kapittel 1
de så er doktorgradsstudenter fra Voiebyen, er en rød tråd i mye latinamerikansk samfunnsteori og filosofi. En bok om den argentinske filosofen Enrique Dussel beskriver hans virksomhet som «å tenke fra historiens underside».12 Enrique Dussel hevder at tankesettet som preger den moderne verden, utviklet gjennom århundrer av europeisk filosofi, er basert på eksistensen av en tradisjonell periferi som motsatsen til det moderne. Latin-Amerika er en del av denne usynliggjorte periferien som bare er til stede i det mentale universet som en mørklagt skyggeside av opplysningstidens forestilling om det moderne. LatinAmerikas eksistens er nødvendig for Europas modernisering, både fysisk ved tilførsel av råvarer, og mentalt fordi man ikke kunne utvikle forestillingen om det moderne og velorganiserte, uten en bevissthet om det tradisjonelle og uregjerlige. Mens europeisk modernisering blir sett på som en frigjøring fra det tradisjonelle, er dette ingen universell frigjøring, for den er bygget på et premiss om fortsatt undertrykking av periferien.13 Enrique Dussels målsetning er å etablere en filosofi for frigjøring av Latin-Amerika, som bygger på regionens egen filosofi. Det har han gjort blant annet ved å samle filosofiske skrifter også fra før-kolonial tid.14 Dussel hentet mye inspirasjon fra de katolske frigjøringsteologene. I samme tradisjon står brasilianske Paulo Freire, som allerede tidig på 1970-tallet forsøkte å skape en form for pedagogikk som ikke hadde som målsetning å «sivilisere», fordi en tanke om humanisering gjennom sivilisasjon, bærer i seg muligheten for å «dehumanisere» eller frata individer sin menneskelighet. Det har i sin tur vært med på å rettferdiggjøre grusomheter begått blant annet under kolonialiseringen.15 Både Freire og Dussel har vært viktige inspirasjonskilder for både tenkere og aktivister som søker å skape en ny måte å tenke om Latin-Amerika fra sitt eget ståsted.
Globaliseringens pionerer I verdenshistorien er Latin-Amerika tradisjonelt fortalt gjennom blikket til ulike ytre makter, og fokuset er på hvordan Latin-Amerika har bidratt til verdensbegivenhetene som har foregått et annet sted. En av de store debattene om koloniseringen er hvorvidt dette egentlig var et nødvendig premiss for europeisk industrialisering eller ikke.16 Det som er sikkert, er at latinamerikanske naturressurser var viktige i en rekke prosesser, og at vi her snakker om globaliseringens virkelige pionerer. Under kolonitiden bidro sølv og gull fra MesoAmerika og de andinske landene til oppbygging av stater og hærer i Europa, mens 18
