Eldorado 1. 2023

Magasinet for den voksne vestlending

– Jeg omfavnet ikke livet på samme måte

«Bergen før i tiden» har passert 70.000:

– Målet er å slå Oslo

Grethe Berge:

– Livet er ikke over selv om man er blitt 86 år

Eduardo Andersen:

Oris Dental sine ni lokasjoner i Bergen har både allmenntannleger, spesialister og tannpleiere som sikrer deg trygg behandling. Klinikkene våre har i tillegg variert åpningstid, så vi kan garantere behandling samme dag for akuttpasienter.

Velkommen innom!

Bergen sentrum:

Oris Dental Broegelmannhuset

tlf. 55 32 08 04

Oris Dental 5-3

tlf. 55 32 93 24

Oris Dental Tårnplassen

tlf. 55 23 61 50

Bergen Vest:

Oris Dental Vestkanten

tlf. 55 50 10 00

Fana:

Oris Dental Nesttun tlf. 55 10 17 00

Åsane:

Oris Dental Arken Åsane

tlf. 55 19 77 50

Indre Arna:

Oris Dental Indre Arna tlf. 55 24 05 21

Kjeveortopedi:

Oris Dental Kjeveortopedene i Arken

Tannhelse på dine premisser Smil som varer

tlf. 55 19 40 50

Oris Dental

Sandsli Tannregulering tlf. 55 92 90 20

Rundt neste sving

I arbeidet med Eldorado møter vi mange mennesker som har levd en stund, folk som må erkjenne at de har mer tid bak seg enn foran seg, men selv om de har passert sytti, har de kanskje mer enn tyve gode år igjen.

Uansett hvilken livsfase man tar for seg i livet, er tyve til femogtyve år mye. Er man ungdom, skjer det mye, og man har forventninger til å ta fatt på voksenlivet.

Har man begynt på voksenlivet, er tyve år den tiden det tar å stifte familie, oppdra barn og se dem ta steget ut i verden.

Er man midt i livet, kanskje førti, skyver man ofte det som venter om tredve år foran seg og vegrer seg for å tenke på det.

Men så er man der. Seksti. Sytti. Og kan hende med femogtyve, kanskje tretti år igjen på jorden. Da kan det være greit om man har gjort noen forberedelser. At man har en plan for hva man vil gjøre.

Er man relativt frisk og rask, er mulighetene mange, enten man vil dyrke sin lidenskap for noe, investere i egen helse og være med i et treningsmiljø, delta i organisasjonslivet, reise eller gjøre noe som gjør hverdagen bedre for andre.

– Jeg trener ikke for å holde meg ung, jeg trener for å gi bli gammel, sa Unni Olsen til Eldorado for en tid tilbake, hun hadde passert sytti og var i sitt livs form da hun satte 17 norgesrekorder i styrkeløft.

Eller hva med Ruth Toppe, som i en alder av 94 år tok oss med opp Stoltzekleiven på sensommeren i fjor i øsende regnvær, og strakk armene i været da hun sto på toppen, lykkelig over at hun klarte det?

– Dette er sjøldigging, sa hun og lo.

I vinter møtte vi Trygve Jacobsen (74) og Henry Svendsen (70). Trygve var rektor, Henry var administrerende direktør. Da de begynte å planlegge pensjonisttilværelsen visste de begge at de ville fylle dagene med noe samfunnsnyttig.

«Nå jobber de som frivillige på Matsentralen Vestland, som omfordelte 630 tonn mat i fjor, noe som tilsvarer 1,3 millioner måltider, til 50 ideelle organisasjoner på Vestlandet, som igjen deler maten ut til folk med dårlig råd. Dette er mat som ellers ville blitt kastet.

Såermander.Seksti.Sytti.Og

– Det handler om å fylle sin egen hverdag med mening og samtidig hjelpe andre. Samtidig kom vi inn i et veldig hyggelig arbeidsmiljø, sier Trygve og Henry.

Å møte disse menneskene er inspirerende. Å se alt de gjør og får til på hver sine områder i livet, er oppløftende.

– Jeg tror vi lever bedre hvis vi husker at vi skal dø, sa Anna Helle-Valle i forrige utgave. I denne utgaven sier Eduardo Andersen omtrent det samme. Han er 59 nå. Helt ut av det blå ble han oppringt en kveld i fjor høst og spurt om han ville bli kulturbyråd.

I denne utgaven av Eldorado har vi møtt kunstneren Grethe Berge. Hun er like aktiv i sitt arbeide som før og ser lyst på fremtiden.

– Livet er ikke over selv om man er blitt 86 år. Jeg skal være med i mange år ennå, tenker jeg. Jeg har ennå krefter, jobber og står på og skal fortsette en stund til, sier hun.

Han grep muligheten og sa ja. Slik ble Doddo byråd. Det var aldri planen. Men man vet aldri hva som venter rundt neste sving.

#VÅR 2023

REDAKTØR OVE LANDRO, LANDRO@APRIIL.NO

UTGIVER APRIIL TRYKK ÅLGÅRD OFFSET OPPLAG 38.000 EKS. MEDIA ANNONSE@APRIIL.NO

Forside: Fiskehandel på Torget Bildet er tatt mellom 1918 og 1939. (Foto: Olai Schumann Olsen)

kanhendemedfemogtyve, kanskjetrettiårigjenpå jorden.Dakandetvære greitommanhargjortnoen forberedelser.

– Jeg omfavnet ikke livet

– Mange ganger i livet mitt har jeg tenkt: Hva skal skje nå? Og akkurat da skjer det noe nytt, sier Eduardo Andersen. Sist det skjedde, ble han byråd for kultur, frivillighet og inkludering.

For mange er han kjent som mannen bak Brannbloggen og senere som medlem av «Ballspark» i Bergens Tidende. Andre kjenner ham som «Doddo» i Unge Frustrerte Menn, og senere som en soloartist som begynte å skrive politiske tekster. Solodebuten «La oss ta en idealist» i 2018 fikk han Spellemannpris for.

At han skulle gå inn i politikken, at Doddo skulle bli byråd for kultur, frivillighet og inkludering, var det nok få som hadde sett for seg. Aller minst ham selv.

– Aldri tenkt tanken

– Det kom som lyn fra klar himmel, sier Andersen.

– Jeg hadde aldri tenkt tanken på noe lignende.

Byrådsleder Rune Bakervik er jo Brann-supporter. Da han sendte melding til meg og spurte om han kunne få ringe meg på kvelden, så tenkte jeg: Har jeg sagt noe om Brann nå, noe som har irritert Rune Bakervik? Så jeg trodde jeg skulle få kjeft.

– Var du hjemme?

– Jeg hadde vært i Oslo, og svarte at han kunne bare ringe. Så jeg var akkurat kommet hjem da han ringte.

– Hvor lang tid brukte du på å ta beslutningen?

– Dette var i åtte-tiden om kvelden, og innen klokken halv to neste dag måtte jeg gi et svar. Jeg fikk kun lov til å diskutere det med min kone, Christine. Jeg

T/F: Ove Landro

Eduardo Hans Andersen (Ap) er byråd for kultur, frivillighet og inkludering. Han er utdannet lærer ved Bergen lærerhøgskole. De fleste kjenner ham som «Doddo», enten det er som artist, forfatter eller bidragsyter i Bergens Tidendes podkast «Ballspark». Han fikk Spellemannpris for solodebuten «La oss ta en idealist» i 2018. Som byråd har han ansvaret for mangfolds- og likestillingspolitikk, bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger, kunst- og kulturpolitikk, arkiv, bibliotek og museum.

årene, har du for eksempel forandret deg etter at du fikk kreft for tjue år siden?

– Ja, jeg liker å tro at jeg har forandret meg. Jeg var ikke fornøyd med meg selv, det blir jeg kanskje aldri, men jeg omfavnet ikke livet på samme måte. Jeg tror jeg ble et mer positivt menneske etter sykdommen. Først og fremst ble jeg veldig bevisst på at det er noen mennesker som gir meg energi, og så er det noen som stjeler min energi. Så jeg søkte mot mennesker som ga meg energi. Det handler om at noen mennesker ofte er veldig negative, mens andre alltid har en positiv holdning og er flink til å rose, og hvis du henger med sånne folk, så blir du litt sånn selv.

– Og så blir man eldre. Sykdommen gjorde meg nok mer bevisst på at jeg skal dø en dag. Hvis du vet at du skal dø en dag, så omfavner du kanskje i større grad de positive sidene ved livet. Det som de gamle romerne kalte for memento mori – husk at du skal dø en dag, så du må utnytte dagen.

– Du har lagt bak deg det første halve året som byråd – har det vært som forventet?

– Jeg kan ikke si som forventet, for jeg visste ikke hva jeg gikk til. Jeg har fått ansvaret for så enormt mye. Det er store felt og mange mennesker. Det er overveldende og altoppslukende. Jeg har ikke et vanlig liv. Kveld er ikke kveld lenger, helg er ikke helg lenger, jeg er kulturbyråd 24/7. Før kunne jeg ligge og gnage på ting og kanskje miste nattesøvnen, men nå sover jeg ganske godt; nå har jeg fått så mange ting som ligger og gnager på meg, det er så mye å tenke på, at alle de ulike tingene slår hverandre i hjel.

– Den ene store saken er jo bosetting av flyktninger. Vi skal ta imot tusen flyktninger, og da er det mitt ansvar at vi skal lykkes i det arbeidet.

Fikk kjeft

– Har noe overrasket deg?

spurte Rune om jeg kunne få lov å møte ham på morgenen neste dag. Dette skulle være hemmelig, og han var litt opptatt av at ingen skulle se oss, og da sa jeg: Tror du virkelig at noen tenker tanken at Doddo skal bli byråd?

Han smiler under sixpencen. Den ferske byråden har akkurat vært på omvisning i Åsane kulturhus. Da han kom inn i hovedsalen, ble han stille. Det var som om artisten i kulturbyråden ropte på ham.

– Her vil jeg spille når jeg får mitt gamle liv tilbake, datt det ut av ham. For det er byråd han er nå, det har definitivt sunket inn.

– Jeg omfavnet ikke livet

– Hva var det som til slutt tippet deg over til å takke ja?

– Det var nok at jeg opplevde at jeg var sterkt ønsket som kulturbyråd. Og så er det noe med, altså, vi går jo rundt og sier «grip dagen», og jeg gjorde det.

– Har dette med å gripe dagen blitt viktigere med

– Jeg er vant til å bli trodd når jeg sier noe. Nå opplever jeg at enkelte politikere fra andre partier og noen journalister har som utgangspunkt at jeg taler usant. Det ligger en mistenksomhet inn mot det jeg sier, og det overrasker meg.

– Kunne du vært byråd for en annen avdeling?

– Nei. Hvis jeg hadde blitt spurt om å være byråd for noen andre avdelinger hadde jeg takket nei. Nå kom jeg inn på et felt som jeg brenner for: Kultur, frivillighet og inkludering, som også handler om mangfold og likestilling, alt dette brenner jeg veldig for. Jeg har jobbet i fem år med flyktninger. Jeg har jobbet med kultur hele mitt voksne liv. Jeg har også vært delaktig i frivilligheten gjennom musikk og idrettslag, sier Andersen.

– Vi må snakke litt om Brann. Du hadde en Brann-blogg der du var åpen og frittalende, og fikk

så mye kjeft fra folk at din kone ville at du skulle slutte å skrive?

– Ja, jeg fikk en del kjeft i starten. Men dette har endret seg. Gjennom podkasten «Ballspark» i Bergens Tidende har folk blitt bedre kjent med meg, og da snudde det helt. Samtidig har jeg ingen problemer med å ta store deler av kritikken jeg fikk til meg. Da jeg begynte å skrive, trodde jeg ikke det var noen som leste det, og jeg var veldig åpenhjertig. Jeg slapp ut følelsene, uten filter. Det jeg har lært er at Brann er broren vår. Du kan kritisere broren din så mye du vil, men hvis noen andre gjør det så blir du sur.

– Ser du for deg at du skal tilbake dit – til Bergens Tidende og «Ballspark»?

– Jeg holder alt åpent. Mange ganger i livet mitt har jeg tenkt: Hva skal skje nå? Og akkurat da skjer det noe nytt. Så jeg har vært gjennom mange ulike karrierer i løpet av livet, og jeg tror jeg har det i meg til en runde til med et eller annet.

Det startet med musikken

Eduardo Andersen er født 16. oktober i 1963, kort tid etter at Brann tok seriegull. Han kommer ikke bare fra en musikalsk familie – på Tertnes hvor han vokste opp, ynglet det med fremtidige musikere.

Foruten brødrene, Tino og Geir, kommer også Even «Magnet» Johansen, Bjørn Ivar Tysse og Frode Unneland fra samme sted.

– Det er veldig mange navn du ikke nevner der som var veldig talentfulle, men som valgte en annen vei. Min far var klassisk pianist, min mor var sanger. Tino, Geir og jeg kommer fra et veldig levende musikkmiljø. Tino underviser i klassisk gitar i Bergen kulturskole, Geir er manager for Aurora og Sigrid og daglig leder for Made management, sier Andersen.

Når han ser tilbake, ser han at musikk alltid har lagt i bunnen for alt.

Brann er broren vår.

Du kan kritisere broren dinsåmyeduvil,menhvis noenandregjørdetsåblir du sur.

Eduardo Hans Andersen

– Det var musikken som gjorde at jeg lagde en kabaret med Odd Nordstoga, og da var det en fra et forlag som spurte om jeg kunne skrive bok. Det var musikken som gjorde at Bergens Tidende spurte om jeg kunne skrive en Brann-blogg, fordi de ville ha en profilert person til å skrive – ikke en journalist. Det var musikken som gjorde at jeg nå er blitt kulturbyråd. De så at jeg hadde verdier som harmonerte med Arbeiderpartiets verdier, og det var jo fordi jeg hadde begynt å skrive politiske tekster, blant annet «La oss ta en idealist».

Frank Hammerslands talent

– Jeg leste minneordet ditt om Frank Hammersland? Hva kan du fortelle om ham?

– Min bror Geir og Frank gikk i samme klasse på U. Pihl i byn. Jeg husker at Frank kom ut til oss, han satt i stuen. Og så gikk gitaren rundt, alle spilte. Og mens vi andre holdt litt igjen da vi skulle synge, dro Frank så vanvittig til. Han sang med en sånn kraft, altså. Så jeg hørte hans formidlingskraft veldig tidlig. Etter hvert forsto vi at han kunne skrive låter. Og han skrev hele tiden. Jeg møtte ham jevnlig gjennom livet, ofte gjennom min bror, og etter hvert gjennom Garage-miljøet. Ett år spurte Pogo Pops om jeg ville være med da de skulle spille på Ole Bull 2. juledag, de pleide å ha med seg et annet band eller en artist, og da sa jeg ja.

– Du blir 60 i år – hva tenker du om det?

– Folk sier til meg: Alder er bare et tall. Vel, det er mer enn det. Jeg tenker nok litt på det, men jeg

har ikke begynt å merke det på noen måte. Jeg tenker at du må omfavne alle aldre du er i, de har sine positive og negative sider. Den alderen man kanskje lengter tilbake til, er tiden da du var ung og deilig, holdt jeg på å si.

Han smiler.

– Men den alderen var kanskje den vanskeligste tiden. Jeg tror alle de ungdommene som vi ser rundt oss nå, som her på Åsane videregående skole, lengter etter å bli voksen, bikke tjue og legge ungdomstiden bak seg. Å være i puberteten tror jeg kan være et traume for mange. Det kan være veldig overveldende. Under pandemien var det veldig mange ungdommer som ikke fikk den støtten og kontinuiteten som man trenger for å komme gjennom puberteten på en trygg måte, og derfor tror jeg at det er mange ungdommer som har kommet ut av pandemien med psykiske lidelser.

– Du smilte da du kom inn i hovedsalen i Åsane kulturhus?

– Jeg fikk veldig lyst til å spille her. Det er en god kultursal. Det er noen scener du kommer inn på og tenker: her er det nødt til å bli vellykket. Så er det andre steder der du tenker: dette blir vanskelig.

– Det jeg vet nå, etter omvisningen, er at frivilligheten bruker dette huset mye. At ungdommer bruker det veldig mye, det er klubb her også. Og at eldre bruker det mye. Eldre blir av og til oversett. Det gleder mitt hjerte at eldre ikke bare sitter hjemme

og ser på Demens-koret, men at de faktisk er ute og bruker kulturhuset.

En tid for alt

– Kommer Unge frustrerte menn tilbake?

– Det er en tid for alt. Vi var egentlig på overtid. Jeg er en sånn som nekter å gi meg, jeg skal vise at jeg holder ut. Kontinuitet er et ord jeg liker. Skal man lykkes så må man ha kontinuitet. Men comeback for Unge Frustrerte Menn blir det ikke.

– Hva med soloartisten Doddo?

– Han fins. Jeg ga ut et album i 2018, 2020 og 2022. Nå tar jeg en pause. Men det er krevende å være i musikkbransjen. Det er en kamp.

– Hva mener du?

– Jeg tenker på tiden etter at du er ferdig med et album. Å få det spilt. Før handlet det om å få radiospilling, men nå handler alt om å få låtene spilt på Spotify. Der går det bare på volum, låter som det er mange klikk på, får enda mer. 99 prosent av det utvalget som fins på Spotify, blir omtrent ikke spilt.

– Du skriver fremdeles tekster?

– Tekstene er bare gøy. Da er jeg på mitt lykkeligste.

BYRÅDET: Fra venstre: Line Berggreen Jacobsen (Ap), byråd for barnevern og sosiale tjenester, Ingrid Nergaard Fjeldstad (V), byråd for klima, miljø og byutvikling, Linn Katrin Pilskog (Ap), byråd for barnehage, skole og idrett, Rune Bakervik (Ap), byrådsleder, Per-Arne Larsen (V), byråd for finans, næring og eiendom, Ruth Grung (Ap), byråd for helse og omsorg og Eduardo Andersen (Ap), byråd for kultur, frivillighet og inkludering. (Foto: Andrew Buller, Bergen kommune).

Bestill bord på

tlf.: 55 30 69 50 Velkommen!

mai på Enhjørningen fiskerestaurant

I år holder vi åpent for lunsj fra kl. 12

Buffet med rømmegrøt og spekemat, reker, laks, fiskesuppe, dessert etc. 550,- pr pers Á la carte fra kl. 16

Enhjørningsgården, Bryggen, 5003 Bergen info@enhjorningen.no • www.enhjorningen.no

NÅ KAN DU OPPLEVE BRYGGEN. SPENNENDE SMAKER OG LOKALE RÅVARER!

Vi tilbyr kvalitetsmat i Solheimsgaten 25

Solheim Kjøtt AS har alltid vært lokalisert i Solheimsgaten 25 i Bergen. Vi har lokaler for produksjon av alle typer kjøtt og pølser, samt en ferskvarebutikk med et stort cateringkjøkken

Vi prioriterer kvalitet og service, og stiller høye krav til sine ansatte. Daglig leder Bjarte Birkeland, er utdannet kokk og har over 20 års erfaring innen kantinedrift og catering i Bergen. Produksjonsansvarlig Atle Svalland, er utdannet pølsemaker og har i 40 år jobbet hos Solheim Kjøtt AS.

Vi har mer enn 30 forskjellige egenproduserte pølser.

TILBYR ALT INNEN CATERING: Alle produkter er tilgjengelig i nettbutikken, men du er også velkommen til å ta kontakt dersom det er noe du lurer på - velbekomme! Les mer om Solheim Kjøtt på: solheimkjott.no

– Å slå Oslo bør egentlig ikke være vanskelig

T/F: Ove Landro

– Jeg er nysgjerrig og vil finne ut av ting. Det er jo det som er å leve livet, sier reklame-mannen Erik Ivarson Blindheim. Han administrerer 40 grupper på Facebook, og blant disse er «Bergen før i tiden» som har over 70.000 medlemmer. Blindheim er mest overrasket over at gruppen ikke har flere.

Da Erik Ivarson Blindheim ble med som med-administrator på «Bergen før i tiden», skjøt gruppen fart og fikk 6000 medlemmer på kun et halvt år. Nå er antallet medlemmer kommet opp i over 72.000, men fremdeles er det et stykke igjen til «Gamle bilder fra Oslo».

At avstanden er på over 30.000 medlemmer, overrasker Blindheim, men dette kommer vi tilbake til. Først må vi finne ut mer om mannen som kastet seg over Facebook i mediets spede begynnelse for snart tjue år siden, lagde sin egen Facebook-side som heter «Baremeg.no», og følges av 4.500 personer.

Nektet å gå på skolen

Erik Ivarson Blindheim er fra Conrad Mohrs vei og begynte på Minde skole da han var seks år. Ett år tidligere enn det som var vanlig på den tiden.

– Men jeg nektet å gå på skolen når det regnet, og de fant ut at jeg ikke var skolemoden, så jeg begynte på skolen året etter. Da begynte jeg på det som den gangen het Storetveit skole, og som i dag heter Paradis skole. Etter et år flyttet familien til Skjold, forteller Blindheim.

Da han ble tenåring, hadde han sommerjobb

han på lageret hos Vestlandske salgslag og bar 50-kilossekker. Han var også sidemann på bil. Etter å ha «jobbet på asfalten», som han kaller det selv, mente faren at han ikke passet til å stå opp klokken fem om morgenen.

– Du bør begynne med reklame eller noe sånt, du sitter jo bare og fantaserer, sa han til meg.

– Den første jobben jeg fikk da var hos Paulsen og Skauge Reklamebyrå. Men der fikk jeg ikke lønning. Jeg ble der i fire måneder. De gjorde jo jobber for andre byråer, så jeg fikk tilbud om jobb på Partner Bergen, det som heter MK Bergen nå, jeg var 17 og der var jeg i halvannet år, inntil Skauge sa han skulle selge byrået. Jeg spurte om jeg kunne få kjøpe det. Skauge sa at hvis jeg fikk med meg en flink AD, en flink konsulent og en flink økonom, så skulle jeg få kjøpe det. Jeg tok runden på Partner Bergen, spurte tre stykker om de ble med, og vi jobbet sammen fra 1971 til 1974, før vi solgte til Alf Gundersen og så ble byrået omdøpt til AG pluss.

– Etter hvert ble jeg kalt inn i militæret, men jeg var sivilarbeider og jobbet med bildesamlingen på gamle Bergen Museum. Jeg fikk jobbe sammen med Ragna Solid og Anikken Thue. Det var der jeg fikk en voksende interesse for bildehistorie, sier han.

Brettspill, VG-kassetten og Facebook

Siden har Blindheim hatt utallige jobber og oppdragsgivere. Han startet opp et byrå og medieselskap som drev med nær-tv og aviser, han har vært tekstforfatter, han var primus motor for oppstarten av det som i dag heter Kreativ Høyskole i Bergen, og han har også laget spillereglene og designet fire brettspill som i Skandinavia er solgt i opplag på over 500.000. Gjennom en bekjent kom han også i kontakt med VG, og var med og laget de første to VG-kassettene. De solgte som varmt hvetebrød på bensinstasjoner.

Men i hovedsak har Blindheim jobbet innen tradisjonell reklame, strategi og konseptutvikling, og de siste årene har halvparten av oppdragene dreiet seg om oppdragsgivere som ønsker å utvikle forretningen sin i sosiale og digitale medier.

I 2012 startet Vidar Gjøsund med «Bergen før i tiden» på Facebook. Det gikk langsomt i begynnelsen. Etter en stund fikk han med seg Erik Ivarson Blindheim og Roy Løvås. Da eskalerte det. Etter et halvt år hadde siden 6000 medlemmer. I dag har siden over 70.000 medlemmer, og er en av de største sidene i Norge av denne typen.

– Hvorfor likte du siden?

– Jeg har som sagt jobbet med bildesamlingen på Gamle Bergen Museum, ettersom jeg tok siviltjenesten der. Jeg har alltid vært historisk interessert, men det var der jeg ble interessert i bildehistorie. Så da tok jeg kontakt med Vidar Gjøsund, han spurte om jeg ville være med og jeg sa ja. Når det gjelder nye medlemmer av gruppen på Facebook, gikk det ikke så fort i begynnelsen, men vi kom opp med

«Bergen før i tiden» har passert 70.000:

noen ideer som økte medlemsmassen ganske raskt. Får ikke nok av Bergen

– Hva er hemmeligheten?

– Suksessen til «Bergen før i tiden» har mye med patriotisme å gjøre. Vi bergensere er glade i byen vår. Vi vet jo at bergensere ikke får nok av sin egen by. Sånn har det alltid vært.

– Er du overrasket over den store interessen?

– Nei, jeg er vel heller overrasket over at den ikke har 15-20.000 flere følgere. Så jeg hadde nok sett for meg at dette ville vokse enda raskere. Men det vokser jevnt, og under pandemien tok det seg ytterligere opp.

– Vi har rundt 12 undergrupper av «Bergen før i tiden», som for eksempel «Hordaland i krigsårene», «Torget i Bergen», «Tyskerbryggen», «Sandviken», «Årstad, Natland, Landås» og «Storetveit, Paradis, Fjøsanger». Disse vokser også jevnt og trutt. Vi er opptatt av hvor vi kommer fra.

– Hva er målet?

– Målet er å slå Oslo. Det er en klisjé, men sånn er det. «Gamle bilder fra Oslo» har passert 110.000 medlemmer. Det bør egentlig ikke være så vanskelig å ta dem. Hadde alle våre medlemmer vervet to medlemmer, så hadde vi vokst raskt og vært større en østlendingene.

– Hva gir dette arbeidet deg?

PATRIOTISME: – Suksessen til «Bergen før i tiden» har mye med patriotisme å gjøre. Vi bergensere er glade i byen vår. Vi vet jo at bergensere ikke får nok av sin egen by. Sånn har det alltid vært, Erik Ivarson Blindheim.

– Arbeidet med disse facebook-sidene gir meg kunnskap. Jeg er en sånn person som er blant de mest kunnskapsrike om totalt unyttig kunnskap. Så jeg vet litt om veldig mye rart. Jeg kan for eksempel holde et foredrag om saltets historie. Jeg er også opptatt av astrologi, symbolikk og brettspill. Jeg interesserer meg i det hele tatt for mange ting og bakgrunner, historier og systemer for ting som vanlige folk ikke interesserer seg for, sier Blindheim og kikker over brillekanten og smiler.

– Du er også med i Bergen Beat Club?

– Jeg er venn av Roger og Mirela Iversen som eier Nøsteboden. Bergen Beat Club bruker Nøsteboden til sine arrangementer, og jeg hjelper dem å spre informasjon for å få mer folk på klubbkveldene.

En grunn til å feire Da Blindheim nærmet seg pensjonsalder, ble han syk.

– Ja, det var vel i 2016. Jeg visste jo ikke at det var infarkt, men jeg kjente smerter i brystet og lå på sykehuset i en måned, hvor de opererte meg og skiftet tre blodårer. Jeg har vel egentlig ikke trappet ned, jeg jobber fremdeles, stort sett som en trivelig medarbeider for klubber og organisasjoner som interesser meg. Helst med musikk. Men jeg har jeg trappet ned på den måten at jeg løper ikke rundt og skaffer kunder. Jeg er pensjonist og gjør som jeg vil.

– Du fylte nettopp 70, hva tenker du om det?

– For å si det sånn, jeg merker ikke noe forskjell. Jeg har aldri tenkt over det, annet enn at det er en grunn til å feire. I hodet er jeg fortsatt bare rundt tjue.

– Måtte du endre livsstil med hensyn til sykdommen?

– Vel, jeg har vært storrøyker. Jeg var oppi seksti sigaretter i noen år. Jeg røyker fremdeles, men betraktelig mindre. Jeg er vegetarianer, og har ikke spist kjøtt, fisk eller fugl hele mitt liv. Grunnen til det var at jeg var med bestefaren min på fisketur da jeg var liten, og så ham slå håvvet av fisken. Siden har jeg vært vegetarianer. Familien min spiser helt normalt, det er bare jeg som er unormal på dette feltet, smiler Blindheim.

BERGENSUTSTILLINGEN: Hovedrestauranten under Bergensutstillingen i Nygårdparken, som ble åpnet 16. mai 1898, lå i bakken opp mot Nygårdshøyden med flott utsikt over utstillingsområdet. Foto: Nyblin. Hentet fra B. A. Bagge: Flere bergensfortellinger. Kapabel forlag. Bergen 2021.

SANDVIKSTORGET: Gutter i ivrig samtale. I bakgrunnen ser vi Sandvikstorgets bakeri. Foto: Olai Schumann Olsen. Hentet fra B. A. Bagge: Flere bergensfortellinger. Kapabel forlag. Bergen 2021.

KRØBBERENNING: Krøbberenning på Tollbodallmenning i mellomkrigstiden. De fleste ville kalt det en kjelke, men i Bergen het det «krøbbe». Foto: Olai Schumann Olsen. Hentet fra B. A. Bagge: Flere bergensfortellinger. Kapabel forlag. Bergen 2021.

«STELLA POLARIS»: Et vakkert bilde av cruiseskipet «Stella Polaris» utenfor Bergenhus. Foto: Atelier K.K. Hentet fra B. A. Bagge: Flere bergensfortellinger. Kapabel forlag. Bergen 2021.

HOTEL METROPOL: En av byens mange leiekusker parkert utenfor Hotel Metropol. Foto: O. A. Svanøe. Hentet fra B. A. Bagge: Flere bergensfortellinger. Kapabel forlag. Bergen 2021.

Trette, tunge, vonde, urolige, hovne ben?

Leggbalsam er en spesialgel utviklet til bruk på ben og legger. Balsamen trekker lett inn etter påføring og etterlater bena kjølige og med en frisk duft av sitrus. Prøv den på ben og legger som oppleves:

Trette

Urolige

Vonde

Tunge

Verkende

Rastløse

Hovne

Kjøp Leggbalsam hos Herligheter.no

Scann QR-koden med ditt mobilkamera og trykk på linken for å komme direkte til nettbutikken.

Leggbalsam 100 ml kr 269,-

Kontakt vår kundeservice for spørsmål og bestilling! e-post: info@herligheter.no eller telefon: 33 04 51 00 (åpent hverdager kl. 09:00-15:00) SMS-bestilling:

Har brukt denne i flere år og kan ikke få fullrost den. Har ikke hatt kramper og urolige ben siden jeg begynte med den. Anbefales….

Leggbalsam 200 ml

FØR: kr 399,- NÅ: kr 319,-

Jeg er super fornøyd med leggbalsamen, føler jeg har fått ett nytt liv. Nå kan jeg sitte i ro å strikke om kveldene, det klarte jeg ikke inntil nylig, pga urolige, smertefulle bein. Håper dette fortsetter, det er så deilig.

Veldig fin på stive legger og ømme punkter ellers på kroppen.

Pakkepris: 100 + 200 ml

FØR: kr 678,- NÅ: kr 508,-

Frakt kr 79,- tilkommer på alle ordre under kr 800,-. Prisene er gydige t.o.m. 4. juni 2023, eller så lenge lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil og prisendinger i perioden.

www.herligheter.no - nettbutikken med UTROLIGe produkter som kan bidra til en bedre hverdag for deg!

for deg!

– Solveig Arnesen

– Tove Halvorsen

– Liss

Bør man vente med å ta ut pensjon?

T/F: Ove Landro

Er det gunstig å vente med å ta ut pensjon? Vi har spurt

rådgiverne i Fana Sparebank og

Sparebanken Vest.

Hva er fordelene og ulempene med å jobbe uten å ta ut pensjon? Vi har spurt Fana Sparebank og Sparebanken Vest om råd.

– Det første som er viktig å tenke på, er at dagens pensjonsordninger inneholder motivasjon til å stå lenger i arbeid og å vente med å pensjonere seg. Med de nye reglene har man pensjonsopptjening i Folketrygden fra man er 13 til man er 75 år, hvor 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din legges inn i pensjonsbeholdningen per år, opp til 7,1 gang grunnbeløpet i Folketrygden (G). 1G tilsvarer i dag 111.477 kroner, sier finansiell rådgiver i Fana Sparebank, Ole Algrøy.

Ytelsene fra Folketrygden står i en særstilling i så måte.

– Så lenge man står i jobben, øker opptjeningen av pensjonskapital. Hovedregelen er derfor at det lønner seg å jobbe, og siden pensjonsopptjeningen øker, er det isolert sett mest gunstig å vente med å ta ut pensjon.

– Fordelen med å fortsette å jobbe uten å ta ut pensjon er altså at pensjonen fra folketrygden vil bli større. Dette gjelder også med innskuddspensjon man har fra arbeidsgiver i privat sektor, og med ny offentlig tjenestepensjon i offentlig sektor. Kort fortalt: Dersom man har oppnådd full opptjening i gammel offentlig tjenestepensjon får du liten eller ingen ytterligere opptjeningseffekt hvis du fortsetter å jobbe, her bør man sette seg inn i reglene før man tar en avgjørelse om pensjon, sier Algrøy.

Mindre igjen til etterlatte

– Hva er ulempen med å fortsette å jobbe uten å ta ut pensjon?

– At man risikerer å ikke få noen glede av den selv, og at det kan bli mindre igjen til de etterlatte hvis man dør tidligere enn forventet. Eksempelvis vil pensjon fra Folketrygden, AFP, hybridpensjon og fripoliser ikke arves. Man kan kvalifisere for en gjenlevendepensjon fra Folketrygden eller en ektefellepensjon fra en eventuell fripolise, men disse vil ikke være på samme nivå som pensjonen hadde vært dersom man fortsatt var i live og tok ut full pensjon. Opptjent kapital fra innskuddspensjon

STØRRE UTBETALING: – Fordelen med å utsette å ta ut pensjon, er at delingstallet bli mindre og man får en større utbetaling når man først begynner å ta ut pensjonen, sier banksjef i Sparebanken Vest i Knarvik, Merete Yndestad.

og individuell pensjonssparing (IPS) arves av de etterlatte.

Fordelen med å ta ut pensjon samtidig som man jobber er at man kan spare den eller benytte den til å betale ned på gjeld. Når man går av med pensjon vil inntekten falle.

– Det kan derfor være et argument for å ta ut pensjon for å kvitte seg med gjeld man ikke ønsker å ha når man er pensjonist, eksempelvis om man har et forbrukslån. Dette kan være lettere å få til når man har både lønns- og pensjonsinntekt. I tillegg kan spart pensjon fra tidlig uttak brukes i kombinasjon med månedlig pensjon for å finansiere pensjonisttilværelsen, slik at man er mer fleksibel. I tillegg bør man merke seg at man er mer aktiv i 60- og 70-årene enn man er i 80-årene, man kan derfor få mer glede av pengene med tidlig uttak.

En ulempe med å ta ut pensjon samtidig som man jobber er at man kan få en høyere marginalskatt på pensjonen i kombinasjon med at man har lønnsinntekt, på grunn av trinnskatt.

– I tillegg vil pensjonen bli fordelt ut over flere år, noe som vil gi lavere pensjon i sum dersom man lever lenge. For hvert år man tar ut pensjon før fylte 67 år vil man ha et tap i at årlig pensjon blir prosentmessig lavere enn om man hadde ventet, dette på grunn av at pensjonen skal fordeles ut over flere forventede leveår. NAV påpeker at her vil det være forskjeller og argumenter hvor kjønn og forventet levealder spiller inn, opplyser Algrøy.

Lenger opptjeningstid

– Jo lenger man jobber, desto lenger blir opptjeningstiden, og dermed får man en høyere pensjon fra

LØNNER SEG Å JOBBE: – Hovedregelen er at det lønner seg å jobbe, og siden pensjonsopptjeningen øker, er det isolert sett mest gunstig å vente med å ta ut pensjon.

folketrygden og pensjon fra arbeidsgiver. Fordelen med å utsette å ta ut pensjon, er at delingstallet bli mindre og man får en større utbetaling når man først begynner å ta ut pensjonen, sier banksjef i Sparebanken Vest i Knarvik, Merete Yndestad.

– Men så vet man jo aldri hva som skjer her i livet. Hvis man utsetter å ta ut pensjonen og er så uheldig at man dør tidlig, så vil du og pårørende gå glipp av en del av pensjonen som man har opptjent.

Også Yndestad minner om at man får høyere skatt dersom man tar ut pensjon samtidig som man jobber.

– En ulempe med å ta ut pensjon og motta lønn samtidig, er at du får høyere skatt. Du har ingen fradrag å bruke på pensjonen, og trinnskatten blir høyere.

– Starter du tidlig med å ta ut folketrygden, blir pensjonsbeholdningen din fordelt over flere år og vil da gi en lavere utbetaling pr. år, sier Yndestad.

– For eksempel: hvis du har opptjent 4,5 millioner kroner ved fylte 62 år. og forventet gjenværende levealder er 21 år, blir årlig pensjon fra folketrygden 214 285 kroner. Venter du med å ta ut pensjon til du er 67 år, vil beholdningen fordeles på fem år mindre. Årlig pensjon fra folketrygden blir da 281 250 kroner livet ut. I tillegg får du pensjon fra arbeidsgiver, sier Yndestad.

Fenalår hel

489 kr pr kg

Butikken bugner av grillmat av beste kvalitet, både marinert og krydret.

Kvalitetsmat i generasjoner Kvalitetsmat generasjoner Kvalitetsmat generasjoner Glade maidager

Oppskåret fenalår 75 kr pr hg

Oppskåret spekeskinke 75 kr pr hg

Spekepølser 95 kr pr stk

God utvalg av grillmat m/ og uten marinade. Kjempe utvalg av pølser til grilling.

Alde - hagen i Hardanger

Olav Bleie i Alde hagen lager de beste.

På Bleie gård i Sør-fjorden møter vi Olav Bleie. Han forteller at så lenge det har vært frukttrær i regionen, har det mest sannsynlig blitt laget både saft, most og sider. Utfordringen har vært at de edle dråpene har vært vanskelig å få tak i. Olav ønsket å gjøre noe med dette. Han la doktorgraden på hyllen og startet opp Alde Sider hjemme på gården.

– Jeg begynte med et par tusen liter som ble utsolgt med en gang. Siden har jeg økt produksjonen hvert år, forteller Olav fornøyd.

Nå produserer han over 100 000 liter. Interessen har blitt så stor at alt blir utsolgt hvert eneste år. Idag har han måttet ansette fem personer, bygget om løa til produksjonslokaler og investert i splitter nytt og moderne utstyr.

Sider er faktisk det segmentet som øker fortest for tiden. Tre av fire flasker kommer fra Hardanger. Det som en gang begynte med at du måtte kjenne noen for å smake på de edle dråpene, har nå utviket seg til å bli en stor business.

– Jeg har et ønske om at når folk hører ordet “sider”, skal de umiddelbart tenke på Hardanger. Når vi får fart på dette her, finnes det ikke nok epler i regionen, sier Bleie med et smil.

ALDE EPLEMOST

Alde er et gamelt navn for eple i Hardanger og her på garden har en dyrket eple siden frukta kom til fjorden. Pressing til eplemost har og forgått langt tilbake i tid. Men mosten var da en ferskvare som bare gårdsfolket fikk drikke i noen dager, før det gikk over til sider. I dag pasteruriserer jeg den ferske mosten ved 78°C og kjøler den raskt ned for å holde på den friske smaken slik at du kan nyte den som de få heldige fikk i gamle dager.

Pæremost fra Alde gård Som så mange ganger før har gode vekstvilkår for frukt vært med på å få frem nye drikker. Her i Hardanger trives frukten som aldri før. Fra en nabogård ropte en nabo om “hjelp”. Han fikk så utrolig mye pærer som han ikke visste hva han skulle gjøre med. Olav Bleie hadde løsningenPæremost. Men selv med de gode pærene fra Hardanger manglet det en liten touch i smaken. For å få det perfekte resultat tok Olav Bleie på seg de beste “kalosjene” og for til Innvik. Her fant han de gode bringebærene som fikk den gode smaken. Resultatet ble en pæremost som passer perfekt som drikk ved frokostbordet.

Nært forhold til kundene

Alde er et ekte Hardangerprodukt. Logoen er bumerket til gården som har tilhørt familien i hundrevis av år. Selve navnet er et gammelt ord for eple. Hver eneste “batch” Bleie produserer, blir kvalitetssjekket av de som har lært han opp. Far Lars Bleie godkjenner sideren, mens mor, Gjertrud Bleie, kvalitetssjekker saften.

Mye har skjedd de siste årene. Nå selger de epleog pæremost samt sider direkte fra gården, og skal vi tro hovedpersonen selv, har det gått over all forventning.

– Dette er noe jeg setter stor pris på. Du får et nært forhold til kunden, samtidig som du kan fortelle historien bak produktene. Det minner litt om det som skjer i Piemonte. Der reiser man ned og er på besøk på flere gårder som produserer kvalitetsdrikke, forklarer han.

– Samarbeid Bleie er en ekte Hardanger-patriot. Dette er noe han deler med Leif Einar Lothe, bedre kjent som Lothepus. De har inngått et rett og slett fruktbart samarbeid.

De to hardangene har kjent hverandre i en årrekke og er veldig fornøyde med samarbeidet. Begge mener at dersom du virkelig skal lykkes med det her, er godt samarbeid med “naboen” helt essensielt. Hardt arbeid er også en uvurderlig faktor, som Bleie ser på som en selvfølge.

– Det ligger i beinmargen, og det skader heller ikke å få jobbe med pasjonen og interessen sin. Jeg gleder meg til hver dag jeg står opp. Det er utrolig moro, avslutter Bleie.

Det finnes mange produsenter av god epledrikker i Hardanger.

EPLEMOST FOR FOLKET: I år har vi hatt helt unike vilkår for epler. Eplene våre er full av god smak av sødme og syre sier Bleie. Foto: Visit Hardangerfjord, Vegard Breie

Sykkelturen som forandret livet til Grethe Berge

En sykkeltur til Os i 1953 var skjebnesvanger for Grethe Berge (86). Nå har hun skrevet ned sin historie. – Dette har jeg gjort for mine etterkommere. Jeg tror det er mange som angrer på at de ikke stilte sine foreldre flere spørsmål mens de ennå var i live, sier Berge.

Faren døde da Grethe var fire måneder gammel, og han ble begravet samme dag som hun ble døpt. Hun har båret på et savn hele livet. Hvem var han? Hva ville livet blitt om han fikk leve?

Vi møter henne i toppleiligheten på Horisont. Utenfor er det grått, men hjemmet til Berge bærer preg av sterke farger. Teppet, møblene, maleriene. Hun kikker på bildene av seg selv med alle barna. Grethe har fire barn, 14 barnebarn og 20 oldebarn.

– En stor glede i livet

– Det er fantastisk. En stor glede i livet. Og alle bor rundt meg i Bergen, sier hun og smiler.

Det er for dem hun har skrevet ned sin historie. At det ligger materiale til en bok her, har hun ikke tenkt så mye på.

– Årene går jo, og jeg blir eldre. Jeg har tenkt mange ganger: Hvorfor spurte jeg ikke mor mer om min far? En dag er jeg borte, og da kan det jo hende at barnebarna spør: Hvem var hun? Hva drev bestemor og oldemor med? Nå har jeg skrevet ned min historie og alle i familien har fått den. Jeg mener at flere burde gjøre det samme, og skrive ned sin historie til sine etterkommere, sier Grethe Berge.

T/F: Ove Landro

GRETHES HISTORIE: – Årene går jo, og jeg blir eldre. Nå har jeg skrevet ned min historie og alle i familien har fått den. Jeg mener at flere burde skrive ned sin historie til sine etterkommere før det er for sent, sier Grethe Berge.

46 år da hun begynte å male Hun er kjent for de aller fleste som maler. Hun tok sitt første malerstrøk 10. januar 1982, 46 år gammel. Berge møtte mye motstand, men har siden blitt en anerkjent kunstner. Førti år senere jobber hun hardere enn noen gang, stadig med planer for nye utstillinger. I april hadde hun og Stig Amdam en ny utstilling i Galleri Mo.z.art på Nikolaikirkeallmenningen.

Men hadde hun hatt dette livet, familien og kunsten, om det ikke hadde vært for sykkelturen i 1953?

– Jeg tror det var skjebnen som kom inn i livet mitt den sommeren, sier Grethe.

Og så forteller hun:

– Mor hadde overtatt souvenir- og tobakksforretningen på Hotel Norge. Jeg var blitt 16 år, snart 17, og gikk på U. Pihls pikeskole i Bergen på realskolen, og hver dag etter skolen hjalp jeg mor i butikken. En dag kom det en høy og flott marineoffiser fra Amerika inn døren. Han kjøpte noe og vi pratet sammen. Så kom han inn igjen neste dag og sjarmerte min mor og spurte om han kunne få be meg ut på en tur i

parken. Han het Charlie Redford Fox, og fortalte at han bodde i Washington D.C. og var offiser på en av de store flåteskipene som lå på Vågen, faren hans var viseadmiral i USA.

Forlovet på Fløyen Charles inviterte Grethe til middag på Fløyen.

– Der oppe tar han opp to gullringer og spør om jeg vil forlove meg med ham. Jeg sier ja. Han skulle reise neste dag, men han skulle komme tilbake neste sommer.

Neste sommer kom han tilbake, og bildene han viste fortalte Grethe at familien hans var veldig rik. Grethe var blitt 17, Charlie var 23.

Da året gikk mot slutten, ble hun invitert til Paris for å feire nyttårsaften. Grethe reiste alene med fly til Frankrikes hovedstad. Han kjøpte en rød Diorfløyelskjole og sorte Dior-sko til henne.

– Vi hadde en drømmenyttårsaften, men jeg hadde begynt å tvile på mine følelser for ham. Han ville at vi skulle gifte oss, hans far skulle kjøpe hus til oss i bryllupsgave.

Det gikk et halvt år, Grethe hadde ordnet med visum og billetten til Washington D.C. var bestilt.

Sykkelturen i 1953

– Skjebnen ville at jeg skulle sykle til Os i pinsen sammen med min kusine, Unni. Vi badet i Mobergsvika, og der på stranden satt også to flotte menn. Vi møtte dem igjen neste dag. Det var dans på bryggen ved Solstrand Hotel, og der danset jeg i høyhalset blå genser, dongeri og tygget tyggis.

En av mennene var Grim Berge fra Gudbrandsdalen.

– Vi avtalte at vi skulle møtes igjen. Jeg var blitt 18, Grim var 32. Jeg var fortapt i denne flotte Grim, og måtte ta en avgjørelse. Jeg kunne ikke reise til Amerika og gifte meg med Charlie. Grim og jeg

FORLOVET: Her er Grethe Berge 16 år gammel. Det året kom en høy og flott marineoffiser fra Amerika inn døren hos morens souvenir- og tobakksforretning på Hotel Norge der Grethe jobbet. De spiser middag på Fløyen. – Der oppe tar han opp to gullringer og spør om jeg vil forlove meg med ham. Jeg sier ja.

giftet oss året etter. Valget ble avgjørende for resten av livet. Dette var starten på et fantastisk liv og et ekteskap med Grim i 50 år. Det var slik det begynte, og det er dette jeg vil fortelle om til mine etterkommere, sier Grethe Berge.

Grethe og Grim fikk fire barn. Først bodde de på Landås, senere ble det flere år i Seattle, hvor Grim hadde fått tilbud om jobb som professor ved University of Washington.

– Lisbeth var bare fire måneder, Arne snart fire år, Trond seks og Øyvind syv. Grim var usikker på om han skulle takke ja. Men betalingen var god, og vi planla å spare penger til å kunne bygge vårt eget hus i Bergen da vi kom hjem. Så i 1965 dro vi til Amerika. Vi skulle på eventyr. Jeg husker at lille Lisbeth hylte på flyet. Det var en spennende tid i Seattle, men vi var glade da vi endelig skulle reise hjem til Bergen. I 1968 kjøpte vi tomt i Åsane og bygget vårt eget hus til vår familie, forteller Grethe.

Livet banker på døren igjen

– En sommer vi dro til Fåvang var ikke Grim i form, og jeg merket at noe var galt. Jeg maste på ham for å få ham til å gå til legen. Så gikk han endelig. Da legen ringte den kvelden, ble livet forandret. Grim hadde kreft i lungene med spredning. Det gikk bare uker før han sovnet inn i armene mine. Dette var i 2005, og Grim og jeg hadde vært sammen i mer enn 50 år. Det var ufattelig at han var borte.

FAMILIEN: Grethe har fire barn, 14 barnebarn og 20 oldebarn. – Og alle bor rundt meg i Bergen. Det er en stor glede i livet.

– Jeg prøvde å fylle livet mitt med maling, og tok kontakt med gode venner, og så hadde jeg mine fantastiske barn rundt meg. Men savnet var stort.

Etter hvert gikk det litt bedre. Grethe Berge hadde stilt ut bilder hos kunstneren Kjell-Stig Amdam og hans kone Vigdis i Selje. Da han skulle ha malerkurs i Portugal, ble Grethe invitert dit, og hun dro. Så kom nyheten om at Vigdis hadde kreft, og Kjell-Stig ble enkemann for andre gang; hans første kone døde også av kreft.

At Kjell-Stig og Grethe skulle bli forelsket, hadde ikke vært i deres tanker, men slik ble det.

– Frihet til å gjøre hva jeg vil

– Om fire år er jeg nitti. Nå er jeg opptatt av å holde meg frisk. Jeg vil male og ha tid til min store familie. Livet er fantastisk. Men jeg tenker mye på alderdommen. Min kjære mor ble 93 år, så jeg håper jeg har hennes gener.

– Hvilke planer har du?

– Jeg legger ikke så store planer. Jeg står opp og er frisk og glad for det. Jeg er stiv og støl noen ganger, men det er jo normalt. Jeg er aktiv og sitter sjelden stille. Jeg maler, jeg går tur, jeg er sosial og treffer venner, men jeg liker også å ha fred og ro og være for meg selv. Jeg har frihet til å gjøre hva jeg vil.

– Du angrer på at du ikke spurte din mor mer om faren din?

– Ja, jeg spurte jo litt underveis, men jeg burde spurt mer. Jeg ser ofte på bilder av ham. Tenk om jeg kunne fått ha ham i livet mitt. Men slik ble det ikke.

Ser lyst på fremtiden

Nå forbereder Grethe Berge seg til resten av livet.

– Livet er ikke over selv om man er blitt 86 år. Jeg skal være med i mange år ennå, tenker jeg. Jeg har ennå krefter, jobber og står på og skal fortsette en stund til. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg har vært, som har fått oppleve så mye og leve så lenge. Far hadde så mange planer, og så dør han, 34 år gammel.

Hun ser frem til nye oppgaver.

– Jeg synes selv jeg har utviklet meg som maler, og gleder meg til å jobbe med flere utstillinger. Som jeg skriver i historien til barna, barnebarna og oldebarna mine: Jeg er 86 år og ser lyst på fremtiden og håper å få mange gode år sammen med dere alle.

SELJE: – Det bildet er tatt på Selje. Her hadde Stig sitt galleri i 20 år, og denne dagen var blomstene så fantastiske at vi ringte til vår venn Thomas og spurte om han ville komme og ta et bilde. Vi tok ut bord, duk, glass og champange og fikk dette flotte bildet som et minne. Det er fire år siden, forteller Berge. (Foto: Thomas Bickhardt/ BickFoto)

JEG VIL MALE: – Om fire år er jeg nitti. Nå er jeg opptatt av å holde meg frisk. Jeg vil male og ha tid til min store familie. Livet er fantastisk, sier Grethe Berge.

NYE SPENNENDE BUTIKKER PÅ DROTNINGSVIK SENTER!

MANDAG - FREDAG:

SKEIDAR

KL 10.00 - 20.00

LØRDAG: KL 10.00 - 18.00

REMA 1000: 07.00 - 23.00

har åpnet ny stor butikk! www.skeidar.no

PARKERINGSPLASSER

PARKERINGSPLASS

Nytt loppesupermarked! Kjøp og salg av brukte varer. Vi tar oss av salget! www.kirppis.no

Mekk • Flügger • Spar Kjøp • Drotningsvik Bakeri • Skeidar

Mekk • Flügger • Spar Kjøp • Drotningsvik Bakeri • Skeidar

Rema 1000 • Tannlege Marit L Danielsen • Sky tness • Global Basket

Duo Frisør • Drotningsvik Legesenter og Legevakt

Rema 1000 • Tannlege Marit L Danielsen • Skyfitness • Global Basket

Drotningsvik Apotek • Lazio Pizzeria og Restaurant • Isushi

Duo Frisør • Drotningsvik Legesenter og Legevakt • Kirppis

Lotus Takeaway • Gawe Medisinske Klinikk • Eiendomsmegler Krogsveen • Kirppis

Drotningsvik Apotek • Lazio Pizzeria og Restaurant • Isushi

Lotus Takeaway • Gawe Medisinske Klinikk • Eiendomsmegler Krogsveen

ÅPNINGSTIDER:

MANDAG - FREDAG:

KL 10.00 - 20.00

LØRDAG: KL 10.00 - 18.00

REMA 1000: 07.00 - 23.00

Sky tness har utvidet og fått dobbelt så store treningslokaler med mange nye treningsapperater.

Medlemskap kr 379,pr mnd- ingen bindingstid

Pensjonisttilværelsen:

– Hodet og kroppen fungerer ganske greit selv om man passerer sytti

– Arbeidet på Matsentralen og samtalene med dem som kommer hit, gir oss et perspektiv på livet, sier tidligere rektor Trygve Jacobsen (74) og tidligere administrerende direktør, Henry Svendsen (70).

Trygve Jacobsen er fra Starefossen og var rektor på jordbruksskolen Mo og Jølster videregående skole i Førde. Han startet som lærer på skolen i 1982, og i 2019 takket han av etter 36 år.

Henry Svendsen er fra Senja, men kom til Bergen som 18-åring. Han var administrerende direktør i Grieg Star, et shippingselskap i Grieg Gruppen. Der jobbet han i 22 år.

Nå jobber begge som frivillige hos Matsentralen Vestland på Toppe.

Gjøre noe for andre

Henry Svendsen har hele tiden tenkt at han skulle finne noe meningsfylt å drive med den dagen han ikke hadde en daglig arbeidsplass å gå til.

– Jeg ble pensjonist for tre år siden, og tok først kontakt med Kirken Bymisjon, som trengte folk til å kjøre mat ut til privatpersoner. Men så kom pandemien, og jeg var i risikosonen med hensyn til alder. De satte meg på en liste, og skulle ta kontakt. Da jeg ikke hørte noe på en stund, sendte jeg en epost til Matsentralen på Toppemyr, og fikk svar fra daglig leder Monica om at jeg kunne komme ut og ta en prat. Og så var jeg i gang, forteller Svendsen.

– Hvorfor vil du jobbe?

– Jeg ville fylle dagene med noe samfunnsnyttig, og i Grieg Gruppen hadde vi fokus på dette temaet, 25 prosent av det vi tjente gikk til veldedighet.

Grieg-gruppen er også inne og støtter Matsentralens skoleprosjekt. Jeg har vært heldig i livet og hadde lyst til å gjøre noe for dem som kanskje ikke har vært like heldig som meg. Så det var motivasjonen for at jeg tok kontakt med Matsentralen, sier Henry Svendsen, som har jobbet der i halvannet år.

Fyller hverdagen med mening Trygve har jobbet på Matsentralen i to år.

– Da jeg begynte å planlegge pensjonisttilværelsen min fant jeg også ut at jeg hadde mye tid, og jeg ville gjøre noe på fritiden min for å holde meg i aktivitet. Jeg har vært i frimurerlosjen i over førti år, og vi driver med en del sosialt arbeid. Og gjennom det har jeg sett behovet for hjelp blant mennesker som har det vanskelig, sier Jacobsen.

Han har blant annet hjulpet Frelsesarmeen som grytevakt i julen.

– Dette gjorde jeg julen 2019, og vakten jeg hadde da var den siste for kvelden, og representanter fra Frelsesarmeen kom for å hente det som var samlet inn. Da vekslet vi noen ord, og de sa at de trengte frivillige til sin virksomhet, blant annet Matsentralen. Etter en måned ringte lagersjefen her, Åge Nilsen, og spurte om jeg kunne bidra, og det takket jeg ja til. Jeg møtte på jobb neste dag.

– Det handler om å fylle sin egen hverdag med mening, og samtidig hjelpe andre. Jeg kom inn i et veldig hyggelig arbeidsmiljø, sier Jacobsen.

Svendsen nikker.

– Det kan jeg også skrive under på. Jeg ser frem til å komme ut hit og treffe Trygve og gjengen her, og ikke minst alle de som kommer til Matsentralen, de som representerer frivillige organisasjoner, og som kommer hit for å hente mat til dem som trenger det. Vi blir kjent med dem og det arbeidet som de utfører. De er seksti organisasjoner som kommer hit, så man kommer i kontakt med mange mennesker.

– Perspektiv på livet Jacobsen forteller at det oppleves som meningsfylt å jobbe på et engroslager hvor man hjelper

menneskene som deler maten ut til brukerne.

– Samtalene med menneskene vi møter her, gir oss et perspektiv på livet. De forteller om virksomheten sin og det som møter dem i deres arbeid hver dag.

Det var spesielt travelt før jul. Og i romjulen. Da andre på arbeidsplassen hadde fri, var det Svendsen og Jacobsen som styrte butikken.

– Så vi er veldig fleksible. Det er jo en fordel med oss som er pensjonister. Vi har tid, sier Svendsen.

– Og så stemmer kjemien godt. Vi har det kjekt på jobb, og det betyr jo også noe, legger Jacobsen til.

Mange ulike skjebner

– Var det slik at dere gruet dere til å bli pensjonist?

– Jeg har ikke gruet meg, sier Svendsen.

– Jeg har lenge hatt i tankene at jeg skulle gjøre noe. Jeg er også med i Åsane hagelag og jeg er med i en båtforening. Så jeg fyller hver dag med et eller annet. Og det tror jeg er viktig; at man litt før man blir pensjonist, tenker gjennom hva man skal fylle dagene med. Hvis ikke kan man ende opp med å sette seg i en stol og se på fjernsyn. Det tror jeg

T/F: Ove Landro

ikke er så bra. Det er veldig mye mer meningsfylt å komme ut og treffe folk og være i et inspirerende miljø slik som her på Matsentralen. Det å ha noe å gå til er viktig, jeg ser frem til å komme ut hit, sier 70-åringen.

Utover høsten og vinteren har behovet for hjelp økt. Stadig flere har problemer med å betale regningene sine. I arbeidet på Matsentralen får de to frivillige fattigdommen og de ulike skjebnene tett på kroppen.

– Det har vært spesielt i høst. Behovet for hjelp har økt. Før jul kom det folk til oss som ikke var klar over at vi kun fordeler mat til organisasjoner, så da måtte vi jo putte noe mat i noen poser og gi dem. Når du kommer så tett på mennesker og får høre om de ulike skjebnene som fins der ute i en del hjem, som vi ikke ser i det daglige, så gjør det inntrykk.

Føler på skam

Svendsen og Jacobsen forteller at det for mange er en vanskelig terskel å skulle innrømme at de trenger hjelp.

– Organisasjoner forteller oss om folk som ber dem levere maten på et diskré sted, de vil ikke ha maten levert på døren. Det er en del skam knyttet til at de er kommet i en slik livssituasjon. Det synes jeg er tungt å høre, sier Svendsen.

– Her er ulike skjebner, det kan dreie seg om økonomi, sykdom eller rus; det er hele spekteret. Dette viser samfunnet skyggeside. Det som slår meg er at en del av de økonomiske tiltakene som gjøres for å hjelpe disse menneskene, ikke strekker til i et samfunn som flyter over av penger. Det er et tankekors. Prisene har steget, ytelsene har ikke fulgt med, og da kommer mange i problemer, sier Jacobsen.

– Det er opp til deg selv De to er blitt gode kollegaer og angrer ikke ett sekund på at de tok kontakt med Matsentralen.

– Kroppen har godt av å jobbe, både hodet og kroppen fungerer ganske greit selv om man passerer sytti. Det motsatte var ikke et alternativ: Å sette seg i en stol og la rullegardinen gå ned. Og det fins mange muligheter Det fins jobber på sykehusene, sykehjeminstitusjonene skriker etter frivillige, så mulighetene er her, det er opp til deg selv – ta initiativ og snakk med folk, sier Jacobsen.

– Jeg må si det har vært en berikelse å kunne gå ut og møte folk, du kommer inn i et sosialt nettverk, både med de som jobber her og de som kommer her, og de som vi møter rundt på engroslagrene i butikkene der ute, sier Svendsen.

Frivillig innsats

142.000

Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk (SSBs satellittregnskap for frivillig sektor 2020).

58%

58 % av befolkningen (over 15 år) har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året (Frivillighetsbarometeret 2022). Dette er en nedgang fra tidligere og må sees i sammenheng med koronapandemien.

Medlemskap

78 % av befolkningen er medlem i minst en organisasjon, og 48 % av befolkningen er medlem i minst to organisasjoner. (SSBs Levekårsundersøkelse 2020).

Økonomi

78mrd

Frivillig arbeid bidro med en verdiskapning tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018 (SSBs satellittregnskap for frivillig sektor 2020).

45%

Inntektskildene til ideelle og frivillige organisasjoner er 45% fra husholdninger, 27% statlige og 17% kommunale og fylkeskommunale midler gjennom overføringer og kjøp av tjenester, og 12% andre private aktører (SSBs satellittregnskap for frivillig sektor 2020).

Kilder:

SSBs satellittregnskap for frivillig sektor 2020. SSBs Levekårsundersøkelse 2020. Frivillighetsbarometeret 2021.

INGEN VENTETID!

INGEN VENTETID!

MERAKI HELSE MUSKEL- OG LEDDKLINIKK

MERAKI HELSE MUSKEL- OG LEDDKLINIKK

MERAKI HELSE MUSKEL- OG LEDDKLINIKK

FÅ TIME PÅ DAGEN!

FÅ TIME PÅ DAGEN!

Du

Du kan bruke din helseforsikring hos oss!

Du kan bruke din helseforsikring

hos oss!

Du kan bruke din helseforsikring hos oss!

BESTILL TIME PÅ TELEFON 561 26 966

561 26 966 ELLER PÅ WWW.MERAKIHELSE.NO

BESTILL TIME PÅ TELEFON 561 26 966

ELLER PÅ WWW.MERAKIHELSE.NO

BESTILL TIME PÅ TELEFON 561 26 966

ELLER PÅ WWW.MERAKIHELSE.NO

ELLER PÅ WWW.MERAKIHELSE.NO

Her finner du oss:

I Straumeparken vis a vis Møbelringen i Straume Næringspark

Smålonane 2, 5353 Straume

I Tennebekk i Loddefjord ved siden av dyreklinikken. Lyderhornsveien 293, 5171, Loddefjord

Du finner oss i Straumeparken vis a vis Møbelringen i Straume Næringspark Smålonane 2, 5353 Straume

Badestrand, sandvolleyballbane. Familievennleg, roleg, gode turløyper for fotturar i fjellet. Kort veg til kjende turmål i området som Briksdalen, Geiranger, Fjærland eller Vestkapp. Rom med fin utsikt, heimelaga mat.

Selskap, catering, årsmøte, møte, kurs.

Kontakt oss for informasjon og prisar.

Du finner oss i Straumeparken vis a vis Møbelringen i Straume Næringspark Smålonane 2, 5353 Straume

Lørdag:

Straume

www.fsg.no

Ring oss i dag for et godt tilbud!

det i Rådalen"

en gave for voksenlivet

BOB-medlemskap gir forkjøpsrett

på over 90 000 boliger over hele Norge

Gi konfirmanten en gave for voksenlivet

Ved å gi et BOB-medlemskap i gave, kan du hjelpe en ung boligkjøper fremover i boligkøen, til den dagen da konfirmanten skal inn på boligmarkedet. Medlemskontingenten er gratis for alle under 18 år.

BOB-medlemskap gir forkjøpsrett

på over 90 000 boliger over hele Norge

Ved å gi et BOB-medlemskap i gave, kan du hjelpe en ung boligkjøper fremover i boligkøen, til den dagen da konfirmanten skal inn på boligmarkedet. Medlemskontingenten er gratis for alle under 18 år.

Innmelding

Derettergratistil man er 18 år

Bestill gavemedlemskap

på bob.no/bli-medlem

Innmelding 300,Derettergratistil man er 18

Vi må planlegge for at vi skal ha et godt liv når vi blir eldre

– Vi må planlegge hvordan vi vil ha det og hva vi vil bruke tiden vår på, sier Wenche Halsen, leder for Senteret for et aldersvennlig Norge. Hun mener vi er blitt bedre på økonomisk planlegging og dårligere på boligplanlegging.

I dag er vi i snitt 65,5 år når vi går av med pensjon. Det vil si at vi kan forvente å leve i 20-30 år etter at vi går ut av arbeidslivet. Hvordan kan vi sørge for å ha et meningsfylt liv den siste tredjedelen av livet? Vi har spurt leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, Wenche Halsen.

Hun er opptatt av at man legger en plan allerede når man har fylt 50.

Hvordan man vil bo

– Vi må planlegge for hvordan vi vil ha det og hva vi vil bruke tiden vår på. Vi må også tenke godt gjennom når vi ønsker å pensjonere oss. Mange opplever å slutte for tidlig fordi de enten har fått tilbud om sluttpakke eller fordi det i bedriften ikke er rom for å stå i jobb utover 67 eller 70 år. Da folketrygden ble innført i 1967 var gjennomsnittlig levealder for menn vel 70 år. For kvinner noe høyere. Mens i dag er forventet levealder for menn vel 82 år og for kvinner 87, sier Wenche Halsen.

– Når bør man starte denne planleggingen?

– Allerede når vi er i 50-årene må vi begynne å planlegg for hva som skal til for at vi skal ha et bra liv når vi blir eldre. Med god planlegging kan det godt være at vi kan fortsette med det meste av det vi har gjort tidligere. Vi må planlegge for hvor og hvordan vi vil bo, hva vil vi bruke tiden vår på hvordan skal vi holde oss i bra fysisk og psykisk form.

Det sosiale livet

Halsen er også opptatt av at man planlegger for det sosiale livet, og peker på at mange, spesielt menn, får sitt sosiale behov dekket av jobben. Da kan det fort oppleves som utfordrende når man en dag plutselig ikke skal gå på jobben mer.

– I god tid før den dagen vi ikke skal gå på jobben, må vi ha planlagt for hva vi vil drive med og sikre at vi har noen å omgås, påpeker Halsen.

– Det finnes store muligheter, for eksempel i frivilligheten, enten gjennom den organiserte frivilligheten, eller gjennom egne initiativ. Dagens og morgendagens seniorer er godt utdannet og

GOD PLANLEGGING: – Allerede når vi er i 50-årene må vi begynne å planlegg for hva som skal til for at vi skal ha et bra liv når vi blir eldre. Med god planlegging kan det godt være at vi kan fortsette med det meste av det vi har gjort tidligere, sier leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, Wenche Halsen.

besitter erfaring og kompetanse som samfunnet trenger. Frivilligheten har aldri vært viktigere. Det vil også være rom for å iverksette seniorvirksomheter med formål å hjelpe andre seniorer. Mulighetene er mange.

God på økonomi Wenche Halsen opplever at folk flest ikke er så verst når det gjelder å planlegge den økonomiske hverdagen.

– Økonomisk planlegging er nok det vi etter hvert er blitt flinkest til fordi banker og forsikringsskap er aktive i sin markedsføring og sin kundekontakt. Men boligplanlegging er vi dårligere på.

– Vi har så vidt vært inne på det tidligere – mange vil bo hjemme så lenge som mulig?

– Ja, de aller fleste av oss ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig. Men hjemme er ikke nødvendigvis det samme som den boligen vi flyttet inn i da vi giftet oss og fikk våre tre barn. Løsningen kan være å flytte til en leilighet på ett plan. Her har også kommunen der vi bor et ansvar med å informere oss om hva det er mulig å søke støtte til hvis må bygge om huset vi bor i. Kommunen må også legge til rette for at det er noe å flytte inn i hvis eneboligen ikke fungerer lenger.

Forhindre utenforskap og ensomhet

– Opplever du at eldre blir sett på som en gruppe, i stedet for individuelle personer med ulik virkelyst og kompetanse?

– Ja, dessverre er det ofte slik. Og det må vi jobbe for å endre. Vi må huske at aldersgruppen 60 til 90 er like forskjellig som aldersgruppen 30 til 60. Og da må vi også ta høyde for at både behovene, ønskene, ressursene og helsesituasjonen er forskjellig.

– Markedsanalysebyrået Kantar har gjort en spørreundersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Der kommer det frem at 23 prosent av de spurte ikke har gjort seg opp noen mening om hvordan man skal få det slik man ønsker seg som pensjonist? Hva tenker du om det?

– Dette betyr at det er tre av fire som har gjort seg opp en mening og hvordan de skal ha det, og det er slett ikke så verst. Her er det nok økonomisk planlegging som de spurte har tenkt mest på. Men vi ønsker selvsagt at alle skal en mening om hvordan en ønsker å ha det. Og da er både bolig og det sosiale livet viktig å ta med i betraktningen. Vi må jobbe for å inkludere de eldre både digitalt og fysisk for å forhindre utenforskap og ensomhet.

Eldre må bli sett og hørt – Er alderdommen noe man skyver foran seg?

– Ja, det er nok noe de fleste ikke liker å ta inn over seg, samtidig som vi er glade for de årene vi får. Det er derfor viktig at de årene blir bra. Og skal de bli så bra som mulig og skal vi greie oss selv, må vi forberede oss.

– Hvilken status har det å bli eldre i Norge?

– Det varierer. Våre egne nære og kjære har vi nok respekt for. Men hvis vi ser på gruppen eldre, må den få høyere status. Eldre må ses på som mennesker med erfaring og kompetanse, og de må bli sett og hørt. Og så må hver enkelt av oss også være stolte av vår alder, levd liv og det vi representerer. Og ikke bare la oss bli smigret av at noen sier vi ser yngre ut enn det vi faktisk er.

Viktig med møteplasser

– Hva kan det offentlige gjøre for å legge til rette for et aldersvennlig samfunn?

– Vi kan ikke bare peke på det offentlige. Et aldersvennlig samfunn vil være et samarbeid mellom næringsliv, frivillighet, det offentlige og den enkelte selv. Møteplasser kan være alt fra kafeer på kjøpesentre, kulturhuse og frivilligsentraler, til parker og treningssentre. Det viktigste er at møteplassene ligger slik til at det lar seg gjøre å komme seg dit.

– Hvordan jobber dere for å involvere kommuner, næringsliv, organisasjoner, frivilligheten og de eldre selv?

– I vårt oppdrag som er gitt oss fra regjeringen, jobber vi med å etablere nettverk av aldersvennlige kommuner, partnerskap bestående av næringslivet, arbeidslivet, organisasjonslivet og forskning. Vi har samarbeidsavtaler med frivilligheten og vi jobber med de eldre selv gjennom eldreråd og Pensjonistforbundet.

Mer enn 30 år erfaring med kontorer i Fyllingsdalen og Åsane

Abbedissen Begravelsesbyrå AS ble etablert i 1991 i Fyllingsdalen av Odd og Liv Abbedissen.

I 2008 etablerte vi oss også med eget kontor for begravelsesbyrået i Åsane. Mens hovedkontoret for begravelsesbyrået ligger i Fyllingsdalen fortsatt.

Vi bistår med begravelser/bisettelser i hele Stor-Bergen og distriktene rundt.

sissel@abbedissen.no

Vi har tre forskjellige seremonibiler til bruk i vårt arbeid. Felles for dem er at de er representative og i utmerket stand, og vi var det første begravelsesbyrået i Bergen og omegn som tilbød hvit bårebil.

andre@abbedissen.no

lene@abbedissen.no

andreas@abbedissen.no

thea@abbedissen.no

erik@abbedissen.no

Vi har døgnbetjente telefoner på begge filialene dersom du trenger å komme i kontakt med oss med en gang.

Fyllingsdalen 55 15 40 90

Åsane 55 25 31 00

Sissel Abbedissen Daglig Leder

Andre Abbedissen Styreleder/ gravferdskonsulent

Lene Merete Kumhle Arbeidsleder

Erik Kumhle Palerud Assistent

Andreas Myredal Gravferdskonsulent

Thea Regine Lilleengen Assistent

Tone Blindheim Gravferdskonsulent tone@abbedissen.no

Velkommen til knespesialistene

Vi er erfarne spesialister i ortopedi som tilbyr konsultasjon, vurdering og behandling av dine kneplager. Henvisning er ikke nødvendig og vi har kort ventetid.

Konsultasjon

Vi ønsker å gi deg en profesjonell vurdering. Derfor er første trinn alltid en konsultasjon hos oss for å finne den mest optimale behandlingen. Vi vil gi deg råd om videre behandling hos oss eller hjelper deg med viderehenvisning til riktig instans ved behov for kirurgi. Vi tilbyr ulike injeksjonsbehandlinger i kneet.

Hvorfor velge Knespesialistene?

Knespesialistene er et lite team med høy faglig kompetanse og lang erfaring innen ortopedi og knekirurgi. God kommunikasjon og informasjon er viktig for oss. Vi gir deg en rask vurdering av dine kneplager, slik at du kan komme raskt igang med behandling!

Vi har kort ventetid! Du trenger ingen henvisning.

Nattlandsveien 8, 5093 Bergen + 47 97 83 06 64 / Kontakt@knespesialistene.no

Besøk vår hjemmeside for mer informasjon Knespesialistene.no.

VI SKREDDERSYR REISER FOR GRUPPER OG PRIVATPERSONER

Opplev Island og Færøyene

Vi har over 30 års erfaring med å arrangere turer til Island og Færøyene

Vi tilbyr lokal kunnskap og lang erfaring og skreddersyr din reise slik at du får en spennende og innholdsrik ferie som passer dine interesser og ønsker.

Ta kontakt i dag eller se våre nettsider www.islandspesialisten.no for inspirasjon.

Nord-Islands Perler

27. august - 1. sept.

Reise med norsktalende guide på Island inkl. fly, overnatting, utflukter og måltider Pris fra kr 23.890,-

BILFERIE • AKTIV FERIE • RUNDREISER MED GUIDE • FIRMATUR • MØTER • JULEBORD

Harald Omenås Mona Badawy

Vi befinner oss i en krevende situasjon i helsevesenet i møte med den økte andelen eldre, mener sykehusdirektør Kjerstin Fyllingen. Tid for handling er nå.

Eldreomsorgen har den siste tiden fått økt oppmerksomhet i mediene – og det med rette. Vi lever lengre, andelen eldre blir flere, og tidenes største barnekull født i 1946 nærmer seg 80 år. I tillegg har vi sett flere eksempler på hvordan dårlig eldreomsorg praktiseres.

For noen uker siden leverte Helsepersonellkommisjonen sin rapport «Tid for handling», der det blant annet står at vi tross langt flere eldre ikke vil ha mer helsepersonell tilgjengelig i 2040 enn i dag. Jeg tror alle i utgangspunktet er enig i at eldre bør bli møtt med respekt og høy kompetanse, men jeg kan ikke se at det vil være mulig på kort sikt uten at vi får flere hender.

Helsetjenesten står allerede i spagat nå som vi ser en stor innstrøm av syke og eldre pasienter. Hvordan skal det gå, når vi vet andelen eldre vil øke år for år? Flere av de langsiktige tiltakene som er skissert av Helsepersonellkommisjonen frem mot 2040 virker fornuftige. Men det er 17 år til 2040. Jeg savner en kortsiktig plan, og drister meg derfor til å foreslå tre tiltak jeg tror nasjonale politikere og myndigheter bør sette i verk nå for at helsetjenesten skal klare økningen i andelen eldre. Vi kan ikke vente lenger

dersom eldreomsorgen skal ha god nok kvalitet i tiden fremover. Vi bør derfor:

1: Øke bemanningen i helsetjenestene

Vi må først og fremst sørge for at våre dyktige medarbeidere blir og ønsker å være med på å utvikle det flotte helsevesenet vi har videre. På kort sikt mener jeg det er behov for å øke bemanningen for å klare å møte den økte andelen eldre med kompetanse og verdighet, men dette selvsagt parallelt med å fortsette omstillingen de fleste av oss er i gang med.

2: Satse på mer teknologi

En del av omstillingen innbefatter økt bruk av teknologi, utviklet i tett samarbeid med tett samarbeid med pasienter, pårørende og medarbeidere. På Haraldsplass er vi opptatt av helhetlig pasientbehandling og bruker teknologi som et verktøy for å understøtte dette arbeidet. Teknologi har vist å gjøre oss mer effektive, styrke pasientsikkerheten og bidra til bedre samhandling mellom ansatte.

Vi har fortsatt en lang vei å gå for å ta i bruk mer teknologi og gjøre helsetjenesten mer digital. Samtidig finnes det grenser for hvor smart vi kan jobbe når vi behandler personer med demens og pleietrengende eldre som trenger behandling og omsorg.

3: Få til en geriatrisk storsatsing

Derfor er en annen, og kanskje viktigere del av omstillingen å sikre at vi har nok fagfolk med riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Vi vil fortsatt ha behov for dyktige spesialister innen hvert fag, men jeg tror på at et mer helhetlig perspektiv i pasientbehandling må få større plass nå dersom vi skal klare å gi de eldre en verdig alderdom.

Torsdag la kvinnehelsekommisjonen frem sin rapport, og som de påpeker, er de fleste eldre kvinner. Kvinnehelse må prioriteres, og jeg er glad for at geriatri har fått så stor plass i den nye NOU-en. Geriatrien, som er en spesialitet på eldre med sammensatte sykdommer, er et godt eksempel på et fag jeg mener bør få større plass i alle ledd

av helsevesenet. På Haraldsplass har vi en av de største kompetansemiljøene på geriatri i Norge, og det skjer mye forskning og behandling her som gjør at jeg ønsket å kaste meg inn i debatten om eldreomsorgen.

Mange eldre har ofte sykdommer i både lunger, hjerte, hud, nyrer, gjerne kombinert med kognitiv svikt, og står i tillegg til dette gjerne på mer enn 10 ulike medikamenter. Dette krever en mer helhetlig tilnærming og økt bruk av tverrfaglig samarbeid for å forhindre overmedisinering, bivirkninger og motstridene behandling.

Både norske og internasjonale forskningsstudier har

Dette er en kronikk skrevet av Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør på Haraldslpass diakonale sykehus.

Det finnes grenser for hvor smart vi kan jobbe når vi behandler personer med demens og pleietrengende eldre som trenger omsorg

vist at geriatrisk vurdering og behandling fører til at eldre kan bo lenger hjemme, lavere sykelighet, noe som gir bedre behandlingsresultat, kortere liggetid for pasient, samt betydelig kostnadsreduksjon over tid.

Geriatri handler om å behandle hele mennesket, ikke bare enkeltsykdommer organ for organ. Utstrakt geriatrisk kompetanse vil medføre at færre eldre blir en del av en rundreise mellom sykehjem, legevakt, sykehus og hjem frem til livets siste dager. En slik karusell er heller ikke en verdig alderdom. Det er mye potensiale i forebyggende og riktig behandling til eldre. Dette er noe jeg mener vi bør ta oss råd til å prioritere, fordi det er langt billigere enn å behandle

«Helsetjenestenstår alleredeispagat-hvordan

for seint eller overbehandle i siste fase.

Det tar tid å bygge geriatrisk kompetanse. Jeg vil skryte av at Helse Vest i 2022 satte av noen ekstra midler til satsing på geratriutdanning ved Haraldsplass. Dette er en god start, men langt fra å dekke behovet. Jeg håper inderlig at alle deler av helsetjenesten, både på sykehus og i kommunene satser på geriatri fremover. Det lønner seg økonomisk, men aller mest for den enkelte eldre og deres pårørende.

Vi befinner oss allerede i en krevende situasjon og vi vet godt at det vil bli mer krevende i tiden fremover dersom hele helsevesenet ikke tar grep. I den siste

tiden har det vært både helsebrøl, dokumentarer og debatter om hvordan helsevesenet skal være.

Mitt mål er at alle pasienter som trenger helsehjelp – uavhengig alder og om de er på sykehus eller i kommunen – skal være trygge. Men skal dette målet innfris, må vi alle iverksette tiltak nå - og handle. Gjennom å øke bemanningen på kort sikt, gjøre nødvendige omstillingstiltak, øke bruk av teknologiske løsninger og digitalisere tjenestene, samt å ha en storsatsing på geriatri, kan vi lykkes sammen for å møte den økende andelen eldre.

skaldetgånårvivet andelen eldre vil øke år for år?»

Kjerstin Fyllingen

Foto: Haraldsplass diakonale sykehus.

De gode matopplevelsene

For oss er kvalitet og service ovenfor våre kunder det viktigste. Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt eget pålegg, spekemat, pinnekjøtt, pølser og posteier. Hos oss kan du handle de samme kvalitetsvarene som vi leverer til byens beste restauranter, hoteller, kafeer og cateringselskaper til meget gode priser.

Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen til vår butikk i Leirvikåsen hvor vi har et meget godt utvalg av kvalitetsprodukter for de fleste.

Lokal

mat

Førsteklasses råvarer