KRONIKK
Hvem bør utføre 50.000 ekstra årlige koloskopier? Nora Rødbotten, fagutviklingssykepleier, Gastromedisinsk poliklinikk og endoskopi, OUS Ullevål Gry Håvi, Seksjonsleder Gastromedisinsk poliklinikk og endoskopi/assisterende avdelingsleder Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål
For 20 år siden ble det utført om lag 20.000 koloskopier årlig i Norge. I dag utføres det mer enn 100.000 per år og det f orventes videre 50 % økning i årene som kommer. I hovedsak på grunn av innføring av s creening for kolorektalcancer (CRC), men også på grunn av økt antall eldre i befolkningen. Det er beregnet at det trengs nesten 60 nye f ulltids endoskopører for å dekke dette behovet. Mange ser for seg at disse endoskopørene skal være legespesialister i fordøyelsessykdommer, h vilket betyr at antallet legespesialister må økes med ca. 25 %. Er det hensiktsmessig? Kan man tenke seg alternativer der den faglige kvaliteten ivaretas uten å bruke arbeidskraft med full medisinsk breddekompetanse? CRC-screening er implementert i mange land, og det har i flere år vært utdannet sykepleiere til koloskopører i land som vi kan sammenligne oss med, som Sverige, Danmark og Nederland. I disse landene fungerer ordningen med sykepleierskopører godt, og antallet øker. Pionérlandene som startet med sykepleiere som skopører opplevde motstand i startfasen. Tilsvarende skepsis eksisterer i det gastroenterologiske fagmiljøet i Norge. Studier viser imidlertid at viktige kvalitets indikatorer, som cøkum intubasjonsrate, polypp deteksjonsrate, opplevd smerte, komplikasjonsforekomst og pasienttilfredshet, er sammenlignbare for leger og sykepleiere som utfører koloskopi. Dette viser at en slik oppgavedeling kan gjennomføres uten forringet kvalitet.
erfaringsgrunnlag viser imidlertid at komplikasjonsraten ikke er h øyere ved koloskopier utført av sykepleiere, og når det g jelder håndtering av funn foreligger det data som viser at også sykepleiere kan læres opp til å utføre visse prosedyrer. Det må vektlegges at en ordning med sykepleierskopører vil være best egnet ved større skopisentre, hvor man har flere skopistuer med parallell aktivitet. Der er det legeskopører i umiddelbar nærhet, som ved behov kan bistå i tolkning av kompliserte funn og eventuelt utføre mer avanserte
Spørsmålet er om en slik oppgavedeling også kan gi driftsmessige fordeler. Generell mangel på sykepleiere har vært nevnt som et argument mot at sykepleiere skal spesialiseres til koloskopører. En vesentlig årsak til sykepleiermangelen innad i spesialisthelsetjenesten er deltidsstillinger, og mange sykepleiere v elger seg bort fra yrket. Flere mener at nye utfordringer i sykepleieryrket vil gi økt motivasjon og faglig identitet, og derved bidra til at sykepleierne blir i de kliniske stillingene sine. Mulighet til spesialisering som skopør vil bidra til økt interesse, og tilby en karrierevei med rom for faglig utvikling og utfordringer. Det har blitt hevdet at sykepleierskopier er mindre kostnadseffektive enn lege skopier pga. behov for repeterte koloskopier for å håndtere funn og komplikasjoner. Studier fra land med
Nora Rødbotten og Gry Håvi
9
GASTROSKOPET • 1/2021
FAGLIG
Meninger i teksten står for forfatternes regning
