Ansatte i helse- og omsorgssektoren velger deltid i stedet for å være borte fra jobben når de er syke og utslitte.
04
08
13
Barnehageansatte streiker for bedre pensjon
I mange kommuner møter brukere stengte Nav-dører
Bring snur etter kritikk, ansetter sjåfører
21 Språklige trekk avslører falske nyheter
30 Hvor skal informasjon det offentlige har om oss lagres?
42 Ap-politiker vil ha heltidslov på plass ved nyttår
56
69
74
Så mye mindre har du å rutte med i år
Nyvalgt pensjonistleder: – Vi har en viktig stemme
Så mye tjener de tillitsvalgte i Fagforbundet
Møllergata 10 0179 OSLO
Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no
ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no
Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsidefoto: Werner Juvik
Fagforbundets landsmøte er over, ny politikk og organisering er på plass. Det samme er en utvidet ledelse som hver dag skal føre politikken på vegne av drøyt 400.000 medlemmer de neste årene.
Selv om landsmøtet var på korona-overtid og de innsendte forslagene var to år gamle, var debatte ne aktuelle og preget av tida vi er inne i, med strømkrise, prisstigning, økte forskjeller og krig i Europa. De 459 delegatene fra hele landet var derfor opptatt av å ruste Fagforbundet til kamp. Dette lykkes de med. Landsmøtet var preget av både yrkesstolthet og lagånd. De styrket også posisjonen til Fagforbundets 50.000 unge medlemmer. Flertallet på landsmøtet ga ung domslederen tale- og forslagsrett i forbundets toppledelse, og ga styret i oppdrag å se på lik godgjøring for unge og eldre tillitsvalgte.
Den som ventet harde skyts og opphetede debatter fra talerstolen, ble kanskje litt skuffet. Det gikk pent for seg, selv da landsmøtet diskuter te partipolitiske allianser, pensjon og da de foretok valg. Mest temperatur var det da lands møtet debatterte kontingent. Det var på forhånd foreslått å gradvis gjøre medlemskapet billigere for de i jobb, og samtidig øke prisen for pensjo nistmedlemmer. Landsmøtet gikk lenger, ny og enda lavere kontingentsats ble vedtatt innført allerede fra nyttår. La oss håpe det gjør at flere har råd til medlemskap, men at reduserte inntekter ikke går på bekostning av viktig aktivitet. Det er avgjørende dersom landets største fagforbund skal beholde sin posisjon som premissleverandør og garantist for et trygt og godt arbeidsliv.
FLERE PÅ LAGET: Streiken i private barnehager har ført til mange nyinnmeldinger i Fagforbundet.
620 ansatte har organisert seg i Fagforbundet etter at barnehagestreiken startet.
KNUT A NYGAARDStreiken i private barnehager har gitt en stor tilstrømning av nye medlemmer til Fagforbundet. Da Fagbladet gikk i trykken, var det registrert 620 nye medlemmer fra denne sektoren. Tilsvarende har Utdan ningsforbundet notert rundt 300 nye medlemmer, ifølge NTB.
Fagforbundet hadde 8500 medlemmer i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) da forbundet varslet streik 1. september. Fra 1. september til 15. oktober, da streiken var et faktum, meldte 302 barnehageansatte seg inn i forbundet. Siden det har ytterligere
mener at ansatte i private barnehager skal ha like gode pensjonsvilkår som de offentlige.
(IFØLGE EN UNDERSØKELSE FRA SENTIO RESEARCH)319 kommet til, ifølge Fagforbundets egne nettsider.
Barnehagestreiken handler i hovedsak om pensjon. De streikende vil ha en like god ordning som i de offentlige barnehagene. Da Fagbladet gikk i trykken, var forholdet mellom partene fortsatt fastlåst og streiken var trappet opp til rundt 2600 streikende.
Fagforbundet mener det foreligger en avtale om forbedret pensjon, mens arbeidsgiverne i PBL kaller fagforeningenes krav helt urealistiske og uttaler at det er uansvarlig å innfri dem.
I en fersk undersøkelse fra Sentio Research Norge svarer nesten 80 prosent av de spurte at de mener de ansatte i private barnehager skal ha like gode pensjonsvilkår som de ansatte i offentlige barnehager. *
Følg saken på fagbladet.no
Hva er din fanesak?
– Den arktiske jernbanen mellom Kirkenes og Rovaniemi i Finland er et av Norges viktigste utviklingsprosjekt. Den er også det jernbaneprosjektet som etter min mening er mest mulig realiserbart, siden Finland er veldig ivrig på å få denne banen på plass. Hele strekningen er på drøyt 50 mil, mens det bare er fem mil som skal gå på den norske siden av grensa.
Hva er det som driver deg?
– Dette prosjektet er utrolig viktig for både Øst-Finnmark og Nord-Norge, men også for Norge som helhet. Det vil gjøre Kirkenes til et logistikk-knutepunkt mellom Asia og Europa, og jernbanen vil bidra til å minske utslipp, skape flere arbeidsplasser og etablere nye industrier. Jeg har sett beregninger som sier at den kan skape flere tusen nye arbeids plasser i Kirkenes og områdene rundt. Selv om jeg nok ikke vil få oppleve denne jernbanen, har jeg både barn og barnebarn, og for dem og svært mange andre vil den ha en enorm betydning.
Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?
– Jeg både håper og tror at det betyr noe å gjøre prosjektet kjent i hele landet slik at flere forstår hvilken betydning en slik jernbane vil ha. Derfor har jeg også foreslått at landsmøtet i Fagforbundet skal gå inn for at prosjektet blir realisert.
NAVN: Astrid Hasselberg
ALDER: 57 år
JOBB: Førstekonsulent i Sør-Varanger kommune FAMILIE: Singel, to voksne barn, to svigerbarn og fire barnebarn
Er det lurt med myk eller hard såle på skoen? Når må arbeidsgiver kjøpe sko til ansatte?(*) Hvilke sykdommer kan dårlig skotøy føre til?
Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike svarer.
– En arbeidssko skal føles behagelig. Den skal sitte godt på foten og være godt egnet til underlaget. Som en grunnregel sier vi at alle arbeidssko bør ha hælkappe og mulighet til å regulere stramming. For myk såle anbefales ikke. Det er viktig å bruke en sko som er beregnet på langvarig belastning. Alle føtter er forskjellige, så bruk tid på å finne en sko som passer foten din godt.
– Sko som sitter løst i foten, som slippers, crocs og flate sommer sko, for eksempel converse, bør definitivt unngås som arbeidssko.
These boots are made for walkin’Andthat’ sjustwhatthey’lldo One of these days these boots are gonna walk all over you
– Unngå for tette sko, som gir klamme og svette bein. Skift sko i løpet av dagen, og pass på at du har rene og tørre bein før du tar på deg sokker om morgenen.
– Det er viktig å variere hvilke sko du bruker, og gjerne ha et par du bytter på i løpet av arbeidsdagen. Har du en stående og gående jobb er dette spesielt viktig. Husk også å bytte ut skoen når den er utslitt.
– Det er vanskelig å si at en plage kun kommer av feil skotøy. Plager i kroppen påvirkes av mange faktorer, blant annet hvordan vi beveger oss og underlaget vi går på. Treningsgrunnlag, muskler, skjelettets funksjon, vekt og kosthold spiller også inn. Når det er sagt, så kan blant annet hallux valgus (smerter som følge av feilstilling av stortåen), plantarfascitt (hælsmerter som stråler framover foten), akillestendinose (smerter i akillessenen) og kne-, hofte- og ryggplager komme av at arbeidstakeren bruker sko som ikke passer vedkommendes fot.
– Arbeidsgiver har ansvar for at det utføres risikovurderinger i bedriften. Vurderingene vil kunne si noe om hvilken type arbeidssko som er riktige i forhold til eksponeringen de ansatte utsettes for. Det er den enkelte arbeidstakers plikt å bruke den skoen som egner seg i arbeidet
– Dersom den ansatte utsettes for risiko som tilsier at det skal brukes vernesko, er dette et krav hjemlet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (kap. 15), arbeidsgivers plikt til å ivareta sikkerheten (Arbeidsmiljøloven 3-2) og arbeidstakers medvirkningsplikt (Arbeidsmiljøloven 2-3). Arbeidsgiver plikter å stille disse skoene til rådighet for de ansatte. Det er ikke hjemler i lovverket som sier at den enkelte har krav på å få en sko som passer sin fot, kun at den skal verne mot risikoen den ansatte eksponeres for.
• Skoene bør være romslige nok: Ikke bruk for smale sko som klemmer føttene fra siden eller i tåpartiet.
• Hælen bør ikke være høyere enn 1,5–2 centimeter.
• Tåpartiet bør være så høyt at det ikke klemmer på tærne.
• Hælkappen bør være stødig for å unngå at foten vrikker.
• Skift sko flere ganger om dagen.
• Bruk sko av materialer som puster: Skinn eller lær er de beste alternativene.
• Ha gjerne snøring eller borrelås på skoen, for da er det lettere å regulere den om man blir hoven i føttene.
• Bruk sokker av ull, bomull eller lin. Dette er materiale som puster, og som dermed fjerner fuktigheten fra føttene.
KILDE: NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA
Arne Hernes, Fagforbundets hovedtillits valgt i Bergen kommune, har liten forståelse for at Nav-kontorene, spesielt på større steder, ikke har åpent i den tiden de er bemannet.
– Den kommunale delen av Nav bør være et sikkerhetsnett for dem som virkelig har behov for hjelp. Hvis et kontor har åpent fire timer i uka, blir nåløyet ganske lite for dem som ikke kan sjekke åpningstider.
BJØRN A GRIMSTADNav er for lite tilgjengelig for sårbare grupper, viser en ny rapport fra Helsetilsynet. Hele 49 av 70 kontor har åpent seks eller færre timer i uka. Det er alvorlig, mener Rigmor Hartvedt, senior rådgiver i Helsetilsynet.
– Noen kan ende opp helt uten penger til mat og medisiner. Med de høye prisene nå vil det sannsynligvis komme flere til Nav-kontorene framover. De kan stå i en situasjon hvor strømmen blir avstengt, fordi de ikke har råd til å betale strømregninga.
At også de som ikke evner å kontakte Nav på telefon eller internett også skal ha et tilbud, er hjemlet i sosialtjenesteloven.
- Hvis noen har akutte behov, og de ikke får det til riktig tid, da kan loven være brutt, påpeker Hartvedt.
Helsetilsynet planlegger nå hvordan de skal følge med på situasjonen. Det kan bli aktuelt med et tilsyn med lovlighetsvurde ring. Statsforvalter vil da kunne følge opp eventuelle lovbrudd. *
Tor Atle Venhaug (57) er utdanna gartner og jobber i det som kalles uteseksjonen i teknisk etat i Nesbyen kommune i Hallingdal. Arbeidsoppgavene er variert, og omfatter blant annet å plukke søppel i kommunens friområder, plante blomster, grave grøfter, pynte hovedgata til fest og tine is for å unngå oversvømmelser når snøen smelter om våren.
Den dieseldrevne tineren varmer opp vann til over 100 grader. Ut fra slangen kommer damp som tiner opp is som ligger i stikkrenner under veien, eller oppå kummer.
Med ansvar for all hogging på kommunal grunn, er motorsaga et godt verktøy. Nylig måtte den brukes ved helsetunet, der ei bjørk var helt oppspist av insekter.
LIFT
Liften brukes ofte, til å skifte lyspærer i lysmaster og til å henge opp julestjerner, granbar, norske flagg, vimpler og lignende i hovedgata.
Bjørn Petter Hanssen lærer helsearbeidere og andre å ta vare på både seg selv og pasienten i situasjoner som kan bli voldelige.– Uansett hvor sint pasienten er, har vi ansvar for å ta vare på ham eller henne, sier han.
På enkelte arbeidsplasser er trusler og aggresjon daglig kost. For å hindre en truende situasjon fra å bli voldelig, må den ansatte ta grep. Bjørn Petter Hanssen er en av dem som lærer ansatte nettopp det.
I dag er turen kommet til 20 pleiere fra åtte ulike sykehjem i Bergen.
– Empati er vårt viktigste arbeidsverktøy, understreker Hanssen.
Første gang Hanssen holdt kurs for ansatte på et sykehjem, var i 1994. Før han kom, tenkte han at her var kanskje pleierne utsatt for kjefting og litt ufarlig klyping. Da han kom, fikk han vite at på dette sykehjemmet bodde en tidligere profesjo nell bokser. Mannen hadde trent hele livet, og han hadde ikke mistet verken teknikk eller slagkraft selv om han var blitt rammet av en demenslidelse som reduserer evnen til impuls kontroll.
Flere av pleierne var selvsagt redde for å være alene med ham. Om natta arbeidet én pleier på denne avdelingen. Hun hadde ansvar for sju andre pasienter i tillegg til bokseren.
– Min første tanke var at her hadde jeg ikke våget å arbeide, sier Hanssen.
Nå vet han at mange ansatte på sykehjem er eksperter på empatisk innlevelse og improvisa sjon. På dette sykehjemmet brukte de kurset til å finne et vindu inn til noe som var trygt og normalt for bokseren. Den muskuløse mannen kunne nemlig mer enn å bokse. Han var også en habil snekker. Når han heretter ble sint, fant pleierne noe som med fordel kunne repareres. Slik avledet de ham fra et indre, skremmende kaos til noe han kunne forstå og mestre. Og hver gang han hadde reparert noe, takket de for innsatsen og priset seg lykkelig for at de hadde en mann som ham.
I løpet av et to dagers kurs siterer Hanssen Bibelen én gang. Fra Predikerens bok 9:16 har han hentet følgende visdomsord: «Visdom er bedre enn styrke.»
Ingen av pleierne på dette sykehjemmet kunne ha hamlet opp med muskelbunten hvis han hadde gått til fysisk angrep. Men deres innlevelsesevne, som er en viktig del av empati, ga dem den visdommen de trengte for å trygge både pasienten og seg selv.
På kursene til Bjørn Petter Hanssen får deltakerne både praktisk trening og teoretisk kunnskap. Personalet kan i mange tilfeller
SMIDIG: – Hvis en pasient tar tak i håndleddet ditt og drar til, bruker du hofta til å bevege deg rundt så taket hennes glipper, forklarer Bjørn Petter Hanssen.
dempe pasienten eller klientens angst og aggresjon med mildt toneleie, lavt stemmeleie og langsom tale.
Også kroppsspråk er viktig.
– Opptre rolig og ikke truende. Hold de tomme hendene dine åpne og bruk dem til å vise at du er avslappet. Du må også unngå å provosere med et stirrende eller utfordrende blikk, er noen av rådene hans.
Videre kan du kanskje stå tett ved siden av personen. Men hvis du står foran ham eller henne, bør du holde en sikker avstand. Hvor stor den er, vil variere avhengig av hvem du skal hjelpe og forholdet mellom dere.
– Det som kan fungere som en god dempende
Siden 2017 har det vært arbeidsgivers plikt å sørge for at alle arbeidstakere som kan bli utsatt for vold, skal få nødvendig opplæring for å kunne takle slike situasjoner.
strategi i én situasjon, kan virke provoserende i en annen, sier han.
Magny Nordtveit er leder ved Kompetansesen teret for demens i Bergen kommune og for tiden fagsykepleier i demens ved Fyllingsdalen sykehjem. Siste året har om lag 130 pleiere fra byens sykehjem tatt Resima-kurset (Ressurser i møte med aggresjon).
– Mange gir uttrykk for at dette er det mest matnyttige kurset de har gått. Og jeg merker at de ansatte er tryggere i vanskelige situasjoner etterpå, sier hun.
Den røde tråden gjennom dagene med Bjørn
Petter Hanssen er oppgaven med å ta vare på pasienten. Grunnleggende for alle pasientmøter, også når du må gå fysisk til verks, er at pasienten ikke skal tape ansikt, påføres smerte eller bli skadet.
– Vi må alltid være sikre på at det vi gjør, er etisk holdbart. I alle situasjoner har vi valgmu ligheter, og vi må alltid sørge for å gi pasienten minst mulig ubehag, sier han.
Kursholderen understreker at vi som forbilder må ha mot til å være uenig med autoriteter. For eksempel advarer han mot å legge pasienten i mageleie og holde vedkommende fast i en slik stilling – selv om eldre kollegaer måtte anbefale det. Hanssen bruker enhver anledning og ethvert kurs til å argumentere mot denne i hans øyne fornedrende og potensielt livsfarlige teknikken.
– Hvordan skal en pasient som har vært utsatt for denne metoden, føle seg trygg etterpå? spør han retorisk.
For ham er det grunnleggende prinsippet for alle fysiske metoder opplagt: Pasienten skal føle minst mulig ubehag. *
• Resima (Ressurser i møte med aggresjon) består av både teoretisk og praktisk kunnskap som kan gjøre arbeidstakere bedre rustet til å møte aggresjon og truende atferd fra tjenestemottakere.
• Bjørn Petter Hanssen bygger mye av sin teori på traumebasert omsorg. • Resima er innført i en rekke kommuner og organisasjoner i Norge og er enda mer utbredt i Sverige. I Stockholm kalles metoden Bergenmodellen.
DEMPENDE STRATEGI: Deltakerne får prøve å beskytte seg mot angrep. – Vi står ikke overfor en motstander, så vi driver ikke med selvforsvar. Vi beskytter både oss selv og pasienten ved å roe ned situasjonen, sier kursholder
«Jeg ser at pleierne blomstrer og reflekterer etter dette kurset.»
MAGNY NORDTVEIT, LEDER VED KOMPETANSESENTERET FOR DEMENS I BERGEN KOMMUNELOV Å VÆRE SINT: - Av og til kan du kan være sint sammen med pasienten. Kanskje er det forståelse som skal til for at vedkommende roer seg, sier Bjørn Petter Hanssen.
* Kritikken har vært massiv mot statseide Bring og andre transportaktører etter avsløringer av ensidige kontrakter, usikkerhet, uforutsigbarhet og et fryktregime overfor sjåførene i varebilbransjen. Nå starter Posten/Bring oppryddingen, og 200 av sjåførene skal ansettes.
– Dette har vi kjempet lenge for. Det er ingenting som heter gratis frakt og retur, det er alltid noen som må ta kostnadene. Til nå er det sjåførene som har tatt regninga i form av dårligere lønns- og arbeidsforhold, sier lederen av Fagforbundet Post og finans, Gerd Øiahals.
Hun etterlyser i tillegg bevisste forbrukere og at regjeringen kommer med reguleringer.
* Ved å sponse mesteparten av kostnadene til førerkort, håper Posten, Bring og Adecco på å lokke flere inn i sjåføryrket.
I Posten og Bring alene, anslås det at konsernet vil ha behov for å hente inn rundt 100 nye yrkessjåfører årlig, til å drive distribusjon med selskapets tyngre bilpark. Nå gjør de alvor av den varslede rekrutterings satsingen. Posten, Bring og Adecco har etablert et samarbeid hvor de søker etter nye yrkessjåfører, betaler mesteparten av kostnaden for førerkortet og garanterer fast ansettelse.
Da krigen i Ukraina brøt ut, var det ikke bare troppene som mobiliserte. I Ukraina jobber bibliotekarer døgnet rundt både for å bevare historien og dokumentere nåtida.
TEKST: INGEBORG V RANGULLederen for den ukrainske bibliotekforeningen, Oksana Boiarynova, deltok nylig på Kapittelfestivalen i Stavanger og fortalte om arbeidet med å beskytte den ukrainske kulturarven i møte med det russiske krigsmaskineriet. Krigen har vart helt siden invasjonen 24. februar i år.
I krig blir slott, kirker, historiske bygninger, monumenter, arkeologiske gjenstander, kunst og bøker ødelagt. Ukraina har seks kulturminner og ett naturområde på Unescos verdensarvliste.
Biblioteket i Alexandria i Egypt brant da Julius Cæsar beleiret byen. I nyere tid ble den gamle steinbroen i Mostar fra 1500-tallet bombet i 1993. I 2001 sprengte Taliban to enorme buddhastatuer i Afghanistan og i 2015 gjorde IS store ødeleggelser i oldtidsbyen Palmyra i Syria.
Kulturarven blir angrepet til tross for Unescos konvensjon fra 1954 som har som mål å hindre at kulturminner blir brukt som militære mål, eller som et skjold mot angrep.
Mange biblioteker er omgjort til losji for innbyggere på flukt. Bibliotek-kjellere blir bomberom. De kulturelle sentrene blir sosiale samlingspunkter.
– Det første stedet mange oppsøker på flukt, er biblioteket. Her er det internett og folk får hjelp til å lete etter slektninger, forteller Oksana Boiarynova til Fagbladet.
De ansatte vever kamuflasjenett, strikker varme sokker til troppene og lager mat – og de sørger for informasjon. De tilbyr gratis inter nett, hjelper til med å lete etter dokumenter fra registre, og de tilbyr bøker og spill slik at det er mulig å få en pause fra krigen.
– Biblioteker skal være åpne og sikre plasser for alle som behøver det. Det skal gi tilgang til pålitelig informasjon og slåss mot desinforma sjon.
Over 60 biblioteker er ødelagt så langt i konflikten. Dette inkluderer ikke bibliotekene i byene som har blitt totalødelagt, siden det ikke har vært mulig å få tilgang for å sjekke skadene.
– Bibliotekene sliter med dårlig økonomi og
har få ansatte igjen. De kjemper for å få kultur skatter ut av krigssonen. Verdifulle dokumenter og bøker gjemmes i metallbokser under jorda, forteller hun.
Litteratur om Ukrainas historie, kultur og identitet har vært et mål for russiske styrker. Skoler har blitt strippet for bøker på ukrainsk og blitt brukt til å lage bål.
En løsning i håp om å redde så mye som mulig av kulturarven, er å digitalisere alt fra nasjonale arkiver til 3D-turer på museum og kirker og barns kunstsenter.
Mer enn 1300 ukrainske og internasjonale frivillige har etablert SUCHO (Saving Ukrainian Cultural Heritage Online) for å redde den ukrainske kulturarven digitalt.
– Vi håper at vi rekker å redde Ukrainas bokskatter digitalt, slik at de ikke forsvinner i russiske bomberaid, sier Boiarynova.
Den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions) har også satt fokus på trusselen mot Ukrainas kulturarv og arbeider for å beskytte kulturarv, biblioteker, samlinger og de ansatte som jobber med det, i samarbeid med andre internasjonale organisa sjoner samt den Ukrainske bibliotekorganisa sjonen.
Krigshistorien skal også dokumenteres og bibliotekarer over hele Ukraina samler inn historier, plakater, videoer og fakta om krigen.
– De hjelper også til med å skrive ned muntlige historier og snakke med folk i okkuperte områder. Bibliotekarene forteller også sine egne historier. Dette skal inn i et framtidig digitalt bibliotek. *
«Det første stedet mange oppsøker på flukt, er biblioteket.»
OKSANA BOIARYNOVA, LEDER FOR DEN UKRAINSKE BIBLIOTEKFORENINGENFORSVARER: Oksana Boiarynova er leder for den ukrainske bibliotekforeningen. Hun forteller om den digitale kampen for å redde bokskatter og den ukrainske kulturen fra på forsvinne. REDDER KULTUREN: På biblioteket i Chmelnitskiy veves kamuflasjenett som brukes for å bevare kulturskattene i landet. FOTO: JAN INGE HAGA FOTO: PRIVAT FOTO: PRIVAT EN PAUSE FRA KRIGEN: Hovedbiblioteket for barn i Mykolaiv.
42-årigeJonLimkildekjenner godttilaltomoppblåsthetog fordøyelsesproblemer.Ienlang periodesugdedetgledenutav hverdagenhans.Magenvar alltidstorogoppblåstognår hansåsegselvispeilet,sådet utsomomhanhaddeenbas ketballderinne.Førstdahans partnerforesloplantebaserte ingredienser,fikkhanhjelp,slik atmagenbleflatigjen. Helehistorienpåwellvita.no
Venoleterbasertpåinnholds stoffer som har en positiv innvirkningpåvenefunksjonen og kan redusere følelsen av å ha tunge og trette ben.
BLAD/KJERNER
bidrar til en god blodgjennom strømning i bena. Planten bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkar og kretsløpet. Faktorer som motvirker opplevelsen av tyngde og tretthet bena. Planten kan forbedre hudens generelle utseende og redusere cellulitter.
VITAMIN C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt funge rende blodkar.
FURUBARK for skes på omkring virkeområdet
Om morgenen er magen flat og du følerdegvel,menetterfleremåltider i løpet av dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer plagsom.
Stadigfleremennesker,iallealdre, sliter med luft i magen, murring, stinn-ogoppblåsthetsomfølgeav en dårlig fordøyelse. For mye fet mat og en hverdag med stillesit tendearbeidfårtarmentilåjobbe langsomt,ogmeddettekanavfalls stoffersamlesegopp.Opphopingen avavfallsstofferitykktarmensetter igangengjæringsprosess.Detfor årsaker en rekke forskjellige gass dannelsersomblåseroppmagen.
Sett i gang fordøyelsen
Vilduunngåmageproblemer,børdu setteigangfordøyelsendin.Macoform er et unikt naturprodukt til dem som sliter med magen. Inn holdsstoffenestimulererfordøyelsen ogkanlindrefordøyelsesproblemer, somenuroligmageogoppblåsthet. Produktet har en bred virkning og er et godt valg for å bevare en sunn fordøyelseutenluftplagerimagen, oppblåsthet og stinnhet.
MACOFORM er basert på inn holdsstoffer fra artisjokk og løvetann.
Artisjokk kan hjelpe ved:
• oppblåsthet som følge av luft i magen
• fordøyelsesproblemer - bl.a. ved å fremme produksjon av fordøyelsessafter
Løvetann bidrar til:
• mage/tarmkanalens normale funksjon
• normal mage- og leverfunksjon
• å opprettholde pH-balansen
• å stimulere fordøyelsen
Få 50% på første pakke
Nå kr 189,- + frakt 39,2 mnd. forbruk
Ingen bindingstid
SMS: FORM 15 til 2210
Vanlig mobiltakst WEB: wellvita.no RING: 37 08 13 00
Hverdager kl. 8-16
Følelsen av tunge og trette ben kan ofte spores tilbake til at kretsløpet ikke funge rer optimalt. Det påvirker både den måten bena dine føles og hudens utseende.
Hva er veneproblemer?
Kroppen rommer ca 5 liter blod, som skal pumpes rundt i kretsløpet. Det tar utgangs punkt i hjertet, som pum per oksygenholdig blod ut i kroppen. Deretter returnerer blodet, via vener og venoler, tilbake til hjertet ved hjelp av
veneklaffer. Hvis funksjonen i disse klaffene ikke oppretthol des, kan blodet i venen hope seg opp og det kan det sive væske ut av venen. Det kan gi følelsen av tunge og trette ben.
Naturlig og effektiv hjelp Ingrediensene i Venolet bidrar til en normal funksjon i krets løpet slik at følelsen av tunge og trette ben reduseres – sam tidig forbedres hudens utseen de. Støtt venene dine - det kan gjøre en forskjellen for bena dine, etter en lang dag på jobb.
Kraveneihverdagenkanistorgradpå virkehelsenvår.Deternormaltåvære trettettermangetimerpåbena.Denne følelsen,etterenlangdagpåjobb,er mervanligennmangetror,denpåvirker faktisk hele 20-30% av den voksne befolkningen.
Normalterikkefølelsenavtungeben en alvorlig tilstand. Likevel kan det begrensededagligeaktivitetenedine. Dessverreerdetteproblemetimange tilfellerdirekterelaterttiljobbenvihar.
Få 50% på første pakke Nå kr 189,- + frakt 39,2 mnd. forbruk. Ingen bindingstid
SMS: VENOLET 15 til 2210
Vanlig mobiltakst WEB: wellvita.no
RING: 37 08 13 00
Hverdager kl. 8-16
Dagene på hjemmekontor gir småbarnsmor Elise Bostrøm mer energi. Derfor forlot hun heller jobben i Nav enn å miste muligheten til å ta noen dager i uka hjemme. Hun er ikke alene, mener forskerne.
Med to små barn hjemme og 40 minutters reisevei til jobb, ble pandemien en velsignelse for Nav-ansatte Elise Bostrøm. Hun fikk bedre tid om morgenen, til henting og levering i barnehagen, og følte hun fikk gjort mer på jobb.
Da journalisten besøkte Bostrøm på hjemme kontoret for to år siden, sa hun at hun håpet å få fortsette med hjemmekontor noen dager i uka også etter at restriksjonene ble borte.
Hun hadde fått smaken på hjemmekontorlivet.
Slik gikk det ikke. De ansatte på Nav Lerkendal måtte tilbake til kontoret. De kunne avtale med nærmeste leder hvis de ønsket en dag med hjem mekontor.
– Det ble vanskelig å få det til. Vi ble oppfor dret til å være på kontoret. Jeg følte meg litt til bry da jeg spurte om hjemmekontor, sier hun.
Det endte med at Bostrøm søkte seg ny jobb – som saksbehandler i Lånekassen. Her får hun ha hjemmekontor to dager i uka uten å måtte oppgi en grunn.
– Det var den viktigste grunnen til at jeg byttet jobb. Det var en av de første tingene jeg spurte om, sier Bostrøm.
Hun føler at dagene på hjemmekontor gir henne mer energi både hjemme og på jobb.
– Det blir mye mindre kaos i hverdagen. Jeg kan hente og levere i barnehagen, og likevel få en effektiv arbeidsdag, sier småbarnsmoren.
Hun synes to dager i uka på hjemmekontor er perfekt. Da får hun også vært sosial på jobb.
– Vi har en fast dag i uka der alle må møte opp, og det er fint.
– Er det ikke et poeng at ansatte i Nav bør være på kontoret og møte brukerne?
– Jeg opplevde at en del brukere syntes det var fint. Jeg skjønner at de som driver med sosial hjelp må være på kontoret, men jeg fulgte opp brukere som var med i kvalifiseringsprogram met. Jeg var rundt på arbeidsplasser, og da var det mye mer effektivt å ha tilgang til bilen her hjemme enn å ta buss fra kontoret, sier hun. – Syns du Nav praktiserer bruken av hjemmekon tor for strengt?
– Jeg har forstått at flere har sluttet de siste månedene fordi de ikke lenger har denne muligheten. Og det er synd.
Sølvi Margrethe Dahlen, avdelingsdirektør ved Nav Lerkendal, kjenner seg ikke igjen i at noen
«Vi har en fast dag i uka der alle må møte opp, og det er fint.»
ELISE BOSTRØM, HJEMMEKONTORENTUSIAST
ARBEIDSPLASS: Hjemmekontoret gjør hverdagen mindre kaotisk for småbarnsmor Elise Bostrøm.
av de ansatte skal ha sluttet fordi de ikke har fått nok hjemmekontor.
– Det er ingen som har sagt det, i hvert fall, sier Dahlen.
Hun forteller at Nav Lerkendal har gjort en avtale med tillitsvalgte og verneombud om bruk av hjemmekontor. De ansatte må gjøre en avtale med nærmeste leder dersom de vil jobbe hjemme en dag.
– Vi vil heller ha den friheten enn å si at ansatte kan jobbe hjemme to dager i uka, sier Dahlen.
Hun mener det er spesielt viktig at ansatte er fysisk på jobb på en arbeidsplass som Nav.
– Det er en god del brukere vi tenker har godt av å møte noen ansikt til ansikt, og ikke på en skjerm. Vi skal også se at folk har det bra.
Bostrøm mener hjemmekontorordningen gir mye mindre kaos i hverdagen. - Jeg kan hente og levere i barnehagen, og likevel få en effektiv arbeidsdag, sier hun.
Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på OsloMet, er involvert i flere forskningsprosjekter som handler om bruken av hjemmekontor. Hun mener hjemmekontor kan være nyttig for mange arbeidsgivere.
– Jeg tror arbeidsgivere har litt å vinne på å tilby fleksibilitet til sine ansatte. En fordel med hjemmekontor er at du slipper pendlertiden. Har du en time hver vei til jobb, får du to timer ekstra hver dag. For småbarnsforeldre har det veldig mye å si, sier Mari Holm Ingelsrud.
Da samfunnet åpnet for fullt igjen etter påske i år, benyttet omtrent like mange seg av hjemmekontor. I arbeidslivsbarometeret svarte rundt 20 prosent at de kan ha hjemmekontor som fast ordning, mens litt over 30 prosent kan ha det ved behov.
– Hyppigheten av hjemmekontor har gått ned siden pandemien, men mange flere jobber hjemme en eller flere dager i uka enn før pandemien. Rundt halvparten av de med mulighet for det, jobbet hjemmefra ukentlig i april i år, forteller Ingelsrud.
Hun forteller at hjemmekontor har blitt normalisert både i privat og offentlig sektor. Ifølge Ingelsrud var også arbeidsgiverne forsker ne i AFI snakket med under pandemien positive. De fleste meldte fra om at de ansatte løste oppgavene de skulle, blant annet i Nav.
– Men så var det arbeidsgivere som var bekymret for negative konsekvenser på sikt. Det gjaldt spesielt langsiktig strategi og utviklingsar beid og overføring av kunnskap mellom ansatte, sier Ingelsrud.
– Vil arbeidsgivere som ikke tilbyr hjemmekontor bli mindre attraktive?
– De kan bli mindre attraktive. Men det er en balansegang. Hvis det blir for mye hjemmekon tor, slik at det går utover arbeidsmiljø og læringsklima, kan det være negativt. *
«Vi har ikke funnet fram til et ideelt antall dager, men tidligere forskning viser at det er negativt med bare hjemmekontor, og det er negativt med ikke noe hjemmekontor.»
MARI HOLM INGELSRUD, FORSKER VED ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET
Over 200 norske biblioteker er med når folkebibliotekene oppretter sin egen litteraturpris. Initiativet til Bibliote kets litteraturpris kommer fra Deichman (Oslo), Bergen offentlige bibliotek, Sølvberget (Stavanger), Trondheim folkebibliotek, Kristiansand folkebibliotek, Tromsø bibliotek, Drammensbibliotekene og Bærum bibliotek.
Bibliotekarer fra landets åtte største folkebiblioteker kom fram til en kortliste
på ti bøker, og nå skal landets lesere og bibliotekansatte avgjøre hvem som får den nye litteraturprisen for første gang. Den nye prisen skal gå til en bok for voksne som er utgitt på norsk de siste fem årene.
Lånere og andre lesere har kunnet stemme fram sin favoritt, og prisen deles ut 30. november. Vinneren mottar en statuett utformet av kunstner Kjell Erik Killi Olsen. *
* Verbtider, pronomen og metaforer er noe av det som kan være annerledes i en tekst hvor noen prøver å lure oss. «Falske nyheter» ble kåret til årets ord i 2017, men kan selve språket si noe om hvor sann teksten er?
Ved Universitetet i Oslo jobber lingvister sammen med forskere innen informatikk og kunstig intelligens på SINTEF for å avsløre språket i falske nyheter, det de kaller «Fakespeak». De undersøker om det fins språklige forskjeller mellom sanne og usanne nyhetstekster i norsk, engelsk og russisk og slik kunne laget et faktasjekkverktøy, skriver forskning.no.
Uformell stil og verb i presens kan være tegn på lureri. Ekte tekster har mer bruk av substantiver og ord som modifiserer substantiver, mens falske tekster har mer bruk av verb, særlig i presens og også mer bruk av pronomen, adjektiver og småord som brukes for å legge trykk på meningsinnholdet.
Metaforbruk kan være viktig signal. En metafor er et uttrykk fra ett domene som er brukt på et annet. For eksempel kan man bruke en metafor fra krig på området helse når man snakker om hvordan man bør «angripe et virus».
* Grunnsteinen til det samiske nasjonalteateret Beaivváš og samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino ble lagt ned i september av kunnskapsminister Tonje Brenna og sametingspresident Silje K. Muotka.
Kunnskapsministeren understreket at dette kommer til å bli et flott bygg, som skal fylles med liv, læring og kunst. Det vil også ha stor betydning for elevene som skal gå her og publikum som skal se forestillingene, men også for lokalbefolk ningen, det samiske språket og den samiske kulturen.
Sametingspresidenten legger sitt håp i at dette lokalet vil skape et trygt og godt hjem for skaperkraften og for kunnskapsutviklingen, dimensjoner som er avgjørende for det samiske samfunnet.
I 1988 ble Statens reindriftskole slått sammen med den samiske videregående skole. Fem år senere fikk Beaivváš status som en av Norges fire nasjonale teaterinstitusjoner.
Byggeprosjektet er på 7000 kvadratmeter og har en prislapp på 484 millioner kroner. Planlagt ferdigstillelse er mai 2024.
Jobben er å gi opplevelser. Denne helgen skal
Henriette Sundquist og Toni Larsen huske lenge.
Henriette Sundquist har funnet fram geværet og har radiosenderen i øret. Hun er konsentrert, og ansiktet er helt uten mimikk.
Henriette har vært med på elgjakt i 40 år helt siden hun var seks år gammel. Jegerprøven tok hun i 1991. I dag er det første gang hun har med seg Toni Larsen fra Stjerneboligen i Finnsnes.
Han har gledet seg i en hel måned. Denne morgenen strever han med å få ned frokosten. Videoen med lastebiler som han ellers liker å se på, vekker liten entusiasme.
Henriette jobber som omsorgsarbeider i Stjerneboligen på Silsand i Finnsnes, en bolig for mennesker med funksjonsvariasjoner. Selv om alle dagene er forskjellige, er ukedagene likevel litt likere enn helgene. En typisk dag starter med å sjekke rapporten til nattevakten og dobbeltsjekke vaktboken om det er endring i vaktplanen.
Så er det morgenstell, medisiner og frokost. Deretter følger hun beboeren gjennom dagen. Husvask og matlaging står på programmet og kanskje en tur til fysioterapeut, logoped eller lege i tillegg til handling av mat.
– Jeg vil jo gjerne ut i frisk luft og gå tur. Det vet Toni at jeg liker og han velger ofte denne
Muligheten jeg har fått til å bli kjent med de fantastiske menneskene i boligene.
Lage spennende og meningsfylte dager som ikke bare er et minimum på dager med sykdom og vikarer i staben.
aktiviteten framfor å male eller andre inneakti viteter når det er vi to sammen, forteller Henriette.
Etter lunsj er det gjerne en hvil for mange av beboerne. Mange timer i en rullestol tar på for kroppen. På ettermiddagen kan det være aktiviteter som svømming eller ridning som står på planen. Da bærer det av sted i retning Bardufoss tre kvarters tid unna, hvor dette skjer. Andre ganger er det yatzy og kaffe.
I dag er det altså en helt spesiell dag for Toni på 24 år, Henriette og for hele jaktlaget. Det er første gang Henriette har med seg noen fra Stjerneboligen.
Toni ler høyt med hele ansiktet og peker stolt og lykkelig på den nye bilen som står parkert utenfor. En rød Volkswagen Caravelle med plass til to rullestoler.
– Ny bil, forteller han.
Toni får bilnøklene og triller ut med den elektriske rullestolen. I tillegg skal en stol til –en permobil på nesten 200 kilo – være med. Den skal frakte Toni opp de bratte bakkene til elgposten ved den ødelagte gule benken.
Ingen av dem har prøvd stolen i så ulendt terreng før. Begge er litt spente.
Overlevelsessekken med mat og drikke og klesskift og alt en trenger for en dag på jakt er pakket og klar. Mens Toni og Henriette har gjort
Navn: Henriette Sundquist Yrke: Omsorgsarbeider Bor: Rossfjordstraumen i Senja kommune
Jeg pleier å være med på hans turer. I dag fikk han være med meg.PANGSTART: Henriette Sundquist har 40 år bak seg på elgjakt og Toni Larsen er på sin første jakttur.
seg klare, får hun beskjed om at tre elger er observert i området hvor det skal jaktes.
– Kult, jubler Toni, og dagens første av en lang rekke high five er i gang.
På parkeringsplassen står jeger Arnulf Kårvik klar. Han skal bli med opp til posten før han skal gå videre inn i skogen.
Fem jegere på hver sine poster og et jaktlag på totalt tolv i ulike aldre er klare til å finne og felle elg. Totalt sju stykker har de fellingstillatelse på, og hittil er en kalv skutt. Lenger sør i Rossfjord straumen står det sju stykker klare til å gå i rekke fram mot postene. Forhåpentligvis skal de klare å drive elg foran seg til de skuddklare jegerne.
Nå venter de bare på at Toni og Henriette skal klare å komme seg opp bakkene før de begynner å gå.
– Vi ble enige om at vi skulle gå på jakt. Toni liker å være på tur, forteller Henriette etter at Toni har kommet seg opp i stolen som i dag skal fungere som off-road rullestol.
På vei oppover bakkene er det prat om slekt og felles kjente. Sammen tar de et bilde og sender til Tonis tante Unni, som også bor i Rossfjord området og selv har gått på jakt. Slik skal hun få se hvor spennende de har det akkurat i dag.
Toni styrer stolen selv oppover de bratte bakkene. Pauser har han ikke behov for, så
UT PÅ TUR…: På elgjakt er det laaaang venting på post. Da gjelder det å kle seg godt. Toni Larsen og Henriette Sundquist satser på ull, for i dag skal ingen bli sur.
Henriette får kjørt seg. Et ferskt elgspor på veien får fram optimisme og latter og den siste og aller bratteste økta går bra med litt samarbeid med Henriette og Arnulf.
Etter at Henriette har kjent på fingrene til Toni og kledd på votter og lue, åpner hun jaktkanalen på VHF-senderen. I tillegg peker hun ut hvor de ulike i jaktlaget befinner seg slik at han vet hvor langt unna de er.
– De er på sporet av noe, hvisker hun.
GOD LATTER: Omsorgsarbeider Henriette Sundquist ler godt de gangene hun ikke må være helt stille og hviske.
Siden elgen har så god hørsel, må alle være helt stille. I det fjerne høres jamringen fra fjellvåk og kraksingen fra ravn og breking fra noen sauer som fremdeles er ute på beite. Det sildrer fra bekken og løvet rasler i vinden, ellers er det helt stille i solskinnet på «Gul benk»-posten.
I en liten pause peker Henriette ut Rossfjor den, en fjordarm av Malangsfjorden og Ross fjordneset med sine nedlagte gardsbruk.
– Hit gikk melkebåten tidligere, hvisker hun til Toni.
Å stå på post er å følge godt med og det er å vente. Lenge. Det er å kjenne at kulden kryper litt nærmere og kle på litt av det som ligger i overlevelsessekken. Innimellom lytting på jaktkanalen og speiding inn i skogen, kjenner Henriette på fingrene til Toni og i nakken hans. Her skal ingen fryse. Votter må på og posen trekkes opp.
Henriette liker å ha god tid på posten. Da kan hun få inn det perfekte skuddet. Selv har hun skutt tre elg. Hun har hørt at det er en elg på vei mot posten og stemningen er spent.
Plutselig går skuddet av i skogen lenger inn. Toni skvetter i stolen sin, bryter ut i latter og mange high fives med Henriette.
Oksen falt. Kua med to kalver løper oppover mot Kraknestind og mot fortsatt frihet.
Toni jubler når han kommer nesten ned til parkeringsplassen igjen. Hit skal elgen dras ned den bratte skogen og hentes med traktor. Bjeffing fra de to elghundene Nordmolias C Frøy og Usteryds Ila aka Imma høres tydligere og tydligere og plutselig kommer deler av jaktlaget med elgen etter. Latteren og gleden til Toni høres lang vei.
Henriette er storfornøyd med at turen gikk som hun hadde tro og håp om.
– Jeg pleier å være med på hans turer. I dag fikk han være med meg.
Hun liker å vippe beboerne bittelitt ut av kom fortsonen akkurat nok til at de får kjenne på mestring. Nå planlegger hun neste elgjakt med en annen beboer.
– Da jeg ble ansatt her sommeren 2020, sa min leder at en del av jobben vår er å gi opplevelser som skaper glede og mestring. Det gir meg noe også.
Jegeren som skyter elgen får tunga, hjertet og indrefileten. Det er skytterens premie. Resten av elgen deles mellom jaktlaget og grunneieren. Denne gangen delte skytteren Arnulf, som fulgte Toni inn på posten, indrefileten med første gangsjegeren. *
«Her er jeg jo innsatsvillig og klar for jobb, da. Det er jo det skulpturen forteller.»
WENCHE ROHAUG JOHNSEN, RENHOLDER OG MODELL
Her er «Wenche», sier guiden i Kunstnernes Hus høyt og tydelig til publikum, og fortsetter å fortelle om kunstverket. Hun legger ikke merke til at den ekte renholderen Wenche står ved siden av.
På Høstutstillinga på Kunstner nes Hus i Oslo har tusenvis av besøkende denne høsten fått se skulpturen av en renholder i full mundur og vasketralle med alt av utstyr, som de aller fleste nikker smilende gjenkjennende til. De har også fått høre om en kunstner som setter vanlige folk – de som driver samfunnshjulene – høyt, så høyt at det har gått som en rød tråd gjennom hele kunstnerkarrieren.
Wenche Rohaugen Johnsen fra Heidal skule i Sel kommune står på pidestall.
SPENNENDE HVERDAGSHELTER Skulpturer gjøres vanligvis av berømte mennesker. Gisle Harr velger vanlige folk. – Hverdagsheltene interesserer meg, de som ikke skiller seg ut, de som får samfunnshjulene til å rulle, sier han.
Wenche nikker samtykkende. Fagbladet har invitert henne og kunstneren til Høstutstillinga
TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIKsamtidig. Vi vil vite hvordan det gikk til at en renholderskulptur er blant kunstverkene som har fått plass på Statens 135. kunstutstilling –Høstutstillinga 2022.
Wenche forteller om sin arbeidsplass på Heidal skule i Sel kommune, der hun som renholder føler seg både respektert og ivaretatt. Det gjelder ikke alle.
Guiden snakker nå om konkurranseutsetting og anbud. Om kunstneren Gisle Harr, som vil vise renholderen som institusjon i institusjonen – en institusjon som stadig faller når kommuner skal spare litt penger og setter dem på anbud, når private selskaper overtar og gjør jobben mens vi ikke ser dem.
– Jeg er nå litt streng i blikket, kanskje, ler Wenche mens hun studerer skulpturen av seg selv, som står der i full renholdermundur og med et energisk grep om moppen i gulvet.
Skulpturen forteller om en arbeider, en renholder intenst i gang med å sikre innemiljøet.
– Litt morsk, ja, samtykker Gisle Harr.
Modellen hans fra Heidal skule er i virkelig-
heten langt fra morsk. Det er ei dame med mange smil og mye latter. Gisle Harr viser nølende til kunstnerisk frihet.
– Her er jeg jo innsatsvillig og klar for jobb, da. Det er jo det skulpturen forteller, parerer Wenche.
– Det er moro, virkelig gøy at Gisle valgte seg en renholder. Det er en viktig jobb vi gjør. Det blir ikke reint av seg selv. Og med Gisles skulptur på Høstutstillinga får vi vist oss fram for flere, sier Wenche.
– Jeg kan ikke påstå at jeg har bakgrunn fra arbeiderklassen selv, sier Gisle Harr.
Vel, han har stått i skrubben på restaurantbåt i Oslo og mottatt lav lønn og mye kjeft. Han har ryddet og servert i restauranter og jobbet i bakeri før kunstnerkarrieren var veletablert nok til at han kunne leve av den.
Oppveksten, derimot, var som kunstnerbarn: Gisle Harr er sønn av billedhugger og maler Kari Rolfsen og maler og skribent Karl Erik Harr.
– Men mor, hun kom fra arbeiderklassen. Hun kom fra en arbeiderfamilie og ble kunstner, sier Harr.
Etter hvert, mens renholder Wenche og kunstner Gisle penser over til renholderteknik ker og mopping, kommer det fram at hans mor også ga sønnen et minimum av kunnskap om dette. Da den unge Gisle begynte på skolen, tok nemlig mor kveldsjobb som renholder.
– Kunstnerlønna strakk ikke til, forklarer Gisle.
Han var med på jobb rett som det var. Derfor vet han forskjell på våt- eller tørrmopping av flislagt gulv. Og han vet hvordan det er å jobbe på kvelden for å gjøre kontorene klare til direktører og funksjonærer.
– Ingen direktør ville klart seg lenge uten renholderen. Ingen er viktigere enn andre. Alle er avhengige av hverandre.
Gisle forteller om materialvalgene for å få fram alt en renholder har i tralla, og hvordan han har gjenskapt ruller med plastposer, bøtter, feiebrett og mopper. Wenche er imponert over detaljrikdommen. Hun gjenkjenner tralla si; rullen med plastposer ligger der hun la den, feiebrett og kost likeså. Moppene henger der hun er vant med å ha dem.
– Det som er fint med å få stille ut på Høstutstil linga, er at hit kommer alle slags mennesker, ikke bare de spesielt kunstinteresserte. Hit kommer alle typer, folk som ikke er opptatt av
kunst til hverdags. For meg er Høstutstillinga spesiell fordi den når ut til all slags folk, sier Gisle Harr.
– Hvorfor skulpturer av vanlige folk?
– Rett og slett fordi jeg er interessert i folk. Det har fulgt meg siden jeg var guttunge. Jeg gikk lei av dukkene som forestilte superhelter og fikk mamma til å sy nye klær til dem, slik at de lignet ordentlige folk, ler Gisle Harr.
Gisle traff Wenche på skolen i Sel kommune. Harr er en av flere kunstnere som har tilbrakt tid i et pilotprosjekt om kunst i skolen. Gjennom to år, fra 2018 til 2020, hadde han flere opphold og prosjekter sammen med elevene på Heidal skule. Det var da han fant motivet «Wenche», renholderen med moppen og tralla.
Harr er opptatt av å synliggjøre de usynlige.
– Jeg opplever jo selv når jeg er på et møte eller seminar, hvor usynlige vi er for hverandre. Noen rydder og vasker etter oss. Vi er i samme rom, men i forskjellige verdener. Det er godt å få være med på å vise dem fram, kanskje bidra litt til å heve status, sier Gisle Harr. *
Ingen direktør ville klart seg lenge uten renholderen.
GISLE HARR, KUNSTNERDETALJRIKDOM: Wenche gjenkjenner tralla si; rullen med plastposer ligger der hun la den, feiebrett og kost likeså. Moppene henger der hun er vant med å ha dem. STOR INTERESSE: Publikum fikk se både skulpturen og originalen under besøket på Høstutstillingen.
Norske myndigheiter skal lagre informasjon om alt frå kva karakterar folk har fått på skulen til kva me har fortalt legen. Men kvar? Nye rapportar har ein peikepinn.
TEKST: ØYSTEIN WINDSTADI desember kjem Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ei utredning. Den skal gje råd til politikarane: Kor skal all informasjon det offentlege har om oss lagrast? Blir det utanlandske tek-gigantar som Microsoft og Google sine skytenester? Eller skal det lagast ein heilnorsk sky med serverar i Norge?
Til no har Norge ofte brukt private og utanlandske skytenester. Fafo kom nyleg med rapporten «Skytjenester for offentlig sektor», om kva erfaringar land som Tyskland, Danmark og Nederland har gjort seg. Tyskland er godt i gang med å utvikle Bundescloud, ei skyteneste eigd av det offentlege der både servarar og all data blir lagra i Tyskland. Private vil vere med å drifte, men tenesta er i offentleg regi.
I Nederland har det offentlege oppretta eigne skytenester for statsforvaltninga. Staten driftar sjølv fleire datasenter.
• Fagforbundet vil ha ei offentleg eigd skyteneste som skal lagre informasjon om innbyggarane.
• 1. desember kjem Nasjonal sikkerhetsmyndig het med en konseptvalgutredning (KVU). Her vil NSM vurdere om Norge skal sette ut all lagring av informasjon til private eller lagrast i eigenregi.
• Fagforbundet meiner det er viktig med serverar i Norge i eit offentleg eigd datasystem etter inspira sjon av tyske Bundescloud.
I Danmark er situasjonen relativt lik Norge. Det er vanleg med private og utanlandske skytenester. Samtidig driv danske myndigheiter og utviklar ein statleg sky, GovCloud.
NSM har åtvara fleire gonger om at informasjon om norske borgarar kan havne i feil hender. I ei trusselvurdering frå 2020 skriv dei blant anna: «NSM er bekymret for den samlede nasjonale avhengigheten av utenlandske skytjenesteleverandører og hva denne avhengigheten kan medføre ved potensielle kriser og konflikter. For noen virksomheter bør bruk av skytjenester derfor vurderes opp mot behovet for nasjonal kontroll og nasjonal beredskap».
I den nye Fafo-rapporten kjem det fram at Frankrike og Tyskland går saman om å utfordre dei internasjonale teknologiselskapa. Dei to landa jobbar med Gaia-Xprosjektet, som skal bygge opp eit europeisk lagringsystem gjennom offentleg-privat samarbeid. *
Arbeiderpartiet lover at heltidsloven skal være på plass ved nyttår, og i statsbudsjettet finnes det prosjektmidler.
* Folk i verden røyker ikke lenger som skorsteiner selv om det fortsatt tas gode magadrag fra rundt 5.000.000.000.000 sigaretter daglig. Fra de første tobakksfrøene ankom Europa fra Amerika på 1500-tallet, har tobakk blitt røyket, tygget, sugd, sniffet og snuset i form av sigaretter, cigarer, cigarillos, piper, skrå, snuff og snus. Det tykkeste røykteppet finner vi i Sørøst-Asia, mens det i Europa innhaleres hyppigst i balkan-regionen. Nikotinet som finnes i tobakksbladene er sentralstimulerende, påvirker nervessytemet og er avhengighets-
skapende. Årlig dør 8 millioner mennesker av tobakk relaterte sykdommer. I Norge trekker ca. 8 prosent av befolkningen daglig inn røyken fra sigaretter mens det i tillegg er 8 prosent som røyker av og til. Oslo og Akershus er der det røykes minst. Den største andel av røykere finner man i Finnmark. Verdens bruk av E-sigaretter/Vaping og snusbruk er i ferd med å ta over der klassisk røyking avtar. Det anslås nå at så mange som 84 millioner mennesker daglig damper som lokomotiv. Så kan man jo spørre seg om det er en snusfornuftig handling.
Sykehusansatte er lei av anbudsrunder. Fikk ny arbeidsgiver fire ganger på kort tid.
* Én sigarett koster rundt 8 kroner. Om du røyker ti røyk om dagen i et helt år vil det koste deg 29.200 kroner.
* Om du ønsker å innhalere noe litt dyrere kan du f.eks. kjøpe verdens dyreste sigar, én Gurkha sigar til 10 millioner norske kroner. Sigaren er håndrullet med en sjelden
tobakk fra Himalya vannet med vann fra Fiji. Bare en utvalgt gruppe med bind for øynene, slik at bevegelser og lukt ikke skal distraheres, har lov til å rulle sigarene. Sigarene er tilført en klunk av Remy Martin Black Pearl Louis XIII Cognag, til en pris av kr. 1.650.000 per flaske. I tillegg er hver sigar pakket inn i bladgull pyntet med 5 karats
diamanter. Så ... om du virkelig ønsker å føle deg som gutten (kvinnen) i røyken, kan du ta opp telefonen eller sende et røyksignal til en hvithansket person som leverer deg denne nikotinstanga personlig. Etter det siste trekket når røyken har lagt seg og alt som er igjen er aske, er spørsmålet: Gikk verdien opp i røyk?
Mindre å rutte med: Dette betyr de økte prisene for reallønna di. Sjekk regnestykket.
Kunnskapsministeren vil få bukt med dem som spekulerer i barnehagedrift. Ønsker bedre kvalitet i tilbudet til barna.
Ingen er mer borte fra jobb enn de som tar vare på oss andre: Sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagepersonell. Hva om det allerede høye sykefraværet bare er toppen av et isfjell?
TEKST: RØNNAUG JARLSBO
Denne saken begynte på Facebook. Etter at Fagbladet skrev om at høye emosjo nelle krav kan stå for så mye som 30–40 prosent av sykefraværet i helse- og omsorgssektoren, fylte kommentarfel tet på Facebook seg raskt. En av kommentarene var denne:
Sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er kunstig lavt på grunn av alle som går i reduserte stillinger.
Avsender var sykepleier Ingebjørg Finnesand (41) fra Stavanger.
Hun fikk mange tomler opp og meldinger fra kollegaer som kjente seg igjen.
Nærmere 10 prosent av sykepleiere, helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere var ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) til enhver tid borte fra jobb på grunn av sykdom i andre kvartal i år. Gjennomsnittet for alle yrkesaktive var drøyt 6 prosent i samme periode. Til info: Differansen var omtrent den samme før pandemien.
Flere forskere mener menneskemø ter og følelsesmessig stress forårsaker en stor del av fraværet i disse yrkene.
Her finner vi også flest deltidsarbei dende. Og det var altså blant dem stormen på Facebook begynte.
– Arbeidsforholdene i helsevesenet er sånn at mange velger redusert stilling for å ta vare på helsa si. Deltidskulturen skjuler et enormt sykefravær, hevder Finnesand på telefon fra Mosterøy, utenfor Stavanger.
– Hvor har du det fra?
– Fra min egen observasjon, fra disku sjoner på arbeidsplasser og i ulike andre fora. Jeg har selv jobbet ti år på kvinneog barneklinikken i sykehus og erfart at veldig mange jobber deltid for å ivareta egen helse og ha overskudd til et liv utenom jobben. Du hører det fra de unge og nyutdanna også: «Det blir for tungt, jeg går ned i stilling.» Sjøl har jeg jobba både 75 og 50 prosent, sier Finnesand og forklarer:
– Stillinger i spesialisthelsetjenesten har høyt trykk. I tillegg veksler du hele tida mellom dag og natt. I forkant eller etterkant av nattevakter, når du egentlig har fri, er du gjerne så sliten at du føler at du er på jobb. Det går ut over privatliv og helse, sier fembarnsmoren fra Stavanger.
Siden 2015 har hun drevet privat ammeklinikk.
– Arbeidsmiljøloven sier at arbeidet skal være helsefremmende, mens hver
og en av oss faktisk både tar risikoen og kostnadene personlig ved å jobbe redusert. Det er en ganske stor pris å betale for den enkelte. Man kan bare tenke seg hvordan situasjonen hadde blitt om alle som jobber redusert for å ivareta egen helse hadde gått opp i stilling og heller blitt sykmeldt når helsa sier stopp.
Hele stillinger har vært en kampsak for
Sykepleier Ingebjørg Finnesand mener hun selv og kollegaene har subsidiert arbeidsgivere i helse- og omsorgssektorene i årevis ved å velge deltid i stedet for å være borte fra jobb når de er syke eller utslitt.
fagbevegelsen i mange år. Likevel jobbet fortsatt 36 prosent av Fagforbundets medlemmer deltid i 2021.
Tall fra SSB viser at 40 prosent av alle landets sykepleiere jobbet deltid i siste kvartal av 2021. Om lag halvparten av barne- og ungdomsarbeiderne jobber deltid, mens 70 prosent av helsefagar beiderne gjør det samme. Mange ønsker seg full stilling. Men slett ikke alle.
I «Deltidsrapporten» som Fagforbun det publiserte tidligere i år, oppgir 40
prosent «arbeidsbelastningen på jobb» som årsak til at de jobber deltid. Nesten like mange – 36 prosent – oppgir at de jobber redusert fordi de «ønsker noe fri».
I Fagforbundets kommentar til funnene står det blant annet: «Dette funnet er ikke overraskende, dette er yrker med krevende arbeidshverdag. Vi ser også at deltidsarbeidet er høyere blant yrkesgrupper med helge- og nattevakter.»
I Helsedirektorat-rapporten «Utfordringsbildet og mulighetsrommet i den kommunale helseog omsorgstjenesten», fra desember 2021, heter det på side 11: «Det er også sannsynlig at helsepersonell ikke ønsker å arbeide heltid grunnet arbeidsbelastningen».
At det høye antallet deltidsarbeidende
i helse- og sosialsektoren kamuflerer helseproblemer og sykefravær, er med andre ord kjent, også utenfor pause rommene på landets arbeidsplasser.
– Ja, at folk jobber deltid fordi jobben er for tung og slitsom, har vært kjent siden tidenes morgen, sier Siv Karin
Kjøllmoen, rådgiver i Fagforbundet og en av Deltidsrapportens forfattere.
– Mange arbeider deltid fordi de ikke har helse til å jobbe heltid og jobbene er for harde, bekrefter arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef, som har skrevet flere bøker om HMS i arbeidslivet.
Sigrid Engen, som leder den ideelle organisasjonen Arbeidsmiljøsenteret, nikker gjenkjennende.
– Egentlig er det bare å ta en titt i SSBs statistikk og sjekke hvor mange helsearbeidere over førti år som jobber deltid. Når jeg har kurs for helseperso nell i offentlig tjeneste, har jeg flere ganger bedt de som er over førti og har en heltidsstilling rekke opp hånda. Det er overraskende få, og dette er jo underlig i seg selv: I de fleste andre yrker vil du ha fått deg en heltidsstilling før du fyller tretti, sier Engen, som har jobbet med feltet i 25 år.
Én av dem som kjente seg igjen i Finnesands utspill på Facebook, var helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen (54).
«Så enig, så enig. Jeg går redusert, gjør meg selv en bjørnetjeneste med det, taper pensjon og lønn», skrev hun.
Kristiansen var ferdig utdannet omsorgsarbeider i 2002. Siden har hun jobbet i hjemmetjenesten i Melhus kommune. Med unntak av tre år hvor hun hadde et vikariat i 100 prosent, har firebarnsmoren jobba deltid i tjue år. De siste åra har hun hatt 65 prosent stilling som helsefagarbeider i en innebase i en bolig for mennesker med livsvarige alvorlige skader eller sykdommer.
«At folk jobber deltid fordi jobben er for tung og slitsom, har vært kjent siden tidenes morgen».
SIV KARIN KJØLLMOEN, RÅDGIVER I FAGFORBUNDETVELKJENT FOR FAGFORBUNDET: Rådgiver Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundet er medforfatter av «Deltidsrapporten» (2022). Der svarer 40 prosent at de jobber deltid på grunn av arbeidsbelastnin gen, 36 prosent at de «ønsker noe fri».
FOTO: OLE MARTIN WOLD
KJENTE SEG IGJEN: Karin Garmager Kristiansen (51) fra Melhus kjente seg igjen i Finnesands kommentar. Med unntak av noen få år har hun jobbet redusert i tjue år. For øyeblikket er hun 100% sykmeldt.
Pasientene er sengeliggende og må løftes ut av senga med heis. De har spasmer og må ha hjelp til øvelser morgen og kveld.
– Vi var heldige og hadde hjelp fra fysioterapeuter en liten stund, men så forsvant de. For å hindre at pasientene visner bort, må vi gjøre øvelsene med dem. Det er tungt arbeid. I tillegg er det mye opp og ned mellom hvile og trening. Vi holder på med seil, stoler og nakkestøtter. Ofte er jeg alene om løftene.
– Skal man ikke egentlig være to?
– Jo, men det er vi ikke. Vi får beskjed om å planlegge og ringe etter hjelp, men det er like travelt på andre poster. Vi kan ikke vente en halv time på hjelp, da får vi ikke gjort unna alt vi skal og kommet oss videre til neste pasient. Det handler også om samvittighet og omsorg: Du tenker at «kommer ikke jeg nå, så står han kanskje opp, og så faller han, og så …»
I tillegg til jobben på innebasen, jobber Karin 20 prosent som brukerstyrt personlig assistent, BPA. BPA-jobben er ikke fast, men styres av når arbeidslederen trenger henne.
– Jeg har sett på det som en fordel og litt fritt å kunne si ifra hvis det ikke passer for meg å jobbe. Dessuten er jeg heldig og har en mann som tjener bra, derfor har jeg liksom ikke trengt 100 prosent.
Likevel har hun flere ganger forsøkt å få full stilling i hjemmetjenesten, med tanke på trygghet når det gjelder sykdom og pensjon.
– Og hva med økonomien hvis jeg ble ufør? spør hun.
– Problemet er at de aldri lyser ut sånne stillinger. Jeg tror ikke det handler om behov, men om disponerin ger. At de heller vil ansette folk i helgene og bruke ekstravakter, for ekstravakter er det plenty av.
– Hadde du hatt kapasitet til å jobbe 100 prosent fast?
– Uff, nei, jeg hadde jo ikke det. Etter å ha jobba 100 prosent i tre år, gikk jeg ned for telling. Det var helt jævlig, altfor mye å gjøre, altfor mange tunge løft og oppgaver, springing hele tida. Er du velutdanna eller har mye erfaring, så blir du sendt hit og dit fordi det er så mange ufaglærte og mye fravær: «Å, du, det er sykdom, tar du de oppgavene i dag?» Jeg har sagt ifra flere ganger om
at de må sette inn flere folk, ellers kommer folk til å slutte.
Akkurat nå er Karin sykmeldt på grunn av en skade i høyrehånda etter et løft som gikk galt for mange år siden.
– Jeg har forsøkt å ignorere det i åtte år, dermed har hånda bare blitt verre, og nå gikk det ikke lenger. Og så er det nakken, det setter seg der når jeg blir stressa.
Så kommer Karin med en bekjennel
se: Hun har fått nok av arbeidssituasjonen. Hun har sagt opp jobben hun har hatt i over tjue år.
– Jeg burde nok ikke sagt opp, men heller brukt sykmelding så lenge jeg kunne. Men jeg orka ikke mer, jeg var så frustrert og sint over aldri å bli hørt, hadde jobben langt oppe i halsen. Tenkte bare at «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri».
BLIR HJEMME: Karin Garmager Kristiansen hadde ikke vært sykmeldt lenge, da hun kjente at det ble umulig å gå tilbake til jobben i hjemmesykepleien. Hun sa opp. Ektemann Odd-Geir Kristiansen har sett hvordan arbeidssituasjonen har tynget og frustrert henne i årevis. Han synes valget om å si opp var drastisk, men støtter henne fullt ut.
Albert Verhagen, kommunalsjef i Karins hjemkommune Melhus, kommenterer ikke Karins sak direkte. Men i et svar på epost skriver han at kommunen jobber aktivt med deltids problematikken. Ved inngangen til 2019 var heltidsandelen for helsepersonell i turnus (alle tjenester) i Melhus 12,9 prosent. I 2020 var andelen økt til 15,2 prosent, mens i 2021 var andelen steget videre til 24,2 prosent, ifølge KS-statistikken
Verhagen har tilgang til.
– Dermed er vi ikke i mål ennå, men vi er på riktig vei, skriver han.
Sykefraværet i hjemmetjenesten i Melhus kommune i 2021 var 11 prosent. Per andre tertial 2022 er sykefraværet 11,7 prosent. Dette er inkludert sykefravær på grunn av korona, hvor flere smitteutbrudd blant ansatte har ført til et høyere fravær både i 2021 og 2022.
– I perioden med sykdom har Melhus kommune brukt både overtid og vikarer for å dekke opp bemanningsbehovet. Dette medfører selvfølgelig en ekstra belastning for ansatte som er på plass, skriver Verhagen.
Karin Garmager Kristiansen er én av mange som tar ei regning noen andre trolig burde betalt.
– Vi har også sterk mistanke om at når
de som tar ekstravakter ved siden av den faste deltidsjobben, blir slitne og syke, så trapper de ned på ekstravakte ne. Etter hvert sier de kanskje opp en prosentandel av den faste stillingen. Sånn holder de på fram til de blir uføretrygda. Kanskje jobbet de i 100 prosent fram til de begynte å bli syke, men når uføretrygda skal regnes ut, så skjer det med utgangspunkt i en 50 prosent stilling, sier Fagforbundets Siv Karin Kjøllmoen.
Leder Sigrid Engen ved Arbeidsmiljø senteret jobber både med arbeidstakere og ledere. Hun kan fortelle om samtaler med ledere som lyder omtrent sånn: «Nå har vi fått til en fin ordning: Hun
klarer jo ikke å levere på 100 prosent, så nå har hun gått ned til 60 prosent og er nesten ikke sykmeldt!»
– Disse lederne er så fornøyde med å ha funnet en løsning, helt til jeg spør om den ansatte er uføretrygdet i de
resterende førti prosentene. Det er hun jo ikke: «Det er ikke nødvendig, for hun kan ta litt ekstravakter når hun har helse til det,» sier de da.
Engen mener bemanningskrisa i helsevesen og barnehager har dype røtter og blant annet skyldes manglende forståelse for hva det innebærer å jobbe i helse- og omsorgsyrker:
– Både arbeidsmiljøloven og samfun net for øvrig bærer preg av manglende anerkjennelse av det fysisk og psykisk tunge arbeidet kvinner i helse- og omsorgssektoren gjør. Ja, for at det de gjør faktisk er en jobb! Kroppen er lagd for at du skal ta deg av småbarn til du er 30. Ansatte i barnehager er i småbarns
fasen til de går av med pensjon som 72-åringer. Å jobbe på sykehjem med eldre pleietrengende har få likhetstrekk med å hjelpe eldre foreldre nå og da, men det tror jeg ikke de som styrer skjønner, sier Engen.
Sykepleier Finnesand har den samme opplevelsen:
– Mitt inntrykk er at politikerne har så ulik referanseramme at de ikke skjønner hva vi snakker om når vi sier at helsevesenet og barnehagene er i krise, sier hun.
– Når jeg sier at jeg måtte ta lunsjen i bilen på vei hjem fra jobb, sier de «men du må jo ta deg lunsj!» Hvordan tenker de at jeg skal få til det? Hvis jeg jobber på en avdeling med syke barn og sier at «jeg har krav på lunsj» når klokka er 11 og går og setter meg, så kan noens barn bli alvorlig skadet. Dette er ikke jobber der du bare kan gå fordi du har krav på lunsj. Du må være 100 prosent til stede hele tida når du trengs, legger hun til.
videre fordi flere kan stå i fulle stillin ger, det blir færre sykmeldinger, lavere turnover, økt pasientsikkerhet og
sykepleiere forblir i yrket, mener Finnesand.
Arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef mener tida er inne for å tenke i nye baner:
– Dersom få eller ingen klarer å jobbe full tid på en sykehusklinikk eller en sykehjemsavdeling, betyr det sannsyn ligvis at full stilling er definert feil i forhold til arbeidsbelastningen. Kanskje skulle heltid vært definert med færre timer per uke i de hardeste jobbene. *
KILDER: SSB,DELTIDSRAPPORTEN 2021 (FAGFORBUNDET), HELSEDIREKTORATET
Eneste vei ut av uføret er høyere grunn-bemanning, mener sykepleier Ingebjørg Finnesand og helsefagarbei der Karin Garmager Kristiansen.
– Vi må ha færre oppgaver, sånn at vi kan konsentrere oss om det vi holder på med og slipper å være stressa for to pasienter som helst skulle hatt hjelp for en time siden, sier Kristiansen.
– Det vil koste penger i første omgang, men være veldig kostnadsbesparende
«Å jobbe på sykehjem med eldre pleietrengende har få likhetstrekk med å hjelpe eldre foreldre nå og da, men det tror jeg ikke de som styrer skjønner.»
SIGRID ENGEN, LEDER FOR ARBEIDSMILJØSENTERETFOTO: JAN INGE HAGA SOLVEIG OSA, ARBEIDSLIVSFORSKER VED SINTEF ETTERLYSER KUNNSKAP OG INNSIKT: Sykepleier Ingebjørg Finnesand har inntrykk av at politikerne som legger rammene for yrkesgruppa hennes ikke aner hvordan arbeidsdagene deres arter seg i praksis. Hun er ikke alene.
Arbeidet med å lovfeste retten til heltidsstilling er ikke avklart, men går videre. I sitt forslag til statsbudsjett setter regjeringen av 15 millioner til prosjektmidler for offentlige og private virksomheter som vil teste ut ulike tiltak.
TEKST: EVA LER NILSENIforslaget til statsbudsjett har regjerin gen satt av det de kaller en heltidspott med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid.
For 2023 foreslås det å bruke 15 millioner kroner. Både offentlige og private bedrifter kan søke om å få en del av disse prosjektmidlene, som også skal dekke forskning på feltet. Prosjektet skal vare i tre år. Regjerin gen har tidligere i år lagt fram et forslag som skal lovfeste retten til heltid. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) skriver i en pressemelding at de derfor også ønsker mer kunnskap om hva som faktisk fungerer i arbeidet med å redusere antall ansatte i deltidsstillinger. Hun tror forsøkspro sjektene kan bidra til dette:
– Dette vil gi økt kunnskap, blant annet basert på konkrete forsøk som virksomhetene selv ønsker, og som partene har tro på at vil virke, skriver Persen.
Trine Lise Sundnes (Ap) er saksordfører for lovforslaget om heltid i Stortinget. Hun er også svært glad for de 15 millionene som regjeringen nå vil legge på bordet til forsøksprosjekter.
– Vi tar sikte på at heltidsloven trer i kraft 1. januar. Derfor er det viktig å komme i gang med prosjekter fort, så vi får god erfaring med metoder som virker, sier hun til Fagbladet.
Det er ikke den første gangen det er blitt iverksatt prosjekter for å øke heltidsandelen, både i offentlig og privat sektor. Trine Lise Sundnes mener det nå er mye større sjanse for at de lykkes og blir varige.
– Erfaringene den gangen viste at forsøkene ga gode resultater, men at man i etterkant falt tilbake i gamle spor. Denne gangen er det annerledes, nettopp fordi en lovfestet heltids norm ligger i bunnen, sier Sundnes.
Det er fortsatt ikke avklart hvordan den endelige lovteksten vil se ut. Sundnes gjentar uansett en klar oppfordring:
HASTER: Aps Trine Lise Sundnes mener kommunene og partene i arbeidslivet må skynde seg å søke midler til heltidspro sjekter. Bildet er tatt på hennes gamle kontor da hun var leder i LO-forbun det Handel og Kontor.
– Nå bør kommunene og partene på arbeids plassene kjenne sin besøkelsestid, og søke om å få penger til prosjekter.
Dette er likevel musikk i ørene til Fagforbundets leder Mette Nord.
– At lovforslaget om retten til heltid følges opp med prosjektmidler og følgeforskning, er veldig bra. Nå kan både offentlige og private bedrifter teste ut ulike ordninger for å skape heltidskul tur, sier Nord til Fagbladet.
Midlene skal ikke gå til å finansiere heltidsstillinger, men til at partene kan teste måter å organisere arbeidet på slik at flere får full stilling.
– Dette er veldig bra for våre medlemmer. I tillegg til at heltidskulturen får et juridisk grunnlag gjennom loven, kan nå lokale parter jobbe godt og konkret med å redusere deltidsandelen, sier forbundslederen.
Nord sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet i kraft av sitt verv som Fagforbundet-leder. *
«Nå bør kommunene og partene på arbeidsplasse ne kjenne sin besøkelsestid.»
TRINE LISE SUNDNES (AP), MEDLEM AV ARBEIDS- OG SOSIALKOMITEEN
NAVN: Stein Guldbrandsen
ALDER: 69
FAMILIE: Gift med Taran Anne, en datter, to bonus-sønner, sju bonus-bar nebarn og to bonus-bonus-barnebarn.
YRKE: Opprinnelig vognfører i Oslo Sporveier. Vært leder i yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet og medlem i forbundets øverste ledelse siden 2005.
AKTUELL: Går av med pensjon.
I de 17 årene Stein Guldbrandsen har vært i Fagforbundet-ledelsen har det alltid vært et flertall av Ap-medlemmer. Når den partiløse nå blir pensjonist, håper han flere når toppen uten partiboka i orden.
P å ei lampe på Stein Guldbrand sens kontor i Fagforbundets hovedkvarter henger flere Palestina-skjerf. På toppen av ei bokhylle full av bøker og dokumenter om fordelene ved å drive skattefinansierte velferdstjenester med kommunens egne ansatte, står et baobab-tre fra Angola. Nå skal alt pakkes ned. Etter over 30 år som tillitsvalgt på fulltid, 17 av dem i Fagforbundets øverste ledelse, skal Stein Guldbrandsen hjem.
UTEN Å KJØPE T-banebillett. Guldbrandsen har nemlig fremdeles permisjon fra jobben sin som vognfører i Oslo Sporveier, med tilhørende fribillett, selv om han ikke har ført en vogn siden en gang på 1990-tallet.
At det var i Sporveien han skulle tilbringe store deler av sin yrkeskarriere, var det få som forutså. Foreldrene hadde aldri råd eller mulighet til å studere. For faren, som gjerne skulle blitt språkforsker i stedet for bankfunk sjonær, var det en stor sorg. Det var nok derfor like mye foreldrenes ønske som Guldbrandsens eget at det ble historiestudier på Blindern.
Han prøvde ut mye forskjellig, som noen måneder som semi-hippie i Hellas, idrettshøg skole, lærerjobb og studentpolitikk på heltid i Sosialistisk front. Hver sommer vendte han likevel tilbake til sommerjobben som konduk tør på Holmenkollbanen. Så skulle han bare jobbe der en stund før hovedfaget i historie. Men der ble han.
– Jeg har lurt på det der, hva jeg skulle blitt om jeg ikke hadde blitt i Sporveien. Nå er jeg ikke noe praktisk anlagt heller, så jeg vet faktisk ikke helt.
I Oslo Sporveier var han en del av et spesielt og radikalt miljø. Samholdet mellom de ansatte, med bakgrunn fra hele verden, var sterkt, med egne idrettslag, sjakklubb, ferie hjem og sankthansfester.
– Det var et fantastisk sted å være tillitsvalgt. Det var mange tillitsvalgte, god internskolering og mye tid og rom til å diskutere og utvikle seg, sier Guldbrandsen.
Da en økonomidirektør en gang foreslo å kutte ned på antall frikjøpte tillitsvalgte, som var høyt sammenliknet med det andre arbeids plasser hadde, sa sporveisdirektøren til Stein: «Du tror vel ikke jeg er så dum at jeg gjør det
TEKST: IDA SØRAUNET WANGBERG FOTO: ANITA ARNTZENansatte har på en måte vært det store prosjektet ditt. Hvorfor er det så viktig?
Guldbrandsen er av dem som tenker før han snakker.
– Jeg har tro på den norske modellen. Jeg har tro på at folk trives i jobbene sine og ønsker å være med på å utvikle dem. Da jeg var tillitsvalgt på Holmenkollbanen hadde vi en fast sak på styremøtene: forslagskassa. Mekanikerne, dreierne, de som jobbet på verksted sammen med ingeniørene, brukte kaffepausen til å diskutere og tegne opp hvordan de kunne gjøre ting annerledes, bedre. Man sparte betydelige beløp på å bruke den kunnskapen de hadde.
Guldbrandsen har hele tida insistert på at alle velferdsstatens skattefinansierte tjenester drives best av det offentliges egne ansatte, ikke bare de såkalt «myke» tjenestene.
IKKE IMPONERT: «Sjølskading,» er Guldbrandsens kommentar til planene om å dele togtrafikken på Østlandet mellom Flytoget og Vy. Han synes det meste av skattefinansierte velferdstjenester drives best uten oppsplitting og konkurranse.
der? Jeg vet hvor mye de koster de konsulentene som ikke klarer å gjøre en like god jobb som dere.»
HAN HAR SETT noen av de konsulentene opp gjennom. Guldbrandsen har vært med i det han omtaler som «krigen om kollektivtransport på anbud» siden slagordene om å «ta subsidiebaro nene» kom på slutten av 1980-tallet. Det dreide seg om private og offentlig eide selskaper som hadde område- eller strekningskonsesjoner, som man mente drev for ineffektivt. I Oslo ble busstransporten, som før var en del av Oslo Sporveier, satt ut på anbud, og skinnegående transport forsøkt splittet opp. Guldbrandsen fikk også erfaring med småsjefer som skulle anbudsutsette renholdet. Men trikk og T-bane i Oslo ble aldri satt ut på anbud, noe Guldbrand sen mener Oslo Sporveiers Arbeiderforening skal ha æren for.
Som leder i yrkesseksjon samferdsel og teknisk har Guldbrandsen vært både vitne til, og en bidragsyter i, at noe av anbuds-trenden har snudd. Krona på verket kom på LO-kongressen i vår: Da fikk han Fellesforbundet med på å vedta at «LO skal jobbe for at unntaksbestemmelsene i Kollektivtrafikkforordningen skal tas i bruk». Bak den kronglete formuleringen ligger et betydningsfullt vedtak om at hele LO skal jobbe for at fylkeskommunene skal drive busstrans port med egne ansatte.
– Å drive velferdstjenester i egenregi med egne
– Klassisk teknisk sektor er vel den som i størst grad dels har smuldra bort, dels har vært utsatt for forakten for praktisk arbeid. Det er blitt færre og færre igjen i offentlig sektor til å gjøre praktisk arbeid, og man har etter hvert ansatt planleggere og ingeniører som bare skal bestille noe når det trengs. Derfor har man mistet kompetansen på å gjøre ting i egen organisasjon.
Guldbrandsen sukker.
PÅ OSLO S passerer vi tog som drives av SJ og Go Ahead, før vi er framme ved Vy-toget vi skal ta til Lunner. Vy driver fremdeles all persontrafikken på Østlandet, men det kan endre seg. For selv om Ap-Sp-regjeringen i regjeringsplattformen har lovet å stoppe oppsplittingen av jernbanen, planlegger de å dele togtrafikken på Østlandet mellom Vy og Flytoget.
– Det er sjølskading. Ubegripelig dumt, sier Guldbrandsen om saken som har fått jernbane ansatte til å melde seg ut av Ap i harnisk, og LO til å ta opp saken med Arbeiderpartiet.
Fagforbundets leder sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre, og det har alltid vært et solid flertall Ap-medlemmer i forbundets ledelse. Selv er ikke Guldbrandsen medlem i noe parti.
– Vi har alltid hatt noen som ikke har vært Ap-medlemmer. Jeg mener at forbundet for legitimitetens skyld burde sikre seg noen i ledelsen som ikke er i Arbeiderpartiet. Det er viktig for bredden.
– Hvordan synes du forholdet burde være mellom fagbevegelsen og partipolitikken?
– Den politikken LO og forbundene vedtar vil
jeg si er en bred venstreside-politikk, det er en miks av det Ap, Sp, SV, MDG og Rødt står for. Jeg tror at vi som fagbevegelse hadde vært tjent med å ha åpne kanaler og diskusjoner med alle de fem partiene, selv om noen er gladere i noen og mindre glad i andre. Flere regioner har et formelt samarbeid med Rødt, og det mener jeg er fornuftig. Men vi har en rar frykt for Rødt nasjonalt, som jeg mener er overdrevet.
INTERNASJONALT SOLIDARITETSARBEID har vært blant Guldbrandsens ansvarsområder i for bundsledelsen. Det arbeidet begynte han med i Sporveien, da en tidligere kollega i studentpoli tikken ba om hjelp til å finansiere en SOS barneby i Murmansk på slutten av 1990-tallet.
– Nykapitalismens herjinger hadde rasert gamle Sovjet, oligarkene hadde stjælt og berika seg sjøl.
Medlemmene i Oslo Sporveiers arbeiderfore ning finansierte en leilighet. Da foreningens representanter kom tilbake fra åpninga, var det
med så sterkt engasjement at de fikk forbundet med på å finansiere en hel barneby i Angola. Fagforbundet samarbeider også med Norsk Folkehjelp om å finansiere rydding av klasebom ber i Laos. Fortsatt drepes eller lemlestes folk ukentlig av udetonerte eksplosiver som ligger igjen etter USAs bombing på 60- og 70-tallet.
– Det viser galskapen med krig. Og de som har lagt igjen klasebombene burde ta et mye større ansvar for å rydde dem opp igjen, sier Guld brandsen.
Et annet sted der han og Fagforbundet forsøker å rydde opp etter andres rot, er i Palestina.
– Det er et apartheidregime, der FN doku menterer overgrep uke etter uke. Det er flaut å høre palestinere snakke om den vestlige dobbeltstandarden, der de ser hvor raskt vestlige myndigheter reagerer overfor okkupa sjonsmakta Russland, mens man ikke gjør noen ting overfor okkupasjonsmakta Israel. Den såkalt siviliserte vestlige verdens moral er
MER TID HJEMME: Stein Guldbrandsen ser fram til mer tid hjemme på Lunner med kona Taran Anne, sveler og turer i skogen. Men selv om han går av med pensjon, kommer han ikke til å slutte å bry seg om og jobbe for hjertesakene sine.
fagbrev for blant annet byggdriftere, kamper for å drive offentlige tjenester i egenregi og internasjonalt solidaritetsarbeid er bare noe av det Stein Guldbrandsen har drevet med i sine 17 år i Fagforbundets øverste ledelse.
tydelig avhengig av at dem som rammes er hvite kristne, for å være ærlig.
FRAMME PÅ LUNNER stasjon blir Guldbrandsen hentet av kona Taran Anne. Han har nemlig ikke lappen, og ingen planer om å få den.
Hva er han så mest fornøyd med å ha fått til, i de 17 årene i Fagforbundets ledelse?
Lista er lang, og inneholder en rekke nye fagbrev, innen byggdrift, gjenvinning og kjemiprosessfaget, fagskolen for brann og redning, og en kraftig økning i andelen renhol dere som tar fagbrev.
Så er det tariffavtalen for frisørene, som ifølge Guldbrandsen har blitt litt bedre for hvert år, selv om den selvfølgelig skulle vært enda bedre.
Og bussbransje-avtalen. For selv om han foreløpig ikke har fått stoppa anbudsutsetting av buss, har han i det minste bidratt til at all busstrafikk skal følge en nasjonal avtale, slik at selskapene ikke konkurrerer om å ha lavest mulig lønninger.
– Er det noe du angrer på?
– Nei. Men det er noe jeg er lite fornøyd med.
Jeg tror aldri jeg hadde noen drøm om hva jeg skulle bli, det er vel derfor jeg har surra så masse.
Når noen faktisk skjønner at velferdstjenester bør drives av egne ansatte, og gjør politiske vedtak på det.
HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?
Syklende blomsterbud på Eiksmarka i Bærum.
Bry dere, engasjer dere, vil noe! Stå opp mot urettferdighet.
HVEM BØR SKJERPE SEG?
Det ville vært gledelig om en del sentrale Arbeiderparti-folk hadde skjerpa seg litt.
HVA ER TYPISK NORSK?
Vet ikke.
Guldbrandsen snakker om klimapolitikken til forbundet.
– Vi har forsøkt å få folk i egen organisasjon til å ta initiativ til å jobbe med hvordan de på sine arbeidsplasser kan bidra til å redusere belast ningen på ytre miljø, men ikke lykkes. Her er jeg skuffa over fagforeningene våre, og over at vi i ledelsen ikke har greid å engasjere flere.
At han sa ja til å stille til ledelsen i Fagforbun det den gangen i 2005, har han ikke angret på.
Så er det noe han gjerne vil være med på å fullføre, selv om han nå går av med pensjon. Det henger sammen med vedtaket på LO-kongres sen, om at LO skal jobbe for at fylkene skal drive busstransport i egenregi.
– Nå har de brukt mange år på å anbudsutsette all busstrafikken, og nå er det starten på å ta det tilbake igjen. Jeg skulle gjerne vært med på jobben som må gjøres for å få fattet de vedtakene som trengs i fylkene.
Du kan jo bli konsulent?
– Jeg kan godt jobbe med det, men noen konsulent kommer jeg nok aldri til å bli. *
Fra 1. januar 2023 kommer det følgende forbedringer i innboforsikringen:
• Erstatningssum økes for smykker, gull og annet edelt metall til kr. 350 000,-.
• Erstatningssum økes på enkeltgjenstander og samlinger opp til kr. 350 000,-.
• Erstatningssum økes ved tyveri av personlig løsøre fra privat motorkjøretøy og fritidsbåt til kr. 40 000,-.
• Dekning på bil-, vare- og båttilhenger økes til kr. 40 000,-.
• Erstatningssum ved tap av gass, vann og annen væske økes til kr. 40 000,-.
• Erstatningssum for napping av veske økes til kr. 40 000,-.
• Erstatningssum for bekjempelse av insekter som veggdyr, skjeggkre og kakerlakker økes til kr. 150.000,-.
• Ved fysisk skade på telefon eller nettbrett blir reparasjon nå erstatningen. Dette reduserer også klimaavtrykket.
• Erstatningssum ved tyveri fra offentlig bygning reduseres til kr. 40 000,-, med unntak av tyveri fra sykehjem eller sykehus som fortsatt dekkes inntil kr. 200.000,-.
• For student- og lærlingmedlemmer innføres det egenandel på kr. 2 000,- for mobil og nettbrett. Øvrige skader vil fortsatt ha egenandel på kr. 0,-.
• Fra 1 januar må el-sparkesykkel ha egen ansvarsforsikring som følger bilansvarslovens regler. Den tas ut av innboforsikringen, og medlemmer med el-sparkesykler må kjøpe egen ansvarsforsikring.
LOfavør Innboforsikring er en del av medlemskap i et LO-forbund*. Nye vilkår for 2023 er tilgjengelig i Forsikringsportalen senest fra 15. november.
*Gjelder ikke dersom du er reservert mot forsikringen.
Byrådet i Oslo har vært opptatt av å ta driften av sykehjem tilbake til kommunen. Men ikke alle sykehjem: I den lille gjenværende privatsektoren drevet av ideelle aktører er de ansatte slitne, skuffet og lei av å bytte sjef.
TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIKSt. Hanshaugen omsorgssenter var et av de første sykehjemmene som ble privatisert i Oslo. Håpet til aktivitør Beth Nordahl og helsefagarbeider Claudia Stanciu om å bli kommunalt ansatt, endte med ny anbudsrunde og bytte av arbeidsgiver fire ganger.
– Du går på jobb med Unicare som arbeidsgiver den ene dagen, den neste er du ansatt i Lovisenberg Omsorg og dagen etter er det LHL, sier Stanciu, som er tillitsvalgt for Fagforbundet på sykehjemmet.
– Vi er som en pakke som blir flytta rundt, kommenterer Nordahl.
Men eierskiftene produserer også noen positive bieffekter. Bokstavelig talt:
– Nå har jeg én kopp med Unicare-logo i skapet, én med LHL, og så skal jeg skaffe meg Lovisenberg, sier Stanciu fornøyd.
ANBUDSTRØTTHET: Beth Nordahl (t.v.) og Claudia Stanciu trives på arbeidsplassen sin, St. Hanshaugen omsorgssen ter i Oslo, men er lei av å måtte forholde seg til stadig nye arbeidsgivere når sykehjemmet settes ut på anbud.
Koppesamlinga skulle hun riktignok gjerne ha bytta ut med stabile arbeidsforhold og høyere lønn.
I byrådsplattformen står det at alle sykehjem i Oslo skal driftes av kommunen eller ideelle selskaper innen 2023. Rekommunalisering har vært et yndet begrep og en tydelig uttalt prestisjesak for det rødgrønne styret.
St. Hanshaugen omsorgssenter var sammen med Hovseterhjemmet det første sykehjemmet som ble konkurranseutsatt i Oslo. Forventnin gene blant de ansatte var høye da forrige avtaleperiode med det kommersielle selskapet Unicare Omsorg AS gikk ut for tre år siden.
Nå må det endelig være vår tur, tenkte daværende tillitsvalgt Beth Nordahl. Den positive innstillinga til kommunalt eierskap
skyldes ikke minst lønna, som ligger høyere i kommunen.
Men på St. Hanshaugen omsorgssenter endte håpet om å bli kommunalt ansatt med ny anbudsrunde og bytte av arbeidsgiver fire ganger.
Det er laber stemning på allmøtet da de ansatte blir informert om at organisasjonen LHL har vunnet anbudet om å drive sykehjemmet, minnes de to.
Bare et par måneder tidligere har de måttet venne seg til en ny arbeidsgiver, da Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg overtok den mangeårige drifteren Unicare Omsorg AS og skiftet navn på selskapet til Lovisenberg Omsorg AS.
Nå venter altså en tredje arbeidsgiver.
Det de ansatte ennå ikke vet, er at det ikke skal gå mer enn to år før også LHL kjøpes opp av Lovisenberg Omsorg, som på kort tid er blitt den største private, ideelle drifteren av syke hjem i Oslo.
Nå kan en fjerde arbeidsgiver føres opp på
CV-en, uten at de ansatte har bytta arbeidsplass en eneste gang.
– Det er surt at våre lønninger og pensjoner skal betale for at kommunen sparer penger, sier Beth Nordahl.
Ny driver, ny logo, nye uniformer, nye innkjøpsavtaler, nye datasystemer. Mye skal skrus på plass når nye koster tar over et sykehjem. Ved hver overtakelse er de ansatte blitt lovet at det ikke skal bli så store endringer.
– Men det blir forandringer uansett, sier Nordahl.
Noen til det bedre. Etter at Lovisenberg Omsorg AS overtok LHL, har de ansatte gått opp i lønn, men de ligger fortsatt under nivået til de kommunalt ansatte.
– Vi ønsker oss at stillingene her skal verdset tes like høyt som i kommunen. Samme jobb bør gi samme lønn, sier Nordahl.
— DET VAR ET SJOKK
På andre siden av byen ligger Sofienberghjem met, drevet av Kirkens Bymisjon i rundt 17 år. Men i januar 2022 var det slutt. Da overtok LHL
«I anbudsrunder går arbeidstakerne ut som den tapende part, uansett»
EVA BYE, HELSEFAGARBEIDERENDELIG VÅR TUR?: Beth Nordahl har lenge ønsket at sykehjemmet skal drives i kommunal regi.
Omsorg AS etter å ha vunnet anbudsrunden. De ansatte rakk riktignok aldri å få et forhold til sin nye arbeidsgiver. Etter rundt to måneder kjøpte Lovisenberg Omsorg AS opp alle aksjene i selskapet og overtok driften.
– Det var et sjokk. Når LHL vinner anbudet og selger oss ut etter rundt seks ukers drift – den økonomien må jo ha vært synlig for regnskapsavdelingen i kommunen? Det sto til og med i avisa at det gikk nedover med LHL. Hvordan kan regnskapsavdelingen se at det går så dårlig og likevel la dem vinne anbudet? spør Eva Bye, tillitsvalgt og helsefagarbeider på Sofienberhjemmet.
Generalsekretær i LHL, Frode Jahren, innrøm mer langt på vei at arbeidet med anbudene ikke var grundige nok.
– Dette var det første sykehjemsanbudet vi skrev og vi skulle antakelig tatt høyde for høyere kostnader enn det vi la oss på, sier Jahren til Fagbladet.
Anne Berger Sørli, direktør for private langtidshjem i Oslo kommune, forteller at eierskiftet kom like overraskende på sykehjemsetaten som det kom på de ansatte.
– Nei, dette var ikke forventet og i etterkant er det ikke noe jeg kan si at vi burde ha sett, sier Berger Sørli til Fagbladet.
MENER DE ANSATTE BLIR TAPERE: – I anbudsrunder går arbeidstakerne ut som den tapende part, mener Eva Bye, helsefagarbeider og tillitsvalgt på Sofienberghjemmet i Oslo.
• Lovisenberg Omsorg AS er på kort tid blitt den største private, ideelle drifteren av sykehjem i Oslo. Selskapet er et datterselskap av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Ifølge nettsiden er stiftelsen en ideell diakonal stiftelse med omfattende virksomhet innen sykehusdrift, helseutdanning, eldreomsorg og barnehagedrift.
• I 2020 overtok Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg aksjene i Unicare Omsorg AS og endret navn på selskapet til Lovisenberg Omsorg AS. Selskapet fikk samtidig et ideelt formål. Samme år overtok selskapet aksjene i svenske Attendo AB.
• Lovisenberg Omsorg AS overtok i 2022 LHL Omsorg AS som drev St. Hanshaugen omsorgssenter og Sofienberghjemmet. Et nytt selskap ble opprettet for å drifte disse to sykehjemmene: Lovisenberg Omsorg 2 AS.
• I dag driver Lovisenberg Omsorg AS 11 sykehjem; ni i Oslo og to i Tønsberg.
KILDER: ÅRSBERETNINGER OG ÅRSREGNSKAPER, LOVISENBERG.NO
Da LHL overtok driften av Sofienberghjemmet, tapte de ansatte både penger og rettigheter.
– Det var mye grining, sier Bye om dagen da hun og kollegene fikk vite at sykehjemmet skulle overtas av LHL.
De ansatte hadde et tett og nært forhold til Kirkens Bymisjon. Gode helgetillegg, en ekstra ferieuke for arbeidstakere over 62 år, hybridpen sjon og høyere lønn enn mange andre privat drevne sykehjem, var noe av det de hadde forhandla fram.
De eldste ansatte tapte mest da LHL flytta inn. Den ekstra ferieuka fra fylte 62 år forsvant. Det samme gjorde hybridpensjonen. De ansatte har nå innskuddspensjon.
Eva Bye undres på hvorfor de ansattes stemme ikke veier tyngre i anbudsprosesser.
– I anbudsrunder går arbeidstakerne ut som den tapende part, uansett, mener hun og sikter ikke bare til harde realiteter som lønn og pensjon, men også forholdet man opparbeider seg til arbeidsgiver. *
Administrerende direktør Janne Sonerud synes ekspansjonen er spennende.
– Noe av det som er spennende, er at vi har overtatt fire ulike miljøer, sier Sonerud, som «ble med på lasset» da Lovisenberg kjøpte opp det kommersiel le selskapet Unicare i 2020.
Miljøene hun sikter til er selskapene Attendo, Unicare og LHL, i tillegg til Cathinka Guldberg-senteret som stiftelsen drev før oppkjøpene.
– Litt av jobben nå er å hente ut det beste av de ulike miljøene og lære av hverandre, sier Sonerud til Fagbladet.
Etter å ha tapt anbudsrunder mot LHL i Oslo overtok to år senere Lovisenberg Omsorg aksjene i LHL Omsorg AS. Selskapet drifter nå to sykehjem på LHLs kontrakt med Oslo kommune. – Hvordan er det?
– Det er ganske uproblematisk. Vi overtar virksomheten med alle de avtaler som ligger der. Vi driver andre sykehjem på kontrakt med kommunen og vet veldig mye om hva de legger vekt på. Sykehjemmene i Oslo lærer av hver andre, både de ideelle og de kommuna le, sier Sonerud.
Noe lærdom har Lovisenberg Omsorg allerede plukket opp etter å ha fått innsyn i hva andre vektlegger i et anbud.
– Vi tar med oss erfaringene vi får gjennom sykehjemmene vi drifter nå og bruker selvsagt dem i nye anbudskon kurranser, forteller Sonerud.
Sonerud understreker at hun har forståelse for at overgangene har vært raske og i mange tilfeller krevende for de ansatte. Hun trekker særlig fram Sofienberghjemmet, som ikke rakk å ha LHL som drifter i mer enn et par måneder.
– Nå må vi ha stabilitet. Vi har åtteårs kontrakter med kommunen, med opsjon eller mulighet for forlengelse i inntil to år. Vårt mål er å skape stabilitet og ro på eiersiden, sier Sonerud.
Det er opprettet et eget selskap for å drifte de to sykehjemmene som er overtatt fra LHL.
– Hvorfor har dere opprettet Lovisenberg Omsorg 2 AS for å drifte kun St. Hanshaugen omsorgssenter og Sofienberg hjemmet?
– Vi planlegger for en samling av alle sykehjemmene i selskapet Lovisenberg Omsorg. Det krever en formell juridisk prosess. Trinn én var å endre navnet fra LHL Omsorg til Lovisenberg Omsorg 2 som nå er et datterselskap av Lovisen berg Omsorg, forklarer Sonerud.
– Tillitsvalgt ved Sofienberghjemmet, Eva Bye, sier til Fagbladet at hun er bekymret for at Lovisenberg Omsorg kan endre sin ideelle formålsparagraf hvis byrådet skifter farge ved neste valg, og det igjen åpnes for kommersielle aktører i sykehjemssektoren. Er det sannsynlig, Sonerud?
– Nei, det er ikke sannsynlig. Lovisen berg Omsorg er hundre prosent eid av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Vår visjon er å bidra til å løfte eldreomsorgen i Norge, og dette er en diakonal virksomhet som er ideell. Salg av den tilbake til kommersielle er ikke sannsynlig i det hele tatt.
FAGBLADET ser nærmere på velferdsteknologi. Scann koden over med mobilen for å lese dekningen på nett.
ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN
Dette betyr de økte prisene for reallønna. Her er et forsøksvis regnestykke.
En vanlig husholdning vil gå minst 17.400 kroner i under skudd i år. Den økte lønna strekker ikke til for å dekke opp for den rekordhøye prisveksten.
Ifølge SSB hadde en gjennom snittlig husholdning i 2020 en samlet inntekt etter skatt på 544.600 kroner. FriFagbevegelse har brukt SSBs tall for medianinntekt for alle husholdninger etter skatt, og antar at dette representerer inntekten til en «vanlig» familie.
For at denne husholdningen skulle ha like mye å rutte med etter en prisvekst på 6,9 prosent, måtte inntektene etter skatt ha økt med 37.500 kroner.
Ved årets lønnsoppgjør ble det avtalt en økonomisk ramme på 3,7 prosent. En lønnsvekst på 3,7 prosent kan gi 20.100 kroner mer inn på kontoen, hvis skatten er den samme.
Forutsatt at denne husholdningen brukte absolutt hele inntekten etter skatt på varer og tjenester, ville den mangle 17.400 kroner for å kunne kjøpe de samme varene og tjenestene som i fjor.
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Spare bank1 ser at folk flest innretter økonomien sin etter de vanskeligere økonomiske tidene. Den høye prisstigningen slår rett inn på folks økonomi. I tillegg kommer de høye renteutgiftene.
– Vi har hatt flere år med lave renter, lav prisstigning og reallønnsvekst. Den tida er over. Etter fete år kommer magre år, sier Gundersen.
Hans råd er å vente med å ta på seg store utgifter som å kjøpe ny bil eller pusse opp boligen, og ikke ta opp store lån. Norges Bank har varslet at renta skal ytterligere opp.
Nå har det vært tegn til at prisene har vært på vei oppover lenge. En forbrukerundersøkelse Sparebank1 nylig har gjennomført, viser at tre av fire personer allerede har gjort ett eller flere tiltak i år for å håndtere høyere utgifter.
– Det er tiltak som å spare strøm, kjøre mindre og handle rimeligere alternativer når en er i butikken, sier Gundersen.
Med medianinntekten menes inntekten til de personer i statistikken som har like mange personer som tjener mer enn seg, som mindre enn seg. De som er midt på treet.
Dette regnestykket er ikke spesielt nøyaktig. Mange ulike faktorer må regnes med for å få et mer nøyaktig bilde.
Lønnsveksten på 3,7 prosent gjelder for mange fra 1. april, mens prisstigningen er regnet fra september 2021 til september 2022. Husholdnin genes medianinntekt er fra 2020. Dette er de siste tallene SSB har publisert.
Dessuten vil det selvsagt være individuelle forskjeller på hvor stor lønnsveksten reelt sett er. *
Kunnskapsminister Tonje Brenna er ikke motstander av private barnehager. Men: – Jeg tenker at det er bra å ta grep som gjør at det ikke lønner seg å være en del av en kjede, sier hun.
TEKST: LEIF MARTIN KIRKNESBarnehageforliket, som dannet grunnlaget for full barnehage dekning innen 2005, var blant annet tuftet på et kraftig innslag av private barnehager. Å likebehandle offentlige og private barnehager, sikret raskere utbygging, samtidig som nivået på foreldrebetaling ble styrt og redusert gjennom makspris. Likebehandlin gen sikret også at noen driftige drivere etter hvert tjente meget gode penger gjennom stadig større kjededrift.
Debatten om norske barnehager har en tendens til å havne i svart-hvitt, enten for eller imot private barnehager. Virkeligheten kan være noe komplisert. Det mener også kunn
STARTEN: Daværende Ap-leder Jens Stoltenberg, SV-leder Kristin Halvorsen og Frp-leder Carl I. Hagen på vei inn på Stoltenbergs kontor for å forhandle om barnehager i 2002.
skapsminister Tonje Brenna (Ap). Hun sier hun slettes ikke er imot private barnehager. Men hun har noen punkter hun er kritisk til.
–De som driver barnehage skal ha reell mulighet til å gjøre barnehagen til det beste for ungene. Men noen av dem bør bruke mindre krefter på å være næringsinvestorer og mer tid på å være kvalitetsutviklere av dette veldig viktige velferdstilbudet, sier hun.
Et av Brennas hovedanliggender er å øke kvaliteten på barnehagetilbudet, og å gjøre kvaliteten jevnere. Forskjellene er for store, ifølge Brenna. Både fra kommune til kommune og fra barnehage til barnehage.
En revidert kompetansestrategi som skal gjelde fra 2023 ble lagt fram tidligere i høst. I bakhånd ligger også Hurdalsplattformens mål om 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere i barnehagene.
– Men er det nok folk til det her i landet, da? Nok folk til å ta disse utdanningene?
– Vi har utdannet veldig mange flere barneha gelærere de siste åra, så selv om det har vært en liten knekk i antall søkere i år, så går det riktig vei totalt. Jeg har veldig tro på at vi klarer å utdanne flere barnehagelærere framover. Så må kommunene og barnehagene ansette folk med
utdanning etter hvert som de skal ansette nye, sier Brenna.
– Det er en hel bråte med barnehager som har søkt og fått unntak fra dagens pedagognorm?
– Hvis vi sammenligner 20 år tilbake i tid med de siste årene, ser vi hvor mye viktigere barne hagen har blitt for folk og barn, og hvor mye vi vet om hva barnehager betyr for barns utvikling. Da er det naturlig å være mer opptatt av å jobbe med kvalitet og kompetansen i barnehagene, sier Brenna.
Hun framhever at det i statsbudsjettet for inneværende år er satt av 100 millioner kroner til å ansette flere fagfolk i barnehagen.
Hun tror også at det vil styrke nivået å sikre at
penger til private barnehager først og fremst går til barnehagedrift.
– Hvis pengene går til å ansette folk med utdanning i stedet for å flyttes mellom eien domsselskaper eller å brukes på andre ting som ikke har noe med opplevelsen enkeltbarn har i barnehagen, men handler om spekulasjon i hvordan en kan tjene mer penger, så vil det bidra til bedre kvalitet.
Så langt har Brenna fått på plass regler for private barnehager som gir forbud mot å drive annen virksomhet, meldeplikt ved salg eller andre organisatoriske endringer, at hver barnehage må være egne selskap med fullstendige regnskap (foruten bitte små barnehager i denne omgang) og forbud mot å ta opp lån fra andre enn banken.
«Målet er ikke å legge ned noen, men å lage bedre regler.»
TONJE BRENNA, KUNNSKAPSMINISTERTAR GREP: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) lover at mer av pengene i barnehagedriften skal sikre et kvalitetstilbud for alle barn. FOTO: OLE BERG-RUSTEN
Unntaket er barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager, med færre enn 30 barn totalt, familiebarnehager med færre enn ti barn totalt eller én åpen barnehage ikke trenger å opprette egne selskaper i denne omgang.
En dertil relatert forskrift er i skrivende stund ute til høring.
– Det er ikke sånn at regelverket kan bli så strengt at det kan komme massenedleggelser?
– De reglene vi har nå, stammer fra tidlig 2000-tall. Jeg tror at også private barnehager har interesse av å få reglene mer tilpasset tiden vi lever i. Målet er ikke å legge ned noen, men å lage bedre regler, sier Brenna.
Det skal gå an å leve av å drive barnehage, mener
I en rekke saker og gjennom databasen barnehagesjekken.no har Fagbladet satt fokus på økonomien i norske barnehager. Satsingen i 2022 utvider fokuset fra de private barnehagene til også å se på økonomien i de kommunale. Prosjektet har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord.
Brenna. Men at det ikke skal gå an å ta ut store summer fra driften.
– En så viktig velferdstjeneste skal ikke først og fremst handle om veldig store overskudd, men om god kvalitet. Du som barnehageeier skal kunne leve greit med at mest mulig av pengene blir igjen i barnehagen. At motivet for å drive barnehage er å drive barnehage, ikke for å gjøre investeringer og tjene mest mulig penger.
– Hva er god privat barnehage, mener du? Bitte små, eller konsern, eller …?
– Det viktigste er at vi jobber med å utvikle kvaliteten. Jeg setter pris på at vi har mangfold blant barnehagene, som gir ulikt tilbud. Hvis vi skal ta vare på mangfoldet, så tenker jeg at det er bra å ta grep som gjør at det ikke lønner seg å være en del av en kjede, at du kan stå på egne bein, sier Brenna. *
Ap har for lite fokus på innhold og for mye på hvem som driver barnehagen, mener Høyres barnehagepolitiske talsperson Kari-Anne Jønnes.
Høyres barnehagepolitiske talsperson Kari-Anne Jønnes mener Høyre og Ap er enige om mye, men har grunnleggende ulik oppfatning av hva som er likebehandling mellom private og kommunale barnehager.
– Barna skal ha det like godt i private barnehager og offentlige barnehager, og det er kvalitet og innhold som er det viktige, sier hun.
I barnehageforliket ble et bredt stortingsflertall enig om å la private bistå med å gi full barnehagedekning. Gjennom de siste 20 åra har det vist seg at private barnehager er en verdifull og helt nødvendig del av det norske barnehagetilbudet, mener Høyre. – Det har ikke Tonje Brenna sagt seg uenig i?
– De sier at de ikke er imot private barnehager, men vi har ulik vinkling til hvordan vi skal sikre åpenhet om økonomien i barnehagene, samtidig som vi sørger for at pengene vi bruker i barnehagen skal brukes på barna, og ikke byråkrati, sier Jønnes.
Hun tror lovendringene Støre-regjerin gen har lagt fram, blir fordyrende. Det blir for mye byråkrati, for strenge krav til styrearbeid og formelle selskaps strukturer, samt det Høyre oppfatter som unødvendig rapportering, mener Jønnes.
Hun er enig i at regelverket trenger oppdatering. Høyre er imidlertid opptatt av at endringene skal gjøre at det «fortsatt er mulig å drive barnehage på en god måte, uavhengig av hvem som eier den». Alt i alt har dagens system fungert bra, og med god tilfredshet blant foreldrene, påpeker hun.
– Det er derfor vi ikke forstår iveren etter å endre og komme med store lovendringer som gjør det vanskeligere å drive gode barnehager.
– Hvordan vanskeligere, mener du?
– Hvis man for eksempel skal endre
deler som del av en kjede, mener hun er greit.
– Disse har et noe større overskudd. Men at barnehager eller sunne bedrifter går med overskudd, er et tegn på god drift. Vi mener det er grunnleg gende feil at du ikke kan gå med overskudd, sier hun, og påpeker at også kommunale barnehager har stordrifts fordeler, mens mange små private barnehager sliter med lønnsomheten. – Det har vel kommet fram noen eksempler på mulig utidig bruk av overskudd?
– Da er mitt spørsmål om det er noe Arbeiderpartiet mener kjennetegner hele sektoren, og om man skal straffe en hel sektor for noen uheldige hendelser.
Et av tiltakene Solberg-regjeringen innførte for å få styrke tilsynet med økonomien til private barnehager, var å samle tilsynet med private barnehager i en sentral enhet plassert i Molde. Tidligere hadde den enkelte kommune ansvaret.
i driftsgrunnlaget i private barnehager, så vil det gjøre det vanskeligere for private barnehager å ha en forutsigbar og trygg drift, Det vil igjen gå ut over kvaliteten i tilbudet til barna. Når vi vet hvor viktige barnehager er for å gi unger med ulik bakgrunn like mulighe ter og den sosiale utjevningen, må det være det viktigste, sier Jønnes.
Jønnes mener overskudd er en del av sunn forretningsdrift. Overskudd kan også reinvesteres til glede for barna. At barnehager drar nytte av stordriftsfor
– Samtidig er det ikke sånn at profitt er noe som kjennetegner barnehage sektoren. Norsk barnehagemonitor viser at omtrent en av tre private barne hager går med underskudd, og Velferds tjenesteutvalget fant heller ingen tegn på «superprofitt» innen barnehagesek toren, sier hun.
Utvalget konkluderte riktig nok med at lønnsomheten i private barnehager var noe større enn den «burde være», gitt risikonivået i bransjen (som er lavt på grunn av statsstøtten). De konklu derte med at de ikke hadde gjort omfattende funn av «superprofitt», men at de heller ikke kunne fastslå med sikkerhet at slikt ikke fantes.
Hol i Hallingdal. Oppføring av kabelmaster. Jeg ser, jeg ser. Jeg er visst kommet på en feil katode! Her er så underligt ... Strøm er et ladet ord i vår tid.
Prisene spinner ut av kontroll som en malstrøm. Kroppsvarmen må opprettholdes ved hjelp av raskere blodstrøm. Og kunne man samlet energien fra en flykningestrøm ville det sannsynligvis ha varmet en klode. Etter 2. verdenskrig manglet store deler av landet elektrisitet. Fra Hallingdal til Oslo skulle landet kables sammen. Som strømlinjeformede kvinnelige ståltorsoer plantet i jord stod de på rekker, ventet høyspent på støtvise impulser. Luftstrømmer plystret gjennom nettverk av stål. Norge – et strømførende land. Som Wegeland skrev; Vi ere en kation vi med, vi Smaa, en Alen lange: Et positiv ladet folk. Kanskje må vi finne kjerringa mot strømmen i oss. Folks lommebok har et krafttak. Ønskeliste jul: Hjemmestrikka ullstrømper. Skru av lyset når du går. PS! Håper prisen på golfstrømmen er stabil.
er 5196 flere
S 64Alt om Fagforbundets landsmøte: Dette var de viktigste debattene og vedtakene.
Så mye tjener de sentrale tillitsvalgte i Fagforbundet. Se oversikten.
Er det mulig å vurdere risikoen for belast ningsskader på muskler og skjelett? Sjekk svaret.
Hanne Næss har en hobby hvor hun går økonomisk i null, men mentalt i pluss.
Her er alt du trenger å vite om det som skjedde på Fagforbundets landsmøte i oktober.
Kontingent, pensjon, Palestina, Nord-Norgebane og valg av ny ledelse. Temaene var mange da 459 delegater fra hele landet samlet seg for å snekre det som skal være Fagforbundets politikk og organisering de neste tre åra. Her er en oversikt over de viktigste sakene som var på dagsordenen:
På landsmøtets første dag ble det vedtatt å sette ned kontingenten fra 1,45 til 1,2 prosent av brutto lønn. Denne saken var grundig debattert før landsmøtet, og møtet gikk lenger enn innstillinga da de vedtok å gjøre det billigere å være yrkesaktivt medlem i Fagforbundet. Det er satt et makstak på 746 kroner i måneden. Reduksjonen i kontingent vil skje allerede fra 1. januar 2023.
I samme sak ble det vedtatt å heve pensjonistenes kontingent fra 1000 kroner til 1500 kroner i året. Ny kontingent dekker det pensjonistmed lemmene får av tilbud, inkludert innboforsikring.
Hva ny kontingentsats har å si for deg som medlem i Fagforbundet, kan du sjekke i Fagbladets egen kontingentkalkulator. Den finner du på Fagbladets nettsider.
NY LEDELSE: Fra venstre; Odd-Haldgeir Larsen, Gerd Øiahals, Svend Morten Voldsrud, Iren Luther, Helene Harsvik Skeibrok, Jeanette Lea Romslo, Ingunn Reistad Jacobsen, Trond Finstad, Anne Green Nilsen, May-Britt Sundal og Mette Nord.
Mette Nord ble gjenvalgt som leder i Fagforbun det. Helene Harsvik Skeibrok ble ny nestleder i forbundet etter Sissel M. Skoghaug som tidligere i år ble valgt inn i LOs ledelse, og Ingunn Reistad Jacobsen ble ny leder av yrkesseksjonen for samferdsel og teknisk. Hun etterfølger Stein Guldbrandsen som går av med pensjon. De andre fikk gjenvalg.
Mange var opptatt av både særaldersgrenser og pensjonsalder under de mange debattene på landsmøtet. Redaksjonskomiteene tok inn følgende formuleringer om det i forbundets nye prinsipp- og handlingsprogram som ble vedtatt: «Fagforbundet mener at alle må sikres en god og verdig pensjon, uavhengig av aldersgrenser. Fagforbundet legger til grunn at det i framtida vil være viktig å sikre gode ordninger for særalders grenser.»
Forbundets yngste medlemmer krevde å bli bedre representert i de styrende organer, og tok kampen for dette på landsmøtet. Det endte med plass i forbundets toppledelse med tale- og forslagsrett.
– Dette er en ekstremt viktig seier, uttalte
JUBLER: Nyvalgt leder Jeanette Lea Romslo og avtroppende leder Victoria De Oliveira i ungdomsutvalget jublet over økt medbestemmelse i saker som angår de 50.000 unge medlemmene i Fagforbundet.
Mange på talerstolen tok til orde for å øke godtgjøringene for ungdomstillitsvalgte til nivået for øvrige regiontillitsvalgte. Forslaget ble vedtatt oversendt til forbundsstyret.
Et forslag om å offentliggjøre sentrale tillitsvalgtes godtgjøringer på forbundets nettsider ble enstemmig vedtatt. Les mer om godtgjøring av sentrale tillitsvalgte på side 74.
I landsstyrets innstilling til nytt prinsipp- og handlingsprogram ble det foreslått fjernet at Fagforbundet ønsker å forby profitt fra velferds tjenester.
Fagforbundet Oslo foreslo å beholde denne formuleringen, og det endte med at landsmøtet enstemmig vedtok følgende formulering:
«Privatisering, konkurranseutsetting og utskilling av offentlige tjenester er ikke løsninga på framtidas utfordringer. Profitt på velferds tjenester må forbys.»
Flere av landsmøtedelegatene fra de nordligste
STREIKESTØTTE: De streikende barnehage ansatte fikk massiv støtte i landsmøtesalen. Blant annet kom Elling Borgersrud fra Gatas Parlament og framførte låta «Streikevakt».
fylkene hadde med seg kampen for Nord-Norge banen som sin hjertesak. De fikk støtte fra landsmøtet som vedtok at forbundet skal «arbeide for god infrastruktur som stimulerer til verdiskaping og bosetting i distrikta, herunder Nord-Norgebanen.»
Samtidig som landsmøtet gikk av stabelen, streiket rundt 1000 av Fagforbundets medlem mer i private barnehager for like god pensjons ordning som i kommunale barnehager.
De streikende fikk massiv støtte fra landsmø tet, blant annet gjennom en egen uttalelse.
Det var mye debatt om foretaksmodellen for sykehus. Flere savnet kritikk av modellen i landsstyrets innstilling til prinsipp- og handlingsprogram. Nyvalgt nestleder og leder av redaksjonskomiteen, Helene Harsvik Skeibrok, tok til orde for å jobbe for å endre finansieringsmodellen og få mer folkestyrte helseforetak, men at det per i dag ikke finnes et alternativ til selve foretaksmodellen.
Landsmøtet støttet innstillingen.
Hvilke partier Fagforbundet skal samarbeide med, ble også debattert på landsmøtet. Flere ønsket at forbundet skal samarbeide med hele venstresida.
Sannsynligvis var intensjonen til forslagsstil lerne et mer formalisert samarbeid med Rødt, men ifølge Helene Harsvik Skeibrok kunne ikke
DONERTE PENGER: Under landsmøtet ble det kjent at Fagforbundet vant en rettssak der 18 ansatte som fikk sparken ved det nasjonale flyktningmotta ket i Råde når får både erstatning og rett til å få jobbene sine tilbake. Fagforbundet ble tilkjent 1,2 millioner kroner i saksomkostninger. Hele denne summen ble under landsmøtet gitt i gave til SOS Barnebyer og deres arbeid for å hjelpe barn i det krigsrammede Ukraina. Generalsekretær Sissel Aarak fikk overrakt en stor sjekk fra Fagforbundet og Mette Nord.
redaksjonskomiteen støtte et forslag som ville pålegge fagforeninger lokalt hvem de kan inngå samarbeidsavtaler med. Hun kom med eksem pler fra egen region på resultater som ble oppnådd ved å samarbeide med andre partier enn venstresida, samtidig som partier som anses å være på venstresida nasjonalt oppfører seg som høyrepartier lokalt.
Følgende formulering ble vedtatt: «Det er viktig med et godt samarbeid med politiske partier og organisasjoner som deler Fagforbun dets ideologi og verdier.»
Landsmøtet vedtok også å endre dagens benevnelse forbundsregion tilbake til fylkes krets, slik det var før. Fagforbundet endret dette i 2017 i forbindelse med regionreformen. I utgangspunktet hadde landsstyret avvist forslaget om navneendring, og redaksjonskomi teen la fram en delt innstilling, seks mot fem. Da landsmøtet stemte, fikk forslaget flertall. *
Gerd Eva Volden (70) skal lede pensjonistutvalget for eldre og uføre de neste tre årene. Med tillitsverv tilbake fra 70-tallet og mange år i Fagforbundets toppledelse kjenner hun organisasjonen godt.
FLAKSTADEn sak den nye pensjonistlederen må håndtere er diskusjonen rundt pensjonistenes kontingent, som ble heftig debattert på landsmøtet.
– Jeg satt i utvalget som foreslo de nye kontingentene, men jeg har vært helt åpen på at jeg syntes det var vanskelig å sitte der. I mange sammenhenger følte jeg meg som et gissel. Vi hadde gode diskusjoner, men jeg syntes det var vanskelig å få gjennomslag for å se dette fra pensjonistenes side, sier Gerd Eva Volden.
BER FOLK BLIHun har likevel en klar oppfordring til pensjonistmedlemmene:
• Begynte karrieren som sekretær og saksbehandler ved kommunekassa i Hurum. Har vært frikjøpt tillitsvalgt siden 80-tallet, ble valgt inn i Kommune forbundets toppledelse i 2002, og da Fagforbundet ble etablert i 2003, ble hun valgt inn i den politiske toppledelsen som leder i forbundets Seksjon kontor og administrasjon.
• Fem perioder som Ap-representant i kommunestyret i Hurum, tre perioder i Buskerud fylkesting.
• Fra 2020 leder av Pensjonistforbundet i Viken.
– Jeg håper at pensjonistene våre fortsetter som medlemmer og ikke melder seg ut i en slags protest. For det er viktig å engasjere seg også når du er blitt pensjonist, sier Volden.
En av Voldens hjertesaker er å komme vekk fra beskrivelsen om at pensjonister bare er gamle og syke mennesker som trenger omsorg og pleie. En pensjonisttilværelse er så mye, mye mer, mener hun. Og hun tror aktive pensjonister kan sette sitt preg på politikken både i forbundet og i landet.
– Etter hvert som befolkningen blir både eldre og friskere, vil pensjonisttilværelsen bli stadig viktigere for flere og flere. Det må også speiles i de politiske beslutningene som gjelder de eldre. Der har Fagforbundets pensjonister en viktig stemme, og den må vi bruke, sier hun.
Det gjelder også beslutninger som gjelder uføre.
– Også der har våre medlemmer en viktig stemme, ikke minst de som kjenner hverdagene som uføre på kroppen, sier hun. *
16av 20 medlemmer i valgkomiteen fikk selv verv. Er det uproblema tisk?» skrev Fagbladets grasrotskribent Oscar Aaslund Hovin under landsmøtet i Fagforbundet.
Helsefagarbeideren fra Trondheim legger ikke skjul på at han selv syns det er ytterst problema tisk at valgkomiteens leder Trond Helland la fram en innstilling der åtte av de 23 plassene i forbundsstyret er bekledd av valgkomiteens egne medlemmer, inkludert Helland selv og forbundets nye nestleder Helene Skeibrok. Innstillingen ble vedtatt uten debatt og endringer. «Det er leit om vi ender opp med å innstille og velge kjentfolk – spesielt når man har et lag på over 400.000 å velge mellom», skrev Hovin.
Innspillet skapte diskusjon blant Fagforbundets medlemmer. Inger Åfoss, pensjonist og tidligere sekretær for valgkomiteen på tidligere landsmø ter, skriver i en Facebook-kommentar at medlemmene «burde trukket seg fra valgkomiteen».
– Jeg tror det er lurt å diskutere grenser og retningslinjer, sier hun til Fagbladet.
Hun mener Fagforbundet burde hatt noen retningslinjer for å vurdere habiliteten.
Åfoss syns det er uheldig at medlemmene får inntrykk av at folk velger seg selv til lukrative verv i forbundet. Hun sier fylkene har et ansvar når de sender inn forslag til hvem de ønsker inn i landsstyret og forbundsstyret.
– Det bør ikke være de samme som havner i valgkomiteen. Vi har en masse ledige hender i rekkene, sier hun.
Ole Bernt Wang, helsefagarbeider fra Bamble skriver at «Det er et demokratisk problem. Et medlem i valgkomiteen bør selvfølgelig tre ut av dette vervet i det øyeblikk denne selv vurderes til de verv valgkomiteen skal innstille til. Noe annet blir å sette bukken til å passe havresekken. En situasjon med for mye makt på for få hender. Her bør en vedtektsendring til for valgkomiteens virke!»
Også Elin Kvalevåg Edvardsen, rådgiver i Lier kommune, er kritisk: «Dette er ikke greit … Kjempeskuffa, men ikke overrasket.» Kvalevåg Edvardsen, som selv har vært hovedtillitsvalgt i Drammen i 23 år, understreker at hun ikke vil snakke ned forbundet.
– Men vi trenger vedtektsendringer for å fjerne det dårlige inntrykket vi fikk etter valget, sier hun.
Komitéleder Trond Helland har overfor Fagbla det slått fast at bare han uttaler seg på vegne av valgkomiteen. Han mener habiliteten ble ivaretatt ved at hver enkelt forlot møtet da deres navn ble nevnt.
– Jeg er selv fornøyd med prosessen, men skjønner at det blir spørsmål om habilitet, sier han.
Helland vil ikke selv sende inn forslag til vedtektsendringer, men minner om at det er fullt mulig å gjøre foran hvert landsmøte.
– Problemet er at vi skal ha 150 personer til ulike verv. De som sitter i valgkomiteen, må ha en oversikt over folk nasjonalt.
Han mener det enstemmige valget viser at valgkomiteen gjorde en god jobb. *
BLE VALGT: Valgkomité medlem Helene Skeibrok ble valgt til nestleder i Fagforbundet på landsmøtet. I likhet med de andre valgkomitémed lemmene som fikk verv, skal Skeibrok ha gått på gangen da hennes kandidatur ble diskutert i komiteen.
Bare fire av 20 medlemmer i Fagforbundets valgkomité satt igjen uten et verv etter landsmøtet.
Trond Helland (leder, fra landsstyret): valgt inn i forbundsstyret
Mariann Brandstad (nestleder, fra landsstyret): valgt inn i landsstyret
Kristine Bjella Stavn (Viken): valgt inn i forbundsstyret
Vidar Evje (Oslo): valgt inn i landsstyret
Helene Harsvik Skeibrok (Innlandet): valgt inn i AU som nestleder
Marianne Nilsen Skjønstad (Vestfold og Telemark): valgt inn i forbundsstyret
Venke Anny Nes (Agder): valgt inn i forbundsstyret Marianne Hirzel (Rogaland): valgt inn i landsstyret og som vara til forbundsstyret
Rita Jordal (Vestland): valgt inn i landsstyret og som vara til forbundsstyret
Geir Ole Kanestrøm (Møre og Romsdal): valgt inn i forbundsstyret
Arnt Sigurd Kjøglum (Trøndelag): valgt inn i landsstyret og som vara til forbundsstyret
Tore Andre Jakobsen (Nordland): valgt inn i forbunds styret
Hilde Bernhardsen (Troms): valgt inn i forbundsstyret Bjørg Tapio (Finnmark): ingen verv
Karianne Sten Solheim (Yrkesseksjon helse og sosial): valgt inn i landsstyret og som vara til forbundsstyret Janne K. Bjørnerås (Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst): valgt inn i landsstyret
Rita Nilsen (Yrkesseksjon samferdsel og teknisk): ingen verv
Janne Kristin Wiik (Yrkesseksjon kontor og adminis trasjon): ingen verv
Katrine Froestad (Fagforbundet Ung): valgt som vara til landsstyret
Solveig Løvik Norevik (Pensjonistorganiseringen): ingen verv
* Elin Mikalsen Berntsen ble nylig tildelt gullnåla for sine 20 år som tillitsvalgt i Fagforbundet Arendal. Etter overrekkelsen skulle det tas bilder på brygga, og uhellet skjedde. Nåla forsvant på dypet.
Da er det godt det finnes andre medlemmer å ringe, nemlig brannvesenet. Etter en uke med dykk dukket nåla opp igjen, og det var klart for ny utdeling på trygg grunn.
Vi gratulerer Elin med utmerkelsen og sender en stor takk til de sporty medlemmene i brannvesenet i Arendal.
INGUNN KILE, FAGFORENINGSLEDER* Fagforbundet Kristiansund avholdt nylig samling for jubilanter. Gunn Vean (til venstre) mottok nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Liv Inger Moen, Solveig Kvamme og Elsa Nilssen mottok nål som bevis på 40 år i forbundet.
* Me har hatt merkefest, ikkje berre ein, men to kveldar for våre flotte jubilanter som kan skilte med 25 og 40 års medlemskap i perioden 2018 til 2022. Me har tidlegare ikkje hatt høve til å samlast til felles gilde, så det var kjekt å arrangere trivelege kveldar no, med utdeling av merker, diplomar, talar og underhaldning.
ELIN RØNEID, SEKSJONSLEIAR KYRKJE, KULTUR OG OPPVEKST
25 år 2018-2019
Frå venstre Magne Hestad, Wenche Jakobsen, Sonja D. Midtun, Gunn Karin B. Skaret, Rigmor Øygarden, Anja Bolstad, Lene Risløw. Framme frå venstre sit Gunn Kristin Ruud, Kirsten F. Larsen og Gunn Cecilie A. Semstrøm.
25 år 2020
Frå venstre Magne Hestad, Lena Midtun, Nina Borlaug, Anne-Grethe H. Haug, Ragna Asperheim, Lene Risløw. Framme frå venstre sit Anne-Karin Viken, Hilde Johanne Myklebust og Anne Røyrvik.
Silje M. Nilsen, Sissel I. Sperle, Laila Støfringshaug, Steinar Drægni, Astrid B. Voll, Eli-Sofie Skarsbø, Kine M. Johansen, Hilde Natvik, Anne-Bjørg Finnebotten og Lene Risløw. Framme sit Wenche S. Holsæter, Karin A. H. Holsæter, Kåre Egil Skjerven og Aase M. Blikken.
40 år 2018-2020
Frå venstre Magne Hestad, Aslaug Ese Lokreim, Kari Sofie Vee, Ragnhild Røneid, Lene Risløw. Framme frå venstre sit Svein Andreas Natvik, Ragnhild Sørebø og Selma Hunshammer.
Leiar i LO Årdal Hege Terese Olsen og 40-årsjubilant Annlaug Selland.
Magne Hestad, som er med på fleire av bileta, sit i styret i Fagforbundet Vestland.
Fagforbundet har hatt et landsmøte hvor vi har gjort et sterkt lag enda sterkere. Vi har samlet laget, og vedtatt hvilke saker og verdier forbundet skal kjempe for framover. Jeg er stolt over ledelsen som er valgt, og alle som har fått verv er ydmyke for tilliten vi har fått. Nå skal vi og mer enn 17.000 tillitsvalgte over hele landet kjempe for Fagforbundets medlemmer blant annet på arbeids plassene, i forhandlinger med arbeidsgivere, i rettssaler og i møte med politikere.
Hvorfor har Fagforbundet snakket om lagarbeid gang på gang det siste året?
Det blir sagt at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn. Mye av
det aller viktigste vi driver med, krever lagarbeid. Slik er det i høyeste grad i arbeidslivet. Vi er helt avhengige av lagarbeid for å gi barna våre en god oppvekst, men også for å gi syke og eldre pleietrengende den hjelpa de behøver. Det trengs lagarbeid til for å gi folk et godt kollektivtilbud, eller å få posten fram. Ja, lagarbeid er helt nødvendig for å få samfunnet til å fungere. Derfor blir vi skuffet når enkelte ikke vil spille på lag med oss.
Det er noen som ikke forstår betydningen av hele laget, nemlig milliardærene.
Vi har akkurat lagt bak oss en slitsom og krevende pandemi. Det pågår en krig, med ufattelige
menneskelige lidelser, bare noen hundre kilometer utenfor stuevinduene våre. Våre fagforeningskamerater i Ukraina forteller om kampen, frykten og motet, og om arbeidere som fortsatt går på jobb under umenneskelige forhold. Vi opplever en klimakrise og en energikrise med stadig mer alvorlige konsekvenser verden over. Det er storflom i Pakistan og hungers nød på Afrikas horn. Samtidig opplever medlemmene av Fagforbundet og arbeidsfolk flest, galopperende priser på mat, strøm og drivstoff.
Ja, vi opplever at den ene krisa avløser den andre. I denne krisesitua sjonen bestemmer rikfolk her i landet seg for å si «nei, nå vil ikke vi bidra mer». Dette til tross for at Norge aldri har hatt flere milliardærer. Ingen steder er det så lett å bli rik som her.
Jeg blir skikkelig forbanna over at noen av de mest velstående sutrer og nekter å bidra til fellesskapet!
Vi har sett svaret til milliardærene som flykter til Sveits, fordi de bare tenker på seg selv. I arbeidslivet ser vi også tegn til at noen bare tenker på sin egen profesjon, når pengene skal fordeles.
Vi hører stemmen til dem som vil rive ned fellesskapet i samfunnet, som vil erstatte offentlige velferdsordninger med privatisering og marked. Det pågår en samfunnskamp der Fagfor bundet skal kjempe for fellesskapet og for hele laget.
Jeg er inderlig stolt av hvordan Fagforbundet gjennom lønnsoppgjø rene kjemper for hele laget, men også for dem som har minst. Det er ingen andre som står i kø for å løfte lønna til dem som tjener minst. Vi vil alltid kjempe for arbeid til alle, for mindre lønnsforskjeller og mot galopperende rente og prisstigning. Fagforbundet vil alltid være garantisten for at hele laget løftes. *
Jeg blir skikkelig forbanna over at noen av de mest velstående sutrer og nekter å bidra til fellesskapet.
Mer enn én million kroner skiller godtgjøringen til den best betalte og lavest betalte av de ulike heltidstillitsvalgte i Fagforbundet.
Til sammen lønner Fagfor bundet sentralt 134 frikjøpte tillitsvalgte.
Fagbladet har samlet inn opplysninger om godtgjørin gene til lederne i de ti største fagforeningene, og til de tillitsvalgte som lønnes av Fagforbundet sentralt. I oversikten har vi inkludert honorar fra verv de tillitsvalgte har som representanter for Fagforbundet.
Ikke overraskende topper forbundsleder Mette Nord oversikten, med en samlet godtgjøring på nesten 1,7 millioner kroner. Godtgjøringen fra Fagforbundet utgjør litt over 1,3 millioner kroner. I tillegg har hun honorerte styreverv på til sammen 370.000 kroner. De mest innbringen de kommer fra Sparebank1-systemet.
Nestleder Odd-Haldgeir Larsen har en godtgjøring på nesten 1,2 millioner kroner, i tillegg til rundt 250.000 kroner i styrehonorar, der det meste kommer fra hans styreverv i pensjonskassen KLP. Med en samlet inntekt på rundt 1,4 millioner kroner ligger han på omtrent samme nivå som Gerd Øiahals, leder for Fagforbundet Post og finans. Hun er tidligere nestleder i Postkom, som med sine 17.000 medlemmer gikk inn i Fagforbundet i 2020. Øiahals fikk da en plass i
HØYEST LØNN: Forbundsleder Mette Nord har 1,3 millioner kroner i godtgjøring fra forbundet. Med styrehonorarene, der det aller meste kommer fra Sparebank1, har hun nesten 1,7 millioner kroner i samlet godtgjøring.
Fagforbundets arbeidsutvalg, som står for forbundets daglige ledelse.
Tidligere Postkom-leder Odd Christian Øverland mottar fremdeles nesten 1,2 millioner kroner i godtgjøring gjennom en overgangsavtale som varer til 2025. Han har ingen formelle verv, men jobber med strategi på sentralt nivå i organisasjonen. Hans Fredrik Danielsen, tidligere Postkom-representant i forbundsstyret, godtgjøres også med over en million kroner. Det samme gjør de øvrige sju medlemmene i Fagforbundets arbeidsutvalg. Regionleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin, tipper også millionen i samlet godtgjøring, med sitt styrehonorar fra Oslo Pensjonskasse på 210.000 kroner i tillegg til nesten 880.000 kroner i godtgjøring som regionleder.
Forskjellene mellom godtgjøringene til lederne i de ti største fagforeningene i Fagforbundet er store. Lederne i Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo og Fagforbundet Sykehus og helse, Oslo har ingen kompensasjon for økt ansvar eller overtidsarbeid. Blant ledere i andre foreninger varierer tilleggene fra 30.000 kroner i Fagforbundet Drammen, via åtte prosent av lønna i Fagforbundet Fredrikstad, til 100.000 i Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo.
(*Posten
(*Helsepersonellkommisjonen:
AU-medlem, seksjonsleder helse og sosial, sitter i forbundsstyret
AU-medlem, seksjonsleder kontor og administrasjon, sitter i forbundsstyret
May-Britt Sundal
Stein Guldbrandsen
AU-medlem, seksjonsleder kirke, kultur og oppvekst, sitter i forbundsstyret
AU-medlem, seksjonsleder samferdsel og teknisk, sitter i forbundsstyret
Forbundsstyremedlem fra Postkom
Nestleder seksjon helse og sosial
Regionleder Møre og R. sitter i forbundsstyret
Regionleder Viken, sitter i forbundsstyret
Regionleder Trøndelag
Regionleder Rogaland, sitter i forbundsstyret
Regionleder Vestland
Regionleder Troms, sitter i forbundsstyret
Regionleder Finnmark
Regionleder Innlandet, sitter i forbundsstyret
Regionleder Agder
Regionleder Nordland, sitter i forbundsstyret
Regionleder Vestfold og T.
Godtgjøring: 1.323.860 Honorerte styreverv: 370.690*
Godtgjøring: 1.196.687 Honorerte styreverv: 267.000*
Godtgjøring: 1.196.687 Honorerte styreverv: 251.400*
Godtgjøring: 1.069.513 Honorerte styreverv: 63.928*
Godtgjøring: 878.752 Honorerte styreverv: 210.000* (* Honorert styreverv i Oslo pensjonsforsikring)
Godtgjøring: 1.069.513 Honorerte styreverv: 14.000*
(* KLPs generalforsamling (ca to møter i året))
Ikke inkludert i oversikten: Ulike verv som lokalpolitiker for Ap i Vestby: 155.257 kr i årlig godtgjøring og møtegodtgjørelser som styreleder for Vestby Stiftelsesbarnehager.
Ikke inkludert i oversikten: 42.000 kroner i styrehonorar fra Ringerike boligstiftelse
Oversikten viser årlig godtgjøring* til lederne i de ti største fagforeningene i forbundet, og til de tillitsvalgte som lønnes av Fagforbundet sentralt.
Oversikten er laget før valgene på Fagforbundets landsmøte. Enkelte innehar dermed ikke disse posisjonene i dag, andre har flyttet på seg og nye er kommet til.
KILDER: Godtgjøringer og honorerte verv for fagforeningsledere er hentet inn fra hver enkelt forening. Godtgjøringer for de andre er hentet inn fra Fagforbundet sentralt. Det samme gjelder honorerte verv for AU-medlemmene. Honorerte verv for regionledere og ledere av kompetanse sentrene er kun sjekket i proff.no, og det er dermed mulig de har honorerte verv som ikke er kommet med i oversikten.
Fagforeningene bestemmer selv hvordan leder og andre frikjøpte tillitsvalgte skal lønnes. Andre foreninger har valgt andre modeller.
– Ja, det vil jeg tro, ler leder i Fagforbundet Sykehus og Helse, Oslo, Karina Torsæter, når hun får vite at hun er den fagforeningslederen som tjener minst i Fagbladets kartlegging.
Torsæter forteller at foreningens grunnleg gende holdning er at man verken skal tjene eller tape på å ta på seg verv. Hun sier at det varierer hvor mye hun jobber utover vanlig arbeidstid, men at hun prøver å ta en fridag innimellom som kompensasjon når det har vært mye.
Torsæter har ikke vært klar over at toppledelsen og medlemmene i arbeidsutvalget godtgjøres med over en million kroner.
– Jeg skjønner at ansvaret utvikler seg jo lenger opp i systemet du kommer, men million nivå er voldsomt. Når det er sagt, har jeg større problemer med lønna til direktørene i helsefore takene enn med godtgjøringene til de tillitsvalgte i Fagforbundet eller LO.
Hun ser ikke bort fra at det kan komme en diskusjon i egen forening om økte godtgjøringer for å kompensere overtid og lignende, men har ingen planer om å ta opp temaet de nærmeste årene.
Tillitsvalgte er ikke omfattet av arbeidsmiljølo ven, og må regne med arbeid og henvendelser utover normal arbeidstid, ofte til alle døgnets tider. Forhandlinger, som er blant de viktigste oppgavene for ledelsen i forbundet, kan strekke seg over flere døgn.
Dette mener nestleder i Fagforbundet Odd-Haldgeir Larsen er en av grunnene til at godtgjøringene ligger høyere enn lønna de ville hatt i sine opprinnelige yrker. Mange i Fagfor bundets toppledelse, tidligere banemester
LANGE MØTER: Å være topptillitsvalgt innebærer mange lange møter og forhandlinger som kan vare i flere døgn i strekk. Men nestleder Odd-Haldgeir Larsen avviser at forbundsledelsen har noe mer ansvar enn det mange av Fagforbundets medlemmer har i sine jobber.
Larsen inkludert, ville hatt omtrent halvparten av lønna de har nå, dersom de hadde fortsatt i sine opprinnelige yrker.
Larsen forklarer at godtgjøringene for sentralt tillitsvalgte i Fagforbundet de siste 10–15 åra har utgått fra LO-leders godtgjøring, som igjen har vært koblet til statsministerens lønn. Hensikten var å knytte godtgjøringene til et nivå som ble fastlagt et annet sted, slik at man slapp å bestemme det selv.
Fagforbundets leder har hatt 90 prosent av LO-leders lønn, andre tillitsvalgte har hatt ulike prosentandeler av det igjen. Fagforbundet har tidligere fulgt lønnsøkningen som LO-sekretari atet har vedtatt, men la om praksisen i 2019.
Fagforbundet krever vanligvis kronetillegg framfor prosenttillegg i lønnsoppgjørene for medlemmer, fordi prosenttillegg over tid øker forskjellen mellom høye og lavere lønninger. Siden 2019 har lønnsøkningene for forbundets sentralt lønnede tillitsvalgte fulgt samme modell.
LAVERE KRONETILLEGG: Nestleder og leder i Fagfor bundets sentrale ungdomsutvalg, Jeanette Lea Romslo og Victoria De Oliveira, fikk i 2021 et lavere kronetillegg enn de andre sentralt lønnede tillitsvalgte i Fagforbundet, i likhet med andre ungdomstillitsvalgte. I år fikk de like mye.
Å ha det daglige ansvaret for en virksomhet med 400.000 medlemmer og rundt to milliarder i omsetning innebærer et visst ansvar, men Larsen vil ikke si at han har mer ansvar enn mange av Fagforbundets medlemmer har i sine jobber.
– Jeg har ikke lyst til å si at vi har så mye større ansvar enn alle andre. Vi har for eksempel medlemmer som jobber i helsevesenet, som har arbeidsoppgaver som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, og vi har medlemmer som jobber med barn og unge. De har et vel så stort ansvar som oss, sier han. *
kompetanse-
kompetanse-
kompetansesenteret
kompetansesenteret
kompetanse-
kompetansesenteret i Nordland og Troms og Finnmark
Leder kompetansesenteret i Viken og Innlandet
Forbundssekretærer fra Postkom
Nestledere forbundsregion Frikjøpte forbundsregion
Foreningsleder Fagforbundet Post Oslo og omegn (5.390 medl.)
Foreningsleder Fagf. Fredrikstad (5.660 medlemmer)
Foreningsleder Fagf. Stavanger og Kvitsøy (6.924 medlemmer)
Leder Fagf. Kristiansand Avd 034 (5.300 medl.)
Leder Fagf. Bærum (4.460 medlemmer)
Lønn som leder i Posten (får ikke oppgi) + 77.000 kr(
Barnehageassistent i Oslo kommune og plasstillitsvalgt. Årslønn: ca. 440.000 kroner
– Hvordan mener du frikjøpte tillitsvalgte burde lønnes?
– Det er helt greit at de har litt mer enn de ville hatt i vanlig jobb. De gjør en innmari stor og god jobb, og er tilgjengelige utafor vanlig arbeidstid. Dessuten må de gå foran i bresjen og ofte ta dritt både fra høyre og venstre. Jeg synes Berit Tevik, lederen i min fagforening, godt kunne hatt høyere lønn enn hun har nå (496.000 kr). Folk fortjener en påskjønnelse for at de gidder å stå i det.
At forbundslederen har en lønn på nesten 1,7 millioner synes jeg er litt mye. Hun gjør vel ikke en så mye viktigere jobb enn de nedover i systemet at det fortjener en såpass høy lønning? Kanskje burde det være et tak på 1,4 eller 1,5 millioner kroner, så kunne man heller fordelt det resterende nedover?
Leder Fagf. Trondheim (9.975 medl.)
Leder Fagf. Ung, sitter i forbundsstyret
Leder Fagf. Pleie og omsorg Oslo (10.182 medl.)
Ungdomstillitsvalgte
Helsefagarbeider, snittlønn 2021
Leder Fagf. Barn og oppvekst Oslo (11.303 medl.)
Leder Fagf. Sykehus og Helse, Oslo (5.269 medlemmer)
Renholdere, snittlønn 2021
Barnehage- og SFOassistenter, snittlønn 2021
( ( ) )
Godtgjøring: 632.155 Honorerte styreverv: 54.000
Godtgjøring: 652.000 Honorerte styreverv: 13.000
(
Vanlig hjelpepleierlønn + 100.000 kr
) )
Det er bra at de har lagt om til å gi lønnsøkninger som kronetillegg og ikke prosenttillegg. Det er jo forbundets politikk i andre sammenhenger.
Renholdsoperatør i Stavanger kommune. 50 prosent stilling/50 prosent ufør. Årslønn: ca. 500.000 kroner i full stilling.
– Hvordan mener du frikjøpte tillitsvalgte burde lønnes?
– Frikjøpte tillitsvalgte burde tjene det samme som i sin vanlige jobb. Vi andre har også ansvar i jobbene våre, uten at vi får noe ekstra av den grunn.
– Tolv tillitsvalgte i Fagforbundets toppledelse har over en million i lønn. Hva tenker du om det?
– Det var mye! De burde hatt rundt halvparten, 600.000 hadde holdt. Og jeg synes det holder med ei lønn, altså at de ikke trenger å få noe ekstra utenom.
IKT-koordinator Kristiansand folkebibliotek. Årslønn: Vil ikke oppgi.
– Hvordan mener du frikjøpte tillitsvalgte burde lønnes?
(Vanlig lønn som fagarbeider i barnehage)
(Vanlig lønn som konsulent, pasientreiser. Leder og HTV kan velge å sitte i styret i foreningen, men det følger ikke honorar med styrevervet.)
– Ingen som går inn i et slikt verv skal gå ned i lønn eller tape på det, heller tvert imot. Derfor bør frikjøpte tillitsvalgte få funksjonstillegg og kvelds- og helgetillegg hvis de jobber utenfor normal arbeidstid. Godtgjøringene til de lokalt tillitsvalgte bør reguleres slik at ikke noen har 150.000 og mer i tillegg til vanlig lønn, og andre ikke noe.
– Tolv tillitsvalgte i Fagforbundets toppledelse har over en million i lønn. Hva tenker du om det?
– Det følger med mye ansvar å være leder på toppen. I tillegg er de ansiktet utad og mye i media. Jeg synes lønna på toppen må samsvare med direktørlønn på kommunenivå (kommunedirektører hadde i 2020 en gjennomsnittslønn på 1,15 millioner, red.anm.).
Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.
Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.
?Vi er gode til å risikovurdere farlige maskiner og oppgaver, men hos oss handler det mer om at de fleste sykefraværene skyldes belastninger i muskel- og skjelett systemet. Har du tips for bedre risikovurdering av belastningslidelser.
M.F.
SVAR: Dette er et veldig viktig spørsmål. Belast ningslidelser i muskelog skjelettsystemet står gjerne for rundt 40 prosent av alle lange legemeldte fravær, mens arbeidsska der og ulykker utgjør 4-5 prosent av fraværet.
For å presisere: Én alvorlig arbeidsskade er én for mye, men metodene vi bruker for å risikovurdere uønskede hendelser bør endres noe for å treffe ergonomiske situasjoner.
Utfordringen er at vi må se på arbeidstakerens totale belastning. Vi kan utføre en rekke oppgaver som hver for seg har en nærmest ubetydelig belastning. Men i det lange løp kan den samlede påvirk ningen av lette enkeltfaktorer vippe over og bli akkurat litt for mye.
Jeg prøver meg med en rangering av risikoområde fra rødt via gult til grønt:
Rødt: Funnene i sykefraværssta tistikken er meldinger fra bedrifts helsetjenesten som gir høy sannsyn lighet for at dere pådrar dere belastningslidelser. Tiltak er høyst nødvendig.
Gult: En viss risiko for utvikling av belastningslidelser er synliggjort.
Dere må overvåke arbeidsmiljøet og oppgavene. Se særlig på tempo, varighet, variasjon og selvbestem melse.
Grønt: For de fleste arbeidstakere er risikoen liten, men dere ser at enkelte trenger korrige rende tiltak og tett oppfølging.
Dette er ingen fullgod oppstilling. Arbeidstilsynet har på nettsidene sine gode eksempler på konkrete og strategiske tiltak. Dessuten vil dere finne nyttige og bindende forskriftsbestemmelser i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning og i forskrif ten om utførelse av arbeid.
Bruk bedriftshelsetje nesten flittig i slike gjennomganger og løft diskusjonen opp i arbeids miljøutvalget (AMU) for en prinsipiell drøfting av hvordan dere organiserer arbeidshverdagen, spesielt med tanke på jobbressur ser, jobbkrav, kontroll og mestring, involvering og utvikling, sosial støtte og samarbeid.
Arne Bernhardsen, HMS-ekspert
Redigering: Per Flakstad
Illustrasjoner: Lars Fiske
Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo
E-post: barespor@fagforbundet.no
Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.
Forsikring og økonomi
Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.
? Kan jeg bruke BSU-sparepengene mine til oppussing?
G.K.
SVAR: Ja, det kan du etter at det i år ble innført noen endringer i BSU (boligsparing for ungdom). Før kunne man bare bruke sparepengene i BSU til kjøp eller bygging av bolig samt nedbetaling av boliglån. Nå kan du også ta fra BSU-kontoen når du skal pusse opp, bygge på eller vedlikeholde boligen.
En annen viktig endring i BSU er at det årlige sparebeløpet øker til 27.500 kroner. Med 20 prosent i skattefradrag er beløpet du kan få tilbake på skatten økt til inntil 5.500 kroner.
Derimot får du ikke lenger skattefradrag for BSU når du eier egen bolig. Fra og med det året du kjøper egen bolig, mister du det gunstige fradraget. Du kan si at skattefordelene i BSU fra nå av er forbeholdt de som ennå ikke er inne i boligmarkedet.
Uansett råder jeg deg til å kontakte banken før du bruker av BSU-kontoen, for å være sikker på at du ikke bryter reglene og i verste fall må betale tilbake tidligere års skattefradrag.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom? Jeg blir straks pensjonist og ønsker å bosette meg i et litt varmere strøk. Finnes det en forsikring som dekker sykehus opphold i utlandet?
K.F.
SVAR: Hvis du bosetter deg i ut-
landet, altså melder utflytting, så oppfyller du ikke lenger krav til norsk reiseforsikring. Her er kravet at du må ha fast bostedsadresse innen Norden og i tillegg ha fullt medlemskap i folketrygdordningen.
For de som flytter utenlands er det vanlig og naturlig å kjøpe forsikring for både helse og reise i et selskap i det landet de bosetter seg. Det anbefaler jeg at du også gjør.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
VELLUKT TA BORTI HØY PÅ PÆRA SMÅFUGL
KASTEVÅPEN ØYRIKE VERDISAKER
BEVERTNINGSSTED
MUSIKK TELTTYPE
SNABB SKOLEUNGDOM
JULEDESSERT LAND I ASIA HODEPLAGG
FLAMMER
FORHØYE PÅGRIPE
SKAPE BEKYMRING
HUSDYR RENSEENHET FIRBENT TRANSPORTMIDDEL
HASTE NÆR BAKKEN
INNEHYGGE SJEKKE RESULTATLØS
NASJONALITET GEHALT BRUKE SPADE KAPPE
SITTE INNE MED
GUD I NORRØN MYTOLOGI
TA PÅ KLÆR HOVEN
SMÅPARTIKLER
DAGLIGVARE STUND
AKUSTISK FENOMEN
SALATINGREDIENS
HUSDYR OPPDATERE PÅ TOPPEN
SLAG VEVD TEPPE
DARTUTSTYR
PÅLITELIG SLEKTNING
RIKKE INNFLØKT HJEM SIRKULERE
MATKORN
GLØGG LÆREPENGE
MEDIUM ORDENSSYSTEM PSYKISK
LETTMETALL UTEN RANG
BEDØVELSE VÆRE I TVIL
LAGE KLÆR SÅNN
LEKSJON NASJON
KRYPDYR
UTGJØRE EN FARE
FORLANGENDE
LEKKER ORDNE SENGEN
OPPGLØDD ER NØDT NATURULYKKE MINSKE
GRUBLENDE PERSON KROPPSDEL
JULEKORTMOTIV
Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.
GRETHE VEIDAL 2317 Hamar
GUNNAR ULLNÆSS Storfors, Sverige
SISSEL KLUNGRESET 6727 Bremanger
ANSVARLIG REDAKTØR
Eva Ler Nilsen
eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468
Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972
Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222
Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693
Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224
Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397
Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786
Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894
Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623
Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474
Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314
Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302
Ida Søraunet Wangberg ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 995 86 287
Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830
André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541
Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846
Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no
TRYKKERI Ålgård Offset AS
MILJØMERKET
KONTROLLERT OPPLAG
1. HALVÅR 2022: 391.668
Noen øyeblikk er vakrere enn andre. Det som skjedde 19. april klokka sju minutter over ni (norsk tid) er et slikt øyeblikk.
Jeg kommer tilbake til det, men kan avsløre at det handler om fotball.
Fotball handler jo om opp- og nedturer –akkurat som livet selv. Vi som har endt opp med å heie på lag som HamKam og Stoke vet alt om akkurat det.
Vi starter alltid sesongen med den gode følelsen av at i år… Midt i sesongen begynner vi å bli fortvilet, og mot slutten er vi sure og desillusjonerte. Men så, etter en kort pause, er vi klare på nytt: I år, dere!
Neida, vi har verken dårlig hukommelse eller sviktende dømmekraft. Selv om penger dessverre har gjort fotballen litt mindre rund, er det fortsatt lov å drømme. Og den deilige drømmen om at i år… Den skal ingen få lov å ta fra oss.
Og fotball er følelser. Store følelser. Av alt som er uviktig i verden, er nok fotball for mange det viktigste. Og da kan det noen ganger ta litt av. Det ser ikke alltid pent ut. Liverpool-supportere og Manchester
United-supportere misliker hverandre sterkt. For noen handler det nesten om hat.
19. april møttes nettopp Liverpool og Manchester United på Anfield. En av spillerne på banen var Cristiano Ronaldo, en av fotballens aller største stjerner. United-spille ren var så vidt kampklar, men fortsatt i stor sorg etter at han og kona mistet et barn.
Ronaldo spiller med nummer sju på ryggen, og i det sjuende minutt reiste alle hardcoresupporterne til Liverpool på «The Kop» seg i en stående og varm applaus mens de sang Liverpools klubbhymne «You’ll Never Walk Alone» for Ronaldo.
For når vi skreller vekk penger, TV-avtaler, tildeling av mesterskap, eierskap og alt som bidrar til å gjøre både den og andre idretter mer og mer uspiselige for mange, så kommer vi ned til fotballens grunnidé og kjerne. Og da handler den jo om fellesskap.
Nettopp derfor var det som skjedde på Anfield 19. april klokka sju minutter over ni et av fotballens aller vakreste øyeblikk.
Den norske kaldblodshesten skraper de kraftige hovene utålmodig i stallgulvet. Altagas vil ut og trene i grusbakken bortafor gården. Eposter, møter og telefoner er fysisk og mentalt tilbakelagt i det matmor Hanne Næss lener seg inn mot den varme hesteryggen.
– Når jeg setter meg bak hesteræva, kobler jeg av og henter energi, sier hun som balanserer travhobbyen med jobb som hovedtillitsvalgt og leder for Fagforbundet Sortland.
Transformasjonen fra tydelig og engasjert fagforeningstopp til kusk og stalljente kan ses og høres. Næss pludrer mjukt mens hun børster og seler på hesten.
– Jeg skravler til hestene hele tida. Vi har løst mange verdensproblemer. Han nikker og er enig i alt.
Hun flytta til gården da hun var ti år. Hver ettermiddag gikk hun til landbruksskolen for å være sammen med nordlandshestene der.
– Æ kom aldri heim når æ sku.
Til konfirmasjonen forbarma foreldrene seg over henne og ga henne en varmblods travhest i gave. Næss hadde aldri sett noe lignende før.
– Jeg var kjemperedd, men det kunne jeg jo ikke si.
Varmblodsen ruvet høyt over de små, kraftige hestene hun var vant til, og det var ikke annet å
NAVN: Hanne Næss
+ALDER: 48
STILLING: Hovedtil litsvalgt og leder av Fagforbundet Sortland
FAMILIE: Ett voksent barn
BOSTED: Sortland
HOBBY: Travhest
gjøre enn å lære seg det den kunne best – å trave. Siden er trav blitt en livsstil og en langt mer profesjonell virksomhet. Sammen med søstera Elisabeth har Næss to kaldblodshester og to varmblodshester i stallen. De norske kaldblodsene er kraftige arbeidshester med god utholden het, mens varmblodsene er slanke og raske. Rasene konkurrerer aldri mot hverandre.
– Jeg synes det er tøffest med langdistanselø pere. Dette er arbeidskarer, mens varmblodsen får sår med en gang. Jeg må ha på bandasje når jeg skal trene med dem, sier Næss og tripper kokett for å indikere forskjellen på hestene.
Et par ganger i måneden er de med i løp. Da kjøres de av profesjonelle kusker. Hittil i år har hestene innbrakt 140.000 kroner, men trav er en dyr hobby. Næss går økonomisk i null og mentalt i pluss.
Når hun sitter i vogna og alt stemmer, får hun lyst til å heve hendene over hodet og juble. I dag tar iveren overhånd for den utholdende arbeidshesten Altagas, som slår over i galopp opp grusbakken.
– Hvis man galopperer i et travløp, blir man diska, forteller Næss.
Kunsten er å finne rett tempo. Og å ha en god ledelsesfilosofi:
– Når du skal kontrollere et stort dyr, kan du ikke bruke pisken for å få det til å gjøre som du vil. Min filosofi er at det gjør du med godhet. *
Når Hanne Næss galopperer for fort i jobben som fagforeningsleder, sørger hesten Altagas for å få henne tilbake i lett trav.
Når du skal kontrollere et stort dyr, kan du ikke bruke pisken for å få det til å gjøre som du vil.
Hver pakke inneholder
Beige
BH’er
fargene
Blå, Rød og Lilla.
1.Ingen spiler og hekter.
2.Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt.
3.Figurtilpasset, sømløs utforming.
4.Kan maskinvaskes, mister ikke formen.
5.Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte.
6.Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid.
7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker.
8.Brede skulterstropper avlaster skuldrene.
Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den! Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle sto et er mykt, ærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen