak Lite volum God toleranse Ny dosering godkjent

Ferring AS FerringLegemidler Legemidler AS Postboks 44454445 Nydalen, 0403 Oslo.

80 Postboks Nydalen, 0403 Oslo.Tlf. Tlf.22 2202 02 08 08 80 www.ibd.as www.ibd.as www.picoprep.no www.picoprep.no

PIP/001/11/2016

PICOPREP

Ta r m t ø m m i n g s m i d d e l Originalen fra Ferring

Picoprep «Ferring Legemidler AS» Tarmtømmingsmiddel.

ATC-nr.: A06A B58 PULVER TIL MIKSTUR, oppløsning: 1 dosepose inneh.: Natriumpikosulfat 10 mg, lett magnesiumoksid 3,5 g, vannfri sitronsyre 12 g, kaliumhydrogenkarbonat 0,5 g, sakkarinnatrium, aroma (inneh. akasiagummi, laktose, askorbinsyre, butylert hydroksyanisol (E 320)).

Appelsinsmak.

Indikasjoner: Voksne, ungdom og barn >1 år: Tarmtømming før røntgenundersøkelser eller endoskopi. Tarmtømming før kirurgi dersom det er klinisk nødvendig. Reseptfri bruk: Til voksne >18 år.

Dosering: For å unngå dehydrering skal anbefalte retningslinjer for væskeinntak følges så lenge tømmingseffekten vedvarer. Fiberfattig diett anbefales dagen før undersøkelsen. Dagen for undersøkelsen anbefales kun inntak av klar væske (dvs. fruktjuicer uten fruktkjøtt, mineralvann, klar suppe, te og kaffe (uten melk, soya eller fløte) samt vann).

Ikke drikk kun vann. Utover væsken som inntas som en del av behandlingsregimet, anbefales normalt inntak av klar væske, styrt av tørsten. Voksne >18 år inkl. eldre: 1. dosepose tas 10-18 timer før undersøkelsen, etterfulgt av minst 5 inntak av 250 ml klar væske fordelt over flere timer.

2. dosepose tas 4-6 før undersøkelsen, etterfulgt av minst 3 inntak av 250 ml klar væske fordelt over flere timer. Klar væske kan inntas inntil 2 timer før undersøkelsen. Barn: Tidspunkt for inntak av de 2 dosene er som for voksne (hhv.

10-18 og 4-6 timer før undersøkelsen). 1-2 år: 1. dose er 1 måleskje; 2. dose er 1 måleskje. 2-4 år: 1. dose er 2 måleskjeer; 2. dose er 2 måleskjeer. 4-9 år: 1. dose er 1 dosepose; 2. dose er 2 måleskjeer. >9 år: Som voksne.

Spesielle pasientgrupper: Pasienter med lav kroppsvekt (BMI <18): Væskeinntaket skal monitoreres og ev. tilpasses.

Tilberedning/Håndtering: Voksne (inkl. 1. dose for barn 4-9 år): 1 dosepose løses opp i ca. 150 ml vann. Barn: Angitt mengde pulver løses opp i ca. 50 ml vann pr. måleskje. Rør i 2-3 minutter og drikk oppløsningen (kan bli varm; avkjøl ev.). En spesifikk måleskje som doserer ¼ dosepose (4 g), skal anvendes til barnedosering; baksiden av et knivblad trekkes over en toppet måleskje for å gi korrekt dose.

Administrering: Tidspunktet for inntaket av de 2 dosene avhenger av planlagt tid for undersøkelsen. Inntas oralt.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffer, kongestiv hjertesvikt, gastrisk retensjon, gastrointestinal ulcerasjon, toksisk kolitt, toksisk megakolon, ileus, kvalme og oppkast, akutte kirurgiske abdominale tilstander (f.eks. akutt appendisitt), kjent/mistenkt gastrointestinal obstruksjon eller perforering, alvorlig dehydrering, rabdomyolyse, hypermagnesemi, aktiv inflammatorisk tarmsykdom. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan akkumulering av magnesium i plasma forekomme; i så tilfelle bør annet legemiddel anvendes.

Forsiktighetsregler: Bør kun administreres før tarmkirurgi dersom det er helt nødvendig. Risiko bør vurderes nøye mot ev. fordeler/behov, avhengig av kirurgisk prosedyre. Utilstrekkelig eller overdrevent oralt inntak av væske/elektrolytter kan gi klinisk signifikant underskudd, spesielt hos mindre friske pasienter; pasienter med lav kroppsvekt, barn, eldre, svekkede individer og pasienter med risiko for hypokalemi/-natremi kan kreve spesiell oppmerksomhet.

Ved tegn/symptomer på hypokalemi/-natremi bør raske korrigerende tiltak tas for å gjenopprette væske-/elektrolyttbalansen. Inntak av kun vann kan gi elektrolyttubalanse. Forsiktighet bør utvises ved nylig gjennomgått gastro-intestinal kirurgi samt ved svekket nyrefunksjon, hjertesykdom eller inflammatorisk tarmsykdom. Skal brukes med forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som kan påvirke væske /elektrolyttbalansen. Kan påvirke absorpsjonen av regelmessig inntatte orale legemidler og bør brukes med forsiktighet. Behandlingstiden bør ikke overskride 24 timer da lengre behandling kan øke risikoen for væske /elektrolyttubalanse. Ved undersøkelse tidlig på dagen, kan det være nødvendig å ta 2. dose i løpet av natten med ev. forstyrrelse av søvn. Inneholder 5 mmol (eller 195 mg) kalium pr. dosepose, hvilket må tas i betraktning ved nedsatt nyrefunksjon eller kontrollert kaliumdiett. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Skal ikke brukes rutinemessig som avføringsmiddel.

Interaksjoner: Absorpsjon av andre orale legemidler (f.eks. antiepileptika, antikonseptiva, antidiabetika, antibiotika) kan endres under behandling pga. økt gastrointestinal transitthastighet. For å unngå kelatering med magnesium bør tetrasykliner og fluorokinoloner, jern, digoksin, klorpromazin og penicillamin tas >2 timer før eller >6 timer etter Picoprep.

Effekten reduseres av volumøkende laksantia. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan assosieres med hypokalemi (f.eks. diuretika, kortikosteroider eller legemidler hvor hypokalemi utgjør en spesiell risiko, dvs. hjerteglykosider). Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av NSAID eller legemidler som induserer SIADH (f.eks. TCA, SSRI, antipsykotika og karbamazepin) da slike legemidler kan øke risikoen for væskeretensjon/elektrolyttubalanse.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Data mangler.

Bruk bør unngås. Amming: Erfaring mangler. Bruk kan vurderes. Fertilitet: Humane data mangler Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, proktalgi. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, abdominalsmerter, milde og reversible aftøse sår i tynntarm. Hud: Utslett (inkl. erytematøst og makulopapuløst utslett, urticaria, purpura). Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, hypersensitivitet. Nevrologiske: Epilepsi, grand mal-kramper (ved epilepsi), kramper, forvirret tilstand. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi med/uten assosierte kramper, hypokalemi.

Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Diaré, fekalinkontinens.

Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Kan føre til kraftig diaré. Behandling: Generelt støttende tiltak og korrigering av væske- og elektrolyttbalansen. Se Giftinformasjonens anbefalinger for natriumpikosulfat A06A B08.

Egenskaper: Klassifisering: Kontaktlaksantium. Virkningsmekanisme: Lokaltvirkende avføringsmiddel. Etter bakteriell spalting i kolon, har natriumpikosulfat stimulerende virkning på slimhinnen i tykktarm og rektum. Magnesiumsitrat virker osmotisk ved å holde tilbake væske i kolon. Totaleffekten er en utvaskingseffekt kombinert med stimulering av peristaltikken for å tømme tarmen. Absorpsjon: Ikke i målbare mengder.

Oppbevaring og holdbarhet: Skal brukes umiddelbart etter åpning. Kun til engangsbruk. Ubrukt innhold skal kastes.

Pakninger uten resept: Pakningen er unntatt fra reseptplikt for voksne >18 år; inneholder ikke måleskje; måleskje kan fås ved henvendelse til Ferring Legemidler AS. Pakninger og priser pr. november 2016: 2 stk. (doseposer) kr *. * Reseptfritt legemiddel; ikke prisregulert.

For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelverket.no.