Samvirke 5 2020

115. ÅRGANG

Lønnsom presisjonsgjødsling

Roboten avslører brunst

Solceller på låvetaket

Fire kornprodusenter deler sine erfaringer med variabel tildeling av gjødsel. side 34

Med DeLavals nyeste teknologi har Martin Folkvord full kontroll på reproduksjonsstatusen. side 48

Morten Kolstad er nesten selvforsynt med strøm i sommerhalvåret. side 50

Samvirke

Rundballer eller silo?

Bjørnar Matberg investerte i p ­ lansilo og finsnitter, mens Grim Erik ­Gillestad og Andreas Akse valgte rundballepresse. Les om bøndenes erfaringer og vurderinger. side 12–22

#05 August 2020

konsentrert E

REGNFAST ETTER 1 TIME

JORDARBEIDING FRA 6 TIMER PÅ FRØUGRAS

ektiv raskere

JORDARBEIDING ETTER 2 DAGER PÅ KVEKE

Ny og forbedret flytende formulering av glyfosat • Best under krevende forhold • Moderne formulering for krevende forhold • Konsentrert – mindre emballasje • 15 l kanne • Kun hos Felleskjøpet

Roundup er registrert varemerke for Bayer AG Les alltid etiketten før bruk.

2

SAMVIRKE

#05 2020

MINDRE AVDRIFT

Samvirke Bonden i butikk

F

elleskjøpet, bondens selskap og bondens butikk. Det er sånn folk flest ser på oss, og det med rette. Vi forvalter bondens kunnskap og har høy troverdighet i befolkningen. Like fullt har bondens plass i våre butikker vært et tilbakevendende tema på årsmøtene gjennom flere år. Flere har stilt spørsmål ved om det er forbrukeren eller bonden som er vår viktigste kunde. Som både konstituert konsernsjef Terje Johansen og undertegnende har påpekt ved flere anledninger det siste halve året - bonden er vår viktigste kunde! Det skal det ikke være noen som helst tvil om, og derfor har ledelsen i Felleskjøpet jobbet ­inngående med problemstillingen i lengre tid. En egen referansegruppe med aktive medlemmer er etablert, og har gitt

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no

Mobil: 456 89 023 Journalister: Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Camilla Mellemstrand, Felleskjøpet Redaksjonen avsl.: 07.08.2020 Neste nr. utkommer: 25.09.2020

#05 2020

verdifulle innspill og kundeinnsikt. Det er også gjort analyser av ­kjøpemønstre i all vår detaljhandel.

Kimen til mye av diskusjonen blant våre eiere har dreid seg om ­produkter som retter seg mot det vi gjerne ­omtaler som forbrukermarkedet. Dette er viktige ­varer med tanke på lønnsomheten i vår detaljhandel totalt sett, og i Sverige u ­ tgjør slike varer ­brorparten av ­sortimentet i Granngården. ­Omsetningen dette skaper, bidrar til et resultatbidrag som trygger ­selskapet og muliggjør investeringer i norsk land­ bruk. At Granngården nå går godt, er derfor svært viktig for den norske bonden.

De såkalte forbrukervarene kjøpes også av våre eiere. Bonden er like mye ­forbruker som alle andre, og de fleste av disse varene selges til bonden i Felles­kjøpet-butikken. Over 70 prosent av alle kjøp i våre norske butikker gjøres av bonden. Men suksess med forbruker­varer hjelper lite hvis det går på ­bekostning av bondens opplevelse som proffkunde. Vi må derfor være best på innsatsmidler til drifta samtidig som vi har et fornuftig tilbud av andre varer.

I tillegg må vi jobbe målretta med å bygge kompetanse hos våre medarbeidere, det skal være vårt konkurransefortrinn.

Det er derfor definert fire hovedområder med tilhørende kunder som skal ligge til grunn for butikkdriften vår i Norge.

Landbruk og alt som berører bonden skal være det viktigste satsnings­ området vårt. Vi skal også betjene andre proffkunder som gjerne kjøper verktøy,

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

småmaskiner og arbeidsklær. Dette er et stort marked og sammenfaller godt med mange av bondens behov. Felleskjøpet har en unik posisjon innen kjæledyr i Norge som skal vi videreutvikle, og til slutt skal vi ha produkter til de som vil dyrke i egen hage. Jeg tror bonden vil kjenne sine egne behov også innen kjæledyr og hage.

Siden vi kjøpte Granngården har vi sett på muligheter for å samkjøre den ­svenske butikkvirksomheten med vår norske butikkvirksomhet. Det skal vi fortsette med på innkjøp og drift, men analysene våre av kundene viser at profilene til de to butikkjedene er såpass ulike at vi har mer igjen ved å rendyrke konseptene. Det betyr en større ­bondeprofil hos oss og mer forbrukerrettet butikkdrift i nabolandet.

Hvis vi ser litt forbi butikkprofiler og målgruppene vi skal henvende oss til, så koker det til slutt ned til kundeservice, rett sortiment til rett pris og kunnskap vi kan dele med kundene. Der er vi gode på mange områder og vi skal løfte oss der vi har forbedringspotensial.

Jeg har stor tro på at tiltakene som nå iverksettes vil sikre at Felleskjøpet ­leverer relevante produkter, kompetanse og kundetilfredshet til bonden i våre butikker, for alle produksjonsformer.

Med ønsker om en god skuronn!

Anne Jødahl Skuterud

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#05 2020

3

PÅ INNSIDA

34

Stor interesse for Agrofil Flere tusen fulgte Felleskjøpets første Agrofil-sending på nett. Første program var i hovedsak viet John Deere-nyheter og seerne fikk for første gang se nye 7R og 8R på norsk jord.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

44

54 INNHOLD Fortsatt kraftfôrproduksjon i nord......... 5 Felleskjøpet landet rundt...................... 7 Rundballer eller silo?......................... 12 Jakten på det optimale høstetidspunkt................................... 23 Populær pollinatorblanding................ 29 Oksekraftfôr uten soya....................... 30 Fra kalv til drøvtygger........................ 32 Slik lykkes de med presisjonslandbruk............................ 34 Landets første Norgesfjøs.................. 44 Roboten avdekker brunst og drektighet..................................... 48 Solceller på låvetaket......................... 50 Usikker vekstavslutning uten Reglone..................................... 52 Gi grisene mer protein....................... 54 Nyheter fra John Deere...................... 58 Ekspertene om årets kornsesong....... 60

4

SAMVIRKE

#05 2020

PREMIERENERVER: Produktsjef og instruktør Tore Glærum går gjennom detaljene før sendestart med f.v. programleder Bård Svarstad og gjestene Ansten Freberg (f.v.), produktsjef presisjonsjordbruk Even Kristian Mangerud og Nils Edvart Freberg.

45

minutter med traktor- og maskinstoff vakte tydelig interesse. Rundt 4 000 var innom sendingen via Felleskjøpets nettsider og ca. 300 fulgte direkte med via Facebook mens sendingen gikk den varme og solrike torsdagskvelden i slutten av juni. Ved flere avdelinger rundt om i landet ble det arrangert fellesvisning på storskjerm for interesserte kunder.

Mimring og nyheter I programmet fikk seerne se prøvekjøring og presentasjon av de nyeste John Deere-traktorene og den nye norskproduserte TOR-hengeren. Fra Agrofil-studioet, som var rigget opp ved avdelingen på Kløfta, ga maskinekspertene i Felleskjøpet utfyllende detaljer om nyhetene.

I studio var det dessuten mimring rundt legendariske stortraktorserier fra John Deere. Blant gjestene var Nils Edvart Freberg, som i 1996 tok i bruk en av Norges første John Deere i 8000-serien.

– Jeg husker jeg leste om traktoren, som hadde mange finesser jeg verken hadde

hørt om eller sett før. Jeg ble så nysgjerrig og fikk heldigvis med meg familien på å kjøpe traktoren. Nå har den passert 11 000 timer, sier Nils Edvart.

Sønnen Ansten Freberg var også med i sendingen og kunne avsløre at den aktive landbruksfamilien snart får en ny 8R. Fag og underholdning Erfaringene fra verdens første Agrofilsending, ga mersmak for Felleskjøpet.

– Dette er helt nytt for oss, men vi synes det ble ganske bra. Agrofil er tenkt å være en god blanding av fag og underholdning. Vi håper å kunne videreutvikle konseptet og lage sendinger om alt fra maskiner og plantekultur, til husdyr og presisjonsjordbruk, sier markedssjef Trond Østby.

SCANN QRKODEN FOR Å SE FELLESKJØPETS FØRSTE AGROFILSENDING:

ORGANISASJONSNYTT

Glad for fortsatt kraftfôrproduksjon i nord Styreleder Anne Jødahl S ­ kuterud er lettet og glad over at Felles­kjøpet har fått fornyet avtalen med ­Cargill, slik at kraftfôrproduksjonen på ­Bergneset i Troms kan fortsette i minimum fem år til.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Felleskjøpet Bergneset

FORTSATT KRAFTFÔRPRODUKSJON: Fabrikksjef Kjell Atle Alvestad på Bergneset og mange med han gleder seg over at Felleskjøpet fremdeles skal ­produsere kraftfôr i Nord-Norge.

K

raftfôrproduksjonen på Felleskjøpets nordligste kraftfôrfabrikk hang i en tynn tråd tidligere i år.

Cargill, selskapet som eier råvaresiloene, ville ta i bruk disse selv.

Bygging av nye råvaresiloer ville koste 60 millioner kroner, en kostnad som ville være svært krevende for Felleskjøpet å ta. Et alternativ var å overføre kraftfôrprodusjonen på Bergneset til kraftfôrfabrikken på Steinkjer, som har ledig kapasitet.

- Heldigvis har vi nå fått forlenget avtalen med Cargill om å leie råvaresiloene fram til 2025. Det er viktig for styret at Felleskjøpet er tilstede i hele Norge. Styret har kjent på et stort ansvar for å ikke svekke forutsetningene for å drive aktivt landbruk i Nord-Norge.

Vi har lytta til medlemmene, som har gitt uttrykk for at Felleskjøpet har et ­samfunnsansvar og at man ikke må se seg blind på økonomiske nøkkeltall når viktige avgjørelser skal tas, sier Skuterud.

viser det seg at medlemmene legger flere hensyn enn de reint økonomiske til grunn når de skal ta en avgjørelse.

Denne måten å betrakte verden på er nok ganske betegnende for samvirke­ organisasjonene og gjenspeiler seg i styrets avgjørelse, sier styrelederen.

Sentraliseringsdebatt I Nord-Norge har de tillitsvalgte kjempet hardt for å bevare kraftfôrproduksjonen.

På tross av at overføring til Steinkjer i alle utredninger fremstår som det mest lønnsomme alternativet, har det ikke vært sterke krefter i sving blant medlemmene for å velge dette alternativet.

- Vi har tro på at vi kan få økte markeds­ andeler i nord ved å beholde kraftfôrproduksjon på Bergneset. Når vi nå opprettholder kraftfôrproduksjonen, må hele organisasjonen arbeide videre med å forløse dette potensialet. Tillitsvalgte og medlemmer må framsnakke Felles­kjøpet, slik at vi beviser at det var en god avgjørelse med fortsatt kraftfôr­ produksjon i Troms. Administrasjonen må sette inn nødvendige markedstiltak for å få flere kunder, sier Skuterud.

- Medlemmene har gitt uttrykk for at helheten består av mer enn bare ­finansielle nøkkeltall. For noen handler det om å bevare lokale arbeidsplasser, for andre handler det om at tilstedeværelse befester Felleskjøpets posisjon og gjør det vanskeligere for konkurrenter å komme inn. Å bevare kraftfôrproduk­ sjonen på Bergneset er et symbol på at vi har tro på og ønsker å legge til rette for landbruk i nord, sier Skuterud.

Hun mener debatten om fortsatt kraftfôrproduksjon på Bergneset føyer seg inn i en større sentraliseringsdebatt.

- Vi så det under Stortingsvalget, vi ser det når Tine diskuterer meieristruktur, vi så det da Nortura valgte å legge ned slakteriet på Otta. Selv om billigst mulig innsatsfaktorer ifølge ­formålsparagrafen til Felleskjøpet er et hovedmål, så

Uforløste markedsmuligheter Skuterud legger til at styret har tro på at det finnes uforløste markedsmuligheter i Nord-Norge.

«Vi har tro på at vi kan få økte markeds­andeler i nord ved å beholde kraftfôrproduksjon på Bergneset.»

Anne Jødahl Skuterud, styreleder

SAMVIRKE

#05 2020

5

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

– Vi trenger en kraftfôr­fabrikk i Nord-Norge Kampen for å b ­ evare kraftfôrfabrikken på Bergneset er den viktigste kampen Else-Margrethe Ballo har kjempet som tillitsvalgt i Felleskjøpet.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Privat

E

tter en altfor spennende vinter og vår hvor Felleskjøpets medlemmer i Nord-Norge stod i fare for å miste landsdelens eneste ­kraftfôrfabrikk, kan Else-Margrethe Ballo endelig senke ­skuldrene og puste lettet ut. ­Medlemmene ble hørt. Administrasjonen og styret arbeidet hardt og målrettet for å få forlenget leieavtalen på r­ åvaresiloene på Bergneset, og melkebonden og hennes bondekolleger i de tre nordligste fylkene trenger ikke få kraftfôr fra Steinkjer likevel.

- Vi er veldig glade for at Felleskjøpet fikk til en løsning. Om de ikke ­hadde fått forlenget dagens leieavtale, mener vi at vi måtte investert i nye ­råvaresiloer. 55 millioner er ikke så mye når de årlige totale investeringene er på 600 m ­ illioner.

Kraftfôrproduksjon er jo virkelig kjernevirksomheten til Felles­kjøpet og for et bondeeid samvirke, som samler bønder i hele landet, mener jeg det ville ha stor negativ symbolverdi å forlate en hel landsdel. Felleskjøpet har bygget flere nye avdelinger i Nord-Norge de siste åra og med fortsatt kraftfôr­ produksjon viser organisasjonen at den har tro på det nordnorske landbruket, også på kraftfôrsiden. Nå gjelder det at vi medlemmer framsnakker ­Felleskjøpet, så flest mulig bønder slutter opp om selskapet vårt, sier Else-Margrethe.

God dialog Hun synes dialogen med styret og ­administrasjonen har vært god og at

6

SAMVIRKE

#05 2020

LETTET: Distriktsrådsleder Else-Margrethe Ballo mener det ville ha stor negativ symbolverdi om Felleskjøpet la ned den eneste kraftfôrfabrikken i Nord-Norge.

veien fra grasrota til ledelsen er kort i Felleskjøpet. Hun sier de tillitsvalgte bevisst valgte å holde media utenfor da de arbeidet for å redde kraftfôrfabrikken sin.

- Interne forhold bør tas internt og ikke diskuteres i media, sier Else-Margrethe, som mener alle parter har vært opptatt av å finne løsninger. En av årsakene til at distriktsrådslederen er glad for at hun fremdeles kan få kraftfôr fra Bergneset, er at fabrikken fungerer veldig bra.

- Det er flinke ansatte og jeg har aldri hørt noen klage på fôrkvaliteten. ­Fabrikken har også vist seg å være ­fleksibel og tilpasningsdyktig. Da det ble beitekrise for reinsdyra i vinter, svingte de ansatte seg seg rundt og fikk ­produsert det kraftfôret reineierne trengte. Det var virkelig god reklame for Felleskjøpet her i nord at vi redda vinteren og våren for reineierne, sier bonden.

Frakttilskudd En tredje årsak til at medlemmene i Nord-Norge gjerne ville beholde kraftfôrfabrikken sin, var at ingen med ­sikkerhet kunne si hvordan en nedleggelse av fabrikken ville påvirke ­utbetalingen av stedfrakttilskudd.

- Dagens stedfrakttilskudd er regnet ut med utgangspunkt i at kraftfôret produseres på Bergneset. Ingen kunne gi oss garantier for hvordan flytting til Steinkjer ville påvirke stedfrakttilskudet, sier melkeprodusenten. Hun er også glad for at kraftfôret hun kjøper fortsatt kan sendes i bulk direkte fra fabrikken.

- Skulle vi fått kraftfôr fra Steinkjer, måtte fôret først i storsekker og over i båt og deretter til fem spretteanlegg i nord hvor det igjen skulle lastet i bulkbil til bøndene. Vi hadde ikke fått ferskt kraftfôr som i dag. Mer håndtering, betyr mer støv og dårligere struktur på kraftfôret og i tillegg hadde det blitt mye emballasjehåndtering, sier melke­produsenten.

FELLESKJØPET LANDET RUNDT

Bruktsenteret har flytta KLØFTA: Med ny tomt og fire selgere som utelukkende fokuserer på bruktsalg, er Felleskjøpet nå godt rustet til å håndtere bruktmarkedet for traktorer og landbruksredskaper.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

F

rem til for noen år siden var det traktorselgerne på avdelingene rundt om i landet som hadde ansvar for både taksering, innbytte og salg av brukte traktorer og redskap. De siste par åra har Felleskjøpet både sentralisert og profesjonalisert bruktsalget sitt.

Felleskjøpets nasjonale bruktsenter, som startet med to menn og litt lånt plass på avdelingen på Kløfta, har nå blitt til fire ansatte og åtte dekar lagringsplass på egen adresse. Felleskjøpet eide allerede den aktuelle tomta et steinkast fra avdelingen på Kløfta, men den måtte ryddes for trær og gruslegges for å gjøre plass til de brukte maskinene.

Felleskjøpet omsatte brukte traktorer og maskiner for 340 millioner i 2019, og nasjonal salgssjef for bruktsalget, Tor Helge Uglum, sier den nye organiseringen av bruktsalget har vært vellykket.

- Nå må alle innbyttetakster innom bruktsenteret for godkjenning. Når en og samme person setter hundrevis av takster i løpet av året, blir takstene riktigere og mer forutsigbare enn om alle selgerne skal sette innbyttetakster selv.

At vi har sentralisert salget har også vært en forutsetning for å lykkes på eksportmarkedet, forteller Uglum.

Import og eksport Når det nasjonale bruktsenteret har satt en takst på traktoren eller redskapen, skal maskinen fortrinnsvis selges lokalt.

Lykkes ikke dette innen en måned, skal maskinen fraktes til bruktsenteret på Kløfta, som enten kan selge den fra bruktsenteret, på Finn eller til eksportmarkedet.

- Vi hadde en vanvittig etterspørsel fra Europa etter brukte traktorer i begynnelsen av Corona-perioden da

SELGER BRUKT: Ola Hytjan (f.v.), Tor Helge Uglum, Kristian Thesen og Kenneth Strand er glade for at bruktsenteret har fått god plass på egen adresse.

kronekursen falt, men nå merker vi at også bønder nedover i Europa sitter på gjerdet på grunn av usikkerhet, sier Uglum. Han forteller at bruktsenteret også vil hjelpe kundene med forhandlerimport av spesialmaskiner fra John Deere som ikke er tilgjengelig på det norske bruktmarkedet. Så langt har de hjulpet til med å importere en beltetraktor og en finsnitter.

- Det er viktig for oss at kundene våre får tak i de John Deere-maskinene de ønsker seg, enten det er snakk om brukt eller nytt. Hvis en kunde ønsker seg en John Deere-maskin som ikke finnes på det norske bruktmarkedet, bistår vi med import via vårt nettverk av europeiske forhandlere. Vi importerer bare maskiner med kjent historikk og bare fra godkjente John Deere-forhandlere, sier Uglum.

Kundens behov og lommebok Sist ansatt av de fire selgerne på bruktsenteret, er Ola Hytjan. Han er planteprodusent, driver med leiekjøring, har jobbet deltid på verkstedet på Kløfta i mange år og er langt over gjennomsnittet opptatt av traktorer og landbruksmaskiner. Hytjan er glad for å være en del av Felleskjøpets bruktsatsing.

- Det er selvsagt stas å selge og kjøpe nye traktorer, men for de fleste som starter opp, er det ikke aktuelt å kjøpe helt ny traktor. Jeg har selv vært ung, nyoppstarta entreprenør med usikker oppdragsmengde, og i den fasen var det ikke aktuelt å kjøpe nytt. Det finnes mange som meg der ute. Skal du ha en traktor nummer to, som hovedsakelig skal brukes til fôring, kan det også være fornuftig å kjøpe brukt. Å hjelpe kunder med å finne den maskinen som passer akkurat deres behov og lommebok, er givende. For meg som er langt over middels teknikkinteressert er det også morsomt å være borti litt forskjellige merker, sier Hytjan.

SAMVIRKE

#05 2020

7

FELLESKJØPET LANDET RUNDT

Podcast skal bedre dialogen med medlemmene Medlemsavdelingen har starta podcast for tillitsvalgte.

Tekst: Camilla Mellemstrand

F

lere tillitsvalgte og medlemmer i Felleskjøpet Agri har etterlyst tettere kommunikasjon med organisasjonen. Som svar på dette vil medlemsavdelingen nå se om en podcast kan dekke dette behovet.

PÅ ØRET: Thor Haraldseth på medlemsavdeling er programleder for podkastene.

– Vi ønsker at våre tillitsvalgte skal være talerør for Felleskjøpet og samvirket.

For å kunne svare på spørsmål fra andre medlemmer, må de ha kunnskap.

I vår podcast skal vi både ta for oss det grunnleggende rundt medlemskapet i Felleskjøpet, men også svare ut dagsaktuelle temaer og spørsmål fra medlemmene. Samtidig er dette også veldig nyttig informasjon for våre ansatte, slik at de i enda større grad kan være gode ambassadører, forklarer Thor Haraldseth, på medlemsavdelingen. Det er han som er programleder i podcasten.

Målet er å komme ut med en podcast én gang i måneden.

Brann på kraftfôrfabrikken på Lena Økologiske svin-og fjørfeprodusenter oppfordres til å søke Debio om ­dispensasjon til å bruke konvensjonelt fôr i en begrenset periode.

Brannen påvirker ikke muligheten til å levere korn.

Tekst: Camilla Mellemstrand

N

att til tirsdag 14.juli oppstod en ­eksplosjonsartet brann i en ­råvaresilo på ­Felleskjøpets kraftfôrfabrikk på Lena.

Fabrikken er hovedanlegg for ­økologisk kraftfôr. Tre personer ble skadet, og da dette bladet gikk i trykken var ­produksjonen av kraftfôr enda ikke i gang.

opplyser at produksjonen av ­økologisk kraftfôr til drøvtyggere er flyttet til Rindsem, mens økologiske svin- og fjørfeprodusenter oppfordres til å søke Debio om midlertidig dispensasjon til å bruke konvensjonelt kraftfôr inntil produksjonen på Lena går som normalt igjen. Nilsen legger til at Felleskjøpets kornmottak ikke er påvirket av brannen.

– Det er skader på utstyr, som det vil ta tid å sette i stand, men nye maskiner og utstyr er bestilt, sier teknisk sjef i Felleskjøpet Agri, Vegard Nilsen. Han

- Kornmottaket vil starte opp, så snart noen har korn å levere, sier ­kommunikasjonssjefen.

RAMMER ØKO-BØNDER: Felleskjøpets fabrikk på Lena er hovedanlegg for produksjon av økologisk kraftfôr. Inntil anlegget er oppe og går, må økologiske svine- og fjørfeprodusenter belage seg på å fôre med konvensjonelt kraftfôr.

8

SAMVIRKE

#05 2020

Bygger nytt sentrallager på Gardermoen Felleskjøpet Agri har inngått avtale med Thon Eiendom om å bygge nytt sentrallager på 23 000 kvadratmeter.

Tekst: Camilla Mellemstrand

F

elleskjøpet har de siste årene vurdert ulike muligheter for å utvide lagerkapasiteten. Både nybygg og leie av allerede eksisterende bygg, er vurdert, men nylig skrev Felleskjøpet under en avtale med Thon Eiendom om at eiendomsaktøren skal bygge et helt nytt lagerlokale på 23 000 kvadratmeter, som Felleskjøpet skal leie i femten år. Lageret skal etter planen være ferdig ved årsskiftet 2021/2022.

Nybygg like billig – Den opprinnelige planen om å leie et brukt bygg ble forkastet, da det viste seg at det kunne settes opp et nytt bygg etter våre spesifikasjoner uten at dette ville koste oss noe mer i årlig leie, sier Roar Jørgensen, som er leder for sentrallageret til Felleskjøpet. Han forteller at økt netthandel er en av årsakene til at Felleskjøpet trenger større lagerlokaler, i

tillegg til at leieavtalen på dagens sentrallager på Gardermoen snart utløper.

– Vi er veldig fornøyde med å ha landet en leieavtale med Thon Eiendom på et helt nytt bygg. Dette er en veldig god løsning for våre ansatte ved sentral- og hovedlageret og for vareflyten til hele Felleskjøpet, sier Halfdan Blytt, direktør for produksjon- og vareforsyning hos Felleskjøpet.

Mulig å utvide Thon Eiendom er Norges største private eiendomsaktør og eier flere logistikkeiendommer i Gardermoen Næringspark.

De har flere store tomtearealer som står klare for utbygging. De har blant annet en 150 mål stor tomt med godkjent reguleringsplan på samme område som Felleskjøpets nye sentrallager skal ligge, dersom det skulle være behov for utvidelser i framtida.

SAMVIRKE

#05 2020

9

FELLESKJØPET LANDET RUNDT

Spiser seg inn i urbant landbruksmarked For å spisse satsingen mot urbant landbruk ytterligere har Felleskjøpet kjøpt 51 prosent av selskapet U.Reist.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

U

.Reist har som misjon å dyrke spiselige og engasjerende byrom og er markedsledende på rådgiving, etablering og drift av spiselige byrom.

– Fremtidens byer vil være grønne, det er et vekstområde som gagner både innbyggerne, klima og landbrukets rolle i samfunnet. Felleskjøpet bygger nå opp en ny forretningsenhet for å utvikle

dette markedet, og sammen med U.Reist får vi en solid posisjon i det urbane landbruket, sier Petter Hagfors, som leder forretningsutvikling Detaljhandel i Felleskjøpet.

Nå blir takene grønne Felleskjøpet og U.Reist har allerede samarbeidet om flere prosjekter, og har blant annet etablert egne andelslandbruk på Fornebu og i Lillestrøm. Det neste store vekstområdet blir grønne tak og

spiselige uterom i utbyggingsprosjekter.

– Det er fantastisk å merke at interessen for hvor maten vår kommer fra, øker. Gleden av å sette tennene i en ureist, selvdyrka tomat er unik. Vi vil gi alle muligheten til å oppleve dette.

Tenk deg en by hvor det vokser bønner over betongen og blomsterenger med humlesus der det i dag er «gressørken», det er byen vi drømmer om, sier Andreas Capjon, daglig leder i U.Reist.

Oppfôring av lam som gir gode resultater Formel Lam kan gis i fri tilgang. Dette sikrer stabilt fôropptak og høg daglig tilvekst.

Produktet har høgt innhold av fiber som forebygger diare, samt at mineralinnholdet forebygger urinstein. Friske dyr og god tilvekst gir god økonomi.

Forebygger urinstein

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

10

SAMVIRKE

#05 2020

VEIVEDLIKEHOLDSDAG

– med fokus på maskiner og utstyr

Felleskjøpet, i samarbeid med Tokvam inviterer til veivedlikeholdsdag hos Tokvam på Reinsvoll, Toten.

16. september kl 09.00–18.00 For deg som driver profesjonelt med veivedlikehold.

Mer info og program for dagen vil bli lagt ut på Felleskjøpets og Tokvams sosiale medier.

På grunn av Covid-19 må vi ha din påmelding innen 8. september, begrenset antall plasser, kun 200! Meld deg på til marte@tokvam.no eller på tlf. 995 11 597. Velkommen!

40 år i Felleskjøpets tjeneste Etter 40 år på Felleskjøpet i Bodø er Bård Evjenth på fornavn med alle bøndene i distriktet.

Tekst: Camilla Mellemstrand

D

a Samvirke kontakter butikkselger Bård Evjenth i Bodø for å høre om hvordan 40 år i bøndenes tjeneste har forløpt, er han så travel at vi får beskjed om å ringe tilbake uka etter. Bård er nemlig ikke typen som lar kundene vente for å skryte av seg selv.

Kunden er og blir viktigst for den lojale og kunnskapsrike selgeren, som begynte i Felleskjøpet i 1980.

Færre bønder Bård forteller at det har skjedd enorme endringer i løpet av hans karriere.

Mens mer eller mindre alle kundene var bønder da han startet karrieren, utgjør landbrukskundene kanskje så lite som ti prosent av dem han møter i butikken i dag.

40 ÅR I TJENESTE: Butikkselger Bård Evjenth i Bodø.

- Da jeg starta, var det mange gårdsbruk med fem til ti årskyr. Nå er det færre,

men større gårder med melkerobot og det hele. Grender som hadde ti–femten småbruk, har ingen gårdsbruk i drift nå.

Det er nesten slutt på kraftfôr i sekk nå, de fleste driver så stort at de kjøper bulk, sier Bård, som i løpet av en gjennomsnittsdag snakker vel så mye om plenklippere og hage som han snakker om engfrø og plantevernmidler, på tross av at han er tonnansvarlig.

Orakel av kompetanse Butikksjef Oddbjørn Strømsnes er stolt over å ha Bård med på laget.

- Bård er allsidig og har preget både avdelingen og landbruksmiljøet her i området. Han er et orakel av kompetanse, og deler raust av kunnskapen sin med kunder og kolleger. Han gjør alt for kunden og Felleskjøpet, skryter butikksjefen.

SAMVIRKE

#05 2020

11

GROVFÔR

GOD OPPFØLGING: At valget falt på finsnitter fra John Deere skyldes at Bjørnar vet at han kan stole på oppfølgingen fra Felleskjøpet.

– Jeg må vite at jeg får rask og kompetent hjelp når jeg trenger det. Her er det god oppfølging både fra selgere og verksted.

Nå tar grasslåtten bare to–tre dager LEVANGER: Etter at Bjørnar Matberg bytta ut rundballepressa med finsnitter, tar slåtten to–tre dager i stedet for to–tre uker. Resultatet er både bedre grovfôr og bedre livskvalitet.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

12

SAMVIRKE

#05 2020

H

adde du i løpet av de siste seks åra stilt melke- og kjøttprodusent Bjørnar Matberg spørsmål om hva han skal i sommerferien, ville svaret vært ganske forutsigbart.

I «ferien» skulle han slå gras, høste gras, spre møkk og mineralgjødsel.

Etter det skulle han slå gras, høste gras, spre møkk og mineralgjødsel. Var ­værforholdene riktig gode kunne han gjenta det hele en tredje gang.

- Jeg føler jeg har tilbragt hele sommeren i den rundballepressa siden jeg tok over for seks år siden. Når det tar to-tre uker å komme seg gjennom alt arealet, kan man overhodet ikke regne med godvær hele perioden. Man må slå mellom regnbygene. Nå som vi kan gjøre unna slåtten på to–tre dager, trenger vi ikke b ­ ekymre oss for dårlig vær. Det handler om å få gjort ting til riktig tid. Når alt fôret er slått og høsta innenfor samme korte tidsrom, blir fôrkvaliteten jevn gjennom året, noe som er et godt utgangspunkt for kyrne og melkeytelsen. Jeg har virkelig tro på at denne investeringen vil gi oss både mer og bedre grovfôr, i tillegg til mindre arbeidsbelastning, sier Matberg.

Samdrifta han er den eneste aktive deltakeren i, dyrker gras på 750 dekar, har melkekvote på 638 tonn og fôrer fram opp mot 200 okseslakt i året. Da krever det sin bonde å få alt vinterfôret i hus. Selv om temperaturen den juni­ dagen Samvirke er på besøk, kryper opp mot tretti grader og det er vanskelig å se for seg annet enn at sola skal skinne fra skyfri himmel for alltid, så tilsier

all erfaring at det kommer til å komme mange dager som er langt mindre egnet til grashøsting enn denne.

kapasiteten på maskinen, at han lurte på om Bjørnar ikke kunne komme tilbake neste år også.

Mer og bedre grovfôr Bjørnar peker bort på en haug av sammensunkne, saccosekkliknende tredjeslåttsrundballer, som ikke akkurat fremstår som en forskjønnelse av kulturlandskapet.

- Jeg har ikke belaget meg på noe særlig leiekjøring, men det kan godt hende det blir noen muligheter, sier Bjørnar.

- Jeg kommer ikke til å savne å pakke vann og tredjeslått i sånne baller. Og jeg gleder meg virkelig til å slippe å ­håndtere all den plasten, sier Matberg.

Han tror storsamfunnet kommer til å legge y ­ tterligere press på landbruket for å bli kvitt plastforsøpling i årene som ­kommer og er glad for å ligge i front av denne utviklingen. Årlig har han kjøpt plast for 120 000 kroner, en sum han nå kan bruke til nedbetale plansiloen i stedet.

To plansiloer Finsnitteren han har kjøpt, er en John Deere 8200i. Det var imidlertid ikke bare selve snitteren som stod på ­handlelista, da rundballepressa skulle erstattes.

Bjørnar måtte også bygge nye plansiloer og skaffe til veie utstyr for transport og pakking av graset i siloen. Det ble mange kvelder med kalkulator på kjøkkenbordet og samtaler med andre bønder som har finsnitter, før avgjørelsen ble tatt. Bjørnar satser ikke på utbredt leiekjøring, men skal i tillegg til sitt eget areal, høste gras for en kollega. Da Bjørnar skulle kjøre i gang utstyret for første gang, fikk han låne engene til en melkeprodusent i nabobygda til å øve på, og denne kollegaen ble så imponert over

Plast og ensilering Bjørnar satser på et treslåttssystem og har bygget to nye plansiloer. Siloene har rette, fire meter høye vegger. Siloene er tolv meter brede, 45 meter lange og har en kapasitet på 2 000 kubikkmeter hver.

Bjørnar vurderte skråstilte silovegger fordi det sies at skrå vegger gjør det enklere å lykkes med pakking på sidene.

Ulempen er at overflaten blir større med skråstilte enn med rette vegger, noe Bjørnar ikke ønsket, i og med at det er i overflaten problemene med lufttilgang ofte oppstår.

- Det er utrolig viktig å lykkes med ­pakkinga i siloen. Det hjelper lite at ­graset slås og høstes på optimalt tids­ punkt, hvis det ødelegges i siloen, sier Bjørnar. Han har kjøpt inn plast som skal henges på sideveggene, for så å brettes over graset når siloen er full. Med plast fra begge sidevegger og en tynn vakuumfilm over hele silobredden, blir det tre lag plast over graset. Oppå der igjen skal det legges fullt av oppskårede dekksider.

I utgangspunktet hadde Bjørnar planlagt å bruke melkesyrebaserte ensilerings­ middel for å unngå slitasje på snitteren, men siden hele høstelinja er ny og han ikke føler behov for flere usikkerhets­ momenter enn høyst nødvendig

«Det hjelper lite at graset slås og høstes på optimalt tidspunkt, hvis det ødelegges i siloen.»

EFFEKTIV: Med rundballepresse tok det ofte to–tre uker per slått å få høsta grovfôret på 750 dekar. Nå er slåtten unnagjort på et par–tre dager.

SAMVIRKE

#05 2020

13

GROVFÔR

IKKE NOE SAVN: Noen rundballer er verken en fryd for øyet eller populære å fôre med. Bjørnar kommer ikke til å savne all plasthåndteringa rundballer krever.

VIKTIG PAKKING: Ved hjelp av innleid maskinfører og 17 tonns hjullaster blir det finkutta graset pakka godt sammen. – Pakking er helt essensielt. Det er mannen i siloen som styrer showet. Er han ikke ferdig, må vi andre bare vente, sier Bjørnar.

«Det er ikke noe feriekoloni å jobbe i siloen.

Det er hardt og ekstremt ­viktig arbeid.»

dette første året, har han bestemt seg for å bruke Ensil Pluss. Det har han brukt tidligere og vet at fungerer godt.

Siden førsteslåtten ble sein i år og det ­trolig bare blir to slåtter i år, har Bjørnar bestemt seg for å ha førsteslåtten i den ene siloen og andreslåtten og helsæd i den andre. Hvordan han skal fordele de ulike slåttene de årene det blir tre slåtter, har han ikke funnet helt ut av enda.

Hjullaster i siloen Til pressing av graset i siloen skal Bjørnar bruke en 17 tonns hjullaster og en innleid, erfaren maskinfører. Bjørnar er helt klar på at det er den som pakker i siloen som må styre showet og at pakking ikke er noe man kan kombinere med hastverk. Lagene med gras må være tynne og maskinføreren må få tid til å arbeide godt med massene.

- Er han ikke ferdig, må vi bare vente.

Det er ikke noe feriekoloni å jobbe i

14

SAMVIRKE

#05 2020

siloen. Det er hardt og ekstremt ­viktig arbeid, sier melkeprodusenten. To eller tre mann skal kjøre graset mellom enga og siloen. Til denne oppgaven har Bjørnar, i tillegg til to gamle, 25 kubikks boogievogner med graspåbygg, investert i en 34 kubikks henger fra Fliegl.

Bedre kutting og mindre slitasje I tillegg til at finsnitteren er ­tidsbesparende og plastbesparende, bidrar den også til at det blir lettere å få ut gjødsla tidligere. Siden Bjørnar har slepeslangeutstyr som krever ganske mye rigging, har han gjødsla alt arealet etter at han er ferdig med å høste alt ­graset. Det betyr at arealene som ble høsta først, ble liggende uten gjødsel i flere uker etter at graset var høsta.

- At vi får gjødsla rett etter høsting vil øke både grasmengden og kvaliteten, sier gårdbrukeren. Fordi graset er så fint kutta, vil han også spare tid i den daglige

fôringa. Han har en fullfôrvogn som fram til nå har måttet bruke 45 minutter på å blande ferdig fôret. I og med at graset nå allerede er så finsnitta, regner han med at 15 minutter blandetid vil være nok.

- Det betyr betydelig mindre s­ litasje og vedlikehold på fullfôrvogna, sier melkeprodusenten. Hva som blir neste investering, vet han ikke enda. ­Kanskje investerer han i Harvest lab,slik at han kan registrere avling og fôrkvalitet fortløpende. Kanskje bygger han seg en tredje plansilo. Kanskje investerer han heller i mer fritid sammen med barna?

- Som bonde er det aldri mangel på arbeidsoppgaver. Jeg liker heldigvis godt å arbeide, men det blir fint å kunne takke ja til litt flere invitasjoner og ha mulighet til å dra og bade med barna en fin ­sommerdag, uten å måtte bekymre seg for om vi rekker å få inn graset.

Bjørnars høstelinje • Slåmaskin, Kverneland 5095 M Butterfly med 9,5 meters arbeidsbredde uten crimper • Sprederive, Kverneland 8590 C • Samlerive, Kverneland 9584 C • Finsnitter, John Deere 8200i • En eldre lettdumper og en ny Orkel TT100 med graspåbygg • Fliegl-henger (avskyvervogn) ASW261 • 17 tonns Volvo hjullaster

STORE SKO: Finsnitteren er tung. For å minimere pakkeskadene har Bjørnar valgt store dekk som tåler lavt lufttrykk, AxioBin IF900/ 60R42.

Format slaktegrissortiment

For alle fôringsstrategier

En fem-deling av kraftfôrsortimentet til slaktegris gir gode muligheter for skreddersydde løsninger, uansett fôringsstrategi. Slik sikrer du optimale resultater i din besetning. Kontakt din lokale fagkonsulent for en lønnsom fôrprat.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2020

15

GROVFÔR

Rundballer beste løsning i Sunnfjord SUNNFJORD: Grim Erik Gillestad i Fauske og Hjelmeland Samdrift regnet på både tårnsiloer og plansilo, men endte opp med singelpresse og lett traktor som den beste og billigste måten å berge grovfôret på.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

16

SAMVIRKE

#05 2020

–V

i har over 3 000 millimeter nedbør i året, moldrik jord som holder veldig godt på vannet og krevende topografi. Her det også mye myr og grunnt ned til fjell. ­Høstevinduene er korte og av og til må vi kjøre selv om det regner. Da er rundballepresse mer fleksibel og bedre egnet, sier Gillestad. Han er hovedpartner i samdrifta på Bygstad i Sunnfjord.

Foran fjøset står en John Deere 5100R spent framfor en av årets nyinvesteringer i samdrifta, ei John Deere F441R fastkammerpresse, klar til innsats.

– Jeg kjører så snart det tørker litt opp, smiler Gillestad.

Dagen før Samvirke var på besøk hadde Gillestad slått 60 mål raisvingel. Men i stedet for oppholdsværet som var varslet på Yr, kom det noen kraftige ­regnbyger som forpurret planene. Det er ikke uvanlig.

Vår Herres dårlige dag Målinger viser at årsnedbøren i årene 2014 til 2017 varierte m ­ ellom 3 060 og 3 800 millimeter.

– Nedbøren er den største utfordringen.

I vekstsesongen fra april til september fikk vi fra 950 til 1 290 millimeter i disse årene. Vi må av og til slå mens det regner, eller det begynner å regne før vi har fått presset. Det er klart en blir stresset når en må høste innimellom regnbygene og det renner av lassene, sier Gillestad.

LETTEST MULIG: Grim Erik Gillestad valgte rundballer og lettest mulig utstyr som beste løsning i et område med mye nedbør og humusrik jord som fungerer som en svamp.

– I tillegg har vi svært humusrik jord som holder veldig godt på vannet. Jorda holder også godt på næringsstoffene, men kombinasjonen mye nedbør og denne type jord er utfordrende. Da Vår Herre skapte Fauske og Hjelmeland hadde han en litt dårlig dag på jobben, sier Gillestad.

Men ingen år er like. I år var starten på sesongen snarere for tørr enn for våt og det var kjempevær under førsteslåtten.

– Siden jeg startet i 1997 har jeg aldri opplevd noe lignende. Men jeg kommer aldri i mitt liv til å klage over tørke. Jeg vil mye heller bruke penger på å erstatte fôr som har tørket bort enn som har ­regnet bort. All nedbøren gir skader på både mark og grøfter, sier Gillestad.

Valgte rundballer De korte høstevinduene gjør det umulig å høste alt gras til rett tid.

– Variasjonen i grovfôrkvaliteten er veldig stor. Det ser vi på ytelsen på kyrne. Jojo-kvaliteten fører til en melkekurve som langt fra er optimal.

Vi har mye å hente på jevnere fôr. Vi kom til et punkt der vi måtte gjøre noe for å ta bedre vare på fôret i framtida, sier Gillestad.

«Vi kom til et punkt der vi måtte gjøre noe for å ta bedre vare på fôret i ­framtida.»

Tre alternativ Partnerne i samdrifta har vurdert tre hovedalternativer: Tårnsiloer, plansilo og rundballer med tilhørende høstelinjer.

– Bygging av fire tårnsiloer med seks– åtte meter i diameter, samt rom for fylling og uttak, ville kommet på 3,5-4 millioner kroner. Det ble for dyrt for vår del, sier Gillestad.

De laget også tegninger og kostnads­ overslag for plansiloer.

– Det er snakk om store flater og mye grunnarbeid. Prisen ble 1,6–1,8 ­millioner kroner. Vi var veldig nær å bygge plansiloer, men alle vi snakket med frarådde det på grunn av all nedbøren og at det krever mye folk under legging av silo. Vi ligger ikke akkurat på noen prærie her og klarer aldri å høste hele arealet på få dager. Vi måtte dessuten ha kjøpt lesse­ vogn, som også er ei stor investering.

Jeg er overbevist om at det for mange er riktig å bygge plansilo, men for oss som ikke har forhold for kort og effektiv høsting, tror jeg rundballer er enklere.

Det gir oss også bedre mulighet til å blande en jevnere kvalitet når vi mikser fôret, sier Gillestad Dermed endte de på rundballeløsningen – og med så lett utstyr som mulig.

– Ei kombipresse med pakker er helt uaktuelt på våre arealer, understreker Gillestad, som sier de må ha et par tusen baller hvis alt grovfôret skal høstes på denne måten. Men fortsatt vil det være noe behov for Vossakassa.

– Hva med samling og transport av rundballene?

– Vi leier en tømmerbil med henger til å

SAMVIRKE

#05 2020

17

GROVFÔR

kjøre ballene som er lengst fra fjøset. Jeg har regnet på det og kommet til at det er en god og billig løsning. Vi har kjørbart fôrbrett og tar fôret rett inn med minilaster. Transportøren kjenner oss godt og kjører når det er behov for å fylle på med rundballer. Det er en veldig fleksibel løsning. Dessuten slipper vi å ha en stor traktor med laster. Vi har valgt å ha billig utstyr og heller leie noe mer tjenester, sier Gillestad.

Også på Bygstad er det store ­utfordringer med hjort, og Gillestad sier de må bli enda flinkere til å gjerde inn ­rundballene.

Maskinlinja – Du har valgt maskinlinje etter ­forholdene?

– Det har alltid vært kultur her i området for å kjøre med tvillinghjul på bøen, og vi prøver å ha lavt dekktrykk. Vi har mer behov for lett utstyr med god flyteevne enn en tung traktor for å takle bakkene, sier Gillestad.

Både deres egen 5100R og en eldre 5820, som de har lånt til pakkeren, er utstyrt med tvilling. Det gir også bedre stabilitet i bratt terreng.

Fauske og Hjelmeland Samdrift Partnere i samdrifta er Grim Erik Gillestad (65 prosent), Kjell Fauske (25) og Ingunn Osen Leirvik (10).

Samdrifta ble etablert i 2005 og i 2006 flyttet de inn i nytt fjøs med plass til ca. 200 storfe. Med de siste kvotejusteringene kan de levere 513 000 liter melk i år, men vil ikke klare å fylle kvota fullt ut. Det skyldes blant annet at de satte inn seks ammekyr da det i fjor ble varslet nedgang i melkeproduksjonen. Melkebesetningen er på rundt 62 årsskyr som yter ca. 8 500 kg EKM. Hver deltaker produserer og selger fôr til samdrifta. I tillegg kjøper de fôr fra to andre garder. Til sammen disponerer de rundt 700 dekar. Det er gode beitemuligheter rundt fjøset og mulig å utvide utmarksbeite.

18

SAMVIRKE

#05 2020

– Vi har mye bratt areal. 60 dekar har helling én på fem, og av dette heller 25 dekar én på tre. Du må kjøre med terrenget. Det bratteste arealet høster vi med Vossakasse og legger i silo, sier ­Gillestad. Samdrifta har en ­Kverneland 3,20 meter slepeslåmaskin. De har brukt penger på gode dekk med ­ribbemønster for å få den til å sitte godt i ­sidehellinger.

– Maskinen følger terrenget, er lett å dra og går fint å kjøre med vår 5100R selv med crimper. Men slåmaskinen er den neste redskapen som skal skiftes og da vil vi prøve uten crimper, fordi den blir lettere og billigere i drift. Jeg har sansen for det enkle og er veldig skeptisk til unødig mekanikk, sier Gillestad.

De neste stegene i maskinlinja er nye i år: Ei to-rotors Kverneland 9472C ­terrengfølgende rive og John Deere F441R presse.

– Folk vil sikkert le når de leser at vi kjører pressa med en John Deere 5100, men det går nesten overraskende greit, men det blir nok en traktor med noe mer hester i framtida, sier Gillestad.

God hjulutrustning Også pressa har fått god hjulutrustning.

– Vi har satt på 710-hjul for å få god ­flyteevne. Jeg skulle gjerne hatt 800hjul, men det blir for bredt på riksvegen

her. Uansett er de brede og høye hjulene på denne pressa en stor fordel, sier Gillestad. En slepepakker er utstyrt med 400-hjul.

– Hvordan har pressa gått?

– Jeg er veldig godt fornøyd. Vi har prøvd oss litt fram og kjører nå med 90 prosent balletetthet. Vi har 21 kniver og kuttinga sett bra ut. Jeg tror den lager bra baller, sier Gillestad, som veier ballene senere i sesongen.

Gillestad var også spent på den nye riva.

– Jeg var skeptisk, men den ­fungerer veldig bra i kupert terreng som vi har mye av. Vi har trukket den med en ­gammel 60 hesters traktor med ­tvilling og det går helt fint. Unødig kjøring på bøen skjærer i hjertet mitt, og med større bredde på riva blir det færre turer i enga, sier Gillestad, som denne dagen skal prøve å rake sammen tre skårer etter slåmaskinen.

Gillestad kjører konsekvent med ­ensileringsmiddel.

– Vi har hatt litt problemer med sporer i mjølka, og kjører nå med Xtrasil LP. Vi kommer alltid til å bruke ensilerings­ middel for å unngå sporer. Grovfôr er mangelvare her, så vi må ta godt vare på det vi høster. Fôret vårt er uansett dyrt og ensileringsmiddelet er ikke det som velter økonomien, sier han.

BREDERE RIVE: Den nye to-rotors riva øker effektiviteten og reduserer kjøring i enga.

Effektiv gjødselspredning Samdrifta håndterer 4 000 kubikk­meter møkk i året. De har bygget en ekstra kum for mellomlagring og kan dermed bruke slangespreder på 85 prosent av arealet.

– I fjor kjøpte vi en 7,5 meter bred nedfeller som vi er kjempegodt fornøyd med. Det har gitt stor kapasitet og større tidsvindu for spredning. Vi sprer i skiftende vær og vind med hus på alle kanter, og da er nedfelleren mye bedre enn en fanespreder. Lærdommen er imidlertid at du nesten aldri kan få tilsatt nok vann, og at det som er viktig når det gjelder slanger, er diameter, diameter, ­diameter, sier Gillestad, som forteller at de på en del jorder har gravd ned faste 110 millimeter rør.

De leier en entreprenør til å kjøre 200300 kubikk til lager lengst vekk fra fjøset. Til andre satellittlagre pumper de gjødsla. Slik kommer de også raskt i gang om våren.

– Da kjører vi tjukk møkk, for vi ønsker å bruke minst mulig penger på å frakte vann, sier Gillestad.

Med så mye møkk, supplerer de normalt med OPTI-NS 27-0-0 (4S), som også sikrer dekning av svovel.

Favør, Premium og Biff Gillestad var kraftfôrselger i Felleskjøpet fram til han startet som heltidsbonde i vår, og viser til at de bruker kraftfôr basert på mye norsk korn. Melkekyrne får fire kilo Formel Favør 80 som ­grunn­rasjon og Formel Premium 80 ut fra ytelse. Også ungdyra får Favør 80 eller Formel Biff. Forbruket ligger på vel 32 kilo kraftôr per hundre kilo melk.

– Hva har du tatt med deg fra ­Felleskjøp-tida?

– Det er klart at når du møter flinke bønder med interesse, pågangsmot, ­arbeidsglede og framtidstro, så ­smitter det. Jeg har hatt stor glede av å se hvordan andre gjør det, og har fått et kontaktnett over hele landet.

«Maskinen ­følger terrenget, er lett å dra og går fint å kjøre med vår 5100R selv med crimper.»

SKIRER KVALITETEN: – Vi kommer alltid til å bruke ensileringsmiddel, sier Gillestad.

– Håper innspill tas hensyn til Etter 12 år som kraftfôrselger i Felleskjøpet, ble Grim Erik Gillestad heltidsbonde denne våren. – Det var veldig travelt å kombinere jobb og gard, og jeg var bestemt på å bruke mer tid hjemme og på ungene, sier Gillestad. Kona Trine Lise Sagmo jobber med kollektivtrafikk i Vestland fylke, og paret har tre barn på 12, ni og seks år.

I vår ble Gillestad valgt som tillitsvalgt og årsmøteutsending i Felleskjøpet fra nye Sunnfjord ­kommune (sammenslutning av Førde, Naustdal, Gaular og Jølster).

– Det var ikke planen! Men jeg har ett problem, jeg sier litt for ofte ja, ler Gillestad, som lot seg overtale etter at flere tok kontakt.

– Nå får tida vise. Jeg vil ikke bruke mine beste år framover i Felles­kjøpet hvis jeg ikke ser at det gagner bøndene både i gamle Sogn og ­Fjordane og i hele landet. Min rolle er å målbære de innspill som medlemmene i Felleskjøpet her i området kommer med, og håper at noe blir tatt hensyn til sentralt. Hvis jeg ikke får til det, blir jeg heller ikke lenge tillitsvalgt. Men jeg tror jo også det er slik at det som er bra for bøndene i Sunnfjord, også er bra for bøndene på Hønefoss og i Pasvikdalen. Men kanskje har vi ­utfordringer her som ikke andre har. Det må det være rom for å ta opp og ta hensyn til, sier Gillestad.

SAMVIRKE

#05 2020

19

GROVFÔR

La vekt på service og lettkjørt presse HYLLESTAD: – Service, og at jeg har en traktor med bare hundre hester, kommer det kjapt fra Andreas Akse (21) når han forklarer valget av sin nye John Deere F441R presse.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FORNØYD: Lettkjørt, effektiv pickup, god kutting og harde baller er egenskaper Andreas Akse er godt fornøyd med på sin nye John Deere-presse.

D

en unge bonden driver hele grenda Aksedalen i Hyllestad kommune ytterst i Sognefjorden, der han i år høster ca. 300 mål gras.

I tillegg har han godt med beite. Akse må likevel kjøpe en del fôr, men fra neste år vil han leie mer jord og overta mye av denne produksjonen, og da blir det også mer bruk for den nye pressa.

– Nå legger vi mye i silo, blant annet gras vi kjøper fra et par naboer. Men vi har ikke silokapasitet til alt. Det er en av grunnen til at jeg kjøpte ny presse, men også for å få bedre fôrkvalitet. Dessuten er det vanskelig å leie pressing til rett tid og prisene på pressing går opp, sier Akse.

Han vurderte flere alternativer, men valget falt raskt på John Deeres toppmodell av singel fastkammerpresse F441R. Kombipresse er uaktuelt med all nedbøren og det kuperte terrenget ytterst i Sogn.

ENKEL: – Systemet for nettbinding er enkelt å bruke, sier Akse.

20

SAMVIRKE

#05 2020

Robust og kutter fint – Hva la du vekt på?

– Service, og at jeg har en traktor med bare hundre hester. En bekjent

HELE GRENDA: Akse driver det meste av jorda i Aksedalen i Hyllestad langt ut i Sogn. I tillegg til driftsbygningene på hjemgarden, disponerer han fjøset i bakgrunnen.

«Jeg har fått god oppfølging etter kjøpet. Er det noe du lurer på, svarer de med én gang. Og uansett hva du trenger, så skaffer de det. Det er seriøst – rett og slett.» som er servicemann hos Felleskjøpet snakket varmt om egenskapene til John Deere-pressa, som mange kniver og at den er lett å kjøre, sier Akse.

– Så hundre hester er nok selv i dette terrenget?

– En må tenke seg litt om i bakkene hvis du har full balle, men det går fint å kjøre med den traktoren jeg har. Jeg har tvilling på traktoren og har valgt 710hjul på pressa med tanke på flyteevne og stabilitet.

Akse tok i bruk pressa under førsteslåtten og understreker at han ikke har

erfaring fra mer enn et par hundre baller når Samvirke er på besøk, men er så langt svært fornøyd.

– Det ser ut til å være en robust maskin.

Pickupen fungerer veldig godt. Jeg kjører med 25 kniver og den kutter veldig bra.

Det blir knallharde baller. Kuttinga er svært viktig for oss. Foruten kvaliteten på fôret, betyr det mye at ballene er lette å ta igjen, for vi må håndtere mye fôr for hånd i to tungvinte fjøs, sier han.

Akse presser baller med 1,35 meter ­diameter, for å redusere plastforbruket.

Seriøs service Maskinkundene i Hyllestad betjenes fra Felleskjøpets avdeling på Skei i Jølster 12-13 mil unna.

– Det er ikke noe problem. Jeg har fått god oppfølging etter kjøpet. Er det noe jeg lurer på, svarer de med én gang. Og uansett hva jeg trenger, så skaffer de det.

Det er seriøst – rett og slett, sier Akse, som forteller at den nye pressa er den første maskinen han har handlet hos Felleskjøpet.

Tøff arbeidsdag Akse tok over hjemgarden i januar 2019.

SAMVIRKE

#05 2020

21

GROVFÔR

ROBUST: John Deere har lagt mye arbeid i solide lager, drev og kjeder. – Det virker som ei robust presse, sier Akse.

Produksjonen er mjølk og kjøtt. Egen mjølkekvote er 175 tonn. I tillegg leier han 80 tonn, men noe av dette er leid ut igjen. Han disponerer to eldre fjøs og håpet er å kunne bygge nytt. Nå har han 24 årskyr med en avdrått på rundt 8 000 kilo energikorrigert melk. Alle ungdyr

flyttes over i fjøset på en annen gard, der oksene fôres fram til ti–elleve måneder.

Noen kalver selges også til liv.

Dyra får grovfôr etter appetitt og kraftfôrforbruket ligger rundt 26-27 kilo per hundre kilo mjølk.

SOMMERIDYLL: Andreas, nevøen Jacob (9) og kyrne nyter sommerdagen. Det er slett ikke alltid slikt finvær i Sogn som når Samvirke var på besøk.

22

SAMVIRKE

#05 2020

– Vi tar normalt to fôrenheter. Jeg tar fôrprøver og energikonsentrasjonen ligger på 0,86-0,87 FE per kg tørrstoff.

Jeg prøver å ha en tørrstoffprosent på 35, men det er ikke alltid det går, sier han.

Akse har full jobb utenom garden, som maskinfører i Veidekke. Han står opp kl. 03.45 for å mjølke før han reiser på ­jobben, og er ikke hjemme igjen før i åttetida om kvelden. Broren steller ungdyrfjøset før han reiser på jobb om ­morgenen og broren og faren, som også har 40 prosent jobb utenom, tar alt dyrestell om kvelden. De gjør alt arbeid selv bortsett fra gyllespredning, som er satt bort til en entreprenør med slange­ spreder, etter at de bygde gjødselkum i 2011.

– Det er tøft å bestemme seg for å bli bonde under slike forhold?

– Det er travelt, litt i meste laget. Men med god hjelp har det gått veldig bra.

Jeg har også hatt stor forståelse hos arbeidsgiver med en fleksibel sjef som selv er bonde, sier Akse, som har tatt agronomutdanning og har stor interesse for yrket.

GROVFÔR

Jakten på det optimale høstetidspunktet – Det beste høstetidspunktet eller den beste høsterekkefølge på ­skiftene kan bli en viktig nøkkel til god fôringsøkonomi, sier Petter Klette, grovfôrdyrker i Snertingdal og spesialrådgiver økonomi i Tine.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

G

rovfôr 2020 avdekket store variasjoner i kostnader og kvalitet i grovfôr­produksjon.

I prosjektet Future Farm samarbeider Eurofins, Felleskjøpet Agri, InFuture, NMBU, Tine og Yara for å utvikle styringsverktøy som skal hjelpe norske melkeprodusenter til å produsere mer og bedre grovfôr til en rimeligere pris. Et av disse verktøyene er «Optimalt høstetidspunkt», hvor man utvikler en ny rådgivingsmodell som bygger på maskinlæring av ulike innsamlede data som grasprøver, bilde­ analyser og værdata. Prosjektet Future Farm har fått forskningsmidler over jordbruksavtalen.

FLYVENDE ASSISTENT: Bildene fra dronen blir koblet sammen med digitale avlingskart, for å kunne si noe om hvor langt skiftene er kommet i utvikling.

SAMVIRKE

#05 2020

23

GROVFÔR

REFERANSEPRØVER: Simon Arenberg i InFuture samler inn grasprøver hver uke fram til førsteslått for å vise utviklingen i graset.

velge sykluser med tre timer slåing, tre timer raking og tre timer pressing for å få riktig tørrstoffprosent. Hvis det er rått og 10-15°C, kjører han sprederiva. Når det er 25°C vender han bare to strenger mot hverandre, så det er snudd. Tre strenger slått sammen kan gi rå kjerne og ikke homogent fôr, så det anbefales ikke.

Han har også gått fra vintersterke grasarter til normale og raigras for å få mer avling. – Det går bra, men enga går fortere ut. Etter ti høstinger er timoteien borte. Vi har erstatta små siloer med slåmaskiner og kombipresse. I inn­ høstinga er det viktig med stor kapasitet, understreker Petter Klette.

Dronebilder og NIR supplerer fôrprøver og satellittbilder Simon Arenberg i InFuture er ute på rundtur til pilotbøndene i Future Farm.

Han har tatt grasprøver fra enga hver uke i fem uker, og nå nærmer det seg høsting. Prøvene analyseres hos Eurofins for å få en oversikt over utviklingen av sukker, protein, tørrstoff og fiber i graset fram til og etter planlagt høstetidspunkt.

Simon har også med seg en drone som tar bilder av alle skifter. På de bratte jordene til hos Klette må dronen fotografere fra 40 meters høyde for å gå klar av ulike hindringer.

Petter Klette er en av de seks pilotbøndene i prosjektet. Selv kaller han seg grovfôrdyrker og hjelpegutt utenom jobb i Tine. Melkekvoten på 550 tonn i løsdriftsfjøset er kona Monica Klette sitt ansvar, og ferie er oppskrytt.

Avdråttsøkning mulig i arktisk landbruk Petter Klette har god utsikt over ­Snertingdal i Gjøvik kommune fra gården Nordre Klette på 400–550 m.o.h. oppe i dalsida. 110 av 700-800 dekar dyrka jord er så bratte at det er farlig å kjøre der når det er bløtt. Snøen legger seg tidlig om høsten, så det er ofte lite

24

SAMVIRKE

#05 2020

tele. Nede ved Mjøsa høster de graset ca. ti dager tidligere, men Petter tar likevel tre avlinger der enga er sørvendt.

– ­Harald Volden sa til meg at jeg måtte presse samme dag som jeg slo graset for å få mer melk i kua. Vi hadde tidligere spredd graset i et par dager før pressing.

Med kortere tørketid fikk vi bedre respons.

Kyrne gikk opp fra 6 200 til 9 600 liter i snitt i året i løpet av 30 måneder, sier Petter Klette.

Petter varierer høsteteknikken for å presse homogene baller med rundt 32 prosent tørrstoff. Han kan for eksempel

Dronen sikrer bilder også i overskyet vær, noe man ikke kan være sikker på med satellittbilder fra CropSAT eller atfarm, som prosjektet også benytter.

Bildene fra dronen blir koblet sammen til et digitalt avlingskart, som skal si noe om hvor langt skiftene er kommet i utvikling. Ved høsting blir det også gjort analyser av graset med et håndholdt NIR-apparat på samme sted som grasprøvene er tatt, og på to andre steder på skiftet for å avdekke variasjoner og gi grunnlag for en tildelingsfil for gjødsel basert på satellittkartet fra atfarm og avlingskartet fra dronebildene.

Dette X-NIR-apparatet er kalibrert for surfôr, og ikke for ferskt gras. Derfor bruker man bare verdiene for tørrstoff i prosjektet. NIR (Nær infrarød spektroskopi) kan brukes til å analysere fôr for tørrstoff, stivelse, råprotein, ADF, NDF, aske og fett. NIR er en metode som brukes både i laboratorier og i ­prosessindustrien. Det finnes også håndholdte apparater og NIR-apparater montert i høsteutstyr, som for eksempel

UTVIKLINGSTRINN: Petter Klette finner halvferdige aks inne i de lengste stråene. Da er det ikke langt til skyting.

«I inn­høstinga er det viktig med stor kapasitet.»

Petter Klette, grovfôrdyrker John Deere Harvest Lab i finsnittere og husdyrgjødselspredere. Et håndholdt NIR-apparat koster ca. 120 000 kroner og NIR-apparater trenger kalibrering mot kjemiske analyser av samme prøvetype for å gi nøyaktige resultater.

Optimalt høstetidspunkt mellom skurene – Det er ikke enkelt å finne det beste høstetidspunktet, når man i tillegg ser på nedbørsstatistikken for en norsk sommer, sier Petter. Han høster opptil 200 dekar per dag alene, og han vil gjerne gjøre seg ferdig når han først setter i gang. – Ellers er det også så stor forskjell på skiftene at kapasiteten er ­tilstrekkelig, mener han.

– Hvis proteininnholdet i surfôr er 18 prosent, er det ofte 20 prosent i godt gras, for det synker med to prosent i en vellykket ensileringsprosess, sier Klette.

Når vi er på besøk 9. juni, er enga over halvmeteren, Petter finner halv­ ferdige aks inne i de lengste stråene, og det håndholdte NIR-apparatet, som dessverre er kalibrert for surfôr, viser 22,5 prosent råprotein på ferskt gras.

Graset ble høsta søndag 14. juni. Da viste NIR-apparatet at graset inneholdt 17,5 prosent råprotein. – Ideelt burde vi høsta én til to dager før og fått 19-20 prosent, men da dreiv jeg med prøvetaking hos en annen pilot, sier Petter, som fikk det travelt med å høste resten i tørt og varmt junivær.

– Dronen som Simon bruker koster 15 000 kroner, den flyr en fast GPS-rute når den er programmert, og den kan hente verdifull informasjon om mine 30 skifter på noen få minutter per skifte, sier Petter. Han mener at beste rekkefølgen av ­skifter i høstinga kan være vel så viktig som oppstartstidspunktet.

grovfôrbestilling. Der skal det være nok fôr til hele besetningen. 70-80 prosent av fôret skal være rikt på energi og protein til høgtytende melkekyr, men det skal ­heller ikke være for mye protein, slik at det blir urea i melka og fruktbarhets­ problemer. 16-18 prosent protein i total­ rasjonen er ideelt til melkekua. Fôret skal passe til restprodukter fra potet­ industrien på Gjøvik, og det skal være fôr som passer til sinkyr, drektige kviger, okser og småkalv.

Monikas grovfôrbestillingen styrer Petters grovfôr skal passe til Monikas

– For å treffe grovfôrbestillingen ligger jordprøver, dyrkingsplan, gjødselplan

og sortsvalg i bunnen, sier Petter. Har planer om å dyrke 100 dekar litt høyere opp for å sikre nok grovfôr.

– Det er lettvint å bestille mer kraftfôr, men vi ligger på 27 prosent kraftfôrandel, og blir skamfulle om grovfôret blir så dårlig at vi passerer 30 prosent. Målet vårt er 24 prosent, men i fjor ble graset stående for lenge, sier han.

Mer kunnskap skaper større interesse – I Future Farm ønsker vi å teste utstyr og metoder som vi tror kan være til nytte for bonden, sier Simon Arenberg

SAMVIRKE

#05 2020

25

GROVFÔR

«Vi samler inn mer data enn før, og analysen av egne data gjør det mer interessant å være bonde.»

Simon Arenberg InFuture

i ­InFuture. De har blant annet laget en modell for omsetning av rundballer med analyser bygget på blokk-­ kjedeteknologi, som ellers brukes av kryptovaluta. InFuture presenterte Future Farm-prosjektet på vegne av alle samarbeispartnerne for det britiske parlamentet i februar.

BESTE HØSTETIDSPUNKT: Perioden når graset har høyt innhold av sukker og protein er kort, og det taper seg fort. Å identifisere den beste perioden er viktig for produksjonsresultatet og fôringsøkonomien.

– Verdien av en rundball kan variere mellom 100 og 1 000 kroner alt etter hvilken respons den gir i fôringa, sier Petter, som mener at markedsplassen kan gi tryggere beslutninger i kjøp og salg av fôr.

– Vi samler inn mer data enn før, og analysen av egne data gjør det mer interessant å være bonde. LogMasteren registrerer hvor jeg har kjørt, veiecella i lasteapparatet registrerer hvor mye fôr jeg høster og Tine analyserer nå melka hver dag, så jeg kan måle responsen av våre ulike fôrpartier fra tre slåtter og 30 skifter. Vi kan ikke analysere alt hele tiden, men vi må analysere mye i starten for å bygge kompetanse. Gjødselplanen fungerer best hvis man endrer den etter avlingsregistrering, og du får et bedre sluttresultat når du sjøl vet hva som kan påvirke resultatet ditt.

AVLINGSKART: Bilder fra dronen blir satt sammen til å vise et avlingskart over gården.

26

SAMVIRKE

#05 2020

Landbruket bør bruke flere droner – I Future Farm tester vi nytten av ulike teknologiske verktøy for melkebønder.

Landbruket bør for eksempel bruke flere droner. Droner kan gi oversikt, se etter dyr, punktsprøyte høymole eller levere gjødsla ferdig spredd på våren når vi helst ikke skal kjøre på jordet, sier Petter, som selv skyter husdyrgjødsla over 50 meter med kanon når han skal gjødsle beitene på våren for ikke å tråkke i enga. Ellers bruker han stripespreder og nedfeller på enga.

Kjør riva forsiktig – Vi må tenke på sluttresultatet og kjøre ­etter forholdene, sier Tommy Bøe, som selger ­Kverneland river og vendere på Nordmøre.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Å

spre, vende og rake gir gevinster med høyere tørrstoffinnhold i graset på kortere tid, mindre åndingstap som reduserer tørrstoffet, mindre transport av vann, redusert gjæringsintensitet og jevnere tørrstoff på alt graset. Det er kort sagt lønnsomt.

- Kverneland har gode og effektive river med arbeidsbredder fra 3,2 til 15 meter.

Men det er ikke alltid full arbeidsbredde

som er avgjørende. For å få god og jevn tørk bør vi ofte snu to strenger til tørt land. Noen ganger må vi også bredspreie.

Det skal vi få til uten å tråkke for mye på graset. Vi må rake skånsomt, kjøre rolig i svinger og på ulendt underlag for å unngå å blande inn jord, for det er veldig ugunstig for fôret. Vi anbefaler å lese instruksjonsboka, sier Tommy Bøe. Han sier at det ofte er individuelle forhold og kapasitetsbehov som avgjør hvilke river han anbefaler.

MASKINKONSULENT: Tommy Bøe er salgskonsulent maskin i Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Aure, Halsa og Smøla.

FØLGER BAKKEN GODT: Riva på bildet er ei Kverneland 9580C med svingbar tvilling og boggi under rotorene.

SAMVIRKE

#05 2020

27

SLÅMASKIN

Prioriter brei nok slåmaskin – Slåkapasitet har stor betydning for k­ valiteten på surfôret. Du bør derfor vurdere om større bredde er viktigere enn c ­ rimper, sier Anders Rognlien, utviklingsleder ­presisjonsjordbruk i Felleskjøpet.

Tekst: Karstein Brøndbo

F

ørsteslåtten bør tas ved begynnende skyting, når en del av akset er synlig på minst ti prosent av skuddene, og 2. slåtten etter 500-550 døgngrader. Kvaliteten faller raskt, så det er avgjørende å ha stor kapasitet i slåinga.

Slåmaskina kan være minimumsfaktoren – For liten slåmaskin er ofte en årsak til forsinket høsting og redusert kvalitet på grovfôret. Det viser erfaringer fra Grovfôr 2020, forteller Anders Rognlien.

- For gjennomsnittsgården på 443 dekar tar det 70 timer å slå med en 3-meters slåmaskin. Høstekostnaden var 20 øre per fôrenhet. En butterfly kan gjøre samme ­jobben på 23 timer til en kostnad på 16 øre per fôrenhet om timesprisen er 1 700 kroner.

Olav Håkon kjører butterfly – Det er viktig både å høste fort og spare vekt. Mindre jordpakking gir bedre jordstruktur og bedre avlinger, sier Olav Håkon Ulfsnes i Aure på Nordmøre. Han kjører en John Deere 5125R med doble dekk for å flyte godt på enga, samt en John Deere 644 singelpresse med pakker og en 8,7/8,4 meter bred Kverneland 5087M butterfly. Slåmaskina er uten crimper, både for å redusere pris, vekt, dieselforbruk og effektbehov på ­traktoren. Olav Håkon høster 350-400 dekar på tre-fire dager – hvis været tillater det. Da regner han med både slåing, vending, pressing og hjemkjøring av rundballer.

28

SAMVIRKE

#05 2020

BUTTERFLY: Olav Håkon Ulfsnes i Aure på Nordmøre har valgt en Butterfly-løsning fra Kverneland for å ha god kapasitet på slåinga. Foto: Tommy Bøe/Erlend Moberget.

– I framtida har vi små og raske ­roboter som høster for oss, sier Olav Håkon optimistisk.

Kverneland slåmaskiner Felleskjøpet har et stort utvalg slåmaskiner fra Kverneland med ­bredder fra 1,60–10 meter med og uten c­ rimper. ­Stengelbehandleren kan gi raskere fortørk som kan være gunstig ved

høyproduksjon, men slåmaskiner uten crimper er lettere, rimeligere og har mindre trekkraftbehov. Det betyr stor arbeidsbredde til gunstig pris, og i tillegg muligheter til både streng- og brei­ spredning. Regneeksempelet i tabellen nedenfor viser at det er rimeligere å gå opp i arbeidsbredde hvis du velger bort crimperen.

Kostnader ved bruk av ulike slåmaskiner Montert

Kverneland modell

Crimper

Pris kr

3,2

Front

TA2832FS

uten

148 000

32 560

54

3,2

Front

3332FT

med

204 000

44 880

75

6,4

Front

TA2832FS

uten

148 000

3-pkt bak

2632M

uten

97 000

53 900

90

3,2

Slepeslåmaskin

4332CT

med

303 000

66 661

111

6,4

Front

3332FT

med

204 810

3-pkt bak

3232MN

med

174 940

83 784

140

Front

TA2832FS

uten

148 000

Butterfly

5087M

uten

302 000

99 001

165

Front

3332FT

med

204 000

Butterfly

5087MN

med

400 000

132 881

221

8,7

8,7

Årlig leasing 5 år uten startleie, kr

Kr/daa ved 300 daa og 2 slåtter

Bredde meter

PLANTEPRODUKSJON

Populær pollinatorblanding Mange bønder vil legge til rette for de livsviktige biene. Felleskjøpet har doblet salget av den pollinatorvennlige frøblandingen Spire Insektvenn siden i fjor.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Åse Marte Ånestad

M

ye oppmerksomhet om bienes livsviktige funksjon og tilskudd for å så insektsvennlige frøblandinger har virkelig satt fart på bøndenes iver etter å legge til rette for biene. I følge nrk.no er det siden 2019 opparbeidet over 24 mil med soner for pollinerende insekter i norske åkerkanter.

Vil bidra Blant dem som har bidratt i den bievennlige landbruksdugnaden er Åse Marte og Svein Ivar Ånestad. Hun er fagrådgiver i Felleskjøpet, han er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving og

sammen med hans foreldre dyrker de 750 dekar korn, timoteifrø og åkerbønner i Vestfold. I år har de sådd 1,9 kilometer med pollineringsstriper.

Blandingen består av grasarter, kløverarter og honningurt.

- Det føles riktig å gjøre tiltak som hjelper de ville insektene vi alle er så avhengige av og som er nødvendige både for matproduksjon og for økøsystemene generelt. På grunn av blant annet klimaog landskapsendringer, urbanisering, gjengroing og intensivt landbruk med monokulturer, er det en nedgang i antall og artsmangfoldet av ville, pollinerende

insekter. Pollineringsstripene vil fremheve biologisk mangfold, og gjøre det lettere for de pollinerende insektene å finne næring, sier Åse Marte.

Såmaskin for hest Hun forteller at frøblandinga ble sådd langs jordekanten rett før ordinær såing.

Arbeidet ble utført ved hjelp av en veldig gammel såmaskin som opprinnelig var bygget for hest. Den er 2,5 meter bred og har et labbtrykk som passer godt for grunn såing av små frø. Det var litt utfordrende å treffe på såmengden, så det ble kjørt to ganger. Til høsten skal stripene slås og høyet fjernes, slik at alt er klart for ny vekst til våren. Mens honningurt og blodkløveren er ettårig, er hvit- og rødkløveren flerårig.

- Det blir spennende å se om kløveren etablerer seg så godt at vi kan beholde pollineringsstripene neste år også, eller om vi må så på nytt, sier Åse Marte.

15 kroner meteren Ekteparet er glade for at det gis tilskudd til bønder som vil legge til rette for pollinatorer.

- Tilskuddet her i Vestfold er på 15 kroner per meter. Med 2,5 meter såbredde blir det 6 000 kroner per dekar.

Det dekker mer enn utgiftene og tapte avlingsinntekter på arealet, så da var det ikke mye å lure på, sier Åse Marte.

HONNINGURT: Den vakre honningurten er ettårig, men kommer tidlig og blomstrer lenge. Rød- og hvitkløveren bruker lenger tid på å etablere seg, men er til gjengjeld flerårig.

BIEVENNER: Svein Ivar og Åse Marte Ånestad er glade for å kunne legge til rette før økt biologisk mangfold og bedre næringstilgang for livsviktige pollinatorer.

SAMVIRKE

#05 2020

29

KRAFTFÔR

Felleskjøpet lanserer oksekraftfôr uten soya og palmeolje I juli lanserte Felleskjøpet kraftfôrblandingen Formel Linnea Biff.

Den i­­nneholder verken soya eller palmeolje og kan brukes til framfôring av både NRF- og kjøttfeokser.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

BÆREKRAFTIG: Produktsjef for drøvtyggerfôr, Rune Lostuen, er glad for å kunne tilby oksekraftfôr helt uten soya og palmeolje. Den nye blandingen heter Formel Linnea Biff.

30

SAMVIRKE

#05 2020

«Vi merker et økende fokus på hvor kraftfôrråvarene kommer fra og mange ønsker seg kraftfôr basert på norske råvarer.»

Rune Lostuen Produktsjef, Felleskjøpet Agri

K

raftfôrblandingene i Formel Linnea-serien har høy norskandel på råvarene og inneholder verken soya eller palmeolje. Formel Linna til melkekyr har allerede vært på markedet i flere år, mens en blanding spesialtil­passet høytytende melkekyr, Formel Linnea Ekstra, ble lansert i vår.

- Vi merker et økende fokus på hvor kraftfôrråvarene kommer fra og mange ønsker seg kraftfôr basert på norske råvarer. Markedet har også etterspurt en soya- og palmeoljefri kraftfôrblanding tilpasset okser, og nå svarer ­Felleskjøpet på denne utfordringen, forklarer ­produktsjef for drøvtyggerfôr i Felles­kjøpet Agri, Rune Lostuen.

Fôring av slakteokser Okser av alle raser verdsetter grovfôr med bra energiinnhold og lite gjærings­ produkter (fortørket/tilsatt ensilerings­ midler) gjennom bra grovfôropptak og god tilvekst. Med et grovfôr med energiinnhold 0,86–0,95 fôrenheter melk per kilo tørrstoff, kan en oppnå god tilvekst på oksene med moderate mengder kraftfôr. Kraftfôrbehovet vil variere mellom raser og hvilke mål en har for ønsket tilvekst og framfôringstid.

Kraftfôr med høy andel norske karbohydrater inneholder også mer nedbrytbar stivelse. Høy stivelsesandel gir mer produksjon av propionsyre i vomma – og vil ved overbelastning gi sur vom og redusert fôropptak og tilvekst.

NRF Formel Linnea Biff vil passe veldig godt til NRF-okser fra 300 kilo og sammen med godt grovfôr bør en kunne gi opp mot 4,5 til fem kilo per okse per dag ­fordelt på to-tre tildelinger. Blandet i fullfôr bør en kunne gi seks kilo per dag.

Til okser under 300 kilo må en ha en gradvis opptrapping til dette nivået fra rundt tre kilo ved 150-200 kilo levende­ vekt. Hvis mulighet for å benytte to typer kraftfôr, kan Formel Kalv ­Intensiv eller Formel Biff være gode valg på ­oksene under 300 kilo levendevekt. Begge disse kraftfôrtypene er utviklet slik at yngre okser kan ta større mengder/dag hvis dette er ønskelig, for å sikre høy tilvekst i tidlig periode. Formel Linnea Biff inneholder mere stivelse og ved for store mengder kraftfôr i forhold til evnen til å ta opp grovfôr, kan en komme i fare for sur vom. Unge okser (under 300 kilo) har høyt tilvekstpotensiale, men samtidig relativt liten evne til å hente nok energi kun fra grovfôret. Derfor må en regulere energimengden med å tildele kraftfôr – og da vil oksene tåle større mengder med Formel Kalv Intensiv eller Formel Biff før 300 kilo.

- For å motvirke fare for dette har vi tilsatt ekstra mengder med bufferstoffer som Acid Buf og natriumbikarbonat i Formel Linnea Biff, forklarer produkt­ sjefen.

Aberdeen Angus og Hereford For lette kjøttferaser som Aberdeen Angus og Hereford vil Formel Linnea Biff passe godt fra avvenning ved ­fem– seks måneders alder. Disse rasene kan

Økt fokus på norske kraftfôrløsninger Hvor høy andel norske råvarer man kan ha i en kraftfôrblanding avhenger av hva du skal bruke kraftfôret til, hva slags grovfôrkvalitet du har og hvor mye kraftfôr du gir per dag.

- Generelt er det mer utfordrende å ­opprettholde høy norsk-andel når en skal fôre intensivt med større mengder kraftfôr per dag. Tilsettes kraftfôret i fullfôrmiks er det tryggere å ha høy norsk­andel i kraftfôret enn hvis du har manuell tildeling av kraftfôr, sier Lostuen.

få en fleksibel fôrstyrke alt etter ønsket slaktealder/slaktevekt, ­grovfôrkvalitet/ opptak og ønsket fettklasse. Ved av­ ­­­ venning kan to–tre kilo passe godt og en kan øke opp til ønsket nivå i ­besetningen. Formel Linnea Biff har et mineral­innhold som vil gi dekning av mineraler fra rundt to kilo kraftfôr per dag.

Limousin, Charolais og Simmental For tunge raser som Limousin, ­Charolais og Simmental vil Formel Linnea Biff passe godt fra avvenning ved fem–seks måneders alder. Disse rasene har et høyt tilvekstpotensiale og en bør legge opp til relativt sterk fôring for å utnytte dette.

Tre kilo Formel Linnea Biff kan passe bra fra avvenning og gradvis økning til ønsket nivå i besetningen. Ved manuell tildeling bør en kunne gi fire-fem kilo sammen med godt grovfôr. Blandet i fullfôr kan mengdene øke til seks kilo per okse per dag.

Også til ammeku og mjølkeku Formel Linnea Biff kan passe godt som kraftfôr i kjøttfebesetninger med kombinasjonen okser og ammekyr - og en kraftfôrsilo på fjøset. Ammekyr kan få opptil tre-fire kilo som er normal mengde til ammeku etter kalving.

Formel Linnea Biff kan også benyttes i melkebesetninger med lav til moderat avdrått. Ved høy avdrått er det bedre å bruke Formel Linnea Ekstra.

SAMVIRKE

#05 2020

31

FÔRING AV STORFE

Fra kalv til drøvtygger Fra kalven er født til den er en effektiv drøvtygger må formagene utvikles. Dette er en prosess som tar tid, og som kan påvirkes med riktig fôring. En frisk kalv med riktig fôr vil utnytte potensialet sitt maksimalt.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv Felleskjøpet Agri

K

alveoppdrettet kan være en glede å jobbe med, men kan også være en stor frustrasjon. Å lykkes med kalven, er å lykkes med neste generasjon i fjøset – og har stor innvirkning på resultatet. Kalven skal gjennom mange endringer, også når det gjelder fôring.

Utvikling av fordøyelsessystemet tar tid, og påvirkes av hva kalven eter. Hva skal egentlig til for å utvikle en effektiv drøvtygger?

Fra mjølk til fast føde Spesielt i mjølkeproduksjonen er det vanlig å avvenne kalven ved ca. 8 ukers alder. Hvor mye mjølk kalven får ­varierer mye, og rådgivningen har endret seg fra en restriktiv fôring med mjølk til mer intensiv fôring. Hvor mye, og hvor lenge kalven får mjølk, har en påvirkning på vomutvikling, men her er flere hensyn å ta. Med en ­restriktiv fôring på mjølk vil kalven ta opp mer kraftfôr og grovfôr tidligere – noe som vil gi tidlig vomutvikling. ­Likevel viser det seg at god tilgang på mjølk vil gi god tilvekst og gir mer mjølk i første ­laktasjon hos kvigekalver. Løpen klarer fint å ta imot større mengder enn tidligere antatt – og dette har ført til at anbefalt mengde mjølk har økt. Den økte mengden ser ikke ut til å ha en negativ effekt på drøvtyggerfunksjonen selv om utviklingen kanskje kommer litt seinere i gang. I mjølkeperioden skal kalven ha tilgang på både kraftfôr, grovfôr og vann i tillegg til mjølka. Opptak av fast føde er til å begynne med lavt, men øker etter hvert som kalven vokser. En reduksjon av mjølketilgangen fram mot avvenning vil stimulere kalven til å ta opp fast føde i større mengde.

32

SAMVIRKE

#05 2020

Hvorfor velge et kalvekraftfôr?

Både innholdet i kraftfôret og strukturen viser seg å ha effekt på hvordan formagene utvikler seg. Lettløselig karbohydrater vil raskt omdannes til korte fettsyrer som er med å stimulere utviklingen av vomma. Sammensetning av kraftfôret påvirker konsentrasjonen av de ulike fettsyrene, som igjen påvirker hvordan vom og bakterieflora utvikler seg. For eksempel vil innslag av mais og hvete ha en positiv effekt. Dette er imidlertid stivelsesrike råvarer som må balanseres for å opprettholde et godt vommiljø. For mye stivelse kan gi negativ effekt på utviklingen av slimhinner i forhold til en rasjon mer rik på fiberrike råvarer. En god balanse i kraftfôret med riktig mengde lettløselige karbohydrater, tilstrekkelig med fiber, og ikke minst nok protein, gir grunnlag for effektiv utvikling av vom og god tilvekst. I tillegg har kalven andre behov for mineraler og vitaminer enn voksne drøvtyggere. Med kalvekraftfôr sikres både tilgangen og balansen av mineraler – samt tilstrekkelig tilførsel av vitaminer.

Ulike tilsetningsstoffer, som probiotika, i kalvekraftfôr fremmer et godt miljø for mikrobene i formagene. Særlig rundt avvenning kan probiotika være positivt for å hjelpe vom-mikrobene i gang, og gi en tidlig moden mikrobestatus i vomma.

Formel Kalv og Formel Mysli Start Felleskjøpet har to kraftfôr til kalv.

Begge er balanserte for å gi kalven den beste starten, både med tanke på lettløselige karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer. Blandingene har en relativt lik sammensetning med tanke på råvarer som gir positiv effekt av utvikling av vomma. Forskjellen på disse

to er strukturen – hvor Formel Kalv er en tradisjonell pellet, mens Formel Mysli Start har en grovere struktur i form av en andel varmebehandlet flaket mais og korn i tillegg til pellet. Forsøk viser at fysisk form på kraftfôret, for eksempel med maisflak og varmebehandling gir en høgere pH i vom hos kalven, i tillegg til den positive effekten mais har på utviklinga av vomma. Ønsker du «det lille ekstra» til kalvene er Formel Mysli Start et godt valg. Et godt vommiljø er viktig for alle drøvtyggere, men kanskje spesielt for kalven. Med probiotika og bufferstoffer sikrer våre startkraftfôr til kalv god kontroll på pH og tar vare på de gode bakteriene i vomma.

Grovfôr til kalven Praksisen i norske fjøs er at kalven får tilgang på grovfôr tidlig. Grovfôr er mindre energirikt enn kraftfôr, men for god utvikling og ei frisk vom er det likevel viktig å tilby grovfôr tidlig.

Kalven skal ha grovfôr av god ­kvalitet, både næringsmessig og ikke minst hygienisk. Med høgere tørrstoffinnhold vil det bli mindre gjæring, og dermed mindre risiko for feilgjæring. Fint høy av god kvalitet er også utmerket kalvefôr.

Etter hvert som kalven vokser, vil grovfôropptaket øke. Det stimulerer

tygging som igjen øker spyttproduksjonen. Spyttet inneholder bikarbonat og er dermed drøvtyggerens naturlige bufferstoff.

Fra kalv til drøvtygger Kalven trenger kalvekraftfôr de første to til tre månedene. Da er vomma i god vekst, og kalven eter mer grovfôr. For et best mulig resultat bør det allerede ved avvenning være klart hva som er målet for kalven. En kvige til påsett eller til slakt, eller okse til slakt krever ulike strategier for å gi et godt resultat. Tilvekstkravet til oksen er som regel høgere enn til kviger, mens kviger raskere vil avleire fett ved sterk fôring. Her må det også tas hensyn til raseforskjeller og eventuelle krysninger av raser.

Grovfôropptaket øker gradvis etter hvert som dyra blir større, og kvaliteten på grovfôret får etter hvert stor betydning for dyras tilvekst. Uavhengig av dette ser vi ofte i OkseVekst at proteindekning, eller AAT, blir noe lav fra kalven er rundt 100 kg til opp mot 300 kg levende vekt med tradisjonelt ku- eller okse-kraftfôr.

Et tidlig slått grovfôr av god hygienisk kvalitet vil kunne dekke behovet bedre enn et middels til seint slått grovfôr.

Slåttetidspunktet avgjør hva graset

inneholder ved slåtten. Med sterk gjæring kan den hygieniske kvaliteten bli nedsatt, samtidig som graset taper næring. Det er de lett tilgjengelige næringsstoffene i graset som forsvinner først, som sukker og lett nedbrytbare proteiner. Dette vil gi en reduksjon i AAT-verdi på graset. Når grovfôropp­ taket øker ettersom vomma utvikler seg og blir større, vil betydningen av godt grovfôr bli større. Resultatet er god tilvekst med moderate mengder kraftfôr.

For okser som skal til slakt kan det være lønnsomt å utnytte når tilvekstpotensialet er størst. Med et godt grovfôr er det ofte tilstrekkelig dekning av næringsstoffer kombinert med Formel Biff eller Favør 80. Dersom tilveksten skal være svært god fra 100 til 300 kilo levende vekt, kan Formel Kalv Intensiv være et godt valg. Kalv Intensiv har et høgt innhold av fiber og protein, og moderat innhold av stivelse. Dette gjør at kalven tåler større mengder av kraftfôret uten at det går utover vommiljøet, og gir tilstrekkelig med protein. Når oksen når 300 kilo er opptak av grovfôr høgere samtidig som behovet for protein er noe redusert, og oksen kan vokse godt på et kraftfôr som er svakere på protein enn Formel Kalv Intensiv.

Dette er Felleskjøpets kalveblandinger Formel Kalv og Formel Mysli Start er tilpasset spekalvens behov. Råvarene i kalvekraftfôret er satt sammen for å stimulere tidlig utvikling av vomma.

Formel Kalv

Formel Mysli Start

Fri tilgang fram til 10 ukers alder

Fri tilgang fram til 8 ukers alder

Inneholder mais Inneholder flaket mais og bygg God tilgang på protein Tilsatt bufferstoff for godt vommiljø Tilsatt probiotika for godt vommiljø Bruksområde

GOD START: De første to–tre månedene trenger kalven spesialtilpasset kalvkraftfôr. Felleskjøpet har to kalvekraftfôr i sitt sortiment, Formel Kalv og Formel Mysli Start.

SAMVIRKE

#05 2020

33

PRESISJONSLANDBRUK

• Presisjonslandbruk er ofte assosiert med autostyring, snorrette spor og mindre over lapp. Men virkelig presisjon blir det når kalk, såmengder, næringsstoffer og plantevern midler varieres ut fra behov og potensial i jord og planter.

• Vi har møtt bønder som varierer gjødsel og andre innsatsmidler ved hjelp av satellittjenesten CropSAT eller Yara N-Sensor.

• Flere dokumenterer alt de gjør i John Deere Operations Center og CropPLAN.

Robin Hood-gjødsling gir jevn og tett åker STANGE: – Åkrene ser utrolig jevne og tette ut, sier Lars Magne Mauset fornøyd, der han står i en av de fine hveteåkrene på Hemstad Østre.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

34

SAMVIRKE

#05 2020

ETTER BEHOV: Lars Magne Mauset praktiserer delgjødsling på alt og lager tildelingsfiler på bakgrunn av CropSAT-bilder kombinert med egne observasjoner, for at åkeren skal få nøyaktig den gjødsla den trenger.

V

æret har spilt på lag i store deler av sesongen og skapt gode forutsetninger for veksten. Men Lars Magne har også bidratt. Ved hjelp av CropSAT og sin Kverneland Geospread har han laget tildelingsfiler og variert gjødslinga etter vekstforhold og plantenes behov. På de neste sidene kan du lese hvordan han følger Robin Hoods prinsipp ved å sørge for mest til de svakeste områdene på skiftet.

manuelt legge inn N-nivåene du ønsker å bruke. Du kan for eksempel bruke en Yara N-Tester som hjelpemiddel for å måle N-behovet i plantene. CropSAT lager tildelingsfil på bakgrunn av valgene du gjør.

Mauset har også tatt i bruk CropPLAN og LogMASTER, og er i ferd med å få kontroll på hvor stort dekningsbidraget er på hvert skifte.

Avlingskart fra tresker eller finsnitter kan brukes på samme måte som satellittbilder til å lage tildelingsfiler. Avlingskart gir gode indikasjoner på forhold som næringstilstand, jordstruktur og drenering.

Variert tildeling For å kunne gradere innsatsmidler trenger du enten et kart som viser variasjoner, eller en sensor som måler variasjoner på skiftene dine. Hvis du bruker et variasjonskart, må du ha programvare som kan lage en tildelingsfil, også kalt styringsfil, på bakgrunn av kartet. Videre må du ha traktor og redskap med Isobus.

GPS-festede jordprøver gir deg et kart som er godt egnet til å variere kalking ut fra pH-tilstand. Jordprøvekartet kan også brukes som grunnlag for å variere tildelingen av spesifikke næringsstoffer, for eksempel fosfor og kalium. Til høsten lanserer Dataväxt og Felleskjøpet en ny tjeneste – CropMAP – som har denne muligheten. GropMAP blir en del av skifte- og styringsverktøyet CropPLAN. Satellittbilder som måler veksten (biomassen) på skiftene kan brukes til å variere N-gjødslingen både i åker og eng.

Her er det flere muligheter.

CropSAT er en gratis tjeneste, som graderer veksten i fem intervaller. Du kan sette en basisverdi for N-gjødslingen og anvende CropSAT-variasjonen, eller

Yaras nye tjeneste atfarm baserer seg på de samme CropSAT-bildene. Her får du imidlertid i tillegg en anbefaling om N-mengder som er basert på samme teknologi som i Yara N-Sensor.

Yara N-Sensor sitter på taket av traktoren og skanner farge og biomasse i åker og eng. N-Sensoren er koplet mot gjødselspredren og på bakgrunn av hva den registrerer, varierer den kontinuerlig tildelingen av nitrogen mens du kjører.

N-Sensoren opererer i sanntid og er i dag det mest nøyaktige verktøyet for variert gjødsling. Men også her må du gjøre agronomiske vurderinger og legge inn middelnivå og variasjonsbredde for N-tildelingen. Fra 2020 kan teknologien også anvendes i gras.

N-Sensoren benyttes også ved sprøyting, først og fremst til vekstregulering og soppmidler.

Dokumentasjon Presisjonsverktøyene samler store mengder data. Disse kan enkelt dokumenteres i styringsverktøy som John Deere Operations Center og CropPLAN. Mye av dataene overføres automatisk via nettet og kan hentes opp igjen i mobilapper. Slik holder du orden i sysakene og får dokumentasjonen du trenger til KSL, varemottakere og andre formål.

SAMVIRKE

#05 2020

35

PRESISJONSLANDBRUK

FINJUSTERING: Mauset og Duserud vurderer innstillingene som anbefales i Kverneland-appen på telefonen.

CropPLAN viste best dekningsbidrag i bygg STANGE: I fjor hadde Anne-Marte og Lars Magne Mauset i Stange 100–200 kroner mer i dekningsbidrag på skiftene med bygg enn der de dyrket vårhvete. Det viser den detaljerte oversikten for hvert skifte som de får i styringsverktøyet CropPLAN. Tekst og foto: Håvard Simonsen

L

ars Magne Mauset har i flere år brukt satellittbilder fra CropSAT for å lage tildelingsfiler for å varierer gjødsling av åkeren. Nå er han også blitt en ivrig bruker av styringsverktøyet CropPLAN. I CropPLAN planlegger han alt han skal gjøre i sesongen, registrerer hva han faktisk gjør når arbeidet utføres, og han legger inn alle driftskostnader, inkludert vedlikehold og avskrivninger på maskiner, samt lønn til eget arbeid.

– Slik får vi dekningsbidraget for hvert skifte. I år har jeg også installert LogMASTER på traktoren, og da vil

36

SAMVIRKE

#05 2020

tallene bli enda mer nøyaktig, sier Mauset, som forteller at han måtte anslå arbeidsforbruk og kjøretider tidligere i sesongen da han tok i bruk CropPLAN for fullt i fjor høst.

LogMASTER er en svart boks i traktoren som kontinuerlig registrerer posisjon og kjøremønster, arbeidstimer, drivstofforbruk og annet. Dataene overføres automatisk til CropPLAN, som også har en mobilversjon med appen MyFARM. I CropPLAN får man dermed detaljert oversikt for hvert enkelt skifte, transportoppdrag og for eksempel kjøring på tunet.

For lav hvete-margin I 2019 oppnådde Mauset et dekningsbidrag (DB2) på 1 472 kr/daa på et skifte med Thermus bygg og 1 274 og 1 359 kr/ daa på to skifter med Krabat vårhvete.

Byggavlingen var 600 kg/daa, mens vårhveten ga 520 kg/daa.

åkeren står best. Slik det ser ut nå ved St. Hans, vil jeg påstå at åkrene er utrolig jevne og tette. Jeg liker å tro at den varierte gjødslingen har fungert.

Samtidig har dette vært et år med bra vekst over det meste på Hedmarken, sier Mauset.

– Dette forteller at marginene var for små i forhold til merinnsatsen vi la ned i vårhveten, selv om den ga bra avling, sier Mauset. Samtidig bekrefter tallene det mange hedmarksbønder erfarer, at bygg konkurrerer godt i dette området.

Han forteller at CropSAT viste små variasjoner ved første delgjødsling. – Det var rett og slett fordi kornet var kort, trolig på grunn av den kjølige starten, og dermed var det mye jord som var synlig.

Noe av forklaringen er at Krabat er plassert i klasse 3 med et kvalitetstrekk på 8 øre/kg og at det ble trekk for lav hektolitervekt. Derimot fikk Mauset tillegg for proteininnhold, som han sikret med tildelingsfiler og riktig gjødsling.

Ved siste kjøring i vår- og høsthvete gjødsles det etter det omvendte Robin Hood-prinsippet. Da får den beste åkeren mest og den dårligste minst. Det er for å oppnå høyt proteininnhold og matkvalitet i hvete med stort avlingspotensial, og fordi avlingseffekten av den siste gjødslingen er mindre.

– Vi har Krabat også i år, men neste år må vi vurdere høyere klasser, sier Mauset, som lurer på om han skal tørre å dyrke den legdeutsatte, men godt betalte, klasse 1-sorten Mirakel.

Droppet CropSAT i graset Mauset hadde planer om å teste variert gjødsling også i graset, men droppet det fordi utslagene var så små på CropSAT-bildene.

Jevne åkre For et par år siden investerte Anne-Marte og Lars Magne i en Kverneland GEOSPREAD med Tellus Pro-skjerm på Hemstad Østre.

– Vi ønsket en fleksibel løsning som kunne brukes på utstyret vi allerede hadde, og med god kompatibilitet med tjenester på nettet, sier Mauset. Han hadde da allerede tatt i bruk CropSAT og kunne nå lage og overføre tildelingsfiler til Kverneland-sprederen. Med sporfølgingssystem på traktoren og seksjonskontroll på sprederen unngår han også unødig overlapp.

– Indeksen varierte så lite at jeg ikke så noen hensikt i det, sier han.

Mauset praktiserer delgjødsling i all åker, som i hovedsak er bygg, vårhvete og høstkorn. Vårgjødslinga er begrenset til 6,5 kg N/daa, for å øke såkapasiteten.

Men da trengs det straks mer gjødsel for å følge opp avlingspotensialet i de fruktbare hellingene ned mot Mjøsa.

– Jeg er raskt ute med delgjødsling, allerede på buskingsstadiet, forklarer han.

Han er svært fornøyd med hvordan åkrene ser ut i år.

– Ved første delgjødsling kjører jeg en Robin Hood-taktikk og gir mest gjødsel der vi ønsker mer vekst og mindre der

Mauset har dessuten oppdaget at kombinasjonen korn-gras har noen utfordringer i forhold til registreringene med LogMASTER. Den starter ny sesong 1. januar. Dermed har den registrert henting av rundballer på et skifte i vintermånedene som kostnader i kornproduksjonen på det samme skiftet i år.

Dette vil Mauset ta opp med Dataväxt – Felleskjøpets samarbeidspartner på CropPLAN og LogMASTER.

TEKNIKK OG AGRONOMI: Mauset sammenligner observasjoner i åkeren og egne erfaringer med CropSAT-bildene for å fastsette N-nivå og variasjoner.

FERDSKRIVER: Mauset har montert LogMASTER i traktoren, som blant annet viser posisjon, dieselforbruk og kjøretid.

Satellittkart og egne observasjoner All teknologien erstatter likevel ikke agronomien. Noe av det viktigste Mauset gjør, er å foreta egne observasjoner i åkeren for å tolke satellittbildene.

– Jeg kjenner mine egne jorder og har gjort erfaringer som kan supplere satellittbildene. Jeg gjør en generell vurdering av vekst og avlingspotensial i åkeren i forhold til det jeg ser på satellittbildene. Da har jeg et bedre grunnlag for å bestemme hvor mye gjødsel jeg skal gi. Slik kalibrerer jeg en tildelingsfil til kartet med ønsket gjennomsnittsmengde og variasjon, forklarer Mauset.

RIKTIG? Risteboksen som følger med GEOSPREADEN er et viktig hjelpemiddel når sprederen skal innstilles. Rico følger spent med på resultatet.

SAMVIRKE

#05 2020

37

PRESISJONSLANDBRUK

STOR INTERESSE: Det er sterkt økende interesse for presisjonsgjødsling, konstaterer f.v.

Knut Espen Hystad, Ulf R. Aasen, Kåre Jørgen Slang og Harald Karlsen-Moum.

Lønnsomt samarbeid om «enkel» spreder FREDRIKSTAD: Mange kan ha mye å hente på «enklere» løsninger på veien inn i presisjonsjordbruket. Knut Espen Hystad og Harald Karlsen-­ Moum synes de har fått mye ut av samarbeid om en Kverneland ­Exacta-CL EW med veieceller og kantspredeutstyr.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–V

i bestemte oss for en Kverneland-spreder med veieceller og oppgraderte teknologien på en gammel traktor for en grei pris, sier Hystad. Han kjører gjødselsprederen, mens Karlsen-Moum sørger for logistikk og fylling.

For å kunne ta i bruk funksjonene på sprederen og bruke TellusGo-skjermen fra Kverneland, måtte Hystad montere Isobus-tilkopling på sin John Deere 6420 fra 2006.

– Det er fullt mulig å modernisere eldre utstyr på en enkel måte. Du må ikke ha traktor med integrert skjerm og full

38

SAMVIRKE

#05 2020

­ akke for å kunne ta i bruk Isobusp styrte redskaper, understreker salgskonsulent Kåre Jørgen Slang i Felleskjøpet.

Når han kjører viser Tellus-skjermen hvor mye gjødsel som går ut, hvor mye han har igjen i sprederen og bearbeidet areal.

Nøyaktig – Vi er veldig fornøyd. Sprederen har svart til forventingene, konkluderer Hystad og Karlsen-Moum etter fire års erfaring.

– Før du starter er det viktig å montere sprederen i riktig høyde og i vater uten gjødsel i beholderen. Deretter går jeg inn på terminalen og kalibrerer avvatringen og veiecellene, forklarer Hystad. Han tar alltid også grundige prøver av gjødsla.

– Veiecellene fungerer svært nøyaktig.

Vi bruker akkurat den gjødselmengden vi har planlagt. Før måtte vi ha en storsekk i reserve fordi vi ikke var helt sikre på hvor mye som gikk ut, mens nå kan vi kanskje spare en sekk. Det blir jo noen kroner hvert år, sier Hystad.

– Det er viktig å ta risteprøve av gjødsla for å få fordelingen på aggregatene, som gjør at sprederen kaster riktig. Dette endrer seg fra år til år. Jeg legger inn verdiene for gjødseltype, ønsket mengde og spredebredde på Kverneland-appen på telefonen. Da får jeg beskjed om

SAMARBEID: Man trenger ikke ha alt utstyr selv. Mange bønder har stort økonomisk og faglig utbytte av å samarbeide om maskiner.

utslippspunktet på spredeskivene. Når dette er innstilt, er det tut og kjør, og det stemmer veldig bra, sier Hystad.

Hystad har ikke autostyring på traktoren.

– Jeg bytter ikke traktor bare for å få autostyring, men det er selvfølgelig aktuelt hvis jeg skal ha en ny. Autostyring er nok enda mer interessant for de som skal gjødsle i gras. I åkeren legger jeg kjørespor på 15 meter og det fungerer fint, sier han.

Stor kapasitet Hystad og Karlsen-Moum har i alt 750 dekar planteproduksjon og de kjører noe leiekjøring med sprederen. Hystad har i tillegg 7 500 høner. Med husdyrgjødsel i dyrkingssystemet, blir riktig gjødsling enda viktigere.

Hystad begynner alltid med å gjødsle en runde rundt jordet. Ved å bruke kantspredeutstyret (Exacta-line) oppnår en full mengde helt ut til kanten. En hindrer også gjødsling av både bekker, veger og nabojorder med dette utstyret. Hystad stenger og åpner sprederen manuelt, og kan også stenge for halv spredebredde.

Hystad og Karlsen-Moum praktiserer delgjødsling stort sett bare i høsthveten, som utgjør om lag halvparten av arealet.

– Sprederen rommer 1 800 kilo. Det er tungt nok for traktoren. I praksis fyller vi tre storsekker når vi begynner og etterfyller med to. Når alt ligger til rette, gjødsler vi fint 400 dekar høsthvete på én dag. Når Harald bringer fram sekker og jeg kjører sprederen gir det vanvittig kapasitet. Dette er en redskap det er greit å samarbeid om, sier Hystad.

unngår en å sende gjødsel utenfor jordet og i bekker, sier Aasen.

– Delgjødsling ut fra hvordan åkeren utvikler seg har jo også med miljø å gjøre, og det blir mer og mer miljøhensyn i landbruket, sier Hystad.

Da Hystad i 2019 kjøpte ny Kverneland Ixter B13 sprøyte med 15 meter bom kunne han utnytte Tellus Go-skjermen og Isobus-tilkoplingen på traktoren.

Miljøtiltak Rådgiver i plantekultur i Felleskjøpet, Ulf Ragnar Aasen, sier det er blitt stadig vanligere å praktisere delgjødsling.

– Man er blitt mer opptatt av å gjødsle det som trengs, og da er eksakt tildeling viktig. Generelt er det økende interesse for presisjonsgjødsling, sier han.

Både Aasen og de to bøndene trekker fram delt gjødsling som en viktig miljøfaktor.

– I tillegg til å gi rett mengde, er kanskje kantsprederutstyret det viktigste. Da

ISOBUS: Etter å ha montert Isobus-tilkopling på sin gamle John Deere kan Hystad ta i bruk en moderne sprøyte.

SAMVIRKE

#05 2020

39

PRESISJONSLANDBRUK

Sparer 20 kr per dekar Knut Espen Hystad og Harald Karlsen-Moum sparer rundt 20 kroner per dekar, eller 15–16 000 kroner i året, på å samarbeide om gjødselspreder.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

GODT EGNET: Sprederen har stor kapasitet og er en redskap det er enkelt å samarbeide om, sier Knut Espen Hystad (t.v) og Harald Karlsen-Moum.

D

elingsøkonomi er ikke noe nytt for bønder. De vet godt at det er penger å hente på å dele på redskapen. Dagens gjødselspredere har stor kapasitet og egner seg godt for samarbeid. Vi har regnet på hvor mye det faktisk er å spare når to bønder som Hystad og Karlsen-Moum går sammen om en toppmoderne Kverneland Geospread.

Forutsetninger Da må vi først legge inn noen forutsetninger. Vi har satt innkjøpsprisen på en Geospread med styringsskjermen Tellus til 180 000 kroner. Vi betaler investeringen over ti år og setter en restverdi på sprederen til 60 000 kroner. Vi har lagt inn to prosent rente, en dieselpris på 7 kroner per liter og fastsatt lønn for eget arbeid til 200 kroner per time. For å få reelle gjødslingskostnader, har vi også tatt med traktoren. Vi har en traktor med nypris 800 000 kroner som skrives ned til 350 000 kroner over 15 år. Vi forutsetter at traktoren brukes 500 timer i året.

Vi har sett på to bruk, hvert på 400 dekar, og regnet ut hva kostnadene blir for en som kjøper en spreder alene og to som kjøper spreder sammen. Tallene for tidsbruk, kapasitet og dieselforbruk (0,1 liter/t) er basert på statistikk fra bønder som dokumenterer sitt arbeid ved bruk av LogMASTER og CropPLAN. Regnestykket viser kostnadene ved én gjødsling. I mange tilfeller er det aktuelt å delgjødsle flere ganger, for eksempel i gras, høstkorn og vårhvete. Da vil de faste kostnadene per time og dekar reduseres.

40

SAMVIRKE

#05 2020

Riktigere gjødsling Med autostyring på traktoren og kantspredeutstyr på Kverneland Geospread vil en dessuten unngå overlapp og tildele full gjødselmengde helt i ut i kanten av jordet. Det vil både kunne spare gjødsel og øke avlingen.

Hvis man i tillegg lager en tildelingsfil for variert gjødsling vil gevinsten kunne bli enda høyere ved optimal vekst, større avling og bedre kvalitet.

Kostnader ved egen og delt gjødselspreder Én gård

To gårder

Areal

400 daa

800 daa

Innkjøp GEOSPREAD

180 000

90 000

Restverdi etter ti år

60 000

30 000

Kapasitet 15 m spredebredde

60 daa/t

60 daa/t

Tidsbruk

6,7 timer

13,5 timer

2 232 kr/t

1 150 kr/t

594 kr/t

443 kr/t

Totale kostnader

2 826 kr/t

1 593 kr/t

Kostnader kjørt areal

47 kr/daa

27 kr/daa

Faste kostnader Variable kostnader

Rimelig og effektiv kvekekamp Gallup Super 360

Mot kveke og annet ugras i korn.

Les alltid etiketten før bruk.

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2020

41

PRESISJONSLANDBRUK

JEVN ÅKER: – I det gode fjoråret fungerte N-Sensoren over all forventing, sier Trygve Bragstad Hammer, som fikk svært jevne åkre.

N-Sensoren avslørte stort avlingspotensial

INDERØY: Egentlig var åkeren ferdig gjødslet, men en ny runde med N-Sensoren avslørte at Thermus-­bygget hos Trygve Bragstad Hammer burde få ytterligere to kilo nitrogen per dekar.

Avlingsresultatet ble på hele 824 kilo per dekar.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–J

eg tok en sen tur med N-Sensoren for moro skyld. Jeg fulgte anbefalingen og dermed ble det to delgjødslinger i åkeren som hadde busket seg kraftig og var i god vekst. Sensoren varierte fra null og opp mot fire kilo nitrogen per dekar.

Det viste seg vel å være ganske riktig, sier Hammer.

Fagrådgiver for korn og plantekultur i Felleskjøpet, Eva Pauline Hedegart, er overbevist om at den ekstra gjødslinga kastet av seg. – Det er stort avlingspotensial i de nye sene 2-radssortene, men de krever mer stell, sier hun.

Hammer har 730 dekar korn og ca. 1 500 slaktegris i året. Gården Sund ligger nær fjorden på Inderøy i Trøndelag, og Hammer dyrker også mye høstkorn. For to år siden tok han i bruk Yara N-Sensor.

– I fjor, som var et godt år, fungerte sensoren over all forventing. Vi har mye variert jord, både stiv leire, sand og silt, men jeg har nesten aldri sett så jevn åker under treskinga, sier Hammer.

TOPPAVLING: Med Yara N-Sensor på traktortaket oppdaget Hammer et stort avlingspotensial i fjorårets byggåker.

– Nye sorter har stort potensial, men trenger godt stell, konstaterer rådgiver Eva Pauline Hedegart på besøk hos Hammer sammen med Felleskjøpet-kollegaene Even Kristian Mangerud og Marius Østerås. På jordet nedenfor traktoren har Hammer sådd havre etter fordige fangvekster i fjor høst.

42

SAMVIRKE

#05 2020

Slik fungerer N-Sensoren N-Sensoren, som sitter på toppen av traktorhytta, registrerer biomasse og grønnfarge som grunnlag for å bestemme hvor mye nitrogen åkeren trenger.

Hammer må selv vurdere åkeren for å bestemme middelverdi og variasjonsområde for N-Sensoren, men deretter styres gjødslinga automatisk.

SPARRINGPARTNER: Salgskonsulent Marius Østerås (t.h.) i Felleskjøpet er fast sparringpartner når Hammer trenger råd og hjelp med presisjonsutstyret.

god oversikt over hva jeg trenger, men det blir aldri slik som tenkt. I praksis kan det bli både mer og mindre gjødselforbruk gjennom sesongen, sier Hammer.

– Dette samsvarer godt med hva fagmiljøene er opptatt av, nemlig at gjødslingsplanen ikke skal være statisk, men tilpasset sesongen, sier Hedegart.

– Jeg bruker en Yara N-Tester på bladverket i åkeren for å analysere plantenes N-opptak og N-behov. Ut fra det jeg ser med mine egne observasjoner, stemmer verdiene bra. Jeg har også anlagt null- og maksruter i høsthvete og hadde en nullrute i bygg i fjor, forteller Hammer.

Lar åkeren bestemme Husdyrgjødsla gjør N-Sensoren enda mer aktuell. Det kan være vanskelig

å beregne næringsinnholdet i gjødsla og når i sesongen den blir tilgjengelig for plantene. Ved å skanne åkeren med N-Sensoren kan en fange opp effektene og oppnå enda riktigere bruk av mineralgjødsla.

– Hva kan du si om gjødslingsregimet du praktiserer?

– Jeg lar åkeren og N-Sensoren bestemme.

Jeg lager et utgangspunkt som gir meg

Husdyrgjødslas verdi På våren sprer Hammer 2-2,5 tonn grisemøkk per dekar, noe han anslår tilsvarer 2-2,5 kg N/da. I tillegg gir han rundt 7 kg N/da med Fullgjødsel 25-2-6.

Den frodige byggåkeren i fjor fikk i gjennomsnitt 7 kg N/da med Opti NS 27-0-0 (4S) i første delgjødsling, før Hammer la på ytterligere 2 kg N med Opti NS i andre delgjødsling.

Den varierte gjødslingen med N-Sensoren har også hindret legde, til tross for sterk gjødsling.

– Stråene begynt å støtte seg på hverandre, men åkeren la seg ikke, så jeg tror jeg traff ganske bra, sier Hammer.

Kromat Verpetrivsel - nå ny og forbedret struktur Kromat Verpetrivsel er utviklet for å sikre det beste for hønas helse og trivsel. Bruk av Kromat Verpetrivsel har vist en bedring i fôrforbruk pr kg egg, lavere klink og knekk, samt en bedre fjørdrakt og utholdenhet i flokken*.

Kromat Verpetrivsel kommer nå med ny og forbedret struktur tilpasset de fleste fôringssystemer.

Bedre velferd!

Gir plommefarge på 11-12 og tilbys fra Felleskjøpet Kambo.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no *Tall fra 3 innsett sammenliknet med tidligere innsett og landsgjennomsnitt

SAMVIRKE

#05 2020

43

NYTT FJØS FORNØYDE: Kjetil og Lene Eggen er svært fornøyd med arbeidshverdagen i det nye fjøset.

Selv ikke på setra har dyra det bedre enn i det nye fjøset, mener Kjetil.

Her er landets første Norgesfjøs DALSBYGDA: Da det gamle båsfjøset kollapsa og 26 kviger havna i møkkakjelleren, måtte Kjetil og Lene Eggen bestemme seg raskt om de ville avvikle eller satse helt på nytt. Resultatet ble nytt robotfjøs til kvoten på 150 tonn.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Morten Brakestad

44

SAMVIRKE

#05 2020

NORGESFJØSET: Det nye fjøset kosta totalt ti millioner kroner. Felleskjøpet har levert både bygget og all innendørsmekaniseringa.

36770.0

Rekrutteringsavdeling

Fødebinge

H

adde du spurt Kjetil Eggen i april i fjor om han hadde planer om å bygge nytt fjøs, ville han svart at han slett ikke hadde noe hastverk. Sammen med kona Lene drev han melkeproduksjon på 150 tonn i et tilsynelatende velfungerende båsfjøs fra 1969, som hadde vært modifisert og oppgradert i flere omganger. Planen var at sønnen, som da var 18 år, skulle bli litt eldre og sikrere på hva han ville gjøre med livet sitt, før familien eventuelt tok valget om å bygge nytt. Kjetil og Lene så for seg at de hadde rundt ti år på seg før avgjørelsen måtte tas.

Fjøset kollapsa Men så kom 29. april 2019. Klokka var ti på kvelden og plutselig hørtes det ut som et jordskjelv hadde rammet gården.

- En bærevegg i fjøset klappa rett og slett sammen. Bæreveggen holdt dragerne på ungdyravdelingen, så hele avdelingen kollapsa, forteller Kjetil. Bøndene forstod raskt at de ikke hadde noe tid å miste.

26 kviger kjempa for livet i møkkakjelleren. Heldigvis hadde Kjetil og Lene en meget hjelpsom nabo som hadde en gravemaskin stående, og som kom til unnsetning.

- Det var bare å gå på med gravemaskin for å få hull i kjellerveggen og få ut dyra som enda levde, sier melkeprodusenten.

Sinkyr

Seleksjon

Okser

Melkekuavdeling

21000.0

Kalverom

såpass enkelRevisjons at resten av familien og Ni dyr døde, mens sytten kviger ble Rev beskrivelse avløsere kunne betjene den uten for mye berget ut av møkkakjelleren levende. Da Oppdrag Norgesfjøset opplæring. Det var også en forutsetning det første sjokket hadde gitt seg startet at fjøsprosjektet skulle bære seg arbeidet med forsikringsselskapet.

Kundenavn økonomisk uten at familien måtte kjøpe Fremdeles vet ingen hvordan ulykken mer kvote og areal enn de 150 tonnene kunne skje. Heldigvis hadde Kjetil og Adresse Sted og 300 dekarene de allerede hadde.

Lene orden i papirene sine, slik at de innhold kunne dokumentere at alleTegning påkrevde – Melkekvoteprisene lå rundt 18-20 inspeksjoner og kontroller var gjennomPlan kroner literen da vi bygde, en pris jeg ført. Kjetil hadde også jevnlig gått synes er ganske sprø. Det var ikke inspeksjonsrunder i fjøset og hadde Format denne Tegnet av prisen, sier Salgskonsulent / epost Dato aktuelt å betale bilder som dokumenterte fjøsets tilstand Målestokk A3 1 bonden. : 200 Han fikkJBT leid et par fjøs i bygda på ulike tidspunkter.

Telefon og fordelt enkeltdyr hos ytterligere tre kolleger, slik at han kom seg gjennom - Det viste seg at fullverdiforsikring i vinteren. Det nye fjøset stod klart i E-post utgangspunktet ikke dekker betongfebruar 2020, ti måneder etter at det skader, men heldigvis fikk vi erstatning Tegn nr. gamle fjøset kollapsa. likevel. Alle undersøkelser Prosjekt vistenr.at A101 denne ulykken ikke kunne forutses.

Det

Ville ikke kjøpe kvote Når du har 22 melkekyr og enda flere ungdyr, men ikke lenger har noe fjøs å ha dem i, blir du nødt til å tenke ganske raskt. Kjetil hadde vært tillitsvalgt i Felleskjøpet i ti år og visste hvem han skulle kontakte.

Norgesfjøset I Felleskjøpet har det lenge vært snakk om Norgesfjøset, et fjøskonsept for besetninger med rundt 30 melkekyr. Dette konseptet ble utgangspunktet for Eggens nye fjøs.

Han ønsket at Felleskjøpet skulle stå for både bygget og innendørsmekaniseringa.

Når det gjaldt selve bygget var det viktig for Kjetil og Lene at det var høyt under taket og god ventilasjon. Valget falt på sandwichelementer.

- Jeg ringte til Felleskjøpet og sa at jeg måtte ha nytt fjøs og at jeg måtte ha det så raskt som mulig, forteller gårdbrukeren.

Forutsetningen hans var at han ville ha melkerobot og en fôringslinje som var

- Yngstedatteren vår er allergisk. Hun ble pottetett og fikk røde øyne bare hun satte sin fot i det gamle fjøset. I det nye fjøset kan hun være uten å merke noen ting. Vi har en avtrekksvifte i

var ikke noe tæring på gulv eller andre indikasjoner på at noe ikke var som det skulle.

SAMVIRKE

#05 2020

45

D

NYTT FJØS

kjelleren som sørger for at det blir lite støv, sier bonden. Etter opplevelsen med å redde levende og døde dyr fra møkkakjelleren var i utgangspunktet ikke ekteparet særlig interessert i å bygge gjødselkjeller, men siden rådene fra entreprenører og andre bønder var helt unisone på at det ikke finnes noe system som kan slå tyngdekraften, valgte de å gå for full gjødselkjeller likevel. De investerte også i en skraperobot, en investering de priser seg lykkelig for hver eneste dag.

- Den går annenhver time og holder det reint og pent. Vi må fremdeles skrape litt, men døgnet har ikke nok timer til at et menneske kan holde tritt med den roboten. Den betyr nesten like mye som melkeroboten.

Bedre kontakt med dyra Selv om Kjetil og Lene tok utgangspunkt i et ferdig konsept, gjorde de noen få tilpasninger.

- For vår del ble det til at vi satte inn to oksebinger i enden av fjøset, fordi vi ikke ville kjøpe mer melkekvote. Hvis situasjonen endrer seg, kan vi enkelt omgjøre fjøset til et reint melkefjøs seinere, sier Eggen. Norgesfjøset kommer med løsninger for både melkerobot og melkeanlegg.

- Da vi arbeidet med budsjettet var vi for så vidt åpne for melkeanlegg, fordi dette ville bli rimeligere, men da protesterte moren min og sa at hvis vi

først skulle bygge nytt i 2019, så burde vi velge robot. I dag er vi veldig glade for den avgjørelsen, sier Eggen. De satte inn en VMS300 fra DeLaval. Den kan oppgraderes til VMS310 med automatisk brunst- og drektighetsovervåking, men familien har ikke noen plan om å ta denne oppgraderingen foreløpig.

Regningen på fjøset kom på ti millioner kroner, så bonden synes gjelda er stor nok som den er.

- Det blir et spørsmål om kostnader. Jeg synes ikke besetningen vår er stor nok til å forsvare denne ekstrakostnaden.

Besetningen vår er ikke større enn at vi greit kan holde oversikt ved å hjelp av aktivitetsmåler og manuell kontroll, sier melkeprodusenten. Han er overrasket over hvor godt både dyr og mennesker trives i det nye fjøset.

- Vi trodde kanskje vi skulle miste litt av kontakten med kyrne da vi ikke lenger skulle melke to ganger om dagen, men vi erfarer at vi tvert imot har fått bedre kontakt med dyra nå. Når vi bruker mindre tid til rutineoppgaver, kan vi bruke mer tid på å gå i besetningen.

Dyra er blitt så kjælne og tillitsfulle, sier melkeprodusenten.

Seterliv Melkekyrne på gården er vant til å være på setra i flere måneder hver sommer. På setra er det et sommerfjøs med rørmelkanlegg fra 1989. Området de beiter i fikk nylig status som utvalgt kulturlandskap

og ble i den forbindelse hedret med besøk av kronprinsen.

- At kyrne har det veldig bra på setra er det ingen tvil om, men nå tror jeg faktisk de har det vel så bra hjemme i det nye fjøset, hvor de kan gå inn og ut akkurat som de vil, oppsummerer bonden.

Fôringslinja består av fullfôrmikser og takmontert båndfôringsanlegg fra DeLaval. Melkekyrne får alt kraftfôret i roboten, mens ungdyr og okser får kraftfôret servert fra båndfôringsanlegget.

Fôrbrettet er to meter bredt, så hvis det skjer noe med fôringsanlegget kan Kjetil og Lene fôre med Avanten.

- På veldig varme dager når melkekua er på setra og det er få dyr i fjøset, kan fôret gå varmt i fullfôrmikseren. Da kan vi bruke minilasteren til å fôre i stedet, sier gårdbrukeren. Han er svært fornøyd med fôringslinja.

- Etter at vi flytta inn i det nye fjøset har ytelsen og grovfôrandelen gått opp, samtidig som vi har redusert kraftfôrforbruket og bytta til en rimeligere kraftfôrblanding. Når kyrne får friskt fôr seks til åtte ganger i døgnet, er det tydelig at de eter mer grovfôr enn når man fôrer morgen og kveld.

Ekstern byggeleder Først tenkte Kjetil Eggen at han skulle være byggeleder selv, men det tok ikke lang tid før bonden og gravemaskinføreren fant ut at det var best at han holdt seg til det han er god på og overlot byggelederansvaret til en som er god på nettopp dette.

- Det er så mange forskrifter, så mange beregninger, så mye koordinering, planer og ting å holde styr på, så jeg angrer ikke et sekund på at jeg satte det bort til Norconsult. De kan dette til fingerspissene. Det føles trygt at en person som hadde byggelederansvar for nytt helsearkiv her i kommunen, også hadde ansvar for mitt fjøs. Det blir uunngåelig en del diskusjoner med leverandører i en sånn prosess, og da er det veldig greit å ha med noen som virkelig kan dette på laget, sier bonden. Han er full av optimisme for framtida og synes hverdagen er blitt mer spennende i nytt fjøs.

ENKEL FÔRINGSLINJE: Kjetil ville ha en fôringslinje som hele familien og eventuelle avløsere kan betjene uten for mye opplæring. Valget falt på fôrmikser fra DeLaval og båndfôring i taket.

46

SAMVIRKE

#05 2020

- Vi bygget heldigvis en stue med utsikt over fjøset over de tekniske rommene.

Her starter vi dagen med kaffe om morgenen, og får raskt et overblikk.

Jeg kaller det skybaren min og det er ikke mange steder jeg trives bedre enn akkurat der, avslutter den fornøyde bonden.

Standardiserte fjøs krever mindre planlegging STANDARDISERER FJØS: Karl Arne Leivestad.

Hvis du ønsker deg et fjøs med gjennomprøvde løsninger til en forutsigbar pris, kan Norgesfjøset være et godt valg, sier Karl Arne Leivestad, avdelingsleder for bygg og planlegging.

M

ens noen bønder kan kose seg med fjøstegninger i årevis for å få akkurat sitt drømmefjøs, vil andre bare ha et fjøs som fungerer uten at de selv må ta stilling til tusen små og store spørsmål.

– Med en standardisert og gjennomarbeidet planløsning har Felleskjøpet Agri et mål om å bidra til å redusere byggekostnadene og effektivisere bygge tida for nye prosjekter. Norgesfjøset har en enkel logistikk med god dyreflyt og

kan driftes av en person. Det er basert på gjeldende lover og forskrifter og har tatt utgangspunkt i løsninger man vet fungerer fra tidligere fjøs, sier Leivestad.

Han minner om at 65 prosent av norske melkebruk har mindre enn 200 tonn i kvote, slik at Norgesfjøset ligger i øvre sjikt av det vi kaller små og mellomstore fjøs.

Katalog Felleskjøpet er i ferd med å utvikle og standardisere løsninger for alle dyreslag og produksjoner. Målet er å presentere en katalog med to-tre løsninger for hver

produksjon i løpet av året. I katalogen kan man se snitt, fasade, plantegning og kostnadsoverslag.

- Velger man en slik løsning kan man bruke mindre tid på planlegging og trolig ende opp med en lavere totalkostnad enn om man skreddersyr alt, sier Leivestad.

Han sier han får gode tilbakemeldinger fra kunder.

- De liker fleksibiliteten i planløsningen, samt at den har et visst utviklingspotensial. Et nytt fjøs blir fort for lite.

Natura Verp - trygge økologiske råvarer og solid kunnskap Natura Verp er vårt fôrsortiment til økologisk eggproduksjon og er utviklet av det fremste fagmiljøet på kraftfôr for å sikre god dyrehelse og gode resultater.

Natura Verp har trygge råvarer for at du skal kunne levere økologiske produkter av topp kvalitet.

Våre fagfolk kan gi de beste fôringsrådene for din produksjon.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#05 2020

47

MELKEROBOT

Roboten avdekker brunst og drektighet SANDNES: Med automatisk brunst- og drektighetsoveråking i melkeroboten, har Martin Folkvord full kontroll på reproduksjonsstatusen i fjøset.

Tekst: Camilla Mellemstrand, Hilde Wilhelmsen Foto: Rune Helliesen

H

elt siden Martin Folkvord og Anne Margrethe Kyllingstad bygde nytt fjøs i 2011, har de hatt melkerobot til å ta seg av melkinga av de 60 årskyrne i fjøset. I ni år var det en melkerobot av typen VMS Classic som melket seint og tidlig, men siden mars i år er det en VMS V310 som har vært gårdens budeie. Etter å ha sett en video av hvordan den nye melkeroboten satte melkeorganet på dyra, samt snakket med DeLavals representanter på Agrovisjon i Stavanger, bestemte Martin seg for at det var på tide å oppdatere melkeroboten.

– Skal jeg være melkebonde og følge med i tiden, så må jeg ha ny teknologi. Jeg tok kontakt med en selger i Felleskjøpet for å sette i gang prosessen med å skifte robot. Da det viste seg at jeg også fikk en god innbyttepris på den gamle roboten, var valget enkelt, sier melkeprodusenten.

Vellykket start Den nye melkeroboten kom til gards 11. mars i år. Martin kan fortelle om en svært vellykket oppstart.

– Vi hadde kun åtte timer stopptid, så det gikk fort. Da den nye roboten var på plass, satte vi i gang melkinga som om den ikke hadde gjort annet. Den nye roboten har startet helt problemfritt, sier Martin.

Han merket at dyrene var litt usikre på den nye roboten, men etter to døgn gikk de inn selv.

- Det var litt forskjell på dyra, og jo yngre de var, jo bedre gikk det. De r­ eagerte på at den var så rein, men når den fikk litt skit på seg så var det ikke noe problem lenger, ler han.

V310: Martin Folvord mener reproduksjonsenheten på den nye melkeroboten har ført til færre tomdager.

Fordi melka analyseres for progesteron, er det mulig å oppdage stille brunster også.

48

SAMVIRKE

#05 2020

Reproduksjonsfunksjon Martins nye VMSV310 er mer enn en vanlig melkerobot. Ved å analysere progesteronnivået i melka, kan brunst, drektighet og aborter oppdages i sanntid, noe som kan spare både tid og kostnader, samt redusere antall tomdager og dermed forbedre bondens økonomi.

- Progesteronmålingene begynner 20 dager etter kalving. Når eggløsning nærmer seg, tas det prøver hver eneste dag og du får en alarm når det er på tide å inseminere. Etter at du har inseminert vil progesteronmålingene fortelle deg om kua er blitt drektig eller om den er i gang med en ny syklus. Målingene fortsetter i 55 dager etter drektighet, for å avsløre eventuelle aborter. 95 prosent av alle aborter skjer i løpet av de første 55 dagene, forklarer Alf Odin Olsen, produktsjef på melk hos DeLaval.

Avslører stille brunst Martin var den første m ­ elkeprodusenten i Norge som tok i bruk DeLavals ­reproduksjonsfunksjon.

- RePro er veldig enkel å bruke. Den gir brunstinformasjon og fanger opp de kyrne som ikke viser utvendig brunst.

Høytytende kyr som er tynne og i negativ energibalanse trenger gjerne hundre dager med melking før de viser brunst. Brunsten er så svak at ikke aktivitetsmåleren klarer å fange den opp, men nå har jeg to hjelpemidler. Når progesteronnivået viser at det er brunst på gang, kan jeg sjekke den aktuelle kua veldig nøye, slik at jeg får med meg selv de minste tegn. Fysiske tegn dukker gjerne opp først halvannet døgn etter at melkeprøvene har indikert at brunst er på gang. Kanskje slimer de bare litt. Med vanlig brunstovervåking er det svært enkelt å overse slike stille b ­ runster, men med dette systemet klarer jeg å fange opp selv de stille brunstene, sier ­produsenten. Han er overbevist om at antall tomdager vil gå ned ved å bruke dette systemet.

VERDSETTER TEKNOLOGI: Med 60 årskyr er det mye å holde orden på i fjøset. Alle hjelpemidler som kan bidra til en enklere hverdag, er velkommen.

tok seg, bør man kanskje sjekke om hun kan ha en cyste, sier gårdbrukeren. Han legger til at det er viktig å være nøye med registreringer for at systemet skal fungere.

- Systemet begynner å ta melkeprøver tjue dager etter kalving og slutter 55 dager etter at kua ble drektig. Det ­forutsetter at jeg faktisk legger inn riktig kalvingsdato og inseminerings­ dato fortløpende. Det nytter ikke med ­skippertakinnføring av viktig ­informasjon hvis dette skal fungere, sier gårdbrukeren.

Fortsatt aktivitetsmåler Selv om Martin nå har brunst- og

Lavere veterinærkostnader Etter at Martin fikk den nye melke­ roboten, har han sluttet å bruke ­veterinæren til drektighetsundersøkelse.

- Når drektighet kan påvises ved å ta en prøve av melka, trenger ikke ­veterinæren bruke tid på drektighets­ undersøking. Han kommer uansett en gang i måneden for rutineoppgaver som avhorning av kalver, men jeg sparer penger på at han ikke må bruke tid på drektighetskontroll også, sier melke­ produsenten.

Selv om Martin bare har brukt systemet i tre måneder har systemet allerede påvist flere tilfeller av aborter.

- Når ei ku som er inseminert viser brunst igjen etter kort tid, er det ikke lett å vite om hun aldri ble drektig eller om hun har mista fosteret. Med dette systemet får man vite om kua har kasta eller om hun aldri tok seg. Hvis hun aldri

­ rektighetsovervåking i roboten, bruker d han fortsatt aktivitetsmåler.

- RePro-systemet i melkeroboten fungerer jo bare på melkekyr, så jeg er fremdeles avhengig av aktivitetsmåler for å overvåke brunst og drektighet på kvigene. I tillegg gir aktivitetsmåleren meg oversikt over drøvtyggeraktivitet.

Endringer i drøvtygging kan indikere sykdom, så denne informasjonen vil jeg gjerne ha, sier bonden.

Imponert over påsettet Siden installasjonen av VMS V310, har roboten gått jevnt og trutt. Selv om ­Martin var fornøyd med sin gamle melkerobot, ser han store forbedringer ved den nye: - Den nye roboten er veldig flink til å melke, og bedre til å sette melke­ organene på dyra enn den gamle. Det er en helt ny verden når det gjelder påsettet, den kjenner spenene og melker kjempebra. Nye kviger går rett inn i roboten, og påsettet går som det skal.

Med den nye roboten er det heller ingen ufullstendige melkinger, og hvis det blir det, så er det ikke roboten sin feil, men dyr som har sparket av.

En annen stor forbedring fra Classicen til V310 er det nye kameraet.

- Tidligere måtte vi tørke linsa hele tiden. På V310 er dette løst ved at den hele tiden vasker kamera selv, og det er en helt vanvittig forskjell. Det gjør også at den bruker mindre tid på påsettet enn den gamle, oppsummerer melke­ produsenten. Han tror ikke det tar lang tid før konkurrentene også kommer med brunst- og drektighetsovervåking på sine roboter.

FORNØYD MED KAMERA: Martin er svært fornøyd med kamera på V310. På den forrige roboten måtte han ofte tørke av linsa. På den nye roboten blir kamera vasket automatisk, noe som ifølge Martin utgjør «en vanvittig» forskjell.

- Denne funksjonen gir DeLaval et teknologisk forsprang som de andre blir nødt til å ta igjen hvis de skal kunne konkurrere, avslutter gårdbrukeren.

SAMVIRKE

#05 2020

49

ENERGI

Solceller på låvetaket TYNSET: Med solceller på låvetaket er Morten Kolstad nesten selvforsynt med strøm i ­sommerhalvåret.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Morten Brakestad

GRØNN ENERGI: Takket være solcellepanel på taket av driftsbygningen er Morten Kolstad på Tynset nesten selvforsynt med strøm i sommerhalvåret.

Både økonomen og idealisten i ham er fornøyd med å kunne bruke sola som energikilde på gården.

50

SAMVIRKE

#05 2020

I

flere år har Morten Kolstad vurdert om ikke sola kunne være en ­attraktiv og økonomisk strømkilde for gården på Tynset. I år installerte han 75 paneler på 1 x 1,6 meter på taket på driftsbygningen, noe som medfører at han stort sett er selvforsynt med strøm fra april til august.

- Både økonomen og idealisten i meg er fornøyd. Det føles fremtidsretta og bærekraftig å produsere sin egen strøm på de ressursene man har tilgjengelig, sier bonden.

«Det føles fremtidsretta og b ­ ærekraftig å produsere sin egen strøm på de ressursene man har tilgjengelig.»

Morten Kolstad Støtte fra Innovasjon Norge Kolstad er byggentreprenør, driver med mohairgeiter som hobby, dyrker gras og har egen høytørke på gården. Det er ikke noe voldsomt strømforbruk på gården, men våningshuset og utleieenhetene har et totalforbruk på rundt 22 000 kilowatt timer i året. Kolstad har i tillegg et vedfyrt gårdsvarmeanlegg med vannbåren varme, slik at han ikke trenger å kjøpe strøm til oppvarming.

- Solcellepanelet er nå koblet sammen med akkumulatortanken til gårdsvarme­ anlegget, slik at overskuddsstrøm fra solcelleanlegget kan lagres der, sier bonden. Fordi han allerede hadde gårdsvarmeanlegg fikk han 30-40 prosent av kostnadene til solcellepanel dekket av Innovasjon Norge.

Viktig å dimensjonere riktig For å få økonomi i solceller er det viktig å dimensjonere anlegget riktig.

- Det er mest lønnsomt å produsere strøm til eget forbruk. Overskuddsstrøm kan selges til den lokale kraftleveran­ døren, men du får dårlig betalt for den.

Som en tommelfingerregel kan vi si at det kan lønne seg å dimensjonere et anlegg slik at halvparten av strøm­ behovet gjennom året kommer fra solcelleanlegget. Har du et anlegg som er så stort at du er selvforsynt også i vinter­

månedene, vil det være en voldsom overkapasitet i sommermånedene. Det er ikke lønnsomt. Da er det rimeligere å være selvforsynt i sommermånedene og kjøpe strøm på ordinær måte i vintermånedene, forklarer Ragnar Taford.

Han er daglig leder i Klar Energy, som er Felleskjøpets leverandør av solcelle­ paneler. Tafjord forklarer at riktig dimensjonering avhenger av mange faktorer og at hver bonde og gårdsbruk har sine egne forutsetninger.

- Driver du med frukt og bær eller ­kylling og har stort behov for kjøling i ­sommermånedene, kan det være ­fornuftig med et større anlegg. Vi ser alltid på kundens forutsetninger når vi bestemmer hvor stort anlegget skal være.

Paneler mot sør og vest Hos Morten Kolstad har solcelleanlegget en teoretisk kapasitet på 17 000 kilowatt timer. Selv om panelene som vender mot sør produserer mest strøm, vender 30 av Mortens 75 paneler mot vest.

- Vi har jobber utenom gården og bruker absolutt mest strøm på ettermiddagen og kvelden. Siden det er mest sol på den vestvendte delen av taket på den tiden av døgnet hvor vi har høyest strømforbruk, har vi plassert en stor del av panelene her. Totalproduksjonen er lavere enn om alle panelene var på sørsiden, men det er viktigere at anlegget er best mulig ­tilpasset vårt forbruksmønster enn at produksjonen er høyest mulig, sier Morten.

Nedbetalt på ti år Ferdig installert anlegg kostet ca. 250 000 kroner. Anlegget skal være nedbetalt innen ti år, men levetiden på panelene er forventet å være over 30 år.

Kolstad valgte såkalte glass-glasspaneler heller enn de noe rimeligere konvensjonelle glass-folie-panelene, fordi han ønsker at panelene skal ha lengst mulig levetid og jevnest mulig strømproduksjon i løpet av levetida.

- Med glass på begge sider blir panelene sterkere og tåler mer snø, vær og vind.

Det kommer heller ikke forurensing fra eksos, ammoniakk, støv, vær og vind inn på panelene. Når folien i glass-folie-­ panelene blir utsatt for mye forurensing, vil forurensingen etter hvert nå inn til selve panelene og produksjonsevnen vil avta. Med glass på begge sider vil ­imidlertid strømproduksjonen være like høy i hele panelets levetid, forklarer Ragnar Tafjord.

fornybar energi, og Felleskjøpet vil derfor øke sin satsing på dette ­området.

Fra og med i sommer vil to dedikerte selgere ha ansvar for Felleskjøpets solcellesatsing. Nord for Dove er det fremdeles I-mek-selgerne som har ansvar for salg av solcellepaneler. Siden Morten Kolstad var en av de første som kjøpte solcellepanel fra Felleskjøpet, har han stort sett hatt direktekontakt med leverandøren Klar Energy.

Elektroinstalleringen var det Eltron som stod for, mens Kolstads eget entreprenør­firma stod for monteringen.

- Det er svært viktig at solcellepanelene installeres riktig i forhold til lokale snøog vindforhold. Vi tror lokale hånd­ verkere med kjennskap til lokale forhold er best egnet til å utføre denne jobben.

Vi vet også at mange bønder ønsker å ­benytte lokale håndverkere som de ­allerede har et forhold til, sier Tafjord.

Reduserer utslipp Morten Kolstad er klar for å bidra til å gjøre landbruket grønnere. Sammen­ liknet med en standard europeisk strømmiks, fører solcelleanlegget hans til en C02-besparelse på rundt 10 500 kilo i året.

- Det er bra å kunne bidra med det man kan for å gjøre landbruket mer bærekraftig, sier han.

Felleskjøpet øker satsingen på solcellepanel Felleskjøpet opplever stor interesse for solenergi i landbruket og har derfor økt sin satsing på dette feltet. Fra og med i sommer har Felleskjøpet to dedikerte selgere med spesial­kompetanse på solcellepanel. Dette er Jørn-Einar Larsen på Hamar (tlf. 922 11 538) og Hans Jørgen Hvidsten i Sarpsborg (tlf. 481 69 500).

Nord for Dovre er det fremdeles I-mek-­selgerne som selger solcellepanel.

Egne solcelleselgere Mange i landbruket er interessert i

SAMVIRKE

#05 2020

51

USIKKER VEKSTAVSLUTNING

Usikker vekstavslutning uten Reglone KIRKENÆR: Potetprodusent Erik Furulund ­hadde strategien klar for sin første sesong uten nedsviingsmiddelet Reglone. Den ­strategien satte ­imidlertid et vedtak fra Mattilsynet en ­effektiv stopper for.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

MEKANISK LØSNING: Etter at Reglone ble forbudt gikk salget av risknusere i været, både i Norge og i resten av Europa. At Spotlight ikke er lov å bruke i kombinasjon med risknusing, var en skuffelse for mange norske potetprodusenter. Foto: Camilla Bye.

T

emperaturen er i ferd med å bikke tretti grader da Erik Furulund tømmer potetlageret sitt for 2019-avling midt i juni.

Om et par måneder skal den røde lagerbygningen igjen fylles opp med Folva, Oleva, Fontane og Fakse til ­konsum og industri. På denne tida av året er det alltid spenning knyttet til hvordan årets sesong vil bli, men i år er det ikke bare værgudenes påfunn det er knyttet spenning til. Årets sesong er den første sesongen norske p ­ otetprodusenter ikke kan bruke plantevernmiddelet Reglone til å svi ned potetriset. Reglone har vært en svært viktig del av norsk potetproduksjon helt siden 60-tallet.

- I og med at vi har såpass kort vekstsesong her i landet, kan vi ikke satse på naturlig avmodning, men må tvinge fram en vekstavslutning når knollene har den rette størrelsen. Når vi svir ned riset, avsluttes veksten og poten blir skallfast.

Det er en forutsetning at potetene er modne og skallfaste når de settes inn på lager for å lykkes med langtidslagring, sier Furulund.

Feltvert Da Norsk Landbruksrådving skulle sette i gang feltforsøk for å teste ut alternative strategier til Reglone, meldte Furulund seg som feltvert. Potetrådgiver Camilla

52

SAMVIRKE

#05 2020

Bye laget seg et rutenett på den ene delen av åkeren hans. Tilsvarende forsøk ble gjort hos åtte andre produsenter fordelt utover hele landet. Midlene som ble testet ut var Spotlight og Gozai, samt Reglone for sammenlikning. Midlene ble testet med og uten mekanisk risknusing på forhånd.

- Kort oppsummert kan vi si at i potetsorter med lite ris, som Lady Claire og Innovator, fungerer det å bruke Spotlight og Gozai. De virker ikke like raskt som Reglone, så i stedet for å vente til potetene har den ønskede størrelsen før man svir ned riset, må man kanskje gjøre det en ukes tid tidligere enn vi er vant til. I rissterke sorter som Oleva, Mandel, Beate Kerrs Pink og Pimpernel, var ikke plantervernmidler alene nok.

Hvis man derimot kombinerte midlene med mekanisk risknusing, lyktes vi med å avslutte veksten på en god måte, oppsummerer rådgiveren. I tillegg til forsøksrutene kjørte Furulund storskala forsøk i Oleva. Han kjørte 100 milliliter Spotlight uten knust ris, to ganger 50 milliliter Spotlight uten knust ris og 100 milliliter Spotlight i kombinasjon med knust ris. Konklusjonen var at 100 milliliter Spotlight på knust ris fungerte tilfredsstillende.

- Jeg vet at svenske kolleger som driver

bare noen mil unna jordene her i Grue bruker denne strategien, og nå fikk jeg se at den også fungerte under våre forhold, forteller Furulund.

Tilbake ved start I midten av juni kom derimot en ­beskjed som skapte nytt hodebry for både produsenter og rådgivere. Spotlight ble sendt inn til vurdering for godkjenning allerede i 2013, men fordi Mattilsynet stadig etterspurte mer dokumentasjon, trakk prosessen ut. Da godkjenningen endelig kom i 2020 sier den at Spotlight ikke kan brukes i kombinasjon med risknusing.

- Da er jeg på mange måter tilbake ved start. På så rissterke sorter som jeg har, er det ikke tilstrekkelig å bare bruke plantevernmiddel. I forsøkene var 30 prosent av risene fortsatt levende etter to runder med Spotlight. Med så mye bladmasse intakt startes ikke modnings­ prosessen, oppsummerer Furulund.

Akkurat i år får han god hjelp av Gozai, som er tatt inn på dispensasjon dette første Reglone-frie året, men siden dette ikke er et godkjent middel, kan han ikke belage seg på dette i årene framover.

- Jeg synes det er veldig merkelig at det ikke skal være lov å knuse risene ­mekanisk før man bruker Spotlight.

USIKRE: Potetprodusent Erik Furulund lurer på hva norske potetprodusenter skal fylle i åkersprøyta for å få avsluttet veksten på god måte nå som Reglone er forbudt.

­ ismengden er jo enorm på enkelte R ­sorter. Selv etter risknusing er det mer bladmasse igjen på Oleva enn det kan være på eksempelvis Lady Claire i ­utgangspunktet, sier produsenten.

Frykter økt import Furulund frykter at mangel på v ­ elegnede midler for vekstavslutning vil ­påvirke den norske potetproduksjonen. ­Dårligere poteter inn på lager, betyr større risiko for sykdommer, mindre salgbar avling, lavere marginer og mer matsvinn.

- Finner vi ikke en løsning på dette, tror jeg faktisk noen produsenter gir seg. Hvis flere norske produsenter gir seg, må vi øke importen. Da ­risikerer vi å ­importere fra land som bruker ­nettopp den strategien Mattilsynet har forbudt her til lands. Det føles ganske meningsløst at bare tre mil herfra, rett over svenskegrensen, kan våre svenske kolleger sprøyte med Spotlight etter risknusing, mens vi ikke får lov. Det hjelper ikke å være flinkest i klassen på miljøregelverk, hvis det gjør at norsk produksjon erstattes av import fra land med helt andre regler, sier Furulund.

Konkurransevridende Han får støtte av Borghild Glorvigen, prosjektleder i Fagforum Potet, et forum

som samler store deler av potetnæringa.

- Vi har gjentatte ganger tatt opp det konkurransevridende elementet i at norske produsenter må forholde seg til strengere regelverk enn utenlandske produsenter samtidig som vi godtar import fra landene med mer liberalt regelverk, sier Glorvigen.

- Hva er årsaken til at Spotlight ikke godkjennes i kombinasjon med ­risknusing i Norge?

- Mattilsynet bygger sine godkjenninger på modeller som forteller hvordan plantervernmiddel oppfører seg i jord og i vann etter bruk. De har modeller for hvordan plantervernmiddel tas opp i potetris med blad, men de har ikke ­modeller på hvordan plantevernmiddel tas opp i den stilken som blir stående ­etter risknusing. Når de ikke vet, ­velger de ofte et veldig strengt føre-var-­ prinsipp, forklarer Glorvigen.

løsning på denne utfordringen også, sier ­Glorvigen. Hun påpeker at det dessverre ikke finnes noen quick fix, men tror norske potetprodusenter må belage seg på å tenke gjennom hele dyrkingsopp­legget for å lykkes med vekstavslutning uten Reglone.

- Vi håper selvsagt å finne et nytt middel for vekstavslutning, men vi må nok belage oss på å tenke enda breiere. Det kan være lysgroing, gjødsling, sortsvalg og sortsutvikling. Vi har ikke annet valg enn å være kreative og håpe at vi får det til, avslutter hun.

Eddiksyre Både Glorvigen og rådgiver Bye skal bidra i årets feltforsøk. I år skal de blant annet teste salt, eddiksyre, pelargonsyre og mekaniske løsninger som termisk (flamming/propanbrenning), i tillegg til de to preparatene Gozai og Spotlight Pluss.

- Vi håper og tror vi skal finne en

POTETRÅDGIVER: Camilla Bye i Norsk Landbruksrådgiving.

SAMVIRKE

#05 2020

53

FÔRING

OPPTATT AV DYREVELFERD: Slaktegris­produsent Jon Andreas Johnsen mener at dyr som skal produsere bra, må behandles bra.

Han tilbringer mye tid i fjøset og er raus med grovfôrtildelinga.

Det lønner seg å gi grisene mer protein HOLMESTRAND: Dagens norske gris er imponerende fôreffektiv, men for at genetikkens fulle potensial skal utnyttes, må grisen fôres riktig.

Da slaktegrisprodusent Jon Andreas Johansen ga slaktegrisene sine mer proteinrikt kraftfôr, svarte de med økt tilvekst.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

54

SAMVIRKE

#05 2020

I

grisehuset til slaktegrisprodusent Jon Andreas Johansen er det god stemning. Om en ukes tid skal de 611 grisene leveres til slakt, men foreløpig vralter de intetanende rundt i bingene sine. Noen roter i grovfôret Jon Andreas nettopp har kasta inn til dem, noen leker med et stykke drensrør bonden med stor suksess har gitt dem for sysselsetting. Andre igjen eter i tørrfôringsautomaten eller drikker fra drikkeniplene langs veggen.

Både fagrådgiver Nina Irene Horgen og bonden selv er fornøyd med tingenes tilstand i grisehuset. Jon Andreas har vært i samdrift med faren i ti år, men tok formelt over gården og hovedansvaret for to år siden. Siden den gang har han i samråd med fagrådgiveren eksperimentert en del med ulike kraftfôrslag.

Viktig å registrere Skal man vite hvordan man kan forbedre seg, er det en forutsetning at man registrerer alt man gjør og hvilke resultater man oppnår, mener Jon Andreas.

Han registrerer alle innsett i Ingris.

- Siden vi dreiv med kylling før, har det vært en selvfølge for meg å registrere fôrforbruk, tilvekst og fôreffektivitet, men jeg vet at mange ikke gjør dette, sier Jon Andreas. En utfordring for mange produsenter er at de ikke vet nøyaktig hvor mye fôr som går med i produksjonen. Jon Andreas har vekter i tilknytning til kraftfôrsiloene, som automatisk registrerer kraftfôrforbruket.

Vektene kosta noen titusener, men bonden er overbevist om at de har betalt seg tilbake flere ganger i form av bedre oversikt over produksjonen.

- Kraftfôret er jo den store kostnaden i produksjonen, så man må ha kontroll på hvor mye man bruker og om grisene nyttiggjør seg fôret, sier bonden og viser fram vektene av typen Skov DOL 99.

Nina Horgen berømmer Jon Andreas for hans tilnærming til fôringa.

- Det er mye lettere for oss rådgivere å gi gode råd når produsenten er opptatt av registreringer. For de fleste blir det også mye mer motiverende og inspirerende å drive med slaktegrisproduksjon, fordi de virkelig ser resultatet av endringer de gjør, sier rådgiveren. Både hun og bonden tror den nye generasjonen svineprodusenter vil være mer opptatt av registreringer enn forrige generasjon.

- Den tiden er forbi da du kunne tjene gode penger på å la ting skure og gå.

Marginene i svineproduksjonen er lave, gjelda er høy og både kraftfôrprisen og

AUTOMATISK VEKT: Med automatisk vekt på kraftfôrsiloen har Jon Andreas nøyaktig oversikt over hvor mye kraftfôr grisene har spist.

prisen på andre innsatsfaktorer har økt mer enn kjøttprisen. Da tvinger en profesjonalisering seg fram.

Aktive griser Alle grisene i grisehuset til Jon Andreas har TN70-purke til mor og Duroc-far.

- Jeg merker jo at dagens gris er en helt annen gris enn den grisen vi hadde for ti år siden. Den er mer aktiv og mindre bedagelig anlagt. De er jo litt som toppidrettsutøvere og må fôres deretter, sier bonden. Han har valgt å høre på fagrådgiveren og gå for en mer proteinrik kraftfôrblanding enn han opprinnelig brukte. Ifølge Felleskjøpet Fôrutvikling burde flere gjøre som ham.

- Det har skjedd veldig mye på genetikksiden de siste åra, og Felleskjøpet har et sortiment som absolutt svarer på den nye grisens behov. Hvis du ikke ser framgang i fjøset, kan det være du ikke har lagt til rette for at grisen skal få vist fram sitt fulle potensial, fordi du fôrer for svakt.

Dagens griser responderer raskt på det beste fôret, sier Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Høyere dekningsbidrag Fôrutvikleren har inntrykk av at mange produsenter er litt konservative og bruker det samme fôret som de gjorde for fem til sju år sida.

- Men den grisen vi hadde for fem år sida, er ikke den samme som dagens gris.

Det er altfor mange slaktegris som ikke

får vist hva slags resultater de kan levere, fordi fôrstyrken er for svak.

- I svært mange besetninger ville man ha fått bedre fôrutnyttelse, bedre tilvekst, bedre kjøttprosent og høyere dekningsbidrag om de hadde gitt et kraftfôr med mer protein, sier Ekker. Hun forteller at Format Vekst 110 er Felleskjøpets mest solgte kraftfôrblanding til slaktegris, men at mange med fordel heller burde brukt Format Vekst 120, og kanskje også prøvd Format Stjerne 130 i første halvdel av et innsett.

- Vi har i gjentatte forsøk vist at du får veldig god respons ved å bruke Format Vekst 120 eller Format Stjerne 130 i store deler av innsettet. I vinter oppnådde vi i forsøk en fôreffektivitet på 2,4 FEn/kg tilvekst med bruk av Format Vekst 120, og kastratene vokser lett 1 200 g/dag på et slikt fôr gjennom innsettet. Dette ser vi også i besetninger uten SPF-status.

Kortere framfôringstid og 50 kroner bedre dekningsbidrag kan fort bli resultatet av et fornuftig fôrskifte til ei mer proteinrik blanding, sier fôrutvikleren.

Fra spotmarked til fast leverandør En ting er hva forskerne kan få til av tilvekst og fôrutnyttelse i kontrollerte forsøk. En annen ting er hva man kan få til i helt ordinære fjøs, men også Jon Andreas har sett gode resultater av å skifte til en mer proteinrik kraftfôrblanding. For to år siden fôra han med Format Flex 110. Da var den daglige tilveksten 960 gram per dag. I dag

SAMVIRKE

#05 2020

55

FÔRING

bruker han Format Flex 120, en kraftfôrblanding med noe mer protein, og har en daglig tilvekst på 1 100 gram.

- Petter Northug hadde ikke fått vist hva han var god for om han bare spiste tørre skorper og grisene får ikke vist sitt fulle potensial om de ikke får nok energi og protein i fôret. Jeg var litt frustrert over at tilveksten var under 1 000 gram tidligere, og er glad for at det hjalp på tilveksten å bytte kraftfôrtype, sier bonden. Det er imidlertid ikke bare kraftfôret han har endret på. Mens han tidligere kjøpte smågris på spotmarkedet, kjøper han nå smågris fra en fast leverandør. At alle grisene er like store når de kommer og har samme helsestatus, gir slaktegrisprodusenten et enklere utgangspunkt. Slaktegrisprodusenten har også blitt mer opptatt og bevisst på gode vaskerutiner.

- Etter at vi fikk en tarmsykdom i fjøset, innarbeidet vi bedre renholdsrutiner.

Vi er blitt mye mer nøye med å vaske under bingeskillene og andre steder som er vanskelig å komme til. Først vasker vi med såpe, så desinfiserer vi med Virocid, før vi slår hydratkalk og vann utover i bingene, forteller produsenten. Bedre renholdsrutiner har ført til lavere dødelighet, noe som også påvirker fôrforbruket og fôreffektiviteten.

- Det er ikke trivelig å måtte bære ut døde dyr. Dessuten er det svært dårlig økonomi å fôre opp en gris til 80 kilo uten å kunne selge den, sier svineprodusenten. Han har mål om å forbedre resultatene i grisehuset ytterligere.

- Da gjelder det å fôre riktig, ha god dyrevelferd, unngå sykdom og rengjøre godt mellom innsettene. Alt henger sammen med alt, avslutter produsenten.

VIL BLI BEDRE: Jon Andreas drev samdrift med faren i ti år, men tok for to år siden over gården. Han leter stadig etter måter å forbedre produksjonen på. Fagrådgiver Nina Horgen er en god sparringspartner.

56

SAMVIRKE

#05 2020

Opptatt av dyrevelferd Jon Andreas Johnsen er raus med grovfôret til grisene sine.

I tillegg til at Jon Andreas er svineprodusent, har han også en ammekubesetning og god tilgang på grovfôrarealer. Grisene hans får rikelige mengder grovfôr hver dag.

- De første åra hadde vi griser på talle. Da så vi tydelig hvor høyt grisene verdsatte grovfôr. Dette ­ønsket vi å videreføre da vi gjorde om til tradisjonelle bingeløsninger, forteller bonden. Det første året etter at grisehuset var bygget om, måtte Jon Andreas på månedlig basis bale med ei gjødselpumpe som tetta seg, men etter at han ­investerte i Landia-pumpe med kutting har gjødselanlegg og mye grovfôr vært en uproblematisk kombinasjon.

FÔRING

Format Trivsel med forbedret fibersammensetning Fibersammensetningen i ­Format Trivsel er forbedret.

Tilskuddsfôret har nå enda bedre forebyggende ­effekt mot magesår samtidig ­egenskapene som gir grisen metthetsfølelse og trivsel er beholdt.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, fagsjef kraftfôr

F

ormat Trivsel kom på ­markedet i 2017 som svar på ­svinebondens behov for økt aktivisering av grisen. Dagens regelverk setter krav til daglig aktivisering av grisen, og aller best er rotematerialer som kan spises, tygges på, forflyttes og endrer form. Grisen liker variasjon og bonden bør ha ulike rotemateriale å bytte mellom. Våren 2020 endret vi litt på sammensetningen i fôret slik at Format Trivsel nå er enda bedre.

Fiber i pose og sekk Når vi snakker om fiber i kraftfôr skiller vi mellom såkalte løselige fiber og uløselige fiber. Begge deler er karbohydrater som grisens egne fordøyelsesenzymer ikke klarer å bryte ned. Løselige fiber kan brytes ned av mikrober i blindtarm og tykktarm hos eldre gris. Vi ønsker likevel at grisen skal få i seg disse fibrene fordi det har andre nyttige effekter i fordøyelsen. Løselige fiber binder vann og øker fôrets oppholdstid i mage-tarmkanalen, noe som gir metthetsfølelse hos grisen. Dette er bra for gris på restriktiv fôring. Uløselige fiber, som dere også kan ha hørt omtales som inert fiber, gir struktur til fôret i magesekken og beskytter det sensitive området ved spiserørsutmunningen. Slik bidrar de

positivt for mage-tarmhelsa og fore­­ bygger magesår.

I Format Trivsel vil vi ha begge fibertypene, og med oppgraderingen gjort denne våren sikrer vi dette. Roesnitter skaper metthetsfølelse, mens fiberkilder som havreskall og hvetekli forebygger magesår. I tillegg inneholder Format Trivsel aminosyrer og mineraler som er gunstige for å redusere stressnivå hos gris.

Kan spres i bingen Format Trivsel er ikke et fullfôr med nødvendig tilsetting av vitaminer, protein og mineraler og brukes derfor som et tilleggsfôr ved siden av ordinært kraftfôr.

Format Trivsel har lenge vært brukt som sysselsettingsmateriale til både smågris og slaktegris for å forebygge uro og halebiting. Med sitt nye ­innhold av den typen fiber som bidrar til god mage-tarmhelse er den også svært aktuell som tilskuddsfôr til avlspurker i oppdrett og drektige purker. Kraftfôret gis ved siden av normal ­kraftfôrrasjon og tildeles typisk i forbindelse med at bingen får påfyll av strø. Den store pelletsstørrelsen gjør kraftfôret egnet til å slenge ut i bingen på den rene flisa hvor grisene leter den fram. Hvor mye du skal bruke kan variere fra besetning til besetning, men en veiledende mengde er 50-100 gram per gris per dag.

Forebygger uro og magesår Rotematerialer forebygger k ­ jedsomhet og gir grisen mulighet til å utføre naturlig roteadferd. Når du gir grisene Format Trivsel reduseres aggresjon og uro i bingen og du kan forebygge halebiting. For gris på restriktiv fôring bidrar Format Trivsel til økt metthetsfølelse og bedre dyrevelferd. Tilskuddsfôrets fiberrike innhold av rett fiber­ kvalitet virker i tillegg forebyggende mot magesår. Sistnevnte er spesielt viktig for ungpurker og drektige purker som lever lenger enn slaktegris.

Gir ikke nødvendigvis økt kostnad For slaktegris på appetittfôring skal man ikke være så redd for den ­ekstra ­innkjøpskostnaden ved Format ­Trivsel.

Inntaket av Format Trivsel vil gi ­tilsvarende reduksjon i opptak av det normale kraftfôret og gir således ikke en høyere fôringskostnad. For gris med begrenset fôrtildeling vil Format Trivsel gi en liten ekstrakostnad per gris, men det er en god investering for å forebygge halebiting og magesår.

Format trivsel til alle dyregrupper En av dem som ­bruker Format Trivsel jevnlig i ­besetningen er formerings­ besetning ­Amundsen-Eng i Halden.

- I vår besetning bruker vi Format Trivsel på alle dyregrupper med stort hell. Dyrene er glade i å få dette i tillegg til flis og grovfôr. De virker svært tilfredse og det er hovedfokuset i vår drift, hver dag hele året, forteller Gry Elisabeth Amundsen Eng.

SAMVIRKE

#05 2020

57

NYHETER FRA JOHN DEERE TRINNLØS OG SMIDIG: De minste modellene i M-serien, som 6120M, har kort akselavstand, stor smidighet – og nå også AutoPowr.

Nå kommer trinnløs 6M STOLPESKJERM: En ny skjerm i hyttestolpen har betjening for en enklere utgave av AutoTrac.

• John Deere l­anserer AutoPowr ­trinnløs ­girkasse på de 4-­sylindrede modellene i 6M-­serien.

• Det kommer også en enda større ­modell av 7R, og nye trailersprøyter i midtseg­mentet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

58

SAMVIRKE

#05 2020

–D

ette er en etterlengtet nyhet på en smidig traktor, sier produktsjef for traktor, Tore Glærum i Felleskjøpet.

Alle modeller fra 6090M til 6140M er nå tilgjengelig med AutoPowr i tillegg til alle de tidligere t­ ransmisjonsalternativene.

6M-serien ble lansert i fjor, og har slått godt an i Norge. Modellene til og med 6120M har ramme med 2,4 meter ­akselavstand.

– Vi har vist til at 6M-modellene på mange måter er en relansering av ­traktorene i den populære 6030-serien, men med ny teknologi og skrått panser.

Det er klart det vil være svært ­attraktivt med trinnløs transmisjon på disse ­kompakte traktorene, sier Glærum.

– Når 6140M nå kommer med AutoPowr, får vi en kompakt 4-sylindret traktor med helt trinnløs girkasse og hele 166 hk makseffekt. Det tror vi kommer til å slå godt an. Mange har spurt når disse traktorene ville komme med AutoPowr, og nå er de tilgjengelig for bestilling, fortsetter Glærum.

– Dette er vel en traktor som passer rett inn i det norske markedet?

– Ja, det er i dette ­segmentet

To nye trailersprøyter John Deere presenterte i juni også to nye trailersprøyter – R732i og R740i. Dette er premiumsprøyter for mellomskiktet som er utstyrt med ny avansert teknologi, blant annet presisjons­teknologien fra den større R900i-­serien. Sprøytene kan sikre mer eksakt sprøyting, redusert bruk av plante­vernmidler og ikke minst en mer sikker og bekvem påfylling og ­tømming for brukeren.

Sprøytene har to hydraulikkdrevne pumper med separate kretser.

Systemet har reguleringsautomatikk som skal sikre 98 prosent mengde­ kontroll. Sprøytene kan også leveres med individuell dysekontroll som gir enda større presisjon ved avstengning og igangsetting. Sprøytene kommer med kjørespaken Solution Command, men kan også styres fra John Deeres 4240- og 4640-skjermer.

Operations Center kommuniserer med andre merker En annen nyhet fra John Deere er en ny funksjon i John Deere ­Operations Center som tillater import av ­grenser og dokumentasjonsdata fra andre merker. Operations Center kan dermed brukes som styrings­ verktøy for en maskinpark med flere merker.

De to modellene har tanker på 3 200 og 4 000 liter og leveres med bombredder fra 18 til 40 meter.

«Med trinnløs ­transmisjon blir M-serien enda mer interessant.»

Tore Glærum, produktsjef

Større 7R Andre generasjon av John Deeres 7R-modeller, som også ble lansert på Agritechnica i 2019, kommer nå med en enda større modell – 7R 350.

­ orges-traktoren ligger, og 6130 N har vært en bestselger. Med trinnløs ­transmisjon blir M-serien enda mer interessant.

Rimelig AutoTrac 6M-modellene kommer nå også ­forberedt for autostyring fra fabrikk med en enklere og rimeligere utgave av AutoTrac. Traktorene får en ny skjerm i hjørnestolpen, der du kan sette spor, betjene sporfølging og andre enkle funksjoner i AutoTrac. For å komme i gang, kreves tilleggsmontering av ­StarFire-antenne med SF1-signal.

– Hjørnedisplayet er godt integrert og enkelt å bruke. Dette er en svært fleksibel løsning som kan oppgraderes til full AutoTrac hvis man ønsker det, sa markedssjef Philipp Steinmann da John Deere presenterte oppgraderingene på 6M under en nettsendt pressekonferanse 25. juni.

– Dette er genialt hvis man ønsker en løsning kun for sporfølging og ikke ønsker en ekstra skjerm. Dessuten ser vi at AutoTrac-klare traktorer er mer etterspurt og har en høyere ­annenhåndsverdi. Hvis man ønsker full AutoTrac-løsning er det bare å hekte på ­universalskjermene 4240 eller 4640, eller bruke andre skjermer man allerede har, sier Glærum.

RÅTASS: 7R 330 på norsk tun. Nå kommer det også en 7R 350.

Traktoren får 388 hk makseffekt. John Deere viser til at det nye flaggskipet har en ideell effekt/vekt-fordeling som gir stor akselerasjon og effekt i transport.

Den presenteres blant annet derfor som svært godt egnet for entreprenørdrift.

7R 350 leveres med trinnløs AutoPowr transmisjon som standard. Den nye ­hytta, som er blant markedets største, tilbyr

svært god lydisolasjon og god komfort.

7R-modellene kan utstyres med den ­elektriske styringen Activ­Command Steering II, der føreren blant annet kan legge inn sine personlige kjørefunksjoner.

7R-serien består nå av seks modeller fra 290 til 388 hk makseffekt. Standard fabrikkgaranti er for øvrig utvidet til to år eller 2 000 timer.

SAMVIRKE

#05 2020

59

KORNPRODUKSJON

STOR INTERESSE: Nesten hundre kornbønder stilte på markdag i NLR Øst i Nes i Akershus 8. juli, der de blant annet fikk en sortsgjennomgang med hvete­forsker Jon Arne Dieseth fra Graminor.

Mot normalår –V i kornåkrene?

i skulle gjerne byttet juni og juli, sier kornrådgiver Bjørn Inge Rostad i NLR Øst. Mange kornbønder er nok enig med ham i det.

Uvanlig tidlig våronn på Østlandet, uvanlig kald mai, uvanlig varm og tørr juni, uvanlig våt og kald juli. Hva slags kornår blir det av slikt?

Kanskje et normalår?

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Det usedvanlig varme og tørre juniværet var ikke gunstig for kornplantene som skulle godgjøre seg under busking og strekning, mens all nedbøren og de lave temperaturene i juli ikke var ideelt for den videre utviklinga. I Trøndelag ble det svært sen våronn mange steder og juni kom med tørke som har redusert avlingsutsiktene til under normalt.

Som vanlig er det imidlertid variasjoner mellom distrikter, og flere Samvirke snakket med rett før innhøsting tror på et «greit» kornår.

– Til tross for det varierende været forventer vi gode avlinger på ­Østlandet, men Trøndelag er usikkert, sier markedssjef for korn i Felleskjøpet, ­Kristian Thunes.

Et normalår for norsk kornproduksjon betyr en totalavling på mellom 1,2 og 1,3 millioner tonn. Første prognose fra ­Norske Felleskjøp foreligger 13. august.

60

SAMVIRKE

#05 2020

Ridabu – ny yterik havre

G

raminor har fått godkjent en ny norsk havresort, Ridabu, som ifølge foredler Trond Buraas slår alle de andre sortene på markedet. Felleskjøpet starter oppformering og vil ha noe såkorn klart til 2022-sesongen.

Ridabu er en kort, stråstiv og middels tidlig sort. Den har i forsøk ligget fire-fem prosent høyere i avling enn de beste markedssortene. I kornkvalitet ligner Ridabu mye på

Mye etterrenning Et usikkerhetsmoment er den betydelige etterrenningen i åkrene. Heten i juni fikk kornplantene til å «holde igjen» fordi de manglet vann og næringstilgang. Når nedbøren kom i juli satte de imidlertid i gang igjen for fullt, og utviklet en ny generasjon med buskingsskudd. Dette preger åkrene både i Sør- og Midt-Norge.

Rostad i NLR Øst og hans kollega Åsmund Langeland i NLR Innlandet ­forteller at det er etterrenning i alle ­arter, men mest i bygg. Treg utvikling i juli og all etterrenningen fører til at det som så ut til å bli rekordtidlig tresking, blir mer normalt, og i noen tilfeller sent.

– Her ser det generelt bra ut, hvis ikke etterrenninga ødelegger. Jeg tror totalen på Hedmarken bikker et normalår.

Potensialet har vært der hele sesongen, men jokeren blir å få kornet i hus på en vettug måte, sier Langeland.

Skuffende høstbygg NLR Øst tresket forsøksfeltene med høstbygg i Østfold i slutten av juli, men Rostad ble ikke imponert.

– Avlinger rundt 500 kilo var skuffende

Haga, som også er en av foreldrene i krysning med finsk sorts­materiale. Ridabu er nokså lik Haga også i sjukdoms­ resistens, men Buraas håper den skal være noe sterkere mot fusarium.

– Slik det ser ut i dag er dette en vinner og kan erstatte alle de andre sortene på markedet, sier Buraas i et opptak med Norsk Havreforening.

i forhold til hvordan feltene så ut, sier Rostad, som ikke hadde noen god ­forklaring ennå da Samvirke snakket med ham.

Han har imidlertid større tro på ­høsthveten.

– Det er mye pen høsthvete å se.

I forsøksfeltet ser kornene store og fine ut. Der det ble en god etablering i fjor høst, lover det bra, mener han. Rostad tror også mange rughveteåkre har et bra potensial.

– I vårkornet tror jeg det grovt sett ligger an til normale avlinger, sier han.

I sør ble det sådd en del raps i fjor høst, og denne står generelt veldig bra. Vår­ oljevekstene er mer varierende, og også i disse er det noe etterrenning.

Ozon ett år til Høsthvetesorten Ozon, som dyrkes i stort omfang, har vist seg å ikke ha så gode kvaliteter som først antatt. Noe svak respons på N-gjødsling gjør det krevende å nå tilstrekkelig høyt protinnivå og bakekvaliteten er dårligere enn forutsatt. Derfor er sorten nå skilt ut i en egen klasse 5.

– Dette er en vareteknisk sak hos oss.

Det får ingen betydning for bonden, som får samme pris for Ozon som for sortene i klasse 4. Ozon kan fortsatt sås i høst og leveres som mathvete neste høst, men den videre skjebnen for sorten vet vi ikke, sier Thunes.

Det dyrkes nå en god del rughvete til fôr, men prisen er redusert til 5 øre/kg under byggpris. Dette skyldes at kraftfôr­ industrien ikke er særlig begeistret for arten. – Rughvete har samme energiinnhold som bygg, men har mindre fiber enn bygg og hverken protein eller stivelse som hvete, sier Thunes. Dette gjør det blant annet vanskelig å lage kraftfôr med god pelletsstruktur.

Thunes er spent på årets havre. I fjor utgjorde havren bare vel 17 prosent av samlet kornvolum, som er mindre enn ønskelig.

For øvrig melder han at Felleskjøpets kornlagre er ryddet og godt forberedt for kornhøsten.

SAMVIRKE

#05 2020

61

KRAFTFÔR

GULLKORN: Fryd Gullkorn kan brukes til haner, høner, ungdyr og voksne hobbyfjørfe, men må suppleres med skjellsand hvis det gis til eggleggende høns.

Ny kraftfôrserie til hobbyhøns Vil du skjemme bort hobbyhønene dine litt, kan Felleskjøpets nye fôrblanding Fryd Gullkorn være veien å gå.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

VALGMULIGHETER: Gullkorn består av mais og erter i flak, samt hele hvetekorn. Roting i fôret etter favoritt­ biten er fin sysselsetting.

F

elleskjøpets fôreksperter har brukt «det bonden kan» og tatt med seg ny forskning på fjørfe­ ernæring i arbeidet med nytt fôr til hobbyhøns. Resultatet kaller vi Fryd. Fryd vil erstatte kraftfôr­ serien Fjør og inneholder verken narasin, antibiotika eller andre medisinske tilsetningsstoffer. De nye Fryd-fôrene kommer i 20-kilos sekker.

Som i naturen Mens de fleste produktene i Fryd-serien bare har fått nytt navn og ny emballasje, er Fryd Gullkorn ett helt nytt produkt.

– I naturen vil høns spise svært variert kost, avhengig av hva de kommer over og hva sesongen tilbyr. Mange ønsker å tilby dyra sine et fôr med litt valgmuligheter, et fôr dyra kan rote litt i og finne forskjellige godbiter. Samtidig er det viktig for dyras helse og trivsel at vi sørger for at de får riktig mengde vitaminer og mineraler. Derfor har vi

62

SAMVIRKE

#05 2020

utviklet Fryd Gullkorn. Fôret inneholder mais og erter i flak, og det er iblandet hele hvetekorn. Flokken får kanskje sin egen favoritt blant ingrediensene, og det blir en fin sysselsetting av gruppen å rote i fôret og lete opp sine favoritter.

For å sikre et ideelt næringsinnhold og tilskudd av vitaminer og mineraler, er ­viktige råvarer blandet sammen og presset i en pellets som er en del av ­blandingen. Det er derfor nødvendig at man lar dyra spise opp alt fôret før man fyller på mer, sier produktsjef Idun Rosenfeld.

Blanda flokker Fryd Gullkorn egner seg til mange typer hobbyfjørfe, og kan gjerne brukes i ­flokker med blandet sammensetning (haner, høner, ungdyr og voksne). ­Dersom Fryd Gullkorn tilbys til eggleggende høns må det samtidig tilbys skjellsand, da skalldannelse krever mer kalsium. Dette kan hønene styre selv dersom de har tilgang til skjellsand.

BRUKTMARKED

TIL SALGS 200 stk storkasser for epler (poteter kålrot), Nobili tåkesprøyte epler, 500 l.

Atmos 50 KW. vedfyrt ovn med 3 000 l akkumulatortank til vannbåren varme.

Kverneland høysvans. Tive fingerslåmaskin 3-punkt. Stokland såmaskin 2 m. Vedkløyver 5 tonn. Selges rimelig grunnet opphør. Kontakt Ole, tlf. 920 80 355 (Buskerud) Kverneland 3 skjærs plog AB 85 Vario, Kropp 8. Dybdehjul til Kverneland plog.

Kverneland silosvans. Kverneland høysvans. Kverneland rundballespyd.

Kyllingstad harv, bredde 2,80. JF høyvender. Harv, bredde 2,2 m. DeLaval vakuumpumpe VP 74. Diesel tank stål 1 300 liter. Jutul kappsag, elektrsik drift.

Kontakt Odd, tlf. 952 45 225 (Oppland) Gråtass 1951 modell restaurert for ca.

20 år siden. 1949 modell under restaurering, komplett med halvbelter, Hillary type, ski foran, liten vinsj, tømmerdoning. Deletraktor i tillegg.

Kontakt Jahn, tlf. 971 41 340, e-post: jckionig@bbnett.no (Rena, Innlandet)

Tilhenger Weckmann M4 med høye karmer, 97-modell. Pent holdt og kun brukt til korntransport. Kr. 32 000 + mva.

Fuktighetsmåler for korn Wile 55 (2013).

Kr. 2 200 + mva. Send sms til tlf. 454 55 792 (Vestfold) Kvernland UN 2200, med en del ekstra utstyr utenom standard. Kverneland 2 rads risknuser. Halmnett for kulelagring av poteter. Maskinene er lite brukt og er i meget god stand. Lagret inne. Tlf. 414 96 811 eller 951 82 133.

(Hedmark) ØNSKES KJØPT Brukt frontlaster til Valmet 405 ønskes kjøpt. Kontakt Jan, tlf. 465 14 618 (Vestfold og Telemark) Maskiner og redskap: Jeg er i­­nteressert i å kjøpe treskere, rundballepresse, kombi­presse og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, Massey Fergusson, New Holland Fendt) fra 1980 og frem til i dag.

Kjøper også defekte traktorer og r­ edskap (defekt motor, girkasse, autopower).

Henter maskiner over hele landet.

Tlf. 968 10 381, e-post: tomek766@vp.pl

Potetkasser, 30 stk, 500 kg's, lte brukte, lagret inne. To gamle risknusere, Eggvasker. Kontakt Bjørnar, tlf. 909 43 925 (Innlandet)

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

Lønnsom presisjonsgjødsling

Roboten avslører brunst

Solceller på låvetaket

Fire kornprodusenter deler sine erfaringer med variabel tildeling av gjødsel. side 34

Med DeLavals nyeste teknologi har Martin Folkvord full kontroll på reproduksjonsstatusen. side 48

Morten Kolstad er nesten selvforsynt med strøm i sommerhalvåret. side 50

Lønnsom pres

isjonsgjø Fire kornp dsling rodusenter med variab deler sine side 34 el tildeling av gjøds erfaringer el.

115. ÅRGANG

avsløre

r brun

Med DeLav st Folkvord als nyeste tekno logi full kontro side 48 ll på reprod har Martin uksjonsstatu sen.

Solcelle

r på låve

take

Morten Kolsta t med strøm d er nesten selvfo rsynt side 50 i sommerhalvåret.

August 2020

115. ÅRG

ANG

Samvirke #05 Samvirk # e 05 Roboten

August 202

0

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Rundballer eller silo?

Rundb eller s aller ilo?

Bjørnar Matberg investerte i plansilo og finsnitter, mens Grim Erik Gillestad og Andreas Akse valgte Bjørna rundballepresse. Les om bøndenes r Matbe rg inve og fins sterte erfaringer og vurderinger. nitter, mens i pla Gillest nsil12–22 Grim Erik side ad o rundba og Andreas Akse valg llepres se. erfaring er og vur Les om bøn te denes dering side 12– er.

22

NESTE SAMVIRKE KOMMER 25.09.2020

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#05 2020

63

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Støttefôring av kalv gir god tilvekst God tilgang på protein, mineraler og vitaminer gir høg tilvekst og friske kalver.

Formel Kalv Intensiv egner seg godt til støttefôring ved lav beitekvalitet.

God smakelighet og høg andel fiber gjør at Formel Kalv Intensiv kan gis i fri tilgang.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Enkel fôring av kalv på beite

Visste du at: •

Kalvens tilvekstpotensiale er stort fra 3-6 måneders alder

•

Formel Kalv Intensiv gir energi og protein for god tilvekst, og fiber for stabil vom