FAGLIG
IBSEN III-studien Tekst: Vendel A. Kristensen, overlege gastromedisin OUS; Randi Opheim, førsteamanuensis og spesialsykepleier gastromedisin OUS; Marte Lie Høivik, overlege gastromedisin OUS.
Forskere i Helse Sør-Øst har de siste årene jobbet med å inkludere nydiagnostiserte pasienter med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt i IBSEN III-studien (Inflammatory Bowel Disease of South-Eastern Norway III). I 2017, 2018 og 2019 har pasienter som har fått diagnosen inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved et av sykehusene i Helse Sør-Øst blitt invitert til å delta i denne forskningsstudien. Totalt 2270 pasienter har takket ja til å være med. Alle pasientene som får IBD-diagnose, skal følges opp i 5 år.
Randi Opheim
Marte Lie Høivik
Vendel A. Kristensen
GASTROSKOPET • 1/2020
IBSEN III-studien er designet med flere formål. For det første ønsker vi å undersøke forekomst av IBD i Norge. Sist gang dette ble gjort, var tidlig på 90-tallet i den første IBSEN-studien fant man at Norge hadde den høyeste forekomsten som den gangen var rapportert i verden. Inter nasjonale s tudier antyder at forekomsten av IBD nå øker på verdensbasis og vi er veldig spente på om vi kan vise en tilsvarende trend i Norge. Helt foreløpige beregninger ble presentert 07.02.20 på Årsmøtet til Norsk Gastroenterologisk forening og disse antyder en økning av fore komsten siden 90-tallet. Dette er viktig kunnskap når vi skal planlegge helsetjenester for denne pasientgruppen fremover. Vi håper og tror jo at vi behandler pasientene bedre i dag enn hva vi gjorde på 90-tallet, og vi vet blant annet at mange får biologiske medikamenter tidlig i sykdomsforløpet. Det blir derfor svært spennende å se hvordan sykdomsforløpet hos disse pasientene blir. Vil de få et bedre sykdomsforløp med færre komplikasjoner og kirurgi, færre sykehusinnleggelser og mindre uførhet enn pasientene som fikk diagnosen på 90-tallet? Dette blir viktige forskningsspørsmål for IBSEN III studien Men vi ønsker å forske på mye mer enn bare forekomsten og forløpet av sykdom. Derfor kartlegger vi mulige risikofaktorer for å bli syk. Slike risikofaktorer kan for eksempel være sykdommer tidligere i livet, bruk av medisiner og natur medisiner, kostholdet, bakteriefloraen i tarmen osv. Kan vi her finne årsaker til at forekomsten
10
øker? Det er viktig å understreke at å finne risikofaktorer for IBD, spesielt risikofaktorer som vi faktisk kan gjøre noe med, har vist seg å være vanskelig. Her undersøker vi bredt og håper at vi kan bidra til mer kunnskap om dette i fremtiden. Vi håper også å finne nye faktorer som kan hjelpe oss i å gjøre gode behandlingsvalg for IBD-pasientene. Innen medisinsk behandling er det de siste årene blitt økt fokus på såkalt «persontilpasset medisin». Persontilpasset medisin betyr at man gjør behandlingsvalg som er tilpasset biologiske faktorer, for eksempel spesielle gener, hos den enkelte pasient. Dette kan være biologiske faktorer som avgjør om et legemiddel virker slik som det skal, eller om et legemiddel gir spesielt mye bivirkninger. Men det kan også være biologiske faktorer som sier noe om risikoen for et komplisert sykdomsforløp hos hver og en. I IBSEN III har vi samlet en stor biobank med blod, biopsier, avføring og urin. Alle prøvene er tatt på diagnosetidspunkt og før behandling er startet. Disse prøvene er svært verdifulle når vi vil undersøke prognostiske faktorer for sykdomsforløp og prediktive faktorer for effekt av forskjellige typer behandling. Her er det store muligheter for forskning som vi må gjøre i samarbeide med forskningsgrupper som har erfaring og utstyr til å gjøre avanserte basalmedisinske analyser. Vi har også et stort fokus på pasientrapporterte data. Alle inkluderte er bedt om å fylle ut grundige skjema som blant annet handler om livskvalitet, fatigue, smerte, søvnkvalitet og
