Introduksjon
som digitale kameraer, lysbord, overhead, skyggeskjermer, pensler, maling og konstruksjoner. Personalets forståelse av hva et formingsverksted kan være eller bli, skaper deres arbeidsmåter, pedagogiske valg og faglige begrunnelser som regulerer den materielle hverdagen. Artefaktene er aktive og kan fremme et miljø for glede, lek, kreativitet eller møter med mangfold av kunst, design og arkitektur. For meg har det vært fruktbart å koble dette til den franske filosofen og sosiologen Bruno Latour (2007) som ser artefaktnivåer som aktive sosiale maktelementer der arkitektur, design, rom og ting virker i den fysiske, økonomiske og materielle hverdag. Latours ideer handler om sannhet og makt knyttet til valg generelt i et samfunn. Jeg kobler makt til personalets muligheter for å velge artefakter som fremmer barns utbytte. Barnehagenes innredninger og gjenstandskultur ser jeg i lys av filosofen Marx Wartofsky (1979) og Elin Eriksen Ødegaards forskning (2012) – de legger vekt på å forstå artefaktnivåer knyttet til valg. For eksempel om hvordan vi regulerer tid, rom, materialer og ting. Når barns skapende prosesser kobles til rom, sted og arkitektur (Fønnebø, 2014; 2017) er målet å gi personalet verktøy til å endre og utvikle det fysiske miljø i aktuell barnehage. Romanalysen kan bidra til å avvike, utvide, beholde, endre og etablere «steder» for lek, verksteder, materialutforskning og læring. Reguleringer handler ofte om å justere vaner fra tidligere, og «gamle» regler og kan være krevende. Det handler også om å erkjenne at det er dere som team som avgjør om læringsmiljøet trenger nye verksteder (Fønnebø, 2021). Ødegaards fortolkninger knyttet til artefakter har gitt meg impulser til å utforske reguleringer i tid og rom som endringsvillige og bevegelige, avhengig av de involvertes verdivalg, syn på barn og kunnskaper om hvordan arkitektur, design og rom påvirker oss.
Barns rett til fleksibilitet og romslighet Barnehagefaglige samtaler kan handle om å kunne velge mellom trange og romslige interaksjonsmønstre avhengig av situasjon og kontekst (Bae 2012; Johannesen og Sandvik 2008; Torsteinson 2011). Kunstfagene kan tape i innhold når krav om skoleforberedelse stilles. Det å bli bevisst tverr-estetisk styrke, der kunstfag kan berike matematikk, samfunnsfag, filosofi, undring og språk, i et rikt læringsmiljø. Man former, teller, måler, konstruerer ideer og fortellinger. At personalet er bevisst hvilke valg de kan ta, berører barns rettigheter i kunstfagene. Det berører de yngste barnas kunstneriske utbytte sett i lys av FNs barnekonvensjon artikkel 12 og 131 (Bae 2012; Emberland 2004; Høstmælin1
Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov. Det innebærer at kommunene har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonens rettigheter på linje med annen lovgiving. Jf. Trude Haugli: Hensynet til barns beste, 3.1.1 og 3.2.5. I Høstmælingen, Kjørholt og Sandberg (2008).
13
