kapittel 1
1.1
Hva er forskning?
Profesjoner er per definisjon yrkesutøvere som gjennom en lang, formell utdanning har fått mer eller mindre monopol på å utføre en spesiell type oppgaver (Abbott, 1988a; Busch, 2012; Ogden, 2012). Slike utdanninger er basert på at det kan formidles en fagkunnskap om hva som kjennetegner «god profesjonsutøvelse». I senere år er det blitt et stadig sterkere krav om at profesjoners yrkesutøvelse skal være evidensbasert (Grimen & Terum, 2009; Hattie, 2013; Marthinsen, 2004; Nortvedt & Hanssen, 2001; Ogden, 2012). Dette innebærer et krav om at den praktiske yrkesutøvelsen skal baseres i forskningsbasert kunnskap, som igjen forutsetter en systematisk innsamling og behandling av det vi kaller empiri. Empiri er informasjon (data) om virkeligheten, en virkelighet som både består av objektive ting (biologiske og materielle) og subjektive oppfatninger (meninger, holdninger, verdier). For at et fag skal bli mer evidensbasert, forutsetter det at man anvender forsk ning. Yrkesutøvere – sykepleiere, sosionomer, lærere, barnevernspedagoger og andre – må altså kunne forholde seg til og forstå empiri samlet inn av andre, og – ideelt sett – også selv kunne gjennomføre systematisk innsamling og behandling av empiri. Hva er det så som kjennetegner forskning, og som skiller forskning fra erfarings- og brukerbasert kunnskap, eller det kan vi kalle for «dagliglivets forskning»? Forskjellene kan oppsummeres i to ord: systematikk og åpenhet. Første nøkkelord er systematikk. Forskning kjennetegnes nettopp av at innsamling, behandling og presentasjon av data er systematisk. En systematisk tilnærming til kunnskap betyr at man følger et sett «steg» eller «faser» som undersøkelser skal gå gjennom. Ved å sette opp slike «steg» eller «faser» må man klargjøre hvilke valg som må tas i enhver forskningsprosess, samt hvilke konsekvenser disse valgene kan og vil ha. Dermed er vi ved det andre punktet, åpenhet. Systematikken skal være en ledetråd for den som gjennomfører en undersøkelse, men systematikken skal også være en innfallsport for andre som ønsker å vurdere hvor god undersøkelsen er. For at en leser av en undersøkelse skal forstå forskerens ståsted, må forskeren klargjøre sine premisser. Hva var utgangspunktet for undersøkelsen? Hva slags forventninger hadde forskeren? Hvorfor valgte vedkommende den tilnærmingen og ikke en annen? Listen over spørsmål kunne vært gjort mye lengre. I metoden krever vi at slike valg tas åpent og klart, og at valgene begrunnes. Hensikten med dette er å åpne for innsyn og dermed for diskusjon og dialog om de funn vi presenterer. Kun gjennom en slik diskusjon og utveksling 16
200432 GRMAT Forståelse, beskrivelse og forklaring 210301.indd 16
22/09/2021 10:37
