kapittel 2
•
•
det sier, eller gjennom det det gjør. Mer komplekse fenomener, som en organisasjon, et marked eller en revolusjon, kan bare forstås som et aggregat – en summering – av ulike enkeltindividers meninger og handlinger. Meninger og atferd gjøres i stor grad uavhengig av den sosiale sammenhengen menneskene inngår i. En mer holistisk tilnærming understreker at fenomener må forstås som et komplekst samspill mellom enkeltindivider og den spesielle sammenhengen de inngår i. Ett og samme menneske kan opptre svært forskjellig i en organisasjon, i familien og på sydenferie. Bare tenk på utsagnet om at «nordmenn forvandles helt med en gang de setter seg på flyet til Mallorca». Avstand eller nærhet? Idealet om avstand understreker at det bør være et skille mellom forskeren og det fenomenet som undersøkes. Det perfekte metodiske opplegget blir ansett å være et opplegg der forskeren ikke på noen måte lar selve forskningsopplegget påvirke det han eller hun studerer. Idealet om nærhet vektlegger behovet for å forstå det andre mener og tror, noe som krever at forskeren kan sette seg inn i den andres situasjon. Nærhet åpner for empati og forståelse. Kvantitative eller kvalitative data? En kvantitativ tilnærming har som et grunnleggende utgangspunkt at den sosiale virkeligheten kan måles ved hjelp av metoder og instrumenter som kan gi oss informasjon i form av tall. Opplysninger om sosial virkelighet kan så behandles ved hjelp av statistiske teknikker. En kvalitativ tilnærming har som utgangspunkt at virkeligheten er for kompleks til å reduseres til tall, og at man derfor må samle inn informasjon i form av ord som åpner for mer nyanserikdom.
Det har i lang tid vært, og er fremdeles, ulike oppfatninger om hva som er den riktige forståelsen av virkeligheten (ontologi), den beste måten å forstå hvordan kunnskap tilegnes på (epistemologi), og den korrekte måten å samle inn empiri på (metode). Denne debatten kan oppsummeres i skillet mellom en positivistisk og en fortolkningsbasert (sosialkonstruktivistisk) tilnærming.
2.2
Positivistisk tilnærming
Positivismen har sitt utgangspunkt i naturvitenskapene. Forskningsobjektene var fysiske ting og fenomener, altså «ikke-levende objekter». Det betyr at de ikke eller i svært liten grad reagerte på å bli forsket på. Jorden endret ikke sin gang rundt solen fordi den ble studert, og atomene i en stein endret seg heller ikke i et laboratorium. Idealet fra studiet av de fysiske tingene ble overført til sam26
