Samvirke 8 - 2020

115. ÅRGANG

Samvirke

#08

Desember 2020

Melkerobot til fjorten kyr

Takket være nyinstallert, brukt melkerobot, blir det fortsatt melkeproduksjon på gården i Austefjorden i Volda når Ingunn og Hallgeir Holsvik overlater livsverket til neste generasjon fra nyttår. side 8–11

PLUSS REDDA DYREHELSA

KÅRE FANT DRØMMEPRESSA

SAMPO TIL FELLESKJØPET

Da Ole Johan Kolseth begynte med fri tilgang på tilskuddsfôr, forsvant problemene med døde lam på vårbeite.

Etter 200 000 rundballer og åtte rundballepresser, konkluderer Kåre Aaen med at C441R er best.

Finske treskere tilpasset ­norske forhold kompletterer Felleskjøpets treskersortiment.

side 18

side 21

side 48

Bondens

Juledag Tirsdag 8. desember på alle Felleskjøpets avdelinger

Vi inviterer til en koselig førjulsdag med gode tilbud og hyggelig stemning!

Alle motorsager

20 kg

15%

Spar 100,-

279,379,-

Nelson Garden Solsikkefrø, 20 kg

Alle vedsekker

20%

25 kg

20 kg

Spar 50,-

Spar 80,-

319,-

349,-

399,-

399,-

Nelson Garden Villfuglblanding, 20 kg

Få med på kjøpet

• Teleskopstag for sentral

Igland 280 Tømmerhenger

Få med på kjøpet

• Ekstra staksett • 6 stk. stakforlengere og teleskopstag for sentral

Igland 380 Tømmerhenger

Felleskjøpet Solsikkefrø, 25 kg

Få med på kjøpet*

• Oljekanneholder • Motorsagholder • 3 stk. snarkjetting • 3 stk. glidebøyle med reg.plate

Igland 42/42S/60 Vinsj

*Gjelder ved kjøp av Igland 42S eller 60

Alle priser er inkl.mva

Sunt bondevett gir best resultat felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#08 2020

Samvirke

#08

Desember 2020

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Året alt ble annerledes

N

ylig kåret Felleskjøpet med samarbeidspartnere «Årets unge bonde». I år gikk ­prisen til et ungt og ­innovativt par fra Steigen i Nordland som driver potetproduksjon.

Vi gratulerer! Som alle de foregående årene har kåringen ført til stort ­engasjement i egen næring, og i mange lokal­miljøer. Det gror godt i norsk landbruk, på mange måter. Tidspunktet for utdeling av denne prisen er også en påminnelse om at vi nærmer oss slutten på året. Og for et år det har vært. Da kalenderen viste januar, hadde vi ingen aning om hva som lå foran oss. 2020 kommer vi til å huske for alltid!

Jeg tenker selvfølgelig på situasjonen rundt pandemien og hvordan korona-­ viruset har preget livene våre dette året. Det har vært utfordrende og tøft for mange og vi har opplevd store ­endringer. Fasen vi nå er inne i p ­ reges nok av en stor porsjon slitasje for mange.

Folk vil ha hverdagen sin tilbake og slippe alle ­begrensningene smittevern fører med seg. Det gjelder nok for alle oss i land­bruket også, selv om vi er en av ­næringene som totalt sett har klart oss godt. Alle koronatiltakene vi har iverksatt for å best mulig ta vare på våre ansatte og sikre bondens leveranser har selvsagt preget oss i Felleskjøpet. Med godt samspill med bøndene og en utrolig innsats fra de ansatte har vi lykkes med tiltakene våre, og er godt rustet til å håndtere det som måtte gjenstå før vi har lagt pandemien bak oss.

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Camilla Mellemstrand

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

18.11.2020

Selv om mange av oss vil huske 2020 med negative fortegn har det vært mye å være stolt over i Felleskjøpet. Til glede for både eiere og ansatte vil året også huskes for resultatfremgangen vi har opplevd. Vi har løftet omsetningen vår betydelig og har langt sterkere resultater i år enn de foregående årene. Frem­ gangen er et resultat av god drift, og delvis relatert til koronasituasjonen ved at nordmenn har brukt mer penger på hus og hage gjennom året. Korona-­ situasjonen har bidratt til økt omsetning i butikkene våre, men også de øvrige forretningsområdene våre gjør det godt.

Landbruksdivisjonen, som retter seg kun mot bondens aktivitet, viser stor fremgang fra fjoråret og Maskindivisjonen, som opplever en stor nedgang i traktor­ markedet totalt, leverer også gode resultater under disse endrede forutsetningene. Datterselskapene Cernova og Nelson Garden ligger også resultatmessig godt foran fjoråret per tredje kvartal.

Med god drift har vi på sett og vis gått litt tilbake til røttene og blitt enda bedre på det vi skal være gode på, nemlig effektiv produksjon og god service til bonden gjennom hele sesongen. Det er dette vi må bygge videre på for å skape vekst også i andre markeder.

s­ amtidig som den norske bonden blir mer effektiv i sin produksjon. Summen av dette gir nye krav til oss som landets største aktør innen korn og kraftfôr.

Den jobben startet i år og vil strekke seg over de neste fem årene. Når resultatene nå har bedret seg kan vi endelig ta det krafttaket vi ønsker, til det beste for bonden.

Med ønsker om en fin førjulstid og et godt 2021!

Terje Johansen Konstituert konsernsjef

Årets gode resultater gir oss i tillegg muligheten til å investere videre i norsk landbruk. Felleskjøpet har lenge varslet at vi skal utbedre og investere i ny ­infrastruktur for både korn og kraftfôr.

Det stilles stadig nye krav til råvarehåndtering, energibruk og kvalitet,

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gøran Fandin, tlf. 000 00 000 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

29.01.2021

SAMVIRKE

#08 2020

3

INNHOLD

21

12

15

18

47

INNHOLD Viktig å få med de unge.............................................................................................5 Møt den nye landbruksdirektøren.................................................................... 6 Lykkelig som liten...........................................................................................................8 Droppa Nordsjøen for melkeveien.................................................................. 12 Ane kom til dekket bord......................................................................................... 15 Tilskuddsfôr redda dyrehelsa............................................................................. 18 Kåre fant drømmepressa....................................................................................... 21 Vinterklar med Tokvam.......................................................................................... 22 Kjøpte sin første traktor på bruktsenteret.............................................. 25 Sår høstraps med Tempo...................................................................................... 26 Såmaskin-nyheter for norske forhold......................................................... 30 Tettere samarbeid med Grønt Maskin....................................................... 32 Gjør kvigeoppdrettet lønnsomt....................................................................... 34 Format får flere antioksidanter......................................................................... 36 Nytt fôrkonsept for Ross 308............................................................................ 38 Større åpenhet i medlemsarbeidet............................................................... 40 Smått og stort fra Felleskjøpet........................................................................ 44 Brannslokkerens dag............................................................................................... 50 Sparer tusener på gnagerkontroll.................................................................. 52

Populær kombipresse Gårdbrukerne Lars Helge Eidhamar og Lasse Øvstedal bor sju ­kilometer fra hverandre i Vestnes kommune rett over fjorden fra FK Molde. Den ­10.­ november tok de sine sekssylindra John Deere-traktorer på ferga, for å hente hjem hver sin splitter nye kombipresse av typen John Deere C441R. Begge har lang erfaring med grønne og gule ­kombipresser. Lars Helge bytta inn en C440, som har kjørt 16 000 baller, mens Lasse bytta inn en 744 som hadde kjørt 22 000 baller.

Gårdbrukerne Lars Helge Eidhamar (t.v) og Lasse Øvstedal (t.h) er klar for grasslått 2021 med hver sin nye C441R. Selger Tore Gjelsten (midten) opp­ lever stor interesse for kombipressa i sitt distrikt.

4

SAMVIRKE

#08 2020

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Viktig å få med de unge

Det er vanskeligere å hente nye bønder tilbake fra en konkurrent enn å gjøre dem til gode Felleskjøpet-kunder fra start, tror tillitsvalgt i Follo, Thea ­Karlsrud (24).

Tekst: Camilla Mellemstrand

S

amvirkelojaliteten er ikke så selvsagt som den var tidligere, det er stor konkurranse i både maskin- og kraftfôrmarkedet og alle vil ha tak i framtidas matprodusenter. Felleskjøpet har nylig etablert en referansegruppe med unge tillitsvalgte for å forstå mer av ny­ etablerte bønders behov. Thea Karlsrud er en av dem som skal gi råd. Sammen med faren driver hun stort med korn, gras og ammeku i Ski i Follo.

TILLTSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Thea Karlsrud Bosted: Ski, Follo, Viken Produksjon: Korn, gras og ammeku.

Relasjon til Felleskjøpet?

Tillitsvalgt i Follo. Kjøper alle driftsmidler fra Holstad, leverer kornet på Kambo og benytter verkstedene på Holstad og Mysen. Sitter i referansegruppa for Felleskjøpets satsing mot nye bønder.

Hvordan kan Felleskjøpet bli en enda bedre partner for bonden?

Satse på best mulig kvalitet (produktkvalitet, service, faglig oppfølging) til lavest mulig pris.

Arrangere medlemsaktiviteter som fagdager.

Født inn i Felleskjøpet Selv er Thea født inn i en samvirkefamilie.

Kraftfôr, gjødsel, såkorn og ­plantevern kjøpes på Felleskjøpet og alt kornet ­leveres til kornmottaket på Kambo.

- Vi er på Felleskjøpet omtrent hver dag og kjenner både de butikkansatte og salgskonsulentene på Holstad veldig godt. De er hyggelige, hjelpsomme, faglig sterke og følger oss opp tett. ­Verkstedet på Mysen gir alltid topp service. Salgskonsulentene ringer oss når det er kampanjer på gjødsel eller andre viktige innsatsfaktorer. Slik tett opp­ følging betyr mye for kundeforholdet, sier Thea. Hun har vært med i gårdsdrifta siden hun var fjorten og har jobbet fulltid på gården i fem år. Nå tar hun i tillegg agronomutdanning på Tomb.

Tidlig krøkes Thea tror det er viktig å få tak i folk tidlig.

- Har noen først begynt å handle et annet sted, er det vanskelig å få dem tilbake.

Jeg tror det er viktig for Felleskjøpet å bygge relasjoner så tidlig som mulig, gjerne før de unge har overtatt gården og drifta på papiret. Mange kan ha vært aktive bønder i årevis før de formelt overtar, så Felleskjøpet bør ikke vente til overdragelsen før de begynner å bygge en relasjon, sier bonden. Hun opplever at eldre bønder setter stor pris på at hun, som representant for den yngre garde,

ville stille som tillitsvalgt.

- Jeg tror det er lettere for meg å dra med andre unge, sier Thea. Hun har stor tro på å arrangere fagkvelder, fjøsvisninger og markdager, slik at Felleskjøpet fremstår mer som bondens partner enn som ren kommersiell aktør.

- Slike arrangementer tiltrekker seg mye folk og mange unge i vårt distrikt.

Det skaper fellesskap og gjør at folk får øynene opp for Felleskjøpet. At Felles­ kjøpet har et levende medlemsdemokrati er også viktig. Å kunne være med og si sin mening skaper lojalitet. Ikke minst er det lærerikt og morsomt å bli kjent med flinke bønder fra hele landet.

Konkurransekraft At Thea er medeier i Felleskjøpet og at Felleskjøpet er hennes egen bedrift, er ikke alene nok til å velge Felleskjøpet.

- Det handler i bunn og grunn om pris og kvalitet på varene. Med k ­ valitet ­mener jeg alt fra kvaliteten på kraftfôret, servicen på verkstedet og den faglige oppfølgingen fra salgs­ konsulenten. Felleskjøpet må levere på bondens kjernevirksomhet og da er det helt essensielt at verkstedene og salgs­avdelingene fungerer godt. Vi er ­avhengig av service omtrent døgnet rundt i de mest hektiske periodene av året og det er ingen hemmelighet at enkelte konkurrenter tilbyr svært høy servicegrad. For at Felleskjøpet skal nå målet om å være bondens foretrukne partner, må flinke ansatte ivaretas på en god måte og jeg tror også man må være villig til å tenke nytt på hvordan ting skal organiseres. Maskinene blir mer og mer avanserte og det er ikke å forvente at et lite verksted med to-tre ansatte skal ha kompetanse på alt mulig. Kanskje er det bedre og ha færre og større verksteder, mens andre steder kan fungere mer som servicepunkter, oppsummerer Thea.

SAMVIRKE

#08 2020

5

FOLK I FELLESKJØPET

Klar for å sette bonden i sentrum SKI: – Jeg er veldig glad for at både medlemmene, styret og ­konsernledelsen gir så tydelig uttrykk for at bonden er Felleskjøpets viktigste kunde og at vi skal fokusere på kjernevirksomheten, sier Bjørn ­Stabbetorp. I november fikk han jobben som landbruksdirektør i Felleskjøpet Agri.

Tekst og foto: Camilla Mellestrand

LANG FARTSTID: Den nye landbruksdirektøren har ansvar for nærmere halvparten av Felleskjøpet Agris totalomsetning. Han har allsidig landbruksbakgrunn og har jobbet i Felleskjøpet i snart tjue år.

6

SAMVIRKE

#08 2020

D

et er ikke noe lite ansvars­ område Bjørn Stabbetorp har sagt ja til å lede. Som landbruksdirektør i ­Felle­skjøpet Agri har han ansvar for kjøp og salg av korn og kraftfôr, samt innsatsfaktorer som gjødsel, ­såkorn og plantevernmidler. Som prikken over i’en kommer også ansvaret for Felleskjøpets salg av fjøs, ­melkeroboter, ­korntørker og annen innendørs­ mekanisering. Landbruksdivisjonen står for nærmere halvparten av Felleskjøpet Agris ­totalomsetning, som var på over 16 ­milliarder i 2019.

- Det er et stort ansvarsområde, og det er veldig betryggende å vite at jeg har veldig mange engasjerte og dyktige folk med meg på laget, sier Stabbetorp.

Lang erfaring Selv om stillingstittelen er ny, er fagfeltet slett ikke nytt for Bjørn Stabbetorp.

Han har allerede vikariert i stillingen som landbruksdirektør i ett år, ­etter at «stolleken» i konsernledelsen gjorde at landbruksdirektørstolen ble stående tom i november i fjor. Han er født på melke­bruk i Østfold, hvor s­ torebroren nå ­driver planteproduksjon. ­Etter ­utdanning i jord- og plantefag på daværende landbrukshøgskolen i Ås, fulgte mange år i plantevernbransjen, før Stabbetorp i 2002 gikk inn blant de grønn- og gulkledde i F ­ elleskjøpets ­rekker. Først som produktsjef for ­plantevern, senere som markedssjef for korn og plantekultur.

Etterslep på korn Et av de store satsingsområdene til Felleskjøpet Agri i tiden som kommer, er anleggsstrukturen for korn.

- For at Felleskjøpet skal være fortsette å være den ledende aktøren i det norske kornmarkedet, må vi ha et effektivt og moderne mottaktsapparat både på Østlandet og i Midt-Norge. Det er unison enighet om at dette nå skal prioriteres, og vi skal veldig snart presentere en konkret investeringsplan for de neste fem årene, til glede for både korn­ produsenter og husdyrbønder. Kornet spiller en essensiell rolle i omtrent alle verdikjedene i Felleskjøpet, sier ­Stabbetorp.

Konkurranse om kraftfôrkunder Et annet viktig fokusområde for landbruksdivisjonen i nærmeste fremtid, er økt konkurransekraft i kraftfôr­ markedet.

«Vi skal jobbe ­knallhardt for å øke markedsandelen på kraftfôr i tida framover» Bjørn Stabbetorp Landbruksdirektør

- Jo større volumer vi kjører gjennom fabrikkene våre, jo billigere blir kraftfôret. Vi skal derfor jobbe knallhardt for å øke markedsandelen vår i tida som kommer, sier Stabbetorp.

I dag har Felleskjøpet Agri en markeds­ andel på 65 prosent i sitt geografiske område. Markedsandelen er imidlertid lavere blant de største kundene.

– Det ligger i samvirketankegangen at vi skal levere kraftfôr til alle kunder i alle størrelser i hele landet til samme pris.

Det er fremdeles et ledende prinsipp for oss, samtidig må vi erkjenne at vi møter sterk konkurranse om de største kundene. Denne konkurransen skal vi vinne, noe som vil gagne både store og små produsenter, fordi det kan føre til redusert kraftfôrpris, sier Stabbetorp.

- Det er også et poeng at de store kundene utgjør en stadig større del av totalmarkedet. Det er ingen grunn til å anta at strukturrasjonaliseringen, som har pågått siden andre verdens­ krig, kommer til å stoppe opp. Vi må rett og slett være den beste kraftfôr­ leverandøren for alle kundene, også de store.

- Hvordan skal vi få til det?

- Det handler i alle fall ikke bare om pris.

Vi må ha den beste produktkvaliteten og kunnskapsrike selgere og rådgivere. Gjør vi noe feil, må vi rette opp. Vi må være en løsningsorientert leverandør som imøtekommer kundens behov.

Kort sesong Når det gjelder salg av gjødsel, såfrø, plantevernmidler og andre innsats­ faktorer, mener Stabbetorp jobben i bunn og grunn handler om å lage ­betingelser som gjør at næringa som helhet opptrer mest mulig rasjonelt.

- Faktum er at sesongen for bruk av kunstgjødsel, såfrø og plantevernmidler er omtrent like kort og intens som juletresesongen, men ­Felleskjøpet kan selvsagt ikke levere alle disse

innsats­faktorene i april/mai og ha et stort ­apparat som står tilnærmet stille resten av året. Vi er avhengig av å selge og levere disse varene jevnt fordelt ­gjennom året, slik at vi kan utnytte lager- og transportkapasiteten vår mest mulig effektivt. Jobben vår er å lage ­betingelser og førsesongtilbud som gjør det ­attraktivt for bonden å handle om høsten og vinteren og lagre varene på egen gård, sier Stabbetorp. Han sier at også i dette markedet møter Felleskjøpet en helt annen konkurranse i dag enn for bare ti år siden.

- Økt konkurranse skjerper fokuset og tvinger oss til å bli enda bedre på pris, kvalitet og service.

Totalkonsept på landbruksbygg Fagområdet som er mest upløyd mark for Bjørn Stabbetorp i hans nye stilling, er bygg- og innendørs­ mekanisering. ­Tidligere lå dette under ­maskindivisjonen, men for noen få år siden, ble området lagt under land­ bruksdivisjonen.

- Innendørsmekanisering og ­fjøsbyggingen står for en liten del av ­omsetningen i landbruksdivisjonen, men er samtidig uhyre viktig. De bøndene som bygger, er de bøndene som ser for seg en framtid i landbruket. Klarer vi å få en god relasjon allerede i byggefasen, er det stor sannsynlighet for at kunden kjøper både kraftfôr og andre innsatsfaktorer av oss seinere, sier Stabbetorp.

Ifølge landbruksdirektøren har det vært en utfordring at Felleskjøpet Agri ikke har kunnet tilby et totalkonsept på fjøs.

- Men her skjer det store ting. Nå har vi nylig skrevet under avtale med ­byggentreprenørene Steinar Myhre AS og Midt-Norsk Bygg og Eiendom AS. De er begge tunge aktører i ­bransjen for landbruksbygg. Når vi tre går ­sammen, kan vi levere ferdige fjøs, mens bonden bare trenger å forholde seg til et ­kontaktpunkt. Jeg har veldig stor tro på at dette vil styrke vår posisjon, avslutter Stabbetorp.

SAMVIRKE

#08 2020

7

MELKEROBOT

LYKKELIG SOM LITEN: Etter 38 år med melking morgen og kveld har Ingunn kjøpt brukt melkerobot fra DeLaval til sine fjorten kyr.

Hun synes det gikk overraskende greit for både folk og dyr å vende seg til den nye budeia.

Lykkelig som liten VOLDA: Ingunn ­Holsvik har melka sine tretten kyr i 38 år. Nå har hun satt inn brukt melkerobot for å gjøre hverdagen enklere for neste generasjon.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

8

SAMVIRKE

#08 2020

–D

et rødmalte fjøset med betongsiloer speiler seg i den blanke Austefjorden den solfylte oktoberdagen Samvirke er på besøk.

Høstlufta er frisk og kald, det er nysnø på fjelltoppene og ute på tunet ønsker Ingunn Holsvik velkommen til gards.

Jordvern i praksis Hun fremstår som selve definisjonen på sunnmørsk gjestfrihet. Selvsagt skal gjester få kaffe. Ingunn har bare stelt i stand «noe enkelt». Nybakte rund­ stykker, nybakte pizzasnurrer, hjemme­ laget ripssaft og syltetøy av bringebær fra hagen. Bonden synes hun bor på verdens vakreste plass. Hun verdsetter å kunne

utnytte ressursene enten det er snakk om graset som slås på setra, markjordbærne i grøftekanten eller hummeren i fjorden. Hun er matprodusent og naturforvalter langt inn i beinmargen.

Da datteren Ingrid og svigersønnen Jan Øystein skulle bygge hus på gården, foreslo en mann på landbrukskontoret og bygge det på enga rett foran det eksisterende bolighuset. Ingunn trodde ikke sine egne ører. Bygge hus på dyrka mark, skulle hun ha seg frabedt.

- Ikke at jordlappen er så stor, men vi dyrker jo fôr der. Det må være nok av steder å bygge hus på, til at vi ikke trenger å bygge på dyrka mark, sier Ingunn. Familien slår gras på 120 dekar og har melkekvote på 93 tonn.

RIGGET FOR FRAMTIDA: Hallgeir og Ingunn er glade for at Ingrid og Jan Øystein vil overta livverket deres.

Ingrid og Jan Øystein er takknemlige for at de får god hjelp i overgangsfasen.

PLANLØSNING: Slik er planløsningen i fjøset. Illustrasjon: Lars-Markus Svensson, Felleskjøpet Agri.

B

Revnr.

Fjøssjef Ingunn har melka de tretten kyrne i 38 år. Det er mannen Hallgeir, som kommer fra gården, men siden han likte seg så godt som bilmekaniker, fant ­ekteparet ut at den mest fornuftige arbeids­ fordelingen, var at Hallgeir fortsatte å jobbe utenom, mens Ingunn var sjefen i fjøset. Maskinene og jordveien er det først og fremst Hallgeir som har tatt seg av. Ingunn satte stor pris på hjelp fra de eldre generasjonene da hun selv var nyinnflytta på garden og vil gjerne videreføre det gode familiesamarbeidet til neste generasjon.

- Siden både dattera mi og s­ vigersønnen min jobber utenfor gården, har jeg bidratt mye med barnepass for å få logistikken til å gå rundt. Jeg pleier å si at jeg har fleksikyr. Noen ganger melker jeg klokka seks og andre ganger klokka ni. Både menneskene og dyra må tilpasse seg her på gården, smiler Ingunn.

Brukt robot Det er lenge siden Ingunn bestemte seg at hun skulle gi seg når hun ­fyller 67. Fra nyttår overtar datteren og ­svigersønnen ansvaret for ­gårdsdrifta.

Ingunn og ­Hallgeir var klare på at den nye ­generasjonen selv måtte få bestemme hva de vil drive med, men de erfarne bøndene ville gjerne bidra til å gjøre overgangen så enkel om mulig.

Det har vært snakk om både ammeku og sau, men da inseminøren en dag foreslo brukt melkerobot, var tanken vanskelig å bli kvitt. Familien tok kontakt med sin lokale imek-selger i Felleskjøpet, Lars-Markus Svensson, som var mer enn interessert i å hjelpe familien med å gjøre drømmen til virkelighet.

- Etter at DeLavals nye VMS300-serie

Plassering VMS

26.05.20

Revideringen gjelder

Tiltakshaver:

Dato

LMS

Sign.

kom på markedet ønsket flere bønder å oppgradere melkeroboten sin til den nyeste teknologien. Det betyr imidlertid ikke at de eldre melkerobotene ikke fremdeles kan gjøre nytte for seg, sier Svensson. Modellen han solgte til Ingunn og Hallgeir var en 2008-modell, DeLaval Classic.

- Vi skiftet ut alt som måtte skiftes ut og monterte roboten. Etter montering har de tre måneders garanti, forteller Svensson.

Hallgeir Holsvik Høydalsvegen 1829 6110 Austefjorden

Tegnet av:

Tegnet dato:

Prosjektnummer:

Kontroll av:

Målestokk:

178512

LMS GN

05.11.2019 1:50

Tegningsnummer:

Rev.nr:

001

A

Prosjekt:

Ombygg til VMS Tegning:

VMS Holsvik

«Både mennesker og dyr må være fleksible her på gården.»

Ingunn Holsvik Melkebonde

Løsdrift fra 1993 Siden Ingunn og Hallgeir har hatt ­løsdrift siden 1993, var det ikke spesielt krevende å tilpasse fjøset til melke­robot.

De måtte sage hull i fjøsveggen for å få roboten inn, men dette hullet har de valgt å sette en port i, i tilfelle de trenger å frakte inn store ting også på et seinere tidspunkt. De saget også hull i betongveggen der hvor melkestallen med fem organ stod tidligere, slik at roboten fikk plass. Melkegraven er den samme som tidligere. Tidligere hadde de kraftfôr­ automat i en av liggebåsene, men nå som dyra får alt kraftfôret i melkeroboten, kan de øke fra tretten til

- Krevende å finne utstyr som passer oss Det kommer godt med å være mekaniker, når du stort sett må på bruktmarkedet for å finne egnet redskap, sier Hallgeir.

Verken store rundballepresser eller finsnittere er aktuelt for familien Holsvik. De tar to slåtter på 120 dekar. 40 dekar ligger i nærheten av gården, mens 80 dekar ligger på setra ca. fem kilometer fra gården. I slåtten er det fôrhøster, vossakassa, lastebil og tårnsilo som gjelder. En Serigstad silotømmer fra 1988 er den beste investeringen Hallgeir har gjort.

Ved hjelp av den daler grovfôret ned gjennom en luke i take, og det er lite bæring av fôr.

- Jo større gårdene blir, jo ­vanskeligere blir det for oss som driver i mindre skala å finne utstyr som passer for vår drift. Vi må stort sett kjøpe brukt og være veldig flinke til å ta vare på det vi har. Det kommer veldig godt med å være mekaniker når man har en maskinpark som vår, sier Hallgeir.

SAMVIRKE

#08 2020

9

MELKEROBOT

LYKKELIG SOM LITEN: Innovasjon Norge prioriterer små og mellomstore bruk når de deler ut sine BU-midler.

fjorten melkekyr. For å oppfylle kravet om at teknisk rom med kompressor og vakuumpumpe må være en egen branncelle, laget familien et helt nytt og fullisolert rom på låven.

Tilvenningen gikk veldig greit, både for mennesker og dyr. Kyrne måtte leies inn i roboten et par dager, mer ­komplisert var det ikke. For sin egen del, filmet Ingunn både den siste melkingen i melkestallen og den første melkingen i roboten med mobiltelefonen sin, så var det mentale skiftet gjennomført.

- Noen synes nok at vi er litt sprø som kjøper melkerobot til en så liten ­besetning, men hvis det er dette som skal til for at vi fremdeles skal kunne ­produsere melk og kjøtt her på ­garden, synes vi det er en veldig fornuftig ­investering, sier Ingunn.

Kan ikke bare prate Ingrid og Jan Øystein er svært takk­ nemlige for at Ingunn og Hallgeir ønsker å legge til rette for at neste generasjon skal få en best mulig start. Siden Ingrid er allergisk mot både gras og dyr, har hun alltid spøkt med at hun må gå i farens fotspor og finne en partner som kan gå i fjøset, mens hun fortsetter å jobbe for Helse Førde. Den rollen tar Jan Øystein, som også er vokst opp på gård, gjerne på seg.

- Det er ikke så lett å leve av et så lite bruk og vi ser mange i vår situasjon som legger ned, men nå som vi har fått melkerobot, tror vi drifta lar seg kombinere med jobber utenom gården.

Vi synes det er viktig å ha landbruk over hele landet, men det hjelper ikke bare å snakke om det. Skal det skje, må noen også være villig til å gjøre jobben på ­mindre vestlandsbruk, og nå har vi bestemt oss for å prøve. Norskprodusert mat med god dyrevelferd og lavt anti­ biotikaforbruk er viktig for samfunnet, sier Ingrid.

«Nå som vi har fått melkerobot tror vi ­drifta lar seg ­kombinere med ­jobber ­utenom gården.»

Ingunn Holsvik Melkebonde

10

SAMVIRKE

#08 2020

KRAFTFÔR I ROBOTEN: Kyrne får nå alt kraftfôret i roboten. Det betyr at Ingunn fikk en liggebås til overs og kunne øke besetningen fra tretten til fjorten kyr. Kyrne på gården har gått i løsdrift siden 1993.

Fikk 400 000 kroner i tilskudd Det er kamp om midlene, men vi prioriterer små og mellomstore bruk, sier rådgiver Bjarne Øygard på Innovasjon Norges kontor i Møre og Romsdal. ­

Familien Holsvik fikk 400 000 kroner i BU-tilskudd for å sette inn brukt melke­ robot og gjøre nødvendige ombygginger.

– Vi har tydelige føringer som sier at vi skal prioritere små og mellomstore bruk. Alle prosjektene vi støtter må være lønnsomme, men prosjekter hvor yngre d ­ rivere vil overta og hvor tilskudd

Nyhet!

fra oss kan bidra til at produksjonen opprettholdes framfor at drifta avvikles, er spesielt attraktive, sier Øygard. Skal du få tilskudd fra Innovasjon Norge til å sette inn brukt melkerobot, kan ikke den samme melkeroboten ha utlyst BU-til­ skudd tidligere.

Salgskonsulent Lars-Markus Svensson forteller at Felleskjøpet og DeLaval fram til jul har innbyttekampanje til alle som vil oppgradere fjøset med en melkerobot av typen DeLaval VMS 300 eller 310.

– Det gjør at vi har en del brukte roboter til salgs. Det er bare å ta kontakt, sier Svensson.

Løsningen når råmelka uteblir Nå kommer Pluss Råmelkserstatning for bruk til nyfødte kalver, lam og kje når det ikke er tilgang på råmelk. Den kan også brukes som tillegg ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.

Produktet er fremstilt av tørket råmelk fra ku, fra første utmelking, og inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG) i riktig mengde for dyra.

LES MER HER

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

SAMVIRKE

#08 2020

11

NYTT FJØS

Droppa Nordsjøen for melkeveien ØRSTA: Jostein Myklebust (34) trivdes godt som mekaniker i Nordsjøen, men trives enda bedre i sitt toppmoderne robotfjøs blant Sunnmørsalpene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

IDYLL: Jostein var fast bestemt på at hvis han skulle ha en karriere i landbruket, skulle hverdagen tilbringes i nytt fjøs.

S

amvirke besøker Jostein Myklebust en høstdag hvor landskapet viser seg fra sin aller vakreste, mest postkortaktige side. ­Sunnmørsalpene har fått melisdryss på toppene. Himmelen er så blå og høstlufta så frisk. Oktobersola skinner på det splitter nye fjøset, som ligger som et tydelig symbol på ungt pågangsmot, vilje til å utnytte grasressursene der de er og evnen til å se muligheter der andre gir opp. Den unge bonden kommer ­ruslende over en gårdsplass som overhodet ikke bærer preg av at en ti måneder lang ­byggeprosess nylig er avsluttet.

-Beklager at det er litt rotete her, sier han.

-Rotete?

-Ja, den haugen med masser der borte burde fjernes snart, sier han og peker.

FORNØYD: Jostein Myklebust har bygget drømmefjøset på familiegården på Vartdal i Ørsta på Sunnmøre. Fjøset er dimensjonert for en melkekvote på 400 tonn og kosta ti millioner kroner, hvorav Innovasjon Norge ga to millioner i tilskudd. I dag har Jostein en kvote på 330 tonn.

Sin egen sjef Jostein er ikke odelsgutt, men siden hans eldre søster har vist liten interesse for gårdsdrift, har han lenge visst at han hadde mulighet til å ta over familie­ gården. Han utdanna seg til mekaniker og har jobbet både på landbruksverksted og i Nordsjøen.

- Jeg trivdes igrunn veldig godt i Nord­ sjøen. Det var godt betalt og mye fritid, sier melkeprodusenten.

-Akkurat det motsatte av yrket du har valgt nå?

-Ha ha. Ja. Men dette yrket har andre ting. Å være sin egen sjef. Slippe å reise.

Jobbe med dyr. Jeg trives veldig godt, sier bonden.

Robotfjøs Han ønsker velkommen inn i fjøset på 900 kvadratmeter, som ble innviet for bare tre uker siden. På den ene siden av det 3,6 meter brede ­fôrbrettet står kalver og ungdyr. På den ­andre siden er melkeavdelingen med ­melkerobot og skraperobot fra DeLaval, tre liggebås­rekker, velferdsavdeling, ­fødeavdeling og sinkuavdeling. Det er rolig og stille i fjøset, som har full møkkjeller, ­betongelementer, stålbuer og ­lysåpninger i taket. Noen kyr ligger

på wingflexmadrassene sine og tygger drøv. Andre tar seg en runde med børsten eller melker seg i roboten. I ­velferdsavdelingen står noen dyr som har litt vonde bein og derfor trenger å skjermes litt fra flokken, mens i føde­ bingen står tre kalvingsklare kyr.

- Hun ene har ikke termin før om ei uke, men hun kalver alltid litt før tida, så jeg tenkte det var greit å være på den sikre siden, sier Jostein. Brorparten av kyrne har han rekruttert fra egen besetning og kjenner godt, men noen har han også måttet kjøpe for å klare å fylle kvoten på 330 tonn best mulig. Han klarer ikke å fylle kvoten i år, men har som mål å greie det neste år.

-Det er best å rekruttere egne dyr, men nå har jeg måttet sette på alt jeg har og i tillegg kjøpt inn dyr utenfra. Ingen selger sine beste melkekyr, så jeg har stort sett kjøpt kviger, forteller bonden. Oksene fôrer han fram i gamlefjøset.

Inspirasjonsbesøk Jostein var fast bestemt på at hvis han skulle satse på landbruket, skulle han bygge nytt fjøs. Det gamle båsfjøset med tjue båser ble bygget i 1948, men har blitt modernisert i flere omganger. Det var mørkt, lavt under taket og all fôring

SAMVIRKE

#08 2020

13

NYTT FJØS

37750

Siloer flyttes hit

1000

Pumpekum

550 2210 1290 +400

3070 930

Storfe dbl 360

Storfe dbl 360

Storfe dbl 360

HL10-HD

DS-HD

DS-HD

DS-HD

DS-HD

DS-HD

DS-HD

FF60 m/HLS

FF60 m/HLS

Storfe dbl 360

Storfe dbl 360

Storfe dbl 360

Storfe dbl 360

Storfe dbl 360

Storfe dbl 360

Storfe dbl 360

FF60 m/HLS

FF60 m/HLS

HL10

HL10

HL10

HL10

R2

R2

DS

Gitter

DS

DS

DS

DS

Gitter

3500

3260

HL10-HD

Brystning +1500

3415

2600

6100

1810

Kalv Singel 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

Kalv dbl 300

945

HL10-HD

Kalv dbl 300

200

R2

3000

HL10-HD

P 3540×4500(h) UK +0.05

FF60 m/HL10-HD

200 3500

Storfe dbl 360

835

2170

2879

2410

22900

Storfe dbl 360

3500

150 Storfe dbl 360

3500

Lager

1030

ST 200 Veggmontert

W1 1110×890(h)

1945 4800

1090 260 2375

Betongvegg OK +1500

Wc/Bad

1010

2400

1810

Smitte sluse

Kontor

Kalv dbl 300

#08 2020

Storfe dbl 360

Kalv dbl 300

SAMVIRKE

EL

2700

3245

Tankrom Storfe dbl 360

Kalv dbl 300

14

Teknisk rom

Storfe dbl 360

Kalv dbl 300

Ti millioner Fjøset endte opp med å koste ti millioner kroner. Tilskuddet fra Innovasjon Norge kom på to millioner.

-To millioner er mye tilskudd, men når man bygger fjøs, får man virkelig inntrykk av hvordan en slik satsing får ringvirkninger i samfunnet. Det var alvorlig mye folk i sving her i perioder, så pengene har kommet flere enn meg til gode, reflekterer bonden. Den ikke så uvanlige budsjettsprekken kom i Josteins tilfelle i forbindelse med ­grunnarbeidet.

Han bygde fjøs på dyrka mark og trodde i utgangspunktet tomta var flat og ­uproblematisk å bygge på, men dette viste seg å ikke stemme.

- Grunnen var mye dårligere enn jeg trodde, så vi måtte kjøre bort og fylle på med mye nye masser. I tillegg gikk det en gammel elv akkurat her, som vi måtte legge om og senke fire meter. Vi måtte legge ny vannledning til vannverket og ny strømkabel til trafoen, forteller bonden.

BPX315 Ø340

1200

Storfe dbl 360

Kalv dbl 300

Byggeleder selv Jostein var byggeleder selv, noe han ikke er sikker på om han vil anbefale andre.

-Det er egentlig en fulltidsjobb å koordinere en sånn byggeprosess, så det er ikke bare enkelt å kombinere med vanlig drift av fjøset, sier melkeprodusenten.

Han gjorde mye av grunnarbeidet selv, brukte Felleskjøpet til all innredning og innendørsmekanisering, mens Steinar Myhre stod for betongarbeidet, MidtNorsk Bygg stod for bygningen og lokal elektriker og rørlegger stod for den siste biten.

-Jeg skulle egentlig ønske Felleskjøpet kunne tilby en totalpakke og ta et overordnet ansvar. Det er krevende å skulle koordinere så mange entreprenører og det er ikke lett å vite akkurat når den ene er ferdig, så den andre kan starte. Entreprenører har en tendens til å skylde på hverandre når noe går galt, så hvis man hadde en som var overordnet ansvarlig, ville prosessen vært mye enklere for bonden, oppsummerer Jostein.

BPX315 Ø340

1870

Storfe enkel spes 200

foregikk manuelt. Den påtroppende melkebonden tok kontakt med flere aktuelle fjøsleverandører, men valgte Felleskjøpet fordi han fikk godt inntrykk av salgskonsulent Lars- Markus Svensson.

-Han tok raskt kontakt og tok meg med til bønder i fylket som nylig hadde bygd fjøs i den størrelsen jeg tenkte å bygge.

Han har mye erfaring fra andre fjøs, samtidig som han tok hensyn til mine ønsker. Han presenterte en planløsning som var veldig effektiv bruk av arealet mitt, sier bonden.

2000

3900

2200

3600

3600

3900

4000

3600

3600

PLANTEGNING: Jostein likte planløsningen med en gang han så den. Han synes han har fått mye ut av 900 kvadratmeter. Ilustrasjon: Lars-Markus Svensson, Felleskjøpet.

Realistisk driftsplan Han er svært glad for at han hadde laget en realistisk driftsplan med gode ­marginer.

-Du lurer bare deg selv hvis du legger inn fantasitall for å få planen til å se bra ut. Jeg ville være på den sikre siden og la inn høyere rente, lavere kjøttpris, lavere ytelse og lavere kvote enn jeg har iv ­ irkeligheten. Det må være lønnsomt hvis jeg skal drive med dette her, sier Jostein. Han støpte kjørbart fôrbrett på 3,6 meter, slik at han med tid og stunder kan investere i automatisk fôring av noe

slag. Foreløpig synes han det ­fungerer veldig greit å fordele grovfôret med minilaster. At hverdagen er blitt en helt annen med robot i fjøset, er det ingen Jostein Myklebust Årsetdalen 243 tvil om.

6170 Vartdal - Nå kan jeg i stor grad leve som andre VMS-fjøs J. Myklebust folk. Det er lettvint, og jeg står friere.Plantegning Jeg trenger ikke automatisk takke nei hvis noe skjer klokka seks og jeg slipper å sette på vekkerklokka på søndager, oppsummerer den unge bonden som har tro på et langt og interessant arbeidsliv som melkeprodusent.

VMS 300: Melkeroboten er en DeLaval VMS 300. Jostein prioriterte ikke brunst- og repro-funksjon, men er svært fornøyd med at roboten har celletallsmåler.

G F E D

Revnr.

Tiltakshaver:

Prosjekt:

Tegning:

- Endringer, se tekst på tegning og revisjo - i-mek endringer i forhold til stolpeplan - Endret tekst for ventilasjon, diameter fo - Tilpassing bygg planløsning 16.08.19

Revideringen gjelder

SAUEFJØS

Ane kom til dekket bord

FORNØYD: Ane Haugstad (33) tok over gården i 2019. Hun stortrives i sitt ombygde fjøs med storbinger.

RINGEBU: For ti år siden var Ane Haugstad (33) slett ikke sikker på om hun ville flytte hjem og overta gården. Nå trives den ferske bonden som plommen i egget i sitt nyrenoverte, topp­ moderne sauefjøs.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

I

likhet med mange andre odelsgutter og -jenter har Ane vekslet mellom å tenke på odelen som et gode eller en byrde.

– Jeg har aldri følt noe direkte press, men jeg tror de fleste vil kjenne på at de bærer flere generasjoners historie på sine skuldre, sier den unge sauebonden.

Hun har knapt rukket hjem fra jobben som radiograf på sykehuset på Otta da Samvirke og fôringsrådgiver Øystein Slåen kommer på besøk for å se på det nye fjøset hennes.

- Da jeg studerte i Oslo, var det ikke noen selvfølge at jeg skulle flytte hjem og ta over, men jeg reiste vanligvis hjem

SAMVIRKE

#08 2020

15

SAUEFJØS

«Det krevde mye ­i­nnsats å vende ­sauene til ­automaten da ingen av dyra ­hadde brukt den før.»

Ane Haugstad Sauebonde

STORE BINGER: Slik er planløsningen i fjøset. Illustrasjon: Felleskjøpet.

i lamminga og de travleste periodene.

Sakte, men sikkert modnet tanken og lysten til å ta over. Nå kan jeg i grunn ikke tenke meg noe annet sted jeg heller ville bodd eller en jobb som er noe særlig mer meningsfull enn denne, sier Ane. Storbingeløsning Hun er glad og takknemlig over at foreldrene ville være med å gi henne og ektemannen den beste mulige starten som sauebønder. Året før Ane og John Tore skulle ta over, bestemte familien seg for å renovere sauefjøset.

- Vi ønsket oss en rasjonell d ­ riftsbygning hvor det lar seg gjøre å kombinere saue­ hold med familieliv og jobb utenom, oppsummerer sauebonden. Valget falt på Felleskjøpets konseptfjøs for sau med to store binger med kraftfôrautomat og fri tilgang på grovfôr fra to store fôrkasser.

De la også inn et kort fôrbrett, slik at de kan sette opp binger i tilknytning til dette, både i lamminga og hvis enkeltdyr trenger å stå litt avskjermet en periode.

- Fjøset fungerer utrolig bra. Det jeg setter absolutt mest pris på, er hvor rolig det er i fjøset nå. I og med at dyra har mat hele tida og ikke lenger forbinder meg med fôring, blir det ikke fullt leven hver gang jeg kommer inn i fjøset. De er vant med at jeg går midt iblant dem og har blitt tillitsfulle på en helt annen måte. Før kunne jeg synes det var både slitsomt og bråkete å gå i fjøset, men nå er stemningen mye mer harmonisk, oppsummerer Ane. Fôrmikser Sauene til Ane får grovfôr som er blanda i

16

SAMVIRKE

#08 2020

fôrmikser. Fôrmikseren hadde muligens ikke blitt innkjøpt bare for sauenes del, men siden foreldrene fremdeles driver melkeproduksjon på en annen gård, kommer fôrmikseren også sauene til gode.

- Vi blander bare rundballer, mineralnæring og eventuelt halm, men det er veldig fint å kunne blande eksempelvis en tørr førsteslåttball og en fuktig andreslåttsball, framfor å gi den tørre ved et måltid og den fuktige ved neste måltid. Kvaliteten på grovfôret blir jevnere på denne måten, sier Ane. Fjøset er utformet slik at hun på sikt kan kjøre inn fôret med minilaster, men foreløpig triller hun det inn manuelt.

- Det går fint å trille inn fôret manuelt også. Det var mer krevende før da vi hadde mange tverrgående fôrbrett, men nå som det bare er to store fôrkasser som skal fylles opp, går det kjapt. Hvis jeg fôrer om morgenen, trenger jeg ikke fôre før om kvelden dagen etter, noe som gir meg den fleksibiliteten jeg trenger for å kunne jobbe skiftarbeid utenfor gården, sier sauebonden. Nå som hun bruker mye mindre tid på fôring under fjøs­stellene, har hun mer tid til å bruke sammen med dyra og virkelig se etter hvordan de har det.

Individuell fôring Ane er etter hvert blitt veldig glad i kraftfôrautomatene også.

- Det er jo virkelig et genialt konsept.

At man kan fôre individuelt etter antall foster, samtidig som at de lavtrangerte ikke trenger å sloss med høytrangerte for å få det kraftfôret de trenger, er ­veldig

positivt, sier Ane. Hun innrømmer imidlertid at det ikke var kjærlighet ved første møte.

- Det krevde mye innsats å vende sauene til automaten da ingen av dyra hadde brukt den før. Vi brukte mye tid den første måneden på å følge dem i ­automaten og like mye tid på få dem ut derfra, sier sauebonden, som innrømmer at hun satt og grein på fjøsgulvet da det stod på som verst.

- År nummer to var det derimot helt ­uproblematisk. Da kunne søyene allerede bruke automaten og påsettlamma herma etter de eldre. Det gikk av seg selv. Men vi har fått en ny utrangeringsårsak som heter «funker ikke i automaten». Den er ikke så mye brukt, men vi hadde blant annet ei søye som bare ble liggende i automaten. Da andre dyr kom inn og stod oppå henne, stjal hun kraftfôr av dem. Hun måtte slaktes, sier Ane. Hun fôrer med Formel Sau Ekstra, et ekstra melkedrivende fôr.

- Med så godt grovfôr som dere har her og når dere uansett ikke lar søyene gå med trillinger, tror jeg det ville være rimeligere for dere å fôre med Formel Sau, sier fôringsrådgiver Øystein Slåen, som også er med på besøket.

Lammingsbinger I lamminga lager Ane lammingsbinger ved hjelp av lettgrinder langs begge langveggene og langs fôrbrettet. Både på langveggene og på fôrbrettet er det ­drikkenipler med en meters mellomrom, slik at det er vanntilgang i alle ­fødebingene.

- Akkurat i den travleste perioden

INDIVIDUELL FÔRING: Kraftfôrautomat gir muligheten for å fôre individuelt, slik at søyene med flere foster får mer enn søyene med færre foster.

kan det være øyeblikk hvor jeg savner den gamle løsningen der alle hadde tilgang til fôrbrett, men savnet varer ikke lenge. Det er viktigere for meg at ­driftsopplegget er rasjonelt resten av året. Lamminga er en kort periode og i denne perioden er vi i fjøset døgnet rundt uansett, så det har ikke så mye å si at vi må gi grovfôr og kraftfôr til hver enkelt binge.

Hvor mange søyer som lammer samtidig spiller inn på hvor mange dager søya får være alene med lammene sine, men etter et par-tre dager, går det fint for de aller fleste å komme ut i fellesbingene.

- Påsettlamma får litt mer tid alene med lammene sine enn erfarne søyer. Etter de første dagene setter jeg flere påsettlam sammen, slik at de blir en egen gruppe, gjerne plassert rundt fôrhekken. Når de er mange nok, lager jeg en storbinge på den ene siden av fôrkassene.

Avlsmessig framgang Ane er opptatt av avlsmessig framgang.

Hun inseminerer ca. 20 av 125 dyr hvert

år og kårer værer som hun selger videre.

Hun fokuserer på gode moregenskaper, to spener og gode bein, men er også opptatt av ullkvalitet. Hun er en ivrig strikker og drømmer etter hvert om å spinne garn av ulla til lammene.

Ane er også opptatt av kopplam. Hun lar ingen søyer gå med mer enn to lam og påsettlamma går bare med ett. Hun tar bort det lammet som skiller seg mest fra de andre, slik at søya får gå med mest mulig jevne lam. Kopplamma får melkeerstatning av typen Formel Ulla i melkeautomat. Foreldrene hennes har alltid hatt kopplamma inne, men da Ane tok over, insisterte hun på at hun ville ha dem ut på beite.

- Heldigvis gikk det veldig fint. Jeg har regna nøye på det og funnet ut at jeg satt igjen med 700 kroner per kopplam etter at utgifter til kraftfôr og melkepulver er trukket fra, sier Ane. Da har hun ikke regnet inn arbeidstimer.

- Men det er jo mest kos igrunn å jobbe litt med kopplamma. Desssuten er det en stor verdi i at det blir mindre slitasje

på søyene når de slipper å gå med flere enn to lam. De lamma som går med mor vil også ha bedre vekstvilkår og større sjanse for å være slaktemodne rett fra fjellbeite, sier sauebonden. Hun ser frem til å bli en enda dyktigere sauebonde og trives godt blant de firbeinte.

- Jeg er veldig glad i både folk og dyr, men særlig i dyr, smiler sauebonden.

«Jeg er veldig glad i både folk og dyr, men særlig i dyr.»

Ane Haugstad Sauebonde

SAMVIRKE

#08 2020

17

FÔRING

Tilskuddsfôr redda dyrehelsa NORD-FRON: Da Ole Johan Kolseth begynte å gi sauene fri tilgang på tilskuddsfôr, for­ svant problemene med døde lam på vårbeite.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand­

I

42 år har lamminga vært den ­travleste perioden på året for sauebonde Ole Johan Kolseth på småbruket Kirkevang på Vinstra.

Da tilbringer han gladelig nesten alle døgnets timer blant nybakte mødre, spretne lam og fostervann. Nå som han har fått orden på fôringa, vet han at de de levendefødte lammene etter all sannsynlighet vil vokse opp og få en sommer på fjellbeite før de sendes til slakt. Slik har det ikke alltid vært. De første åra Ole Johan hadde sau, kunne han miste ­ti-femten lam på vårbeite.

- Det kunne være store, flotte lam som plutselig bare lå der døde. Det var ­fortvilende og ikke særlig god butikk, sier sauebonden.

BILLIG FORSIKRING: Ole Johan har hørt kolleger si at mineralnæring er dyrt. Selv har han erfart at både de helsemessige og økonomiske kostnadene kan bli svært mye høyere hvis dyra mangler ­essensielle mineraler og vitaminer.

18

SAMVIRKE

#08 2020

Mineralmangel Ole Johan obduserte aldri dyra for å finne årsaken, men konkluderte sammen med sine rådgivere med at årsaken måtte være mineralmangel.

- Mineraler og vitaminer er helt ­essensielt for dyra. Hvis de får lite eller ikke noe kraftfôr, trenger de ­mineraltilskudd for å fungere, sier salgs­ konsulent på drøvtyggerfôr, Øystein Slåen. Han forteller at makromineraler som kalsium, fosfor og magnesium er viktig for oppbygging av skjelett, nerveog muskelfunksjon. Makromineralene har en viktig funksjon for muskulatur i fordøyelsessystemet, hjertet, ­livmora og spenekanalene. I tillegg er disse

«Hver gård er unik og alle har ulike forutsetninger.» Øystein Slåen Salgskonsulent FRI TILGANG: Alle dyra får fri tilgang til både saltstein og tilskuddsfôr av typen Pluss Sau i ­pulverform både om vinteren og på beite. Å ­servere saltstein sammen med tilskuddsfôret fører til lavere forbruk av det allsidige tilskuddsfôret og reduserer dermed totalkostnaden.

mineralene viktige for fôrutnyttelse og appetitt, mjølkeproduksjon og motstand mot sjukdommer som mjølkefeber og graskrampen. Mikromineraler som sink, kopper og selen er først og fremst viktig for immunsystemet, men også for mastitt og ødem, tilbakeholdt etterbyrd, hud- og klauvsjukdommer, diare og muskeldegenerasjoner.

Allsidig tilskuddsfôr En enkel tommelfingerregel sier at sauer som får under en halv kilo kraftfôr per dag, som regel har behov for mineraltilskudd. Det finnes mange ulike produkter på markedet og det er viktig å velge det rette.

- Mineralboluser er først og fremst kilde til mikromineraler. Saltsteiner er først og fremst en kilde til makromineralet natrium. Skal du ha full dekning av alle nødvendige mikro- og makronærings­ stoffer, samt vitaminer må du velge et allsidig tilskuddsfôr med Total-stempel, forklarer rådgiveren.

Pluss Sau Ole Johan Kolseth har valgt å bruke det allsidige tilskuddsfôret Pluss Sau i pulverform. Han gir alle dyra sine fri tilgang på dette tilskuddsfôret både når de står i fjøset om vinteren og på vår- og høstbeite.

- Etter at jeg begynte med dette, har problemene med døde lam på beite forsvunnet. Jeg hører enkelte mener

mineralnæring er dyrt, men det er mye dyrere å få en besetning med dårlig helse og høy dødelighet, sier sauebonden.

Han kunne valgt å sikre full tilgang på alle v ­ itaminer og mineraler via kraftfôret, men synes ikke det er noe godt ­alternativ.

- Jeg har gode beiter både her nede i bygda og på fjellet. Søyene er i godt hold ved innsett, så de trenger ikke kraftfôr for å legge på seg. Sauen er en drøvtygger og jeg ønsker at mine dyr skal spise mest mulig grovfôr og beitegras og minst mulig kraftfôr. Å gi mineralene i form av tilskuddsfôr og ikke i form av kraftfôr, handler derfor også om hvordan jeg ­ønsker at norsk sauekjøtt skal p ­ roduseres. Fra januar til mars får ingen av mine dyr kraftfôr i det hele tatt.

Da er forbruket av tilskuddsfôr høyt, sier den erfarne sauebonden. Han legger imidlertid til at han ikke sparer på kraftfôret etter lamming og at han er glad for å ha en dyktig fosterteller, som gjør det lettere å lykkes med både adopsjoner og fôring fram mot lamming.

- Jeg trapper opp på kraftfôr slik at de som skal ha tvillinger står på én kilo Formel Sau ved lamming. De som venter trillinger eller flere lam står på 1,5 kilo ved lamming. I denne perioden får de kraftfôret fordelt på tre-fire måltider i døgnet. Vi er uansett i fjøset døgnet rundt, og det fungerer bedre med små enn store tildelinger, oppsummerer gårdbrukeren.

Serveres med salt I fjøset har han snekret egne kasser med plass til tilskuddsfôr på den ene siden og saltstein på den andre siden. På beite har han bygget enkle fôrtroer med tak over til tilskuddsfôret. Også her plasseres tilskuddsfôret sammen med saltstein.

- På beite ser jeg at mora går til saltsteinen, mens lammene følger etter og forsyner seg av tilskuddsfôret ved siden av. Dyra ville nok spist en god del mer av tilskuddsfôret hvis de ikke også hadde saltstein tilgjengelig, så siden saltsteinen er rimeligere enn det allsidige tilskuddsfôret, reduseres kostnadene ved å gjøre det på denne måten, oppsummerer bonden. Regnskapet hans fra de siste åra viser at han totalt bruker 450 kilo allsidig tilskuddsfôr av typen Pluss Sau per år på besetningen som består av 80 vinterfôra søyer. Full mineral- og vitamindekning koster totalt 6000 kroner eller 75 kroner per dyr.

- Dette er en rimelig måte å sikre full mineraldekning på. Alternativet med å sikre full mineraldekning via kraftfôr, ville vært mye dyrere. Skulle han sørget for full mineraldekning via kraftfôret måtte søyer og påsettlam i snitt fått 400 gram om dagen gjennom vinteren. Med 80 søyer og en kraftfôrpris på rundt fire kroner kiloen, ville dette kostet han over 19000 kroner i året, oppsummerer Slåen.

Han tror årsaken til at mange velger kraftfôr framfor fri tilgang på

SAMVIRKE

#08 2020

19

FÔRING

tilskuddsfôr, til tross for at dette er dyrere, er sammensatte.

- Hver gård er unik og alle har ulike forutsetninger. Hvis du har lite grovfôr eller søyer som er i dårlig hold ved innsett, trenger de kraftfôr også av andre årsaker. En del sier også at de sliter med å få sauene til å spise tilskuddsfôr og føler seg derfor tryggere på at dyra får i seg det de trenger, når de gir dem kraftfôr, sier salgskonsulenten.

tte Se e r Tota

Middels grovfôr Ole Johan Kolseth har god tilgang på grovfôr. Han har aldri tatt fôranalyser, men regner med grovfôret er av middels kvalitet.

- Jeg kunne slått tidligere og fått bedre næringsinnhold i graset, men jeg synes det blir mye klin på strekkmetallet hvis grovfôret blir for næringsrikt.

Med veldig godt grovfôr kunne jeg ­redusert mengden tilskuddsfôr til 30 gram om dagen, men hvordan skal man være ­sikker på at alle har fått i seg den mengden i praksis? Jeg synes det fungerer veldig bra å gi fri tilgang, sier bonden.

Slåttemarka hans er bratt, men har

fantastisk jordsmonn. Den leirholdige morenejorda sørget for at han fikk gode avlinger selv i tørkeåret 2018.

- Jeg høster bare en gang, men siden sauen både vårbeiter og høstbeiter på det samme arealet, blir enga i praksis høsta tre ganger, sier bonden. Fordi enga er så bratt, er det ikke aktuelt å legge om naturenga, men Kolseth er nøye med gjødsling og fjerning av ugras. Han gjødsler naturenga både før vårbeite, etter vårbeite og etter at han har slått. Graset slås med en 2,40 meter brei Kverneland slåmaskin uten stengelknekker, før det spres med rive og rakes sammen. Tilslutt kommer en rundballeentreprenør og høster grovfôret.

- Det finnes ikke noen fasit på hvordan sauen skal få i seg de mineralene og vitaminene den trenger. Man må alltid se grovfôrmengden, grovfôrkvaliteten og kraftfôrregimet under ett. Under Ole Johans forutsetninger fungerer et opp­ legg uten kraftfôr om vinteren og med fri tilgang til tilskuddsfôr åtte måneder i året veldig godt, både for sauen og for bonden, avslutter Slåen.

Sikre sauene god mineralog vitamindekning i innefôringssesongen

pelet! tem l-s

se og ôr til uk ved hov

ØKONOMISK LØSNING: Salgskonsulent Øystein Slåen ser i regnskapet at Ole Johan har brukt 75 kroner per vinterfôra søye på allsidig tilskuddsfôr. Å sørge for ­mineraldekning via kraftfôr ville vært en mye dyrere løsning i Ole Johans tilfelle.

Godkjent for økologisk bruk

God mineral- og vitaminbalanse er viktig for god dyrehelse, god fostertilvekst og livskraftige lam.

Pluss-produkter med Totalstempel inneholder alle viktige mineraler og vitaminer som dyra trenger, og bør alltid gis når sauen får mindre enn 0,5 kg kraftfôr pr dag.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

20

SAMVIRKE

#08 2020

LES MER HER

GRASUTSTYR

Kåre fant drømmepressa TYNSET: Etter å ha eid åtte John Deere ­presser og pressa 200 000 rundballer, er grasentreprenør Kåre Aaen ikke i tvil, C441R er den beste rundballe­ pressa han noen gang har hatt.

ERFAREN: Gjennom et langt liv som grasentreprenør vet Kåre Aaen å sette pris på gode og driftssikre maskiner. Han er glad for å kunne avslutte karrieren sin i den beste rundballepressa han noen gang har kjørt, C441R.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand­

H

an begynte som bonde da han var 22 år. Som 67-åring kunne han med god ­samvittighet ha begynt pensjonistttilværelsen, men etter et langt og travelt liv i l­ andbruket, er det imidlertid ikke bare bare å ­plutselig skulle sette seg ned i sofaen.

- Jeg holder det nok gående litt til.

Bondelivet- og entreprenørlivet blir en livsstil. I 34 år har jeg kjørt rundballepresse fra St. Hans til elgjakta starter.

Resten av året er jeg kalkentreprenør.

Det er bra å ha noe å drive med, smiler entreprenøren.

Takler krevende forhold Kåre kjøpte C441R-pressa i vår. I løpet av den første sesongen har han pressa 6000 baller, uten så mye som et feilslag på pressa.

- I sommer har jeg fått testa den i en god del gras som var veldig bløtt, og jeg har verken hatt trøbbel med innmateren eller nettbindinga. Jeg har prøvd den på halm også, og der er den helt rå, sier Kåre.

Service er viktig En grunn til at han kjøper John Deere er et langvarig og godt forhold til ­Felleskjøpets verksted på Tynset.

- Servicen på verkstedet på Tynset er helt enestående. De er serviceinnstilte og virkelig flinke til å hjelpe kundene. De er raskt på pletten og løser ­problemene.

Som entreprenør har man ikke tid til driftsstans. Får de ikke reparert ­utstyret med en gang, har de alltids ei demo­ presse jeg kan låne, så jeg ikke blir stående, sier Kåre. Han er også veldig fornøyd med at servicetelefonen er åpen

hele døgnet og med at reservedeler er på plass dagen etter at man ringer og bestiller.

Mye gras per ball Det Kåre setter mest pris på med den nye pressa, er at han får adskillig mer gras i rundballene nå enn tidligere.

- Alt er dimensjonert opp. Både ­rullene, lager, kjeder og hele drivverket. Det er større og bredere kammer og innmaterrotoren er veldig effektiv med tre runder på skruene i stedet for to.

Pickupen løfter graset mindre, noe som øker ­kapasiteten og gjør at pressa takler vanskelige forhold bedre. Nå kan rundballene bli opptil 1,35 meter i diameter, forteller Kåre. Han har en kompanjong som raker sammen graset før det presses og pakkes, slik at det skal bli minst mulig kjøring med tungt utstyr på jordene.

Godt kutta Ifølge Kåre er kundene svært fornøyd med graskvaliteten i rundballene.

- Jeg har selv fôra med gras fra årets slått i fjøset i sommer, og det er veldig godt kutta, sier entreprenøren. Han er ­påpasselig med å slipe knivene ofte. I utgangspunktet skifter han alle de 25 knivene når han har pressa 250 rundballer. Han har alltid to ferdigslipte knivsett liggende. Kåre kunne godt tenke seg å bruke breiplast i stedet for nett, men er ikke interessert i å være blant de første som tester ut denne muligheten.

- Det er ikke noe poeng for meg å være først ute. Jeg foretrekker å kjøpe velprøvde løsninger, sier den ­erfarne entreprenøren. Han forteller at ­pakkearmen går 40 runder i minuttet, og

at ­håndteringa av rundballen blir veldig skånsom, fordi pakkebordet går helt inn under kammeret.

- Kapasiteten avhenger selvsagt av arronderinga, men rekorden min er 37 rundballer i timen. Det er utrolig moro når alt flyter som det skal og maskinen spytter ut den ene harde, store ballen etter den andre.

Viktig vedlikehold Entreprenøren er nøye med å ta vare på utstyret sitt og tar en gjennomgang av pressa hver dag.

- Det er veldig praktisk at alle s­ litedeler er tilgjengelig under det store ­dekselet på siden. Det er mye lettere å ta en titt og gjøre nødvendig vedlikehold fortløpende, når du ikke trenger å skru av deksel for å få tilgang, sier Kåre. Han setter også stor pris på hvor enkelt det er blitt å skifte plastruller.

- Før var filmrullholderne fastmontert og plassert over hodehøyde. Det var tungt å skifte 40 kilos ruller. Nå skjer alt i hoftehøyde, filmrullholderne kan legges ned hydraulisk. De tunge løftene forbundet med skifting av plast har vært en belastning på kroppen tidligere, men i år har jeg ikke kjent noen plager, sier entreprenøren. Han setter også pris på at alt kan justeres via en universalskjerm klargjort for all Isobus-redskap.

- Det er så behagelig med produkter som bare funker som de skal. Denne rundballepressa er et slikt produkt, avslutter entreprenøren.

I 2020 ble det solgt 82 ­rundballepresser av typen C441R her i landet. Seks av pressene ble solgt på Tynset.

SAMVIRKE

#08 2020

21

VINTERVEDLIKEHOLD

KLAR: Embre park & anlegg med gründer og daglig leder Andreas Embre i spissen, har alt klart til vintersesongen.

Vinterklar med Tokvam NANNESTAD: Denne vinteren får Embre park & anlegg mye å gjøre. En ny kontrakt med flyplasskommunen Ullensaker og oppdrag for hjem­ kommunen Nannestad og lokalt næringsliv betyr at seks-sju ekvipasjer skal ut på mange timers brøyting og strøing når det kreves. I ­garasjen står en stor Tokvam-flåte klar til å løse oppgavene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–V

i kutter ut nesten all annen virksomhet om vinteren for å ha tid til snøbrøyting, strøing og annet vinterarbeid, sier daglig leder Andreas Embre. Han etablerte Embre park & anlegg i 2006 mens han var lærling på Hvam videregående skole. Siden har det «ballet på seg» til en entreprenørbedrift som tilbyr en rekke tjenester, og hvor vinterarbeidet utgjør rundt 30 prosent av virksomheten.

– Det blir veldig mye mer denne ­vinteren. Vi har fått en stor kontrakt med Ullensaker kommune, blant annet med brøyting av hele Jessheim sentrum, og vi har noe for Nannestad kommune. I tillegg brøyter og strør vi for bedrifter og en del private.

22

SAMVIRKE

#08 2020

Denne vinteren vil vi ha sju faste ­traktorer i brøyting og to i reserve, ­forteller Embre.

Satser på nye maskiner – Vi har en ganske ny maskinpark. Det er blitt viktig både når det gjelder t­ raktorer og annet utstyr. Alle t­ raktorene vi brøyter med har eksosrensing. ­Ullens­aker kommune krever det, men vi ønsker å være en grønn bedrift og har også selv fokus på utslipp. Når vi skal ha brøyteutstyr, kjøper vi nytt. Vi ønsker å vite hva vi får og hva vi har, for det er mye som kan skje gjennom en vinter, sier Embre.

Tokvam-utstyret hos bedriften består per i dag av seks snøfresere, ett snø­ skjær, en v-plog, to strøvogner og fem strøkasser. Ikke noe er eldre enn fem år.

– Vi er veldig fornøyd med fresere,

strøvogner og strøkasser. Utstyret er driftssikkert, sier Embre.

Variert maskinpark Entreprenørfirmaet har alt fra en stor Tokvam 2,6 meter Monster fres til en eldre 2,3 meter v-fres.

– De tilfredsstiller forskjellige behov.

Monster-fresen er helt vill, den «eter» alt. Den bruker vi først og fremst på ­veier. Men den er tung og du må ha en stor traktor foran, sier Embre.

I midtskiktet har de tre Big-fresere på henholdsvis 2,4 og 2,55 meter.

– Det er ekstremt bra fresere. De er mye lettere enn Flex-fresen, som vi også har én av. Big-fresene har fast innmater­ skrue og du kan dra med deg snøen uten å ha skruen i gang, for så å starte skruen etterpå. De er veldig anvendelige. I ­Nannestad er det ofte så mye snø at det

ikke holder med skjær. Da må vi over på fres, forteller Embre.

Strøvogn med stor kapasitet Foran årets sesong har Embre i­ nvestert i ytterligere én Tokvam SV 5000 strøvogn, for å kunne dekke opp de nye oppgavene. Begge de to hjulgående vognene, som er bygget etter tilhengerprinsippet, rommer fem kubikkmeter.

Tokvam leverer også vogner for åtte kubikkmeter.

– Strøvognene har veldig god kapasitet.

Vi vurderte den store vogna fordi vi nå får ansvar for mange mil med veier.

Grunnen til at vi gikk for den minste, er at det er enklere å se over kassa fordi den ikke er så høy. Sjåførene får bedre oversikt når de skal snu og rygge, noe som er viktig på stikkveger og mindre steder. Vogna har kort drag og snur seg fort. Da er du avhengig av å se. Det holder ikke å bruke speilene. Vi bruker strøvognene både på veier, anlegg og private adresser, forklarer Embre.

Eget lager I løpet av vinteren strør Embre park & anlegg opp mot 500 tonn. Halvparten henter de fra egen lagring i Nannestad.

Salgsleder André Myren hos Tokvam sier at etterspørselen etter strøvogner har økt de siste tre åra.

– Vi har merket en markant økning

de siste månedene, sier Myren, som trekker fram flere fordeler med vogna. ­Utmatingen skjer med en roterende vals. En omrører med rett plassering og utforming, samt rene og bratte vegger, gjør at strøeren takler de fleste strø­ masser, inkludert singel og salt. Han får full støtte av Embre som forteller at de er svært fornøyd med utmating og ­effektivitet.

Nye kundekrav Myren forteller at det er en klar trend i markedet at de som leier inn brøyting og strøing stiller stadig strengere krav til effektivitet og dokumentasjon.

– Det er krav om å dokumentere arbeidet som utføres, hvilke typer og mengder strømasser som brukes blant annet. ­Dokumentasjonen skal være tilgjengelig på digitale flater, slik at kunden og den som utfører jobben har løpende tilgang på informasjonen. Men det er ennå uklarhet rundt hvilke standarder som kommer til å gjelde for denne type informasjon og dokumentasjon framover i det private og kommunale markedet, sier han.

Når det gjelder redskap går kunde­ kravene i retning av mer spesialisert utstyr for ulike jobber.

– Det blir blant annet trangere og trangere i byer. Her kommer traktorer

«Appen har fungert veldig fint for oss.»

Andreas Embre Daglig leder

Stort, men uoversiktlig marked Bønder og andre som med radioen og kaffekoppen som eneste ­selskap, kjører hele natta for at veier og plasser skal være framkommelige før resten av Norge skal på jobb, vet at de er en del av en stor og viktig aktivitet. ­ Ingen synes imidlertid å ha oversikt over hvor stort dette ­markedet er. Samvirke har kontaktet alt fra selskaper i bransjen til Statistisk Sentralbyrå, men ingen har gode tall for bransjen. Alle er imidlertid enige om at totalmarkedet har omsetning i milliardklassen.

SAMVIRKE

#08 2020

23

VINTERVEDLIKEHOLD

ofte lettere fram enn lastebiler, og det går i retning av smalere fresere, mer bruk av strøvogner og tallerkenspredere, sier Myren.

Registrerings-app Embre park & anlegg har vært med på å utvikle Tokvams digitale ­assistent ­«Tokvam EasyPlan» til å administrere og styre arbeidet og lagre ­dokumentasjon.

De har anvendt appen de to siste ­vintrene.

– Appen har fungert veldig fint for oss.

Tokvam har vært svært lydhøre og laget løsningen i samsvar med våre behov.

Alle sjåfører har arbeidsroder med kart og annen informasjon tilgjengelig på sine nettbrett i traktoren. Her kan de også registrere uhell eller andre hendelser ved å ta et bilde og beskrive hva som har skjedd. Det gir veldig god oversikt for meg når jeg går gjennom jobbene og vi har dokumentasjon overfor kundene.

Sjåførene kan også se hvordan kollegene ligger an med sine oppgaver, og kan for eksempel steppe inn og bidra hvis de selv er ferdig, mens det gjenstår arbeid et

annet sted, forklarer Embre.

Oppgradering til ny versjon av appen foran denne sesongen har imidlertid skapt utfordringer. Funksjonaliteten i den nye versjonen er foreløpig svært begrenset.

– Det er gjort store strukturendringer i løsningen som har skapt noen midle­r­ tidige utfordringer. Noen er løst og andre vil vi løse fortløpende. Vi følger også opp Embre. Endringene skal gi kundene en løsning med større fordeler i framtida, og mange av dem vil bli synlige allerede denne vinteren, sier William ­Amundsen, som er ansvarlig for EasyPlan hos ­Tokvam.

Opptur etter nedtur?

Hos Tokvam anslår de at totalmarkedet for salg av utstyr til veivedlikehold har gått ned med rundt 20 prosent i 2020.

– Vi må avvente endelige tall, men det er en nedgang. Det skyldes «snøen som ikke falt i fjor», eller rettere sagt i år.

Salget er trolig også påvirket av korona-

FULL FRES: Når arbeidet går for fullt, kjører ­ mbre park & anlegg med seks fresere fra E Tokvam.

pandemien som har gjort entreprenører og andre forsiktige med investeringer i påvente av utviklingen. Vi er vant til at markedet svinger i denne bransjen, og nå tror vi det kan bli en positiv utvikling ­etter et noe forsiktig 2020. Men vi er alltid avhengig av været, sier Myren.

STOR KAPASITET: Etterspørselen etter strøvogner øker. Embre har kjøpt ytterligere en 5-tonns vogn fra Tokvam for å dekke økt arbeid kommende sesong.

24

SAMVIRKE

#08 2020

BRUKT TRAKTOR

Kjøpte sin første ­traktor på bruktsenteret Til nyttår skal John Rognlien (25) overta melkebruket til bestefaren.

Da traktoren brant midt i slåtten, kom Felleskjøpets bruktsenter på Kløfta til unnsetning.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

S

om mange andre drømmer også John Rognlien fra Våler i Østfold om å kjøpe splitter ny traktor, men når du er 25 år og snart skal kjøpe gård med 300 tonn melkekvote, 600 dekar dyrka mark og et fjøs fra 1995, er det ikke akkurat noe problem å bli kvitt pengene.

- Jeg bruker mye tid på Finn og har kjøpt både traktor, såmaskin og slåmaskin brukt av Felleskjøpet. Når man er nyetablert må man spare penger der man kan. Jeg var ikke ­besatt av å kjøpe et bestemt traktormerke. Jeg har jobba både som landbruksmekaniker og i anleggsbransjen og har vært borti ulike merker. Det viktigste for meg er at en­­traktor kan brukes til det jeg skal bruke den til og at jeg har råd til den, oppsummerer den unge bonden. Valget falt på en Case 2012-modell.

en vei inn. Nå er han både medlem og kunde.

- Bestefar handla mye med Norgesfôr, men jeg vurderer å kjøpe kraftfôr og gjødsel fra Felleskjøpet. Det er praktisk å handle med en totalleverandør, så man slipper å forholde seg til så mange ulike leverandører og kontaktpersoner. Felleskjøpet har jo det meste, sier bonden.

Tilpasses lommeboka Sjefen for Felleskjøpets nasjonale bruktsenter på Kløfta, Tor Helge Uglum, er glad for å kunne hjelpe bønder å finne den traktoren de trenger.

«Å hjelpe folk med å finne det som passer akkurat deres drift, er bondenytte i praksis.»

Tor Helge Uglum Sjef for Felleskjøpets nasjonale bruktsenter - Å hjelpe folk med å finne det som passer akkurat deres drift, er bondenytte i praksis. Siden vi tar alle traktormerker i innbytte når vi selger nye John Deere-traktorer, sitter vi med et fargerikt fellesskap her på bruktsenteret. For oss spiller det ikke så stor rolle om vi selger John Deere eller andre merker.

Det viktigste for oss er å hjelpe bøndene med å finne en traktor som passer deres behov og lommebok. Får de et godt forhold til oss, kan det hende de kjøper andre ting fra Felleskjøpet seinere, sier Uglum.

Totalleverandør Da John Rognlien kjøpte traktoren fra bruktsenteret var han verken kunde eller medlem hos Felleskjøpet. Traktorsalget ble

JOHNS FØRSTE TRAKTOR: Rognlien har mange drømmer for maskin­ parken, men som nyoppstarta bonde kan man ikke få alt man drømmer om med en gang.

SAMVIRKE

#08 2020

25

SÅMASKIN

Fantastisk rapsetablering FULL KLAFF: Vellykket etablering og 50 cm radavstand har gitt store, kraftige planter, konstaterer Bjørn Dybo Breivik.

SANDEFJORD: Bjørn Dybo Breivik står med kraftige planter opp til knærne og ­konstaterer at høstrapsen ser ­fantastisk ut. Rapsen er sådd 1. august med 50 cm radavstand og nøyaktig 40 frø på hver kvadratmeter direkte i nedsvidd eng.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et er sådd mye høstraps i år og gunstige forhold har gitt fin etablering i de fleste åkre.

Akkurat hvor mye som er sådd, vet vi ikke før planteprodusentene sender inn sine søknader om produksjonstillegg neste sommer. De siste årene har arealet med oljevekster ligget tett oppunder 50 000 dekar, men statistikken forteller ikke hvor mye av dette som er høstsådd.

Sådd med Tempo – Det ser bra ut, sier Breivik nøkternt.

– Jeg er spent på overvintringen, men tror det skal gå bra, legger han til.

Vi står sammen med Breivik i den frodige rapsåkeren der den voldsomme ­veksten har laget et fyldig plantedekke.

Høstrapsen av sorten Florian er sådd med Norges første og hittil eneste Väderstad Tempo såmaskin, som Grovfôrteam AS i Vestfold tok i bruk i vår. Da s­ ådde de mais, mens de i høst har stilt om

26

SAMVIRKE

#08 2020

ALLSIDIG SÅMASKIN: Grovfôrteam i Vestfold har første året sådd til sammen 3 700 mål mais og raps med sin nye Tempo-såmaskin, som Bjørn Dybo Breivik kjørte ut i den frodige høstrapsen til ære for Samvirkes lesere.

«Tempo er en fantastisk maskin som du kan bruke til ulike vekster.»

Bjørn Dybo Breivik Rapsbonde ­ askinen til såing av raps. De har også m sådd mye areal med sortene Doriat og Explisitt.

– Vi sådde i alt 2 300 mål mais i vår og har sådd ca. 1 400 mål raps i høst.

Tempo er en fantastisk maskin som du kan bruke til ulike vekster. Maisen sådde vi med 75 cm radavstand, mens vi ­reduserte til 50 cm i rapsen. Å så raps med 50 cm radavstand blir stadig ­vanligere i våre naboland og ellers i Europa. En av de som har stått sentralt i utviklingen av Tempo-maskinen hos Väderstad poengterer at 70 prosent av rapsskolmene – altså avlinga – s­ itter på sideskuddene, og når vi sår på 50 cm ­avstand blir det vanvittig med sideskudd, sier Breivik.

Stor kapasitet Breivik er partner i Grovfôrteam og ­driver gårdsbruket ved Melsom ­videregående skole sammen med kona Kari Lise og Mikael Wabø i firmaet

­ elsomkyra AS. Grovfôrteam har i M mange år drevet høsting med selvgående snitter og nå er det blitt mye leiesåing.

I egen drift sådde de i år knapt 300 mål mais og 140 mål høstraps.

Tempo-maskinen har individuelle så­ aggregater som kan opereres uavhengig og de styres med seksjonskontroll, slik at såing avsluttes nøyaktig ved v ­ endeteiger og kiler. Maskinen ble bestilt med åtte såaggregater. Med 75 cm r­ adavstand gir det seks meter såbredde under maissåing, men bare fire meter når radavstanden reduseres til 50 cm ved rapssåing.

Breivik planlegger å kjøpe ytterligere fire aggregater, slik at han kan så raps med seks meter bredde. Han understreker imidlertid at maskinen allerede har stor kapasitet. Under gode forhold sår de 50 mål raps i timen.

– Høstraps er aktuelt for langt flere enn maisdyrking og vi er interessert

i mer leiesåing. Rapssåinga kommer på et ­gunstig tidspunkt for oss – etter grashøsting, men før det store trykket på kornhøsten. Jeg tror vi fint kan klare å så 4 000-5 000 dekar, men det er selvsagt avhengig av været, sier Breivik.

En tommelfingerregel er at høstrapsen bør i jorda innen 15. august, for å oppnå sikker og god etablering. Breivik forteller at de i år startet å så 1. august og avsluttet 19. august.

Etableringserfaringer – Generelt er det nok det først sådde som har etablert seg best. Men i år har det vært en fin høst, så det har gått veldig bra også med det som ble sådd sent, sier Breivik.

Både hos dem selv og hos andre startet de 1. august med å så direkte i stubben i glyfosatsprøytet eng etter at det var tatt to slåtter.

– Det er en svært rimelig etablering og det har gått veldig bra. I tillegg har vi

SAMVIRKE

#08 2020

27

SÅMASKIN

sådd i alt fra kornstubb med og uten fjerning av halm, der det er ­skålharvet og der det er pløyd og gjort vanlig jord­ arbeiding. Vi har også sådd noe rett i ­glyfosatsprøytet frøeng etter t­ resking, men der ser etableringen ut til å være dårligere. Det tror jeg skyldes at frø­ enga ikke har vært helt død og tatt mye av næringa fra rapsen. Det har også vært vanskelig å få til god etablering i høsthvetestubb med halm der avlingene har vært svært store. Da blir det for mye halm på vendeteigene. Derfor er det viktig med god planlegging slik at man kan fjerne halm der det er mye, ikke kutte frøhalmen og velge strategi tidlig slik at alt ligger til rette for direktesåing, sier Breivik.

– Det kan virke som det ikke er noe ­poeng å gjøre jordarbeiding?

– Nei, det tror jeg ikke. Vår strategi vil i hvert fall være å så etter andreslått i eng.

Det virker som en sikker etablering, sier Breivik.

– Jeg tror en fornuftig strategi kan være å kjøre en runde rundt kanten av jordet med sneglemiddelet Sluxx én uke før såing, og en behandling på hele arealet én uke etter såing, sier han.

Snegleproblem De har sådd fra 35 til 45 rapsfrø pr. kvadratmeter, eller 35 000-45 000 frø per dekar. Til sammenligning sår de 8 000 frø pr. dekar med mais. Videre er det gjødslet med seks-åtte kilo N per dekar med Yara Mila Raps.

Snegler kan fort være et problem ved høstrapssåing, noe de har merket også i Melsomvik.

«Det er en svært rimelig etablering og det har gått veldig bra.»

GUNSTIG HØST: Bjørn Dybo Breivik og Mikael Wabø konstaterer at rapsen har utviklet seg optimalt denne høsten.

28

SAMVIRKE

#08 2020

Bjørn Dybo Breivik Planteprodusent

Mais til én krone fôrenheten – Du får ikke billigere fôr enn mais, sier Bjørn Dybo Breivik, som driver ­melkeproduksjon i selskapet Melsomkyra AS sammen med kona Kari Lise og Mikael Wabø. ­

– Vi hadde vel 290 mål med mais i år. Det er mer enn normalt, men det har vært for å bygge opp et bufferlager. I tørkeåret 2018 var det maisen som reddet oss. Da så vi også hvor godt det var å ha noe lager, forteller Breivik.

Lang erfaring De har dyrket mais i rundt 18 år og 2020 er et av de bedre.

– Det ble veldig bra! Vi høstet i snitt 4 285 kilo grønnmasse på målet. ­Gjennomsnittlig tørrstoffprosent var 30,8 og stivelsesinnholdet var 27 prosent.

Det gir 1300 kilo tørrstoff og ca. 1220 fôrenheter pr. dekar. Vi har hatt lignende

resultater også tidligere, og du får ikke billigere fôr, sier Breivik. Han viser blant annet til at hele avlinga er tatt i én ­høsting. Maisen ble høstet 29. september og 3. oktober.

Rimelig fôr Melsomkyra deltok i Grovfôr 2020-­prosjektet, der grovfôrøkonomien ble gjennomgått i minste detalj.

– Det viste at maisensilasjen for oss har en pris på rundt én krone pr. fôrenhet, inkludert både etablering og høsting.

Graset vårt koster ca. 1,50 kr/FEm, ­forteller han. Graset høstes med snitter og legges i plansilo. Gjennomsnittsprisen

blant deltakerne i Grovfôr 2020 var 2,70 kr/FEm. – For oss er kraftfôr det klart dyreste, men vi ligger likevel rundt 25 kilo kraftfôr per hundre kilo melk, sier Breivik. Ytelsen i besetningen ligger rundt 9 500 kilo.

Mye fett og protein Breivik sier den lave grovfôrprisen også er et resultat av at Melsomkyra AS ­leverer all husdyrmøkk til biogass­ produsenten Greve Biogass.

– Vi sender 4000 tonn møkk til Greve ­Biogass og tar tilbake 6000 tonn bio­ gjødsel, som vi i hovedsak sprer med slange, forteller han.

Bedre resultater med mer presis fôring Vi har lansert et nytt fôrprogram for Ross 308 kyllinger som gir enda større mulighet for å hente ut potensialet som ligger i kyllingen.

Nyhet! Kromat Kylling 3 Høg er tilpasset kyllingens næringsbehov mot slutten av innsettet. Dette gir god tilvekst og lavt fôrforbruk og en mer økonomisk fôring samtidig som vi sparer miljø og ressurser.

Lønnsom presisjon

Les mer om vårt komplette fôrprogram ved å skanne QR-koden.

SKANN MEG

https://ipaper.ipapercms.dk/TidRom/felleskjopet/kromat-forveileder-ross-308-slaktekylling/

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2020

29

SÅMASKINER

Nye såmaskiner for norske forhold

PRESISJON: Med Super Nova Combi tar Tume et langt steg inn i presisjonsjordbruket. (Foto: Tume)

• Tume kommer med en videreutviklet ­Super Nova Combi, blant ­annet tilrettelagt for presisjonssåing.

• Väderstad lanserer en fire meter Spirit for de som ønsker dette ­anerkjente såsystemet i en mindre utgave.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

30

SAMVIRKE

#08 2020

D

et er ikke hver sesong Felleskjøpet kan introdusere to nye såmaskiner tilpasset norske forhold, men nå byr Felleskjøpets såmaskin-­ leverandører på nyheter som kan være interessante for mange norske korn­ produsenter.

Nova med presisjon – Super Nova Combi er en videreutvikling av Nova Combi som vi har hatt veldig gode tilbakemeldinger på siden Felleskjøpet begynte å selge den i 2003. Super Nova bygger i stor grad på samme såteknikken, men den kommer blant annet med Isobus, mulighet for variert tildeling av gjødsel og ­såkorn, og dermed muligheter til å så og gjødsle etter tildelingsfiler. Isobus-løsningen er såkalt AEF-sertifisert, som innebærer at maskinen kan betjenes direkte i ­traktorskjermen der traktoren har nødvendig utstyr for dette. I tillegg er det en rekke andre oppgraderinger, forteller produkt­sjef Ragnhild Duserud i ­Felleskjøpet.

Rigget for presisjonsjordbruk Duserud sier Tume dermed tar et langt steg inn i presisjonsjordbruket med sin nye maskin. Nova Combi er ­konstruert for å takle både direktesåing, samt redusert og tradisjonell jordarbeiding.

Gjødsel og såkorn plasseres i samme labb der to skiver med ulik størrelse legger gjødsla nederst og såkornet grunnere.

Hjulene foran labbene kan justeres for å oppnå nøyaktig sådybde og det kan legges et hydraulisk trykk på labbene på opptil 200 kilo. Tume har økt stålkvalitet på skålene på nye Super Nova Combi, og dybdehjulene foran sålabbene er nå plassert i offset-posisjon, som gjør at jord og planterester lettere kan passere gjennom. Også bære/pakke-hjulene bak på maskinen er i offset-posisjon.

Krever lite trekkraft En «ren» Nova Combi-maskin er kjent for lite trekkraftbehov. Den kan ­imidlertid utstyres med både sloddeplanke, skålkultivator, mellompakker og hydraulisk etterharv. Duserud kan fortelle om flere fiffige detaljer på

maskinen. Utmatingen av såkorn og gjødsel skjer med el-motorer og halve maskinen kan seksjonsavstenges på hver side. Utmatingen på hver side tilpasses ved kjøring i sving, slik at såmengden ­reduseres i innersving og økes i ytter­ sving. Maskinen kan som tidligere utstyres med grasfrøkasse, og nå er også startgjødsel et alternativ.

Super Nova Combi kommer i tre og fire meter bredde. Felleskjøpet venter å få inn en tre meter-modell i desember. Den vil kundene kunne se ved avdelingen på Kløfta, og dersom koronasituasjonen tillater det, vil det bli demonstrasjonsvisninger til våren.

– Super Nova Combi er en svært all­ sidig såmaskin som nå også vil ha stor ­anvendelse i et jordbruk der presisjon blir stadig mer aktuelt, sier Duseurd.

Spirit i mindre utgave Fra Väderstad kommer Spirit-­ såmaskinen i fire meter bredde, både som ren såmaskin og som kombimaskin.

I Norge er det mange som har etterspurt en mindre utgave av Spirit, som hittil har vært i versjoner på seks og ni meter.

Kombimaskinen Spirit 400C kommer med to såsystemer – FIX og InLine. ­Systemene er kjent fra tidligere.

FIX-versjonen plasserer gjødsel og såkorn i hver sine labber. ­Gjødsellabbene

«Super Nova Combi er en svært allsidig såmaskin som nå også vil ha stor anvendelse i et jordbruk der presisjon blir stadig mer ­aktuelt.»

Ragnhild Duserud Produktsjef, Felleskjøpet

er integrert med forredskapen som mikser gjødsla bredt ned i underlaget før såkornet slippes grunnere i ­sålabben som kommer etter. InLine-versjonen sender gjødsel og såkorn ned i samme labb, men slik at utmatingen ikke forstyrrer hverandre. I både FIX og InLine blir gjødsla spredd med 12,5 cm avstand, samme som såkornet, men mer ­«bredspredd» i FIX-modellen.

Spiriten har et overvåkingssystem for å hindre b ­ lokkering av den pneumatiske ­utmatingen i alle gjødsel- og såkornrør.

– Der det kjøres konvensjonell jordarbeiding vil det ikke være nødvendig med annet enn crossboard på såmaskinen, og da kan InLine være et godt alternativ.

Maskinen vil gå lett og kreve bare 120130 hk-traktor, sier produktsjef David Eik.

Stor interesse Han sier det er tydelige interesse for den nye, mindre Spirit'n, særlig med ny ISOBUS-terminal og mulighetene det gir for variert så- og gjødselmengde og bruk av tildelingsfiler. Maskinen kan også koples opp mot GPS på traktoren, for nøyaktig heving og senking av såaggregatet når du kjører inn på og ut av vendeteiger.

Da kan for eksempel vendeteigen sås til slutt.

– Den nye Spiriten vil først bli å se på Kløfta, men vi har planer om å vise den ved flere avdelinger gjennom vinteren, forteller Eik.

UNIVERSALMASKIN: Nova er en maskin for alle forhold – både direktesåing og ved redusert eller konvensjonell jordarbeiding (Foto: Tume)

SAMVIRKE

#08 2020

31

ORGANISASJONSNYTT

GOD STEMNING: Latteren sitter løst og stemningen er god når daglig leder Rainer Hivand, selger landbruk, Sami Vihervuori, produktsjef for radkulturer, Vidar Børsebakken Aas Hveem, og produktsjef for gjødselhåndtering, Rolf Gjølstad, poserer i maskinhallen. Etter krevende runder med omstrukturering er alle puslespillbrikker nå i ferd med å falle på plass.

Tettere samarbeid mellom Felleskjøpet og Grønt Maskin

Fakta om Grønt Maskin

Dagens Grønt Maskin er et ­resultat av Felleskjøpets oppkjøp og ­sammenslåing av Ole ­Christian Bye AS, Harald Bjerkes eft. AS og Bjerknes maskinforretning. ­Selskapet er 100 prosent eid av Felleskjøpet Agri. Selskapet har 18 ansatte og holder til i Rygge i Østfold.

32

SAMVIRKE

#08 2020

Rygge: – Vi ­arbeider mot de samme kundene, så begge parter har mye å tjene på et tettere ­samarbeid, sier Rainer Hivand, daglig leder i Grønt Maskin.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

et er ikke bare enkelt å slå sammen flere godt etablerte selskaper med ulik bedrifts­ kultur, ulik produkt­ portefølje og ulik geografisk tilhørighet til et nytt selskap, men etter tøffe tider med omorganisering begynner Felleskjøpets heleide datterselskap Grønt Maskin å finne sin form og sin strategi for veien videre. Mens selskapet tidligere holdt til både i Rakkestad, Rygge og Stavern og hadde 34 ansatte, holder alle de nå 18 ansatte i dag til i Rygge i Østfold, i en bygning som inneholder kontor, delelager med 45 000 deler, maskin­ utstilling og verksted.

- Det er lett å undervurdere hvor krevende det er å slå sammen ulike selskaper til ett selskap med en felles identitet og visjon. Det krever arbeid og tid å få puslespillbitene til å fremstå som en helhet, men nå opplever jeg at vi har funnet en form som fungerer, sier daglig leder Rainer Hivand. Regnskapstallene viser underskudd de tre siste årene, men Hivand håper dette vil snu i løpet av neste år.

- Det har vært tøffe tider, men vi har gjennomført betydelig kostnadsredu­ serende tiltak som vi håper gir full effekt i 2021, oppsummerer Hivand.

Kundens behov i fokus Rainer Hivand ble ansatt som daglig leder i februar i år etter en lang k ­ arriere med egne selskaper. Han har stor tro på Grønt Maskins framtid som en mer i­ ntegrert del av Felleskjøpet. Han viser fram den helt nye nettbutikken, hvor både Grønt Maskin og ­Felleskjøpets logoer opptrer side om side. Flere av Grønt Maskins

produkter er også ­allerede tilgjengelig på Felleskjøpets nettsider. Hivand er en del av leder­gruppa i Felleskjøpets maskindivisjon og det løpende samarbeidet mellom selskapene er tett.

- Tidligere var det nærmeste et poeng å fremstå som et uavhengig datterselskap uten tilknytning til morselskapet, men jeg er overbevist om at vi har mer å tjene på å jobbe tettere sammen. Felleskjøpet har 44 000 eiere og hver av disse er en mulig kunde for oss. Med Felleskjøpet i ryggen blir det helt tydelig at vi er et ­solid og langsiktig selskap. For Felles­ kjøpets del tilbyr vi produkter som ­morselskapet ellers ikke har i sin portefølje. Setter vi kundens behov i sentrum kan vi sammen levere mer av det kunden trenger. Det er viktig for en total­ leverandør å ha et bredt sortiment, sier Hivand. Han nevner slangesprederutstyr og biokjeler som eksempler på hvordan Grønt Maskin og Felleskjøpet kan styrke hverandre.

- Felleskjøpet har ikke dette i sitt sortiment, men vi har det. Selgerne til Felleskjøpet slipper dermed å sende de som vil ha slangesprederutstyr til konkurrenten, men beholder dem i eget hus. Bøndene er opptatt av å få dekket behovene sine, ikke av hvem som selger hva og hvordan de ulike selskapene er organisert. Grønt Maskin og ­Felleskjøpet må spille hverandre bedre ved å bli enda bedre på å dekke kundenes behov sammen. Klarer vi å ha kundenes behov i fokus hele veien, vil alle tjene på det, sier Hivand, som ser fram til å knytte enda tettere kontakt med Felleskjøpets selgerkorps.

Fire grunnpilarer Det er fire grunnpilarer i Grønt Maskins produktsortiment. De fire pilarene er landbruk, biovarme, pakkeriutstyr til grønnsaksprodusenter, samt lager- og tørkesiloer og annet utstyr til korn­ produsenter. Innen landbruk er det først og fremst et bredt utvalg av spesialmaskiner til radkulturer, vannings­ utstyr, sprøyter og utstyr til håndtering av husdyrgjødsel, så som rør og slanger, separatorer, pumper, stripespredere og tankvogner som Grønt Maskin selger.

- Innen radkulturer er det skreddersøm som gjelder. Hver eneste maskin må tilpasses hvilke kulturer du skal så og hva slags jord du har. Det er ikke snakk om mange produsenter på hver kultur og alle har ulike forutsetninger, så vi bygger akkurat den maskinen kunden ønsker seg i samarbeid med kunden, sier Hivand.

Maskindirektør Frode Dahl i ­Felleskjøpet Agri er glad for at Grønt Maskin nå blir en mer integrert del av ­Felles­kjøpet Agri, men sier det er fornuftig å ­holde nisjeproduktene litt på siden av volum­ markedet for å være sikker på at ­kvaliteten ivaretas.

- Nisjeprodukter kan kanskje drukne litt i en stor organisasjon som Felles­ kjøpet. Selger vi 200 traktor og fire slangespreder­anlegg, bruker vi flest ressurser på produktene som ­treffer de store massene. Nisjeprodukter som en gulrotpakkemaskin eller andre spesialmaskiner krever en ­teknisk spiss­kompetanse som det ikke er hensiktsmessig eller realistisk at hele salgsapparatet skal ha, men som det likevel er viktig at Felleskjøpets kunder har tilgang til, sier Dahl.

Verkstedsamarbeid Når det gjelder verkstedsamarbeid tror både Grønt Maskin og Felleskjøpet at det er mulig å hente ut ­synergieffekter i framtida. Et pilotprosjekt hvor ­Felleskjøpets verksted i Verdal skal utføre service og vedlikehold på ­maskiner og pakkeriutstyr fra Grønt Maskin er allerede satt i gang.

UTVIDET SORTIMENT: Slangesprederutstyr fra Mastek er et eksempel på at Grønt Maskins produktsortiment kan utfylle Felleksjøpets eget varespekter.

SAMVIRKE

#08 2020

33

FÔRING

Gjør kvige­ oppdrettet lønnsomt En fornuftig fôringsplan for vinteren forutsetter at du vet både hvor mye grovfôr du har og hva slags kvalitet det er på grovfôret.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef Drøv

Ta kontroll på eget oppdrett Veiing eller brystmål av kalv ved fødsel, avvenning og ved tre måneders alder vil gi svar på om kalveoppdrettet er tilfredsstillende i forhold til din målsetting for kvigas vekt og alder ved inseminasjon.

Husk Pluss mineraltilskudd Dyr i vekst har behov for mineraltilskudd for å opprettholde tilvekst når det fôres med små mengder kraftfôr. Behovet øker ved dårligere grovfôrkvalitet og særlig ved bruk av halm. Pluss Storfe kan fôres til alle dyr i vekst. Til drektige kviger anbefales Pluss Mg-rik eller Pluss Sinku.

GODE BEITER: For å oppnå ønsket tilvekst er det viktig at ungkvigene har tilgang på gode beiter. Tidlig i beitesesongen vil innmarksbeiter kunne gi tilstrekkelig tilvekst, men fra midten av beiteseongen er det nødvendig med fulldyrka areal.

34

SAMVIRKE

#08 2020

M

elkeprodusenter med fokus på kvigekalven har høgere årsavdrått i ­besetninga og færre omløp ved første insemi­ nering. For å ha et godt utgangspunkt for kvigeoppdrettet bør kvigekalvene veie 105 kilo eller mer ved tre måneders alder. En stor kalv har mulighet for et større opptak av kraftfôr og grovfôr og vil håndtere avvenning fra mjølk bedre enn en liten kalv. Skal kvigekalven utnytte tilvekstpotensialet på 800 til 1000 gram per dag trenger den minimum åtte liter melk per dag i åtte uker. Før endt melkefôring er det vesentlig at kvige­ kalven er tilvendt kraftfôr. Smakelig kalvekraftfôr, grovfôr av god kvalitet og rent vann bør tilbys alle kalver fra og med fødsel. Felleskjøpets kalvekraftfôr er spesialtilpasset kalvens smaks­ preferanser og næringsbehov. Fra fødsel til åtte ukers alder anbefales fri tilgang av Formel Mysli Start. Etter avvent mjølkefôring vil kraftfôropptaket øke og vi anbefaler å bruke Formel Kalv for å sikre nok høgverdig protein til kalven.

Ved fri tilgang av kraftfôr anbefales ­Formel Kalv Intensiv.

Fôring av kviger fra tre måneders alder og fram til inseminering Kviger har størst tilvekstpotensial fra tre til tolv måneders alder. Fôrings­ intensiteten bør tilpasses for å oppnå ­55-60 prosent av voksenvekt (ca. 400 kg) ved planlagt insemineringstids­punkt.

Når kviga blir kjønnsmoden avhenger av vekt og hold fremfor alder. Det er derfor nødvendig at fôrings­strategien er tilpassa ønska inseminerings­alder.

Store kvigekalver kan med fordel fôres med mål om å oppnå en daglig tilvekst på 800 gram fram til inseminering. Det er ikke ønskelig med en daglig tilvekst på mer enn 900 gram per dag i perioden fra tre til ti måneders alder da dette kan redusere utviklinga av jurvevet. ­Redusert utvikling av jurvevet har blitt vist å gi lavere melkeytelse i først­e­ laktasjon. Ei kjønnsmoden kvige vil i større grad legge på seg i form av fett fremfor ­muskelvekst. Det er derfor viktig å vurdere holdet på kviger som nærmer seg insemineringsalder for å kunne redusere fôringsintensiteten tidsnok for å unngå feite kviger ved inseminering.

Forsøk har vist at kviger som har mer enn 3,5 holdpoeng ved inseminering har redusert ytelse og redusert sjanse for å ta kalv i førstelaktasjon.

Fôring av drektige kviger Om kviga har oppnådd ønska vekt ved inseminering (ca. 400 kg) vil det for drektige kviger ikke være nødvendig eller ønskelig med tilvekst på mer enn 550 gram per dag for å oppnå 90 prosent av voksenvekt ved kalving (ca. 550 kg).

Drektige kviger bør derfor skilles fra yngre kviger og fôres på en energifattig og strukturrik diett for å unngå at de blir for feite ved kalving. Kviger som har mer enn 3,5 holdpoeng ved kalving har økt

risiko for kalvingsproblemer, redusert fertilitet og lavere grovfôropptak etter kalving. Bruk av halm i fôrrasjonen gjør kvigefôringa enklere da en halmbasert rasjon kan fôres etter appetitt, mens rent surfôr blir for energirikt ved fri tilgang.

Drektige kviger som ikke blir tildelt kraftfôr har behov for mineraltilskudd samt proteintilskudd om grovfôret er basert på halm.

Kviger på beite For å oppnå ønsket tilvekst er det viktig at ungkvigene har tilgang på gode beiter.

Tidlig i beitesesongen vil ­innmarksbeiter kunne gi tilstrekkelig tilvekst, men fra midten av beitesesongen og ut over høsten er det nødvendig med full­ dyrket areal som beite til unge kviger for å kunne oppnå ønsket tilvekst. Gir en de unge kvigene for dårlige beiter, vil tilveksten stoppe opp. For eldre og drektige kviger vil utmarksbeiter være tilstrekkelig i første del av beitesesongen.

På ettersommeren vil det være nødvendig med innmarksbeiter for å oppnå ønsket tilvekst også på disse dyrene. Det er fort gjort å ødelegge kvigeoppdrettet ved å la kvigene bli for lenge på utmarks­beite utover høsten, og mange ungkviger taper sitt tilvekstpotensiale ved at en ikke skiller mellom unge og eldre kviger ved beiteslipp. Dette resulterer i eldre førstegangskalvere eller mindre førstegangskalvere enn anbefalt og gir dårlig økonomi i kvigeoppdrettet.

Vekt, tilvekst og kraftfôrbehov for rekrutteringskviger i melkeproduksjon ved ulike grovfôrkvaliteter.

1000

3,0 2,5

800 700 600

2,0

500

2,0

1,5

400

2,0

2,0

1,5

1,5

1,5

300 200

1,0

0,5

100 0

1,0

1,0

3

9

12

Figuren viser anbefalt tilvekst- og vektkurve for kviger før og etter inseminering. Fri tilgang på grovfôr før inseminering gir kraftfôrbehov basert på grovfôrets energikonsentrasjon. I figuren vises kraftfôrbehov ved grovfôr av god, middels og lav energikonsentrasjon, henholdsvis 0,90, 0,85 og 0,80 FEm/kg TS. Etter inseminering anbefales det å bruke grovfôr med lav energikonsentrasjon samt Pluss Storfe mineraltilskudd

0,5

0,5

6

Kg kraftfôr per dag

Kg levendevekt / gram tilvekst

900

18

15

21

24

0,0

Alder, mnd Kraftfôrbehov ved godt grovfôr

Vekt

Tilvekst

Kraftfôrbehov ved middels grovfôr Kraftfôrbehov ved bruk av grovfôr med lav energikonsentrasjon

SAMVIRKE

#08 2020

35

KRAFTFÔR

Format får flere kilder til antioksidanter

36

SAMVIRKE

#08 2020

Tekst: Victoria Bøhn Lund, Fagsjef Kraftfôr

NY ANTIOKSIDANT: Heretter inneholder alt Format-kraftfôr polyfenoler i tillegg til vitamin E. Flere kilder til antioksidanter gjør det blant annet lettere å holde kraftfôrprisen stabil når råvareprisene svinger.

Nå styrker Format alle sine kraftfôr til svin ved å tilsette ikke bare én, men to antioksidanter.

Dette gjør det lettere å unngå prisøkning i kraft­ fôret som følge av økte råvarepriser. I tillegg blir mer av E-vitaminet i kraftfôret tilgjengelig for å styrke fruktbarhet og immunforsvar.

D

agens smågris og ­slaktegris har svært høy tilvekst. Det medfører at ­metabolismen og dermed oksidasjons­ prosesser i kroppen foregår i høyt tempo. Som følge av dette trenger grisen å få i seg ­antioksidanter i kraftfôret som hindrer skader på kroppens celler. I tillegg skal kraftfôret være holdbart i opptil seks ­måneder og opprett­holde topp kvalitet på næringsstoffene i denne tiden. Da trenger vi ­antioksidanter for å ta vare på næringsstoffene under lagring.

Spiller på flere råvarer Tradisjonelt har vi brukt vitamin E som antioksidant i kraftfôret. Dette løser vi ved å tilsette høyere nivåer av vitamin E enn hva grisen trenger selv, slik at en del av vitamin E er tilgjengelig som ­antioksidant.

For andre råvarer vet vi at det er en ­fordel å ha flere ulike kilder som bidrar med samme næringsstoff. Da utfyller de hverandre i sammensetning og effekt og gir stabil kvalitet på kraftfôret over tid. Vi har også mulighet til å variere inngangen av de ulike råvarene i takt med råvareprisen, slik at vi alltid jobber mot lavest mulig kraftfôrpris. De samme fordelene vil vi få ved å ta i bruk en ny antioksidantkilde i tillegg til vitamin E. Polyfenoler er betennelsesdempende og kan gi bedret fôrutnyttelse Polyfenoler er sterke antioksidanter på linje med vitamin E. Polyfenoler er stoffer som finnes naturlig i plantene og er vist å virke betennelsesdempende, antibakterielle og ha en ­krefthemmende ­effekt. Du finner polyfenoler for ­eksempel i grønn te, sitrusfrukter, ­druer, kastanjer og solbær.

I humanernæring er inntak av polyfenoler sett i sammenheng med redusert risiko mot kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, beinskjørhet og Alzeimers sykdom.

Polyfenoler kan erstatte noe av E-­ vitaminet i kraftfôret, slik at man har to ulike antioksidanter som hjelper grisen å

holde seg frisk og sprek. Format styrker nå alle kraftfôr ved å tilsette polyfenoler i tillegg til E-vitamin for å sikre topp holdbarhet på næringsstoffene i kraftfôret. Dermed kan mer av E-vitaminet i kraftfôret brukes til å styrke fruktbarhet og immunforsvar.

De betennelsesdempende egenskapene gjør at mer energi kan gå til produksjon.

Dette kan i neste omgang senke fôrfor­ bruket hos slaktegris og smågris.

Mer av E-vitaminet i kraftfôret kan brukes til å styrke fruktbarhet og immunforsvar.

Frie radikaler må ufarliggjøres Når kroppen bruker oksygen dannes det noe som heter frie oksygenradikaler. Dette er ustabile molekyler som ­produseres av cellene når kraftfôret fordøyes eller som en reaksjon på ulike stressfaktorer i kroppen som f.eks. betennelser. Disse stoffene skader cellene om det blir for mye av dem og de må derfor ufarliggjøres. Stress er en faktor som kan øke kroppens produksjon av de frie radikalene.

Antioksidanter beskytter cellene Antioksidanter er ulike stoffer som beskytter cellene våre mot disse frie radikalene ved at de hemmer oksida­ sjonsprosessene. Antioksidanter kan også beskytte kraftfôret fra å oksidere ved lagring. Slik unngår vi at fett i kraftfôret harskner eller at kvaliteten på annen måte forringes.

Antioksidanter virker ved at de hindrer oksidasjon ved å selv bli oksidert eller ved å stoppe selve oksidasjonsprosessen.

Derfor «brukes antioksidantene opp».

Eksempler på antioksidanter er vitamin E, vitamin A, selen og vitamin C.

SAMVIRKE

#08 2020

37

KRAFTFÔR

Nytt fôrkonsept for Ross 308 I høst lanserer Felleskjøpet sitt nye fôrkonsept for Ross 308-kyllinger. Fôrkonseptet er testet under norske forhold.

38

SAMVIRKE

#08 2020

RESPONDERER GODT: Forsøk fra Fjørforsk ­viser at den daglige tilveksten økte med to prosent da kyllingene fikk Felleskjøpets nye kraftfôr til slaktekylling, som er utviklet for best mulig tarmhelse. Foto: Petter Nyeng.

Tekst: Hanne Christine Øverli, produktsjef svin og fjørfe

F

or at Fellleskjøpet skal ­lykkes med kraftfôr, gjør vi egne forsøk og samler erfaringer direkte fra produsentene.

Dette gir trygghet for at fôr og råd­givning som kommer fra oss, er relevante for våre kunder under norske forhold.

I forbindelse med utviklingen av det nye fôret til slaktekylling jobbet vi sammen med en produsentgruppe for å teste vårt nye tarmhelsekonsept. En gruppe produsenter fikk prøve fôrkonseptet gjennom to innsett. Vi samlet inn data fra daglister, slaktedata og kassasjonsrapporter. I tillegg ble strøprøver og fôr analysert for å gi oss en ekstra trygghet i resultatene. Produsentene bidro også med sine egne tilbakemeldinger ­underveis.

God start God tarmutvikling fra start av for alle kyllinger, uavhengig av hvilken fôrstrategi som velges senere i innsettet, er grunnpilaren i vår strategi for bedre helse, dyrevelferd og økonomi. Kromat Kylling 1 er nå forbedret og ­formulert etter den nyeste kunnskapen om næringsstoffers bidrag til god tarmhelse.

God tarmhelse bidrar generelt til bedret immunforsvar, sunn sammensetning av de gode bakteriene i tarmen, ­mindre tarmbetennelse, økt fordøyelighet av næringsstoffer i fôret og til sammen friskere kyllinger. Kyllingen er i stand til å utnytte næringsstoffene i fôret mer effektivt når fôret bidrar til best mulig tarmflora og har en sammensetning som stimulerer til god tarmfunksjon.

Vekstfôr De gode formuleringene for en ­sunnere tarm utviklet i Kromat Kylling 1 videre­ føres til det spesielle vekstfôret «Kromat Kylling 2 Tarmhelse». Dette vekstfôret er tilpasset næringsbehovet for en raskt voksende kylling, samtidig som ­ekstra tiltak for helse er ivaretatt. Kromat ­Kylling 2 Tarmhelse er blant annet ­formulert for å bidra til å balansere de gode bakterier i tarmen i vekstperioden.

Nye Kromat Kylling 1 og Kromat Kylling

2 Tarmhelse ble testet både på Fjørforsk ved NMBU og hos fire uavhengige ­produsenter. Resultatene viste bedre tilvekst og fôrutnyttelse sammenlignet med fôr med tilsvarende i nærings­ innhold. Dette tyder på at fordøyelses­ systemet til kyllingen fungerte bedre.

Resultatene viste at Kromat Kylling 1 sammen med Kromat Kylling 2 Tarmhelse ga bedre resultater og fravær av tarmbetennelser i flere besetninger der tarmbetennelse var en utfordring.

Praktiske forsøk I Felleskjøpet setter vi innovasjon og utvikling høyt for vi skal levere innsatsfaktorer til et marked i rask utvikling.

Forsøksdrift er kostbart og tidkrevende, men helt vesentlig for et vellykket ­resultat tilpasset norske råvarer og produksjonsforhold. God involvering av produsenter bidrar til at fôr som utvikles til norsk kyllingproduksjon fungerer under praktiske forhold med norske råvarer. Norsk kyllingproduksjon er i verdensklasse og Felleskjøpet utvikler fôret til å møte dagens og fremtidens behov.

Tabellen viser resultater fra forsøk på Fjørforsk, NMBU 2020. Tabellen viser forskjell i tilvekst og kassasjoner ved bruk av fôr med og uten tarm­ helsetiltak. Forsøket er ikke oppgjort statistisk pr. i dag og resultatene gjengitt her er basert på faktiske tall fra forsøket.

Forsøk på Fjørforsk, NMBU 2020 Tarmhelse­ konsept (ekstra tiltak) Daglig tilvekst

+2%

CV

0

Tråputer

0

Total kassasjoner

-62%

Ascites

-40%

SAMVIRKE

#08 2020

39

MEDLEMSARBEID

NYE TAKTER: – Vi ønsker større åpenhet overfor tillitsvalgte og eiere. Her har det nok skjedd en endring, men vi har fortsatt mye arbeid som gjenstår, sier direktør medlem Vegard Braate.

– Større åpenhet og sterkere involvering Større åpenhet, sterkere involvering av de tillitsvalgte og en ­revitalisering av satsingen på unge bønder. Det er hovedfokus for medlems­arbeidet i Felleskjøpet akkurat nå.

– Vi ønsker å legge til rette for god og reell ­eierstyring, sier direktør medlem Vegard Braate.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

40

SAMVIRKE

#08 2020

«Satsingen på nye og unge bønder er svært viktig for Felleskjøpet.»

Vegard Braate Direktør medlem, Felleskjøpet

D

eler av Braates første år som sjef for medlemsarbeidet har vært spesielt. Koron­a­utbruddet har hindret ­normal møte­virksomhet og satt stopper for planlagte aktiviteter i forretnings- og medlemsorganisasjonen.

Endring – Både fra styret og administrasjonen legges det vekt på større åpenhet ut mot tillitsvalgte og eiere. Tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte ute i organisasjonen er at de ønsker mer informasjon og sterkere involvering for å kunne gjøre en ­skikkelig jobb for Felleskjøpet. Det er selvsagt både i eiernes og selskapets interesse, og vi har tatt noen grep for at de tillitsvalgte skal komme tettere på det som skjer både sentralt og i deres egne områder. Det er blant annet opprettet hyppigere digitale møter mellom styre­ leder, konsernledelse og distriktsråds­ lederne, og det brukes mer tid på lokale forhold under distriktsrådssamlingene for de tillitsvalgte, forteller Braate.

– Medlemmer og tillitsvalgte skal få et klart bilde av hvor selskapet står, hvilke utfordringer og muligheter Felleskjøpet har og hva dette vil kreve av oss. Vi må involvere eierne tidligere og bedre. Her har det nok skjedd en klar endring dette året, fortsetter Braate.

Han trekker blant annet fram ­endringene i Felleskjøpets kraftfôrindustri, der ­produksjonen i Florø er overført til Vestnes og Vaksdal og produksjonen på Bergneset i Balsfjord er forlenget til 2025, som store saker de tillitsvalgte har vært «tettere på».

Nye kanaler Felleskjøpet har de siste årene opprettet en rekke referansegrupper bestående av tillitsvalgte som skal gi forslag og innspill til utvikling av selskapet. Dette er også etablert for utvikling av Ung Bonde-satsingen og ­medlemsarbeidet.

I forrige nummer skrev Samvirke om forslagene som gruppen knyttet til medlemsarbeidet har kommet med for å øke interessen og engasjement rundt kretsmøtene.

– Vi er fornøyd med den måten å jobbe på og ser stor nytte av å bruke tillits­ valgte aktivt i den videre utviklingen, sier Braate.

Lenge håpet medlemsorganisasjonen at det ville bli mulig å gjennomføre fysiske samlinger for de tillitsvalgte i høst, men den andre bølgen med koronasmitte har ført til at møtene fortsatt må gå digitalt.

Som Samvirke har skrevet om ­tidligere, er det kjørt i gang en podcast med ­informasjon for tillitsvalgte om ­samvirke, Felles­kjøpet og konsernets datterselskaper. Det skal komme en ny podcast ca. hver måned. Dette er en start og skal utvikles videre. Alle ­tillitsvalgte skal dessuten få nyhetsbrev om ­virksomheten hvert kvartal.

Det vil bli regionale Facebook-­grupper for tillitsvalgte i deres respektive ­områder. Dette vil være en arena for mer uformell kontakt og informasjon. ­Regionene på Vestlandet, Trøndelag og i Innlandet er allerede i gang. Alt dette kommer i tillegg til de ordinære møtene for tillitsvalgte.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger på tiltakene. I høst sendte vi også ut en ukentlig informasjon om kornhøsten til tillitsvalgte i kornområdene, for å holde dem oppdatert om situasjonen ved mottakene osv., slik at de skulle kunne svare på spørsmål lokalt. Denne type ­informasjon knyttet til spesielle ­sesonger, hendelser og saker tror vi vil være nyttig «sekundering» for de tillitsvalgte, sier Braate.

Nye og unge bønder Dette intervjuet skjedde dagen før kåring av Årets Unge Bonde (se egen sak).

– Dette er jeg veldig opptatt av. I år ­hadde vi tre flotte finalister. De er gode representanter for norsk landbruk med pågangsmot og nytenkning. Jeg synes det er fint at Felleskjøpet, sammen med våre samarbeidspartnere, løfter fram unge bønder. Vi skulle gjerne løftet fram flere, for det er utrolig mange flinke unge bønder, sier Braate.

Braate forteller at Felleskjøpet har ­foretatt en gjennomgang av sin ­satsing overfor nye og unge bønder. Det er foretatt intervjuer med et 50-talls unge bønder, samt intervju med våre ­mentorer i Felles­kjøpet.

– Satsingen på nye og unge bønder er svært viktig for Felleskjøpet. Satsingen fikk stor og positiv oppmerksomhet da vi dro den i gang for noen år siden, men det skjer endringer både hos bøndene og i Felleskjøpet. Vi er åpne for å tilpasse oss og gjøre endringer. Nå er tiden inne for å ta en fot i bakken og se om det vi gjør er riktig. Vi mener det er tid for å revitalisere arbeidet, og det skal vi gjøre i dialog med de unge bøndene. Våre tilbud til og fordeler for unge bønder, som for eksempel sosiale og faglige møteplasser og etableringsbonus, trekkes fram som svært positive. Men vi ser at tilbudene ikke er godt nok kjent. Vi må håndtere dette bedre i vår egen organisasjon. Noe av det vi vurderer er å gi regionsjefene for medlemsaktiviteten større ansvar overfor nye medlemmer og unge bønder, sier Braate.

Skryt til tillitsvalgte – Det beste med jobben er å møte eierne våre, og gjerne hjemme på gården. Jeg har vært en del på farten og fått besøke flere ved kjøkkenbordet, sier Braate.

Koronasituasjonen har imidlertid satt klare rammer for både små og store møter.

– Vi har i det lengste forsøkt å ­holde ­fysiske møter innenfor reglene for smittevern og det vi mener er ­forsvarlig.

Vi har sterkt ønske om å gjennomføre ­fysiske møter for de tillitsvalgte fordi disse møtene er en viktig arena, men vi har som bedrift et stort ­ansvar og har måttet balansere dette opp mot ­regelverk og smitterisiko. Når ­situasjonen er blitt som den er, vil jeg skryte av de tillitsvalgte. De er gode på digitale medier. Bønder har alltid vært raske til å snu seg i forhold til endringer, og det har de ­sannelig vist også i denne sammen­hengen, sier Braate, som da dette ble skrevet så for seg mest bruk av digitale kanaler i overskuelig framtid.

SAMVIRKE

#08 2020

41

MEDLEMSARBEID

Sterk frustrasjon over kjedemakt Temaene spant fra ­pelletskvalitet, via i-mek til dyp ­frustrasjon over ­dagligvarekjedenes opptreden og makt, da de tillitsvalgte i ­Innlandet gjennom­ førte distriktsrådsmøte foran sine PC-er.

SAMMEN ALENE: Regionsjef Geir Langseth er blitt svært erfaren på digitale møter, men gleder seg til å kunne møte tillitsvalgte «på ordentlig» igjen i 2021.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et var lenge håp om at høstens distriktsrådsmøter kunne gjennomføres fysisk, men tiltagende smitte og nye retningslinjer fra myndig­ hetene førte til at de endte på Teams. Noe som ikke synes å ta motet fra deltakerne.

– Jeg har fått sansen for Teams-møter.

Jeg synes det er en bra møteform i stedet for å bruke mye tid på reise, sa Eivind Mæhlum fra Lillehammer ved ­avslutningen av møtet Samvirke var med på.

Region og riks Orienteringer og diskusjon ble p ­ reget av både regionale og rikspolitiske saker. I tråd med ønsket om å gi de tillitsvalgte bedre informasjon om hva som skjer i Felleskjøpet, ikke minst regionalt og ved avdelingene, ble det blant annet ­orientert om arbeidet som nå gjøres for å bedre pelletskvaliteten ved kraftfôr­produksjonen på Stange og ­organiseringen av salg og gjennomføring i-mek-prosjekter.

Det deltar et medlem fra konsern­styret på alle distriktsrådsmøter, og her var det Innlandets «egen» Arne Elias Østerås

42

SAMVIRKE

#08 2020

som redegjorde for situasjonen og ­resultater.

Nortura og andre som leverandører.

– Resultatet etter 3. kvartal i år er det sterkeste Felleskjøpet har hatt så lenge jeg har vært med i styret. Vi står mye bedre rustet nå enn for ett år siden. Dette er en ordentlig lagseier, sa Østerås.

Mange var også svært opptatt av at kjedene tiltar seg en rolle i debatten om dyrevelferd sammen med dyrevern­ grupper. Her er det Rema 1000s markedsføring av Hubbard-kylling som særlig engasjerer.

Kjedene fikk gjennomgå Det som skapte mest engasjement blant de tillitsvalgte var fortvilelse og ­forbannelse over dagligvarekjedenes oppførsel og makt. Her ble flere forhold trukket fram. Mange viste til store for­ tjenestemarginer hos kjedene i en tid der landbruket selv viste moderasjon ved å akseptere et forenklet oppgjør i år. Flere mente landbruket og Bondelaget her hadde vært for snille.

– Den gjennomsnittlige dyrevelferden i Norge er bra. Vi må virkelig passe oss så det ikke er kjedene, men næringa selv, som skal sette standarden for hva som er akseptabel dyrevelferd. Vi må ta dagsordenen på dette saksfeltet. Dyre­ vernorganisasjonene har sikkert gode hensikter, men det er tvil om hva som er realistiske i praksis, og i alle fall i forhold til hvordan det kan påvirke prisen på produktene, var omkvedet.

– Bondelaget viste moderasjon i jordbruks­oppgjøret og nå ser vi hvordan kjedene drar på prisene. Vi blir pisset på!

Vi må bli tøffere, men på en smart måte, ble det understreket.

Det ble også vist til at kontraktproduksjon for kjedene raskt kan ende i «leilendingslandbruk».

Det ble videre pekt på kjedenes ­favorisering av egne merkevarer. Her var det enighet om at faglagene må ta fighten fordi det er mye vanskeligere for Tine,

– Små pressgrupper som støyer og får med seg en strategisk partner som en dagligvarekjede, kan være en dødelig cocktail for den norske bonden, ble det sagt.

Sjekkliste for ferske bønder Som ny bonde er det mye du skal forholde deg til i oppstartsfasen. Det er ikke alltid like lett å få ­oversikten over alle ­registreringer.

Denne sjekklista kan gjøre oppstarten ­enklere.

Søk Brønnøysundregistret om organisasjonsnummer på foretaket i god tid.

Du kan angi overtakelsesdato frem i tid.

Søk kundekonto i Felleskjøpet. (Du trenger organisasjonsnummer, telefonnummer, bankkontonummer og epostadresse) Når du har kundekonto, kan du søke medlemskap eller overta medlemskap ved generasjonsskifte. Søknadsskjema og info om medlemsfordeler som etableringstilskudd og fordelsprogrammet Agrol finner du på Felleskjopet.no/medlem Bestillinger og endringer i kundeforholdet: Når du har kundekonto kan du opprette deg en bruker på Min Gård. Gå inn på mingard.felleskjopet.no.

Siloinformasjon. Ved eierskifte bestilles ny silomerking med riktig navn til firmapost@felleskjopet.no Produsentnummer søkes på ditt lokale landbrukskontor.

Informasjon finner du i Produsentregisteret.

Autorisasjon for kjøp av gjødsel med høyt nitrogeninnhold fås på lokal Felleskjøpavdeling eller på ditt lokale landbrukskontor.

Plantevernsertifikat og gnagerbevis utstedes av Mattilsynet etter godkjent kurs.

De fleste aktiviteter foregår ute i lokalmiljøet. Der vil du også finne din lokale salgskonsulent som kan rådgi ved generasjonsskifter og nyetableringer.

Trenger du hjelp tar du kontakt på: Tlf: 72 50 50 50 E-post: firmapost@felleskjopet.no www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2020

43

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Nå kan svenskene kjøpe Labb I høst ble Felleskjøpets kjæledyrfôr Labb lansert i alle Granngårdens 110 butikker.

F FORNØYD: Direktør for detaljhandel, Trond Fidje, er glad for at også svenske kunder nå får prøvd Felles­ kjøpets egenproduserte kjæledyrfôr Labb. Her sammen med butikksjef Anne Karin Sneis tidligere i år.

Koronavennlige fjøsvisninger

elleskjøpets svenske datter­ selskap Granngården ­leverer strålende økonomiske ­resultater for tida og er på konstant jakt etter varer og tjenester som skal gjøre butikkene enda mer attraktive for kunder med sansen for det jordnære livet. Fra og med i høst ble Felleskjøpets kjæledyrsfôr Labb lansert i alle de 110 butikkene, samt i ­nettbutikken. Kjæledyrsfôret Appetitt har allerede vært på plass i hyllene i ett års tid.

- Vi er kjempestolte over at Felles­ kjøpets Labb-fôr nå er på vei til nye kjæledyreiere i Sverige. Vi har kapasitet til å produsere enda mer ­bærekraftig, høykvalitetskraftfôr på kraftfôr­ fabrikken vår i Vaksdal og nå supplerer vi A ­ ppetitt med Labb i alle Granngårdens ­butikker. Lanseringskampanjen har fått svært god mottakelse og vi er spente på ­fortsettelsen, sier Trond Fidje, direktør for detaljhandel i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet hadde sju koronavennlige ­fjøsvisninger i Trøndelag i oktober.

D

et er greit å se bilder og ­videoer fra nye fjøs på Facebook og Instagram, men det er jo noe eget med å kunne se det med egne øyne og snakke med både bonden og selgerne på egenhånd. Etter lang tids Covid19-pause, er de fysiske fjøsvisningene endelig i gang igjen. For å legge til rette for smittefrie arrangementer måtte alle deltakerne melde seg på fjøsvisningen på forhånd.

Visningene ble kjørt i tre omganger med maksimalt tjue per visning. Felleskjøpet stilte med Antibac, engangsutstyr og koronavennlig servering i fôrsentralen.

Salgskonsulent Pål Karlseng Wigdahl er glad for å kunne invitere bønder på fjøsvisning igjen.

- Bøndene er tydelig på at de verdsetter å treffes fysisk. De skryter av at ­Felleskjøpet ser muligheter og ikke bare restriksjoner.

44

SAMVIRKE

#08 2020

STOR INTERESSE: Mange møtte opp på de sju fjøsvisningene i Trøndelag i høst.

Dette er fjøset til Amundal samdrift i Åfjord.

SAMARBEID: Fjøset til Kristin Øverland og Svein Rian i Meldal er et av prosjektene som Felleskjøpet Agri, Steinar Myhre AS og Midt-Norsk Bygg og Eiendom AS nylig har gjennomført sammen.

Foto: DeLaval

Felleskjøpet har inngått byggesamarbeid Felleskjøpet Agri har inngått avtale med betongentreprenør Steinar Myhre AS og Midt-Norsk Bygg og Eiendom AS. Avtalen skal sikre norske bønder ­mindre koordineringsarbeid, samt kort og e ­ ffektiv byggetid.

-A

vtalene er en milepæl innen landbruksbygg, sier Karl Arne Leivestad, avdelingsleder for bygg i Felleskjøpet Agri. Han er svært fornøyd med avtalene som er inngått og betegner dem som bondenytte i praksis.

Ett kontaktpunkt Å bygge fjøs er en krevende prosess for bonden, blant annet fordi det i mange tilfeller innebærer koordinering av flere entreprenører og leverandører.

- Nå får bonden et felles kontaktpunkt.

Samarbeidet vil gi kort og effektiv ­byggetid, gjennomgående høy kvalitet og gode løsninger for gjødselkjellere, sier Leivestad.

De tre partene har allerede lang erfaring

med samarbeid fra Sogn og Fjordane og nordover. Heretter vil de satse spesielt på landbruksbygg til alle husdyrslag i Innlandet, samt til svin- og fjørfehus i hele det geografiske området til Felles­ kjøpet Agri.

Vil bli ledende på landbruksbygg i landet Årlig settes det opp ca. 700 landbruksbygg her i landet. Felleskjøpet Agri er leverandør av teknologi og utstyr til ca.

150 prosjekter årlig, og med det inngåtte samarbeidet ønsker partene sammen å ta posisjonen som den ledende entreprenøren av landbruksbygg i Norge.

- Felleskjøpet Agri har siste år løftet satsingen på husdyrbonden, innen­ dørsmekanisering og ­landbruksbygg.

Med dette samarbeidet samler vi

kompetanse og gjennomføringsevne på stålbygg, trebygg, betong, innredning og tekniske løsninger, sier Leivestad.

Lang erfaring Steinar Myhre AS har gjennom over 20 år med bygging i landbruket etablert seg som en ledende leverandør av land­ bruksbygg i den midtre og nordre delen av Norge.

- Avtalen gir oss muligheter til å tilby moderne og solide driftsbygninger i flere deler av landet, sier Espen Myhre i Steinar Myhre AS. Midt-Norsk Bygg og Eiendom AS ser fram til samarbeidet og har montert mer enn 250 fjøs og landbruksbygg siden 2012.

SAMVIRKE

#08 2020

45

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

M

John Deere 8R imponerte TV2s motorjournalist - Dette er traktorens svar på Tesla, utbrøt Brooms journalist Benny Christensen begeistret da han debuterte som traktorsjåfør i en 8R 370.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Tore Glærum

BEGEISTRE: Motorjournalist Benny Christensen (t.h) slo virkelig på stortromma da han skulle kjøre traktor for aller første gang. Her sammen med fotograf Mats Brustad (t.v) som foreviget ­opplevelsen for Brooms publikum.

John Deere markeds­ leder i oktober

46

SAMVIRKE

#08 2020

otorjournalist Benny Christensen fra TV2s ­program Broom har i løpet av sin lange ­karriere som bilmekaniker og motorjournalist kjørt en lang rekke ­imponerende kjøretøyer. Et særs alvorlig svart hull viste det seg likevel at han hadde på sin merittliste. Før han skulle teste noe av det råeste traktorverden har å by på, kom han nemlig med en innrømmelse.

- Selv om jeg er bygdegutt har jeg ikke kjørt så mye som 50 meter med en gråtass engang, fortalte den erfarne ­motorjournalisten, før han klatrer opp i den grønne og gule hjorten på fjorten tonn.

Lettkjørt Etter å ha latt seg begeistre over alt fra massasjefunksjonen i skinnsetet til de 420 hestekreftene i den ­sekssylindrede ni-liters motoren, oppsummerte ­Christensen testkjøringen som en ­fantastisk opplevelse.

- Noe av det som overrasker en ­traktor-novise som meg, er hvor lett­ kjørt den tross alt er. Med stor fare for å fornærme erfarne bønder med Felles­ kjøpet-caps og vernestøvler er jeg nesten villig til å sammenlikne den med min egen Tesla. Du dytter en spak opp eller ned når du skal sette den i «drive» eller «revers». Den har cruisekontroll og autopilot og ordner det meste selv. Ved hjelp av GPS finner den igjen fåra etter å ha snudd av seg selv og den kjører og styrer helt av seg selv også. Det er bare noen få, enkle tastetrykk som skal til.

Den er også online hele tiden. Informa­ sjonen lagres i en sky. Om noe skjer, kan teknikere lese av øyeblikksinformasjon og feilkoder direkte. Bortsett fra at den går på diesel er den traktorenes svar på Tesla, slår Christensen fast.

Etter en krevende start på sesongen, mye på grunn av lav kronekurs, har det endelig blitt mer fart i traktor­ markedet igjen. Den offisielle traktorregistrerings­statistikken for oktober viser at det ble ­registrert 274 traktorer her i landet i ­oktober, hvorav 72 var en John Deere. ­Produktsjef Tore Glærum forteller at det går mye i 6R, men at Felleskjøpet også opplever stor interesse for de nye 6M-modellene.

Dina og Henning er Årets unge bønder 2020

Årets unge bonde Prisen Årets unge bonde ble delt ut for første gang i 2010.

Kåringen er et samarbeid mellom Felles­kjøpet Agri, Norges bygde­ ungdomslag og McDonalds. Målet er å skape positiv oppmerksomhet om norsk landbruk, matproduk­ sjon og bondeyrket.

LAGSEIER: Henning Holand (35) og Dina Fonn Sætre (29) dyrker mandelpoteter og korn på Engeløya i Steigen i Nordland. En av årsakene til at de stakk av med seieren i «Årets unge bonde 2020» var deres fokus på bærekraft og matsvinn.

To innovative potetprodusenter fra Steigen i Nordland vant den gjeve tittelen «Årets unge bonde 2020».

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

E

tter at nærmere 800 unge bønder ble nominert og både det norske folk og juryen hadde sagt sitt, var det Henning Holand (35) og Dina Fonn Sætre (29) som dro i land den høyt­hengende tittelen «Årets unge bonde 2020». ­Prisen, som vanligvis deles ut på gallamiddag med flere hundre unge bønder på Bedre Landbruk, ble i år delt ut på koronavennlig vis med et direkteoverført arrangement fra Bogstad gård i Oslo.

Reduserer matsvinn Juryen bestod blant annet av land­ bruks- og matminister Olaug Bollestad og styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud. Skuterud sier det er flere årsaker til at valget falt på planteprodusentene fra Nord-Norge.

- De driver gården sin på en innovativ måte, blant annet ved å rette fokus mot matsvinn. Ved at de har klart å få små mandelpoteter, som tidligere bare ble

liggende på jordet, inn i butikkhyllene på Coop under eget merkenavn, viser de stor evne til å utnytte gårdens ressurser på en best mulig måte, sier Skuterud.

Framsnakke bondeyrket Styrelederen håper de unge ­gårdbrukerne vil bruke posisjonen de nå har fått, til å framsnakke bondeyrket.

- Jeg vet at det er så mange unge ­mennesker som teller på knappene om de skal satse på landbruk eller ikke. De trenger forbilder som Dina og Henning, som viser fram fordelene ved bondeyrket og hvor mye man kan få til ved å søke kunnskap og utnytte teknologi, samtidig som man følger hjertet og går sin egen vei, sier Skuterud.

Bærekraft Vinnerparet har tre traktorer med GPS og et hjerte som banker for presisjonslandbruk og bærekraftig matproduksjon.

- Jeg kommer ikke fra gård selv og ble helt sjokkert første gang jeg var med på potetopptakeren og så hvor mange poteter som ikke ble høstet, fordi de ikke passer inn i en mal. Samtidig har jeg vært på nok restauranter i Oslo til å vite at de minste potetene presenteres som gourmetmat der. Vi tenkte at dette må vi gjøre noe med. At vi har klart å få de små delikatessepotetene ut i butikk­ hyllene på Coop, er kanskje det vi er aller mest stolte over å ha fått til. Vi har også investert i presisjonsutstyr, noe som gjør

at vi utnytter innsatsfaktorene våre mest mulig effektivt, forteller Dina.

Likestilt lagseier Det er første gang et par har blitt kåret som vinner i Årets unge bonde.

- Egentlig var det bare jeg som ble nominert, men det syntes jeg ble helt feil. Vi eier gården sammen og driver sammen som likeverdige parter. Derfor skrev vi til juryen og spurte om vi kunne stille som kandidater begge to. Dina er like mye bonde som meg, sier Henning, som mener at hvis man skal oppnå like­ stilling i landbruket kan man ikke dele ut individuelle medaljer når det i realiteten er snakk om en åpenbar lagseier.

JURYEN: Landbruks- og matminister Olaug ­ ollestad (t.v) ledet juryen. Med på laget hadde B hun fjorårsvinner Øistein Aasen, styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud, styre­ leder i Norges bygdeungdomslag, Inger Johanne Brandsrud, og Hilde Øverby fra Mc Donalds.

SAMVIRKE

#08 2020

47

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Utvider treskersortimentet med Sampo

Felleskjøpet blir eneleverandør av Sampo-treskere i Norge.

TILPASSET SKANDINAVIA: Ulike ­ ­ornprodusenter har ulike behov. Med både k ­Sampo-treskere og John Deere-treskere i ­sortimentet, kan Felleskjøpet nå tilby noe for enhver smak. Foto: Sampo.

Tekst: Camilla Mellemstrand

F

ra og med desember 2020 selger Felleskjøpet Agri både John Deere-treskere og Sampo-­ treskere.

- Med treskere fra Sampo utvider vi sortimentet vårt og kan dekke behovene til alle typer kornprodusenter i Norge.

Nå har vi det kundene trenger, enten de ønsker seg en større teknologitung tresker fra John Deere eller de ønsker en

Sampo-tresker som er spesialtilpasset skandinaviske forhold, sier maskin­ direktør Frode Dahl. Han sier at Felles­ kjøpets verksteder vil tilby alle tjenester knyttet til ettermarked og reservedeler på Sampo-treskerne.

Fornøyde finner Finske Sampo er svært fornøyde med å ha inngått avtale med Felleskjøpet.

- Vi har nå funnet en perfekt partner for

Korona har økt ­respekten for bønder

48

SAMVIRKE

#08 2020

våre produkter i Norge. Med så utbredt virksomhet og fagkompetanse i maskinmarkedet har Felleskjøpet Agri en unik kontakt med den norske bonden. Våre treskere er perfekt tilpasset skandinaviske forhold og jeg er sikker på at vi gjennom samarbeid vil utvikle markedet til det beste for norske kornprodusenter, sier Karl-Wilhelm Hundertmark, som er salgs- og markedsdirektør i Sampo.

I

en undersøkelse som ble utført av Respons for blant annet ­Felleskjøpet Agri, sier fire av ti nordmenn at de har blitt mer positive til norsk landbruk og norske bønder etter at korona­ utbruddet traff Norge i mars. Sju av ti nordmenn svarer også at de synes det er ­viktig at Norge er mest mulig selvforsynt med mat.

Nils Andre fant kjærligheten på Felleskjøpet Melkeprodusent Nils Andre Kolås (34) er ikke i tvil om hvilken butikk som er yndlingsbutikken. Selv kjærligheten fant han der.

Tekst: Camilla Mellemstrand

N

­

ils Andre Kolås er nok ikke den eneste bonden som har tatt en ekstra tur til Felles­ kjøpet for å slå av en prat med trivelige butikkansatte, men at det hele ender med samboerskap og nytt løsdriftsfjøs, er nok sjeldnere.

- Jeg la merke til henne første gang på en Ung bonde-samling Felleskjøpet

a­ rrangerte her i området og fant fort ut at hun jobbet på Felleskjøpet. Det ble noen ekstra turer dit da, ler Nils Andre.

Innflyttingsklart fjøs Nils Andre forteller at det var ingenting å si på kundeservicen.

- Hun henta velvillig deler på delelageret og plukka ut både det ene og det andre som jeg kunne trenge, ler odelsgutten.

Mange smser og snaper seinere, kom Henriette Hjorteland (24) på besøk til gards.

- Siden har hun ikke dratt herfra, sier Nils Andre. Henriette kommer selv fra gård og drømte om å bygge nytt ammekufjøs på hjemgården, men etter at de to ble et par, bestemte de seg for å satse sammen på gården til Nils Andre. Når Nils Andre jobber turnus i Nordsjøen, er det Henriette som skal drive gården.

Hvis ikke korona stikker kjepper i ­hjulene for fremdriften, skal nytt

l­ øsdriftsfjøs med plass til 35 liggebåser og fullt påsett stå klart til innflytting før jul. At roboten skulle være blå og at både innredningen og kraftfôret kommer fra Felleskjøpet, var en selvfølge.

- Alt det beste kommer fra Felleskjøpet, ler bonden.

DET STARTA PÅ FELLESKJØPET: Henriette Hjorteland og Nils Andre Kolås møttes i kassa på Felleskjøpet Åsane utenfor Bergen.

Foto: Kjell Arne Steinsvik, Strilen.

Uten soya og palmefett Formel Linnea er vårt kraftfôr helt uten soya og palmefett.

Alle blandingene er basert på mest mulig norske og kortreiste råvarer.

Formel Linnea-serien består av blandinger til mjølkeku, okser og ammeku, og sau.

Nyhet

Nå også til okse og sau

• Formel Linnea Ekstra • Formel Linnea Biff • Formel Linnea Sau

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2020

49

HMS

FULL KONTROLL: Tillitsvalgt Thor Amund Halvorsrud fra Ørje og HMS-rådgiver Anlaug Wennevold hos Norsk Landbruksrådgiving Øst arrangerte kontroll av brannslokkere sammen med Felleskjøpet på Mysen. Der deltok også fra venstre bak pallene tekniker Joachim Enghaug fra NLR Øst, Lars Kaaen fra Rakkestad, HMS-rådgiver Kari-Anne Aanerud fra NLR Øst, Olav Klund fra Ørje, samt Johannes og Tormod Kopperud fra Eidsberg.

Brannslokkerens dag MYSEN: – Kan ­Felleskjøpet stille med ­kompetent person til årlig sjekk av brann­ slokkingsapparater?

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

50

SAMVIRKE

#08 2020

T

illitsvalgt Thor Amund ­Halvorsrud, som er distrikts­ rådsleder for region 1, ­reagerte på prisen på kontroll av brannslokkingsapparater, og ba Felleskjøpet om å se på saken. I oktober hadde Felleskjøpet på Mysen en prøvedag med gratis kontroll, samt muligheter for utskifting og destruering av utgåtte apparater. I alt 280 brann­ slokkere ble kontrollert før påmeldingen måtte stoppes på grunn av kontroll­ kapasiteten. 160 apparater ble ikke godkjent, butikken hadde tilbud på nye brannslokkere og ble midlertidig utsolgt.

Og Thor Amund Halvorsrud stilte med egen Avant og frakta paller med røde apparater fra parkeringa og opp på ­kontrollbordet i såvarehallen.

Krav i KSL om kvartalsvis egenkontroll Kryss av! – B ­ rannslokkingsapparater er kontrollerte og i orden. ­Manometernålen står på grønt, pulverapparat skal vendes. Det står i sjekk­ listen «Egenkontroll av elektrisk anlegg og utstyr i landbruksbygg» hos KSL. Denne egenkontrollen skal eier eller bruker utføre minst fire ganger i året.

Omfattende og kostbare krav Apparatene skal også kontrolleres av en kompetent person hvert år.

For boliger er kravet hvert femte år.

En slik kompetent person er HMS-­ rådgiver Anlaug Wennevold hos Norsk Landbruks­rådgiving i Rygge. Hun har «Grønt kompetansebevis» fra Rådet for vedlikehold av brannslokningsapparater

SJEKK DATOEN: – Sjekk datoen nederst på brannslokkings­ apparatet ditt når du likevel snur det, sier HMS-rådgiver Anlaug Wennevold i NLR til FK-tillitsvalgt og distrikts­ rådsleder Thor Amund Halvorsrud fra Ørje, som fikk Felleskjøpet på Mysen til å arrangere brannslukkerens dag.

God respons – Dette er bra, sier Olav Klund fra Ørje, som hadde med seg tolv apparater til kontroll. Han hadde KSL-revisjon i fjor, og da ble ingen av apparatene godkjent, så da kjøpte han alt nytt. Han pleier å bruke et par til brannøvelse hvert år, og sparer resten av de gamle i et reservelager.

– Veldig greit å samle opp og ta alt på Felleskjøpet, sier Tormod Kopperud som sammen med sønnen Johannes kom med sju apparater fra drifta. ­Apparatene i boligen skal ikke sjekkes så ofte, så de ble ikke med.

– Veldig bra med gratis sjekk, sier FK-ansatt Gro Stene, som kom med tre slukkere fra boligen og en fra ­campingvogna.

– Fin ordning nå når regelverket skal praktiseres strengere, sier Lars Kaaen fra Rakkestad, som kom med åtte apparater. Han satser også på ­brannøvelse med den yngre garde hjemme etter utskiftningene.

« NLR satser på slike kontroller for å redusere kostnadene til bøndene.»

Anlaug Wennevold etter et 32-timers kurs og avtale med en godkjent servicebedrift, som for hennes del er Vatvedt Elektro.

– NLR tjener lite på dette. Andre tar seg godt betalt. Derfor satser NLR på slike kontroller for å redusere kostnadene til bøndene, sier Anlaug Wennevold, som sammen med HMS-rådgiver K ­ ari-Anne Aanerud og tekniker Joachim Enghaug var leid inn av Felleskjøpet for å sjekke apparater som bønder i Mysen-­området har tatt med inn til testing etter SMS-invitasjon. Godkjente ­apparater fikk ny plombe og eieren fikk en ­vedlikeholdsrapport. ­­ Service blir for dyrt I tillegg til kontrollen skal det utføres service på vann- og skumapparater hvert femte år og på pulverapparater og CO2-apparater hvert tiende år av godkjente verksteder. Arbeidet består av en komplett overhaling av slokkeren med tømming, refylling, innvendig kontroll,

utskifting av pakninger med mere.

– Det lønner seg dessverre ikke å utføre denne servicen. Det blir rimeligere å kjøpe nytt apparat, og vi anbefaler å gjennomføre brannøvelse med de gamle apparatene for å få dem vekk.

Det er ikke morsomt å prøve å slokke en brann med et slokkeapparat som ikke ­virker. Dessuten er det mange som ikke har prøvd å bruke et brannslokkings­ apparat, sier Anlaug Wennevold.

Tar imot til destruksjon – Vi tar imot brannslokningsapparater som har gått ut på dato til destruksjon, sier butikksjef Lasse Kure Strand på Mysen. Datomerkingen er på de fleste apparatene preget inn i metallet nederst på siden av sylinderen. – Apparater som er rustne og gått ut på dato er det ikke noen vits i å betale for å få sjekka, sier Anlaug Wennevold.

Kom med forslag – Gode råd og innspill fra medlemmer og tillitsvalgte, bringer oss fremover.

– I dette tilfellet vil jeg berømme tillits­ valgt Thor Amund Halvorsrud fra Ørje, som har kommet med en utfordring og forslag til løsning fra sin egen drift, og også stilt opp på butikken på ­Mysen en hel dag. Dette viser at innspill og ­forslag fra våre eiere blir lyttet til og tatt på alvor, sier Vegard Braate, ­direktør medlem i Felleskjøpet Agri.

SAMVIRKE

#08 2020

51

SKADEDYR

HOLDER TRYKKET: Kalkunbonde Ole Jørgen Homstvedt på Mysen passer på renhold og å ha mange oppfylte åtestasjoner for å holde gnagerne unna fôr, korn, maskiner og elektriske ledninger.

20 ÅTESTASJONER: Ole Jørgen Homstvedt kontrollerer og etterfyller tjue åtestasjoner rundt og i gårdens bygninger.

Sparer tusener på gnagerkontroll Ole Jørgen Homstvedt tok et autorisasjonskurs for gnagermidler hos Norsk Landbruksrådgiving Øst, og sparer 6000-7000 kroner i året.

Tekst: Karstein Brøndbo

52

SAMVIRKE

#08 2020

D

et er museår, og det meldes om rekordsalg av feller og rekordfangster i fellene.

Det meldes også årlig inn nær 5 000 skader til norske forsikringsselskaper som er koblet til rotter og mus. De ubudne gjestene volder skader for mer enn 250 millioner kroner på årsbasis, viser beregninger gjort av ­Gjensidige. Døde dyr og avføring kan gi store luktproblemer, i tillegg spiser de alt de kommer over og ødelegger isolasjon, rør og elektriske anlegg. ­Gnagerskader på ledninger er dessverre en viktig brann­­årsak i landbruket.

Kalkunhuset til Heidi og Ole Jørgen Homstvedt i Indre Østfold kommune brant i 2017. Brannårsaken er fortsatt ukjent. Men huset ble bygget opp igjen, og de har i dag 9 200 kalkuner i innsettet og leverer ca 25 000 kalkuner i året. I tillegg produserer de storfekjøtt, korn og gras.

30 åtestasjoner Tre kraftfôrsiloer av stål fra Felles­ kjøpet står på en ganske så renvasket betongplatting utenfor kalkunhuset.

Inntil husveggen står en åtestasjon av stål med lilla blokker og røde gryn. Ved vånings­huset står en tilsvarende. Totalt har Homstvedt tjue åtestasjoner rundt på gården og ti stasjoner på en annen gård han eier og driver; utendørs ved

­ usvegger, innendørs ved kornbinger h og i redskaps­hus, ved utsatte maskiner som skur­treskeren og gravemaskina.

Han har f­ unnet rundt ti døde gnagere ved s­ tasjonene i høst. Og katten? – Den fanger helst kattemat.

Sparer på å gjøre det sjøl En skadedyrbekjemper på to bein har i gjennomsnitt 236 kr/time i lønn, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg må du betale sosiale kostnader pluss reisepenger og en fortjeneste til arbeids­ giveren.

Ole Jørgen Homstvedt har gått kurs hos Norsk Landbruksrådgiving Øst. Han måtte vente en stund for å få plass, for det var fullbooka. Åtestasjoner, blokker og gryn kjøper han på Felleskjøpet. Og i forhold til anbud på skadedyrkontroll hos skadedyrfirmaene sparer han 60007000 kroner i året på å kontrollere og etterfylle åtestasjonene sjøl.

– Renhold er vesentlig, og man får aldri vært nøye nok. Ellers er det grunn­ leggende å opprettholde trykket i vernet mot gnagerne. Hvis jeg hadde satt det bort, hadde jeg ikke hatt lov til å etterfylle stasjoner som gikk tomme mellom hvert besøk, sier Ole Jørgen Homstvedt, som er fornøyd med å ta på vernehanskene og gjøre jobben sjøl, som han også gjorde før regelverket ble strammet inn.

Full musekrig i høst TIL MUSEKRIG: Butikk­ medarbeider Rune Hagen på Felleskjøpets butikk på Vinstra har måttet fylle på hyllene for musegift og musefeller oftere enn vanlig i år.

Når nettene blir lange og kulda setter inn, søker musene inn i låver, fjøs og hus. Dette året har krigen mot smågnagerne vært spesielt tøff mange steder.

I mange av Felleskjøpets butikker har de ansatte knappest rukket å fylle på hyllene med musegift og feller, før varene er blitt revet bort igjen. Sammenliknet med et normalår har salget av midler mot smågnagere økt med 80 prosent i Felleskjøpets butikker.

KLERAT: Klerat Rottegift leveres i voksblokker à 20 gram. Dette er en 2. generasjon antikoagulant som legges i åtestasjon og som krever autorisasjon.

Nye regler for bruk av gnagermidler Reglene for bruk av rottegift har endret seg flere ganger de siste årene.

Fra sommeren 2018 har bøndene fått lov til å bruke de samme gift­ stoffene som ellers bare godkjente skadedyr­firmaer har lov til å bruke, de giftstoffene som kalles andregenera­ sjonsmidler, som er dødelige etter første inntak. Mattilsynet kontrollerer autorisasjonene. De fører også tilsyn med at gnagermidlene ikke plasseres slik at de utgjør en fare for mat og dyr.

Gnagersertifikat Forutsetningen for å få en autorisasjon for enkelte gnagermidler er at man har gyldig sprøytesertifikat (autorisasjons­ bevis for bruk av plantevernmidler fra Mattilsynet), at man eier eller leier en landbrukseiendom, og at man har tatt et tilleggskurs for gnagerbekjempelse og har bestått eksamen. Kurset tar seks timer hos Norsk Landbruksråd­ giving og koster et par tusen kroner.

Autorisasjonen skal benyttes til å bekjempe mus og rotter på egen eller leid landbrukseiendom og i forbindelse med veksthus. Gnagermidlene kan bare brukes i og rundt bygninger, ikke for å beskytte planter i en åker.

Hvilke preparater som er omfattet av ­ordningen står på etiketten.

SAMVIRKE

#08 2020

53

NYHETER FRA KUNDESERVICE

Husk å oppdatere adressene dine

RIKTIG ADRESSE: Er du registrert med feil eller ufullstendig adresse, kan transportørene få problemer med å levere varene.

Har du fått ny adresse på grunn av kommune­ sammenslåing? Har sjåfører problemer med å finne frem? Har du kjøpt deg ny gård eller bygget nytt fjøs utenfor gårdstunet?

Da må du oppdatere kundeinformasjonen i Min gård.

Tekst: Thomas Riiser, Leder av Kundeservice

F

or at vi skal kunne levere det du bestiller til avtalt tid og sted er vi avhengig av å ha korrekte opplysninger.

Du kan selv oppdatere både telefonnummer,epostadresse, ­kontonummer og vareadresser i Min gård. På http://bit.ly/oppdater-din-kundeinfo finner du hjelp til hvordan du kan oppdatere adressene dine.

Våre sjåfører har alle sine oppdrag liggende på en iPad, hvor systemet kobler dine adresseopplysninger opp mot kart. Det er disse kartkoordinatene våre sjåfører kjører etter og som sørger for at dine bulk- og emballerte varer blir levert akkurat der de skal.

Dersom du for eksempel har flere bygg på gården, hvorav et fjøs er bygget litt utenfor gårdstunet, har du to ulike adresser.

Skal du bestille såkorn og gjødsel, og ønsker dette levert på flere steder, må alle adressene være registrert, slik at du kan velge blant disse når du bestiller.

Gå inn på mingard.felleskjopet.no eller kontakt Kundeservice på 72 50 50 50. Rett opplysning= Rett leveranse.

Bestill kraftfôr før jul Også kraftfôrsjåfører trenger noen dager fri i jula. Vær tidlig ute med bestilling, så du vet du får fylt opp siloen.

Tekst: Thomas Riiser, Leder av Kundeservice JULEMAT TIL DYRA: Bestill kraftfôr i god tid, slik at dyra får mat til jul.

54

SAMVIRKE

#08 2020

I

forbindelse med jula er det flere fridager. Dette gjelder også for våre sjåfører. Det er derfor viktig å sikre seg mat til dyra i god tid før jul. Vi opp­fordrer derfor alle til å være tidlig ute med bestilling. Våre sjåfører vil kjøre med full kapasitet helga før jul (18.-20. desember), for å sikre at alle skal få fylt opp siloen sin.

Nødtelefonen åpen Dersom du bestiller kraftfôr uken før jul (uke 51), er det derfor ønskelig at du gir beskjed til oss om at du kan ta imot kraftfôr i helga. Dette kan du enkelt gjøre ved å huke av for «Kontakt meg om denne ordren» i Min Gård eller ved å gi beskjed til Kundeservice på tlf.

72 50 50 50 (Tast 3-1).

På Min Gård kan du også enkelt legge opp ordre fremover i tid, ved å endre dato til den ønskede datoen, slik at du er ute i god tid.

Ellers er det viktig å merke seg de dagene det ikke er utkjøring av kraftfôr: Uke 52: • Julaften (torsdag 24. desember) • 1. juledag (fredag 25. desember) • 2. juledag (Lørdag 26. desember) • Søndag 26. desember • Uke 53: • Nyttårsaften (torsdag 31. desember) • 1. nyttårsdag (fredag 1. januar) • 2. nyttårsdag/lørdag 2. januar • Søndag 3. januar Vår nødtelefon på kraftfôr vil være ­bemannet gjennom hele julen, men det anmodes om å bestille i god tid før jul. Ved levering på helligdager, vil det påløpe haste- og helligdags­ tillegg. For øvrig er det vanlige salgs- og ­leveringsbetingelser som gjelder.

Vi på Kundeservice ønsker med dette alle våre kunder (mennesker og dyr) en riktig god og fredfull jul.

BRUKTMARKED

TIL SALGS Ford traktor, modell 1983, 4WD, 61 hk motor,- som er ein brukt innbyttemotor sett inn kring 2006. Traktoren er utstyrt med dobbeltvirkande frontlessar. Med følgjer og doble bakhjul. Siste åra har denne traktoren helst vore brukt til stasjonær drift ved høve. Den går så det susar,- men problemet er rust i skjermar etc. Kan senda bilete via mobil til seriøse interesserte. Den er eit re­ habiliteringsprosjekt,- eller vil ha mykje å gje som deletraktor. Kr 15 000 + mva,henta som den står,- og ferdig pruta!

Alver kommune, like nord for Bergen.

Reidar telefon 905 90 838.

Igland vinsj – type 3601 komplett vinsj.

Nord Gudbrandsdal. Mob. 480 31 414.

Lasterskuffe Quicke 240 euro HV, ­sveiset og reparert på mekniske verksted, kr 6500. Fiskars toskjærs plog, stillbar bredde, kr 2000. Østfold, tlf 908 40 022.

Selges grunnet opphør: Väderstad harv NZM 400 m/ crossboard og etterharv. Väderstad ringtrommel Rollex 450. John Deere 1140 1986 mod. m/ Ålø 2300 laster 7400 timer. Ford Dexta 1959 mod 5100 timer. Vannpumpe Italiensk Capari m/ ressostat, montert på elektrisk motor Elektrik Siinik 11 kw. Donslund vanningsvogn type 75. 350 m 75mm hard slange.

Botnetank T 5000 m/ 16,9x 30 hjul.

Silokniv Patun. Kuhn skiveslåmaskin FC202. Kombirive Taarup Kvernland 730 CH. Serigstad multikutter MK134.

Kverneland avlessevogn UN 7000 3,7

m m/ grasfanger 500x17 hjul. Krone stivtindfres TRS 86 250 m/ pakke­vals.

Kunstgjødselspreder Bøgballe M1 Trend m/ tillegg 250 DZ. Kverneland skålharv 24 skåler. Kverneland plog Mod A8 14" 3 skjærs m/ steinutløser og skumfjøler. Spilde gjødseldykkpumpe DP7. Såmaskin Nordsten Lift-o- matic 2,5m. Unigreen sprøyte 600 HT BP 125 BD x12. Redskapen er sett på og priset av Felleskjøpet og Eik Senteret. Selges i Larvik. Kontakt Vidar tlf 938 81 412.

Div jordbruksredskap frå Telemark til salgs, passer til småbruk og mindre traktorer. Alle priser eks mva. JF HSR200R sidevendarrive, 33000,- , Reime potetopptaker, kastehjul, 2200,-, Stokland 7258 såmaskin, 2,5 meter, 19 labbar, uten småfrøkasse, 2500,-, ­Kompaktlaster til MF35 60/61-modell med snøskuff, 3500,-, Perma tørrgjødselspreder, sjøllessar skuffe 1,6 m, 2200,-. Tlf: 957 75 810 Westbjørn snøfreser type 2000. Vedkløyver for traktor fem tonn skyvekraft.

Vedkapp med 7.5 hk. Motor. El.motor 20 hk. Grusskuffe Trima- Ålø. Bølgeplater, presenninger. Tlf 920 80 355, Buskerud. ØNSKES KJØPT Brukt Kverneland 3 skjærs vendeplog ønskes kjøpt. Kontakt Gunnar Myhra mobil 995 90 350.

Pick-up, 4*4, diesel. Trenger ikke være EU-godkjent, men motor og drivverk må fungere. Rust ingen hindring.

Innlandet. Tlf: 917 53 600.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

115. ÅRGANG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til:

Samvirke #08

Desember 2020

Melkerobot til fjorten kyr

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Takket være nyinstallert, brukt melkerobot, blir det fortsatt melkeproduksjon på gården i Austefjorden i Volda når Ingunn og Hallgeir Holsvik overlater livsverket til neste generasjon fra nyttår. side 8–11

PLUSS REDDA DYREHELSA

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

KÅRE FANT DRØMMEPRESSA

SAMPO TIL FELLESKJØPET

Da Ole Johan Kolseth begynte med fri tilgang på tilskuddsfôr, forsvant problemene med døde lam på vårbeite.

Etter 200 000 rundballer og åtte rundballepresser, konkluderer Kåre Aaen med at C441R er best.

Finske treskere tilpasset norske forhold kompletterer Felleskjøpets treskersortiment.

side 18

side 21

side 48

Neste Samvirke kommer 29.01.2021

SAMVIRKE

#08 2020

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Sannsynligvis verdens beste smågrisfôr

Nytt sortiment

NYTT Format smågrisfôr:

Ønsker du god lønnsomhet, topp tilvekst, det beste fôrforbruket og en frisk og rask gris?

Da er Format smågrisfôr det beste valget.

Vårt nye Format smågrisfôr har næringsinnhold tilpasset dagens gris. Forbedringene er basert på internasjonal forskning og støttet opp av egne forsøk på norsk gris.

• Melkestart – det ultimate startfôret for spedgris • Kvikk 1 – for maksimal tilvekst og fôrutnyttelse • Kvikk 2 – der maksimal tilvekst ikke er avgjørende • Robust – skånsomt fôr • Pigg – kompromissløst avvenningsfôr

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no