Samvirke 1 2023

Planlegger godt bondeliv

Den erfarne snekkeren og den nye løkbonden Andreas Moe investerer i helse og sikkerhet. Det er også mer effektivt.

Side 21

DEN GODT FORBEREDTE

HAR ALLTID «FLAKS»

Her får du de beste ekspertrådene foran en kornsesong med mange ukjente faktorer.

NYTT FORMEL-SORTIMENT

TIL MJØLKEKU

20. februar endrer vi kraftfôrsortimentet til kua slik at det passer bedre til grovfôret. side 30

NORGES MEST POPULÆRE TRAKTORMERKE

Med totalt 661 registrerte traktorer ble John Deere nummer én i markedet også i 2022. side 58

Høgt fett- og proteininnhold gir økt mjølkepris

Kraftfôr tilpasset din grovfôrkvalitet gir høgt fett- og proteinnivå i mjølka.

Formel Elite gir stabilt høgt fett- og proteinnivå i mjølka, mens Formel Profet sikrer ekstra høg fettprosent. Rett valg av Formel kraftfôr gir økt lønnsomhet.

Visste du at:

Formel er tilpasset alle grovfôrkvaliteter.

• Økt grovfôropptak gir høgere fettprosent.

• Flere tildelinger av kraftfôr per døgn gir bedre vommiljø og økt fettinnhold i mjølka.

Ta vare på jorda, dyra og framtida

Februar 2023

Samvirke er Felleskjøpets medlems­ og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Ta vare på framtida

– «En må være levende opptatt av det», skriver Mari Støverud Beitnes i en ny studie av odelsberettigedes vurdering omkring overtakelsen av familiegården. Hennes observasjon av at yrkesvalget om å bli bonde nå i større grad er noe man bestemmer seg for etter at man har etablert en annen yrkeskarriere, enn et første yrkesvalg, stemmer godt med det vi opplever, når vi møter nye bønder. Selv om mange familier også tar godt vare på framtida ved å inkludere neste generasjon i framtidsplanene. Bare i dette bladet har vi med tre bruk hvor investeringene har perspektiver utover generasjonsskiftet; Et nytt grisehus bygges fordi både denne og neste generasjon har stor tro og interesse, et kyllinghus bygges på, moderniseres og gis det siste innen energiøkonomisering for å sikre økonomien til neste generasjon, og en løkprodusent investerer i helse og sikkerhet for både gammel og ung.

Vi tar vare på framtida ved å tilpasse oss. Landbruket har ei avskalling, men vi i Felleskjøpet skal holde fast ved vår viktigste oppgave; å gjøre bonden i bedre stand til å holde dyr og dyrke jord ved å ta i bruk ny teknologi, forbedre driften og utnytte gårdens ressurser bedre. Slik bidrar vi til at små og store bruk fortsatt

kan produsere mat på en effektiv og bærekraftig måte over hele landet.

Konkurransekraft blir da et av våre viktigste virkemidler. Vi skal være konkurransedyktige på bondens viktigste innsatsvarer, selv om prisene rundt oss er mildt sagt uforutsigbare, selv om bøndene blir færre, fagmiljøene blir mindre og konkurransen øker både fra norske og utenlandske selskaper, som bryr seg lite om landbruk i hele landet. Vi har i dag kapasitet til å produsere mer kraftfôr enn vi trenger, og det er vanskelig å ikke se at det ikke påvirker prisen. Vi må derfor se på anleggsstrukturen og finne de mest rasjonelle løsningene for anleggene i sin helhet.

Samtidig trenger vi å drifte butikken bedre. Vi investerer i bedre dataløsninger, som er like viktige i driften av Felleskjøpet som dataløsningene er ute på jordet eller i fjøset hos bonden. Presisjonsjordbruket gir muligheter for bedre økonomi både på det enkelte skiftet, i driften av Felleskjøpets 100 butikker, håndteringen av alle bondens varer og når dyra skal fôres mest mulig lønnsomt.

Til slutt må vi ta bedre vare på folka, for de er framtida. Både primærlandbruket

og Felleskjøpet har for høye tall når det gjelder ulykker og skader. HMS­permen er like viktige verktøy for bonden som rapporteringsblokka for uønskede hendelser for den ansatte i Felleskjøpet. Bare gjennom systematisk arbeid og påvirkning av holdninger til helse, miljø og sikkerhet kan vi redusere disse tallene både på gårdene og i Felleskjøpet. Slik tar vi vare på framtida.

Anne Jødahl Skuterud Styreleder

Ansattvalgte:

Årsmøtets

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons­ og markedsavdeling.

Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

Vi treng deg!

Kom på eigarmøte og vel din årsmøteutsending. Årsmøtet vel styret, og styret har ansvaret for drifta saman med Konsernsjefen, som er tilsett av styret. I tillegg til å velje tillitsvalde har du som eigar rett til å bli informert om drifta og å kome med innspel som utsendingane tek med til årsmøtet.

Våre strategiar er farga av medlemmene sine ønske. Sal av bonden sine produkt frå TINE og Nortura i 15 av Felleskjøpet sine butikkar er eit resultat av innspel frå medlemmene. Eigen fagdisk i butikkane er det same.

Kva tel mest for deg som bonde? Kva bør Felleskjøpet prioritere først? Kva meiner du er mindre viktig?

Sjå oversikta på side 36, og sett av nokre timar til viktige saker, servering og møte med gode kollegaer.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Vi kjenner vi har reell innflytelse

Bosted: Brekstad, Ørland kommune i Trøndelag

Forhold til Felleskjøpet: Vært tillitsvalgt siden 2016

Produksjon: Økologisk melkeproduksjon med eget salg i gårdsbutikken

Det viktigste for meg er å sikre at eierne av Felleskjøpet til enhver tid har reell innflytelse og er involvert i styring av selskapet. Det er krevende med et så stort selskap og eierskap i en rekke andre selskaper, men god transparens hjelper oss, sier Andreas O. Ledsaak, tillitsvalgt fra Trøndelag engasjert.

Som tillitsvalgt siden 2016 har han etter hvert fått god kompetanse og innsikt i samvirket.

Formålet til Felleskjøpet er å levere gode tjenester og varer til eierne ­ ikke for å maksimere overskuddet til eierne, men for å sikre lave priser på innsatsfaktorene. Som samvirke bør det ikke bli mer komplekst, og med det mener jeg at vi bør styre unna flere oppkjøp, som for eksempel Granngården. Da må det være svært gode grunner som ligger til grunn, og slike oppkjøp må være i eiernes interesser. Ellers er det viktig for meg at vi som konsern og samvirke ikke skal bli for «tjukk rundt magen» og med det mener jeg at vi i tillitsvalgtapparatet er med på å styre god og rasjonell drift sett opp mot sammenlignbare selskaper.

For Ledsaak er det viktig å sikre at Felleskjøpet tenker jordvern også når man selv bygger ut. – Det må svært tungtveiende grunner til for at bondens selskap skal bygge ned matjord.

Det er mange ulike grunner til at tillitsvalgte sier ja til et slikt verv, og Ledsaak har også sine:

Jeg ble spurt av valgkomiteen om jeg kunne stille til valg den gang, og som gårdbruker med økonomiutdannelse så jeg det som en spennende utfordring. I tillegg er jeg en sosial person som har stor glede av å møte andre folk, diskutere utfordringer og finne løsninger sammen. Om jeg bare skulle gått hjemme på gården å sulle, så tror jeg at jeg hadde kjedet meg.

Hjemme på gården bor kone og 4 døtre sammen med Ledsaak, i tillegg til utleie.

Jeg trives jo så godt som bonde, men man må ha et bevisst forhold til kostnadene. Det er ingen som lever av dekningsbidraget, men har man lavere faste kostnader, så er det jo levelig. Det er meningsfullt å drive som gårdbruker, og du kan få gjennomført det du drømmer om – noe som gjerne ikke er så lett å få til som ansatt i en større bedrift.

Det som gir meg mening og motivasjon i hverdagen, er at gården min er som en blomst eller hage som jeg flikker og flikker på. Og at den blir finere for hvert eneste år.

Navn: Andreas O. Ledsaak

Tekst: Marianne Blindheim Eriksen Foto: Privat

EKSPERTRÅD FORAN SESONG MED MANGE UKJENTE

Den godt forberedte har alltid «flaks»

– Er det noen år som ikke er spesielle, da? Kornbonde og NLR­rådgiver Lars Kjuus setter opp et spørrende smil ved kjøkkenbordet hjemme på gården i Nes på Romerike. Snart skal Kjuus og resten av landets bønder i gang med en vekstsesong med mange ukjente faktorer.

Ved bordet sitter også agronom Anders Rognlien i Yara. Han jobber mye med grasdyrking og grovfôr, er med i «Økt norsk»­prosjektet og har tidligere vært ansvarlig for presisjonsteknologi i Felleskjøpet Agri.

Økt risiko

Vi møter Kjuus og Rognlien dagen etter at Felleskjøpet har satt ned gjødselprisene med rundt to kroner kiloen. Men den nye avtalen med Yara varer bare ut januar, så prisene kan igjen være endret når dette leses. Det er første sesong uten de vanlige terminprisene på gjødsel og ingen tør spå hvordan prisene vil utvikle seg. Gjødselmarkedet forteller mye om hverdagen bonden står overfor.

• Kraftig økning i prisene på driftsmidler, som strøm, diesel, gjødsel og kraftfôr.

• Mer uforutsigbarhet med hyppigere og større endring i prisene.

• Økte rentekostnader.

• Bedre betalt for det som produseres, men ingen nye avklaringer før jordbruksoppgjøret er i havn.

• Betydelig mer penger i omløp gir økt risiko i drifta.

– Generelt ser vi at den dyktige bonden har mer «flaks» med været. Og dette kan nok til en viss grad også overføres til økonomi. Det handler om å være forberedt og i forkant av neste handling. I praksis vil det være å gjøre tiltak i åkeren heller noen dager for tidlig enn for sent i forhold til været, sier Kjuus.

Korn: God start og delgjødsling – En ting som er annerledes foran denne sesongen er at de fleste ikke lenger har billig gjødsel på lager, sier Kjuus. Han sikter til at mange kjøpte gjødsel tidlig og til lavere priser foran fjorårssesongen, men at det ikke har vært mulig nå.

– Slik sett kan 2023 bli vel så krevende som 2022, istemmer Rognlien.

For kornbøndene kompenserte den betydelige økningen i kornprisene i fjor for mye av kostnadene. Rognlien viser til at en kalkyle Yara laget i mai 2022 ga 300 kr/daa mer i dekningsbidrag i kornproduksjonen sammenlignet med 2021. Da var det lagt inn nye og høyere priser på innsatsmidler og effektene av jordbruksoppgjøret med høyere kornpriser, økt AK­tilskudd og gjødselkompensasjon. Kjuus gjorde et

tilsvarende regnestykke med en avling på 500 kg bygg og fikk 360 kr/daa bedre dekningsbidrag.

– Men hva med kommende sesong? Er det «business as usual»?

– Kornprisene i Norge er fortsatt såpass høye at en ikke nødvendigvis skal spare på innsatsfaktorene. Men vi har sagt at delgjødsling bør være obligatorisk. En grunngjødsling med 9­10 kg N/daa på våren og så følge opp med delgjødsling ut fra vekstforholdene, er en god strategi, sier Kjuus.

Yara har tilsvarende anbefaling. – I fjor tok vi til orde for en tilstrekkelig grunngjødsling med fosfor og kalium på våren, for så å ta stilling til totalt nitrogenbehov når nye kornpriser ble kjent i mai og en så hvordan sesongen utviklet seg. Det var stor grad av enighet om dette både i rådgivingsapparatet og blant kornbøndene, og det var en vellykket strategi. Hadde vi ikke gitt kornet en god start, ville vi heller ikke oppnådd de store avlingene vi fikk i 2022. Dette er en god strategi også i år, selv om det kan være mentalt krevende. Det kan virke logisk å prøve å kutte kostnader,

Tekst og foto: Håvard Simonsen

men det er ikke nødvendigvis det som gir best resultater. I dagens situasjon må en nesten være dyktigere enn før, gjøre kloke valg og sørge for at en har handlingsrom utover i vekstsesongen, sier Rognlien.

Yara har laget en oversikt over N­Sensor­brukere som ønsker å drive leiekjøring for andre. – Hvis en ønsker å utnytte gjødsla bedre, kan en kontakte disse, sier Rognlien.

Ulike vekster

– Litt flåsete pleier jeg å si at det er tre ting som avgjør økonomien i planteproduksjonen: Avling, avling og alt for dyr mekanisering. Da snakker jeg ikke bare om maskinparken, men også tørking og håndteringen av kornet etterpå. Du må ha så stor mottakskapasitet at logistikken på høsten går godt uten at treskeren blir stående. Men å bygge for kornlagring nå, er nesten et tapsprosjekt, mener Kjuus.

– Hva med lønnsomheten i ulike vekster?

– Det er ikke er så store forskjeller i lønnsomheten mellom vekster. Valg

av arter handler mer om totaliteten i forhold til vekstskifte, logistikk i våronnarbeidet og under innhøstinga og hvordan en takler tekniske utfordringer med mye arealer i stubb. Du må finne ut hva som passer for deg. Hvor mange timer har du disponibelt til å følge opp i vekstsesongen, og hvilken risiko er du komfortabel med?

Kjuus og Rognlien understreker at lengre vekstsesong har økt mulighetene for å dyrke oljevekster, erter og åkerbønner.

Kjuus praktiserer selv redusert jordarbeiding (se egen sak). Han er opptatt av å ikke være for tidlig ute om våren, for å unngå å ødelegge jordstrukturen. Og han har erfart at det ikke er så enkelt å takle store halmmengder.

– Tidlighet og strålengde er derfor blitt viktigere kriterier når jeg velger sorter, sier Kjuus.

Kjuus har selv gått bort fra å dyrke vårhvete til mat. – Risikoen ved å dyrke vårhvete til mat er ikke ubetydelig, særlig i marginale områder. Selv ble jeg lei av å høste vårhvete sent med 25 prosent vann og store tørkekostnader,

PLANLEGGINGSTID: Lars Kjuus (t.h.) bruker som mange andre nyåret til å levere korn. Men den «kalde, fine tida» er også planleggingstid. Anders Rognlien og Kjuus understreker begge at det gjelder å være godt forberedt, slik at en kan ligge i forkant av neste handling i åker og eng.

«Valg av arter handler mer om totaliteten i forhold til vekstskifte enn forskjeller i lønnsomhet.»

og i tillegg være usikker på å oppnå matkvalitet, sier han. I dag dyrker han høsthvete både til mat og fôr.

Både Rognlien og Kjuus mener det ligger til rette for å dyrke mer høsthvete til fôr.

– Jeg har absolutt tro på det. Moderne høsthvetesorter kommer vel så bra ut økonomisk som fôrhvete. Da tar du ned risikoen. Som fôrhvete kan den dyrkes uten bekymring for proteinnivå og de andre kravene for å få matkvalitet. Fôrhvete kan stå til den er moden uten falltallsproblematikk, sier Kjuus.

Rognlien viser til at lavere melkeproduksjon, og kanskje også storfekjøttproduksjon, vil redusere etterspørselen etter bygg, og at det importeres rundt 250 000 tonn fôrhvete hvert år. – Derfor er det viktig å opprettholde norsk fôrhveteproduksjon framfor å dyrke mer bygg, mener han.

Gras: Dyrk ut fra behov – Når du driver med gras er det nesten enda viktigere å være tidlig ute og «på hugget», for du blir hardt straffet hvis du kommer i utakt med sesongen, understreker Rognlien.

Grovfôr 2020­prosjektet viste at høy avling er det mest avgjørende for å få ned grovfôrkostnaden. I tillegg ble det satt fokus på å høste gras med høyt energi­ og proteininnhold. Det gir ikke bare et bra grovfôr, men også rimeligere produksjon og logistikk når det blir flere fôrenheter i hver rundball. I etterkant av prosjektet har det blitt mye større fokus på å ta flere slåtter for å oppnå nettopp dette.

– Her har lengre vekstsesong en positiv effekt. Hvis en tar en tidlig førsteslått, vil en der en før hadde et 2­slåttsystem nesten automatisk gli over i et 3­slåttsystem, sier Rognlien. Han anbefaler å følge utviklingen i varmesum hvis en ønsker å få mange fôrenheter i hver rundball. Førsteslåtten bør tas på 470 døgngrader.

Tidlig førsteslått gir som oftest lengre tidsvinduer til å høste de neste slåttene og mer handlingsrom når sesongen skal avsluttes.

– Du får mer å gå på i forhold til å takle værforholdene og kan være tryggere på å få grovfôr med god kvalitet. Husk også at det er mulig å produsere mer fôr

på gjenleggsarealene, for eksempel å ta en førsteslått før en sår gjenlegg med en dekkvekst som kan høstes til fôr og dermed øke totalavlingen, sier Rognlien.

Åpner for mer norsk – Gras er mer komplisert enn korn på den måten at det er først når grovfôret går gjennom dyra at en ser verdien av det, sier Rognlien.

Han peker på at det trengs ulike fôrkvaliteter til ulike dyregrupper. Derfor bør en allerede nå tenke gjennom på hvilke skifter en skal drive intensivt og ta toppkvalitet, og på hvilke skifter en kan trekke ned innsatsen og produsere fôr til sinkyr og ungdyr. Han poengterer at et godt grovfôr åpner for å bruke mer norsk korn i kraftfôrblandingene.

– Det representerer en stor mulighet å produsere et kvalitetsgrovfôr på norske arealer som kan redusere importen av proteinråvarer. Og for å ytterligere redusere proteinimporten, må vi se på muligheten for å øke proteininnholdet i norsk fôrkorn, slik det nå blir gjort i prosjektet «ProteinBar». Uten slike grep risikerer vi å styre mot en solid overproduksjon av norsk fôrkorn, sier Rognlien.

BUSINESS AS USUAL: Selv med stor usikkerhet ligger forutsetningene til rette for «business as usual» både i korn- og grasproduksjon. Men planlegging og gjennomføring blir enda viktigere, for når risikoen øker blir en lett straffet hardere ved feil valg, konstaterer Anders Rognlien og Lars Kjuus.

– En bør tenke på 2024­sesongen allerede nå. Valgene du tar denne våronna vil påvirke hvordan våronna i 2024 blir. Da vil mange kornbønder stå overfor utfordringer med store arealer i stubb, og du bør ha en plan for hvordan du har tenkt å takle det, sier Lars Kjuus.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Unik forsøksserie gir håp for kommende stubbarealer

Kjuus sikter til de nye miljøkravene for jordbruket som statsforvalteren i Oslo og Viken fastsatte i fjor høst. Kravene gjelder fra i år og omfatter i første omgang Østfold og Akershus. Det er to soner for miljøkrav. I sone 2, som omfatter det aller meste av jordbruksarealet, er det krav om at «minst 60 prosent av foretakets fulldyrkede areal skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras, direktesådd fangvekst eller direktesådd høstkorn». Det er imidlertid unntak for lett høstharving til høstkorn og høstoljevekster.

Unikt jordarbeidingsforsøk

Det er ikke uten grunn vi har invitert oss hjem til Kjuus. Foruten å være økonomirådgiver i NLR Øst, har Kjuus 1 000 mål korn på gården med samme navn rett utenfor Årnes på Romerike. Her har han et unikt privat forsøk med redusert jordarbeiding som ble startet opp allerede i 1999. Feltet består av fire ledd: Direktesåing, høstharving (ofte med vårharving året etter), vårharving og vårpløying. Alle felter har hatt samme jordarbeiding i hele perioden. Feltet er også hele tiden sådd med en Väderstad

Over 20 år

UNIKT:

med systematiske jordarbeidingsforsøk har gitt Lars Kjuus unik innsikt i egen drift.

Rapid. Kjuus har fulgt sitt vanlige vekstskifte og dyrket alle kornarter på feltet. De siste åra har han imidlertid «stresset» vekstskifte med bygg og høsthvete annethvert år. Første del av feltet ble lagt på lettleire. I 2004 ble feltet forlenget slik at det nå strekker seg over både lettleire og mellomleire. NLR har i alle år tresket og gjort avlingsregistreringer på feltet, mens Kjuus har sørget for jordanalyser for å følge utviklingen over tid.

Den mer enn 20 år gamle forsøksserien og drifta på garden har gitt Kjuus et unikt erfaringsgrunnlag for å håndtere stubbarealer og praktisere redusert jordarbeiding.

Den gode nyheten

Den gode nyheten fra forsøkene til alle som gruer for hvordan de skal håndtere minst 60 prosent av arealene i stubb om våren, er at de ulike jordarbeidingsmetodene har gitt så godt som lik avling.

– Det har vært stabilt gode avlinger, og i gjennomsnitt for alle årene er det en forskjell på bare 8 kg/daa mellom de ulike etableringsmetodene på lettleire og 37 kg/daa på mellomleire, forteller Kjuus. Som alle andre opplevde Kjuus dårligere avlinger i 2018, men det var først og fremst snømugg og ikke tørken som knekket høsthveten. På lettleira er avlingene nær identiske, mens på mellomleire kommer det direktesådde rundt fem prosent dårligere ut.

Kjuus har hatt høsthvete på feltet i 2015, 2018, 2020 og 2022. Her har avlingene vært høyest ved harving og lavest ved

JEVNER SEG UT: Plantedekket kan se ujevnt ut i starten, men åkeren er jevn om høsten.

RAPID: Kjuus har i alle år sådd med allround-maskinen Rapid, som har vist seg å takle alle forhold og lagt grunnlag for gode avlinger.

Vårpløyd Direktesådd Vårharvet Høstharvet

«Harving til høsthvete har gitt godt over 100 kg/daa mer avling enn pløying.»

SNITT ALLE ÅR:

Pløyd: 675 kg/daa

Direktesådd: 678 kg/daa Harvet: 683 kg/daa

pløying, mens det direktesådde har havnet «midt på». Tar en ut unntaksåret 2018, har høsthveteavlingene på lettleira vært store og pløyd areal har kommet klart dårligere ut enn harvet og direktesådd.

– Jeg har hatt mye fangvekster, ikke minst raigras, for å øke moldinnholdet i toppsjiktet. Det krever sprøyting med glyfosat om våren, ellers blir raigraset et problem. Jordanalyser fra 2013 og 2020 viser at moldinnholdet er én prosentenhet høyere i det 5 cm øverste sjiktet der det er harvet og direktesådd enn i pløyesjiktet. Økt biologisk aktivitet bygger aggregater i topplaget som gir bedre struktur, og en ikke ubetydelig positiv effekt i forhold til erosjon, fastslår Kjuus.

Den store utfordringen – Mye av suksessen med å lykkes med redusert jordarbeiding er å vente til jorda er laglig og ha godt drenert jord. I stubbåker med mye halm sitter telen lengre i, opptørkingen går seinere og det er kald jord. Det gjelder å ha is i magen, men det er utfordrende og enkelte vårer kan være ei kattepine, erkjenner Kjuus. Det kan være ujevn opptørking i sør­ og nordvendte lier, og Kjuus anslår at han ofte er ei uke seinere utpå i forhold til naboer som driver mer konvensjonelt.

Den andre stor utfordringen er halmen. Store avlinger medfører også mye halm.

– Jo mindre jordarbeiding du gjør, jo mer krevende er det agronomisk og såteknisk. Det kommer en ikke utenom.

Risikoen for å mislykkes er helt klart større med arealer i stubb og redusert jordarbeiding, understreker Kjuus.

Han sier det krever mye av både bonde og utstyr å så høstkorn etter store vårkornavlinger. En viktig forutsetning er at halmen er godt kuttet og godt spredd, særlig ved direktesåing.

– Strålengde er blitt et utvalgskriterium nå. Og når jeg tresker stubber jeg høyt, for at skålene på såmaskinen skal kunne skjære gjennom. I fjor høst lot jeg stubben være 40­50 cm der jeg skulle direkteså. Det er krevende teknisk og ser ganske rufsete ut, sier Kjuus.

Kjuus har hele tiden sådd med en tre meter Väderstad Rapid som er designet for å takle både direktesåing og bearbeidet jord. Selv harver han stort sett før såing av høsthvete. Målet er to harvinger, ei kort etter tresking for å få spilkorn til å spire og ei før såing, men det er ikke alltid han rekker det. Om høsten harver han ned til 10­12 cm. Om våren harver han siltjorda ned til 12­15 cm, mens den stivere leira harves grunt.

– Hvis vi ikke tar med 2018, har harving til høsthvete gitt godt over 100 kg/daa mer avling enn pløying. Men risikoen for snømugg øker med mye planterester i toppen, som vinteren 2018, sier Kjuus.

Legg grunnlaget for 2024! Basert på prislisten i Bedre Gardsdrift 3/22 for de ulike arbeidsoperasjonene, er direktesåing 175 kr/daa billigere enn et konvensjonelt system med pløying.

Jevne og gode avlinger med redusert jordarbeiding, har fått Kjuus til å parkere plogen. Det eneste han benytter den til, er å pløye forsøksfeltet. Kjuus poengterer at åkeren utvikler seg og modner noe seinere, særlig ved direktesåing.

– En må regne med at kornet er et par prosent råere ved tresking, sier Kjuus, som understreker at det alltid har vært en av hans kjepphester å ikke velge for seine sorter.

Ut fra sine erfaringer oppfordrer Kjuus til å planlegge i god tid framover og tenke på 2024­sesongen under årets våronn og sesong.

– Det er for sent å gjøre mye med 2023­sesongen, for de fleste har kjøpt såkorn og har planen for vekstskifte på plass. Men det er viktig å tenke over hvordan en skal takle store arealer med stubb våren 2024. Det kan bli seinere våronn og da vil det blant annet være viktig å ikke velge for seine sorter, også fordi en betydelig økning i tørkekostnadene har økt verdien av ei tidlig innhøsting. Tidligere høsting gjør det også enklere å benytte seg av fangvekster, sier Kjuus.

– Hvordan begynte det med slike private forsøk?

– Jeg startet opp da RMP­ordningen kom med tilskudd til arealer i stubb. Men det er også ut fra en genuin interesse for jordarbeiding. Jeg skrev hovedoppgave om temaet på NLH (NMBU) sammen med Trond Børresen, forteller Kjuus.

JEVNT: Avlingene har vært store og svært jevne ved de ulike jordarbeidingsmetodene hos Kjuus.

Fjorårets data til årets tildelingsfil

Data fra i fjor og tidligere år kan være til god hjelp når du planlegger årets sesong. Men agronomien må alltid ligge i bunn.

Vi har fått en rekke nye verktøy, ikke minst mange typer skiftekart. Kartene gir både oversikt og avslører detaljer. Mange bruker nå slike kart til å lage tildelingsfiler for å variere gjødslingen innenfor skiftet, og noen har også begynt å variere såmengde og andre innsatsmidler.

– Vi har satellittkart, avlingskart fra skurtreskere og snittere, biomassekart fra N­Sensor, gjødslingskart fra ISOBUSspredere, jordprøvekart og andre. De forteller alle noe om variasjonene på skiftet, men gir ikke nødvendigvis en forklaring på variasjonene. Ved å sammenligne ulike kart og kombinere det du ser med din egen kunnskap om skiftet, kan du lage en god tildelingsfil. Hvis du synes dette er vanskelig, bør du vurdere å få hjelp, for eksempel fra NLR, sier Even Kristian Mangerud, som er produktsjef for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet.

Mangerud peker på at kartinformasjon er svært nyttig for å gjøre agronomiske vurderinger. – Et satellittbilde fra CropSAT viser variasjon i biomasse, mens et kart fra Yara N­Sensor viser både biomasse og nitrogeninnholdet i

plantene. Et avlingskart viser variasjon i mengde. Du må selv vurdere hvorfor biomasse, næringsinnhold og avling varierer. De fleste kjenner godt sine egne jorder og vet hvorfor det på noen steder er dårligere vekst, for eksempel på grunn av dårlig drenering eller lav pH. Kartene kan bidra til å supplere din egen kunnskap om skiftet. Slik får du et bedre grunnlag for å gjøre tiltak som grøfting, kalking og annet.

– Mitt poeng er at god agronomi må ligge i bunnen for alt vi gjør også når vi bruker presisjonsverktøyene. Ei tildelingsfil løser ikke alt. Men når det agronomiske er på plass, vil ei tildelingsfil kunne toppe avling og kvalitet, sier Mangerud.

Ved å sammenstille data og kart fra tidligere sesonger, kan en lage tildelingsfiler for gjødsling i forkant av årets sesong. Det er for eksempel aktuelt ved delgjødsling i bygg, som ofte skjer på et så tidlig stadium i planteveksten at det ikke er grunnlag for å registrere variasjon i biomasse.

– Både i John Deere Operations Center, CropSAT og CropMAP er det mulig å selv tegne inn soner på skiftet ut fra hvordan du mener gjødselmengden bør varieres, forteller Mangerud.

Når gjødslingen skal foretas, er det imidlertid viktig å vurdere om årets sesong er lik eller skiller seg vesentlig fra året en har basert tildelingsfilen på. Temperatur, nedbør og andre forhold kan ha mye å si for næringsopptak og næringsbehov hos plantene.

Legg inn alt i Operations Center Mangerud minner også om verktøyene i Operations Center som vil gjøre våronna enklere. I det som heter «Arbeidsplanlegger» kan en legge inn arbeidsoperasjoner, såvarer, gjødseltyper og mengder på hvert enkelt skifte i forkant av våronna. Når en så kommer til jordet, kommer informasjonen automatisk opp i traktorskjermen, og med ett tastetrykk (forutsatt at en ikke skal gjøre endringer i forhold til planen) registreres alt og vil ligge ferdig dokumentert. Funksjonen krever et Gen 4 Commandcenter eller et universaldisplay og at programvaren er oppdatert senest i 2021.

– En må oppdatere for å få tilgang til de nyeste funksjonene, men hvis en syntes ting fungerte bra i fjor, er det bare å fortsette som før, foreslår Mangerud.

Se også artikkel om Koordinatfesta jordprøver lenger ut i bladet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

MANGE KILDER: Even Kristian Mangerud (t.v.) hos Tore Skryten, som har Yara N-Sensor, en av mange kilder til å lage nyttige skiftekart.

Hvilke grep tar du foran 2023-sesongen?

Nye jordprøver for bedre tildelingsfiler

– Jeg tok posisjonsbestemte jordprøver i fjor høst. De forrige var fra 2018, men jeg har nydyrket hundre mål og kalket en del på gården, så jeg trengte en ny status. Jeg har prøvd meg med tildelingsfiler for både gjødsel og såkorn, og på en del skifter er det nødvendig med mindre avstand mellom jordprøvene for å kunne lage gode filer. Variert tildeling blir viktigere og viktigere for å utnytte gjødsel og såkorn bedre. Men

Aas, Lena Kristine Blindheim, Vigra

også for ikke å få for tett bestand med mye småkorn, unngå legde, og få jevnere modning og tørrere vare. Jeg har fortsatt mye å lære, men har tro på dette. Jeg har laget styrefiler både i Skifteplan, CropPLAN og Atfarm og lastet det inn i Operations Center og sendt dem til traktoren. Da ligger de klare når jeg kommer til jordet. Det er viktig å forberede dette på denne årstida, så får vi gjøre det vi rekker når det blir travelt.

Mindre kjønnsseparering, mer Angus

– Vi holder på å bygge kalvingsbinger. Vi river ut båsplassene i en gammel avdeling for å få plass til to binger og ha dem på plass i god tid før kravfristen 1/1­2024. Det gleder vi oss til å prøve. Vi står foran besøk i forbindelse med Dyrevelferdsprogrammet. Vi tror selv dyra har det ganske bra, men det er kjekt å få andre øyne til å se på det. I fjor valgte vi å sette på litt Angus, og har bestemt oss for å satse litt mer på det. Som veldig mange andre mjølkeprodusenter har vi kvigeoverskudd. Vi vil derfor være strengere med å bruke kjønnsseparert sæd kun på de dyra som vi tenker skal bidra videre i mjølkebesetning,

og inseminere med Angus på de øvrige. Vi tror det er penger ut av vinduet å fôre opp kviger som vi ikke har plass til selv, og det er heller ingen stor etterspørsel. For øvrig er det et evigvarende mål å forbedre grovfôrproduksjonen. Vi er litt på etterslep med fornying av eng og grøfting og har tenkt å sette inn et støt i 2023. Men det har vi sagt før, også... 2022 var veldig vått og vi har akkurat nok fôr, så for oss er det viktig å få opp avlingene. Ute på marka bruker vi Eana Skifte og Agrilogg. Dette er verktøy vi har god nytte av fordi vi er flere i drifta som skal ha tilgang til og dele informasjonen.

Roer ned for å få bedre kontroll

– Jeg går ned litt på mjølkekvota for å spare arbeid og kostnader og tilpasse meg litt tilskuddssystemet. Nå er jeg nede på 460 tonn. Jeg vet ikke om det vil gi bedre lønnsomhet, men det blir i hvert fall mindre arbeid med litt mindre dyr på fjøset. Jeg er litt avventende til hele opplegget og veldig forsiktig med investeringer. Det handler om å roe ned og få bedre kontroll. Kostnadene har vært stygge med oss, både strøm, kraftfôr, gjødsel, diesel og rundballeplast. Jeg har

ikke summert, men det er styggstore tall. Jeg kjøpte inn alt av kunstgjødsel i august, men etter den siste prisreduksjonen lurer jeg på hvordan det vil slå ut til våren. Jeg har begynt med nye frøblandinger, blant annet Vestlandsblandingen, for å få ei mer holdbar eng. Vi er plaget med frost og hjort som går hardt ut over timoteien. Jeg fortsetter med mais, selv om 2022 ikke ble det beste maisåret på grunn av bløt og kald forsommer. I tidligpotetene og tidliggulrota gjør jeg ingen endringer.

Thorleif

Jens Reidar Ljøsne, Lærdal

Ny kultivator fra Väderstad

Hvis du vil bearbeide jorda med tinder på en fast dybde ned til 30 cm og ikke bekymre deg for stein, bør du se på den nye Cultus HD fra Väderstad.

«Cultus HD er bygget med traktorføreren i fokus. Arbeidsdybden stilles inn fra førerhuset.»

Väderstad, et av verdens ledende selskaper innen jordbearbeiding, såing og presisjonssåing, introduserer den nye kultivatoren Cultus HD. Den traktormonterte kultivatoren vil være tilgjengelig i to arbeidsbredder: 4,25 meter og 5,25 meter. Den kan jobbe ned til 30 centimeters dybde og er utstyrt med tre tindebjelker, som gir en tindeavstand på 27 centimeter.

Sterke tinder holder dybden – De nye sterke Cultus HD­tindene med steinutløsning på opptil 680 kg gjør at kultivatoren vil opprettholde arbeidsdybden under ulike forhold, sier Wolfram Hastolz, direktør for jordbearbeidingsredskaper hos Väderstad.

– En viktig indikator på ytelsen til en kultivatortinde er dens evne til alltid å opprettholde kraft mot bakken. Det er her Cultus HD skiller seg ut i markedet. Når den møter et større hinder, klarer Cultus HD sine tinder å løfte seg helt opp av jorden for å passere hindringen.

Når de går ned i jorden igjen, klarer de imidlertid å opprettholde sin fulle kraft, for så raskt som mulig å komme tilbake til riktig arbeidsstilling. På denne måten kan Cultus HD garantere en meget presis presisjon i arbeidsdybden, som gir utmerket jordarbeiding over hele jordet.

Fjernstyr dybden fra traktoren Cultus HD er bygget med traktorføreren i fokus. Arbeidsdybden stilles inn fra førerhuset, maskinen er utstyrt med hydraulisk vingelås og det nye, unike nivelleringssystemet Dynamic Control sørger for at tindene holder den dybden sjåføren ønsker uten behov for manuell justering, sier Wolfram Hastolz.

Cultus HD kan utstyres med Väderstads komplette utvalg av spisser og MixInskinner, som alle er designet, testet og produsert på Väderstads egen slitedelsfabrikk – Väderstad Components. Den nye Väderstad Cultus HD 425­525 montert jordfreser går i full produksjon høsten 2023.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Väderstad

NY KULTIVATOR: Väderstad Cultus HD.

Med mer aggressive disker på din Carrier, kan du drive svært grunn jordarbeiding meget effektivt også med tyngre jord og tøffere forhold.

Disker for svært grunn jordarbeiding

CrossCutter Disc Aggressive er en videreutvikling av Väderstad CrossCutter Disc, som ble introdusert i 2017. CrossCutteren har blitt populær over hele verden for sine egenskaper innen svært grunn jordarbeiding. Den aggressive­varianten har riller som lettere trenger igjennom jordoverflata under vanskeligere forhold.

Godt såbed

De nye CrossCutter Aggressivediskene på 11,5 cm bredde sikrer at hele jordoverflaten blir bearbeidet, mens standard skålharver med 5 cm brede skåler bare bearbeider litt under halvparten av overflaten. Dette sikrer god start på nedbryting av grove stilker etter korn, oljevekster, mais eller solsikker, og det avslutter dekkvekster

effektivt uten å legge plantematerialet for dypt. Diskene gir et meget godt såbed, og man kan eventuelt kjøre en gang til før såing for å eliminere ugraset.

Rask og rimelig jordarbeiding på tung jord

CrossCutter­diskene bearbeider overflate bare ned til 2­3 cm dybde, mens standard disker går ned til 5 cm. Grunnere jordarbeiding og mindre jordflytting reduserer drivkraftbehovet og gjør det mulig med kjørehastigheter opp til 20 km pr. time. Väderstad anbefaler CrossCutter Aggressive­diskene på tyngre jordarter der det kan være vanskelig å trenge igjennom overflata.

Med CrossCutter Disc Aggressive er vårt utvalg av plater for ultra­grunne prosessering nå komplett. Selv om den

har en mer aggressiv form enn originalen, kan den fortsatt fungere svært grunt på dybder mellom 2­5 centimeter, hvor den vil flytte betydelig mindre jord enn en konvensjonell plate. Dette betyr mindre drivstofforbruk samtidig som man opprettholder den høye arbeidshastigheten og fortsatt oppnår intensiv blanding, sier Magnus Samuelsson konseptutvikler i Väderstad, som er et av verdens ledende selskaper innen jordbearbeiding, såing og presisjonssåing.

To størrelser CrossCutter Disc Aggressive kommer i to størrelser: 450 mm beregnet for arbeidsdybde på 2­3 cm med Carrier skivekultivatorer, og 510 mm beregnet for arbeidsdybde på 3­5 cm med Carrier XL. Begge kan kjøres i hastigheter opp til 20 km/t.

Teks: Karstein Brøndbo Foto: Väderstad

GIR JEVNE RESULTATER: – Akkurat som den originale CrossCutter Disc, kan CrossCutter Disc Aggressive brukes med vår allsidige skivekultivator Carrier. Fordi hver CrossCutter Disc er montert separat på sin egen gummiopphengte arm, følger den bakkens konturer, noe som bidrar til svært jevne resultater, sier Magnus Samuelsson.

VIDEREUTVIKLET: Den nye CrossCutter Disc Aggressive har vært tilgjengelig siden november 2022.

– Det er lov å gjøre feil, men ikke lov å ikke si fra, sier HMS­sjef Nina Breidalen, som på få år har forbedret arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i Felleskjøpet.

Ta vare på folka!

Landbruket har for mange ulykker og skader, og Felleskjøpet har også dårligere statistikk enn gjennomsnittet i norsk industri, selv om statistikken har blitt bedre det siste året. HMS er et hovedtema i bedriften, og budskapet fra toppen er klart. Vi må bli bedre! ­ Målet er at alle skal komme hjem i minst like god stand som da de dro. Man skal ikke bli skada eller syk av å jobbe i Felleskjøpet, sier Nina Breidalen.

Ansvaret for helse, miljø og sikkerhet ble tydeliggjort da Nina Breidalen ble ansatt som Sjef HMS­ og Kvalitet i Felleskjøpet Agri for 6 år siden. Kjemiingeniøren kom da fra det franske internasjonale selskapet Saint­Gobain, som blant annet eier Brødrene Dahl, Monter og Optimera. Der var HMS­arbeidet systematisert. Det var det også i Dynea, tidligere Dyno industrier på Lillestrøm, hvor Nina jobba i 15 år. Det er klart at HMS er viktig i en fabrikk som lager lim.

fra. Dette kommer til å gå skikkelig galt, sa den nyansatte HMS­sjefen, som dessverre fikk rett flere ganger.

Si fra – før det skjer Felleskjøpet har veldig ulike risikobilder fra de som jobber i butikk og på lager, til de som jobber i en fabrikk og de som skrur traktor på verksted eller ute på jordet hos bonden. Nina begynte derfor å bygge system med tre HMS­konsulenter i divisjonene for å kunne nå ut til ulike deler i organisasjonen. Sammen med sentralt hovedverneombud Baard Frøyland dannet de et HMS­forum for å påvirke mer, og i 2018 ble den sentrale HMS­avdelingen styrket med en rådgiver på heltid. Slagordet om at «Det er lov å gjøre feil, men ikke lov å ikke si fra» ble innført, og det ble trykket opp blokker for rapportering av farlige situasjoner, og medarbeidere som rapporterte om farlige situasjoner ble belønnet med Flax­lodd.

Sjef

Farlig kultur fører til ulykker Da Nina begynte var det beskrevet et «dårligere sikkerhetsklima» enn i sammenlignbare virksomheter, og en stor underrapportering av skader og nestenulykker ble påvist. I en virksomhet med flere tusen ansatte, ble det rapportert under hundre uønska hendelser i året, og nesten bare når det oppsto skader. Dermed ble ikke årsakene til nesten­ulykkene rydda bort. – Det virker som at folk er redde for å melde

Vi vil ha rapporter om mulige hendelser før de skjer, slik at vi kan unngå skadene. I 2021 fikk vi 1174 rapporterte HMS­saker, i 2022 passerte vi 1300, og vi har et mål om å få 1500 rapporter i 2023, sier HMS­sjefen.

I 2022 ble det rapportert 15 skader i Felleskjøpet, hvorav en med sykefravær. Sykefraværet ligger nå på 5,16 prosent, og H1­tallet, som sier noe om antall fraværskader pr. million arbeidstimer, ble 4,5 i 2022, en nedgang fra 6,7 i 2021.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

KLEM OG KUTTSKADER: Arbeid med teknisk utstyr av mange slag gjør at ansatte i Felleskjøpet er utsatt. Her er en medarbeider på bedringens vei.

«Målet er at alle skal komme hjem i minst like god stand som da de dro. Man skal ikke bli skada eller syk av å jobbe i Felleskjøpet.»

Nina Breidalen

HMS­ og Kvalitet

Trygg hverdag

Målet for Felleskjøpet er å komme ned på gjennomsnittet i norsk industri, og der var tallet 2,8 i 2021.

Fra handlingsplan til dataspill Med utgangspunkt i hendelser og risiko, laget Nina og HMS­forumet en handlingsplan med en lang rekke tiltak for å dekke alle områder i bedriften gjennom hele året. Månedens HMStema blir gjennomgått på møter rundt i landet og på bedriftens interne TVsendinger «God morgen, Felleskjøpet» som fungerer som et felles allmøte en time hver måned. Ledere får opplæring i ulike områder hvor det er risiko for ulykker og skader, og nå må alle ansatte i Felleskjøpet gjennomgå opplæring gjennom dataspillet «Trygg hverdag». Der får alle lære hva som skjer når man for eksempel varsler om en hendelse

der en hammer detter ned fra arbeid i høyden. Spillet appellerer også til en konkurranse om å få flest poeng ved å svare raskt og riktig på spørsmål om rutiner og holdninger.

Stopp og tenk

I tillegg til å kartlegge risikofaktorer i alle deler av virksomheten, blir alle i Felleskjøpet oppfordret til å stoppe og tenke i 60 sekunder før de setter i gang med en ny oppgave. Hvis oppgaven kan innebære en fare, må man gjennomføre en «Sikker jobbanalyse» for å se hvordan man minimerer risiko i en potensielt farlig situasjon. Andre tiltak er at ledere må være med medarbeidere til legen om det skjer en personskade, og at medarbeidere i Felleskjøpet som blir skada i arbeidstida og ikke blir 100 prosent sykemeldt skal få tilrettelagt arbeid.

ANBEFALTE VERNEHANSKER: HMS-sjef Nina Breidalen anbefaler Granberg kuttbestandig hanske ved monteringsarbeid hvor det er høy risiko for kuttskade, synlighetstøy i trafikkerte områder og annet verneutstyr tilpasset de risikofaktorene man står overfor. Med seg har hun sine HMS-konsulenter f.v. Liv Sissel Steffenstorpet, Beathe Engelsen, Ola Fagerslett og Atle Hofseth fra divisjonene.

HAMMER KOMMER

OG RAPPORT:

Du går rundt i en kraftfôrfabrikk i det en hammer deiser i bakken like ved siden av deg. Du ser opp, og en forfjamset og nervøs kollega stirrer tilbake på deg. Hva gjør du? Skjermbilder fra dataspillet «Trygg hverdag».

Fokus gjennom 2023

Januar Februar Mars April Mai Juni August September Oktober November Desember

Risikovurderinger og vernerunder

Stiger og arbeid i høyden Orden og renhold inkl. avfallshåndtering

Ergonomi, tunge løft, truckkjøring og ensidig arbeid

Kuttskader

Kjemikalier

60 sekunder i tenkeboksen og fallskader

Verneutstyr

Psykisk helse, avhengighet Energiledelse

Brannvern

Granberg kuttbestandig hanske Typiske skader i Felleskjøpet er kutt og klemskader. Mekanikere, butikkansatte og fabrikkansatte kutter seg på kniver, skarpe gjenstander og emballasje. Manglende bruk av verneutstyr er ofte en medvirkende faktor. Konsernsjef Svenn Ivar Fure stilte derfor med et par arbeidshansker på en intern TV­sending med en klar anbefaling:

Bønder, mekanikere og andre bør bruke Granberg kuttbestandig hanske ved monteringsarbeid hvor det er høy risiko for kuttskade. Hanskene har stor slitasje­ og rivemotstand, forsterkning av tommelrot og utmerket beskyttelse mot punktering og kutt (nivå D). De er ekstremt fleksible og komfortabel passform, ideelle for presisjonsarbeid under oljete forhold, og de kan også brukes på touch screen.

Hanskene skal være litt trange og ikke for store, sier konsernsjefen. Vestlendingen med bakgrunn både fra gårdsbruk og oljeindustri er mer opptatt av HMS enn de fleste. Bli derfor ikke overraska over at han har gassmaske i bilen når han kjører strekninger med tunneler, i tilfelle brann.

Bruk trapp og stige – ikke hopp ­ En annen typisk skade er fallskader, der hovedproblemet kanskje er at vi snubler i ting, forteller Nina. Det skal være trapper der det er høydeforskjell. Man skal ikke hoppe ned fra lastebilen eller traktoren. Butikkansatte vet at de ikke skal klatre i reoler for å finne varer til kundene. Noen gjør det likevel, og vi har eksempler på at det kan gå skikkelig galt!

Samarbeid mot felles mål Nina er også opptatt av at et godt samarbeid mellom Felleskjøpet, eierne og kundene for å unngå skader.

Det er en grunn til at bonden ikke skal gå inn til traktoren sin på verkstedet. Der er det andre risikoer enn det bonden er vant til. En traktor står stødig på fire hjul, men ikke like stødig når den er delt i to under en reparasjon. I tillegg har ikke bonden fått informasjon om krav til verneutstyr og rutiner for evakuering i tilfelle det skulle skje noe, sier HMSsjefen, som vil at bonden skal tenke likt om de som kommer på besøk på gården. Legg til rette, gi informasjon og sperr av farlige områder!

SiFra-blokka

Plasskoordinator:

SIFRA: SiFra-blokka er et viktig hjelpemiddel for å kartlegge farlige situasjoner.

Bø: ­ Vi har en klippe, som vi setter stor pris på, sier Anton Ole Evju, organisasjonssjef i region 1 og 4.

48 år i samme jobb

«Mange har fått god service fra Andres, og bøndene i Bø har også sett ham i de fleste roller fra småmaskinreparatør til maskinselger.»

Det er ikke mange ansatte i Felleskjøpet som henger med i 48 år. Men det har Andres Hellek Tollehaugen i Bø gjort. 26­åringen med landbruksbakgrunn hadde økonomisk gymnas med rettslære og bedriftsøkonomi og erfaringer fra Zetor­importøren og konkurrenten Traktor og maskin, da han begynte i en regnskapsjobb på Felleskjøpet i Bø i 1973. Formelt slutta han i 2013, men han stepper fortsatt inn når det er behov på avdelinga, nå mest som avlaster og mentor for konstituert butikksjef Lise Malen Haugland Lindheim, som setter stor pris på å ha ham med.

– Jeg hadde lyst til å drifte og få til noe, og jeg regna Felleskjøpet som et

bedre sted å jobbe. Det har blitt mye bygging her i Bø, sier Andres, som har vært butikksjef, dyrsku­ansvarlig og med på alle organisasjonsendringer og byggeprosjekter siden utbygginga av sekkelageret i 1975­76. Mange har fått god service fra Andres, og bøndene i Bø har også sett ham i de fleste roller fra småmaskinreparatør til maskinselger.

– Ikke si det til noen – Vi solgte en Sampo­tresker med 1500 kroner ekstra rabatt på Dyrsku’n et år, forutsatt at han ikke sa det til noen. Det var over hele plassen på en halvtime, og vi solgte 17 treskere det året, smiler Andres.

– Vi tapte penger på drift av siloen, og jeg måtte ta et oppgjør med siloformannen,

som ville være best på kvalitet og tørke kornet ned i 10­11 prosent fuktighet, minnes Andres, som gjennom årene har vært sjefen til svært mange flinke folk. Han nevner tonnvareselger Halvor Haugan og maskinselgeren Johannes Hegna. – Men vi hadde også noen som vi måtte ta ekstra godt vare på, og noen som måtte gå for at teamet skulle fungere, sier pensjonisten. Han er først og fremst stolt over at han har bidratt til at avdelinga har blitt så bra med en stor og flott butikk, der kundene blir sett og føler seg velkomne, en møteplass der gamle kjente slår av en prat.

NY OG GAMMEL: Ny butikksjef Lise Malen Haugland Lindheim på Felleskjøpet i Bø, som starta som ekstrahjelp i 2018, har god hjelp og en dyktig mentor i Andres Hellek Tollehaugen, som formelt slutta i 2013.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

En god start for smågrisen legger grunnlaget for en lønnsom slaktegris. Format Kvikk 1 med et høyt proteininnhold gir høyere tilvekst, lavere fôrforbruk og bedre økonomi, enn et fôr med lavere proteininnhold.

Planlegger godt bondeliv

TOTEN: ­ Jeg er heldig som kan ta over en gård hvor det er så fint og ryddig. Men jeg har også prøvd å lage en god plan sjøl for hvordan jeg vil ha det i åra framover, sier Andreas Moe, ny bonde med tro på dokumentasjon og HMS.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

UNNGÅR STØV OG TUNGE LØFT: Andreas Moe (34) og pappa Knut (68) skar ut gulvet i løklagret og erstatta løse paller med kjørbart gulv med tørkemuligheter. Det har gitt mer rasjonell håndtering og mindre belastninger på helsa.

Det står et stillas ved hovedbygningen. Kvalitetskonsulent Tor Kristian Børstad i Felleskjøpet har tatt Samvirke med til Bilitt på Lena. Børstad, som selv er tidligere korn­ og potetbonde på Skreia og kvalitetsrevisor for KSL, er imponert over den unge snekkeren på Hårstad som har blitt løk­ og kornbonde i år. Andreas Moe har jobba borte som sjølvstendig snekker siden han gikk ut fagskolen på Gjøvik i 2015, samtidig som han bygde seg hus på garden. Den dagen Samvirke kommer på besøk har han akkurat bytta hus med sin søster og svoger, og før våronna skal han bytte på nytt med foreldrene. Før det er det mye som skal pusses opp både ute og inne i den gamle hovedbygningen.

– Det er verdt å ta vare på helsa Vi møter far og sønn som forbereder opplasting av et lass rødløk, og får presentert årets store forbedring på miljøsida. I flere gamle løklagre har familien bytta ut betonggulvet med kjørbart tregulv med støpt tørkekanal under og vifte for tørking. Dette erstatter løse paller som det var mye arbeid med å legge ut og fjerne etter hvert som lagret skulle tømmes, og store støvproblemer ved håndteringen. Nå kan mesteparten av arbeidet gjøres med traktor og uten støvmaske, mer effektivt og bedre for helsa. Vi tar praten i verkstedet i naborommet, hvor åtte takker er satt opp for flatbrødbakst til jul, og Børstad spør:

– Hvordan har du sett på dette med HMS i landbruket?

– Det er veldig viktig. I det første året mitt som gårdbruker har jeg prøvd å legge en så god plan som mulig, både for dette året og for de neste, for hvor jeg vil være i forhold til KSL og HMS­systemet mitt. Jeg har laget en perm, og jeg har fått god hjelp fra Jens Chr. Lied i landbruksrådgivinga, for å få på plass ønsker og behov garden min.

- Hva inneholder planen?

Jeg vil få på plass arbeidsavtaler, beredskapsplaner, beredskapskart og digitalt arkiv for sikkerhetsdatablad for plantevern, smøreog løsemidler. Jeg skal ha godkjent verneutstyr for sprøyting og sikker­jobb­analyser. Vernerunder på brann­ og el­sikkerhet ser

«Her på Hårstad er det ordentlig og ryddig, både i papirene og i det praktiske. Det gjør det mye hyggeligere og sikrere.»

Tor Kristian Børstad Kvalitetskonsulent

GOD AVTALE: – Årlig faglig kontroll med brannslokkingsapparatene er lovpålagt, og her har NLR Innlandet gjort jobben, sier Tor Kristian Børstad.

TYPISK FEIL: – Kraftoverføringsaksler uten vern er livsfarlige, og det er godt at kjøp av nytt vern står øverst på lista til Andreas, sier kvalitetskonsulent Tor Kristian Børstad.

jeg også på som viktige tiltak det første året mitt som bonde, likedan dokumentert avfallshåndtering på Kraby gjenvinningsstasjon, sier Andreas. Han har det siste er på plass, og viser kvittering for 8m³ levert landbruksplast.

– Sikker-jobb-analyser er for lite brukt i landbruket. Vi skal bare. Hva tenker du om det?

– Jeg vil ha en sikker jobb­analyse for blanding av kjemikalier og sprøytemidler. Det er viktig å få en god prosedyre for hvordan jobben skal gjøres og hvilke tiltak som må på plass sikkerhetsmessig før du gjør slike ting, sier Andreas.

Husker det han skriver ned for andre Andreas skriver ned mye, både for egen del og andre. Han noterer på telefonen og skriver ut manualer på papir på norsk og engelsk, hvordan harv, strenglegger, løkhøster og åkersprøyte skal brukes, hvordan hydraulikkslanger skal kobles og redskap skal stilles inn. I tillegg til faren, som er med til daglig, deltar svogeren og gårdens polske gårdsarbeider i onnene. Disse har skrevne arbeidsavtaler og dokumentert opplæring i alt fra motorsag til vedkløyver. Andreas er glad for at faren har satsa på GPS­styring på gårdens traktorpark, og at Stanislav likte den nye John Deere­en med lettvinn justering av hydraulikken med joystick.

– Jeg er heldig som har faren min med, og lærer mye hver dag, for eksempel

hvordan han styrer lagringen av løken, sier Andreas Moe. – Lagringen av løk har også blitt enklere på grunn av endringer i klimaet. Våronna er tidligere, løken blir tidligere moden, og vi høster også raskere med dagens utstyr. Derfor kan vi la løken ligge vesentlig lengre ute på jordet før vi høster inn på lager, og vi slipper dermed unødig mye tørking og håndtering av grønt materiale, forteller Andreas. – I tillegg har vi bedre kontroll på løkkvaliteten ut til butikkene med nytt gjennomlysningsanlegg og optisk sortering på pakkeriet til GartnerhallenBama, sier Knut Moe.

Retter opp feil og mangler Andreas viser oss et nytt rekkverk rundt et hull i gulvet i redskapslagret over tørkekanalen i etasjen under. – Her var det dårlig rekkverk og fire meter rett ned. Det var farlig for liv og helse og spesielt farlig for unger, sier Andreas, som legger til at det nok også skulle vært klatresikkert. Ved siden av står en strenglegger med en bar kraftoverføringsaksel, som i verste fall kan ta med både klær og folk rundt. Den skal få ny beskyttelse før den skal brukes på nytt.

– Her på Hårstad er det ordentlig og ryddig, både i papirene og i det praktiske. Det gjør det mye hyggeligere og sikrere, for det skjer fort ulykker i landbruket når tida er knapp, arbeidspresset blir for stort, det er rot over alt og knapt ledig plass for å sette fra seg bilen på tunet,

avslutter Tor Kristian Børstad.

«Det er viktig å få en god prosedyre for hvordan jobben skal gjøres og hvilke tiltak som må på plass sikkerhetsmessig.»

Andreas

Moe Løk­ og kornbonde

REKKVERK PÅ TRAPPA: Over gårdsverkstedet har Andreas bygget seg låsbart plantevernlager, og her er det skikkelig rekkverk på trappa.

ENKELT VERN: – Her var det veldig dårlig rekkverk og fire meter rett ned. Jeg reiv ned det gamle og fikk opp det nye. Det tok et par timer, og det kan redde liv, sier Andreas Moe.

Hvem er din kandidat til Landbrukets bærekraftpris?

Kanskje det er deg? Felleskjøpet har startet jakten på matprodusenter som kan inspirere andre, og skal dele ut Landbrukets bærekraftpris. Vinneren vil motta en premie på 100.000 kroner.

Sigbjørn Vedeld Foto: Espen Solli

For første gang skal Felleskjøpet dele ut en egen bærekraftpris. Prisen har som mål å finne og anerkjenne bønder som har tatt konkrete grep for å drive mer bærekraftig og lønnsomt. Etter en nominasjonsprosess vil det være opp til en fagjury hvem som stikker av med den gjeve hederen og premien på 100.000 kroner.

– Vi skal hedre god agronomi og godt dyrehold. Denne prisen er i tråd med både Felleskjøpets bærekraftsatsing og vår nye visjon «Sammen tar vi vare på jorda, dyra og framtida». Vi ser etter bønder som har tatt konkrete, gode tiltak for å gjøre driften sin mer bærekraftig. Dette kan være tiltak for lavere utslipp av klimagasser, HMS, mer og bedre avling, lavere kostnader og bedre

økonomi, bedre dyrevelferd eller tiltak for å ivareta natur og biologisk mangfold. Og aller helst tiltak som treffer på flere av disse punktene, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet Agri.

Små eller større tiltak Han håper den nye bærekraftprisen skal fremme kunnskap og kompetanse, og dermed inspirere til et enda mer bærekraftig landbruk.

– Med bærekraftprisen ønsker vi å løfte fram både små og større tiltak for klimasmart og bærekraftig landbruk. Tiltak som gir god lønnsomhet på kort sikt, eller det kan være investeringer som har et lengre perspektiv, sier Fure.

En fagjury bestående av representanter fra et bredt spekter innen norsk offent­

lighet vil bestemme hvem som skal tildeles Landbrukets bærekraftpris. Foreløpig er styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet klar.

– Jeg vet det jobbes med flere spennende navn til juryen, og dette vil være klart på nyåret. Jeg ser virkelig fram til å sitte i juryen til denne prisen. Det skal bli en udelt glede å bidra til å løfte fram og fortelle noen av de mange gode historiene fra et bærekraftig norsk landbruk, sier Anne Jødahl Skuterud.

Bedre gårdsdrift Felleskjøpet understreker at spekteret er vidt for hvem som kan nomineres til Landbrukets bærekraftpris. Fellesnevneren er at det handler om å utnytte gårdens ressurser enda litt bedre, bruke mindre innsatsmidler og

Tekst:

HEDER: Med Landbrukets bærekraftpris vil Felleskjøpet hedre god agronomi og godt dyrehold.

samtidig få god avling og ytelse. Det kan være lavthengende frukter basert på ingen eller lave investeringer, og det kan være større grep.

– De to første bærekraftmålene til FN handler om å utrydde sult og fattigdom. Landbruket og bonden spiller en avgjørende og samfunnskritisk rolle, og er definitivt en del av løsningen på veien mot det grønne skiftet, sier André Monsrud, Leder for bærekraft og grønn utvikling i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet har utarbeidet sin egen bærekraftstrategi. Landbrukets bærekraftpris spiller i hovedsak opp mot målet om at Felleskjøpet skal bidra til bedre gårdsdrift, herunder klimakutt på gården, mer norske råvarer, dyrevelferd og biologisk mangfold.

Nominasjonen starter nå – Vi vet det finnes mange bønder der ute som har konkrete planer, eller allerede har tatt grep for å drive enda litt mer bærekraftig. Gjennom Landbrukets bærekraftpris ønsker vi å få fram flere av disse historiene som bidrar til bedre gårdsdrift, sier Monsrud.

Felleskjøpets bærekraftstrategi er basert på Landbrukets klimaavtale, som ble inngått mellom faglaga og staten i juni 2019.

– Prisen vil bidra til å løfte fokuset på bondens bærekraftarbeid, og forhåpentlig stimulere bonden til å gjøre flere grep, herunder ta i bruk klimakalkulatoren som måler utviklingen på den enkelte gård, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud.

Nominasjonsperioden til Landbrukets bærekraftpris startet like før jul, og den vil gå fram til fredag 17. februar. Deretter vil juryen starte sitt arbeid med å plukke ut kandidater til en kortliste. Vinneren av Landbrukets bærekraftpris utropes på årsmøtet i Felleskjøpet Agri i april.

Du kan nominere din kandidat, eller deg selv, ved å følge lenken i QR­koden.

NOMINER HER: Skann QR-koden for å lese mer om prisen, og nominer din kandidat. Kanskje det er deg?

LANSERER PRIS: Styreleder Anne Jødahl Skuterud og konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet Agri.

Mye fett, godt gras og kanskje mindre kraftfôr

Ole Anders Iversen fikk god uttelling på fettprosenten sist sommer med den nye beiteblandingen Formel Profet Beite. Han vil ta den i bruk igjen så snart Felleskjøpet begynner å produsere blandingen til årets beitesesong.

Profet Beite er spesiallaget for bruk i beitesesongen der dyra spiser mye ungt og bladrikt gras med høyt proteininnhold. Å opprettholde fettprosenten på beite kan være en utfordring. Lite fiber, umetta fettsyrer i graset og høy fordøyelighet kan gi utfordrende vommiljø.

– Blandingen hadde en klar effekt på fettprosenten, konstaterer Iversen fornøyd.

Melkeprodusenten i Mosvik viser oss tallene som forteller at fettprosenten lå 0,1­0,4 prosentenheter høyere i beitemånedene mai til september i 2022 enn i 2021.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

LAVERE KRAFTFÔRREGNING: Snøen lavet ned da kollega Jon Haugen (t.v.) var innom med nyvasket kraftfôrbil hjemme hos Ole Anders Iversen. Iversen kjører også kraftfôr for Felleskjøpet og er dessuten tillitsvalgt for kretsen på Inderøy. Aslaug Stiklestad sier at dersom Iversen setter opp en kraftfôrsilo til, kan han gå over til to blandinger og totalt sett få lavere kraftfôrregning.

– I 2021 fikk kuene Premium 80, mens de i 2022 fikk Profet Beite. Grovfôret har selvfølgelig en påvirkning, men det var godt grovfôr også i 2021, sier Iversen. I tillegg til beite gir han kuene fri tilgang på grovfôr inne hele sommeren, og han bruker kun ett kraftfôr.

– Å opprettholde fettprosenten er en utfordring under beiting. Varmestress og mye nedbør er forhold som gjør at dyras beiteopptak kan variere mye. Og beitegraset påvirker vommiljøet. Derfor laget vi Profet Beite, som er sammensatt slik at kraftfôret har god effekt på fettinnholdet i beitesesongen, sier produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Rune Lostuen. Han viser til at det betales 9 øre/l ekstra for hver tiendel fettprosenten øker.

I 2022 produserte Iversen ca. 270 tonn melk, som var «innertier» i forhold til kvoten.

– Har du kontroll på kvotefyllingen, slik som Iversen, så er neste steg å få opp fettinnholdet. Økt tørrstoffinnhold i melka er et sentralt grep for å bedre lønnsomheten, sier Lostuen.

– Hvis blandingen var tilgjengelig skulle jeg gjerne brukt Profet Beite hele året, sier Iversen.

Lostuen understreker imidlertid at det kun er i beitesesongen at det er dokumentert positiv effekt på fettprosenten ved bruk av Profet Beite. Felleskjøpet tilbyr derfor ikke blandingen i innefôringssesongen.

«Økt tørrstoffinnhold i melka er et sentralt grep for å bedre lønnsomheten.»

Rune Lostuen Produktsjef, drøvtyggerfôr

Fire slåtter gir godt grovfôr Iversen har en offensiv strategi for grovfôrdyrkinga. Han utnytter at mye av jorda på Sør­Følstad ligger lunt til ved Skarnsundet langt inn i Trondheimsfjorden.

– De siste fem åra har jeg brukt en blanding med 50/50 raigras og hundegras og slått fire ganger. Jeg har gjort dette på hundre mål, og er veldig godt fornøyd med fôrenhetsavlinga, men noe mindre fornøyd med smakeligheten på fôret, sier Iversen. Normalt tar han førsteslåtten helt i starten på juni og den siste slåtten 15.­20. september.

Den offensive satsinga har gitt god uttelling. Selv fôrprøvene fra 2022­sesongen, der mye nedbør preget Trøndelag det meste av sommeren, viser høyt energiinnhold og et proteininnhold omlag som gjennomsnittet for landet. I 4­slåttsystemet ligger energikonsentrasjonen på 0,91­0,94 FEm kg/TS, mens proteininnholdet varierer fra 14,0 til 15,7 prosent. Iversen gjødslet i henhold til normal gjødslingsplan i 2022. Han bruker ikke ensileringsmiddel.

– Vi begynte tidlig og fikk en fin og tørr førsteslått. Fjerdeslåtten ble tatt noe tidligere enn normalt på grunn av værvarselet. Det ga grei avling, men den ville vært større hadde jeg ventet. Til gjengjeld ble kvaliteten god, forteller han.

Iversen sier raigraset overvintrer bra opp til 150 meters høyde. Han har imidlertid gjort det til rutine å supplere med 1,5 kg/ daa raigras når enga er blitt 2­3 år. Her bruker han Einböck­harv med såfrøaggregat og tromler etterpå.

– Jeg tar fire slåtter for å få bra melkefôr. Melkekuene får stort sett bare fôr med raigras og hundegras. Det har fungert bra. Men det er jo veldig arbeidskrevende, blant annet fordi jeg også kjører ut husdyrgjødsel fire ganger i løpet av sesongen. Det er også en ulempe at det i perioder kan være tøft for jorda med så mye kjøring med gjødselvogn. Det koster jo også en del, og noen ganger spekulerer jeg på om det er verdt det, men jeg har ikke regnet nøyaktig på grovfôrkostnaden. sier Iversen.

– Det er jo så enkelt som at hvis du produserer godt grovfôr billigere enn hva kraftfôret koster, så er det bare å «dytte på» med grovfôr, understreker Lostuen.

Iversen slår i alt 400 mål med gras og har 300 mål innmarksbeite. Han utnytter beite ved å ha hovedtyngden av kalvingene fra april og utover. På arealene han driver mindre intensivt har han begynt å så 50/50­blanding av raisvingel og timotei, med tanke på at timoteien overtar etter 2­3 år. Jorder han ikke vil snu, dyrker han bladfaks på.

Kan redusere kraftfôret Ytelsen i besetningen er 7 500­8 000 kg EKM, og Iversen har ikke noe ønske om ligge høyere.

– Jeg kan heller tenke meg å bruke mindre kraftfôr. Det er det som er målet, sier han.

Iversen føler også at det er litt for fullt i forhold til de 31 liggebåsene i melkefjøset og de 21 båsplassene i gamlefjøset.

Kan spare 650 kroner pr. årsku

Det går fram av et forslag til ny fôrplan som salgskonsulent Aslaug Stiklestad og fagsjef for melkeku Øystein Haga Kaldahl i Felleskjøpet har laget for Iversen.

Mens Iversen denne vinteren bruker kun Formel Elite 90, går forslaget ut på å kombinere Formel Elite 90 med den langt rimeligere blandingen Formel Favør 90 i innefôringssesongen. Det

er lagt opp til at andelen Elite går ned mens andelen Favør går opp utover i laktasjonen. På slutten av laktasjonen brukes kun Favør 90. Formel Favør har høy andel norske råvarer og er billigere enn Elite. Planen gjelder for innefôringssesongen. Når kuene skal ut, vil det igjen være aktuelt å bruke Formel Profet Beite, som Iversen hadde gode erfaringer med i 2022.

Innsparingen blir enda større, rundt

1 000 kroner pr. årsku, i forhold til Iversens tidligere regime med Formel Premium.

– Det går fint å bruke en stor andel Favør når grovfôret er så bra. Vårt forslag er tilpasset en ytelse på rundt 8 500 kg EKM. Iversen har ikke noe mål om å øke ytelsen, men kanskje heller utnytte plassen i fjøset på en mer optimal måte. Iversen har også selv vært inne på å legge opp til to kraftfôrslag, sier Stiklestad.

– Jeg kunne heller tenke meg å gå ned 20 tonn og få litt bedre plass, sier han.

Det tror Lostuen kan være smart. Færre kuer som har bedre plass trenger ikke føre til nedgang i totalproduksjonen, ofte tvert om.

Han mener Iversen også har gode forutsetninger for å redusere på kraftfôrforbruket med sitt gode grovfôrgrunnlag. Kraftfôrforbruket ligger i dag rundt 29 kg pr. hundre kg melk. Det brukes ett slag, som denne vinteren er Formel Elite 90. Det tildeles kun i melkeroboten, der Iversen har satt en øvre grense på 12 kg/dag til de høytytende kuene.

– Jeg vil tro du har mulighet til et høyere grovfôroppptak. Men da er det viktig at dyra har tilgang på grovfôr hele tida, understreker Lostuen. Han minner også om at dyra kan ha stort fôropptak på beite, og dermed bidra til mindre kraftfôr denne tida på året.

«Jeg tar fire slåtter for å få bra melkefôr. Melkekuene får stort sett bare fôr med raigras og hundegras. Det har fungert bra.»

Ole Anders Iversen Melkeprodusent

«Felleskjøpet har NIR analyseapparater tilgjengelig i hele landet. Dette gir raskt svar på energi, fiber og protein i grovfôret.»

Suksess med NIR-prøver

I

høst kom det mange da vi inviterte kraftfôrkunder til analyser ved avdelingene. I Steinkjer tok vi 90 prøver i løpet av to dager, og folk var virkelig «på». NIR­analysene gir raskt svar, og jeg tror målingene er med på å bevisstgjøre flere om verdien grovfôret har, sier Aslaug Stiklestad.

Felleskjøpet planlegger flere «analysedager». – Vi tenker ikke bare melkeprodusenter. Dette vil være interessant også for sauebønder, som vil ha stor interesse av å prioritere fôret. Vi kommer til å tilby analyser fram mot lammesesongen, sier Stiklestad.

I gamle Nord­Trøndelag har det vært stor interesse for Felleskjøpets tilbud om grovfôranalyser med NIR­apparat.

Nytt Formelsortiment til mjølkeku

20. februar endrer vi kraftfôrsortimentet til mjølkeku. Nytt Formel­sortiment til mjølkekua gir enda bedre tilpassing til proteininnholdet i grovfôret.

Dagens sortiment har vært basert på sammenhengen mellom høstetidspunkt og proteininnhold i grovfôret.

Tidligere var det en tydeligere trend der tidlig høstet grovfôr hadde høgere proteininnhold enn seint høstet grovfôr. Økte gjødselpriser/ reduserte nitrogenmengder og endret dyrkingspraksis har imidlertid påvirket denne sammenhengen, og vi ser derfor større variasjon i proteininnhold uavhengig av høstetidspunkt. Vi tilpasser derfor nå sortimentet både i antall serier, endring på navn/benevnelser og større spenn i AAT­innhold.

Endret gjødsling og dyrking krever nytt sortiment

Formel­sortimentet har vært bygd opp med navnebetegnelsene 70, 80 og 90. For eksempel var 70­blandingene tilpasset seint høstet grovfôr med forventning om lite proteininnhold i grovfôret. 90­blandingene var tilpasset tidlig høstet grovfôr der vi forventet høgere proteininnhold i grovfôret. 70­kraftfôr­

typene hadde derfor et betydelig høgere proteininnhold enn 90­blandingene i samme serie. 80­blandingene lå mellom disse i proteininnhold.

Med endret gjødsling og dyrkingspraksis siste året ser vi at dagens oppbygging av sortimentet kan gi feil bruk av kraftfôrblanding hvis en ikke har full oversikt over proteininnholdet i grovfôret.

Vi ønsker derfor en ny oppbygging av sortimentet til mjølkeku der vi går bort fra å bruke høstetidspunkt på grovfôret som utgangspunkt for kraftfôrvalg og over til å beskrive proteinnivået i kraftfôret. Se tabell 1.

Basis endrer navn til Solid Formel Basis har vært i markedet i mange år og var spesielt tilpasset grovfôr med høgt energiinnhold. Vi ser imidlertid at navnet Basis kan misforstås som at dette er en grunnblanding eller at den ikke kan benyttes som eneste kraftfôr. Dette gjør at vi nå velger å endre navnet til Solid ­ for å signalisere at dette

kraftfôret skal passe sammen med solid grovfôr. Formel Solid skal være et trygt valg for de som ønsker et norskbasert kraftfôr til høgtytende mjølkekyr, der en har høgt energiinnhold i grovfôret. Solid kan benyttes både som eneste kraftfôr eller i kombinasjon med et annet Formel­kraftfôr.

Formel Favør blir fra nå klassifisert som en grunnblanding

Vi reduserer nå hovedsortimentet til mjølkeku fra fire til tre serier. Dette for å gjøre det enklere å velge riktig kraftfôr. Formel Favør blir derfor i det nye sortimentet nå omtalt som en grunnblanding. Dette betyr at den kan benyttes som eneste kraftfôr på låge og moderate ytelser, men passer best sammen med en mere mjølkedrivende blandinger spesielt i topplaktasjonen. Formel Favør vil fortsatt være en rimelig kraftfôrblanding. Formel Favør vil også kunne passe til ungdyr/okser som i dag. Vi tar Formel Favør 90 ut av sortimentet på grunn av lite salg og vil beholde kun en variant av Formel Favør. De som

Tekst: Rune Lostuen, Produktsjef drøvtygger Foto: Øystein Haga Kaldahl

TABELL 1: Gamle benevnelser er merket i svart felt, mens det nye hovedsortimentet er i grønne felt. Høg betyr høgt proteininnhold i kraftfôret. Låg betyr at kraftfôret har et lågere proteininnhold som passer til grovfôr med høgt proteininnhold. Normal ligger mellom disse i proteinnivå.

TABELL 1:

TABELL 2: BRUKSOMRÅDENE TIL DE TRE HOVEDSERIENE PÅ MJØLKEKU

«Med endret gjødsling og dyrkingspraksis siste året ser vi at dagens oppbygging av sortimentet kan gi feil bruk av kraftfôrblanding hvis en ikke har full oversikt over proteininnholdet i grovfôret.»

trenger en erstatning for Formel Favør 90 kan velge Formel Solid Låg eller Formel Superkarbo. Se tabell 3.

Kraftfôrblandinger med unike egenskaper

I tillegg har vi utviklet en del spesialblandinger som har unike egenskaper for høg avdrått, høgt fettinnhold i mjølk eller til situasjoner der en har redusert mengde grovfôr til dyra. Disse blandingene kan enten kombineres i en to kraftfôr­strategi eller gis som eneste kraftfôr avhengig av bruksområde. Se tabell 4.

Gjæringskvalitet påvirker AATinnholdet i grovfôret God gjæringskvalitet (inneholder lite syrer) i grovfôret kjennetegnes ved at en har lite nedbrytning av sukker og protein i gjæringsfasen. Rask og effektiv fortørking (> 30 %TS), bruk av ensileringsmidler og nok lag plast for å unngå innslipp av luft er viktige faktorer. Grovfôr med god gjæringskvalitet har et høgere AAT­innhold enn sterkere gjæret grovfôr. Dette kan utnyttes i fôringa ved at en kan bruke kraftfôr med lågere AATinnhold, noe som ofte er et rimeligere kraftfôr. Formel Solid vil for eksempel være kraftfôr som passer svært bra

TABELL 3: AKTUELLE GRUNNBLANDINGER

Egenskaper

Formel Favør Stivelsesrik kraftfôrtype med høg norskandel og moderat proteininnhold.

Formel Superkarbo Stivelsesrik kraftfôrtype med svært høg norskandel.

Formel Fullfôr Blanding med høg norskandel for bruk i fullfôr. Formel Fullfôr er knust for å gi bedre innblanding og mindre sortering.

Bruksområde

Passer som grunnblanding til mjølkeku/ungdyr sammen med mere mjølkedrivende kraftfôrtyper eller som eneste kraftfôr på låge til moderate ytelser.

Passer som grunnblanding sammen med proteinrikt grovfôr til mjølkeku/okser.

Grunnblanding til mjølkeku og ungdyr/okser.

TABELL 4: KRAFTFÔRBLANDINGER MED UNIKE EGENSKAPER

Egenskaper

Formel Optima Mjølkedrivende blanding med svært høgt AAT-innhold og mye vombestandig stivelse.

Formel ProFet Kraftfôr med et høgt innhold av lipogene næringsstoff og bufferstoffer for å maksimere fettinnholdet i mjølk.

Formel Fiber Elite Tiltaksblanding ved mangel på grovfôr. Inneholder mye fiber og bufferstoffer.

Formel Linnea Mjølk Inneholder ikke soya eller palmefett. Høg andel norske råvarer.

Bruksområde

Toppdressing som skal kombineres med en grunnblanding i høglaktasjonen. Som toppkraftfôr spesielt de første 120 dagene i laktasjonen sammen med en egnet grunnblanding.

Tiltaksblanding ved låg fettprosent/ønske om økt fettinnhold i mjølka. Kan benyttes som grunnblanding eller som eneste kraftfôr ved moderat avdråttsnivå. Formel ProFet passer godt på beite.

Passer der grovfôrtildelingen må reduseres med inntil 30% til mjølkeku/okser/ungdyr.

Passer som eneste kraftfôrblanding. Vi har også Formel Linnea Biff og Formel Linnea Sau i Linnea-serien.

«Vi har utviklet en del spesialblandinger som har unike egenskaper for høg avdrått, høgt fettinnhold i mjølk eller til situasjoner der en har redusert mengde grovfôr til dyra.»

sammen med restriktivt gjæret surfôr med høgt AAT­innhold.

Figur 2. viser sammenhengen mellom AAT­innhold i grovfôret og gjæringsprodukter i grovfôret. Jo mindre gjæringsprodukter desto høgere AATinnhold i grovfôret.

Riktig proteinnivå i rasjonen er bra for både lommeboka og produksjonen I det nye Formel­sortimentet har vi valgt å øke differansen i proteininnhold mellom blandingene. Dette for bedre å fange opp ulikhetene vi ser i proteininnholdet i grovfôret (figur 1). Det er uheldig både for lommeboka og for pro­

duksjonen å gi både for mye eller for lite protein i totalrasjonen. Proteinbehovet til mjølkeku ligger som regel mellom 15,5 ­17% i totalrasjonen avhengig av hvilket avdråttsnivå en ønsker på dyra. Høgest avdrått krever også mest protein. Ønsker du å diskutere fôringa i din besetning må du gjerne ta kontakt med din lokale salgs,­ og fagrådgiver på kraftfôr. Vi har gode fôrplanleggingsverktøy for å sette opp fôrplaner i din besetning. Vi kan da anbefale hvilken kraftfôrtype som vil være best i forhold til dine produksjonsmål og grovfôrkvaliteter.

Les mere om det nye sortimentet på www.felleskjopet.no/formel.

«I det nye Formelsortimentet har vi valgt å øke differansen i proteininnhold mellom blandingene for bedre å fange opp ulikhetene vi ser i proteininnholdet i grovfôret.»

«Grovfôr med god gjæringskvalitet har et høgere AAT­innhold enn sterkere gjæret grovfôr. Dette kan utnyttes i fôringa ved at en kan bruke kraftfôr med lågere AAT­innhold.»

FIGUR 1: FÔRENHETER OG PROTEININNHOLD

FIGUR 2: AAT OG GJÆRINGSPRODUKT

Betre oversikt med nye «Min gård»

HJARTDAL: – Med gode rutinar og nye «Min gård» unngår eg hastebestillingar eller å være uroleg for at det skal gå tomt for kraftfôr, seier Kristoffer K. Særsland i Teleros

Samdrift.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

same

SNARVEG:

Sjå korleis du lagrar «Min gård» som ein snarveg på mobilen ved å skanne denne QR­koden.

Merk at den gamle «Min gård»­appen frå App Store/Google Play vert stengd.

D

et er enklare og meir oversiktleg å bestille kraftfôr i nye «Min gård» frå Felleskjøpet enn det var på den gamle sida, seier Kristoffer, som har ansvaret for å bestille kraftfôr hos Teleros Samdrift i Hjartdal i Telemark.

Populær løysing ­ Mange kundar har gått over til nye «Min gård», og dei eg har vore i kontakt med legg vekt på at det har vorte meir

oversiktleg og trygt, seier Thomas André Riiser på Kundeservice hos Felleskjøpet. Han legg til at ein no óg kan sjå kraftfôrprisar, bestille til fleire siloar på ein gong, bestille til fleire adresser innafor same postnummer, justere ned lasset om det kjem før ønska leveringsdag, og følgje med på aktive leveransar. Thomas viser til praktisk informasjon, tips og hjelp på nettsida til Felleskjøpet, og legg til at det er berre å ringe Kundeservice på 72 50 50 50 eller ein kraftfôrkonsulent om ein treng hjelp.

TILPASSA NETTBRETT OG MOBIL: Nye «Min gård» er tilpassa nettbrett og mobil slik at ein kan gjere det

der som på PCen.

- Korleis gjer du det, Kristoffer?

Eg har lagt inn dagsforbruket av kraftfôr og volumet i siloane, og så får eg automatisk ei varsling på SMS når det er på tide å bestille nytt kraftfôr. Dagsforbruket på 437 kg kraftfôr ser eg i programmet til mjølkeroboten og fôrautomaten, og så legg eg til litt for manuell fôring av ungdyr og kraftfôret vi blandar inn i grovfôret.

- Er det enkelt å bestille?

Det var litt uvant til å byrje med, og i starten fekk eg hjelp av kraftfôrkonsulenten på Felleskjøpet i Bø. Men no er eg godt inne i systemet, så det går stort sett greitt, seier Kristoffer, og går inn på mg.felleskjopet.no på PCen på fjøskontoret.

Fyll på siloar

Her kan eg sjå kor mykje eg har på kvar silo. Eg har no 13 325 kilo Formel Premium 80 i silo ein og 4 665 kilo Formel Biff 4+i silo to, og ikkje behov for å bestille no. Om eg skal bestille, klikkar eg berre på «Fyll på», og så reknar systemet ut kor mykje det er plass til, og så kan eg justere volumet sjølv og bestille til ein eller to siloar i same bestilling, seier Kristoffer.

Nivåvarslar og manuell kontroll

På den eine siloen har vi ein nivåfølar og ei blinkande lampe inne i fjøset som varslar når det er tre tonn igjen. Langt oppe på den eine glassfibersiloen er det eit vindauge der ein kan sjå pelletsen. I tillegg kan eg sjekke volumet i siloen ved å banke på siloen. Det blir hul lyd der det er tomt og ein annan lyd der det er fôr, seier Kristoffer og dunkar med ein lang staur.

Samdrift med storstue og eigen maraton

Teleros samdrift i Hjartdal er kjend for å arrangere barneløpet Telebonden Fjosmarathon, truleg verdas einaste i sitt slag, der heilmaraton er 246 rundar a 171 meter rundt det lafta fjøset av ubehandla malmfuru frå 2011. I 2015 deltok 59 ungar på den mest populære kortare distansen. På innsida er det meir kalvedans, 50 årskyr og rundt 100 storfe med stort og smått. Til dagleg har Kristoffer K. Særsland hand om drifta, med avløysing frå dei andre fire eigarane i helga. Da er det også ofte selskap på fjøsloftet, der det er selskapslokale utan fjøslukt med panoramautsikt til både Hjartdal utanfor og dyra innafor.

NØGD BRUKAR: - Eg har ikkje hatt hastebestilling etter at eg starta å bestille på nye «Min gard», seier Kristoffer K. Særsland i Teleros Samdrift i Hjartdal i Telemark.

GOD OVERSIKT: - «Min gård» gjev god oversikt over kor mykje det er att i siloane, og det er enkelt å fylle på, seier Kristoffer K. Særsland.

«Eg kan sjekke volumet i siloen ved å banke på siloen.»

Kristoffer K. Særsland Teleros Samdrift

Eiermøter i Felleskjøpet

VIKEN Dato Krets Sted Kl. 27. feb. Halden og Aremark Fredriksten Hotel 19:00 28. feb. Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss og Våler

01. mars Rakkestad /Degernes

FK avd Kambo 19:00

Bondestua 19:00

08. mars Follo (Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski og Oppegård) Folkvang 19:00

07. mars Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet Fjellvang 19:00

06. mars Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog Bamsrudlåven 19:00

13. mars Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo og Auskog-Høland

14. mars Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll og Hurdal

20. feb. Hol og Ål

FK avd Kløfta 19:00

FK avd Kløfta 19:00

FK avd Gol 20:00

20. feb. Gol, Nes, Hemsedal og Flå FK avd Gol 20:00

21. feb. Ringerike, Hole og Krødsherad Fk avd Hønefoss 19:00

22. feb. Gran, Lunner og Jevnaker Øvre Kjekshus Gård 20:00

23. feb. Modum og Sigdal Buskerud vidergående 19:00

13. mars Nore, Uvdal, Rollag og Veggli Veggli Versthus 19:00

14. mars Kongsberg og Flesberg FK avd Kongsberg 19:00

15. mars Øvre Eiker og Nedre Eiker Fosseholm Herregård 19:00

16. mars Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker og Bærum Fruene Haugstad i Lier 19:00

VESTFOLD

OG TELEMARK

INNLANDET

Dato Krets

Sted Kl.

20. feb. Røros og Holtålen Nyheim bygdehus 19:00 21. feb. Folldal, Alvdal og Tynset Os og Tolga Felleskjøpet avd. Tynset 19:00

22. feb. Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal Felleskjøpet avd. Koppang 19:00

23. feb. Elverum, Åmot og Trysil Forstmann, Elverum spisested og catring 19:00

06. mars Ringsaker unntatt Brøttum Felleskjøpet avd. Hamar 19:00

07. mars Vang, Hamar, Løten og Stange Felleskjøpet avd. Hamar 19:00 08. mars Åsnes, Våler og Grue Færder Brasseri & Bar 19:00 09. mars Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog og Kongsvinger Slobrua Gjestegård 19:00

21. mars Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal Scandic Fagernes 19:00

13. mars Vestre Toten og Østre Toten Gran gård 19:00

Gjøvik unntatt Biristrand, Nordre Land, Søndre Land Bjørnen kro 19:00

Lillehammer med Brøttum og Biristrand, Øyer Gausdal Felleskjøpet avdeling Lillehammer 19:00

mars Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron Felleskjøpet avdeling Vinstra 19:00

Høyanger Sør, Solund Brekkestranda Fjordhotell 12:00

mars Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen FKA Bergen, Åsane 19:30 27. mars Stryn Visnes Hotell, Stryn 19:30

Medlemmene i Felleskjøpet Agri er eiere av selskapet, og har sin rett til å utøve eierinnflytelse. Eierne velger sine utsendinger til å representere seg i øverste beslutningsorgan, som er årsmøtet på Gardermoen 12. og 13. april. Valgene skjer i de årlige eiermøtene der alle medlemmer har møte – og talerett, og er valgbare til tillitsverv. Her finner du oversikt over Felleskjøpet sine eiermøter i ditt fylke. Benytt sjansen til å møte gode kollegaer, få nyttig informasjon og møte en styrerepresentant. Vi ønsker velkommen.

MØRE OG ROMSDAL

Dato Krets

Sted Kl.

27. feb. Rauma, Vestnes Grand Hotel, Åndalsnes 11:00

27. feb. Averøy, Fræna, Eide Hustadvika Gjestegård (Havkrefter AS) 20:00

28. feb. Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram Fastland, Harøy, Fjørtoft

Gunnabuda, Longva 11:00

28. feb. Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog FKA Ålesund 20:00

01. mars Nesset, Molde, Midsund, Sandøy, Aukra Scandic Alexandra Hotell, Molde 11:00

01. mars Gjemnes, Kristiansund Gjemnes Kommunehus, kommunestyresalen 20:00 02. mars Aure, Halsa, Smøla Aure Gjestegård 11:00 02. mars Sunndal, Tingvoll FKA Sunndalsøra 19:30 13. mars Sande, Ulstein, Herøy, Hareid Sunnmøre Folkehøgskule 19:30 14. mars Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda Valldal Fjordhotell 12:00 14. mars Sykkylven, Stranda Stranda Hotell 20:00 15. mars Volda, Ørsta Hotell Ivar Aasen, Ørsta 120:0 16. mars Vanylven Eidsåtun 12:00 16. mars Hornindal, Sunnylven Tronstad Grendahus 19:30

TRØNDELAG

i Inderøy Scandic Stiklestad 19:00 01. mars Steinkjer og Snåsa

Felleskjøpet Steinkjer 19:00 27. feb. Inderøy unntatt Røra Scandic Stiklestad 19:00 09. mars Namdalseid, Flatanger og Osen Scandic Rock City 11:00 09. mars Namsos unntatt Namdalseid Scandic Rock City 11:00 09. mars Høylandet, Overhalla og Grong Scandic Rock City 11:00 02. mars Lierne, Røyrvik og Namsskogan Limingen gjestegård, Røyrvik 19:30 02. mars Nærøysund, Leka og Bindal Bakkalandet Hotell 11:00

NORDLAND

Dato Krets

Sted Kl.

14. mars Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega Felleskjøpet Agri avd. Brønnøysund 12:00

15. mars Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy Hias, Sandnessjøen 12:00

16. mars Vefsn, Grane og Hattfjelldal Trixi, Trofors 11:00

17. mars Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

Hotel Helma, Mo i Rana 11:00

09. mars Meløy, Gildeskål og Rødøy unntatt Øresvik Meløy BedriftsService, Glomfjord 11:00

10. mars Bodø, Beiarn, Sørfold,Fauske, Saltdal,Værøy og Røst Brua Kro, Tverlandet 11:00

08. mars Steigen og Hamarøy Dyping Grendehus, Steigen 11:00

07. mars Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy UL Ørnen 11:00

06. mars Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg og Øksneshamn

OG FINNMARK

Felleskjøpet Agri avd. Sortland 11:00

Tromsø, Karsøy og Lyngen Linken Møtesenter, Tromsø 11:00

Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen og Skjervøy På Taket Kafe, Sørkjosen 19:30

Alta, Kautokeino, Hasvik, Sørøysund, Loppa og Hammerfest Scandic hotel Karasjok 11:00

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok Scandic hotel Karasjok 11:00 01.–02. mars Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg Scandic hotel Karasjok 11:00

Vårkornsorter for de neste årene

Hvilke sorter skal vi velge? Resultatene fra verdiprøvingene for 2022 er klare. Noen sorter er klare for å pensjoneres – nye sorter kommer til.

Her er en kort presentasjon for aktuelle sorter for i år og de neste årene. Husk at verdiprøvingene ikke er behandlet med plantevernmidler. Sortene i oppformering vil forhåpentligvis være tilgjengelig i et begrenset volum til sesongen 2024. Vil du lese mer kan vi anbefale NIBIOs bok «Jord­ og plantekultur 2023».

Bygg

6-RADSSORTER (se tabell 1)

Vertti er tidligste sort i sortimentet. Sorten har ikke vært med i verdiprøvingene og vi har derfor ikke sammenlignbare tall fra Norge. I finske sortsprøvinger (2015­2022) er den omlag fire dager tidligere enn Brage og ligger 3% lavere i avling. Stråstiv og sterk mot byggbrunflekk og grå øyeflekk.

Brage er en halvtidlig sort med 104 dager veksttid. Sorten har vært markedsleder blant 6­radssortene siden 2013. Langt, men stivt strå. God sykdomsresistens, men noe svak mot mjøldogg. Stabil sort.

Bredo ble godkjent i 2019. En dag lengere veksttid enn Brage. Høytytende sort og ligger helt i topp blant 6­radssortene både på Østlandet og i Trøndelag. Stråegenskaper på nivå med Brage. Sterk mot mjøldogg og bryggbrunflekk, men

noe svakere på grå øyeflekk. Vil ta store markedsandeler fra Brage.

Sverre (GN 12128) er en ny sort, godkjent i 2022. Veksttid og avlingsnivå som Bredo. Litt svak mot mjøldogg og grå øyeflekk, men sterk mot byggbrunflekk. Høy hl­vekt. Lavere DON­verdier enn Bredo. Sorten er i oppformering.

2-RADSSORTER (se tabell 2) Arild er tidligste alternativ blant 2­radssortene. Ligger noe bak de høyest ytende sortene i avling, men har til gjengjeld syv dager kortere veksttid enn Thermus. God kornkvalitet med høy hektolitervekt. Arild er byggsorten med lavest DON­innhold og høyest protein­% i forsøkene. Noe mer utsatt for legde enn de beste sortene.

Ismena (NORD 14/2403) er en ny sort godkjent i 2022. Avlingsnivå rett i underkant av Annika i forsøkene, med tre dager kortere veksttid. Kort strå med gode stråegenskaper. God sykdomsresistens og resistent mot korncystenematoder. Sorten er i oppformering.

Thermus 113 dager veksttid. Markedsleder siden 2018. Yterik sort, men er noe utsatt for legde. Sterk mot sjukdommer og DON.

Annika Meget yterik sort med samme veksttid som Thermus, men med avling 5% over på Østlandet og 2% over i Trøndelag. Resistent mot korncystenematoder. Lav hl­vekt og protein­%. Noe bedre stråegenskaper enn Thermus.

Havre (se tabell 3)

Ringsaker er tidligste havresort i sortimentet, med veksttid på 108 dager. Sterk mot DON, havrebrunflekk og mjøldogg. Noe under de beste på stråegenskaper og den mest spiretrege av sortene. For nåværende sesong tilbys sorten bare i Trøndelag.

Haga er to dager senere enn Ringsaker. Avlingene har vært på linje med seinere sorter. Sorten har middels stråegenskaper. Litt svak mot DON, men sterk mot mjøldogg og havrebrunflekk.

Eidskog er en ny sort godkjent i 2020. Tre dager senere enn Ringsaker. Bra avlingsnivå både på Østlandet og i Trøndelag. Noe under de beste på stråkvalitet. Sorten er i oppformering.

Ridabu er tre dager senere enn Ringsaker. Sort med høyt avlingspotensiale. Litt svak mot DON, men god stråstyrke og relativt kort strå. Sjukdomsresistensen er god og på nivå med Haga. God kornkvalitet og lav skall­%. Vil ta store markedsandeler i 2023.

Tekst: Gunnar Bræck Larsen, fagsjef såvarer Foto: Karstein Brøndbo

RIDABU: Den nye sorten Ridabu gjorde det godt i Havre-NM 2022. Det er derfor forventet at den vil ta store markedsandeler i 2023, men den pustes allerede i nakken av den nye sorten Mo, som er under oppformering.

Mo (GN14182) er en ny sort godkjent i 2021 og er tre dager senere enn Ringsaker. I topp avlingsmessig både på Østlandet og i Trøndelag de siste årenes forsøk. Litt svakt strå, men moderat strålengde. Middels bra mot sykdommer, men litt svak mot DON. Sorten er i oppformering.

Vinger har vært den mest dyrkede havresorten de siste tre årene. Fire dager senere enn Ringsaker. Relativt langt strå, men god stråstyrke. Lav skall­% og sterk mot DON og HT­2+T2.

Dominik har ikke vært med i verdiprøvingene og vi har derfor ikke sammenlignbare tall. Men norske sortsforsøk har vist at veksttid og avlingsnivå omtrent som Belinda. Sorten har resistens mot havrecystenematoder, men vil kunne ta skade ved høye smittenivåer.

Vårhvete (se tabell 4)

Helmi er tidligste sort blant vårhvetesortene. Sorten har bare vært med i verdiprøving i ett år, så vi har ikke sammenlignbare tall fra Norge. I finske sortsprøvinger er den om lag tre dager tidligere enn Bjarne og med samme avlingsnivå. Sorten har høyt proteininnhold, men litt lavere falltall enn de andre sortene. Generelt sterk mot sykdommer, men noe svak mot mjøldogg.

Krabat er en yterik sort med 125 dager veksttid. Lite utsatt for legde. Middels resistens mot de fleste sjukdommer, men svak mot mjøldogg. Proteinklasse 3.

Caress veksttid 125 dager. Den har høyt avlingspotensiale og gode strå­ og sjukdomsegenskaper, men ble hardt angrepet av mjøldogg i 2022. Middels falltallstabilitet. Klasse 3.

Mirakel er en velkjent sort med 126 dager veksttid. Svært god bakekvalitet og er eneste sort i proteinklasse 1. Sterk mot soppsjukdommer og sterk mot DON. Mirakel har et langt og relativt svakt strå, men ved riktig dyrkingsteknikk er dette håndterbart.

Betong er en meget yterik sort med 126 dager veksttid. Gode dyrkingsegenskaper med god sjukdomsresistens og god stråstyrke. Middels falltallstabilitet. Er blitt en veldig populær sort for årets sesong. Klasse 2.

Festus (GN15590) ble godkjent i 2021 og er i oppformering. Meget yterik sort med veksttid på 126 dager. Stråstiv og sterk mot de fleste sjukdommer, men litt svak mot mjøldogg. Klasse 3.

TABELL 1:

TABELL 2: TABELL 3: TABELL 4:

Kalking – for best mulig utnyttelse av avlingspotensial

Riktig pH­verdier i jorda fremmer gode avlinger til fôr­ og matproduksjon. Gjødsel på sur jord vil gi dårlig resultat, og kalkprisen er vesentlig lavere enn gjødselpris, så det er lurt å kalke for å få avling for all tildelt gjødsel. Kalking gir økt arealproduktivitet og bedre utnyttelse av andre innsatsfaktorer.

Kalking er god økonomi og et godt bærekraftstiltak. Ved generell vedlikeholdskalking gir kalking en avkastning fire ganger kalkutgiftene i kultureng, og det dobbelte i velholdt natureng (Erstad 2012). Avkastninger er nok ikke mindre i korndyrking.

Jordartene i Norge har stort sett opprinnelse fra sure bergarter. Det er derfor et generelt stort kalkbehov. Kalking fører til at pH­verdien i jorda stiger. Riktig pH gir god rotutvikling. Det har stor betydning for vann­ og næringsopptak.

Mengde kalk bortført med avling, tap av næringsstoffer gjennom vekstsesongen Nitrogengjødsling virker forsurende. Det samme gjør nedbrytning av organisk materiale. Næringsstoff som kalsium og magnesium vaskes også ut og bidrar til pH­senkning. Lette jordarter er mest utsatt for slik utvasking. Kalsium og magnesium fjernes også med avlinga.

Alle disse prosessene gjør at det må kalkes regelmessig. Årlig forsuring

tilsvarer et kalkbehov i størrelsesorden 20­50 kg kalk per daa. Minste mengde gjelder for korndyrkingsområde med små nedbørsmengder og moderat N­gjødsling, største for kystområde med tre grasavlinger og sterk gjødsling.

Kalkverdi

Kalkverdi er betegnelsen på hvor lett kalken løser opp i jorda, eller sagt på en annen måte, hvor mye kalk løser seg opp i løpet av et bestemt tidsrom. Det er vanlig å benytte begrepet kalkverdi over 1 år og 5 år. Gjennom dette begrepet får man et utrykk for hvor rask kalken løser seg opp. Jo høyere tall, jo mer at tilført volum har man nytte av i jorda. Pris må sees i sammenheng med kalkverdi for å vite hva man egentlig betaler for, og ikke pris pr. tonn som man lett gjør.

Jordprøver og analyser

Kalkbehovet kartlegges ved å analysere jordprøver. Jordanalysene bør ikke være eldre enn 6­8 år. En jordprøve kan representere alt fra 5­25 dekar. Er man i tvil er det mye bedre å ta nye jordprøver, slik at man får det mest mulige korrekte grunnlag for å vurdere kalkbehovet.

Mange FKA­avdelinger har esker og låner ut jordbor for prøvetaking, ta kontakt. Videre driver NLR med prøvetaking, både vanlige og posisjonsbestemte. Det er også noen kalkentreprenører som tilbyr posisjonsbestemte jordprøver.

Næringsstoffenes tilgjengelighet Plantetilgjengelig næringsstoff i jord har en klar sammenheng med jordas pH­tilstand. Ved både for lave og for høye pH­verdier hemmes plantene i å få tak i de næringsstoffene de trenger for å vokse. De fleste næringsstoffene har en god tilgjengelighet for plantene i intervallet 6,0–7,0.

Kilde Yara Norge 2021

Magnesium

Agri Dol er et populært produkt grunnet sitt innhold av Magnesium. Magnesium er et svært viktig næringsstoff å tilføre, spesielt i grovfôrproduksjon for bekjempelse mot graskrampe og melkefeber. Det er derfor viktig å fokusere på Magnesiumverdier på jordprøveresultater. På gras anbefales det å ha verdier over 6. Ved kalking på beiteland anbefales det å bruke konsekvent Mg­

Teks: Hans Trygve Lund, Fagsjef plantekultur

holdig kalk for å bekjempe sykdommer under sommerhalvåret når kyr/sauer går på beite.

Når og hvordan kalke? Når det skal kalkes, må man sikte mot øvre halvdel av intervallet for den kulturen man skal dyrke, da pH umiddelbart starter å gå nedover igjen, etter spredning og nedmolding. Optimal pH for bygg er 6,0­6,5. Sikter man for eksempel på 6,0 når en skal dyrke bygg, vil pH være for lav året etter kalking. Her må man heller sikte mot 6,4–6,5 slik at pH kan gå nedover i noen år før en kommer nedenfor det optimale pH­intervallet.

Kalking på jord med tele er et godt gjøremål i vinterhalvåret, spesielt på bæresvak jord som kan være vanskelig å komme utpå under vårsesongen. Høst­/ vinterkalking er også tidsbesparende med tanke på en hektisk tid på våren. Rett etter slått er også utmerket tid for kalking, eneste man bør passe på er ikke å stubbe lavt første slått etter kalking. Blir graset for langt kan kalken potensielt komme inn i fôret og påvirke gjæringsprosessen negativt.

Man trenger heller ikke ta hensyn til gjødsling når kalker, det være seg mineralgjødsel eller naturgjødsel, den kan spres samme dag om det passer. Det viktige er at man kalker og har en optimal pH.

Det anbefales en mengde mellom 300­500 kg/daa på overflatekalking når kalken ikke blir innarbeidet i jorda, som f.eks. ved spredning på eng. Kalken går ned 1­2 cm hvert år og gir en gradvis forbedring nedover i jordprofilen. Man må ikke overdrive mengden kalk som spres, men spre hvert 2.­3. år når behovet er stort.

Ved grunnkalking i åker kan en tilføre større mengder på en gang, om nødvendig inntil 1 tonn pr. daa. En kombinerer dette med god innblanding i plogsjiktet (harving). Vanlig er å ha på en 500­700 kg/daa når en snur enga eller foretar vekstskifte.

Kalking i bratt terreng trenger ikke å være enkelt med kalkvogner, men her anbefales det å bruke Agri Dol i storsekk eller Agri Dol Granulat, der en kan bruke sentrifugalspreder for å foreta kalkinga.

Presisjonskalking

Presisjonskalking er å nytte moderne teknologi til å variere kalkemengden som spres ut fra koordinatfestede jordprøver.

Slike jordprøver viser variasjon i pH og jordarter på et skifte.

Når en bruker variabel tildeling av kalk, vil jorda motta korrekt mengde kalk for å oppnå optimal pH på hele skiftet, ikke bare der dette oppnås som med en gjennomsnittlig kalkmengde for hvert skifte. Det er også mulig å få ut dokumentasjon for hva som er spredd.

At en i større del av skiftet oppnår optimal pH, vil også føre til bedre utnyttelse av tilført gjødsel gjennom sesongen. Dette er bærekraftig, økonomisk og god agronomi.

Presisjonskalking kan utføres både med sentrifugalspreder og kalkvogner som er utstyrt med variabel tildeling. Stadig flere entreprenører kan tilby presisjonskalking med våre kalkprodukter.

KALKING I BAKKER: Agri Dol i storsekk eller Agri Dol Granulat kan være aktuelt for spredning i bakker med sentrifugalspreder om det blir for bratt for kalkvogn. Foto: Franzefoss Minerals.

NÆRINGSSTOFFER: Tilgjengelighet ved ulik pH i jorda. Grafikk: Yara Norge.

Koordinatfesta jordprøver opnar fleire dørar

Neste gong du skal ta nye jordprøver er det på tide å ta koordinatfesta jordprøver. Med jorda kartlagd vil du få ytterlegare innsikt i jordforholda dine og er klar for å ta i bruk presisjonsjordbruk i drifta di.

Koordinatfesta jordprøver er tekne som vanlege jordprøver, men posisjonen er merka ved hjelp av GPS. Prøvane takast gjerne i eit grid med fast avstand mellom kvar prøve, men avstand og mønster for prøvane kan justerast etter lokale forskjellar på skiftet. I staden for eit gjennomsnittsresultat for eit heilt skifte får ein resultat frå kvar prøvestad på skiftet, knytt til ein nøyaktig posisjon. Resultata kan nyttast visuelt til å vise kor store skilnadane er innanfor eit skifte. Til dømes er det ofte høgare fosfornivå nærast fjøset enn i enden som er lengst frå fjøset, noko ein enkelt kan sjå ved å laste opp jordprøvefila i eit anbefalt program, som CropMAP.

Gjev fleire moglegheiter framover Med resultata frå jordprøvene og ein oversikt over variasjonen på jorda kan du byrje å ta nytte av fordelane som koordinatfesta prøver kan tilby. Du kan nytte variabel tildeling for å jamne ut forskjellane i vekstvilkår som finst på skiftet. Du kan variere mengda kalk som spreiast forskjellige stadar på skiftet for å få ein jamn pH, men desse jordprøvene er også grunnlag for å variere tildelinga

av andre innsatsmiddel. Jordprøvane visar innhaldet av næringsstoff som fosfor og kalium, i tillegg til jordtype og leirinnhald. Dette kan nyttast til å variere tildelinga av såkorn og gjødsel. Til dømes kan ein spreie variabel mengde med gjødsel etter fosforinnhaldet i jorda, meir til områder som er fattigare på fosfor enn andre. I slike tilfelle er det og mogleg å køyre ein eigen runde med P­rik gjødsel berre på desse områda, ved å leggje inn 0 kg som mengde på områder med nok fosfor. Seinare kan ein spreie flat mengde med gjødsla ein normalt køyrer ut eller variere etter andre forhold i staden for. Dette kan medføre både betre avling og mindre bruk av innsatsmiddel. Moglegheitene og taktikkane er mangfaldige når ein først har kome i gong med å hauste digital informasjon frå sin eigen gard. Når ein nyttar denne informasjonen vil ein kunne hauste både betre økonomi og berekraft.

Korleis ta og få nytta koordinatfesta jordprøver?

Når det skal takast koordinatfesta jordprøver treng ein, i tillegg til jordprøvebor og prøveboksar, ein GPSmottakar og ein programvare som

kan merke av kor prøvane takast. Ein kan anten ta desse prøvane sjølv ved å bruke mobiltelefonen, eller ved å leige inn ein entreprenør eller NLR med ein meir nøyaktig mottakar. Karta med resultata lastast opp i program som Jordplan, Skifteplan eller CropMAP frå Dataväxt. Alle desse programma let deg lage tildelingsfilar basert på jordprøvar. CropMAP let deg i tillegg lage tildelingsfilar basert på alle formar for koordinatfesta kart og informasjon. Til dømes kan ein nytte avlingskart og satellittbilete.

Å lage tildelingsfilane, altså kartet som fortel reiskapen kor mykje gjødsel, såkorn, kalk eller plantevern som skal køyrast ut rundt om på skiftet gjerast ganske enkelt. Last opp jordprøvekarta, vel parameter det skal varierast etter, vel gjødselsort og set inn mengder som skal tildelast i dei forskjellige sonene på kartet. Tildelingsfila må lagrast i korrekt filformat for det utstyret som skal nyttast til spreiinga. Dei fleste leverandørar nyttar ISO­XML­format, men ikkje alle nyttar dette for tildelingsfilar enda. Til slutt må filen overførast til traktoren, anten med ein minnepenn, eller trådlaust til John Deere­traktorar med JDLink.

Tekst og bilete: Jon Ole Botnevik

VISUALISERING: I program som CropMAP vil koordinatfesta jordprøver vise variasjonar i pH og næring som nitrogen og fosfor på ein visuell måte. Foto: Skjermskot frå CropMAP.

Ordbok; [ presisjonsjordbruk

]

KLARGJORT:

Eit slikt klistremerke på reiskapen fortel kva for nokre modular som reiskapen er klargjort for, slik som TC-SC for gjødselspreiarar med seksjonskontroll.

Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

Illustrasjon: AEF – the Agricultural Industry Electronics Foundation

Task Controller (TC):

ISOBUS Task Controller er ein modul som gjer kommunikasjonen mellom skjerm og reiskap mogleg og let ISOBUS­systemet lage dokumentasjonsfilar. Samlar informasjon som nyttast til å styre reiskap og til dokumentasjon. TC er delt inn i dei tre undermodulane BAS, GEO og SC.

TC-BAS:

Task Controller Basic er den enklaste modulen under TC, som samlar inn data frå reiskap og legg saman totalar, til dømes kor mykje gjødsel som er spreidd på eit skifte. Denne modulen gjev dokumentasjon om mengder, arbeid og sort, men informasjonen er ikkje knytt til posisjon meir nøyaktig enn til eit skifte. Gjer det mogleg å importere oppgåver og eksportere dokumentasjonsfilar.

TC-GEO:

Task Controller Geo­based samlar inn data knytt til posisjon og styrar mengder og tildeling etter kor traktoren er. Gjer det mogleg med variabel tildeling etter planlagde og importerte tildelingsfilar. Med TC­GEO blir dokumentasjonsfilane meir detaljert og ein får posisjonsbestemt informasjon som hastigheit og faktisk tildelt mengde. Sjå variabel tildeling frå tidlegare utgåve.

TC-SC:

Task Controller Section Control nyttast til å styre seksjonane til reiskapen. TC­SC opnar og stenger seksjonar etter kvart som dei kjem utanfor skiftegrenser eller over områder som allereie er arbeida på. Dette hindrar overlapp og spreiing av innsatsmiddel utanfor skiftegrenser. Sjå seksjonskontroll frå tidlegare utgåve.

Nytt år og nye utgåver av Ordbok for presisjonsjordbruk! I denne utgåva fortset forklaringane om ISOBUS, ein digital kommunikasjonsstandard mellom traktor og reiskap. Nokre ord som er gjennomgått før er avhengige av ISOBUS, slik som seksjonskontroll og variabel tildeling. Sjå gjerne i Samvirkeblada frå i fjor for gjenoppfrisking.

Er det ord eller uttrykk du lurar på? Send dei gjerne inn for å få dei med i neste utgåve!

INDERØY: – Vi har tre gutter som har interesse for gårdsdrift, og dette hadde vært uaktuelt om bare en i familien hadde vært interessert, sier Janne Vang og Jon Bjarne Madsen.

Torsdag 3. november i fjor var det åpent fjøs hos Janne Vang (46) og Jon Bjarne Madsen (47) på Leirdal gård, Inderøy. Godt over 100 besøkende fikk se et helt nytt og strøkent anlegg for oppfôring av slaktegris denne dagen. Før det hadde ting skjedd raskt.

Fra gårdskjøp til full drift på under ett år De nye bøndene på Leirdal har fulle jobber som lærer og daglig leder i en lokal elektrikerbedrift. Hjemgården fra hennes farmor kjøpte de av en slektning med overtakelse 1.1.22. I februar flytta de inn i våningshuset, og i april var grunnarbeidene til grisefjøset i gang.

Investerer for familien

Brøndbo

– Hvorfor satser dere på gris? – Gården har spredeareal som trenger husdyrgjødsel, 380 dekar kornjord i et skifte, og vi var interessert i noe vi kunne kombinere med full jobb. Vi har trua på grisen og at folk ser verdien av at det produseres mat her i landet, sier Janne og Jon Bjarne. Hun har vokst opp på et bruk med gris på Utøy på Inderøy. Sammen har de dyrka korn på hennes hjemgård i noen år. Paret legger vekt på at deres tre sønner på 12, 17 og 20 år viser stor interesse for gårdsdrifta, selv om de tar annen utdannelse enn innenfor landbruket. Den eldste har i sommer tatt fagbrev som lastebilmekaniker og den midterste går i lære for å bli elektriker, mens den yngste

sier at han vil gå på Mære Landbruksskole.

Setter pris på gode råd

All innendørsmekanisering og utendørs kraftfôrsiloer er levert og montert av Felleskjøpet. I tillegg leverte Felleskjøpet betongspalter og vakuumutgjødslingsanlegg. Sparebank 1 SMN sto for økonomirådgiving, paret har brukt Felleskjøpets Odd Arne Nordahl som rådgiver på bygg og innvendige løsninger. I tillegg har de hatt en ekstern byggeleder under bygginga.

– Vi er veldig takknemlige for den hjelpa vi har fått av Nortura, Sparebank 1 og Felleskjøpet, sier Jon Bjarne. I tillegg er

GODT INNKJØRT: Fire uker etter oppstart møter vi Janne Vang og Jon Bjarne Madsen på Leirdal gård. Mellom dem står parets faste fôringsrådgiver Vegar Kristoffer Håpnes fra Felleskjøpet Agri.

Tekst og foto: Karstein

de veldig godt fornøyde med alle firmaer som har bidratt med sin kompetanse under bygginga.

– Det har skjedd mye på økonomisida det siste året, og vi var mest redde for å angre på at vi ikke hadde bygd. Om ti år vil vi si at det var bra vi bygde, sier Janne Vang optimistisk.

– Dette er en familie som liker å arbeide, og jeg regner med at de vil ha et godt dekningsbidrag pr. slaktegris. 2100 slaktegriser i året vil dekke renter, avdrag og lønn for tusen timer i grisehuset. Dessuten vil svinegjødsla spare kornøkonomien for mye kunstgjødsel, sier Odd Arne Nordahl, som er salgs­

konsulent på innendørsmekanisering og selv slaktegrisprodusent på Frosta.

Første status etter fire uker Da Samvirke kom innom, var det nøyaktig fire uker siden første innsett av smågris, og smågrisen kommer fra Torstein Næss på Inderøy. Alt har gått fint, med unntak av litt halebiting. Den skyldige ble raskt identifisert og plassert alene i egen binge. Og så har Janne og Jon Bjarne brukt halm, trivselsfôr og andre aktivitetsutstyr for å forebygge nye tilfeller.

Tilvekst og fôrforbruket sjekkes med kontrollveiing av 30 griser hver uke etter FK slaktegrismodell med en lånt

LYS I FJØSET: Torsdag 3. november var det åpent fjøs hos Janne Vang og Jon Bjarne Madsen på Leirdal gård, Inderøy. Godt over 100 besøkende fikk se et strøkent anlegg for oppfôring av slaktegris denne dagen. En måned etter var det lys og gris i fjøset.

FOTBALL I BINGEN:

Halm, trivselsfôr og andre aktivitetsutstyr er tatt i bruk for å bedre trivselen og for å forebygge halebiting.

vekt som skal erstattes av et kamera. Resultatene ser bra ut, det er rolig i fjøset og ventilasjonsanlegget fungerer bra.

– Her ser vi fordelene med et FK­fjøs, smiler Vegar Kristoffer Håpnes, og berømmer paret for at de har vært nøye med å fjerne gjødsel på liggeareal de første dagene. Grisen lærer fort forskjell på ren og uren sone, og det gir mindre arbeid og bedre trivsel seinere.

– Slaktegrisene får Format Vekst 130 til de er 70­80 kilo, og så skal de over på Format Vekst 110 eller 105 alt etter resultat, forteller Vegard Kristoffer Håpnes, som er salgskonsulent på Format og parets faste kontakt i Felleskjøpet.

«Vi har trua på grisen og at folk ser verdien av at det produseres mat her i landet.»

Janne Vang og Jon Bjarne Madsen Leirdal gård

Jordvarme sparer mer gass

STEINKJER: ­ Varmegjenvinning reduserer gassforbruket til en brøkdel, og i 2023 bytter vi til jordvarme, sier Liv Toril Berg, som har bygget på kyllinghuset.

Energi er den nest største variable kostnaden i fjørfekjøttproduksjon etter fôret, og flere produsenter har skaffet seg varmevekslere de siste årene. Ca. 2/3 av produsentene fyrer med gass eller olje, mens en tredel bruker flis og annen biobrensel, som stort sett faller rimeligere. Olje skal fases ut til oppvarming i landbruket innen 1.1.2025, utfasing av fossil gass til oppvarming utredes, og det har lenge vært forbudt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel inkludert gass ved nybygging eller vesentlig ombygging. Driftsbygninger i landbruket har vært og er fortsatt unntatt fra forbudet, men landbruket har samtidig en generell avtale om kutt i klimautslipp.

Liv Toril Berg i Sparbu har redusert gassforbruket til mellom en tredel og en firedel ved å installere varmevekslere fra Rokkedahl og Felleskjøpet, men hun har også tenkt et skritt videre, og kjøpte en varmeveksler med inkludert varmeregister, som skal erstatte gassen med jordvarme. Dermed skal energiforbruket videre nedover.

GOD FÔRING: - De to første dagene kjører vi kickoff med overfylling av skåler, så det bare renner fôr utover gulvet, slik at kyllingene finner fôret fra første dag. Det er avgjørende. Og så finner de fôret ved fôrrekka, slik at de venner seg til at det er fôr der, sier Liv Toril Berg.

VARMEVEKSLER I KONTEINER: Rokkedahls varmeveksler er en frittstående enhet som er lett å koble til eksisterende kyllinghus. De bruker varmen fra den gamle ventilasjonslufta til å varme opp ny, og sparer dermed betydelige energimengder.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Solvarme kyllinger om vinteren er mulig Solenergien, som i den varme årstida varmer opp vann, jord og fjell, kan hentes ut med en varmepumpe året rundt. I en lang slange sirkulerer kjølevæske som holdes på fire grader celsius av omgivelsene når slangen er senket i vann, nedgravd til frostfritt i jord eller heist ned i en energibrønn som er borra et par hundre meter ned i fjell. En varmepumpe kjøler væska ned fra fire til to grader, før den sendes på en ny runde. Varmen som blir til overs i denne prosessen kan varme opp boliger, næringsbygg eller kyllingfjøs. Jord­ og bergvarme er generelt noe dyrere enn luft­til­luft varmepumper, men større effektivitet og lengre varighet forsvarer investeringen.

Enøk best på nybygg ­ Vi brukte noen kroner ekstra på å installere et varmeregister beregnet på vannbåren varme mellom varmegjenvinneren og fjøset mens vi bygde. Det ville ha kosta langt mere å ettermontere, sier kyllingprodusenten, som skal legge ut slanger og koble på varmepumpa i lø­

pet av året. Energiøkonomisering lønner seg som regel best når man bygger nytt, og varmegjenvinningsanlegget ble anskaffet i forbindelse med en utvidelse av et kyllinghus i 2022, som Liv Toril bygget nytt i 2007.

Bygde på kyllinghuset 50 meter ­ Vi bygde på kyllinghuset 50 meter fordi vi ville fortsette som gårdbrukere, og fordi den yngre generasjonen som skal ta over er interessert. Samtidig skifta vi ut mye utstyr, siden det blant annet stadig er krav til brannsikring på motorer. Jeg er veldig godt fornøyd med alt utstyret som Felleskjøpet på imek­utstyr, for det har vi prøvd før, i fjøset som vi driver i nabogården, sier Liv Toril som driver kyllingproduksjonen alene, mens ektefelle Trond Berg driver med storfe og planteproduksjoner på gården Løkka ved Sparbu sentrum til Steinkjer kommune i Trøndelag. Konsesjonen for det nye kyllingfjøset står på deres datter, Mette Berg.

Startet med varmegjenvinning ­ Varmegjenvinneren er hjertet i huset

som gjør at det er mulig å drive med så lave driftskostnader, med så lite energibehov. Alt er nytt på ventilasjon, gjort om fra luftinntak i taket til nye veggventiler, nye fôr­ og vannrekker og nytt heisesystem for disse, og det er bygget på et eksisterende hus med bare nytt utstyr, så det blir jo resultater som i et helt nytt hus, sier Torstein Husby, salgskonsulent innendørsmekanisering på Felleskjøpet i Levanger.

Stødig leverandør ­ Torstein Husby har vært med oss i hele byggeperioden, og det har fungert bra. Det som vi har sett på som utfordringer har de ordna opp i. Alt sammen i det nye og det gamle er bygget sammen slik at alt henger sammen. Vi er veldig godt fornøyde med Felleskjøpet og serviceteknikerne de har. De kommer med en gang om vi ringer og det er noe, og det er godt når alt utstyret er nytt og det er ting som vi lurer på, sier Liv Toril Berg.

VELLYKKET PÅBYGG: - Torstein Husby og Felleskjøpet har vært med oss i hele byggeperioden, og det har fungert bra, sier Liv Toril Berg, Sparbu i Steinkjer.

Sterk vekst i omsetning av brukte maskiner og redskap

Felleskjøpet opplever økende interesse etter å ha etablert et nasjonalt knutepunkt for konsernets brukthåndtering.

Når det investeres i nye traktorer, rundballepresser, steinplukkere og andre redskaper, er et innbytte av brukte objekter ofte en del av handelen. Tidligere ble alle brukte maskiner og redskaper i Felleskjøpet solgt videre av den enkelte lokale avdeling, men siden starten av 2019 har et nasjonalt bruktsenter vokst seg stadig større.

– Vårt bruktsenter på Kløfta er definitivt blitt et knutepunkt for brukthåndteringen vår, sier konserndirektør Frode Dahl i Felleskjøpet Agri.

God vekst Av en samlet bruktomsetning på cirka 350 millioner i 2021, sto bruktsenteret for 100 millioner kroner. Felleskjøpet har en intern regel som sier at brukte maskiner som ikke er solgt lokalt etter to måneder, skal overføres til bruktsenteret på Kløfta. I høst er det gjort et ekstra krafttak på overflytting ettersom det sentrale bruktsenteret hadde lite maskiner igjen på lager. I den siste tiden har derfor utvalget på Kløfta økt betraktelig.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

FARGERIKT: Det er ikke bare brukte John Deere-traktorer å se på bruktsenteret på Kløfta. Ofte er konkurrerende merker i flertall.

SÅMASKINER: Sammen med traktorer og rundballepresser, er såmaskiner et populært objekt på bruktsenteret. Som med traktorer er det forskjellige merker og størrelser i utvalget.

Tor Helge Uglum Salgssjef, Felleskjøpet Agri Bruktsenter

– Etableringen av bruktsenteret har vært en udelt suksess. Vi startet med én salgskonsulent 1. januar i 2019. Nå er vi ferd med å ansette den femte som jobber dedikert med brukte maskiner og redskap, sier salgssjef Tor Helge Uglum. Tallene til Felleskjøpet viser at det blir gjort stadig flere brukthandler. Kundene tar vare på maskinene.

– Omsetningsveksten i bruktmarkedet vårt økte med 28,3 prosent i fjor sammenlignet med 2021, sier konserndirektør Frode Dahl.

Fargerikt fellesskap Salgssjef Uglum forteller at traktorer, rundballepresser og såmaskiner er objektene som er mest populære på bruktmarkedet.

– På bruktsenteret har vi også litt flere farger å tilby enn på våre ordinære avdelinger. Er kunden for eksempel på leting etter ny såmaskin, har vi bredt utvalg av redskaper som både Felleskjøpet og våre konkurrenter selger. Det kan være lurt å sjekke med vårt bruktsenter når du skal investere, oppfordrer Uglum.

Salgssjefen og teamet hans på Kløfta er stasjonert på det gamle hovedlageret til Felleskjøpet på Kløfta. Her disponerer de et stort uteområde, og om kort tid blir de gamle lagerhallene omgjort til utstillingshaller for brukte maskiner.

– Vi har fortsatt god plass, men det er stadig økende aktivitet. I dag tidlig sto tre trailere med maskiner og ventet da vi kom på jobb, forteller Tor Helge Uglum.

Han understreker at bruktsalg av landbruksmaskiner er et eget fag. Senteret på Kløfta er også sertifisert til å eksportere maskiner og utstyr til utlandet.

– Våre salgskonsulenter er eksperter på brukte objekter. Blir en maskin solgt av en lokal avdeling, diskuteres alltid prisen først med våre salgskonsulenter. Våre konsulenter behandler cirka 5000 takster i året. Nå rigger vi oss for å ta unna enda flere i tiden som kommer, sier Tor Helge Uglum.

ØKT AKTIVTET: Tor Helge Uglum er salgssjef for Felleskjøpet Agri Bruktsenter på Kløfta. Han opplever stadig økende aktivitet på bruktmarkedet til samvirkekonsernet.

«Det kan være lurt å sjekke med vårt bruktsenter når du skal investere.»

Ny daglig leder for Felleskjøpet Fôrutvikling

Ljøkjel har fungert i rollen siden tidligere leder Knut Røflo sluttet tidligere i høst, og hun tiltrådte formelt som daglig leder 1. desember.

– Det var viktig for oss å finne en ny leder som kan utvikle virksomheten videre. Felleskjøpet Fôrutvikling gjør et avgjørende arbeid på kraftfôr. Det er viktig for husdyra og dyrevelferden. Det er viktig for å oppnå en forsvarlig forvaltning av jordas ressurser og redusere klimaavtrykk. Og det er viktig for Felleskjøpets konkurranse­

kraft på det største produktområdet i Felleskjøpet, sier styreleder Bjørn Stabbetorp.

Han registrerte stor interesse etter at stillingen ble utlyst.

– Vi har vært i dialog med et betydelig antall sterke lederkandidater. Til slutt konkluderte vi, og det er gledelig at Kari Ljøkjel nå rykker opp og blir daglig leder. En svært sterk kandidat, med både lang erfaring fra selskapet og tung faglig bakgrunn, sier Stabbetorp.

Kari Ljøkjel er utdannet ved NMBU, og har doktorgrad i ernæring og kraftfôrteknologi fra samme sted. Hun har også tatt videreutdanning innen ledelse, og hun har tilknytning til praktisk landbruk.

– Felleskjøpet Fôrutvikling har vært en sentral del av livet mitt i 20 år. Dette er en arbeidsplass med masse kunnskap, og et viktig verktøy i arbeidet med å utvikle en bærekraftig og lønnsom matproduksjon. Jeg ser virkelig fram til å forvalte denne videre ­ til både landbrukets og dyras beste, sier Kari Ljøkjel.

Ta vare på melkekua med Pluss Sinku

Pluss Sinku tilskuddsfôr anbefales til bruk i hele sinperioden for å sikre god helse på ku og kalv og gode resultater i produksjonen.

Viktige vitaminer og mineraler Felleskjøpet

Skal minske klimaavtrykket fra landbruksplast med 30 prosent

Gjennom en unik satsing tar nå tre store nordiske aktører ledelsen for å minske klimapåvirkningen fra landbruksplast. Strategien vil gi lavere produksjon av ny plast og redusere utslippene av CO2 med en tredel.

I2025 skal Felleskjøpet Agri i Norge, Lantmännen i Sverige og Hornsyld Købmandsgaard i Danmark erstatte hele Trioworlds sortiment av strekkfilm, som brukes til ensilering av rundballer, med produkter som består av minst 30 prosent brukt og gjenvunnet materiale. Dette materialet er rundballeplast som bønder i Sverige, Norge og Danmark har levert inn til gjenvinning.

Initiativet gir forsprang ­ Ved å ta dette initiativet, i stedet for å vente på at politikerne bestemmer hvordan det skal fungere, får vi et stort forsprang. Jeg vil si at satsingen gjør at vi ligger to steg foran sammenlignet med andre land innenfor EU, sier Poul Møller ved Hornskyld Købmandsgaard.

Den nordiske trioen har allerede tatt et viktig steg mot redusert plastbruk ved å tilby en tynnere strekkfilm, og sortimentet for landbruksplast til plansiloer består allerede i dag av en stor del gjenvunnet materiale.

Bevarer kvaliteten og øker verdien på plastinnsamlingen – Ensilasjeplast har lenge vært samlet inn og gjenvunnet, men kunne tidligere kun brukes til plastprodukter med lavere kvalitetskrav. Det fine med dette er at brukt strekkfilm nå resirkuleres og blir et nytt høykvalitetsmateriale, uten at kvaliteten påvirkes. Ved å gå over til et produkt med samme kvalitet og som brukes på samme måte som vanlig film, kan bonden dermed redusere klimabelastningen betydelig, sier Jan Håvard Kingsrød, produktsjef i Felleskjøpet.

God innsats fra nordiske bønder får nå økt verdi, når den brukte landbruksplasten blir klippet opp i biter og vasket i mange vannbad, for å fjerne sand og fôrrester, før den tørkes, pelleteres og gjenbrukes i produksjonen av ny plastfolie.

Håndteringen og produksjonen av landbruksplasten skjer på Trioworlds anlegg i Smålandsstenar. Sortimentet

med gjenvunnet råvare, som kalles Triowrap loop, er RecyClass­sertifisert, og det holder samme høye kvalitet som nåværende produkter, men med ca. 30 prosent lavere klimapåvirkning.

– Denne unike satsingen er en del av Lantmännens bærekraftsarbeid, som blant annet inkluderer de strategiske målene om å erstatte nyprodusert, fossilbasert plast med resirkulerte og fornybare materialer innen 2030. I tillegg må vi forbedre effektiviteten av plastforbruket vårt ved blant annet å redusere tykkelsen på produktene og at plasten vi bruker skal være fullstendig resirkulerbar. I Lantmännens rapport «Future Agriculture: Milk and Beef» fra 2021 ble landbruksplast identifisert som et potensial for å nå et fossilfritt landbruk der vi nå tar et stort steg videre ved å gå over til produkter med resirkulert materiale, sier Helena Häggblad, produkt leder for spesialvarer hos Lantmännen.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

SAMARBEID: Et nytt nordisk samarbeid om gjenbruk av plast i landbruket skal redusere forbruket av fossile råstoff. Fra venstre Göran Ericson fra Trioworld, Poul Møller, Hornsyld Købmandsgaard, Helena Häggblad, Lantmännen og Jan Håvard Kingsrød, Felleskjøpet Agri.

KLARE FOR NYÅPNING: Mari Alm er leder for salgs- og butikkutvikling i Felleskjøpet Agri, og Bjørn Botten er butikksjef ved avdelingen på Kløfta.

Nyåpnet framtidens Felleskjøpet-butikk på Kløfta

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Ihøst var det ekstra hektisk aktivitet ved Felleskjøpets avdeling på Kløfta. Butikken, som av mange i bondesamvirket regnes som et av flaggskipene blant Felleskjøpets 97 egeneide avdelinger, ble bygd om og framstår i helt ny drakt.

– Vi har etablert en ny strategi innenfor hovedkategoriene Landbruk, Hage og uterom, Kjæledyr og Hjem, som vi nå tar ut i butikk. To viktige stikkord er mer åpne lokaler og lysere farger. Avdelingen på Kløfta er første Felleskjøpet­butikk i landet med det nye konseptet, sier direktør Detaljhandel Norge, Gard Inge Olstad.

Åpningsfest

Fredag 2. desember ble nyåpningen markert med skikkelig åpningsfest på Kløfta.

– Butikken har holdt åpent gjennom hele ombyggingsperioden. Responsen fra kundene har vært veldig positiv. De aller fleste synes det er forfriskende med nytt konsept, sier Mari Alm, Leder Salgs­ og butikkutvikling i Felleskjøpet Agri.

Det nye butikkonseptet til Felleskjøpet er utviklet i samarbeid med designbyrået Reactor, og med bred involvering fra interne interessenter og ulike divisjoner i Felleskjøpet.

– Det har vært svært givende for prosjektgruppen å følge prosessen

ÅPENT: Et åpent lokale møter kundene når de kommer inn i «nye» Felleskjøpet på Kløfta.

Utvider på mat

Nå kommer bondens varer ut i bondens butikk fra helt nord til sør i landet.

Det unike samarbeidet mellom samvirkebedriftene Nortura, TINE og Felleskjøpet Agri vokser seg stadig større. Våren 2021 startet pilotprosjektet hvor utvalgte Felleskjøpetbutikker skulle selge kvalitetsmat fra bonden. I november kom seks nye Felleskjøpet­avdelinger med i satsingen, og skal selge kvalitetsmat fra den norske bonden.

– Dette er et nytt steg i vår satsing på å bygge Felleskjøpet som en kanal hvor bonden også selger produktet sitt. Vi er allerede den største totalleverandøren av driftsmidlene bonden trenger for å produsere maten. Med denne nye utvidelsen får vi enda mer av bondens mat ut i bondens butikk, og vi er fortsatt bare i startfasen, sier Trond Fidje, nordisk konserndirektør for detaljhandel i Felleskjøpet Agri.

Butikksjef avd. Kløfta

helt fra tegninger til at vi satte varene på plass i den nye butikken. Teamet vårt er en blanding av både sentral butikkstøtte, butikksjefer og medarbeidere fra andre butikker. Til sammen har vi bred kompetanse, og ved å jobbe sammen om det nye konseptet lærer vi mye av hverandre parallelt, sier Mari Alm.

Gode kundeopplevelser

Nyåpningen på Kløfta ble markert med både kaffe, kringle og smaksprøver fra Nortura og TINE. Butikken på Kløfta var blant de første som ble med da Felleskjøpet i fjor startet salg av bondens matvarer i bondens butikk.

– Ved Felleskjøpet på Kløfta har vi hver dag som målsetning å levere gode kundeopplevelser, både for bonden og alle besøkende i butikken. Nå jobber vi med flere spennende og nødvendige prosesser for å videreutvikle avdelingen. Vi ser veldig frem til å fortsette det viktige arbeidet, samt møte kundene i en oppgradert butikk, sier butikksjef Bjørn Botten.

– Vi er stolte av det ferdige butikkonseptet. Fra nå blir Kløfta framtidens Felleskjøpet­butikk, både for bonden og forbrukerkunden, sier Gard Inge Olstad.

FAGDISK: Med nytt butikkdesign har det også kommet på plass en ny fagdisk for bonden, et viktig tilskudd for Felleskjøpets viktigste kunder.

BONDENS MAT: Fra 10. november selger avdelingene i Årnes, Lillehammer, Lena, Bergen, Volda og Alta mat i tillegg til avdelingene i Kløfta, Bø i Telemark, Hamar, Barkåker, Holstad, Eid, Ålesund, Trondheim og Mo i Rana. Der kan du blant annet kjøpe marinerte svinekjaker, kjøttkaker, NM-gullvinneren Velhengt Tronfjell spekeskinke fra Tynset og ekstra tjukke grillpølser fra Norturas hotell- og restaurantsortiment i tillegg til gode oster fra TINE og Felleskjøpet havrebar med rips og eple. Foto: Espen Solli.

«Ved Felleskjøpet på Kløfta har vi hver dag som målsetning å levere gode kundeopplevelser, både for bonden og alle besøkende i butikken.»

Bjørn Botten

Går du med planer om generasjonsskifte på gården eller er du en ny bonde?

Som ny bonde er det en rekke ting som er viktig å huske på i oppstarten. Dette gjelder også som ny kunde i Felleskjøpet. I den forbindelse har vi laget en sjekkliste, som kan være nyttig å ha når du starter opp. Ta gjerne utskrift av lista og heng den på kjøleskapet, slik at du kan huke av etter hvert som du har utført punktene.

Dersom du har spørsmål, ta gjerne kontakt med Kundeservice Landbruk på telefon 72 50 50 50 (Tast 3­1) eller e­post: kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Tips til ny bonde

Som ny bonde er det mye du skal forholde deg til i oppstartsfasen. Det er ikke alltid like lett å få oversikten over alle registreringer. Med denne sjekklista ønsker vi å gjøre det lettere for deg som ny bonde.

SJEKKLISTE FOR DEG SOM NY BONDE

Søk Brønnøysundregisteret om organisasjonsnummer på foretaket i god tid. Du kan angi overtakelsesdato frem i tid.

Søk kundekonto i Felleskjøpet.

Du trenger: Org.nr, mobilnr, bankkontonr, epost.

Når du har kundekonto, kan du søke medlemskap eller overta medlemskap ved generasjonsskifte. Søknadsskjema og info om medlemsfordeler som Agrol, etableringstilskudd med mer finner du på www.felleskjopet.no/medlem.

Bestillinger og endringer i kundeforholdet: Når du har kundekonto kan du opprette deg en bruker på Min Gård. Påse at opplysninger er riktige før du bestiller. Gå inn på mingard.felleskjopet.no.

Siloinformasjon: Ved eierskifte bestilles ny silomerking med riktig navn til kundeservice.landbruk@felleskjopet.no.

Produsentnummer søkes på ditt lokale Landbrukskontor. Informasjon finner du i Produsentregisteret.

Autorisasjon for kjøp av gjødsel fås på lokal Felleskjøpavdeling eller på ditt lokale landbrukskontor.

Plantevernsertifikat og gnagerbevis utstedes av Mattilsynet etter godkjent kurs.

De fleste aktiviteter foregår ute i lokalmiljøet. Der vil du også finne din lokale salgskonsulent som kan rådgi ved generasjonsskifter og nyetableringer.

Trenger du hjelp tar du kontakt på: Telefon: 72 50 50 50 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no www.felleskjopet.no/kontakt­oss

Blant de fremste John Deereekspertene i Europa

Gjennom et eget sertifiseringsprogram blir ansatte fra utvalgte forhandlere sertifisert til å holde kurs på samme nivå som spesialistene til John Deere.

– Med egne sertifiserte kursholdere blir vi enda mer fleksible, og vi kan holde kurs med høy kvalitet på lokalt språk. Felleskjøpet har nå muligheten til å arrangere kurs for andre nordiske land. Mye av vårt arbeid vil foregå ut fra vårt nye kompetansesenter på Gardermoen, sier Malum.

Satsing i alle regioner I 2022 åpnet Felleskjøpets nye logistikksenter på Gardermoen. En liten del av den gigantiske bygningen huser bondesamvirkets eget kurs­ og kompetansesenter.

Norge og Felleskjøpet Agri er blant de første i Europa til å få såkalte Certified Dealer Instructors (CDI).

I høst ble Morten Lyshaug, Lars Stokke og Ole Petter Nyhus uteksaminert fra John Deere University som spesialiserte kursholdere.

– Disse personene er vår forlengede arm i John Deere. En sertifisert forhandlerinstruktør er sertifisert gjennom vår egen opplæringsorganisasjon. Disse kan deretter holde spesialiserte kurs for mekaniker, med samme instruksjonskvalitet som det vårt eget John Deere University gjennomfører, sier Stefan Schneider, Traning Manager i John Deere.

Blant de aller fremste Forhandlerinstruktører oppnår

sertifiseringen etter å ha fullført en rekke prosesser og har bestått alle opplæringskravene som er fastsatt av John Deere. Lyshaug og Nyhus jobber til daglig som tekniske konsulenter ved Felleskjøpets servicekontor på Lillestrøm, mens Stokke innehar samme stilling i Stjørdal.

Stefan Schneider forteller at Norge, Østerrike, Hellas og Kroatia er de første landene i Europa med sertifiserte forhandlerinstruktør.

– Men Norge er det første landet med tre instruktører, sier Schneider.

Helge Malum er Sjef Teknisk på maskindivisjonen i Felleskjøpet Agri. Han sier sertifisering av egne kursholdere hos John Deere er i tråd med Felleskjøpets satsing på å være blant de aller fremste på kompetanse.

– Mange av kursene våre sertifiserte kursholdere gjennomfører vil skje her på Gardermoen, men vi er selvsagt opptatt av at vi skal nå alle, og dermed er dette samtidig en satsing i alle Felleskjøpets åtte regioner, sier Malum, som i begynnelsen av desember hadde oppfølgingsmøte sammen med representanter fra John Deere University.

– Sertifiseringen av våre tre første John Deere­spesialister er en videreføring av arbeidet som har vært gjort rundt kompetanseheving, noe som har vært fokusområde siden den store Felleskjøpet­fusjonen i 2007. Vi tar mål av oss på å få enda flere, og skal befeste og forsterke Felleskjøpets posisjon som en av John Deereforhandlerne med høyest kompetanse i Europa, sier Helge Malum.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Sigbjørn Vedeld og privat

Eget kompetanseprogram for lærlinger Samtidig med sertifiseringen av egne John Deere­spesialister, styrker også Felleskjøpet satsingen på lærlinger sammen med John Deere.

– Alle de nye 20 lærlingene som vi tok inn i år, kommer inn under et eget kompetanseprogram og en opplæringsplan styrt gjennom John Deere University, sier Malum.

Denne planen består av 56 kursmoduler, de aller fleste som e­kurs. Når lærlingperioden er over, vil lærlingene være sertifiserte John Deere­teknikere.

– Med dette legger vi en utviklingskarriere i Felleskjøpet allerede fra lærlingestadiet. Denne yrkesgruppen er spesielt verdifull for oss, og lærlingen er den viktigste rekrutteringsveien for oss i Felleskjøpet, sier Helge Malum.

Innføring i optimal traktorbruk

Rundt 120 kunder og mer enn 40 selgere var med på Felleskjøpets to­dagers traktorkurs på Gardermoen i midten av november.

Kurset ga en innføring i det siste innen John Deeres traktorteknologi og optimal bruk av maskinene. Felleskjøpets egne fagfolk og eksperter fra John Deere gikk gjennom alt fra vektbalansering, hjulutrustning og optimal motordrift til avansert bruk av kjørespak og alle mulighetene som ligger i presisjonsteknologien. I tillegg fikk deltakerne godt innsyn i Felleskjøpets og John Deeres kontinuerlige oppfølging av traktorene gjennom JDLink. Over 100 000 John Deere­traktorer i Europa er nå aktivt koplet til JDLink. Maskinlæringen fra disse gir et enormt tilfang av informasjon som John Deere og Felleskjøpet bruker til å varsle sine traktorkunder om fare for feil som bør utbedres for å hindre driftsstans – såkalt EkspertAlarm.

Ekspertene fra John Deere kunne fortelle at det var første gang de var med på et kurs hvor alle nye John Deere­eiere var invitert, og at det var en veldig bra mulighet for å få mest mulig ut av traktoren.

Se inntrykk fra de tre deltakerne på optimaliseringskurset på felleskjopet.no

TETT SAMARBEID: Helge Malum er Sjef Teknisk i Felleskjøpet Agri, og har jevnlige oppfølgingsmøter med John Deere. Her fra møtet i begynnelsen av desember sammen med prosjektmanager Iwona ZoldakStryjska, Jan Wouter van Lonkhuyzen, Territory Customer Support Manager, og training manager Stefan Schneider i John Deere.

SERTIFISERT: Morten Lyshaug (t.v.), Ole Petter Nyhus og Lars Stokke er de tre første nordmennene som ble uteksaminert som spesialiserte kursholdere fra John Deere University.

John Deere er det mest registrerte traktormerket i 2022 i Norge, og oppnådde en markedsandel på 23,2 prosent.

POPULÆR: Norgestraktoren John Deere 6120M er den nest mest registrerte John Deere-modellen i 2022. Denne modellen fikk også prisen beste flerbrukstraktor under den internasjonale kåringen Tractor of the Year 2022.

Norges mest populære traktormerke

Med totalt 661 registrerte traktorer fra John Deere ble Felleskjøpet nummer én i markedet også i 2022. John Deere øker også markedsandelen fra året før, og er markedsleder på traktor for andre år på rad, viser den ferske statistikken fra Opplysningskontoret for veitrafikken.

– Vi gikk inn i et fjorår hvor pandemien fortsatt skapte store ringvirkninger. Krigen i Ukraina førte til nye utfordringer. Tross alt dette, har våre ansatte gjort en formidabel jobb, og vi lander som markedsleder med en andel på 23,2 prosent, sier konserndirektør Frode Dahl i Felleskjøpet Agri.

6R-serien

Bonden er kjernekunden for Felleskjøpet, som samtidig har fortsatt satsingen mot entreprenør­ og anleggsbransjen.

I november 2021 ble den nye 6R­serien fra John Deere verdenslansert under

Agroteknikk på Lillestrøm, noe som skapte stor etterspørsel. De første modellene fra den nye 6R­serien ble levert først i høst, og er dermed ikke inne blant de mest registrerte traktorene i fjor.

De mest registrerte John Deeretraktorene i fjor er 6155R­modellen med 104 registreringer. Deretter følger 6120M­modellen med 91 registeringer. Dette er traktoren som fikk prisen beste flerbrukstraktor under den internasjonale kåringen Tractor of the Year 2022.

Ettermarked og presisjon Frode Dahl trekker fram Felleskjøpets sterke satsing på ettermarked som en nøkkel for suksessen med John Deere i Norge.

– Felleskjøpet er lokalisert over hele landet, og veien er alltid kort dersom det skulle være behov for en tur på verkstedet. Vi har også over 120 servicebiler som løser oppdrag ute hos kundene. Dette er en udelt styrke, sier Dahl.

Til sammen ble det registrert 2849 traktorer i Norge i 2022, en økning fra 2689 året før.

– Det er gledelig å registrere at optimismen er tilbake i traktormarkedet etter et par år med tilbakegang. Samtidig ser vi også at vår store satsing på presisjonsjordbruk sammen med John Deere bærer frukter. Dette gir inspirasjon videre, og vi må selvsagt rette en stor takk til våre kunder. Nå ser vi fram til et 2023 med stor optimisme, sier Frode Dahl.

«Til sammen ble det registrert 2849 traktorer i Norge i 2022, en økning fra 2689 året før.»

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

MARKEDSLEDER: Frode Dahl er konserndirektør maskin i Felleskjøpet Agri.

Har du nettopp byttet adresse? Har du opplevd at sjåfører har problemer med å finne frem? Har du kjøpt deg en ny gård eller bygget deg et nytt fjøs utenfor gårdstunet? Dersom du kan svare ja på ett eller flere av disse spørsmålene, ønsker vi gjerne å motta opplysninger fra deg.

For at vi skal kunne levere det du bestiller til avtalt tid og sted, er vi avhengig av å ha korrekte opplysninger om deg som kunde. En viktig del av dette er dine vareadresser. Tidligere i høst, sendte vi ut en henstilling i Bondens nyhetsbrev om oppdatering av disse opplysningene i Min Gård. Du som kunde har nemlig muligheten til å selv oppdatere dine adresse­ og kontaktopplysninger i Min Gård. Her kan du oppdatere telefonnummer, e­postadresse, kontonummer, vareadresser osv. i tillegg til å bestille varer av oss.

Det utvikles stadig systemer og «duppeditter» som skal hjelpe oss med å bli mer effektive. Det gjelder også innenfor transport. Våre sjåfører har nå alle sine oppdrag liggende på en iPad, hvor systemet kobler dine adresseopplysninger mot gjeldende kartkoordinater. Det er

disse kartkoordinatene som våre sjåfører kjører etter og som sørger for at dine varer blir levert akkurat der du ønsker dem. Dette er like viktige opplysninger både for bulk­ og emballerte varer.

Dersom du for eksempel har flere bygg på gården, hvorav et fjøs er bygget litt utenfor gårdstunet, er dette dermed to ulike adresser. Et annet eksempel er om du nettopp har bestilt eller skal bestille din årlige leveranse av såkorn og gjødsel, og ønsker dette levert på flere steder. Hvis du har alle disse adressene oppgitt i vårt register, er disse adressene valgbare når du gjør din bestilling.

Beskjeden er derfor enkel: Korrekte opplysninger gir korrekte leveranser!

Gå inn på mg.felleskjopet.no i dag og oppdater selv, eller kontakt Kundeservice Landbruk på tlf. 72 50 50 50.

Tekst og foto: Thomas Riiser, Leder Kundeservice B2B og Øyvind Lian, Kvalitet- og opplæringsansvarlig Transport

Uansett hva slags eggproduksjon du har, gjør Kromat Verp det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet!

Kromat Verp er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse og god økonomi.