Opplev Lesja og Dovre
SNUBLESTEIN BAK: Den nye utsiktsplattformen, «Snublesteinen», ble nylig reist på rasteplassen ved Storrhusranden.
SNUBLESTEIN BAK: Den nye utsiktsplattformen, «Snublesteinen», ble nylig reist på rasteplassen ved Storrhusranden.
Naturreservatet ligger bare noen kilometer nord for Dombås, og er lett tilgjengelig med bil. Ta av ved Fokstugu langs E6, og fortsett videre mot togstasjonen. Fra parkeringsplassen tar plankestien deg videre innover myrområdet, og ender opp ved et fuglekikketårn som stikker seg ut i det ellers flate landskapet. Det er selvfølgelig åpent for besøkende.
Turen til tårnet er på 1,2 kilometer, men stien fortsetter videre. Om man ønsker å fortsette, er det anbefalt å ta på seg riktig fottøy, da man ikke lenger har planker som er hevet over bakken å gå på.
FOKSTUMYRA: Fokstumyra naturreservat strekker seg over et område på 18,2 kvadratkilometer. Stien rundt Fokstumyra er merket med brushanen (innfelt). Om du ser denne, vet du at du er på riktig vei.
utenfor den markerte stien. Hunder er også forbudt året rundt, av hensyn til fuglelivet.
Omtrent 1000 meter over havet, i moskusens rike på Dovrefjell, finner du Fokstumyra. Dette området egner seg som et Mecca for fugleinteresserte, eller et avbrekk fra kjøreturen langs E6.
Langs stien vil du se flere skilt med en illustrasjon av brushanen, en av mange fuglearter som oppholder seg på Fokstumyra i sommerhalvåret. Ser du brushanen, så vet du at du er på riktig vei. Fra 1. mai til 1. august er det nemlig forbudt å ferdes
I tillegg til omtrent 170 fuglearter, er myra et attraktivt område for mange andre dyrearter. Både elg og rådyr beiter her om sommeren, og smågnagere som lemen og fjellmarkmus utgjør en betydelig del av byttedyrene til de ulike rovfuglene på myra. Firfirsle, frosk og hoggorm er heller ikke umulig å se. Vannet er også hjem til både harr og ørret.
Så tidlig som i 1816 gjorde den svenske professoren Sven Nilsson de første registreringene av fuglelivet på Fokstumyra. Siden den gang har utallige forskere og fugleinteresserte fra inn- og utland vært tiltrukket av området unike fugleliv.
Byggingen av Dovrebanen, som sto ferdig i 1921, førte dessverre til ødeleggelser på myra. Det var da man fikk ideen om å frede området, som i 1923 ble det første større naturvernområdet i landet.
av Fokstumyra naturreservat fikk fart på naturverntanken i Norge, og området har fremdeles et godt renommé blant naturinteresserte.
I 1969 fikk Fokstumyra status som naturreservat, og i 2002 ble det vernede området utvidet fra 7,5 kvadratkilometer til 18,2, og fikk dermed status som Ramsarområde, noe som betyr at det er et verneområde av internasjonal betydning.
Det er statsforvalteren i Innlandet som har ansvar for området, og i forbindelse med at det i 2023 er 100 år siden Fokstumyra ble vernet, inviterer de alle og enhver til en stor marke-
ring på Fokstugu fjellstue den 18. august.
Her blir det både taler og foredrag, aktiviteter for store og små, og kunstneriske innslag med musikk og fotoutstilling. Statsforvalteren har også gleden av å innvie den nye utkikksplattformen på Storrhusranden, noen kilometer nord for Fokstugu, samme dag. Herfra har man god oversikt over hele myrområdet, om man ønsker å holde avstand.
med å få på plass en ny og tørrere sti, samt en større parkeringsplass. Turen starter på rundt 700 meter over havet, og Rånåbue ligger 1150 meter over havet.
Tussheimbue
Rånåbue
Rånåbue er Lesjas nye dagsturhytte, som ligger på Rånåkollen ved Bjorli. Hytta sto ferdig i fjor høst, og det er en utgave av Dagsturhytte Innlandet som alle kommuner i fylket fikk tilbud om. Inne i hytta er det muligheter for å fyre, og nyte nista med en spektakulær utsikt over Bjorli, Lesjaskog, Romsdalen, Lesjaskogsvatnet og omliggende fjellområder. Det er også en levegg utendørs for den som skulle ønske å nyte sola.
Turen starter ved gamle Rånå skule, etter å ha fulgt skilting mot Rånå fra E136. Her er det muligheter til å parkere. Før du kommer opp til skogen er det viktig at du holder deg i kanten av jordet. Dagens sti kan være glatt og sleip enkelte steder, så det er lurt med gode sko. Det er også bratt til tider, før det flater ut på toppen. Det jobbes
Tussheimbue er ei stilfull, arkitekttegnet dagsturhytte i moderne laft, åpen for alle, med flott utsikt over kulturlandskapet i Lesja og Reinheimen nasjonalpark.
Står du i Lesja sentrum så ser du målet om du titter opp. Tussheimbue ligger på kanten av Holsberget, er ei dagsturhytte som er åpen for alle. Her får du flott utsikt over Reinheimen nasjonalpark og kulturlandskapet i Lesja. Det er godt skiltet og tilrettelagt på den 3,2 kilometer lange turen opp, og det er informasjonspunkt på vegen opp de rundt 520 høydemetrene. Du kan gå samme veg tilbake, eller du kan gå en en sti lenger sør og komme ned igjen i Aurtandefeltet. Da blir det en rundtur på rundt sju kilometer.
Viewpoint Snøhetta
Viewpoint Snøhetta er en utsiktspaviljong på Tverrfjellet på Hjerkinn. Bygget ble åpnet i 2011, og er oppført på oppdrag fra
Norsk Villreinsenter. Her er det åpent i sommerhalvåret, og bemannet med en naturveileder. Turen tar rundt en halvtime fra parkeringsplassen på Tverrfjellet. På den rundt 1,5 kilometer lang turen opp er det flere steinheller som forteller Dovrefjells historie gjennom de siste 10 000 år. Fra bygget får du utsikt til DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark og det nedlagte Hjerkinn skytefelt.
Hardeggen
Hardeggenkampen er en fjelltopp på Dombås. Det går bomveg opp til Hardeggsetrene fra Blæstergrende. Hit finner du hvis du svinger av E6 der det er skiltet mot Vestsidevegen, og fortsetter rett fram etter at du har krysset elva ved Dombfossen. For dem som har lyst på en ordentlig tur er det mulig å gå setervegen hele vegen opp. Det er smal veg oppover, og du bør ikke ha for lav bil om du skal kjøre opp. Fra Hardeggsetrene er det sti opp til Hardeggkampen med en jevn stigning på rundt 150 meter. Fra Hardeggkampen får du utsikt over Lesja, Dombås og innover fjellområdene i Reinheimen og på Dovrefjell.
Det er mange flotte steder å gå i Lesja og Dovre hvis du vil ha utsikt og luft til topplokket.Tussheimbue på Lesja. Viewpoint Snøhetta. FOTO: MORGAN FRELSØY Rånåbue ligger på toppen av Rånåkollen. Fra Hardeggen har du god utsikt til Dombås og Dovrefjell.
I heile juli kostar det berre 10 kroner for enkeltbillettar på alle våre linjer!
Den vakre elven renner fredfylt fra Dombås til Dovre og nettopp her passer det perfekt for små, aktive friluftsbarn å prøve seg som ekte raftere under kyndig veiledning, godt barnetekke og et aldri så lite glimt i øyet.
Ekstremsporten startet på land
Vi møtte opp på Toftemo turiststasjon med ullundertøy, håndklær og solbriller, forberedt på det meste. Der var det allerede linet opp med våtdrakter, sko, redningsvester og hjelmer fra størrelse to år til ekstra large. Det å kle opp fire barn fra to til sju år i trange våtdrakter var en aldri så liten ekstremsportøvelse i seg selv, og det gikk på ingen måte stille for seg. Men til slutt satt vi alle i minibussen klare til å kjøre til Dombfossen bru der turen skulle starte. Tre barn og tre voksne sto med store øyne og fulgte med da instruktør og eier av Gudbrandsdal Aktiv, Armando Ormset Castro, forklarte hva vi skulle gjøre om vi falt ut av båten. Det siste barnet var opptatt med å teste ut elvekajakken, som Castro av sikkerhetsmessige årsaker skulle følge oss med, heldigvis mens den fortsatt sto på land.
Øynene og ærefrykten ble ikke akkurat mindre da båtføreren vår, likesågodt hoppet ned fra brua og ut i vannet for å møte oss.
Vel plassert ombord i den grønne gummibåten som man må hamre inn en spiker i for å få punktert (ja, jeg spurte) bar det endelig nedover elva.
Gledeshyl
Turen startet rolig så barna fikk tid til å bli litt varme i trøya. Alle hadde hver sin padleåre, og vi fikk beskjed om å padle både fremover og bakover, og ikke minst stoppe på kommando. Små og store gjorde
sitt beste, men det var nok guide Ormset som sammen med elva sto for mesteparten av fremdriften. Innimellom seilte vi ned små stryk hvor vannspruten sto i takt med gledeshylene til barna.
Underveis stoppet vi på en liten strand og spiste en deilig lunsj i sola. Castro fortalte at de hadde hatt en god del besøk sist sommer, mest turister, men også noen lokale, og at de padlet både i Dovre, Heidal og Sjoa.
Miljøprofil
– Det er viktig for oss å bidra med det vi kan for å ta vare på planeten vår, og jobber mot å bli hundre prosent bærekraftige og
miljøvennlige, forteller Castro.
Som et middel for å bli mer bærekraftige har firmaet valgt seg ut flere av FNs bærekraftsmål som sine egne mål og jobber systematisk mot å nå disse. Blant annet etterstreber de full elektrisk transport for gjestene sine og ønsker å satse på fornybar energi.
Godt fornøyde med dagens opplevelse og egen innsats takket vi våre flinke og svært hyggelige guider for turen og omtrent halvparten av oss sovnet i bilen på vei hjem.
Firmaet Gudbrandsdal Aktiv har en fartstid på bare tre år, men har etablert seg som en profesjonell og imøtekommende aktør blant turistbedriftene i Dovre.
OG BRUKT
Åshild Killi • Tlf 908 98 091
Øverbygdsvegen 267 • Dovre
Sommeråpningstider: 13-22
Spennende spisested på Dombås. Ta med hjem - 10 % rabatt Bestilling av mat (må hentes).
takker alle hyggelige gjester som har besøkt oss.
igjen!
Det handler om de små og store minneverdige øyeblikk som et smykke fra oss er med på å skape.
En gave på konfirmasjonsdagen, et frieri, en rund dag - eller en impulsiv gave til noen du bryr deg om.
www.gullsmedlaura.no
Vi startet fra Lora en varm augustdag, der målet var Bottheimsbrua, to mil lengre ned.
Utrustet med kaffekjele, ved og god niste ble kanoene inntatt. Å skulle padle i flere timer er ingen sak med så mye vakkert å se rundt seg, og ikke minst - under seg. For nede i det klare vannet ligger den sandrike bunnen som et nydelig bakteppe for et yrende fiskeliv. Fluefiskerne har også oppdaget elva, og ørreten hopper rundt en i sitt grønne eldorado, farget av snøfonnene fra lesjafjellet. Den lyse sandbunnen er avsetninger
fra elva Lora som munner ut i Lågen. Gjennom 10 000 år har den fraktet og slipt enorme mengder sediment.
Det er god mat for øyet å betrakte Lesjabygda når en stille glir forbi. Og Lesjaleira, som er et våtmarksområde etter neddemmingen av flere vann på 1800tallet, er dyrket opp og er i dag et yrende fugleområde. Her er det flere sandbanker en kan stoppe ved og ta en matpause, men husk at i hekkeperioden skal fuglene ha fred.
Alle sanser blir forsterket der stillheten er så enerådende at hver minste lyd blir høy. En liten
sidebekk kan faktisk høres ut som en foss.
Det er mange broer som må passeres på turen, og fra start til mål telte vi ti. Akkurat under broene skal en være litt oppmerksom på strøm og steiner.
En annen viktig ting å huske er at etter Bottheimsbrua kommer Traasdahl-strykene. Der bør du absolutt ikke havne, så les kartet nøye før du starter!
• les kartet nøye
før du starter for egen sikkerhet!
En kanotur gjennom Lesjaleira er en helt nydelig opplevelse, og en lise for kropp og sjel. Med en grønnfarge som kan konkurrere mot Maldivene, snor Gudbrandsdalslågen seg gjennom dalbunnen av fjellbygda som et glitrende smaragdsmykke.Lesjabygda sett fra Gudbrandsdalslågen. Lesjaleira en sensommerdag.
En annen perle når det gjelder padling, er Løken mellom Nyseterveien og Vålåsjøen på Dovrefjell. På denne kanoturen kan du oppleve både et rikt fugleliv, beverhytter og beitende elger, og det midt mellom E6 og jernbanen. Her skal en være oppmerksom på at området er naturvernområde og at det i Fokstumyra fuglereservat er ferdselsforbud mellom 1. mai og 1. august. Når det gjelder både overnatting og padling, gjelder disse reglene for alle, men selvfølgelig ikke for beveren, som både er en ivrig hyttebygger og elvepadler.
SPOR er det nye tilbudet fra Dovre folkebibliotek. Det er en natursti med muligheter for historiecaching.
– Følg løypa vår over Dombåshaugen, gjennom skog og over bekk, og videre ned til elva. På vegen vil du finne ti stolper med OR-koder, sier biblioteksjef Signe Thoresen Rolstad.
Løypa er gratis å bruke, den passer både for turister og fastboende og er mulig å gå også om du passerer Dombås i forbifarten.
Rolstad forteller at kodene tar deg med til spennende historier og møter med mennesker som har tråkket opp stier før oss.
– Du treffer på hulder og tyver, drapsmenn og astronomer, språkgeni og gamle samfunnssystem. Du kan gå deler av løypa, eller hele, og det er mulig å velge ulike ruter til eller fra, slik at du kan få en fin runde. Det kan være lurt å ha med seg hodetelefoner på turen, sier Rolstad.
Stolpene du ser på turen er designet av elever på smedlinja på Hjerleid handverksskole, og de har tematisk utforming.
Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket og Sparebankstiftelsen.
Vegbeskrivelse
• Start bak Dovre ungdomsskole og følg nedre sti over Dombåshaugen ved å gå over den gamle håndballbanen. Her vil du finne første stolpe.
• Når stien møter en bredere veg, tar du en liten avstikker oppover for å finne stolpe to.
• Så går du nedover til du kommer til bilvegen, der du svinger til venstre. Etter cirka 200 meter går du vegen ned til høyre merka Brennøygardsvegen. Etter rundt 100 meter finner du stolpe tre.
• Gå videre til Brennøygardsvegen tar av til høyre. I krysset her finner du stolpe fire.
• Følg vegen inn til høyre til det går en blåmerket sti ned på venstre hånd. Følg stien, og du kommer snart til stolpe fem.
• Her deler stien seg, men du følger de blå merkene til høyre. Når du kommer til en lysning finner du stolpe seks.
• Fortsett ned bakken til du kommer til to bruer. Rett etter den andre brua tar du stien inn til venstre. Så går du over en bru til, og tar til høyre ved turmerkingen. Nå finner du straks stolpe sju.
• Ta skogsvegen til venstre og følg den til den kommer inn på en litt bredere veg.
Her finner du stolpe åtte.
• Følg vegen ned til venstre for å finne stolpe ni.
• Gå videre ned til elva og bålplassen, her er siste stolpe.
Ønsker du å gå en runde kan du enten gå opp igjen den vegen du kom uten å ta inn på stien til høyre, og videre opp til E136 ved Jora bru. Du kan også følge fiskestien videre langs elva slik at du kommer opp igjen til Dombås sentrum fra sørsida.
Stolpene
På SPOR-tur kan du sanke både naturopplevelser og historieopplevelser.Du passerer Brennøygarden. Slik så den ut for lenge siden. Her står astronom Sigurd Einbu foran hovedbygningen der han har bygd et dreibart observasjonstårn på taket. med QR-koder er laget av elever på Hjerleid handsverksskole, og er verdt turen i seg selv.
sykdom og ulykker. I årene etter krigen ble det på nytt hentet moskus fra Grønland. Disse dyrene har gitt opphavet til den stammen vi finner på Dovrefjell i dag. De siste 20 årene har antall moskus økt, og det har aldri vært født så mange moskuskalver som nå. Stammen er i overkant av 200 dyr.
Etter en historie med utryddelser og innføringer kan du i dag fortsatt oppleve dyret i levende live ved foten av Snøhetta.
På 30-tallet ble det satt ut ti moskusfe fra Grønland ved Hjerkinn stasjon. Tilfeldighetene ville det slik at disse dyrene ble satt ut i de samme områdene som det levde moskus før siste istid. Eksperimentet var vellykket, for i årene som fulgte ble det født flere kalver. Så kom andre verdenskrig, og med den forsvant moskusen. Enkelte hevder at de tyske soldatene drev trofejakt på denne stillferdige oksen, men det stemmer ikke. Dyrene ble borte som følge av jakt,
En kjempegeit med ull Moskusen er i familie med sauer og geiter, selv om den ikke ligner noen av dem. Under den karakteristiske langraggete pelsen befinner det seg et tettbygd vesen på mellom 200 og 400 kilo. Moskusen ser kanskje litt treg ut ved første øyekast, men den kan lett komme opp i en fart på 60 kilometer i timen hvis den føler seg truet. Moskusen har tykk pels med en spesiell underull som er åtte ganger varmere enn saueull. Tidligere ble denne ulla brukt som isolasjon i romdrakter. Med pelsen, kompakt bygning og et godt fettlag, klarer moskusen seg i tøft vintervær, og trives best når gradestokken kryper under null.
Farer truer
Moskusen som ble hentet fra Grønland, var tilpasset et miljø med få sykdommer
og parasitter. Derfor er dyrene på Dovrefjell lite motstandsdyktige mot sykdommer som kan smitte fra husdyr, villrein og annet hjortevilt. Moskusen er tilpasset et kaldt klima og tåler ikke for mye varme. Klimaendringer gir mildere vintre med mer is og hardere snø, og det kan gjøre det vanskelig for moskusen å finne mat. Noen moskuser blir påkjørt av toget, og moskus som vandrer ut fra Dovrefjell blir felt, fordi det kan oppstå farlige situasjoner i møte med mennesker.
Audiens hos kongen Moskusen på Dovrefjell er godt kjent i både inn- og utland, og mange kommer for å oppleve dyrene på nært hold. Moskusen er i utgangspunktet fredelig, siden
Dovrefjell er moskusens rike. For titusener av år siden beitet dette urdyret side om side med mammuten i norske fjell og daler.ALLE FOTO: OLE THØRING
det er viktig å spare på energien i et barskt klima. Derfor unngår de løpeturer hvis de kan, og trekker seg ikke unna om man nærmer seg. Men dersom de føler seg truet kan de angripe, og da er de både lynraske og livsfarlige. Holder man minst 200 meters avstand unngår man å forstyrre dyrene unødvendig, og det ivaretar både ens egen og dyrenes sikkerhet.
Det anbefales å lese seg opp på hvordan man skal ferdes blant moskus i fjellet før man legger ut på tur på egen hånd, eller aller helst å bli med på en guidet moskussafari. På guidede turer er man nesten helt sikker på å få se dette urdyret. Guiden sørger for at sikkerheten er ivaretatt, slik at man får god tid til å bli kjent med kongen av Dovrefjell.
Dahl ønsker velkommen til en spennende utstilling, der håndlagede ting fra hele elleve kunstnere og håndverkere fra familien Sveen blir vist fram.
Det er alt fra den ærverdige pavestolen i eik og rød fløyel, til små, kunstferdige skrin, fra lutrygga troll til elegante hjortedyr.
Viktig inntektskilde
Historien om Sveen-kunstnerne begynner med Ole Leirmo Sveen, som ble født på Leirmo på Lora i 1869. Han fikk 15 barn, 11 vokste opp, og hele syv av dem gikk i hans fotspor.
Ole gikk på kunst- og håndverksskoler både i Oslo og København på 1890-tallet, før han giftet seg med Marie, og de kjøpte gården Sveen i 1902. Han bygde seg verksted i hovedhusets andre etasje. De fikk viktige inntekter av å selge flotte treskårne ting. Ellers levde de av det gården kunne gi, ispedd litt lønnsarbeid.
Faren inspirerte
På Sveen ble trearbeid og håndarbeid av ulikt slag gjort daglig, og Oles barn ble inspirert av farens arbeid og kunnskap. På Lesja bygdatun skal det i sommer være en
stor utstilling med kunst og håndverk laget av Ole Sveen og 11 av hans etterkommere. Utstillingen vil presentere alle de elleve med egne plakater og gjenstander. Det er pensjonert museumsdirektør Torveig Dahl som har vært kurator for utstillingen.
De elleve har laget mange ulike figurer, kunstverk og nyttegjenstander. Alle med et sikkert formspråk med utspring fra folkekunsttradisjonen, men med ulikt preg og form. Tingene vitner om skaperglede, og et godt kunnskapsgrunnlag innen håndverk og kunst, tradisjon og estetikk.
Oversikt over kunstnerne
Ole Leirmo Sveen (f. 1869) utdannet seg innen kunst og håndverk og var blant annet med og restaurerte Lesja kirkes utskjæringer av Jakob Bersveinsson Klukstad, dette foregikk i årene 1901 og 1924-25. Han etterlot seg mange flotte utskårne ting. Ellers likte familien godt å drive med matauk som jakt, fiske og bærplukking.
Oles sønner Edvin (f. 1900) og Jørgen (f. 1902) fikk jobb ved Husfliden i Oslo etter endt utdanning. Edvin spesialiserte seg på møbler, mens Jørgen var modellutvikler og lagde fantastiske figurer på fritiden. Jakob (f. 1904) fikk skilt ut Nordre Sveen som egen gård, men lagt flotte møbler, senger, skap og stoler med flotte utskjæringer, når han hadde tid til overs mellom gårds- og anleggsarbeid.
Otto (f. 1910) utdannet seg til skulptør og har blant annet skåret altertavle, prekestol og døpefont i Lesjaverk kirke.
Magnus (f. 1912) overtok hjemgården, men i tillegg laget han nydelige skrin og flott utskårne grautembarer.
Anton (f. 1914) lagt de superpopulære trollene, som ble eksportert rundt i hele verden. På det meste laget han 400-500 troll i året. Kona Jenny malte dem.
Datteren Olga (f. f. 1918) var veverske i Oslo, og kombinerte arbeid i vevstua med arbeid på konditori.
Også tre barnebarn har delvis levd av håndverkeryrket. Anne Marie Tordhol (f. 1947) er rosemaler, Oskar (f. 1942) har laget flotte stoler og skjærer underfundige trefigurer, mens Tore (f. 1952) utfører trearbeider på
møbler og hus. Blant annet har han vært med og skjære en kopi av portalen til Urnes stavkirke.
Alle disse elleve Sveen-kunstnerne er viktige brikker i sommerutstillingen på bygdatunet.
I dag er det Oles barnebarn og Jakobs sønn, Magne, som driver gården Sveen. Sammen med andre i familien har han vært en viktig initiativtaker til Sveen-boka, som ble utgitt i 2022, og årets flotte Sveen-utstilling. Utstillingen er i regi av Gudbrandsdalsmusea i samarbeid med familien Sveen.
Som en skinnende perle i østersen, åpenbarer Øyadalen seg med flotte fossefall og grønne lier. Godt gjemt i en sidedal på Dovres beste vestside.
Den frodige seterdalen er et eldorado for turgåeren. Her kan du bruke både sykkel og beina, og ikke minst øynene, for her er det mye å se på. Er du her en solfylt vårdag når bjørkeløvet så vidt har sprunget ut, og snøen enda ligger flekkvis på toppene, da blir du varm langt inn i sjela. Dette er inntrykk du kan gjemme og ta frem igjen på de kaldeste vinterdagene.
Her er ikke forstyrrende elementer som biler eller tog. Her hersker en stillhet som bare er avbrutt av fuglekvitter og bekkebrus. Dalen kan bli stekende varm, godt beskyttet av de bratte fjellsidene. Fjellfloraen er sjelden så rik som her i Øyadalen. Issoleie, maiblomst og forglemmegei stråler som små, glade fargeklatter mot fjellvandreren.
Du kan ta sykkelen fatt fra Dovre sentrum, via Jønndalen og sykle helt til Øyadalssetra, som ligger i Vågå kommune. Bakkene er kanskje litt bratte til å begynne
med, men det er lov å trille også. Fra setrene går et råk, eller en sti, etter dalbunnen helt til et fjellvann plutselig dukker opp. Birisjøen, Buavatnet, Porten og Lang-
Bedehuset går det an å nyte nydelige rømmevafler og andre fristelser.
På en godværsdag blir du møtt av en tørr og sommerlig duft av skog, med et hint av tjære, og suset fra vannet som kommer rennende nedover. Vannet holder liv i maskineriet, som hver dag kan oppleves i aksjon.
På Stueflotten, like ved grensen mellom Lesja og Rauma kommune, finner du Sag-elva vasskraftsenter. Her kan du oppleve 300 års bruk av vannkraft i et fullskala anlegg, med blant annet oppgangssag, sirkelsag, kvern, stampe og slipestein – drevet av vann fra Asbjørnsåe.
Ildsjeler har bygget opp og driver Sagelva vasskraftsenter, og tilbyr omvisning med lokale guider om sommeren. I kafebygget
Når du besøker senteret bør du beregne en times tid, dersom du ønsker å få med seg alt. Men timene løper fort fra en om man er virkelig interessert i anlegget. Det er anbefalt å bli med en av de lokale, og svært engasjerte, guidene.
ønsker å kombinere besøket med en sykkel- eller gåtur.
Lorkverna ligger langs elva Lora, midt i Lesja kommune. Dagens anlegg stammer fra 1800-tallet, og har blitt gjenoppbygget og restaurert av Lesja historielag.
Området ligger inne i furuskogen, og kan nås både med bil og til fots. Ta av ved Lordalsvegen fra E136 og følg skiltingen til du er framme ved parkeringsplassen.
hvordan vann ble nyttet til drift i ulike arbeidsprosesser i gamledager.
I tillegg byr naturen rundt på flotte opplevelser, dersom du
Ved selve kverna finner du benker og bord omgitt av velholdte tømmerhus. Her kan du se
Den ikoniske Lorkvernbrua er bygget i 2012 med tradisjonell byggeteknikk, og krysser elva med brevann fra Reinheimen. Husene rundt kverna innebærer også en smie, møllerstue og stall. De er åpne året rundt, og om sommeren er det mulig å få omvisning i helgene. Stedet egner seg både til overnatting og arrangement, og er et flott utgangspunkt for turer i skog og mark.
På Lorkverna og Sagelva vasskraftsenter kan du oppleve Lesjas industrihistorie i levende live.
• Her er det mye å oppleve, både for store og småVannet fra Asbjørnsåe hold er liv i maskineriet på Sagelva, som demonstreres daglig. Sagelva vasskraftsenter er et attraktivt sted for både store og små.
Visste du at i vikingtiden ble det produsert gryter og kar av kleber i Lesja? Ved Sjongsvatnet er Kleberberget, der en ser tydelige tegn etter produksjonen av denne myke og seige steintypen, der grytene ble formet til mens de fremdeles satt fast i berget.
Etter at de var uthulet og ferdig formet, ble de hugget løs fra veggen og fraktet ned til bygda. Størrelsene på grytene og bollene kunne variere med en diameter fra 15 til 60 centimeter.
På grunn av sine egenskaper ble kleber særlig brukt til å lage kokekar. Funn fra vikingtiden viser at slike kar var meget vanlige. Klebersteinen er et svært holdbart materiale. En klebersteinsgryte kunne vare gjennomsnittlig i 20 til 30 år. Andre fordeler ved gryten var at den tålte sterk oppvarming uten å slå sprekker, og at den holdt lenge på varmen. I vikingtid var det ikke helt uvanlig at man fikk med seg kleberkar i graven.
Det største kleberbruddet i Lesja ligger ved Stor-Horrungen som er fjellet ovenfor Kleberberget og Sjongsvatnet. Der kan en ifølge infotavla lese at det også er tufter etter arbeidsbrakker. Er du historisk interessert, er dette absolutt plassen å besøke. Du kommer nært på historien og ser tydelige, runde tegn i bergveggen etter uthuggingen. Oppe på berget har du også god oversikt over Dalsida og kan skue utover Sjongsvatnet og Flisarvatnet. Alle kleberbruddene på Dalsida er fredet etter kulturminneloven.
Klebergryter var god handelsvare i vikingtida,
og det er gjort funn av slike norske gryter i Tyskland. Mer enn 200 kleberbrudd har vært i drift opp gjennom historien i Norge, helt fra steinalderen. I middelalderen var minst 80 kleberbrudd periodisk i drift, som kilde til bygningsstein. Mot slutten av 1800-tallet var det vel 30-40. Nidarosdomen alene fikk stein fra totalt 25-30 kleberbrudd i middelalderen, gjennom gjenreisning fra 1800-tallet og frem til i dag, og annen stein fra ytterligere 30-40 brudd.
For å komme til Dalsida og kleberberget må
du ta av E136 og opp Auravegen som er bomveg. Deretter kjører du cirka 1,6 mil innover Dalsida. Du passerer Tandsetra, og like etter vil du se et skilt der det står Natur- og kultursti. Fra der må du gå innover en veg til venstre noen hundre meter, før du når målet.
KILDER:
Handverkslaget, Universitetets Oldsakssamling, Viken kulturarv
Middag serveres kl. 18.00.
Salg av ka e, va er og egenproduserte produkter (rømme, smør, kjuke/skjørost). Overnatting.
blir servert 1/7, 15/7, 29/7, 5/8 og 19/8.
Bu et kun på bestilling
Åpent 23. juni-15. september.
Bilvei helt frem.
Vi serverer både norsk og thailandsk lunsjtallerken hver dag kl. 12.00-15.30.
Tlf. 917 08 358 - www.haverdalseter.no
Velkommen til trivelig sommerhandel!
Velkommentil triveligsommerhandel!
Velkommen til trivelig sommerhandel!
Kunstforening
17.06-27.08
Dombås Hotell
Åpning 17.06 kl. 13.00
Elida Fjeld-Gilberg, piano
Propan •Propanutstyr •Campingutstyr
Propan • Propanutstyr • Parafin
Propan • Parafin
Fiskeutstyr • Fiskegarn • Fiskekort • Mark
Fiskeutstyr • Fiskegarn • Fiskekort • Mark
Fiskeutstyr •Fiskegarn •Fiskekort
Mandag-fredag: 09.00-18.00
Mandag-fredag: 09.00-18.00
Båter •Mark
Lørdag: 09.00-17.00
Lørdag: 09.00-17.00
Mandagtilfredag09.00-18.00 •lørdag09.00-17.00
Juli og august:
Uke 25-39:
Torsdag-fredag: 09.00-20.00
Torsdag-fredag: 09.00-20.00
Vi inviterer både små og store til Fokstumyra for å feire 100 år med naturvern i Norge. På denne festdagen kan du oppleve barnas egen fotoutstilling, lære mer om villrein, fugl og våtmark, høre på foredrag om natur, og lytte til musikk og taler.
Feiringen foregår både utendørs og innendørs i telt. Vi spanderer rundstykker, kaker og drikke. Gratis buss fra Dombås stasjon kl. 09.30 og 10.00. Retur fra Fokstumyra kl. 16.00 og 16.30.
18. AUGUST | 10.30-16.00
FOKSTUMYRA NATURRESERVAT FOKSTUGU FJELLSTUE
Fem dagar i veka i heile sommar byr museet i lag med Lesja historielag, Husflidslaget i Lesja og Lesja bygdekvinnelag til konsertar og tradisjonsmat, husflid, handverk og historiske foredrag. Toppa med utstillinga «Familien Sveen – skapande hender i tre generasjonar».
17. juni kl. 11:00 Husflid Gimping, redesign, såpekoking
Bakst Tynnkaku
kl. 12:00 Utstilling Opning av “Sveen - skapande hender i tre generasjonar” Kjell Erik Killi Olsen
kl. 13:00 Konsert Song / Synnøve B. Plassen
20. juni kl. 11:00 Husflid Saum av klær/målsaum / Redesign / Skinnsaum rein/rev / Veving av band
21. juni kl. 11:00 Husflid Redesign / Herk / Ull = gull! Spinning, plantefarging og bruk av garnet
Bakst Havrebrød
For barn! Svelesteiking / Toving
1. juli kl. 11:00 Husflid Trykking på tøy og skinn Nålebinding / Treskjæring ved Lara Domeneghetti
Bakst Skrivarbrød
kl. 12:00 Konsert Sel og Otta spelemannslag
kl. 13:00 Historietime Jordmorliv / Henny Skarphol
4. juli kl. 11:00 Husflid Hosoband / Labbestrikk/hekling Skinnsaum
5. juli kl. 11:00 Husflid Sprang / Lapping av barnestillongs / Strikking
Bakst Tynnkaku / Skrivarbrød
For barn! Draumefangar
6. juli kl. 11:00 Husflid Sydde esker / Redesign Bestemorruter
22. juni kl. 11:00
23. juni kl. 11:00
24. juni kl. 11:00
Husflid Bunadsaum / Redesign
Bakst Hardbrød
Husflid Redesign / Saum av klær, målsaum / Neverarbeid/ Pjoning og strikking
Bakst Rumbrød
Husflid Grindvev/brikkevev / Karding og spinning / Redesign / Tsjekkisk måling på egg / Treskjæring
Bakst Mjukbrød
7. juli kl. 11:00 Husflid Lafting / Redesign / Treskjæring ved Eirik Storvik Kristiansen
Bakst Potetlefse
8. juli kl. 11:00 Husflid Hardangersaum / Redesign Hogging av ved
kl. 12:00
kl. 13:00
Bakst Smultringar
Konsert/ kurs Songar frå Dovre og Lesja
Bjørn Sigurd Glorvigen
kl. 12:00
kl. 13:00
27. juni kl. 11:00
28. juni kl. 11:00
kl. 12:30
29. juni kl. 11:00
Konsert Aasmunds musikksalong Aasmund Kolstad
Historietime
Sveen-foredrag: Nye Hjerleid Helle Hundevadt og lærling Eirik Storvik Kristiansen
Husflid Billedvev
Husflid Labbestrikk/hekling / Quilting og lappeteknikk / Restaurering av vinduer
Bakst Hardbrød
For barn! Karding/spinning / Grindvev Smiing av spiker
Besøk frå Gudbrandsdalslaget i USA
Husflid Hardangersaum / Quilting og lappeteknikk / Rulling av duker
Sprang
Bakst Avletter
30. juni kl. 11:00
Husflid Linarbeid / Korgfletting Akryl- og akvarellmåling
Bakst Potetlefse
Historietime Dialekt og stadnamn i Lesja Øyvind Nordli
11. juli kl. 11:00 Husflid Bunadsaum / Band på grindvev Ullbroderi ved
12. juli kl. 11:00
Barbro Tronhuus Storlien
Husflid Moskusull / Strikking
Bakst Tynnkaku
For barn! Kortspel og kongestikkar
13. juli kl. 11:00 Husflid Hekling / Broderi / Kontstrikk
14. juli kl. 11:00
kl. 12:00
15. juli kl. 11:00
kl. 12:00
kl. 13:00
Bakst Potetlefse
Husflid Nålefilting / Band på grindvev Nupereller
Bakst Hardbrød
Konsert Trekkspel / Odd Dalum med fleire
Husflid Quilting / Strikking
Bakst Rosettbakels
Konsert Fløyte / Torun Torbo
Historietime Foredrag om Bratt-ætta Jakup Skjedsvoll
18. juli kl. 11:00
19. juli kl. 11:00
Husflid Trykking på tøy / Strikking
Spinning
Husflid Sprang / Tveband og dobbelstrikk Broderi / Einerkrok
Bakst Byggrundstykke
For barn! Decopage
2. aug kl. 11:00 Husflid Makrame / Nålebinding
Bakst Smårumbrød For barn! Repslaging
3. aug kl. 11:00 Husflid Taksteinsstøping / Broderi / Spikking / Hosoband
Bakst Tynnkaku
20. juli kl. 11:00
Husflid Taksteinsstøping / Broderi/ Spikking / Veving av band / Hælteppe
Bakst Rumbrød
21. juli kl. 11:00 Husflid Ull = gull! Spinning, plantefarging og bruk av garnet
22. juli kl. 11:00
Bakst Tynnkaku
Marknadsdag Markens Grøde. Sjå eige program
Husflid Sprang / Tamburering / Spinning
Bakst Potetlefse
kl. 12:00 Konsert Øystein Rudi og Steinar Moldal
kl. 12:30 Boogie feet-oppvising
25. juli kl. 11:00
26. juli kl. 11:00
27. juli kl. 11:00
kl. 12:00
28. juli kl. 11:00
Husflid Sydde esker / Makrame / Strikking
Husflid Sprang / Hakking / Strikking
Bakst Tynnkaku
For barn! Krusrye og draumetjuv
Husflid Nuppereller / Hogging av ved / Hakking / Geologien rundt
Lorkvenne
Bakst Hardbrød
Konsert Trekkspel / Odd Dalum med fleire
Husflid Linarbeid / Skinnsaum rein og rev Karding og spinning / Reparasjon av treverktøy/uthuling av rikuler og koter
Bakst Mjukbrød
4. aug kl. 11:00 Husflid Kontstrikk / Strikking Pomponger/dusker
Bakst Mjukbrød
5. aug kl. 11:00 Husflid Kontstrikk / Lafting
Bakst Skrivarbrød
kl. 12:00 Konsert Bondeharpe, song og langeleik Stein Villa
kl. 13:00 Historietime Sveen-foredrag: Pengeseddelkunstnaren - mitt liv og virke Sverre Morken
8. aug kl. 11:00 Husflid Billedvev
9. aug kl. 11:00 Husflid Ull = gull! Spinning, plantefarging og bruk av garnet
Bakst Tynnkaku
For barn! Spikking
10. aug kl. 11:00 Husflid Bunadsaum / Hakking
Bakst Hardbrød
11. aug kl. 11:00 Husflid Broderi / Spinning / Papirklipp strikking
Bakst Byggrundstykke
12. aug kl. 11:00 Husflid Herk / Strikking
Bakst Tynnkaku
kl. 12:00 Konsert Langeleik / Knut Aastad Bråten
kl. 13:00 Historietime Ei jordomsegling i 1939 / Oddvar Romundset
15. aug kl. 11:00
29. juli kl. 11:00
kl. 12:00
Husflid Skinnsaum rein og rev / Karding og spinning / Reparasjon av treverktøy/uthuling av rikuler og
koter
Bakst Potetlefse
Konsert Fele / Hanne og Synne Kjøk
kl. 13:00 Historietime Sveen-foredrag : Om kunsthandverkarar på Lesja og jarnbarnehistorie / Rolf Torbo
1. aug kl. 11:00
Husflid Bunadsaum
Bakst Koking av gubb
Familien Sveen – skapande hender i tre generasjonar
I samarbeid med familien Sveen presenterer Gudbrandsdalsmusea i sommar utstilling med kunst, folkekunst og handverk laga av tre generasjonar frå familien Sveen på Lesja bygdemuseum. Vevnad, skulptur, rosemåling, akantus- og figurskjæring. Utstillinga er basert på boka med same namn, som kom før jul 2022.
Husflid Engelsk broderi / Spinning / Papirklipp/strikking
Bakst Skrivarbrød
16. aug kl. 11:00 Husflid Trådtunger / Kniver / Hogging av ved
Bakst Tynnkaku
17. aug kl. 11:00 Bakst Avletter
18. aug kl. 11:00 Bakst Vaffel i langjern
19. aug kl. 12:00 Konsert Trekkspel og toradar
Mads Erik Odde med elevar
kl. 13:00 Historietime Sveen-føredrag: 50 år i fiskeoppdrett / Ola Sveen
OPNINGSTIDER:
17. juni til 20. august:
Tysdag til laurdag: 11.00 - 16.00
Søndag: 11.00 - 15.00
Måndag: Stengt
INNGANG:
Vaksne: 100,-
Student/Honnør: 80,-
Barn opp til 16 år: Gratis
Sesongkort: 230,-
@lesjabygdemuseum | www.gudbrandsdalsmusea.no
Beveger en seg østover i fjellet, finner en stolpehull med jevne mellomrom, flere kilometer innover. Over 500 stolpehull er funnet. Dette er spor etter ledegjerder, som skulle få reinen til å gå i riktig retning og inn i en innhegning eller kve.
Det var Tor Einbu som oppdaget anlegget. Han satte seg med nista si ved veien, og ble vàr spor etter fortidig aktivitet. Han så tydelige stolpehull med jevne mellomrom. Rundt 20 år senere, i 2018 og 2019, ble det gjort arkeologiske utgravinger i området.
– Dimensjonen på anlegget, og hvor velorganisert dette må ha vært, er veldig overraskende. Anlegget har nok vært utrolig effektivt, sier Rolf Sørumgård, som har vært den lokale og kommunale kontakten ved flere ulike arkeologiske utgravinger i Lesja de siste to tiårene.
Anlegget blir datert til omkring år 1000 e. Kr., altså fra slutten av vikingtiden, og trolig var anlegget brukt frem til omkring 1300. – Det heter Verket, Verkjeshø og Ståkåhø oppe i fjellet her, og vi tror alle stedsnavnene kommer fra den store virksomheten som foregikk i dette området i gammel tid, sier Sørumgård.
– Dyrene var først i en større kve, der de kunne være i mange dager. Deretter ble de jaget videre til en avlivingskve. Trolig avliveta de alle dyrene, de sparte ingen, sier Sørumgård.
Arbeidet ble gjort på høsten. Da var kalvene blitt store, insekta var borte og kulden sørga for at kjøttet ikke ble dårlig. Trulig vart kjøtet tørka og røkt.
Utgravingene i 2018 og 2019 avdekte både pilspisser, kniver, stuttorver og en mynt, en såkalla brakteat fra 1300-tallet. Mynten var 12-13 millimeter i diameter, og med et kongeportrett. Arkeolog Brit Solli frå Kulturhistorisk museum i Oslo leda ut-
På Lesja, helt inntil Slådalsvegen, fant en i 1999 spor etter et massefangstanlegg.Arkeolog Runar Hole graver ut en 800 år gammel stolpe fra et myrområde i avlivingskvea. Jernkniv fra slakteområdet, som er om lag 100 meter fra hustuftene. På veien over fra Lesja til Vågå finner du et massefangstanlegg for villrein. FOTO: PER JORDHØY
gravingene. Arkeologene sålda jorda, og de fant til og med fiskebein, så det var ein variert meny blant arbeiderne. Det ble funnet bein av både småfe, storfe og gris her oppe, i tillegg til at de sjølsagt åt reinskjøtt.
Reinsdyra ble jaga ned i ei trang kve, der det var høge og ekstra sterke gjerder, så dyra kom ingen steder. En har funnet rester etter halvklovningar av disse grove staurene, med en diameter på 30 centimeter, og trevirket er datert til 1200-tallet. Trulig ble dyra avliva slik vi gjør det i dag, med et hardt slag mot skallen.
- Dette var et moderne fangstanlegg for si tid, og en finner bare ett lignende i NordGudbrandsdal. Blant anna er det brukt mye mer treverk, enn i de eldre anlegga. Den eldste fangstmetoden var bågåstelle (bogestø). Da ledet en dyra mot et sted der jegerne stod og venta med pil og bue, og skjøt på reinsdyra, forteller Rolf.
Senere ble det laga anlegg med fangstgroper. I fjellet er de laga i stein, mens i lavlandet er de ofte av tre. Også her var det vanlig med ledegjerder, ofte med stolper med noe som blafra litt på toppen. En utnytta at dyra måtte passere steder der det var smalt, for eksempel mellom stup eller vann. Lave gjerder av tre eller stein ble noen ganger brukt, siden reinsdyret ikke liker å hoppe. Disse gjerda trengte bare å være en halvmeter høge.
Verket på Lesja krevde mye folk, og trulig var 30-40 personer i sving med å jage og avlive dyr, transportere skrottene ned til slakteriet, og ta seg av kjøttet. Blant annet er det funnet to djupe groper i jorda, der en trur de har tatt og tappa blodet av dyra. I følge Sørumgård kunne de ha mange slakt lasta på ei slepe bak hesten. Når de kom til gropene, kunne de tappe av blodet og siden kjøre skrottene videre til der de ble flådd og partert. Disse spora etter groper
og tufter er nokså lette å se i terrenget, men det er sjølsagt en fordel å ha med en guide.
– Verket ligger i et område som er perfekt for aktiviteten. Det er to litt større bekker, som sørger for nok vann. Det er naturlig nedoverbakke frå avlivingsstedet til der dyra blir flådd og partert. Fra den store samlekvea, der dyra er i flere dager, kan en ikke se avlivingskvea, siden hun er gjemt bak en bakketopp. Det er et fascinerande sted, sier Sørumgård.
Nord-Gudbrandsdalen er det mange massefangstanlegg. Somme er med fangstgroper, mens andre er med avlivingskve. Til og med helt oppe ved toppen av Formokampen i Sel har lesjinger funnet ut at det var ei avlivingskve. Runar Hole tok med seg Rolf og Per Jordhøy og kartla fangstanlegget. De har etter hvert lært seg å se tegna i terrenget.
Kartet viser de over 500 stolpehullene for inndriving i den store samlekvea og videre til avlivingskvea. Fangsten skjedde nok i slutten av august, september og oktober, når store reinsflokker var på veg fra vår- og sommerbeite i vestlige fjellområder, til vinterbeite i øst. Etter at flokkene kryssa elva Skjerva og kom opp til Breidjordet i Vågå, ble de, ved hjelp av stolper, varder, røyser og folk, presset til å snu vestover igjen. Da kom de inn i den 1000 meter lange og 600 meter brede samlekvea. Plasseringen av et fangstanlegg på dette stedet er helt ideell, men det kreves at reinen kommer inn i anlegget fra øst.
lokalbefolkningen se reinen på varme sommerdager, og de visste hvor den ville gå om ettermiddagen. Da kunne de finne «bågåstella» sine og være klare. Ved Fellingsvatnet i Lordalen tvingte de reinen ned i et lite fjellvann, slik at den ble et lett bytte, forteller Sørumgård.
Fangstradisjonene omkring villreinen i området vårt er varierte, og strekker seg over hundrevis av år. Verket er bare et eksempel, men et imponerende og lett tilgjengelig ett.
Hytteutleie
Flotte muligheter for fiske i fjellvann og elver. Båter til fri bruk ved flere fiskevann.
Jakt og fiske
Vi selger jakt på villrein, elg, hjort og rådyr i tillegg til småvilt.Se vårt tilbud og kjøp jakt- eller fiskekort eller lei hytte på www.inatur.no
dovre@fjellstyrene.no www.dovre-fjellstyre.no
Jernbanevegen 41, 2666 Lora www.espeseth.no • post@espeseth.no
Www\ Www\\espeseth.no,post@espeseth.no .
Jernbanevegen41, 2666Lora Www\espeseth.no,post@espeseth.no
Vi kanhjelpedegmed alletyperinstallasjoner:
- iboliger - innenindustri
- ihytterogfritidsboliger - innen strømsparing og varmestyring
Godservice
God service - innenlandbruk
Det naturlige valget når du trenger elektriker I Lesja, Dovre eller Rauma
Regnskap Bistand Rådgivning
Vi hjelper deg med nsk apet hele veien!
Vi hjelper deg med regnsk apet hele veien!
- Skansen 7, 2670 Otta - 61 22 20 40
Otta - Skansen 7, 2670 Otta - 61 22 20 40
Lillehammer - Fåberggata 128, 2615 Lillehammer 61 22 20 40 post@orr.no
Lillehammer - Fåberggata 128, 2615 Lillehammer
Tlf.: 61 22 20 40 post@orr.no
Ta kontakt på tlf. 90 51 95 06
www.mesterbygg.as dombas@mesterbygg.as
TA KONTAKT PÅ
TA KONTAKT PÅ
Vi utfører alt innen bygg!
TLF. 90 51 95 06
TLF. 90 51 95 06
Ta kontakt på tlf. 90 51 95 06 www.mesterbygg.as dombas@mesterbygg.as
Vi utfører alt innen bygg!
www.mesterbygg.as - dombas@mesterbygg.as
www.mesterbygg.as - dombas@mesterbygg.as
I dagens samfunn er energi en dyrebar ressurs og effektive rørtekniske anlegg er avgjørende for å utnytte mest mulig av energien som tilføres et bygg.
GK leverer både små og store rørtekniske installasjoner innen sanitær, varme, sprinkler, kjøl og gass. Vi utfører oppdrag for både privat- og proffkunder, og vårt fokus er å levere rasjonelle og energieffektive løsninger på alle typer bygg – enten det er næringsbygg, offentlige bygg, industri eller privatboliger.
Vi er allsidig, tilgjengelig og best på service!
Kontakt GK i Vågå, tlf: 61 23 94 40 eller GK i Otta, tlf: 61 21 09 80
Heimkjær er en kampanje for å styrke fokuset på å bruke de tilbudene som er i nærmiljøet gjennom en felles dugnad med å synliggjøre lokalt nærings- og kulturliv.
Jeg ble helt målløs, og jeg holdt på å dette på ryggkulen, sier Mona om da hun fikk telefon fra Viggaredaktøren om at hun var den heldige vinneren.
Nå har Mona og den røde helelektriske Citroën ë-C4 rullet rundt på vegene i snart et år. De to har blitt gode venner, og det blir en overgang å skulle gå tilbake til den gamle Toyotaen fra 2003.
Monas vinnerlodd ble registrert hos Joker Lesja, tirsdag 7. desember 2021 klokka
12:13. Da brukte Mona QR-koden i Handle lokalt-appen.
– Jeg var ivrig til å bruke appen i perioder. Det var ganske lett å bare scanne koda når man var innom en butikk, sier hun.
Mona er opptatt av å støtte lokal næringsliv, og er opptatt av at butikkene skal være levende.
– Jeg venter gjerne med å kjøpe noe til jeg finner det på en butikk lokalt, sier hun.
Heimkjær Lesja og Dovre ble satt i gang sommeren 2021, og hovedpremien det første året var bruk av den flotte el-bilen Citroën ë-C4 i ett år.
Vigga lokalavis er arrangør av kampanjen i samarbeid med sponsorene Sparebank1 Lom og Skjåk, Eidefoss, Skogen Bil AS og Lesja og Dovre Elektro.
Markedsansvarlig i Vigga, Helene Flåten forteller at Heimkjærkampanjen på nytt kommer i fokus framover høsten og vinteren.
– Å handle lokalt er alltid like viktig. Nå satser vi først på en god og aktiv sommer, med mye turister, liv og røre i bygdene her.
Mona Solli fra Lesja ble vinneren av Viggas heimkjærkampanje i 2022.El-bil i ett år. Det har vært artig for Mona å prøve livet som el-bilist Mona Solli fra Lesja har blitt god venn med den røde Heimkjærbilen.
Tlf. 61 24 34 09 post@jora.no
Almenningsvegen57,2660Dombås •Tlf.61243409-post@jora.no
Almenningsvegen57,2660Dombås •Tlf.61243409-post@jora.no
Vestsidevegen 273, 2665 Lesja
Det er sagt at Kongsvoll er norsk fjellbotanikks vugge. Den første som oppdaget det rike plantelivet her var botanikeren Georg Christian Oeder som kom til Kongsvold i 1756. Senere har en rekke framtredende botanikere studert plantelivet på Dovrefjell og i Knutshø, som regnes for det rikeste fjellplanteområdet i Nord-Europa.
I dag kan du oppleve mellom 200 og 250 arter, konsentrert på et lite område, like ved Kongsvold Fjellstue langs E6 på Dovrefjell.
Kongsvoll botaniske fjellhage ligger like ved fjellstuen, og er åpen for besøkende 24 timer i døgnet, hver dag gjennom sommeren.
– Her er alle velkomne. Det eneste vi ber om, er at folk skriver navnet sitt i gjesteboka.
Det sier Hans Jacob Dahl, styreleder i Venneforeningen Kongsvoll botaniske fjellhage, som i dag drifter og vedlikeholder fjellhagen.
Kongsvoll botaniske fjellhage lå opprinnelig ved på Kongsvoll jernbanestasjon. På slutten av 1980-tallet begynte Vitenskapsmuseet å planlegge en ny og annerledes hage i Fagerhaugen, umiddelbart sør for tunet på Kongsvold Fjeldstue, hvor den er å finne den dag i dag.
Dette er et naturområde der flere av fjellets plantesamfunn finnes naturlig, dermed vokser mange fjellplanter her i sine naturlige omgivelser. Her er bergvegger, tørre rabber, vierkratt og einer-dverg-
bjørkkratt. En bekk med sikker vannføring renner gjennom anlegget, og via to bruer opplever man bekken som et malerisk innslag i anlegget.
Til sammen skaper dette grobunn for et rikt og mangfoldig planteliv, som i motsetning til i mange andre botaniske hager, får vokse på egenhånd.
Anlegget var så godt som ferdig i 1991, og vakte umiddelbart internasjonal oppmerksomhet. I en artikkel i det engelske hagetidsskriftet The Garden for juni 1992, skrevet av den engelske rock garden-entusiasten Francis Ferns, heter det: “To my eyes, it is as near a perfect rock garden as I could ever wish to see, …”
Thekla Resvoll – en pioner innen botanikken Det var botanikeren Thekla Resvoll (1871 –1948) som i 1924 fikk anlagt hagen i samarbeid med jernbanens gartnere.
Thekla Resvoll var en kvinnelig pioner innen botanikken. Hun var sterkt knyttet til Dovrefjell, hvor hun tilbrakte 46 somre i løpet av sitt liv, og selvfølgelig til plantene her. Hun var amanuensis i botanikk ved Universitetet i Oslo, botanisk laboratorium fra 1902 til 1936, og som første kvinne i Norge, disputerte hun i 1918 i botanikk med avhandlingen «Om planter som passer til kort og kold sommer».
Gjennom sine studier på Dovrefjell har hun bidratt til kunnskap om fjellplantenes utvikling og tilpasninger til de krevende forholdene i fjellet. Hun var opptatt av plantene som individer, en tilnærming som de senere år har fått fornyet aktualitet med klimaendringene.
I 1952, fire år etter hennes død, ble det reist en minnestein over henne, den står i dag inne i fjellhagen.
Resvoll sto for drift av hagen til etter krigen. Fra 1946 til 1966 hadde Botanisk Museum i Oslo ansvaret, og deretter Vitenskapsmuseet i Trondheim fram til våren 2020. Da meddelte museet at de ikke lenger så seg i stand til å fortsette driften av hagen. Den var ikke åpen i 2020. I 2021 ble venneforeningen stiftet, med hensikt om å videreføre arven etter Resvoll, og å formidle dette videre til allmennheten.
Rødsildre er en av mange arter som vokser i bergveggene rundt Kongsvoll. I 1954 ble denne minnesteinen reist på Kongsvoll stasjon, til minne om Thekla Resvoll. Den ble flyttet til den nye fjellhagen i 1991 hvor den står i dag. Minnesteinen er hugget i kleberstein etter et forbilde av en gravstein fra Vågå – Theklas fødested, og skåret av treskjærerlærer Per Haugen, lærer ved Hjerleid på Dovre. Moskus er heller ikke et uvanlig syn å se fra Kongsvoll.
Om sommeren våkner fjellet til live igjen etter en lang og kald vinterdvale, og med det titter et rikt planteliv frem.
Vi i Lesja kommune ønsker alle tilreisende hjertelig velkommen til å oppleve både kultur, tradisjon, historie, friluftsliv og natur på sitt beste.
I Lesja er det kort vei til gode opplevelser for store og små
Her er noe av det du kan gjøre i Lesja:
• Oppleve friluftsliv og fjellturer uten å gå i kø! Visste du at Lesja har ti fjelltopper over 2000 moh?
• Fiske, sykle, padle eller ta en tur til klatreparken høyt og lavt på Bjorli
• Overnatte på gårdstun eller i telt på idylliske steder. Lesja fjellstyre har også utleiehytter i Lesjafjellet.
Lesja har mange turmuligheter og mange merkede stier. Turbeskrivelser finnes i turheftet «På tur i Lesja» eller tur-appen UT.no | ut.no
• Nyte lokalmat på Avdemsbue og steinovnsbakst fra Brendjordsbyen
• Besøke Lesja Bygdatun som byr på mange aktiviteter for hele familien
• Har du Lesja som base, er det kort vei til både Jotunheimen, Rondane, Raumabanen, Romsdalen, Trollstigen, Geiranger og Mørekysten
Informasjon om ulike aktiviteter og tilbud finner du på: lesja.kommune.no | nasjonalparkriket.no | lesja-fje
Sett i gang og bak, for nå er det høysesong for denne friske fristelsen som fort blir en favoritt på utebordet.
Lag tertebunn først. Smuldre sammen smør, mel og sukker. Elt inn én og én eggeplomme, og spe med vann til fin fast konsistens. Pakk tertedeigen inn i plastfolie og sett den kaldt i 1/2 time.
Kjevle ut deigen til en leiv og kle formen. Skjær vekk overflødig deig.
Skrell rabarbra og skjær den i 2-3 cm lange biter. Bland bitene med sukker og potetmel og fordel dem i formen. Stek terten ved 200 °C i ca. 30-40 minutter.
Ha eggehviter i en ren, tørr bolle av glass eller rustfritt stål. Pisk dem sakte sammen med litt salt til de danner et mykt skum. Skru opp hastigheten til boblene i skummet er små og jevne. Når skummet danner stive topper, tilsett sukker, litt av gangen. Pisk til blandingen er myk og blank og alt sukkeret er oppløst. Ikke visp for lenge, da blir blandingen kornete.
Server rabarbraterten med marengs på toppen. Har du en skibrenner eller crème brûléebrenner kan du brenne av marengsen litt slik at den får en fin lys brun farge.
KILDE: MATPRAT.NO
pynt sommerbordet med markblomster. Rabarbraterten er også en pynt i seg selv.
Tertebunn:
150 g smør
350 g hvetemel
50 g sukker
3 stk. eggeplomme
ca. 3 ss vann
Fyll:
1 kg rabarbra
300 g sukker
2 ss potetmel
Marengs:
3 stk. eggehvite
0,25 ts salt
225 g sukker
Søtt, syrlig, sprøtt og fløyelsmykt. Rabarbraterte med marengs er smaken av sommer og vil garantert gi deg og gjestene dine en finfin matopplevelse.Rabarbraterte - en vakker og smakfull kake.
kvitta: Dersom det skal velges mellom softis med strø eller sua, og den lokal helt svarer at «det kvitta» så betyr det at «det kjøm på ett ut». Altså det er det samme.
Eme: Ekkelt. Jamfør mark.
Fortusta: Forundret. Det man blir om man sitter på utedoen og noen andre kommer inn.
Det er ikke alle ord som utales likt over hele området, men skal du prøve deg fra så husk å bruke mye luft og tjukk l.
Abraksle: Stort, og gjerne tungvint. For eksempel u-sving med campingvogn.
Andblest: Slik du blir hvis du går fort oppover en bakke, eller bare skal «skonde se sta å gjera nogo»
Att og bak: Bakover. Slik bilden din gjør hvis du glemmer å sette på håndbrekket, eller det d har gjort hvis du plutselig oppgaver at du har knappene på jakka på ryggen.
Brok: Bukse, og oppbevaringssted for store lommebøker.
Brokseg: Mest kjent fra skatere der buksa henger lavt på hofta. Kan også observeres på flere lokale menn, dog gjerne av typen eldre menn uten buksesele.
Blåmig: En særdeles gjerrig person, rett og slett knipen.
Brøkjåt: Baskete og strevsomt. Som når du skal bære inn alle handleposene fra bilen på
Framond: Fremmed eller besøk. Alle som kommer fra en annen kommune er «framonde»
Fåtå ti: Ta fyr. Om du møter ditt livs kjærlighet på tur i Lesja eller Dovre kan det også «fåtå ti» i hjertet ditt.
Gjerdmillom: Dersom det blir en åpning mellom buksa og genseren har du gjerdmillom. Det er særdeles guffent dersom det er kaldt.
Glåme: Dette kan tilreisende bli utsatt for av lokalbefolkningen. Dersom noen «glåmer» på det er det bare for å ta en ekstra god titt. Det kan også kalles å stirre.
Gurme: Dette må ikke forveksles med det internasjonale ordet gourmet. Bestiller du «gurme» mat i Lesja og Dovre vil du få noe som er «eme» og ekkelt.
Hafelle: Gjerde. Kan hoppes eller klatres over, men vær obs på dem med oransje farge. Da kan du få støt.
Hoga: Å ha lyst, eller som det heter i byen: «Å være keen på». Kan brukes om det meste. Om noen lurer på om du blir «hoga når det sjoga» så bare følg med og smil.
Hoso: Er det samme som labbe, altså sokker. Menn har gjerne hvite av denne typen i sandalene sine.
Huve: Et plagg du dessverre må bruke her i området selv om det er sommer: Lue
Hælog: Det du må være om du skal bade et fjellvann i løpet av sommeren.
Jælma: Et ord som brukes hele tiden. Det kan være «jælma bratt, jælma langt, jælma dyrt eller jælma tyle». Hvis noen kaller det «jælma te dame» så er det et kompliment.
Kaku: Dersom lokalbefolkningen spør deg om du vil ha «kaku» må du ikke forveksle det med ordet kake. Da blir du skuffa. «Kaku» har verken krem eller glasur, det er som regel en halvtørr kneipp.
Kjei: Sliten eller slitsom. Man blir kjei når man går langt, men man er også kjei om man går på besøk til noen og aldri gjør tegn til å gå hjem igjen.
Kjøle: Veldig, fryktelig. Det er et forsterkende uttrykk som brukes sammen med andre ord. Slik at et foreksempel kan bli «kjøle varnt». Faktisk.
Kvovne: Når det er så varmt at det kjennes ut som du ikke får puste. For en lesjing eller dovring er dette alt over 10 varmegrader.
Lurvehugu: Det som på «nynorsk» kan kalles en bed-head sveis.
Låk: Sjuk, vondt. På søndager er det mange som har «låkt i hugu» av en eller annen grunn.
Lugum: Passelig, bra, fin, trivelig - det meste kan være lugumt. Om du blir «olgum» er det best at du reiser hjem så fort som mulig.
Mige: Det gutter gjør etter x-antall halv liter med øl, gjerne stående.
Mehenkje: Mygg. Det er av de dyrene som det er størst sjanse til å oppleve her.
Måså: Mose. Også kjent som reinsnacks.
Olagin: Uskikkelig og bråkete. Brukt om uoppdragne barn. Se for deg et barn
Det er ikke alltid like enkelt å skjønne dialektene i Lesja og Dovre. Vi håper denne lille guiden kan gjøre det litt klokere.
som har slått seg vrang fordi han vil ha is.
Ovinni: Uenig. Det man kan bli om man krangler om hvem som skal først fram til drivstoffpumpa.
Pjank: Bagasje. Noe karer mener at damer har altfor mye av.
Pysje: Pølse. Lugum turmat. Uttales med mange y´er og mye sssjj-lyd.
Påså: Det som sunnmøringer kaller nett, som man kan bære ting rundt i. Om noen spør det om du vil ha en påså, er det lurt å ikke forveksle det med nåså. Det betyr nese, og blir sjelden solgt på det åpne marked.
Raulett: Rød i fjeset. Det kan du bli hvis du er solbrent, andblest eller det har «fåtå ti» hos deg slik at du er forelska.
Ronere: Ødelegge. Om du kjører over naboens blomsterbed, da ronerer du.
Sjedde: Søye. Dama til veiddin, altså væren. Det er bare det at han ofte har flere damer, heldiggrisen.
Sjelling: Penger. Noe man aldri kan ha for mye av. Om vinteren sies det at «sjog er sjelling», men det smelter bort om våren det også.
Sjog: Om du besøker Lesja og Dovre i sommerhalvåret kan du krysse fingrene for at du ikke hører dette ordet. Det sies at det blir sein vår når «skårån bær en vakse kar ved St. Hans.»
Skral: Dårlig, vond og simpel. Det er dumt å sitte på en skral stol, da har du lett for å havne på golvet.
Skrulle: Krumkake. Kan også brukes om et tullete kvinnfolk.
Skakk: Skeiv. Det er fryktelig kjett hvis noe er skakt, for da kan det lett bli så skipla at det bikka.
Skatu: Skjære, altså den svarte og hvite fuglen. Av noen kalla innlandsmåke.
Skripe: Tam og nærgående. Oftest brukt om dyr, men kan også bli brukt om fraskilte damer i 40-årene som er på countryfestival.
Slabbe: Søle. Det som skjer når barn spiser soft-is.
Snekje: Trekkfullt. Hvis du skulle har gjerdmillom mellom bukse og genser kan det bli snekje.
Spådå: Spade. Det er vondt hvis noen slår deg i hodet med.
Stimåt: Masete. Som å kjøre inn på Sentralplassen på Dombås sommerstid.
Stuttbrok: Shorts. En måte å få vise fram hvite legger på.
Travale: Vanskelig. Som å spise bløtkake med hendene på ryggen.
Tyle: Hyggelig, koselig, trivelig. «Det va jamme me tyle at døkk gjol døkk en tur» sier man når man har hatt besøk, om man mener det eller ikke.
Tyting: Tyttebær. Kjent fra uttrykket «De sjogga på Sjærkinn erkinn i gjerkveld og da satt de ei skatu på hafellun og hakka tæla tyting». Uvisst om denne historien er sann.
Tytingtjuv: Egentlig brukt om sunnmøringen som tok turen for å «stjele» bær. Viser sunn skepsis til alt som kommer utenfra.
Tæla: Frossen. Småbarnsforeldre har strenge regler om at det ikke er lov å sitte rett på bakken før «tælan ha gådd». Noe som vil si midt i august.
Uffa tyty me: Om du hører dette kan du vøre sikker på at noen har blitt overraska, da gjerne ikke på en positiv måte. Som når et barn klipper panneluggen sin selv.
Vegasjell: Vegkryss. Greit å være obs på om noen ber deg «ta til høgre i vegasjellet» og du kjører og kjører og kommer aldri til denne plassen.
Vådå: Vasse. Du skal være «hælog» hvis du orker å «vådå» mens isen går av vannet.
Øllve: Elleve. Det er vanskelig å ha bursdag på den «ølløfte» utenfor Gudbrandsdalen.
Ørin: Svimmel. Slik du blir hvis du kjører for mange karuseller på martnan eller ikke stopper å drikke i tide.
Skrulle (krumkake) Spådå (spade) Tyting (tyttebær)• Ordet skrulle kan også brukes om et tullete kvinnfolkPysje (pølse)
Sjedde (Søye)
Det hele startet i 1933. Flyet, av typen De Havilland DH.82 Tiger Moth, med serienummer 158, ble bygget på Hærens flyfabrikk ved Kjeller i Akershus. Lite er kjent om hvilken tjeneste flyet gjorde før andre verdenskrig, men innen januar 1940 hadde det akkumulert 439 flygetimer.
Hvilken rolle flyet spilte i kampen mot tyskerne under aprildagene i 1940 er også ukjent. Sannsynligvis var det ett av flere fly som ble brukt til å levere viktige meldinger, transportere personell, og ga kommandoen et mer oversiktlig bilde over kampene i Norge i starten av krigen.
Flyet sto parkert på Lesjaskogsvatnet i april 1940, da piloten Conrad Mohr og mekanikeren Arne Akersveen fikk tillatelse til å fly det til Nord-Norge, og vekk fra tyske styrker. Av ukjente grunner stanset motoren, men Mohr klarte å nødlande flyet mellom bjørketrærne nord for Dombås, nærmere bestemt Villmannsbu på Dovrefjell.
Flyvraket ble liggende der i flere år, mens lokalbefolkningen av og til tok turen for å plukke av deler, deriblant motoren. Først i 1990 ble flyvraket berget, med intensjon om å stilles ut av Lesja og Dovre krigsminnesamling. Motoren klarte de å spore opp hos en lokal bonde, og flere deler dukket opp etter hvert som nyheten spredte seg.
Da meste av haleseksjonen var restaurert, stoppet restaureringsprosjektet opp. I 2009 ble arbeidet igangsatt igjen av en gruppe frivillige ved Storch-prosjektet, og restene av flyet ble fraktet til et verksted i Fetsund samme år.
Den 11. mai i 2023 var flyet ferdig restaurert.
Tor Nørstegård, opprinnelig fra Lesja, er en av ildsjelene bak Storch-prosjektet. Han kan fortelle at slik flyet er satt sammen i
dag er en tredjedel av flyet en del av originalen. Den andre tredjedelen består av deler fra andre fly av samme typen, og den tredje og siste delen har personene bak prosjektet laget selv.
– Det skal være helt identisk med flyet fra 1933. Det er ganske unikt, med tanke på at det er det eneste flyet, som deltok i krigen i Sør-Norge, som fortsatt er bevart, sier Nørstegård.
Flyet skal til og med være flygedyktig, men det krever godkjenning for å utføre i praksis.
Denne lille biten av den norske krigshistorien blir snart en av mange som er å se hos Lesja og Dovre krigsminnesamling (DLKMS) sin samling på Dombås. Samlingen er åpen for besøkende i de gamle tyskerbrakkene på Hinden leir, som ligger bak Jora Miljøstasjon.
I løpet av høsten skal flyet få sin plass på utstillingen, blant uniformer og våpen, samt andre kuriositeter fra krigens dager i Lesja og Dovre. Innen den tid er flyet oppbevart på Kjeller.
Tiger Moth 145 står ferdig restaurert og klar til å vises fram på Kjeller, sammen med tre andre fly av samme typen. 127 og 153 er bygget i England. 189 er bygget på Kjeller, men flyet ble evakuert til Sverige og har følgelig ikke en like unik historikk.
FOTO: EIVIND SVENNINGSEN
ALDER: Hvor gamle kan hester bli? ALLE FOTO: SHUTTERSTOCK / NTB
LATTERFROSK: Latteren kan høres på 1,5 kilometers avstand.
1. Rovfuglen musvåk heter ormvråk på svensk. Klarer du å gjette hva den spiser, ut ifra disse to navnene?
2. Hvor kommer den klaprende lyden hos klapperslangen fra?
A) Fra halen B) Fra tennene C) Fra tarmene
3. Cirka hvor mange arter hai kan man observere langs norskekysten?
4. Hva slags dyr er en brugde?
A) En brun hest B) En edderkopp C) En hai
5. Hvilket hav gyter ålen i?
A) Rødehavet B) Skagerrak C) Sargassohavet
6. Hvor gamle kan de eldste hestene bli?
A) Ca. 10 år B) Ca. 40 år C) Ca. 90 år
7. Spiser hester kjøtt?
8. Har jaguaren flekker eller striper?
9. I hvilken verdensdel på A finnes det ville jaguarer?
10. Er hvaler pattedyr eller fisker?
Visste du at … en jerboa verken er en mus, rotte eller hare – men noe helt for seg selv? Med de superlange bakbeina hopper jerboaen opp og fanger insekter i farta..
SVAR
1. Den spiser mus og orm (men også padder, fugler og andre smådyr)
2. A) Fra halen
3. Cirka 20 (noen er sjeldne, men 9 av dem er vanlige)
4. C) En hai
5. C) Sargassohavet
6. B) 40 år
7. Nei, de er planteetere
8. Flekker
9. Amerika
10. Pattedyr (de føder levende unger som får morsmelk)
FJESING: Graver seg halvveis ned på grunna. Jo varmere sommeren bli her i Norge, desto flere fjesinger trekker inn mot kysten vår. Opp fra ryggen stikker harde giftpigger.
kan lese alle sakene på vigga.no, også dei som merka med eit plussteikn .
I nokre av sakene får du ekstra innhald som bildeseriar og videoar.
I tillegg så kan du velje å lesa innhaldet som e-avis.
Du kan anten logge deg inn via PC/Mac, eller laste ned Vigga sin app frå AppStore/ Google Play.
Slik gjer du:
Gå til www.vigga.no og vel “Meny” øvst i høgre hjørne.
Vel så “Logg inn”.
Vel “Opprett bruker” og legg inn e-postadressa di og lag eit passord.
Du mottek ein e-post frå Vigga. Klikk på lenka i denne eposten for å aktivere brukaren din.
NB! Har du brukarkonto frå finn.no, VG eller
Aftenposten
frå før så må du bruke same e-post og
passord som
du brukar der.
Treng du hjelp? Ring vårt kundesenter - vi hjelper deg gjerne! Telefonnummer: 61 21 50 10
Fuglemyr
Fokstumyra naturreservat har jubileum i år. Hvilket år ble det opprettet?
Svar: 1923
Og hva heter fuglen som er tegnet på skiltet?
Svar: Brushane
Eksotisk dyr Hvilket urdyr som ble innført fra Grønland, finnes på Dovrefjell?
Svar: Moskus
Og hvilke husdyr er moskusen i slekt med?
Svar: Geit og sau
Artist fra Lesja Hva er artistnavnet til låtskriveren og sangeren fra Lesja med låtene Heime og Lykke te?
Svar: Synne Vo
Og hva heter hun egentlig til etternavn?
Svar: Synne Vorkinn
Helt spesielt Hvilke to elver renner ut fra hver sin kant av Lesjaskogsvatnet?
Svar: Gudbrandsdalslågen og Rauma
Fjellblomst
Hvilken farge har blomsten Dovrevalmue, som er en underart av fjellvalmuen?
Svar: Gul
Fjelldronninga
Hvor høyt er fjellet Snøhetta?
Svar: 2286 moh.
Og hva heter planten i forgrunnen, som også er kalt nordens ginseng på grunn av sine medisinske egenskaper?
Svar: Rosenrot
Hodepryd og hjortedyr
På hvilket hjortedyr har begge kjønn gevir?
Svar: Rein
Og hva kalles hunnen hos elgen og hjorten?
Svar: Kolle og hind
Landhandleri og kafe
Hva er tilbygget til Avdemsbue utformet som?
Svar: En rund ost
Kan du navnet på en rødkittost fra Avdem Gardsysteri med et rojalt navn?
Svar: Fjelldronning
@MBHEIM: Liten eftas-tur oppi Nørdre Skaret måndag. Nydele vær! Utsikt mot Dombås.
@EDITHBJ65: Fine «God rays» i solegla›.
@HAPPY_TATTSKI: Morning stroll in the meadows
Katrine Stensland har vakt i uke 29, 30 og 31, og er å treffe på telefon 958 75 549 eller katrine@vigga.no
WWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NO
Vi har to uker uten avis, uke 30 og 31. Fra og med uke 29 til og med uke 31 har vi fellesferie, og stenger redaksjonen.
Vi har to uker uten avis, uke 30 og 31. Fra og med uke 29 til og med uke 31 har vi fellesferie, og stenger redaksjonen.
I uke 31 er også Astrid Kvam Helset på jobb, hun har telefon 957 01 831 eller astrid@vigga.no
Vi har journalister på vakt, som vil holde leserne våre oppdatert på nettavisen vår daglig. I uke 32 er vi tilbake, og torsdag 6. august kommer det ny papiravis.
Vi har journalister på vakt, som vil holde leserne våre oppdatert på nettavisen vår daglig. I uke 32 er vi tilbake, og torsdag 6. august kommer det ny papiravis.
I sommer har vi journalister som holder deg oppdatert om store og små hendelser i Lesja og Dovre på www.vigga.no.
Våre journalister vil være mye ute, og om det ikke er noe som haster, anbefaler vi å sende mail til post@vigga.no
Katrine Stensland har vakt i uke 29, 30 og 31, og er å treffe på telefon 958 75 549 eller katrine@vigga.no
Vi har to uker uten avis, uke 30 og 31. Fra og med uke 29 til og med uke 31 har vi fellesferie, og stenger redaksjonen.
Tips oss gjerne om stort og smått som skjer!
Katrine Stensland har vakt i uke 29, 30 og 31, og er å treffe på telefon 958 75 549 eller katrine@vigga.no
I hele sommer har vi journalister som holder deg oppdatert om store og små hendelser i Lesja og Dovre på www.vigga.no
I uke 31 er også Astrid Kvam Helset på jobb, hun har telefon 957 01 831 eller astrid@vigga.no
Vi har journalister på vakt, som vil holde leserne våre oppdatert på nettavisen vår daglig. I uke 32 er vi tilbake, og torsdag 6. august kommer det ny papiravis.
I sommer har vi journalister som holder deg oppdatert om store og små hendelser i Lesja og Dovre på www.vigga.no.
I uke 31 er også Astrid Kvam Helset på jobb, hun har telefon 957 01 831 eller astrid@vigga.no
Katrine Stensland har vakt i uke 29, 30 og 31, og er å treffe på telefon 958 75 549 eller katrine@vigga.no I uke 31 er også Astrid Kvam Helset på jobb, hun har telefon 957 01 831 eller astrid@vigga.no
Vi har to uker uten avis, uke 30 og 31.
Våre journalister vil være mye ute, og om det ikke er noe som haster, anbefaler vi å sende mail til post@vigga.no
Vi har journalister på vakt, som vil holde leserne våre oppdatert på nettavisen vår daglig. I uke 32 er vi tilbake, og torsdag 10. august kommer det ny papiravis.
Våre journalister vil være mye ute, og om det ikke er noe som haster, anbefaler vi å sende mail til post@vigga.no
Vi har to uker uten avis, uke 30 og 31. Fra og med uke 29 til og med uke 31 har vi fellesferie, og stenger redaksjonen.
Vi har journalister på vakt, som vil holde leserne våre oppdatert på nettavisen vår daglig. I uke 32 er vi tilbake, og torsdag 6. august kommer det ny papiravis.
Lokalavis for Lesja og Dovre
Våre journalister vil være mye ute, og om det ikke er noe som haster, anbefaler vi å sende mail til post@vigga.no
Tips oss gjerne om stort og smått som skjer!
Tips oss gjerne om stort og smått som skjer!
www.vigga.no
Tips oss gjerne om stort og smått som skjer!
Våre journalister vil være mye ute, og om det ikke er noe som haster, anbefaler vi å sende mail til post@vigga.no.
I sommer har vi journalister som holder deg oppdatert om store og små hendelser i Lesja og Dovre på www.vigga.no.
Katrine Stensland har vakt i uke 29, 30 og 31, og er å treffe på telefon 958 75 549 eller katrine@vigga.no I uke 31 er også Astrid Kvam Helset på jobb, hun har telefon 957 01 831 eller astrid@vigga.no
Lokalavis for Lesja og Dovre
Tips oss gjerne om stort og smått som skjer!
Våre journalister vil være mye ute, og om det ikke er noe som haster, anbefaler vi å sende mail til post@vigga.no
www.vigga.no
Lokalavis for Lesja og Dovre
Vi har to uker uten avis, uke 30 og 31. Fra og med uke 29 til og med uke 31 har vi fellesferie, og stenger redaksjonen.
Lokalavis for Lesja og Dovre
@viggalokalavis @viggalokalavis facebook.com/ViggaLokalavis
Tips oss gjerne om stort og smått som skjer!
@viggalokalavis
www.vigga.no
Del dine leserbilder med oss! Bruk #viggalokalavis på Instagram, eller send til post@vigga.no
www.vigga.no
Vi har journalister på vakt, som vil holde leserne våre oppdatert på nettavisen vår daglig. I uke 32 er vi tilbake, og torsdag 6. august kommer det ny papiravis.
@viggalokalavis facebook.com/ViggaLokalavis
Del dine leserbilder med oss! Bruk #viggalokalavis på Instagram, eller send til post@vigga.no
WWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOWWW.VIGGA.NOO WWW.
Lokalavis for Lesja og Dovre
GGA.NO
2023
Billettar og utfyllande informasjon på nettsida:
www.diktardagar.no
Vi tek atterhald om endringar i programmet.
Kontakt: post@diktardagar.no
Torunn, tlf 907 38 489 eller Håvard, tlf 908 87 756
Bildekreditering: Åsne Seierstad. Foto: Kagge Forlag, Julie Pike. Halvdan Sivertsen. Foto: Rune Nilsen