Redaktøren Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, ved Thomas Halvorsen og Henrik Underthun Irgens, har denne gangen vært arkitekter for temadelen av Paidos, og ordet overlates herved til dem.
En seilas i legemiddelhavet Henrik Underthun Irgens og Thomas Halvorsen, gjesteredaktører Paidos, Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. paidos@barnelegeforeningen.no
PAIDOS er denne gangen viet legemidler. Pediatri uten legemidler kan kanskje sammenlignes med en båt uten årer. For å dra metaforen enda lengre; som barneleger kan vi ofte føle oss plassert i en kajakk med robåtårer til å padle med. Dette kan til en viss grad fungere, men vil føles både utrygt og ineffektivt. Vårt forhold til legemidler ligner veldig. Ingen del av medisinen er mer vant til triksing og manipulering av legemidler enn pediatrien.
bruk av legemidler som mangler myndighetsgodkjenning, og som i stedet blir importert gjennom ordninger for registreringsfritak, eller gjennom bruk utenfor rammen for den markedsføringstillatelsen som er gitt (off-label bruk). Dette får en rekke uheldige konsekvenser, blant annet vil det for slik bruk ikke være mulig å finne doseringsanbefalinger i vanlige norske oppslagsverk. Slik informasjon finner vi nå heldigvis i KOBLE.
Barn er spesielle som legemiddelbrukere. Dette gjelder i særdeleshet medisinske og biologiske forhold, men det gjelder også ivaretagelse av etiske, finansielle, administrative og regulatoriske aspekter, samt forskning og utvikling. Barn er med andre ord vesentlig mer krevende enn voksne når det gjelder alt som har med legemidler å gjøre.
Alle disse særtrekkene utfordrer sikkerheten. Derfor fikk vi i 2005 et stortingsvedtak som ba regjeringen legge forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk (Nettverket). Dette Nettverket har nå gjennom mer enn ti år arbeidet for at barns legemiddelbehandling skal være hensiktsmessig og trygg, og i størst mulig grad basert på dokumentert kunnskap. Nettverket har videre arbeidet for at alle parter som er involvert i legemiddelbehandling til barn skal ha, eller ha tilgang til, nødvendig og relevant kunnskap, og at de kan handle og samhandle på en hensiktsmessig, korrekt og trygg måte. Nettverket består av leger, sykepleiere og farmasøyter tilknyttet lokale legemiddelutvalg ved alle landets barneavdelinger. I tillegg er det gjennom NorPedMed etablert et nettverk av kliniske forskningsposter ved universitetssykehusene. Disse skal bidra til at Norge kan ta del i kliniske legemiddelutprøvinger, og kunne drifte avanserte behandlingsprotokoller for barn og ungdom.
Viktige deler av barns behov for legemidler må dekkes ved hjelp av produkter som primært er utviklet til bruk hos voksne. Problematikken dette utløser er internasjonalt anerkjent og forsøkt avhjulpet gjennom lovverk og forordninger både i USA og EU. Norge har også anerkjent barns særstilling på dette området, blant annet gjennom innarbeidelse av EUs Pediatric Regulation i norsk lovverk (Barneforordningen). For Norges vedkommende er barns legemiddelforsyning spesielt utfordrende. Vi er et lite marked med lite kommersielt potensiale ved normalt salg av de få spesielt tilpassede barneproduktene som tross alt finnes. Ved en generelt økende legemiddelmangel er tilgangen til barne formuleringer spesielt sårbar. Mangelsenteret og Anne Markestad jobber a ktivt for å trygge tilgangen til nødvendige legemidler, ikke bare ved en mangelsituasjon, men også ved varslet avregistrering. Norske barns behov for legemidler må ofte ivaretas gjennom
Det er med andre ord mange som jobber med at barns bruk av legemidler skal foregå på en trygg og sikker måte. Med dette nummeret håper vi at enda flere blir interessert i dette sakskomplekset. Erfaringen etter 10 år med Nettverk har vist at endringer først kommer når folk snakker sammen. Håpet er derfor at artiklene i Paidos vil føre til noen gode samtaler i lunsjen eller på vaktrommet.
nr.
39 (1) 2021
5
