FAGLIG FAGLIG
Mikroskopisk kolitt - en sykdom det er lett å overse Tekst: Ann Elisabet Østvik, overlege, PhD, Avd. for fordøyelses og leversykdommer, Medisinsk klinikk, St. Olavs Hospital, Trondheim. e-mail: Ann.Elisabeth.Ostvik@stolav.no
Mikroskopisk kolitt (MK) kjennetegnes ved kronisk, gjerne vandig diaré uten blod. Sykdommen kan debutere akutt og forveksles med infeksiøs diaré, men i motsetning til disse varer den lengre. Årsaken til MK er ukjent og det er økende interesse for tilstanden. Sykdommen kan være invalidiserende, men er lett å behandle. Det er derfor viktig at alle med uavklart kronisk diaré henvises til adekvat utredning som er koloskopi med biopsering.
Forekomst MK rammer kvinner hyppigere enn menn (2,3:1). Sykdommen debuterer gjerne i voksen alder, typisk i 60 års alder. Det er verd å merke seg at ca. 15% av pasientene er under 40 år og at sykdommen også kan debutere i barneår.
av flere HLA-haplotyper ved mikroskopisk kolitt som fra tidligere er kjent assosiert med autoimmune sykdommer (4). MK er også assosiert med autoimmune s ykdommer og dette påvises hos ca. 30% av pasientene. Den hyppigste assosierte sykdommen er cøliaki og dernest autoimmune thyroidea sykdommer og revmatiske sykdommer (5).
Forekomsten av MK varierer mye mellom ulike land og fordelingen ligner den vi ser ved ulcerøs kolitt og Crohns s ykdom. Det er altså høyest forekomst i industrialiserte land. Dette kan tyde på at det er en eller flere miljøfaktorer som disponerer for MK. I en nylig svensk studie finner man en insidens (antall nye tilfeller) på 10,2 personer/100 000/år, som faktisk er høyere enn for Crohns sykdom (7,5/100 0000/ år), og litt lavere enn forekomst av ulcerøs kolitt (15,6/100 000/år (1-3). Forekomsten vil jo også være avhengig av diagnostikk. Det finnes flere studier der man viser at økt oppmerksomhet rundt sykdommen gir bedre diagnostikk og dermed stigende insidens. Samtidig ser man også at det nok har vært en reell økning over tid, men at forekomsten nå har stabilisert seg i de senere år.
Det er økt risiko for MK ved sigarettrøyking og også ved bruk av protonpumpehemmere, men man kjenner ikke årsaks sammenhengen for dette (6). Det er stor interesse for mikrobiota hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Ved MK finner man endringer i mikrobiota som ligner det man finner ved ulcerøs colitt og Crohns sykdom, nemlig redusert mengde bakterier innen familien av Ruminococcaceae (7) Disse bakteriene produserer mye butyrat. Butyrat er en kortkjedet fettsyre og er en viktig energikilde for kolon-epitelcellene. Det er beskrevet enkelte tilfeller der man observerer effekt av fekal transplantasjon og også tilfeller der fekal transplantasjon har utløst
Patogenese MK karakteriseres av kronisk eller tilbakevendende inflammasjon i kolon-slimhinnen og må derfor anses som en undergruppe av kronisk inflammatorisk tarmsykdom.
KK N=270
LK N=168
MKi
Age (years)
65
63
62
Female gender (%)
74
64
82
Det er to hovedformer for MK; kollagenøs kolitt (KK) og lymfocytær kolitt (LK). De kliniske symptomene på disse s ykdommene er helt like. De to sykdommene kan kun adskilles ved påvisning av karakteristiske histopatologiske forandringer i kolonbiopsier.
Stools/day (n)
7
6
5
Watery diarrhea (%)
92
88
68
Diarrhea at night (%)
57
39
31
Stool urgency (%)
74
67
75
Incontinence (%)
43
34
22
I likhet med de klassiske inflammatoriske tarmsykdommene ulcerøs colitt og Crohns sykdom finner man en genetisk disposisjon. I epidemiologiske studier observerer man økt forekomst i familier. I genetikk-studier er det påvist økt forekomst
Weight loss (%)
59
48
59
Abdominal pain (%)
48
52
56
Fatigue ? Tabell 1.
GASTROSKOPET • 1/2020
14
