2. Elevenes deltakelse er svært begrenset, de har ingen rolle i beslutningsprosessen, og de gjør som de voksne sier. Elevene er også til dels feilinformert mht. det som de skal delta i. 1. Læreren bestemmer alt, og elevenes ideer og stemmer blir misbrukt for å oppnå egne formål på skolen.
SE td E ra K g S fra EM bo PL ka A
R
Stigen kan være fin å bruke når man ønsker å måle elevenes reelle deltakelse i for eksempel en sak på skolen. Videre kan stigen minne oss på verdien av å la elevene klatre fra de laveste trinnene og oppover, slik at man lettere kan sikre en form for reell elevmedvirkning. Det gjelder med andre ord å finne den rette balansen på deltakelsesstigen for når, hvordan og i hvilken grad elever skal medvirke.
Fem trappetrinn til medvirkning
Shier23 beskriver i sin medvirkningstrapp fem trappetrinn i barn og unges medvirkning hvor han får fram at elevenes deltakelse kan sees mer på som en prosess enn som et spesifikt prosjekt, og at medvirkning er noe som må modnes hos barn.
1. Eleven blir lyttet til og respektert. 2. Eleven får støtte til å uttrykke egne meninger, synspunkter og ønsker. 3. Elevens meninger og egne ønsker blir tatt hensyn til og tatt på alvor. 4. Eleven involveres og deltar i avgjørelser som blir tatt på skolen. 5. Eleven deler innflytelse, makt og ansvar for avgjørelser.
LE
På hvert av de fem trinnene finnes tre nivåer som tilsvarer åpenhet, muligheter og forpliktelser.24 Åpenhet innebærer at læreren viser åpenhet for barnas ulike måter å delta på, mens muligheter betyr at læreren arbeider på måter som gir barna muligheter til å delta. Det tredje nivået, forpliktelser, kan sees i sammenheng med LK20s krav til skolene om at «elevmedvirkning må prege skolens praksis». Det er viktig å understreke at det høyeste nivå ikke alltid trenger å være det ideelle, for elevmedvirkning handler også om hvor mye elevene selv ønsker å delta, og hva de faktisk kan medvirke til. Barn og unge har også rett til å ikke ha en mening.
-u
Både Harts og Shiers modeller er teoretiske, og må sees på som forenklede forklaringer på en kompleks virkelighet. Ingen av modellene gir svaret på hvordan elevens rett og plikt til å medvirke skal sikres. Poenget med dem er å gi et grunnlag for refleksjon rundt elevmedvirkning og dermed hjelpe oss å kaste nytt lys over egen praksis.
23 Shier (2001, egen oversettelse) 24 Eide, Os og Samuelsson (2012)
15
