Kommunalteknikk #1-23

Leder: NKF har flyttet hjem

KUNSTIG INTELLIGENS LØSER DAGENS VANNUTFORDRINGER

Optimalisering av renseanlegg, forbedre prosesser og redusere energiforbruk er viktigere enn noen gang. Xylem Treatment System Optimization (TSO) vil effektivisere, spare energi og innsatsmidler samt forbedre resultater, uten ny infrastruktur.

Xylem TSO bruker en Sense-Predict-Act metodikk som bruker sanntidsdata, modell og kunstig intelligens. Ved å bruke banebrytende kunstig intelligens og ekspertisen til operatører, kan en overholde utslippskrav til lavere kost.

Xylem TSO vil integrere historisk og sanntids SCADAdata, værdata etc. til å lage en digital tvilling som forutser driftsforhold, og bruker algoritmer for å anbefale optimal drift til enhver tid. Disse kraftige analyseverktøyene, gir informasjon for å gjøre beslutninger i sanntid og optimalisere prosessen.

Bygget for kontinuerlig læring - Vannstrømmen til anlegget varierer kontinuerlig Xylem TSO vil kontinuerlig optimalisere driften, uansett forhold.

En glassboks, ikke en svart boks - Digitale løsninger er ofte «svarte bokser», uten åpenhet til prosessene. Xylem TSO gir operatøren direkte innsikt i løsningen.

Både datainnsamling og analyse - Xylem TSO vil ikke bare integrere og samle inn data, men gi kunnskap. Xylems TSO er laget for integrering med eksisterende systemer og gir et bredt spekter av visualiseringer og analyser.

Vil du vite mer om fremtidens løsninger ta kontakt med magne.stokka@xylem.com eller besøke vår webside https://www.xylem.com/en-uk/brands/xylem-vue/

leder

Endelig er vi kommet hjem, og du er alltid velkommen!

Tenk, NKF som startet i 1907, før de andre organisasjonene som organiserer kommuner, har i mange år bodd alle andre steder enn i Kommunenes hus. Men nå har vi flyttet hjem, og er du på besøk i Oslo er du alltid velkommen til oss.

Her har vi en pult om du trenger det, eller et møterom om du skal invitere noen inn på møter. I sjette etasje finner du oss sammen med Samfunnsbedriftene og andre organisasjoner som jobber med kommuner innen tekniske tjenester.

Selvfølgelig gjør vi som alle dere flinke medlemmer, vi ombruker og gjenbruker. Etasjen vi har flyttet inn i har vært et tannlegekontor i mange år, og vi fikk mulighet til å flytte inn og renovere. Vi har latt oss inspirere av dere, så vi har brukte pulter og stoler, og vi har gjenbrukt teppefliser og maling. Der vi har satt inn nytt, har vi satt inn nye ting som er produsert av materiale som ellers ville blitt kastet.

Kommunenes hus er bygget på penger samlet inn av kommunene og stod ferdig i 1957. Det ble åpnet av, den gang kronprins Olav V, bare 17 dager før han ble konge.

Huset var alltid ment å være et hjem når du er hjemmefra, og det har tidligere til og med vært hotell her.

Vi gleder oss over å ha kommet hjem. Vi deler nå hus med viktige samarbeidspartnere som KS, Samfunnsbedriftene og Norsk Vann, og får dele kontor med Norges verdensarv og BIM Verdi, og vi har plass til enda flere.

Men mest av alt gleder vi oss til å få deg på besøk. Du er vårt medlem og vi er til for deg.

6. etasje er litt din etasje også.

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK

Norsk Kommunalteknisk Forening

www.kommunalteknikk.no

nkf@kommunalteknikk.no

22 04 81 40

Haakon VIIs gate 9, 0161 OSLO

REDAKSJON

116. årgang

Redaktør: Sindre Haarr

Ans. redaktør: Kirsti Kierulf redaksjon@kommunalteknikk.no 99151428

ÅRSABONNEMENT

kr. 420,– for 4 utgaver i 2023.

ANNONSER

Kjell M. Jacobsen

annonser@kommunalteknikk.no

911 58 893

GRAFISK UTFORMING

Pluss Design www.plussdesign.no

lene.hannevig@plussdesign.no

99 64 88 82

TRYKK Prenta AS www.prenta.no

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x

DENNE UTGAVE

Utgivelsesdato: 31. mars

NESTE UTGAVE

Artikkelfrist: 31. mai

Annonsefrist: 7. juni

Utgivelsesdato: 23. juni

FORSIDEBILDER

Øverst: KS

Nederst til venstre: Shutterstock

Nederst til høyre: Inger Anita Merkesdal

Ventiler for vann og avløp

Axflow lagerfører et bredt utvalg av ventiler. Leveringsprogrammet omfatter blant annet sluseventiler, lufteventiler, tilbakeslagsventiler, reguleringsventiler, samt skyve- og dreiespjeldventiler.

www.axflow.no

Kirsti Kierulf, Adm.dir, NKF

SVANEMERKET

— Byggherrer og entreprenører bør velge grossister som kan levere «alt»

Stadig flere anbud vekter klima- og miljøkrav – og vektingen blir stadig større. Nå maner Morten Østebø , markedssjef for VA i Ahlsell, til at det i større grad velges én grossist til alle faser av byggog anleggsprosjekter. Målet er mer effektiv logistikk og dermed lavere utslipp.

For Ahlsell har det vært viktig å gjøre bærekraft til handlekraft. I bunn ligger miljøhensyn, men også en tanke om at handlekraft på bærekraft betyr konkurransekraft for kundene.

— Staten og kommunene går i front på vekting av miljø- og klimahensyn i anbudene sine. De private entreprenørene ser ut til å ha viljen til å følge opp. Disse kravene kommer nå i større grad, og det er viktig at man er med på denne utviklingen for fremtiden. Vi arbeider for at våre kunder skal ha stor konkurransekraft på anbud der miljø og klima blir vektet, innleder Østebø.

Kuttet utslipp på varetransport

Han viser blant annet til Ahlsells storstilte utslippskutt på varetransport ut til kunder, hvor målet om 70% kutt innen utgangen av 2021, ble nådd. Innen 2023 skal tilnærmet alle utslippene være borte. At kundene øker konkurransekraften på grunn av utslippskuttene har allerede vist seg flere ganger, blant annet på Klosterenga i Oslo.

— Da Braathen Landskapsentreprenør ble valgt av Oslo Kommune til å oppgradere Klosterenga Park var det helt sentralt at

Braathen kan drive en utslippsfri byggeplass. Med oss på laget fikk de også utslippsfri levering av varer

Ahlsell kan levere gjennom hele byggeprosjektet

Østebø sier at utslippsfri levering har kommet for å bli. Samtidig peker han på at klimaregnskapet til byggeplassen kan påvirkes i enda større grad om grossisten som velges har et helhetlig tilbud, som oppfyller et slikt krav.

— I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.

— Nå er også BREEAM-NOR 3.0 kommet, og der blir transport vektet tyngre. Vi er klare til å levere på disse kravene, så da håper vi byggherrer og entreprenører er klare til å velge grossister som kan levere uten transportutslipp gjennom hele byggeprosessen, avslutter Østebø.

Nysgjerrig på Ahlsells arbeid med bærekraft?

”I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.”

Ahlsells første levering med elektrisk lastebil til Braathen Landskapsentreprenør sin byggeplass i Oslo.

eller kontakt: Elisa Gasperini Leder bærekraft og samfunnsansvar +47 91 19 92 76 | elisa.gasperini@ahlsell.no

Morten Østebø Markedssjef for VA i Ahlsell

innhold

1 – 2023

«De siste årene har vist oss at nød og innovasjon henger sammen. Omstillingskraften som finnes i norske kommuner er enorm. Vedvarende høye strømpriser tvinger frem nye løsninger og nye måter å jobbe på»

Kirsti Kierulf, adm. dir. Norsk Kommunalteknisk Forening

6 Iren er ny seniorrådgiver i NKF veg og park

8 Aldersvennlighet og universell utforming

10 Vi får ikke til digitaliseringen av kommunaltekniske tjenester

12 Per Ove er ny produkteier i NKF

14 Årets happening for veg og park: Kommunevegdagene 2023

17 Klare for finalen i Skien: Områdeplan, kommunesammenslåing og Norges beste uterom

19 Eget fagnettverk for hyttekommunene

20 Store penger å spare på arealeffektivitet

22 En kjempe trer ut

25 Siste semifinale i drikkevannskonkurransen

26 Den store finalen:

Iren er ny seniorrådgiver i NKF veg og park

Iren Meli Lundby begynte i NKF 1. september som seniorrådgiver, og har allerede hatt flere roller.

Iren, som er utdannet jurist fra UiO, kom til NKF med erfaring fra konsulentbransjen, mange år i ulike avdelinger i Asker kommune, Statens bygningstekniske etat (nå DiBK) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hun har også sittet i NKFs hovedstyre i flere perioder, og i det tidligere NKF infrastrukturstyret. Iren er en engasjert type og har også flere andre styreverv. Hun har vært med i ressursgruppa til samarbeidsprosjektet mellom VBT og NKF, vegjus-prosjektet, siden oppstarten i 2014.

– Jeg er glad i å lese bøker, lage mat og bake, trening, og generelt det å være ute i naturen, om det er i nærmiljøet eller på steder jeg ikke har vært før, forteller Lundby.

– I mine mange år som ansatt i Asker kommune, på ulike avdelinger, også i prosess med kommunesammenslåing, har og god kjennskap til utfordringen som kommunalteknikere står overfor hver eneste dag.

Iren brenner for kunnskapsdeling. Det å jobbe for kommunenes og fellesskapets interesser ser Lundby på viktig og motiverende.

I løpet av høsten 2022 var Iren på Norges-turné og gjennomførte de fleste nettverksmøtene innenfor NKF veg og park. Våren 2023 fortsetter hun å delta på nettverkssamlinger rundt om i Norge.

– Kontakten med medlemmene, de ansatte ute i kommunene, og deres behov er viktig for NKF som interesseorganisasjon. Kommunene har naturlig nok mange av de samme utfordringene, men de er også svært ulike. Det er viktig å ha med seg inn i NKF-jobben, forteller hun.

Iren ser også viktigheten av at kommunene får tilgang til gode digitale verktøy. Det er satt på agendaen, og vil fortsette å være høyt prioritert.

Lundby har også erfaring med anskaffelser innenfor de kommunaltekniske områdene. Målet er å sette også dette på agendaen i tiden fremover.

Iren har allerede gjennomført noen åpne høringsmøter blant medlemmene, med påfølgende utforming og innsending av skriftlig høringsinnpill. Dette arbeidet vil fortsette. Informasjon om slike åpne møter vil bli delt i NKFs kanaler, og alle kan bli med.

Ta gjerne kontakt med Iren: iren.lundby@kommunalteknikk.no

VEG OG PARK TIL NYE HØYDER: Iren Meli Lundby er ny seniorrådgiver for NKF veg og park. Foto: Sindre Haarr

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Rask levering til kommuner over hele Norge

Kvalitetsutstyr til lekeplass, idrettsplass, badeplass, park og anlegg!

Sykkeltak Modell Vingen 8-10 sykler

Sykkelparkering Enkel med tak – 20 Sykler

Kan forlenges med moduler a 10 sykler. Støpes ned eller boltes fast.

Sykkeltak BMV 10 plasser

Kan forlenges med moduler a 10 sykler. Støpes ned eller boltes fast.

Kan forlenges med moduler a 5 sykler. Boltes fast.

Sven-Ola Brænd Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sven-ola.brend@kommunalteknikk.no

Aldersvennlighet og universell utforming

Aldersvennlig utforming og universell utforming er begge konsepter som fokuserer på å skape et inkluderende og tilgjengelig samfunn for alle. Selv om de ofte blir sett på som tiltak for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, er det viktig å endre denne tanken til at dette er en måte å tenke utvikling på som ganger oss alle.

Iet samfunn som stadig blir eldre, vil behovet for aldersvennlig utforming og universell utforming øke. Eldre mennesker skal bo hjemme lengre og trenger omgivelser som er tilrettelagt

for deres fysiske, kognitive og sosiale behov. Dette kan være alt fra trinnfrie innganger, bredere dører og mer lys til benker og sitteplasser i det offentlige rom. Men aldersvennlig utforming og

universell utforming har også positive effekter på andre grupper i samfunnet. For eksempel kan trinnfrie innganger gjøre det lettere for foreldre med barnevogner å komme seg inn og ut av byg-

I Myntegata i Oslo har de laget flotte husker for alle aldre. Her har to tyske turister tatt seg en pust i bakken. Foto: Sindre Haarr

ninger, og benker og sitteplasser kan gi en hvileplass for personer med redusert kondisjon eller for folk som ønsker å ta en pause i en travel hverdag.

Rullestolramper og heiser kan gjøre det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å komme seg inn og ut av bygninger, men de kan også være nyttige for folk som bærer tunge eller store gjenstander, eller for reisende med bagasje.

Kontrastmarkeringer og belysning kan hjelpe personer med synsutfordringer å navigere i bygninger og på offentlige plasser, men de kan også gjøre det enklere for alle å orientere seg og finne veien.

Tilgjengelige toaletter som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne kan være nyttige for alle, for eksempel foreldre med små barn eller eldre personer med begrenset bevegelsesevne.

Tydelig skilting og informasjon kan hjelpe personer med kognitiv eller språklig utfordringer å forstå og navigere i bygninger og på offentlige plasser, men det kan også være nyttig for alle som trenger å finne bestemte steder eller tjenester.

Lavterskeltilbud og tilgjengelige aktiviteter kan gjøre det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å delta i kultur- og fritidsaktiviteter, men det kan også bidra til å skape et mer inklude-

rende og mangfoldig samfunn der alle har muligheten til å delta og trives.

Det er derfor viktig å ikke tenke på universell utforming som noe som treffer en enkelt gruppe, men som et premiss for å skape bedre og bærekraftige produkter, tjenester og omgivelser for alle.

Norsk Kommunalteknisk Forening arbeider denne våren med et e-læringskurs innen universell utforming for planleggere i kommune og fylkeskommune. Og det er inspirerende å se hvor mye godt arbeid det blir gjort i kommunene for å imøtekomme de demografiske utfordringene vi har fremfor oss.

Brimer høydebasseng

- Høydebasseng med innside av glassfiber

- Lyse og glatte innsider

- Lett å halde reint

- Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller!

Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

Kirsti Kierulf Adm. Dir. Norsk Kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no

Vi får ikke til digitaliseringen av kommunaltekniske tjenester

Vi leser stadig om vannmålere som blir plassert ut hos innbyggere, men ikke har kontakt med nettet. Apper som installeres for å varsle om når renovasjonsbilen kommer, men ikke er oppdatert. Systemer som kommunene har for å organisere brøytingen, men som de ikke tør å dele med innbyggere fordi de ikke har kontroll på at brøytingen faktisk har skjedd.

Alle disse historiene blir enda merkeligere når vi hører alle de vakre lovordene om IOT (tingenes internett) og en heldigital verden, der datasjøen skal sikre riktig bruk av skattebetalernes penger.

IT i praksis er undersøkelsen som måler temperaturen på digitaliseringen i offentlig sektor. Det er den mest omfattende undersøkelsen i sitt slag i Norge og utarbeides av Rambøll, IKT Norge, Digitaliseringsdirektoratet og Visma. Men undersøkelsen sier lite om de kommunaltekniske tjenestene.

For å skaffe oss et bedre datagrunnlag har Norsk Kommunalteknisk Forening, sammen med Rambøll, samlet inn data fra kommunene. For første gang har vi en IT i Praksis, for de kommunaltekniske tjenestene, og nå vet vi mye mer.

1. Fortsatt samles det meste av data inn manuelt, enten det er fra en plansak, en byggesak eller data om hvordan vi drifter bygg eller vei. Noen er kommet langt på området, men over 50% av dataene vi trenger for å drive kommunen kommer inn fra manuelle lister og registreringer, og ikke fra systemene som styrer oppgaver som blant annet ventilasjon, lås, lys, varme og vannmengde.

2. De som svarer på undersøkelsen, oppgir også at de er meget usikre på metoder for datainnsamling og om de samler inn de riktige dataene vi trenger i kommunen.

3. Totalt sett er digitaliseringen svært enkel, og er til mer besvær enn glede i en hektisk hverdag.

Vi spurte også om hvordan de så seg selv opp mot de nasjonale strategiene. Her har vi sammenlignbare data med IT i Praksis, og det er ikke noe tvil om at ITsjefene ute i norske kommuner er mye mer fornøyd med jobben de gjør enn

deres kollegaer som skal bruke de digitale løsningene. Våre medlemmer kjenner også i liten grad til nasjonale løsninger, og ord som “felleskomponenter” er mer fremmedord enn en selvsagt del av utviklingen.

Så hva gjør vi nå? Vel, vi forsøker å kartlegge enda mer detaljert og forstå hvor NKF, sammen med andre, kan gjøre en forskjell. Vi har satt ned et eget styre for å håndtere digitaliseringen, vi lanserer denne våren de første læringsmodulene for å heve den digitale kompetansen til kommunalteknikkeren og vi ønsker å få til et nordisk samarbeid på området.

Norske kommuner forvalter grunnmuren i velferdsstaten gjennom planer, saksbehandling, bygg og infrastruktur, og vi tror det er helt avgjørende at kommunalteknikerne inviteres inn når man skal diskutere og sette den nasjonale digitaliseringsagendaen.

Til tross for at kommuner i mange år nå har digitalisert, får vi ikke til å digitalisere de tekniske tjenestene våre.

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Beste garanti mot lekkasjer: Kummen er merket AQUA-SAFE

Aqua-Safe er en ny generasjon vannkum. Det er alltid trygt å gå ned i kummen, ingen deler mangler og du får dokumentasjon på alt som er levert. Aqua-Safe er en ferdigmontert vannkum som er skrudd sammen innendørs av sertifiserte eksperter, noe som betyr at det alltid brukes riktig pakning og riktig moment. Aqua-Safe-kummene er godkjent av uavhengig tredjepart og leveres direkte på grøftekanten – med garanti mot lekkasje.

8 GODE GRUNNER TIL Å VELGE BASAL AQUA SAFE:

1. Godkjent av sertifisert tredjeparts organ (kum, innfestning, montering og lokaler)

2. Konsoll og armatur er kontrollert og fri for epoksyskader.

3. Montert innomhus av sertifisert personell.

4. Garantert lekkasjefri.

5. Alle bolter er trukket til/montert med rett moment.

6. Innfesting, konsoll og festeører er styrkemessig vurdert.

7. Dokumentert, testet og teoretisk vurdert innfesting.

8. Godkjent rørgjennomføring.

Basal Aqua-Safe HA DITT PÅ DET TØRRE

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Loe Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Holmen Betong AS · Jaro AS · Loe Rørprodukter AS · Loe Rørprodukter Nord AS · Loe Sylteosen Betong AS · Loe Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong AS · Nobi AS · Skjæveland Gruppen AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS · Østraadt Rør AS

Per Ove er ny produkteier i NKF

Per Ove Akselvoll er ansatt som produkteier i NKF digital. Han kommer fra Ørn Software hvor han var produkteier for et av deres FDVU-systemer.

Akselvoll ser frem til å ta fatt på oppgaven som produkteier der han skal forvalte de digitale verktøyene i NKF.

– Jeg ser frem til å være med å tilrettelegge for gode digitale produkter for kommunene. Med mange års erfaring fra softwareutvikling og digitalisering i det private håper jeg at min kompetanse vil bidra til å løfte NKFs digitale løsninger.

Romsdalingen er ellers glad i musikk, design, fotball, reiser og teknologi.

Digitalisering og kunnskapsdeling

På spørsmål om hvordan kommunene skal digitalisere fremover, svarer Akselvoll: – Hvis vi skal klare å lykkes med å endre, og digitalisere endringen, så er vi nødt til å ha en enda større delingskultur. Vi må sørge for at verdiskapingen som gjøres når ut til flest mulige. Jeg gleder meg til å ta del i problemstillingene og kunnskapen som befinner seg rundt omkring i landet, og bidra til å utvikle gode løsninger for medlemmene.

– Gjennom samhandling og gode løsninger er jeg er overbevist om at vi kan få til både økt kompetanse og reduserte

kostnader, målt i både penger og miljøbelastning.

Verktøyboksen

– Det å ha riktige verktøy for å møte fremtidens krav vil være avgjørende, og gjennom det utstrakte nettverket til NKF har vi en posisjon til å både kartlegge behovene og å være med på å skape det medlemmene trenger i dag og i fremtiden.

– Jeg ser frem til å være med å sette sammen denne verktøyboksen og dele den med våre medlemmer. Sammen skal vi skape endring, avslutter han.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunaltkenikk sindre.haarr@kommunatleknikk.no

Bærelagsforsterkning på enkleste vis …

Pukkstabilisering, mekanisk stabilisering, tørrstabilisering – kjært barn har mange navn. Uansett hva vi kaller det er dette en svært enkel og god måte å utbedre bærelag på. Har du en vei som trenger forsterkning før dekkelegging; har lav dekkeleggetid eller som bare trenger en facelift?

Denne måten å forsterke veien på, kan være løsningen.

Ved tørrstabilisering kjøres pukken ut og blandes med det stedegne veimateriale, valses og rettes. Altså gjenbruk på stedet.

Dette er den enkleste måten å forsterke og utbedre småveier på. Så lenge det er frostfritt, kan bærelaget legges fra tidlig vår til sen høst. Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Vi har erfaringen og deler den gjerne.

Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!

Hvorfor

tørrstabilisere?

• Det er miljøvennlig

• Naturressurser spares

• Det reduserer

fremtidige

vedlikeholdsbehov

• Det er svært effektivt

• Tredjepart berøres i svært liten grad

• Mer vei for pengene

… fordi det er smart!

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Årets happening for veg og park: Kommunevegdagene 2023

Kommunevegdagene med park vil i år gå av stabelen i, og ved, Ibsenhuset i vakre Skien. Sammen med en bred programkomité er det satt sammen et spennende og variert program med vekt på miljø og bærekraftige løsninger, samt nye utdanningsmuligheter for å rekruttere til veg- og parkfaget.

– Programkomiteen har satt sammen en rekke foredrag der du vil lære om, og få innblikk i, hvordan andre kommuner løser dagsaktuelle problemstillinger. Både vegfaget og parkfaget får hver sin parallell begge konferansedager og park er en helt sentral del av konferansen. NKF jobber også denne våren med å starte parknettverk for kommunene, forteller seniorrådgiver for NKF veg og park, Iren Meli Lundby.

På konferansen vil du som jobber med veg og park i kommunen få oppdatert informasjon, faglig påfyll og mulighet til å dele kunnskap med kommunekollegaer fra hele landet.

SKIEN I JUNI: Skien kommune er klare for å vise frem byen og kommunen i juni. Foto: Skien kommune

VISER FREM MASKINPARKEN: Under konferansen vil Skien kommune blant annet by på befaring av maskinparken i kommunen. Foto: Skien kommune

KONFERANSIER:

GLEDER SEG TIL KONFERANSE: F.v.: Julie Tollefsen (NKF), Øyvind Lunde

– Vi gleder oss til å vise medlemmene våre Skien, forteller prosjektleder i NKF, Julie Tollefsen. Tollefsen forteller at det er lagt til rette for faglig påfyll, inspirasjon, befaringer og nettverksbygging med kollegaer og leverandører fra hele landet.

Allerede er det mange påmeldte til konferansen. Blant deltakerne finner vi Narvik kommune.

– Vi prioriterer å delta bredt på denne konferansen årlig, forteller enhetsleder for veg og park i kommunen, Trond Solberg. Sammen med fire kollegaer drar han sørover for å bli med på konferansen 6.-7. juni.

Tar oss trygt gjennom konferansen

Konferansen ledes av Inger Anita Merkesdal. Hun er fagjournalist innen vann,

redaktør for Vannfakta.no og en engasjert foredragsholder. I tillegg er hun en ivrig kunnskapsformidler innen vann.

– Sektorfagene i kommunene og konsekvensene av klimaendringene gjør at vi har et behov for å jobbe smartere og utnytte ressursene bedre. For å nå målene om økt bærekraft og bedre ivaretakelse av naturen må vi jobbe tverrfaglig.

Merkesdal har studert sirkulærdisponering av vann og er begeistret over at park er en sentral del av Kommunevegdagene. – Alt henger sammen og må løses sammen, forteller hun.

Godt vertskap og spennende leverandører

Skien kommune har valgt ut spennende steder som konferansedeltagerne får

mulighet til å besøke. Under befaringene blir det selvsagt mulig å stille spørsmål til ansatte fra kommunen.

Pågangen av interesserte utstillere som ønsker å delta og vise frem sine produkter til deltagerne er stor. I år har vi også leverandører som er klare til å ta imot kommunalteknikere, med utstilling både inne og ute.

For de som ikke kan delta fysisk i Skien er det selvsagt mulig å være med digitalt på fellesdelen av konferansen.

Skal finne Norges beste uterom Under Kommunevegdagene i Skien skal også finalen i Norges beste uterom avholdes. Konkurransen arrangeres av NKF og Norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører.

(Skien kommune), Trond Farsjø (Skien kommune) og Unn Vaage Sæverhagen (NKF) gleder seg til å ønske deltakere og utstillere velkommen til Kommunevegdagene i Skien. Foto: Kjell Jacobsen

Inger Anita Merkesdal leder oss trygt gjennom konferansen.

Foto: Sindre Haarr

NARVIK KOMMUNE ER KLARE FOR SKIEN: F.v.: Torsten Pietsch (avdelingsleder park), Tommy Andersen (driftsingeniør veg), Anniken Iversen (avdelingsleder veg), Kristoffer Berg Vik (ingeniør forvaltning) og Trond Solberg (enhetsleder veg og park).

Foto: Narvik kommune

Sist gang Norges beste uterom ble kåret var det Rådhusbrygga 2 i Oslo som stakk av med prisen.

Semifinalene er allerede godt i gang og allerede er det to finalister som er klare for den store finalen. I klassen for byområder er Tiedemannparken i Oslo allerede klar, og for tettsteder har Lillestrøm kommune kvalifisert seg med Sletta park i Sørumsand.

Juryen ledes av anleggsgartnermester Stein Wikholm som under semifinalen på Østlandet delte ut prisen.

Wikholm karakteriserer Tiedemannsparken som et enormt prosjekt. – Gjenåpning av bekkeløp og mulighet for håndtering av overvann er et viktig element i prosjektet. Kombinasjonen gangveier og grusstier kombinert med elveåpningen gir ett løft for folkehelsen. Parken har også mange mindre møteplasser. Bruk av natur som element gir et ekstra løft, men gir også noen utfordringer med tanke på skjøtsel. Helt klart et område en får lyst til å besøke, sier Wikholm.

Tiedemannsparken på Ensjø i Oslo er klare for finalen under Kommunevegdagene. Skjermdump: Bymiljøetaten, Oslo kommune

For Sletta park trekker Wikholm frem blant annet plasseringen av parken. – Parken er strategisk lagt mellom boligbebyggelsen og handelsområdet. Det er lagt inn gode forbindelser som vil øke bruksfrekvensen og funksjonen parken gir. Fallsand er brukt under lekeapparat og det ser ut til å være god overvannshåndtering med regnbed og grusdekke. Lekeapparatene er estetisk fine, og benker ser ut til å være lagd til parken, forteller jurylederen.

Alle offentlige og private uterom, små og store, bygget av kommune eller private i løpet av de fem siste årene (20182022) kan delta i konkurransen.

Mer om konkurransen, konferansen og påmelding finner du på kommunalteknikk.no.

100% ELEKTRISK & KRAFTIG 100% ELEKTRISK & KRAFTIG stå-bak gressklipper stå-bak gressklipper

Enkel lading Høyt kontrollnivå Innsikt via app 100% ELEKTRISK 100% ELEKTRISK ffeiebil eiebil

hastighet

kjøretid kWh hurtiglader batteri Redskapsbærer Vaskeaggregat

Snøplog Snøfreser + 29 flere redskaper

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Klare for finalen i Skien:

Områdeplan, kommunesammenslåing og Norges beste uterom

Sletta park I Lillestrøm kommune ble kåret til Østlandet beste uterom i klassen for tettsted og friområder. – Det er planavdelingen i tidligere Sørum kommune og landskapsarkitekten som bør få mye av æren her, forteller kommunalsjef for eiendom i Lillestrøm kommune, Vidar Almsten.

Sletta park var ikke en selvfølgelighet, men i andre enden av en kommunesammenslåing og pandemi står Lillestrøm kommune igjen med en park som nå har fått prisen for Østlandets beste uterom i klassen for tettsted og friområder.

– Parken er et resultat av Sørum kommunes områdeplan, der parken var det første av tiltakene i spleiselaget mellom kommunen og de private utbyggerne, forteller Almsten.

Tidligere Sørum kommune, nå Lillestrøm kommune, har stått for tomta, der parken i dag ligger. Almsten sier at denne typen områdemodell, der man deler den økonomiske byrden mellom kommune og det private, er noe man kommer til å se mer av i fremtiden.

– Med relativt stramme kommunebudsjetter, og enn så lenge relativt gode

marginer i bransjen, tror vi dette er en god løsning.

Eiendomsutviklerne hjelper kommunen økonomisk med områdeutviklingen og «betaler» seg således ut av de pliktige friområdene ved utbyggingen.

– Hele Sørumsand sentrum er en felles områderegulering, med ulike rekkefølgekrav som alle finansieres gjennom områdemodellen. Parken er det første resultatet av denne modellen.

Kommunesammenslåing

Da Skedsmo, Fet og Sørum kommu- 4

SAMARBEID: F.v.: Svein Rune Ussberg, Sajad Seyedi og Vidar Almsten fra Lillestrøm kommune. Foto: Sindre Haarr

ner ble slått sammen fra 2020 ble det førende for om prosjektet måtte byggesaksbehandles. – I utgangspunktet hadde Sørum kommune ikke satt parken som søknadspliktig, men etter sammenslåingen ble vi enige om at prosjektet måtte gjennom ordinær saksbehandling i kommunen, forteller Almsten.

Prosjektleder Sajad Seyedi overtok parkprosjektet godt etter at de var kommet i gang. – Grunnet både sammenslåing og pandemi har vi måttet prosjektere underveis i byggingen. Både overvannshåndtering, fordrøyningsbrønner og turveien er prosjektert om etter at vi startet byggingen, forteller han. – I tillegg fikk vi, som så mange, leveranseutfordringer i forbindelse med pandemien.

Byggingeniøren forteller at det ut fra forutsetningene har gått over all forventning å overta «arvesølv» etter tidligere prosjektledere.

– Jeg opplever at noe av suksesskriteriet har vært et svært godt samarbeid med både prosjekterende og ingeniør. Seyedi forteller om at han har mottatt

KLARE FOR FINALE: Sletta park er klare for finalen i Norges beste uterom som avholdes under Kommunevegdagene med park i Skien i juni.

mange positive tilbakemeldinger fra beboerne i området.

Fornuftig drift av parkanlegg

Svein Rune Ussberg, seksjonsleder friluftsliv og idrett i Lillestrøm kommune har nå tatt over driftsansvaret for parken. Han er, som så mange andre, bekymret for midlene til drift.

– Det er jevnt over for lite penger til drift og vedlikehold. Men et slikt anlegg er

en del av ansiktet utad for kommunen og godt vedlikehold bidrar til å opprettholde respekten for det som er, forteller Ussberg og viser til eksempelvis fjerning av tagging.

De tre er enige om at det er veldig fint å få anerkjennelse for arbeidet som er gjort med parken.

– Vi ser frem til finalen under Kommunevegdagene i Skien, avslutter trioen.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Eget fagnettverk for hyttekommunene

Hovedstyret i NKF har sammen med fagstyret for plan og miljø gitt sin tilslutning til etableringen av et eget fagnettverk for hyttekommuner. Initiativet kom blant annet fra et av foreningens VA-nettverk, og NKFs netteverksrådgiver Hartvig Munthe-Kaas er pådriver for at hyttenettverket nå blir en realitet.

Kommunalteknikk har tatt en prat med Hartvig for å høre mer om bakgrunnen for initiativet og hvordan nettverket kan bli en realitet allerede denne våren.

Enorme arealreserver

– I Norge er det i dag rundt 450 000 fritidseiendommer. Ifølge tall fra NINA er det i vedtatte reguleringsplaner tilrettelagt for en fordobling av tomtereserve for fritidsboliger på hele 1 479 km2, tilsvarende 200 000 fotballbaner. VAnettverk øvre Buskerud har de fleste av kommunene i Hallingdal som medlemmer. I dette nettverket har tema ofte vært relatert til utfordringer knyttet til hyttebygging, forteller Munthe-Kaas.

Nettverksrådgiveren forklarer at pandemien blant annet har ført med seg at mange hytter nå er mer å betrakte som en bolig nummer to, og det er allment akseptert at deler av arbeidsuken tilbringes på hjemme- og hyttekontor.

Et tverrfaglig problem

En av flere utfordringer, også for hyttekommuner, er manglende dialog og samhandling mellom ulike enheter innen kommunens etater. Et av målene for hyttenettverket er å bidra til å bryte ned siloene mellom plan, bygg og vannavløp-renovasjon (VAR).

– Hyttenettverket vil fokusere på tema innen både planarbeid, byggesak og kommunalteknikk, forklarer Munthe-Kaas: – Spesielt VAR-området er en utfordring for de flest hyttekommuner.

Samhandling er nøkkelen

– Samhandling på alle nivåer er kanskje den største utfordringen for kom-

muner med mange fritidsboliger. En ting er samhandling internt i kommunens administrasjon. Vel så utfordrende er samhandling mellom kommunen, innbygger og hyttefolket, også i forhold til næringsinteresser, forteller nettverksrådgiveren.

– Mange kommuner er helt avhengige av turistnæringen, men var ikke forberedt på belastningen på eget helsetilbud da hytta ble hjemmekontor under pandemien. Reindriftssamenes kamp for egne beiteområder illustrerer konflikten mellom næringsinteresser og friluftsliv, forteller Munthe-Kaas.

Nettverket er i etableringsfasen og endelig strategi for aktiviteten er på ingen måter spikret. Det er det medlemmene i nettverket som skal være med på å meisle ut.

Kunnskapsdelingen skjer i nettverk

– En grunnleggende holdning om at mye løses bedre ved at flere «snakker sammen», tror jeg vil være nøkkelen for at vi skal lykkes med dette nettverket, sier Munthe-Kaas.

– Nettverket har en ambisjon om å skape gode arenaer for erfaringsutveksling, i tråd med NKFs visjon. Det som en kommune ser på som en utfordring kan en annen kommune ha løst på en elegant og klok måte, understreker han.

Nettverket er åpent for alle NKFs medlemskommuner. På hytte-webinaret i begynnelsen av mars deltok kommuner fra Balsfjord i nord til Bykle og Tvedestrand i sør.

– Med stramme kommunebudsjetter er det mindre rom for reisevirksomhet. Det er den viktigste årsaken til at de fire årlige møtene i nettverket gjennomfø-

res digitalt. En viktig del av møtet vil alltid være runden rundt bordet med erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. Alle møter vil ha ett forhåndsdefinert hovedtema, forklarer Munthe-Kaas. Det er medlemmene i nettverket som bestemmer formen og innholdet i møtene. Strategi for hyttenettverket vil også bli forankret i NKF-fagstyret plan og miljø

Oppstartsmøtet i nettverket, hvor alle som er interessert blir invitert, skjer allerede onsdag 26. april fra kl. 12. Allerede er over 40 kommuner påmeldt.

– Vi har valgt å gjøre dette møtet hybrid med mulighet for både fysisk tilstedeværelse hos NKF i Kommunenes hus og digitalt via Teams, avslutter Munthe-Kaas.

Første ordinære møte i hyttenettverket vil være på Teams 9. mai. Ønsker du mer informasjon om nettverket kan du ta kontakt med hartvig@kommunalteknikk.no.

Illustrasjonsbilde: Hartvig Munthe-Kaas

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Store penger å spare på arealeffektivitet

– Arealeffektivitet er viktig både for miljøet, kommuneøkonomien og eldrebølgen. I tillegg har vi hatt en bruk-og-kast-mentalitet i kommunene. Ved å bruke arealene våre mer effektivt, og bygge mindre, så blir det i effekt mer penger til vedlikehold, forteller Fredrik Horjen, som denne våren har sammenstilt arealdata i flere av NKFs eiendomsnettverk.

I Osloregionen er det 4,8 millioner kvadratmeter offentlige bygg, som utgjør omtrent 1/5 av bygningsmassen i landet. På landsbasis er det 26 millioner kvadratmeter offentlige bygg og 94% av disse er eid. Det er et stort sprik i antall kvadratmeter per innbygger. På toppen av lista over antall kvadratmeter kommunale formålsbygg finner vi kraftkommuner.

Nittedal er kommunen som har den mest nøkterne eiendomsmassen i Osloregionen, og ble med det premiert med NKF-prisen Norgesmester i eiendomsforvaltning to år på rad. – Noe av grunnen til at Nittedal har havnet nederst er også at det er en kommune som har hatt en svært trang økonomi over tid, forteller Horjen og viser til Nittedals tur innom ROBEK-lista.

Horjen har nå utarbeidet rapporten som sammenligner arealer på tvers av kommunegrenser. – Gjennom å bruke KOSTRA-tallene kan man se på hvor store merkostnader kommunene har ved å ikke ligge på Nittedal-nivå når det kommer til antall kvadratmeter.

– Det kan være ganske sterk kost å se at man, sammenlignet med andre kommuner, har en merinvesteringskostnad på nærmere to milliarder, forteller Horpen.

KOSTRA-tallene kan ikke forklare alt alene, men tallene, sammen med samtaler med politisk ledelse, kan gi et helhetlig bilde av hvordan kommunens eiendomsforvaltning har utviklet seg over tid.

Horjen forteller at det har skjedd en oppvåkning i kommunene i Osloregionen.

– Det grønne skiftet har fått fotfeste i norske kommuner, forteller Horjen og fortsetter: – Opplevelsen er at tanken om at vi må bruke arealene våre effektivt og bygge om fremfor å bygge nytt står sterkt i kommunene i Osloregio-

nen. I tillegg er det en grunnleggende forståelse av at godt vedlikehold er økonomisk og miljømessig forsvarlig.

I tillegg mener Horjen at det er hensiktsmessig at eiendom sitter i kommunedirektørens ledergruppe.

Hvorfor har Nittedal så lite arealer og År så mye?

Nittedal havnet på ROBEK-lista på begynnelsen av 2000-tallet som førte til investeringstopp. – I tillegg hadde ikke kommunen eiendomsskatt en periode, som heller ikke hjalp på økonomien, forteller Horjen.

Linn Kristin Reppe presenterer arealprosjektet i Ås. Foto: Fredrik Horjen

Nittedal har også systematisk satset på vedlikehold og konsekvent brukt 250 kroner per kvadratmeter til vedlikehold. Gjennom byggestopp har de også blitt tvunget til å bruke eksisterende bygg enda bedre.

Ås derimot har bygget med tanke på vekst og det har vært høy investeringsvilje og mulighet. – De har bygget nye store skoler, samtidig som de har hatt utfordringer med å legge ned mindre lokale skoler. I tillegg har de hatt høy dekning på sykehjemsplasser (25%).

Men Ås har tatt tak i situasjonen og jobber nå med arealeffektivisering i kommunen. De har nå et handlingsprogram som strekker seg frem til 2025 der kommunen blant annet jobber med å flytte de som sitter i leide lokaler inn i eide lokaler.

– På kort sikt skal kommunene redusere leide lokaler og har en potensiell innsparing på 16 millioner kroner, sier Horjen.

Lignende tall i andre nettverk Horjen har nå tatt med seg metodikken inn i flere eiendomsnettverk. – Det er ikke alltid slik at tallene alene er interessante, men når kommunene samles er det et veldig godt samtalegrunnlag, forteller han.

– Det handler ikke først og fremst om å sammenligne seg med andre, men det er en veldig effektiv bevisstgjøring hos alle parter i kommunen om at det

koster å bygge de ekstra arealene, at vi fortsatt har en vei å gå og at det er mye læring knyttet til samtalen om kommunens areal, avslutter han.

Arealeffektivisering er også å ta vare på klima Administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, Kirsti Kierulf, tar arealeffektiviseringen inn i klimautfordringen.

– Når vi vet hva vi har av areal og hva vi bruker de til, kan vi også begynne å prate om hva mer vi kan bruke de til. I klimautvalgets punkter til innspill er bruken av arealene et viktig verktøy. Bruker vi mindre areal, ved å bruke det vi har til mer,

Fulle kurs i reguleringsplanlegging

Denne våren har NKF to fulle kurs i reguleringsplanlegging. Tidligere byplansjef i Bergen, Petter Wiberg, holder kursene som skal gi deltakerne en innføring i reguleringsplan over to dager.

– Responsen på kurset har vært overveldende, forteller rådgiver i NKF, Sven-Ola Brænd.

Brænd trekker frem av gode reguleringsplaner er viktige i samfunnsutviklingen fordi de gir en strukturert og

koordinert tilnærming til hvordan ulike områder og eiendommer skal brukes og utvikles.

– Planene gir klare føringer og retningslinjer for hvordan arealer skal disponeres og hva som kan bygges i et område. Dette bidrar til å skape forutsigbarhet for utbyggere, eiendomsutviklere og andre interessenter, samtidig som det sikrer at utviklingen av området skjer på en måte som tar hensyn til økonomi, sosiale og miljøet.

så tar vi mindre fra naturen og er miljøagenter, forteller NKF-direktøren.

– Eiendomsfolka i kommunen er noen av de fremste miljøagentene når de deltar i analysearbeidet, sammenligner seg med andre kommuner og bidrar til NKFs nasjonale base. Da har vi tall de kan bruke i dialogen med politikere, ikke minst inn mot nye kommunestyrer. Jeg oppfordrer alle kommuner til å delta i analysearbeidet for å ha et godt datagrunnlag når planer for 2024 skal legges sammen med nye kommunestyrer til høsten, avslutter Kierulf.

Osloregionen-rapporten finner du på kommunalteknikk.no.

Kurset gir en grunnleggende innføring i reguleringsplanlegging med vekt på innsendte reguleringsplaner. – Vi ønsker at kursdeltakerne skal få innsikt i planleggerens ansvar og rolle, samtidig som vi legger til rette for diskusjoner om hvilket handlingsrom som finnes i plan- og bygningsloven, avslutter Brænd.

Kurskalenderen til NKF oppdateres kontinuerlig og finnes på www.kommunalteknikk.no.

Fagnettverket for arealforvaltning i Osloregionen. F.v.: Aud Borghild Brend, Øyving Holene, Eivind Gertner, Morten Bakjord, Rune Bråten, Karl Erik Slettebøe, Heidi Gartland, Hans Tokvam, Lene Thusing Pederesen, Gunhild Branvol, Linn Kristin Reppe, Arne Kristensen. Foto: Fredrik Horjen.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

En kjempe trer ut

Harald Andersen har lang fartstid i Norsk Kommunalteknisk Forening. Gjennom mange år har Holmestrandmannen bistått nettverk med sin kompetanse, vært med å bygge opp IK-bygg og de siste årene også vært med å legge grunnlaget for nye Prosjekthjelper. Nå trekker Andersen seg tilbake, og blir pensjonist.

– Nå kan jeg gjøre bare det jeg har lyst til. Det blir noen mindre byggeprosjekter jeg skal følge opp for et offentlig selskap som jobber med tilrettelagt arbeid, sier Andersen med et smil.

Harald mener at flere burde deltatt i slikt arbeid. – Man føler man er med å legge til rette for at de som trenger det kan være verdige deltakere i samfunnet. Andersen legger bak seg om lag 30 år i NKF-systemet. Han var med på etableringen av ett av de første nettverkene innen bygg og eiendom i foreningen. Den gangen jobbet han i Våle kommune, som senere ble Re kommune, og som i dag er en del av Tønsberg.

– Dette var i perioden der det gikk fra at skolene hadde egne ansatte byggdriftere til at de ble samlet i eiendomsavdelinger. Deretter har renhold også flyttet etter, forteller han.

– Kunnskapsdelingen mellom kommunene gjorde det raskt til verdifulle nettverk for relativt ensomme eiendomsforvaltere.

69-åringen har vært med på å løfte både driftsoperatørfaget, og deretter også renholdsfaget. – NKF har hatt en viktig rolle i profesjonaliseringen av den kommunale eiendomsdriften. Man så at man hadde et større behov for internkontroll og tilstandskartlegging, forteller Andersen.

Dette ble gjort gjennom at man i nettverkene fikk satt normer og delt beste praksis.

– Et ønske om, og vilje til, å jobbe smart-

ere er utgangspunktet for endringsreisen, både i kommunene og i NKF. Det er ganske enkelt: Å gjøre det en gang i stedet for å gjøre det 400 ganger.

En ny digital hverdag i eiendomsfaget Andersen har vært vitne til at eiendomsfaget nå i større grad er digitalisert.

– Det er vanskelig å flytte den terskelen på egen hånd, og det er utfordrende å følge med i tiden. Jeg opplevde selv at det var en relativt stor kamp da alle som

jobbet i eiendomsforvaltningen skulle ha mobiltelefon. Vaktmestere og renholdere hadde jo «ikke behov» for sånne verktøy, forteller Andersen: – Men noen av disse kampene må man ta, for det er ganske tydelig hvilket utbytte man har av teknologien i dag.

Nå som IK-bygg og Prosjekthjelper har kommet så langt, føler nettverksrådgiveren at det egentlig er greit å tre ut.

– Det er gode verktøy som kommunene har laget i felleskap, og noe man skal

Harald Andersen gir seg som nettverksrådgiver. Foto: Sindre Haarr

være stolte av. Men oppfølgingen og moderniseringen er viktig, og til det trengs noen ildsjeler.

Det er ikke mer penger igjen I årene som kommer tror Andersen at det blir viktig at man har et realistisk forhold til økonomi og digitalisering.

– Det er viktig at vi får lagt noe fornuftig inn i digitaliseringsbegrepet. Hva er det vi snakker om, og hva er det vi skal ha ut av det? Det å bruke gode digitale verktøy gir oss anledning til å diskutere med bakgrunn i fakta. Kunnskap og fakta slår synsing syv dager i uka.

Andersen mener at NKF har en viktig rolle i å få kunnskapen ut til de som jobber med faget.

– Hvis vi lærer oss å bruke de dataene vi har riktig, kan vi få mer igjen for både dataene og ressursene. Vi må utnytte bruken av tilgjengelig data på en fornuftig og smart måte.

Han mener at NKF Prosjekthjelper blir et strålende verktøy dersom kommunene putter inn sine konkurransegrunnlag, slik at de kan lære av hverandre.

Kultur for å dele feilene Nettverksrådgiveren mener at det er store gevinster i det å dele «worst practice».

– Noen er flinke til å dele det som har gått galt også, og vi burde kanskje være enda mer takknemlige for de som deler hva som kunne vært gjort bedre.

Bærekraftsarbeidet gjøres hver eneste dag

Gjennom en mannsalder i eiendomsforvaltningen har Andersen gjort seg noen nyttige erfaringer om trender som kommer og går.

– Det blir mye moteord, og tidvis kan offentlig sektor bli ganske topptung. Et av de siste buzzordene er bærekraft. Men det er egentlig ikke så mye hokus pokus som man skal ha det til. Det er jo egentlig ikke så mye kommunene driver med, som ikke er bærekraftsarbeid.

Personlige høydepunkter

Avslutningsvis spør vi Andersen om hvilke høydepunkter han vil trekke frem i NKF-sammenheng.

Storbygruppa renhold på befaring i Strømmehaven Kristiansand. Foto: Harald Andersen

– Jeg har hatt gleden av å være med i mange nettverk og har truffet utrolig mange trivelige mennesker innen eiendomsforvaltning. Jeg har vært Norge rundt, noe som har ført til at jeg også

har feriert mye i fedrelandet. Men skal jeg trekke frem én topp, så må jeg si renholdsnettverkene. Det at vi har fått satt renhold på dagsorden i NKF, er kanskje det som skiller seg ut.

Smart automasjon for pumpestasjoner

+47 915 02650

no.mitsubishielectric.com/fa

Vindusvask i Trondheim med storbygruppa for renhold. Foto: Harald Andersen

Vi ønsker Harald masse lykke til med pensjonisttilværelsen!

Siste semifinale i drikkevannskonkurransen

Den siste semifinalen i konkurransen om Norges beste drikkevann ble holdt i Førde 8. mars. Der deltok ni vannverk fra gamle Sogn og Fjordane og ett vannverk fra gamle Hordaland. Juryen uttaler at kvaliteten på vannet var gjennomgående god, men at det ikke var vanskelig å finne gode vinnere.

Sogndal kommune vant klassen for overflatevannkilder mens Ulvik herad vant klassen for grunnvannskilder.

Sogndal kommune har vannkilde mellom Sogndal og Kaupanger. Inntaket er flytende ca 4 meter under overflaten.

Kilden er stabil, høyt til fjells med liten påvirkning av folk eller dyr. Det er ca 9 000 personer tilknyttet og vannverket som dekker 3/4 av kommunen.

Vannet tilsettes NaOH for regulering av pH og PAX for felling før det går gjennom DynaSand-filtrering. Deretter blir vannet belyst med UV, for så å finjustere pH med Vannglass. Behandlingsanlegget er robust, og driftspersonalet har lang erfaring og kjenner anlegget godt.

Ledningsnettet i Sogndal er aldrende. Det ligger støpejern i sentrumsområdet, PVC i eldre boligområde mens det

i nyere tid er lagt mye PE. Utskiftningstakten er i underkant av 1%.

Ulvik herad tar vannet fra Osa vannverk. Der er det to borehull i løsmasse med dybde på ca 10 meter.

Vannet har naturlig filtrering på sin veg gjennom fjell og løsmasse. Vannverket er relativt lite med 330 abonnenter som er ca 65% av kommunens innbyggere. Eneste behandling er UV-stråling og justering av pH med vannglass.

Ledningsnettet er ca 18 km hvorav ca 2/3 er bygd etter år 2000. Det er ca 2 km stålrør og resten er PVC eller PE.

Einar Melheim Rådgiver Norsk Vann

F.v.: Stolte vinnere av Vestland nords beste drikkevann 2023. Gjert Aaberge Dahl (Sogndal kommune) og Trond Helle (Ulvik kommune). Foto: Kjell M. Jacobsen

Einar Melheim Rådgiver Norsk Vann

Den store finalen: Norges beste drikkevann

Finalen i drikkevannskonkurransen vil foregå på Ås 10. mai. Det blir en spennende konkurranse med 9 vinnere i grunnvannsklassen og 9 i klassen for overflatekilder. Det skal kåres en vinner i hver av klassene som kan kalle seg Norges beste drikkevann.

Mens juryen jobber, vil forsamlingen få høre på tre foredrag. Tromsø kommune og Hias på Hedmarken vil fortelle hvordan de produserer så godt vann. De har litt ulike forutsetninger. Tromsø henter vannet i fjellet fra relativt uberørte områder, mens HIAS tar råvannet fra Mjøsa som også er resipient for relativt store tettbebyggelser rundt innsjøen.

Det siste foredraget vil dreie seg om det nye vannsenteret som nå er under bygging på NMBU’s område på Ås. Direktør Sjur Tveite vil fortelle om den lange vegen fram til gravemaskinskuffa ble stukket i jorden nå på nyåret. Vi vil få høre om bakgrunn og hensikt med senteret og hvorfor det ligger der det gjør. Etter lunsj blir det en befaring på det spennende vannsenteret som nå endelig er under bygging. Dagen avsluttes med en middag på en av Oslos restauranter.

DETTE ER FINALISTENE

Overflatekilder

Hellvik Vannverk Eigersund kommune

Hias Vannbehandlingsanlegg Hamar kommune

Indre Tingvoll Vassverk Tingvoll kommune

Kristiansund Vannverk Kristiansund kommune

Skidvann Vannverk Farsund kommune

Sogndal Vassverk Sogndal kommune

Stord Vassverk Stord kommune

Tromsø Byvannverk Tromsø kommune

Valleråsen Vannverk Porsgrunn kommune

Grunnvannskilder

Konkurransen arrangeres av Norsk vann og Norsk Kommunalteknisk Forening.

Under Arendalsuka i august vil det også bli anledning til å møte vinneren av Norges beste drikkevann, sammen med NKF og Norsk vann.

Dirdal Kommunale Vannverk Gjesdal kommune

Kjøpsvik Vannverk Narvik kommune

Kvitla Vannverk Kvinesdal kommune

Narud Vannverk Ringsaker kommune

Oppdal Sentrum Vannverk Oppdal kommune

Sundre Vassverk Ål kommune

Vossevangen Vassverk Voss herad

Ulvik Vassverk Ulvik herad

Åndalsnes og Isfjorden Vassverk Rauma kommune

18 finalister er klare for den store finalen på Ås 10. mai.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Utfordrer regjeringen på klima, arbeidsliv og boligbygging

Under Arendalsuka 2023 vil Bygg Arena Arendal (BAA) rette søkelyset mot løsninger som sikrer at Norge skal klare den grønne omstillingen, skape trygge arbeidsplasser, bygge nok boliger og sikre god by- og stedsutvikling.

Norge skal gjennom en omstilling som er helt avhengig av at byggenæringen er med på laget. Vi skal vise fram byggenæringens løsninger og hva som er mulig å få til når rammebetingelsene er riktige, sier Hege Njaa Aschim i Statsbygg, som er leder av Bygg Arena Arendal.

Programmet for Arendalsuka 2023 er under utvikling med hovedtemaer som klima og miljø, sosial bærekraft og jobbskaping og rekruttering:

– I 2022 hadde Bygg Arena Arendal mer enn 3 000 besøkende fordelt på 30 arrangementer. Det viser at det er stor interesse for byggenæringens viktige bidrag i samfunnet, sier Aschim.

NKF blir med til Arendal

Norsk Kommunalteknisk Forening blir i 2023 med, sammen med Bygg Arena Arendal, for å sette kommunalteknikken på agendaen under Arendalsuka.

– Dette er en viktig møteplass for organisasjoner, næringsliv, offentlig sektor og politikere. Vi ser frem til å være med å sette vårt preg på arrangementene under uka, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kieulf.

Klima og miljømessig bærekraft Det haster med økt innsats for at Norge skal nå sine klimamål innen 2030. Siden 1990 har Norge kuttet rundt 5 % av klimagassutslippene – klarer vi 50 % til på kun 7 år? Naturen har i årtier blitt bygget ned i høyt tempo – kan vi snu utviklingen og bygge veier og boliger uten at naturen blir skadelidende? Norge er 2,4 % sirkulær, mens Nederland er over 24 %. Er det grep i byggenæringen som får fart på sirkulærøkonomien i Norge? Klimaet i Norge blir varmere, villere og våtere. Hvordan må vi bygge i framtida for å håndtere klimaendringene? Er det mulig å elektrifisere anleggsarbeidet i store veiprosjekter? Kan broer, støyskjermer og infrastruktur på vei bli kraftprodusenter?

Sosial bærekraft

Hvordan kan vi få boligforsyningen tilbake på sporet og hva er egentlig en god bolig? Handler det om størrelse og svingradius, eller bør politikerne gi utbyggerne og arkitektene mer handlingsrom? Hvordan kan næringsutvikling sikre god stedsutvikling. Hva må

kommune-Norge gjøre for å sikre seg at stedene får gode kvaliteter og tiltrekker seg næringsliv som gir arbeid til folk? Regjeringen kommer med ny arkitekturpolitikk. Hvordan kan vi få samtalen til å gå fra estetikk til hvordan arkitektur kan løse behov bygget, brukere og omgivelsene rundt trenger?

Hvor godt er dagens planverk skodd for å sikre at vi får god sosial bærekraft i det vi bygger? Hva må endres?

Et anstendig og rettferdig arbeidsliv Tre-part-samarbeidet har vært et av de viktigste virkemidlene i Norge for et arbeidsliv med lavt konfliktnivå – særlig i tider hvor samfunnet står i krevende utfordringer. Dagens regjering har gjennomført store endringer i arbeidslivspolitikken. Vi stiller spørsmålet om regjeringen bruker tre-part-samarbeidet for å få til en forutsigbar og samlende politikk, eller om den beveger seg bort fra et balansert samarbeid mellom partene i arbeidslivet? Bransjen vår ønsker å verdsette ulikheter blant mennesker, og vi etterstreber å reflektere det reelle mangfoldet i samfunnet. Kan vi tenke oss at bransjen tar et mer aktivt ansvar for å inkludere de som faller utenfor arbeidslivet?

Bygg Arena Arendals hovedtemaer i 2023

NKF stiller også i 2023 på Arendalsuka. Her fra 2022 der administrerende direktør Kirsti Kierulf stilte i debatt sammen med Norsk Vann, KS og politikerne. Foto: Sindre Haarr

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kommunene er nøkkelen

I februar kom Energikommisjonens rapport NOU 2023:3 Mer av alt – raskere. Rapporten trekker frem at kommunene har en viktig rolle innen energieffektivisering.

– Det gjøres mye godt arbeid ute i norske kommuner allerede, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf: – Rapporten fremhever blant annet kommunenes rolle i utviklingen av fremtidens energisystemer.

Energikommisjon-rapporten ser på det langsiktige perspektivet i norsk energipolitikk og kommer med anbefalinger om hvordan Norge skal tilrettelegge for dette fremover.

– Argumentene for å jobbe aktivt med energieffektivisering er lang, forteller Kierulf: – Energieffektivisering vil hjelpe oss å redusere klimagassutslipp og bidra til å ta oss i en mer bærekraftig retning. Gjennom å effektivisere energibruken kan vi også bedre livskvaliteten gjennom lavere energikostnader og mer beboelig miljø, forklarer hun.

Nød og innovasjon henger sammen

Hun er glad for at Energikommisjonen peker på kommunenes viktige rolle, både i planleggingen, saksbehandlingen og forvaltningen.

– Kommisjonen skriver at kommunene må involveres og ansvarliggjøres på en tydeligere måte for utviklingen av energibruken. Dette er noe vi tar på største

alvor og jobber i det daglige med å dele beste praksis på tvers av kommunegrenser, forteller hun.

Kierulf poengterer at kommunene lenge har jobbet med energisparing, men at økte energipriser har satt fart på omstillingen.

– De siste årene har vist oss at nød og innovasjon henger sammen. Omstillingskraften som finnes i norske kommuner er enorm og vedvarende høye strømpriser tvinger frem nye løsninger og nye måter å jobbe på, forteller hun.

Kierulf mener at kommunene har anledning til å spille på enda flere strenger i klimasatsingen.

– Der energieffektivisering er tiltakene er energiledelse retningen. Gjennom en pragmatisk tilnærming til både energiledelse, energieffektivisering og arealeffektivisering kan kommunene ta store steg i klimaarbeidet i årene som kommer.

Er regelverket godt nok?

– Kommunene går økonomisk krevende tider i møte. Derfor er det viktig at regelverk og praksis støtter kommunene i oppgaven med å løse oppgavene sine på en økonomisk og bærekraftig måte, forteller Kierulf.

Hun spør derfor om det er behov for blant annet en ny teknisk forskrift som i større grad er rigget for bærekraftig utvikling.

NVK, KS og NKF har denne våren arrangert webinarrekken Energi til fredagskaffen om energisparing og energiproduksjon i norske kommuner. Opptak av webinarene finner du på kommunalteknikk.no og denne våren utvikles det et eLærings-kurs med base i webinarene.

– Vi tar nå med oss motivasjon og kunnskap inn i det videre arbeidet vårt med å vise frem gode eksempler og praksis fra hele kommune-Norge.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Bodøs nye miljøfabrikk:

Mørkvedbukta renseanlegg

Nye Mørkvedbukta renseanlegg ligger flott plassert i nærheten av Saltfjorden. Anlegget er i disse dager i full drift etter at prøvedriftsfasen var ferdig i mars måned. Renseanlegget, med en totalinvestering på 57,5 millioner kroner, er det siste primærrenseanlegget av Bodø kommunes syv renseanlegg, som alle bygger på samme teknologi.

Renseanlegget ligger i bydel Mørkved som er et av de største boligområdene i kommunen. Bydelen har videregående skole, maritim fagskole, Nord universitet og Politihøgskolen. I nærheten av anlegget, som ligger tett på et tur- og fritidsområde, er det

nylig etablert barnehage og barneskole. Renseanlegget erstatter et eldre anlegg som måtte oppgraderes til dagens standard og rensekrav.

12 000 pe primærrenseanlegg En flott desemberdag hentes vi i Bodø

sentrum av Roger Dalby. Han er ingeniør og byggherrekoordinator for renseanlegget. Under kjøreturen gjennom byen forteller han engasjert om alle prosjektene som er ferdigstilte eller under utbygging i Bodø kommune.

Med Saltfjorden som resipient ligger det nye Mørkved renseanlegg praktfullt til i et tur- og fritidsområde. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vel fremme møter vi drifts- og fagleder Per Ivar Svendsen. Sammen forteller de to om prosessen rundt etableringen og bygging av det nye renseanlegget.

Renseanlegget er dimensjonert til 12 000 pe og er et primærrenseanlegg med krav om fjerning av 50 % suspendert stoff og reduksjon av BOF med 25 %. Det er det samme kravet som vi har ved alle våre syv renseanlegg.

Totalentreprise

Vanligvis bygges denne type anlegg med over 10 000 pe gjennom delte entrepriser. Denne gangen har man for første gang bygget renseanlegget etter en totalentreprise.

– Her har vi prøvd en ny variant med hensyn til entreprise. Vanligvis har vi hatt delte entrepriser ved bygging av våre renseanlegg, men denne gangen valgte vi totalentreprise på både bygg, prosess, uteområde, tomt, ledningsanlegg og bygging av adkomstvei. Det er en fordel da vi denne gang dimensjonerte prosessanlegget før vi tegnet bygget. Ved delte entrepriser blir det gjerne slik at prosessanlegget må tilpasses bygget. Det har i vårt tilfelle mange ganger ikke vært den beste løs-

ningen. Så her gikk vi for en totalentreprise hvor prosessleverandøren skulle styre. Det har fungert godt, forteller Roger Dalby.

Prosjektgruppen

På spørsmål om hvordan prosjektgruppen har fungert forteller de to at totalentreprisen har lettet litt på prosessansvaret for kommunen.

– Vi startet byggingen i november 2020 og startet prøvedriften høsten 2022. Det ble fortgang i prosjektet i forbindelse med byggingen av ny barneskole her i område. Vi har hatt prosjekteringsmøter som entreprenøren har vært inne. Fra vår side har vi vært to til tre personer på møtene, litt avhengig av tema, men det er totalentreprenøren som har kjørt prosessen. Det dukker allikevel alltid opp forskjellige problemstillinger underveis som byggherren må ta stilling til selv om det er totalentreprise, forteller de.

Prosessanlegg

Prosessanlegget er det samme som på de andre seks renseanleggene i kommunen. Prosjektlederne presiserer at det er gjort en del forbedringer rettet mot styring og prosess. Prosjektgruppen hadde satt bestemte kriterier i anbudsinnbydelsen som valgt leverandør måtte forholde seg til. Blant annet var silskrue-leverandør gitt på forhånd.

– Vi var veldig spent på valget av totalentreprenør, men har i ettertid vært fornøyde med prosessen og leveransen, forteller

Anlegget har full redundans på alle maskinene. Blir det feil med en sil har

Prosjektlederne fra venstre: Rolf Dalbø og Per Ivar Svendsen er godt fornøyd med det nye prosessanlegget. Foto: Kjell M. Jacobsen

Anlegget ligger i et værutsatt område, men Bodø har fått plass til en spesiell lufteluke som dempe presset på anlegget fra blant annet snøvær. Foto: Kjell M. Jacobsen

anlegget full Qmax-kapasitet på reservesilen.

– Det er også doble linjer på slamsiden, og per i dag produserer anlegget tilnærmet 8 000 – 9 000 pe. Resipienten her er meget god, forteller Svendsen.

Prosjektlederne forteller at anlegget ble fire måneder forsinket grunnet pandemien, men nå er akkrediteringen for prøvetaking i full gang med mål om godkjenning i mai 2023.

– I driftsfasen, som vi nå er i, tar vi prøver en gang i måneden. Vi produserer ca

ett tonn per døgn med 40% tørrstoff. Vi har polymer tilsatt for å få ned fuktigheten. Samtidig har vi sett at for mye polymer øker driftskostnadene på anlegget, da det sliter på alle bevegelige deler av prosessutstyret. Det er en balansegang hvor tørt slam en skal legge opp til. De andre anleggene i kommune ligger mellom 25 og 35 %, forteller Svendsen.

Kommunen har også bygget et universelt utformet offentlig toalett i forbindelse med anlegget, det lagt til rette for ladning for fremtidige driftsbiler og det har vært viktig for kommunen at anlegget estetisk skal passe inn i omgivelsene.

Opplæring

Totalentreprenøren lager et opplæringsprogram for de forskjellige fagene. Driftspersonellet har hatt en full gjennomgang av selve prosessdelen og setter i løpet av 1. halvår 2023 i gang med en oppdatering.

– Vi kjenner litt til prosessanlegget her fordi vi har et tilsvarende anlegg. Vi har i alt fire anlegg med samme prosessleverandør, forteller Svendsen.

Prosjeklederne (f.v.) Rolf Dalbø og Per Ivar Svendsen er stolte over å ha bygget et offentlig toalett her på anlegget – tilrettelagt for turgåere i området. Foto: Kjell M. Jacobsen

Grovsil for filler/kluter. 2 stk. containere med 10m3 brutto kapasitet. Tømming av 52 containere årlig. Foto: Kjell M. Jacobsen

Særegenhet ved anlegget

– Vi har full redundans på alt prosessutstyr og bruker rensesil og tar ut grovsil for filler, forteller Svendsen.

Noe som skulle vært annerledes – Vi kunne tenkt oss et større bygg –selv om vi med det nye anlegget har tilfredsstillende plass. Det er spesielt containerløsningen for ristgods og slam som kommune vært gjort på en annen måte. Men alt i alt er dette anlegget blitt veldig bra. Stor plass utvendig gir også rom for eventuell sekundærrensing i fremtiden.

Tips til andre – Ta med seg prosjekt- og referansegruppen på studietur. Det er alfa og omega at driftspersonell og nøkkelpersoner som skal drifte anlegget er med i prosessen, avslutter Dalbø og Svendsen.

Mørkvedbukta renseanlegg

Totalinvestering

Byggtekniske opplysninger

november 2020 – september/oktober 2021

Bebygget areal 380,6 m2

Prosessrom med overvåkning 204,5 m2

Kontroll/pauserom 17m2

Garderobe/dusj/toaletter 25 m2

Renseanlegget satt i prøvedrift fra 03.10.2022, antatt permanent drift 1. kvartal 2023.

Antall PE 12 000 pe

Råkloakk inn 2 stk pumper med kapasitet på 80l/s hver

Qmax 80l/s

Qdim 40l/s

Trommelsiler 2 stk 4 m3 maks aktivt volum/stk 80l/s på hver sil

Slamtank 1 atk 50 m3.

Automatisert døgnkontinuerlig avvanning. Kjemikalitank/polymer Lafopa polymerstasjon for flytende polymer. Helautomatisk.

Volum modningstank 300 liter.

Vi takker for oppdraget og gratulerer Bodø Kommune med nytt renseanlegg.

Lafopa Industrier AS har vært totalentreprenør for leveransen av nye Mørkvedbukta Renseanlegg.

Lafopa er en innovativ totalentreprenør som kan følge prosjektene fra idé til realisering.

Vi leverer alt fra totalentrepriser til kundespesifikk skreddersøm. «Alt er mulig, noe tar bare litt lengre tid».

Inger Anita Merkesdal Journalist

For lite forbruksvann for mye overvann

Hyttehalvøya Nesodden fremstår virkelig som en idyll. Der er spredt villabebyggelse, velholdte hager, skogholt med nydelig turterreng, mye fint vær og Oslofjorden på flere kanter. Men så var det dette med befolkningsvekst, klimaendringer og vann, da.

Det har vært varslet lenge: Temperaturstigninger og mer uforutsigbar nedbør vil stedvis og tidvis gi vannmangel. Med stadig flere bygg og tette flater, og tilsvarende mindre plass til regnvann, må vi samtidig forberede oss på overvann- og flomskader.

På vakre Nesodden er ikke dette et fremtidsscenario. Der lever befolkningen med problemene allerede. Roger Taaje, avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø i kommunen, er blant menneskene som har ansvar knyttet til forebygging av vannskader og tilgang til tilstrekkelig, trygt drikkevann.

Ikke planlagt utvikling

Befolkningen på halvøya i Oslofjorden var fra gammelt av skogs- og gårdbrukere, som gjerne drev med fiske til husbruk på si. Senere vokste det frem håndverkstjenester, eksportnæringer og industri. Med flere arbeidsplasser økte antall boliger. Befolkningsut-

UTBEDRING I GANG: Nesodden kommune er i gang med utbedringen av rørene i kommunen. Foto: Inger Anita Merkesdal

viklingen er i tillegg tett forbundet med situasjonen i hovedstaden. Kommunen har vært en hytteidyll. I senere tid er hytter bygget om til hus, parallelt med utbygging av boligfelt, og en betydelig økning i både folketallet og kvadratmeterprisen.

Vann- og avløpsnettet var aldri planlagt for dette. Og overvannshånshåndtering var ikke et tema, før i vår tid.

Verdifullt drikkevann

Halvøya har en rekke småvann og tjern. Drikkevannet hentes fra et oppdemmet vann, som med maks vannfylling er 15 meter på det dypeste. Ordet sølepytt er blitt brukt. Kilden er ikke det, men vannet er verken stort eller dypt nok i forhold til befolkningsutviklingen og nedbørsmengden. Høstens og vinterens regn har heldigvis bidratt i riktig retning. Trestubbene som lenge var godt synlige, er i all hovedsak dekket av vann. Men nivået er fortsatt lavt.

Nesodden er koblet til Bærums drikkevannsnett, via en sjøledning. Men kjøpevann er dyrt. De har mye å hente økonomisk ved å være selvforsynt med forbruksvann på den i overkant tørre halvøya.

I Nesodden er det totalt vanningsforbud, stort sett hele året. Trykket er så

lavt at om noen finner på å vanne i de lavere områdene, er det i realiteten ikke tilgjengelig forbruksvann i de høyere delene av kommunen. Nå er det bygget et nytt høydebasseng. Det vil hjelpe, men er så nytt at det ikke er testet enda.

Tar vare på vannet Som avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø har Roger Taaje også ansvar for det kommunale vannverket. Med så grunn råvannskilde er vannet sårbart ved temperaturendringer. Vannverket er nylig oppgradert og utvidet. Nå

også med kloring. Det vil forhåpentligvis fjerne myrsmak og -lukt, som tidvis kan være problematisk.

Fordi kommunen i prinsippet ikke har vann nok, høstes regnvann for å ha tilstrekkelig brannvann. Nedbøren samles i betongreservoar i bakken, koblet til nødstrømsaggregat. I et nytt utbyggingsområde, Strandlia 2, planlegges det også å samle nedbør for vanning.

Lekkasjeprosenten på drikkevannsnettet er lav, mellom 15 og 20 prosent. Likevel letes det systematisk etter lekkasjer.

– Lekkasjene vi finner, utbedres straks. Vi overvåker driften med mengdemålere, og skal montere flere, beskriver avdelingslederen.

Mens noen kommuner vegrer seg imot innføring av vannmålere, ble det installert hos alle abonnenter i Nesodden på 2000-tallet. For fire år siden ble de manuelle målerne erstattet med fjernavleste.

Mangler plass til overvannet Paradoksalt nok har Nesodden også et nedbørsproblem. Med en rekke koller og søkk, mangler nedbøren mange steder mulighet for å flomme fritt til havet. Ved kraftig regn samles

regn-

FOREBYGGING OG VANNKVALITET: Roger Taaje er avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø i kommunen. Han jobber med forebygging av vannskader og tilgang til tilstrekkelig, trygt drikkevann. Foto: Inger Anita Merkesdal

Det skal legges en ny egen ledning til Nesodden fra Fornebu. Og demningen skal rehabiliteres. Det våger de ikke å gjøre før de har reserveledningen på plass. Foto: Inger Anita Merkesdal

vann i dumper og trenger inn i kummer og kjellere. Der vannet har fri tilgang til å flomme fritt, river det tidvis med seg mye på veien.

Nesodden har opprinnelig mange private vann- og avløpsanlegg. Rør og ledninger ble lagt i smale, håndgravde grøfter. I disse er det vanskelig å også få plass til overvannsledninger, som krever ytterligere en meter grøft.

Vann som ressurs

Roger Taaje er rørlegger med mesterbrev. Han har arbeidet innen vann og avløp hele sitt voksne liv, og fikk ledelsesansvar for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden for ti år siden. Høsten 2020 startet Taaje på fagstudiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, ved Norges grønne fagskole – Vea.

Nettopp fordi kommunen både har utfordringer med overvann og vanntilgangen, er temaet sirkulærdisponering viktig for ham.

– Jeg har ikke visst hvilke muligheter vi har for å håndtere nedbøren, når vi ikke kan bruke de tradisjonelle rørleggerløsningene med kummer og rør. Vi opplever stadig oftere overvannsutfordringer og må finne løsninger på disse, begrunnet han studievalget i en artikkel da fagstudiet var over.

På spørsmål om hva han syntes om fagstudiet, da det nylig var over, svarte han:

– Veldig lærerikt. Jeg har et helt annet

syn på overvann enn jeg hadde før jeg begynte på Vea. Jeg ser blant annet muligheter som jeg ikke så før. Det vil hjelpe meg i den daglige jobben jeg har. Undervegs blir en jo litt overvannsnerd. Jeg er heldig som har en arbeidsgiver som gav meg spillerom til å delta på studiet, slik at jeg har fått mulighet for å fordype meg i dette.

Vannmangel- og skader Hva synes avdelingslederen nå, når han har fått brynt seg på temaene i halvannet år etter at studiene var over? Det besøkte vi Nesodden for å finne ut av.

Roger Taaje tok oss med på en rundtur. Vi besøkte ei myr, som senker flomtoppene. Den skal av hensyn til vegetasjon, salamandere og biodiversitet, ikke tørke ut. Samtidig skal veien langs myra være kjørbar. Og kummen for drikkevannsledningen, som ligger i veien, skal ikke stå halvfull av myrvann. Det gjør den nå.

I ei østvendt li ligger et byggefelt med rekkehus på rad og rekke. Her er trivelige bakhager, små fri-områder og synlig fjell innimellom. Feltet er fra 1950 - 1960 tallet, den gang hus ble bygd med uinnredede kjellere. Med tiden er

RENSEANLEGGET: Bildet er tatt på innsiden av renseanlegget på Nesodden. Foto: Inger Anita Merkesdal

VELKOMMEN TIL NESODDEN. Foto: Inger Anita Merkesdal

også underetasjen – sannsynligvis for de flestes del – blitt en del av boligen. Husene er utvidet og grusareal asfaltert. Når de naturlige drensarealene forsvinner, har ikke vannet så mange andre steder sted å gjøre av seg enn nettopp hulrommene under husene, kjellerne.

– Folk blir fortvilet når kjellerne står under vann fordi det regner. Det er forståelig at de ringer til oss og spør hvorfor kommunen ikke kommer med et rør. Men hvor skal vi gjøre av vannet? Om vi bare rehabiliterer de eksisterende avløpsledningene, vil vi fortsatt få kjellere fulle av vann. Løsningen må være fordrøyning i naturlige areal, og et spleiselag mellom kommunen og borettslagene, beskriver avdelingslederen.

Disse metodene er blant temaene han lærte om på fagstudiet Sirkulærdisponering av vann.

– Med en jobb som jeg har, må jeg ha teori også. Jeg blir stilt til veggs hele tiden, fordi vi i avdelingen må finne løsninger. Derfor har jeg stor nytte av det jeg lærte på Vea.

Ressurs kontra forurensing

På det kommunale overvannsnettet er

Studiet «Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs» er utviklet i et samarbeid mellom Norges grønne fagskole – Vea, MEF, Rørentreprenørene Norge og Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører. De har fått god støtte fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg samt Nordisk Håndverksforum.

Tema er bakgrunnen for at nedbør må håndteres på nye måter, verktøy og metoder for overvannshåndtering, faglig samarbeid, infiltrasjonsmålinger og beregninger, faguttrykk, lovverk, vann- og avløpsteknikk, gjenbruk av vann, bærekraft og mye mer.

Etter gjennomgått studie skal deltakerne blant annet kjenne til de ulike tiltakene for håndtering og magasinering av vann og disponering av overvann, og kunne delta i planlegging av ulike tiltak for nedbørsfelt.

det i overkant av 50 avløpspumper. Ledningsnettet er foreldet, og overvann, som i utgangspunktet er rent regnvann, lekker inn i avløpsledningene. Det gir to utfordringer. Kommunen må bruke unødig store ressurser på å rense avløpsvannet. Og når rørene er fulle, sendes avløpsvannet ut i overløp. Resultatet er unødig forurensing.

Kommunen arbeider med å rehabilitere ledningsnettet. Men utfordringen skissert overfor går igjen flere steder. Dersom avløpsledningene fornyes, uten

at det skapes gode løsninger for overflatevannet, blir overvannsproblemene større. Løsningen må tilpasses lokale forhold. Noen steder kan regnbed eller infiltrasjon være riktig, andre steder er det aktuelt med fordrøyningsmagasin, for å forsinke avrenningen. Det ideelle ville være omfattende bruk av regnvannshøsting, for å ha vann tilgjengelig til hagevanning.

Regnvann er en ressurs, spesielt på ei øy uten naturlig vannkilde.

REHABILITERING: Dersom avløpsledningene fornyes, uten at det skapes gode løsninger for overflatevannet, blir overvannsproblemene større. Foto: Inger Anita Merkesdal

Jon Adler Torp

For mange som har planlagt å rehabilitere sine tak vil energipaneler snart være et konkurransedyktig alternativ til tradisjonelle tak-

Solcellepanel i byggesak

NKF byggesak erfarer en økning blant medlemmer om spørsmål om private solcelleanlegg på eksisterende boliger.

Kraftkrisen og økte strømpriser har gjort norske huseiere oppmerksomme på at det kan være store summer å spare ved å etablere solenergianlegg på eksisterende boliger.

Solenergianlegg er et godt alternativ for huseiere til å få energi levert fra det vanlige strømnettet. Anlegget kan brukes for å dekke energibehovet for bygg, helt eller delvis. Solceller har lenge vært brukt der det ikke er mulig å koble seg til det ordinære strømnettet, men blir

nå stadig vanligere å bruke også i mer urbane strøk, da gjerne i kombinasjon med strøm fra strømnettet.

Solenergianlegg er en miljøvennlig fornybar energikilde som vi bør ønske velkommen. Etableringen av slike anlegg på eksisterende bygningsmasse, krever sjeldent nye arealinngrep, og kan raskt etableres og tas i bruk.

I Norge har vi lang tradisjon for å bygge forholdsvis enkle boliger utformet med

saltak. Dette gjør at vi har store boligområder over hele landet med enhetlig boligutforming. Det er selvfølgelig lokale variasjoner, og nye boligområder har gjerne en moderne utforming og flate tak.

Det er i hovedsak i eldre boligområder at mange er kritiske til at det etableres solenergianlegg på tak. For mange fremstår slike anlegg som et fremmedelement som ikke harmonerer med tradisjonelle ru takstein. Heldigvis ser vi

Rådgiver NKF byggesak

Norsk Kommunalteknisk Forening jon.torp@kommunalteknikk.no

tekninger, skriver Jon Adler Torp. Foto: Shutterstock

stadig at det lanseres nye løsninger og utforminger av paneler som harmonerer bedre og bedre med bygg og takflater. Dette, sammen med en bredere forståelse for det grønne skiftet, reduserer konfliktnivået og bidrar til økt fornybar energi i samfunnet.

For mange som har planlagt å rehabilitere sine tak vil energipaneler snart være et konkurransedyktig alternativ til tradisjonelle taktekninger. Boligleverandørene opplever også økt forespørsel om levering av bygg med paneler som taktekking. Fordelen ved nybygg er at både bygg og panelene kan utformes slik at de er best mulig tilpasset byggets visuelle kvaliteter og solforhold.

Det grønne skiftet krever at samfunnet er villig til å endre seg og tilpasse nye tiltak som introduseres for å redusere klimaavtrykket i bygge- og rehabiliteringsprosjekter. I Europa ser vi allerede dette og EU-kommisjonen ønsker nå å lovpålegge bruk av solcellepaneler på offentlige og private bygg. I Norge vil et slikt pålegg trolig skje i forbindelse

med arbeidet med ny Byggteknisk forskrift (TEK).

Det er derfor viktig at vi innenfor de kommunaltekniske tjenesteområdene er forberedt på denne endringen og at endringen vi ser i dag ikke bare er enkelte menneskers ønsker om å spare strøm, men som et felles ansvar for å gjennomføre det grønne skiftet og det er mye vi kan gjøre både i planarbeidet og i byggesaksbehandlingen for å bidra til dette.

Solenergianlegg i byggesaksbehandlingen

Det er i hovedsak to typer solenergianlegg tilgjengelig. Solfangere gir varme ved at strålingsenergi fra solen varmer opp en væske eller en gass. Varmen kan brukes til oppvarming av rom, tappevann, i et vannbårent system i bygninger, eller i en industriell prosess. Solceller gir elektrisitet. Disse omdanner strålingsenergien fra solen direkte til elektrisk strøm. Strømmen kan brukes direkte i bygget eller sendes ut på strømnettet

Solenergianlegg er å anse som bygningsteknisk installasjon og er å regne som et tiltak etter plan og bygningsloven. Det er imidlertid gjort unntak for installering og endring av solenergianlegg på eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller en branncelle. Unntaket forutsetter at anlegget ikke går over flere bruksenheter eller brannceller, at anlegget ikke vesentlig endrer fasadens karakter eller er i strid med reguleringsplan.

Ved vurdering av om et solenergianlegg er søknadspliktig eller ikke, skal kommunen vurdere de overnevnte kriteriene. Her er det viktig å vektlegge anleggets plassering og utstrekning, materialbruk og fargekontraster, refleksjon og eksponering i forhold til omgivelsene, hensyn til enhetlig utforming i et område og en bygnings arkitektoniske egenverdi. Dette er skjønnsvurderinger kommunen selv må avgjøre.

Du finner informasjonsark om solcellepanel i byggesak på kommunalteknikk.no.

Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og -forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer alle som jobber i eiendomsbransjen/ FM privat eller offentlig. Scan koden til høyre for mer informasjon.

Prefabrikerte kummer styrker Karmøys vannmiljøer

Tradisjonelt fokus på problemløsning er dreid til miljørettet arbeid på Karmøy. I utskifting etter sin hovedplan av lednings- og pumpenettverk bruker Karmøy kommune blant annet prefabrikkerte kummer i polyetylen (PE). Kummene brukes konsekvent ved plassering lavere enn 2,5 meter over havet.

– Miljøaspektet ved arbeidet vårt er blitt veldig tydelig og drivende for oss. Før kunne det handle mer om å håndtere brudd, lekkasjer og reparasjoner. Nå skifter vi ut for å motvirke unødig vannforbruk og ivareta kommunens vannmiljøer på en god måte, sier Håkon Døsen som er virksomhetsleder for plan og prosjekt i kommunen.

Døsen har ansvar for oppfølging og igangsetting av tiltakene som ligger i hovedplan for vann og avløp. Til nå inkluderer det også montering av 10 PE-kummer.

Dimensjoneringen av kummene er beskrevet i miljøblad 112 fra Stiftelsen VA/Miljøblad. Kummene skal være

komplette for montering i grøft. De kjennetegnes ved at armaturer og rørdeler er sammenbygget til en helt tett løsning. Opptredende krefter overføres til kummens bunnseksjon.

Kommunen bærer ansvaret

Forurensningsforskriftens kapittel 13 plasserer ansvaret tydelig hos kommu-

Åkrasanden på Karmøy. Foto: Håkon Døsen

Christian Sømme Journalist

nen. Kommunen er forurensningsmyndighet for private avløpsanlegg og både ansvarlig forurenser og forurensningsmyndighet for egne anlegg.

– Kravene i forhold til overløp, registrering av vannmengder og avløpsmengder er blitt konkrete. Vi er pålagt å ha god kjennskap og kontroll med ledningsnettet vårt inkludert hvor avløpsvannet vårt går. Det er jo godt med tanke på at å skape et rent vannmiljø rundt oss alle, sier han.

Bærekraftig problemløser Fremmedvann fra grøfter, lekkasjer på ledninger, vannlekkasjer, grunnvann og feilkoblinger mellom overvann til spillvann skaper utfordringer som Karmøy håndterer med prefabrikkerte kummer. Tette og varige kummer er bærekraftige også fordi kommunen unngår å måtte ha pumper stående med uønsket strømforbruk, driftstid og slitasje.

Tilbake i 1965 ble syv kommuner slått sammen til Karmøy. Resultatet ble en stor og variert kommune med tre byer og flere mindre tettsteder. Kopervik, Åkerhavn og Skudeneshavn er kjente navn for mange. Døsen og hans kolleger har en variert VA-situasjon å ivareta.

Kommunen hovedplan for fornyelse av avløpsledningsnettet og vannledningsnettet har et 1 prosent per år-mål.

– Med noe variasjon så følger vi denne planen godt. Antall utrykninger blir jevnt mindre når vi systematisk griper fatt i problemdelene av anlegget, sier han.

Dersom bunnen av en kum vil havne under kote 2,5 så er det etablert som kommunens norm å montere prefabrikkerte løsninger. Døsen anslår at dette er med en god halvmeters margin.

Løser utfordringer med tæring Ferskvann, sure eller basiske væsker, saltvann, kloakk og annet kan sive inn i vannkummer med tradisjonell utforming.

– Vi har hatt en del utfordringer med tæring i betongkummer, spesielt på de plassen hvor sjøvann blander seg med

Dimensjonering og bruk av prefabrikkerte vannkummer

Karmøy kommune bruker under kote 2,5, dvs. 2,5 meter over normalt havnivå Beskrevet i VA/Miljøblad nr. 16 som supplerer VA/Miljø-blad nr. 1

Armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon

Løsningene skal være komplette for montering i grøft

Tåle vanntrykk på 16 bar

I kummen skal det kunne skiftes deler, monteres stengeventil og dreneres

Det bør legge til rette for spylevanntømming, montering av lufteventil, desinfeksjon, prøvetaking, renseplukk m.v.

avløp, forteller Døsen. Fremmedvann vil da blande seg inn og også kunne tære på rør og rørkoblinger inne i kummen, også med dannelse av gasser.

– For oss på øy er saltvann absolutt en problemstilling. Vi har stormflo på vestsiden av øya og sumper på lav kvote, noen ganger kummer som ligger under null som for eksempel når vi ønsker godt fall tinn til pumpestasjoner. Da ligger slike kummer faktisk i sjøvann. Med tette kummer er både rørkoblinger og arbeidsforhold ivaretatt selv når det flør og stormer, sier han.

Holder i 100 år

Kommunen vurderer fortløpende tilgjengelig teknologi og har til nå brukt PE-kummer fra Brødrene Dahl i samarbeid med Uponor Infra. I dagens situasjon er det slike PE-kummer som har holdbarhet og tetthet som tilfredsstiller måten Karmøy ønsker å ha det. Holdbarhetskravet er 100 år.

– Miljøblad 112 stiller krav til at installasjonen skal skje innomhus ved gitte temperaturer og av sertifisert personell. At vi som sertifisert virksomhet bygger disse medfører at også entreprenører og andre virksomheter uten slike sertifiseringer kan levere slike avanserte løsninger, sier teknisk sjef Alf Ersnes i Brødrene Dahl.

Virksomhetsleder Døsen forteller at Karmøy kommunes bruk særlig er knyttet til planlagt renovering av ledningsnett og pumpestasjoner, men at det er aktuelt å sette inn PE-kummer også hvis det avdekkes enkeltsituasjoner med dårligere tilstand enn antatt.

– Vi er pålagt å ha god kjennskap og kontroll med ledningsnettet vårt inkludert hvor avløpsvannet vår går. Tette kummer bidrar til denne kontrollen, sier Håkon Døsen, virksomhetsleder for plan og prosjekt i Karmøy kommune.

Spillvannskum på Karmøy. Foto: Anders Kristiansen/Karmøy kommune

Sindre Haarr Redaktør

Tiddsskriftet Kommmunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Lærer av kommunene

Studentene Martin Bjønnes og Oliver Edvardsen deltok på vinterdriftskonferansen for å lære fra bransjen, og for å se hvordan smarte løsninger kan hjelpe i en tid med stadig mer ekstremvær.

Vinteren er lang og utfordrende i store deler av vårt langstrakte land, og med stadig større variasjoner i klima er det viktig å forstå hvordan både praksis og teori kan bidra til mer robust vinterdrift.

På Vinterdrift 2022 i Bodø i november deltok studentene Martin Bjønnes og Oliver Edvardsen fra UiT Norges arktiske universitet, som studenter ved ingeniørutdanningen ved campus Narvik. Studentene fikk et unikt innblikk i hvordan vinterdrift av veier i kommuneNorge foregår, og utvikles stadig, i praksis. Studentene ble i løpet av et par dager godt kjent med hvordan kommuner håndterer forskjellige utfordringer og fikk se eksempler på hvordan teknologi kan være med på å gjøre vinterdrift mer bærekraftig.

Bjønnes og Edvardsen er studenter innen bygg og anlegg, og tar studieemnet drift og vedlikehold av veier og gater. Studiet fokuserer på emner som veikonstruksjon, veitilstand, veidekke og drift og vedlikehold av veier, bruer, tunneler og kaier både vinterstid og sommerstid. Studiet retter seg mot arbeidsoppgaver som planlegging og gjennomføring av drift og vedlikehold, men utelukkende med en teoretisk tilnærming. Edvardsen og Bjønnes synes

derfor det var spennende å få delta inn på NKFs konferanse og høre og ikke minst forstå de praktiske utfordringene i kommuner og fylker.

På spørsmål om hva de synes om konferansen svarer de at konferansen var relevant, både med tanke på studier og interesser.

– Vi lærte mer om hvordan dette foregår i praksis, samt hvordan de ulike kommunene jobber med vinterdrift og de problemene de møter på. Vi ble spesielt interessert i problemene rundt snødeponi, hvor de ulike kommunene egentlig løser disse på helt forskjellige metoder, sier studentene som nå ser deponiproblematikken som aktuell for hovedoppgaven deres.

– Slik vi forstår det kommer det stadig vekk strengere krav og kriterier for både lagring og tømming av snø. Kommunene må derfor legge bedre planer for hvordan de skal håndtere snøen fremover, slik at disse oppfyller de nye kravene og kriteriene til blant annet statsforvalteren, forteller de.

Håndteringen av snø gjøres forskjellig rundt om i landet, flere plasser sørpå hører vi om kommuner som må kjøre snøen til godkjent snødeponi flere mil utenfor byen, mens nordpå har flere kommuner fortsatt lovt til å dumpe snøen i havet. Snøen er selvfølgelig ulik fra hvor man er i landet, og må derfor håndteres deretter.

Bjønnes skal videre på master bygg, mens Edvardsen ønsker å teste ut sin kompetanse i arbeidslivet før han avgjør om han går videre. Siste år av bacheloren skriver studentene på ingeniør bachelor-oppgave, og denne oppgaven kan gjøres i samarbeid med en ekstern aktør innen bygg og anlegg.

UiT samarbeider med Konnekt – Nasjonalt kompetansesenter for samferdsel som har en samarbeidsportal hvor aktører kan melde inn mulige studentoppgaver.

Studenter oppfordes til deltakelse på NKF sine konferanser. Se gjerne på kurskalenderen og send en forespørsel på e-post til nkf@kommunalteknikk.no.

Martin Bjønnes og Oliver Edvardsen fra UiT, her sammen med administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf. Foto: Julie Tollefsen

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Utvikler eLæringskurs i universell utforming

Norsk Kommunalteknisk Forening utarbeider denne våren, på oppdrag fra Kommunalog distriktsdepartmenetet og Bufdir, et kurs i universell utforming. Kurset i 11 deler skal gi en oversikt over relevant lovverk, praksis og eksempler i arbeidet med UU.

Tidligere har KDD og DiBK forvaltet kompetanseprogrammet UUK5, som sammen med departementets veileder fra 2021, danner grunnlaget for det nye kurset.

– Vi er glade for å kunne være med å utvikle et så viktig kurs. Med de demografiske og økonomiske utfordringene norske kommuner står overfor er det viktig at man har gode verktøy i planarbeidet, sier Kirsti Kierulf, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening.

Gode eksempler og praksis fra hele landet

Det oppdaterte kompetanseprogrammet tar for seg blant annet lovkrav, hvordan kommunen jobber med UU i planprosesser, UU i kommunale og regionale planer, hvordan sikre UU mellom reguleringsplan og byggesak, hvilke hensyn som må tas til UU i anskaffelser, drift og forvaltning og medvirkning.

Kurset skal være en kilde for kunnskap og inspirasjon og skal kunne tas i sin helhet eller i bolker.

– Universell utforming angår alle og handler med det om involvering av alle, forteller Sven-Ola Brænd.

Brænd er rådgiver i Norsk Kommunalteknisk Forening og er prosjektleder for oppdateringen av kompetanseprogrammet. Han forteller at medvirkning og inklude-

Sven-Ola Brænd er rådgiver for NKF plan og miljø i Norsk Kommunalteknisk Forening. Foto: Chris Caspersen

ring med alle bidra til å øke forståelsen for hvor viktig UU er i planprosessen.

Norsk Kommunalteknisk Forening leder arbeidet med utarbeidelsen av det nye eLæringskurset og har fått med seg en bred referansegruppe med UU-eksperter fra blant andre Aldersvennlig Norge, Bufdir og Kommunal- og distriktsdepartementet. For å sikre at innholdet engasjerer og at pedagogikken gir gode læringsresultater jobber NKF sammen med Telemark kompetanse med lang erfaring på utvikling av digitale kurs.

– Arbeidet, som pågår denne våren, har med seg en bred ressursgruppe med representanter fra stat, kommune, folkevalgte og organisasjoner, avslutter rådgiver i NKF, Sven-Ola Brænd.

Kurset lanseres mot slutten av 2023 og vil være åpent for alle. Kurset vil kunne nås via KS Læring, på NKF Læring og vil ha lenker til innhold publisert på DFØs læringsplattfrom.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Veimesteren i Bymiljøetaten

Bymiljøetaten i Oslo kommune har de siste årene vektlagt miljøaspektet ved inngåelse av vei- og vedlikeholdskontrakter. I evalueringsprosessen ved inngåelse av kontakter setter de miljø til 30 % og pris til 70 %. Det fører med seg både miljøgevinster og utfordringer.

Tidligere har Oslo kommune kjøpt inn mange delkontrakter som kunne variere fra bydel til bydel. Gjennom årene har kommunen spisset entreprenørmarkedet mot større kontrakter og helårsdriftstjenester.

– Vi kjøper alle veidriftstjenestene i Oslo kommune og utfører ikke noe i egen regi, forteller seksjonssjef for vegforvaltning i Bymiljøetaten, Joakim Hjertum: – Vi er en ren innkjøpsorganisasjon som koordinerer driftstjenestene. Basert på forskjellige innkjøpsstrategier kjøper vi inn forskjellige tjenester som trafikksikring, belysning, signal, trafikkskilt og vegoppmerking, forteller Hjertum.

500 millioner til vei

Bymiljøetaten har er driftsbudsjett for veiforvalning på 500 milliioner kroner, der de største kontaktene er i 80 millioner kroners-klassen.

Bymiljøetaten har delt inn veidriftskontraktene i fire byområder, der kontraktene på mellom 30 og 40 millioner kroner dekker tjenester som brøyting, strøing, vårrengjøring, asfaltering, søppeltømming på offentlige steder, renhold periodiske, driftspatrulje og en del forefallende prosjekter.

Kontrollrutiner

Hos veiforvaltningen til Bymiljøetaten har hver kontrakt har en kontraktsforvalter og en kontrollingeniør.

– Kontrollingeniøren er oppsøkende og utfører stikkprøvekontroller etter

behov, men er ikke arbeidsleder for entreprenør. Hvor kontrolløren skal sjekke avgjøres av innspill fra publikum, bymelding og egne erfaringer over tid.

I tillegg har Hjertum og Bymiljøetaten egne kontrollingeniører i forskjellige funksjoner og fag, som for eksempel for belysning og graving.

Hjertum påpeker at det kontraktene til Oslo kommune er omfattende, og med det ikke passer for alle. – Kontraktene våre er nok mer egnet for større kommuner og kontraktene er bygd opp på helårsdrift.

Kontraktene

Hjertum viser til omfattende krav til tjenestebeskrivelse i kontraktene. – Det er omfattende dokumenter for å gjøre en beskrivelse mest mulig målrettet for oppdraget. Dette gjør også at dokumentene ikke alltid er overførbare til andre kommuner. Bæreum har en måte å gjøre det på, Asker en annen og Oslo en tredje, forteller Hjertum.

Utfordringer og ladecontainere

Hjertum forteller at kommunen nå satser på miljøtilpasning og miljøvennlige maskiner, og viser til relativt enkle grep som kommunen kan gjøre.

– I et samspill med entreprenørene prøver Bymiljøetaten å tilrettelegge best mulig. Der vi har bedt entreprenøren om å stille med elektrisk gravemaskin kan vi avsette kommunale ladepunk-

ter ved å skilte dem som opptatt, slik at entreprenøren kan bruke dem over natten.

Seksjonssjefen forteller at elektriske nyttekjøretøy trenger en annen form for planlegging, spesielt om vinteren.

– Pickuper som henter inn søppel har begrenset kapasitet, spesielt om vinteren. Man legger opp en rute hvor det må være ladepunkter på ruten, slik at ladingen kan gjøres i lunsjen.

Hjertum forteller om en rivende utvikling i markedet for elektriske nyttekjøretøy. – De elektriske nyttekjøretøyene som kommer fra produsentene nå kan ikke sammenlignes med de som ble lansert for noen år siden, men man må fortsatt ha tilfredsstillende ladestruktur for å kunne utnytte denne kapasiteten.

Han forteller at kommunen planlegger innkjøp av ladecontainere som kan leies ut til entreprenørene i prosjektperioden. På den måten omgår kommunen å måtte bygge ut infrastruktur som kun er nødvendig i en begrenset periode.

Grønne arbeider i Oslo

Oslo kommune var tidlig ute med utslippsfrie byggeplasser. Hjertum forteller at vedlikehold stiller andre krav til utstyr. – Flyttbare vedlikeholdsarbeider krever at maskiner har større rekkevidde enn det man har hatt til nå. Her har både vi og entreprenøren har prøvd og feilet, forteller han og viser til prosjekter der de har blitt tilbudt elektriske gravemaskiner

som hadde så dårlig batterikapasitet at de ikke kunne brukes.

– Et annet eksempel har vært knekking av asfalt i forbindelse med utbedring av fortau. Det har ikke fungert med en el-gravemaskin som må belte seg frem og tilbake. Bevegelse med beltene tar for mye batterikapasitet i dag og maskinene går fort tomme.

Hjertum forteller også at både snørydding med elektriske hjullastere og vibrasjonsmaskiner har vært utfordrende når temperaturen sniker seg ned mot null.

– Veldig mye fungerer ganske bra så frem temperaturen er over 5 garder, sier Hjertum.

Grønne maskiner

Oslo kommune stiller absolutte krav om

bruk av elektrisk til all transport som utføres med mindre nyttekjøretøy og kommunen har høye ambisjoner i årene som kommer.

– All persontransport skal være elektrisk. Ved neste innbydelse til veikontrakter vil det bli krav på nullutslipp for større kjøretøy. Kommunen har en målsetning om bruk av nullutslippskjøretøy i kontraktene sine innen 2025, forteller han og fortsetter: – Men vi kommer nok ikke helt mål slik situasjonen er nå.

– Bilfrie soner i Oslo og kapasitetsproblemer knyttet til elektrisk vinterdrift er noen av de spørsmålene som henger igjen, sier Hjertum.

Veiforvaltning er miljøforvaltning Sekskjonssjefen forteller at kommunen evaluerer miljø både på pris og målopp-

nåelse. Dataene legges inn i en modell der pris vektlegges 70 % og miljø 30 %.

– I asfaltkontrakter er det ikke slik at det er den billigste som automatisk får oppdraget. Det har vært politisk vilje i kommunen til å satse på miljø, også innen vei, forklarer Hjertum og viser til kontrakter som har kostet flere millioner mer enn tradisjonelle av hensyn til miljøet.

På spørsmål om hvilke råd han har til andre forteller Hjertum at nettverk er viktig.

– Det er alltid noen som har erfaringer som kan deles. Bruk eller bygg nettverket ditt – alternativt kan du ringe meg, avslutter Hjertum.

Joakim Hjertum seksjonssjef Veiforvaltning i Bymiljøetaten og forvalter et budsjett på 500 millioner kroner. Han er opptatt av å kunne nå målet om nullutslipp innen 2025. Foto: Kjell M. Jacobsen

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kirkenes – en by i transformasjonens tegn

Kirkenes var et av de mest bombede stedene i Europa under andre verdenskrig, med minst 320 ødeleggende sovjetiske raid. Historikere hevder at bare Malta har fått mer skade fra bombinger. Bare 13 hus i Kirkenes overlevde krigen. Byen har fra da til nå måttet transformere seg.

Nå står byen igjen overfor helt nye utfordringer i naboskapet og utviklingen av sin rolle på Nordkalotten. Nye boliger og bygg må finne plass i en bykjerne med tungt industrielt preg. Byen er også en av de mest globaliserte byene i Norge, med en svært sammensatt befolkning. I perioden 2020 til 2022 har byen vært med i et prosjekt om hvordan skape aldersvennlige bolig- og bomiljøer i distriktskommunene.

Kirkenes driver en aktiv boligpolitikk for en rekke brukere fra flere nasjonaliteter. Med nærhet til både Russland og Finland har Kirkenes i mange år vært et naturlig møtested for både kultur og språk.

Russlands invasjon av Ukraina har skapt utfordringer for samarbeidene i nord og Kirkenes jobber, som så mange andre byer og tettsteder nordpå, med fraflyttingsproblematikk.

2013 var Kirkenes en av finalistene til attraktiv by-prisen og har jobbet

videre med transformasjonen av sitt karakteristiske sentrum. Byen har tatt de utfordringene som store kulturelle og økonomiske forskjeller gjør med et lokalsamfunn på alvor. De har utviklet seg målrettet fra et tradisjonelt gruvesamfunn til et flerkulturelt sentrum nord. I Kirkenes rår en sterk frivillighetskultur og bevisst strategi om at god samfunnsutvikling bygger på møte mellom enkeltmennesker og det legges stor vekt på inkludering av tilflyttere.

Hvordan jobber Sør-Varanger kommune med attraktive boliger for en befolkning som blir eldre? Hvordan sikrer de at eldre kan bruke byens flotte uterom hele året? Svarene får du på Boliger for fremtiden, 13.-14. april.

Deler kunnskap på tvers av landsdeler Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, forteller at Sør-Varanger ser ut til å jobbe smart med de boligsosiale spørsmålene i kommunen og gleder seg derfor til besøket under Boliger for fremtiden. Hun mener at det er viktig at

norske kommuner i trange økonomiske tider er åpne om, diskuterer og utveksler erfaringer knyttet til de demografiske utfordringene vi står overfor.

– Vi trenger åpne lokale debatter om konsekvensene av demografisk skifte. I tillegg må vi legge til rette for involvering av innbyggerne i problemstillingene som kommunene står overfor. Dette er nødvendig for å få en omforent virkelighetsforståelse. Læring på tvers av kommunegrensene er også viktig når vi vet at dette er problemer som verken forsvinner av seg selv eller kan løses av kommunen alene, forteller Kierulf.

– Jeg er glad for at Sør-Varanger stiller opp på Boliger for fremtiden for og forteller om hvordan de jobber, avslutter Kierulf.

Du finner program og påmelding til både fysisk og digital deltakelse i kurskalenderen på www.kommunalteknikk.no.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Anskaffelser: Ny Kriterieveiviser er lansert

2.mars lanserte DFØ en ny versjon av Kriterieveiviseren. – Vi har fått en tydelig marsjordre fra Regjeringen om at pengene som brukes på offentlige anskaffelser skal brukes grønnere og mer bærekraftig, forteller divisjonsdirektør Dag Strømsnes i DFØ.

Store summer involvert i offentlige anskaffelser. Nærmere bestemt 650 milliarder kroner.

– 16 % av Norges klimaavtrykk kan påvirkes gjennom offentlige anskaffelser. Det er større enn hele bilparken, forteller Strømsnes og fortsetter: – Vi er sjanseløse til å nå klimamålene om

ikke vi tar tak i offentlige anskaffelser på en strukturert og målrettet måte.

– Vi må ha en systematisk tilnærming til å vri offentlige anskaffelser, og med det leverandørenes løsninger, i en grønnere retning, forklarer Strømsnes.

– Vi håper at Kriterieveiviseren skal bli et godt og viktig virkemiddel i arbeidet med grønne offentlige anskaffelser.

Avdelingsdirektør Marit Holter-Sørensen i DFØ forteller at det har vært tett dialog med brukerne om utviklingen av Kriterieveiviseren.

– Tanken med veiviseren er at det skal lette arbeidet til innkjøpere, være brukervennlig og gi tilstrekkelig informasjon og skape forutsigbarhet for leverandører, forteller Holter-Sørensen.

Det er utviklet 10 kravsett i veiviseren. Kravsettene er knyttet til anlegg, avfallsinnsamling, bygg, IT-utstyr, mat- og måltidstjenester, møbler og transport. Det er også opprettet en sparringstelefon for kommuner som har spørsmål om bærekraftige anskaffelser.

Mer informasjon finner du på kriterieveiviseren.anskaffelser.no.

BRUK EN TOTALLEVERANDØR.

Nomek utvider med Europeiske kvalitetsprodukt fra Cappellotto og Fico. I tillegg fortsetter vi å levere våre egenproduserte løsninger :

13

KURS OG KONFERANSER VÅR/HØST 2023

Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato Arrangement Sted Arrangør

APRIL

13.-14. Boliger for fremtiden Oslo/Digitalt NKF bygg og eiendom

19.-20. Innføringskurs i reguleringsplanlegging Digitalt NKF plan og miljø

24.-25. Hvordan utforme gode byggesøknader? Digitalt NKF byggesak

MAI

23.-24. Innføringskurs i byggesak Digitalt NKF byggesak

JUNI

06.-07. Kommunevegdagene Skien/Digitalt NKF veg og park

SEPTEMBER

07.-08. Fagkonferansen for plan og byggesak Lillestrøm/Digitalt NKF byggesak/NKF plan og miljø

20. Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Oslo NKF bygg og eiendom

OKTOBER

19.-20. Jobb Smartere Bergen/Digitalt NKF bygg og eiendom

NOVEMBER

15.-16. Vinterdrift Alta/Digitalt NKF veg og park

VÅRE VERKTØY

www.ikbygg.no

www.prosjekthjelper.no

Læring

www.kommunalteknikk.no

www.vegjus.no

Alt innen VA

AXFLOW A

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BASAL AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

Stort mangfold av robuste betongprodukter til VA-markedet.

Fokusområder: løsninger for fordrøyning, infiltrasjon og overvannshåndtering, rensing av avløps- og overvann, avløpsrør, vannkummer og renneløpskummer. www.basal.no - basal@basal.no

BRØDRENE DAHL

Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad

0602 Oslo

Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no

HEIDENREICH AS

Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset

Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no

ØLEN BETONG AS

Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter

TENTEX AS

Postboks 394 – N-1471 Lørenskog

Kontaktperson: Terje Rykhus

Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55

E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Arbeidstøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring

ABB AS

Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo

Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no

Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500

E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA

• Automatikk og elektro

• Skjermsystemer SCADA og DCS

• PLS-systemer og instrumentering

• Kommunikasjonsløsninger

• Rapport- og FDV-systemer for VA

• IIoT og skyløsninger

GOODTECH PRODUCTS AS

Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo

Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21

www.goodtechproducts.no

Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

GUARD AUTOMATION AS

Skolmar 19, 3232 Sandefjord

33 48 84 00

www.guard.no

• Totalleverandør driftskontrollanlegg VA

• Systemer for trådløs datakommunikasjon

• Elektro og automasjon

• Database- og rapportsystemer

• Tavleproduksjon og instrumentering

• Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim

Leverandør av automatikk og driftskontroll for vann og avløp

Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS

Postboks 531, 1411 Kolbotn

Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no

Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel

• Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer

• Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink

• Beslutningstøtte verktøy

• Egen tavleproduksjon

• Stor prosjektavdeling

• Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen

E-post: firmapost@owre-johnsen.no

http://www.owre-johnsen.no

Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS

er importør av:

NTM Renovasjonspåbygg:

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com

Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift

HST Tilbringer – Botek Vektsystem

AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS

Tlf: 63 86 64 60

E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS

Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg

Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/

Telefon: 23 34 84 00

KANSTAD MEKANISKE AS

9055 Meistervik

Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no

Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringpark, 4994 Akland

E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no

Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36

Renseanlegg 5 – 1000 PE

Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01

E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos

Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Brønnboring

BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker

Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no

Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo

e-post: mail@stavemaskin.com

www.stavemaskin.com

Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat

GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden

Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg

MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad

Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com

• Deponigassanlegg

• Fyrkjeleanlegg for gass

• Biobrenselanlegg

• Gassmotor

• Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater

COROMATIC AS

Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn

Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no

Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter

A/S NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Filter

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold

AIWELL AS

Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no

Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS

Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS

Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no

REN-CONSULT AS

T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no

Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

Flytebrygger og marina

VIK ØRSTA AS

T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no

Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

VESTTEKNIKK AS

Pb 149, 4033 Stavanger

Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter

FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange

Tlf.: 62 53 83 00

E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions

Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no

Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng

HYDRO-ELEKTRIK AS

Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S

Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner

IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune.

kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten

Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

IMPEX PRODUKTER AS

Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

JUMO AS

Storgata 2B, 1767 Halden

Norway

Phone: +47 67 97 37 10

Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no

Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

LEGIONELLA BEKJEMPELSE

APURGO AS +47 72 90 96 60 post@apurgo.no - www.apurgo.no Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.

Luktfjerning

CENTRIAIR AS

+47 47971363

info@centriair.com www. centriair.com

CLAIRS - LINDUM AS

Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no

Tlf. 35544180

Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

NOKA AS

Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik

Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com

Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer

METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358

Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere

BASAL AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no

Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921 Løsninger for rensing av avløps- og overvann.

Oljeholdig avløpsvann, oljeforurenset regnvann, akutt oljeutslipp, fettholdig avløpsvann.

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri.

https://www.christianberner.no/

Telefon: 23 34 84 00

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland

E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no

Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36

Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Overvåking

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg

BANEFILTER AS

Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no

Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com

Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

FUGLESANGS AS

Caspar Storms vei 21 0664 Oslo

www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no

Tlf 22 54 20 00

Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.

Pumpereparasjon og service på alle merker.

Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

GRUNDFOS NORGE AS

Grundfos Norge AS

Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KSB NORGE AS

Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no

Pumper – ventiler – service

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS

Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no

Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen

E-post: firmapost@owre-johnsen.no

http://www.owre-johnsen.no

Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester

FRISKE ROM AS

Totalleverandør av radontjenester

Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no

RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert!

Norges største totalleverandør av radontjenester.

Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/

Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS

OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing

HOLLAND BORING AS

Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

LEVERANDØRGUIDE

OLIMB ANLEGG AS

www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger

PIPELIFE NORGE AS

6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS

Boks 143, 2831 Raufoss

Sentralbord: 61 15 27 00

Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter

ASPLAN VIAK AS

Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no

Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS

Abelsgt.5, 7030 Trondheim

Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com

Kontor i Trondheim og Oslo

Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk

• Landskapsarkitektur

• Trafikk • Samferdsel

• Prosjektledelse • Avfall og renovasjon

• VVS • Elektro • Bygg og design

• Geoteknikk og ingeniørgeologi

• Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask., Kant-/gressklippere, brøyteutstyr

C. GRINDVOLD

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo

Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste –Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com

Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

Skrape- og avlastningsmatter

STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS

Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09

e-post: salg@rubberstyle.com

webadr.: www.rubberstyle.com

Total leverandør av matter

Slambehandling

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30

Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no

E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler

KORP & SON INDUSTRI AB

Sverige tlf. 0046-523 18900

Avd. Norge: KORP & SØNN

Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se

Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombibiler.

NOMEK AS

Grandevegen 13, 6783 Stryn

TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as

Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur

TESS AS

RAMBØLL NORGE AS

Engebrets vei 5, 0213 Oslo

Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no

24 kontorsteder spred over hele Norge.

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell

BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel

Våleveien 27, 3083 Holmestrand

Tlf.: 33 06 66 00

E-post: ordre.samferdsel@dahl.no

Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater

BEREMA AS www.berema.no

Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen

1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

LEVERANDØRGUIDE

Internett: www.tess.no

Styrt boring

ENTREPRENØRSERVICE AS

Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no

HOLLAND BORING AS

Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

KARLSEN ANLEGG AS

Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no

OLIMB ANLEGG AS

www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Ledende leverandør av tilfluktsrom. Vi leverer dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom.

TP MILJØTEKNIKK AS

Kniveveien 29, 3005 Drammen

Tlf: 91705880

E-post: post@tilfluktsrom.no

Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom. Total levererandør av alle godkjente produkter.

Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.

Vannbehandling

ALFSEN OG GUNDERSON AS

Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo

Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02

www.ag.no – post@ag.no

• Automatsiler

• Aktiv kullfilter

• Membranfilter

• Avherdingsfilter

• UV-aggregater

• Klordosering

• Statiske miksere

• Røreverk

• Roto Sieve siler

• Slamvarmevekslere

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no

www.axflow.no

BIM NORWAY AS

Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen

Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com

Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS

Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume

• Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no

• UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO

• Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter

• Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS

Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen

Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no

Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringspark - 4994 Aukland

Tlf. 37 15 68 00 – Fax 37 15 34 36 bjs@klaro.no -www.rensing.no

Renseanlegg 5 - 1000 PE. Klaro renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NOKA AS

Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik

Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com

Krystallklart vann siden 1973

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com

Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring.

3D Design – Prosjektering – Produksjon –Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no

Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD

Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com

Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

LEVERANDØRGUIDE

AVK NORGE AS

Hågasletta 7, 3236 Sandefjord

Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no

AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS

N-6087 Kvamsøy

Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER

Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

BRUNATA AS

Åsveien 3 – 1400 Ski

tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

DANTHERM AS

Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com

Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

ENTEC BRIMER AS

Hamna 7

N-6087 Kvamsøy

www.entec.no e-post: brimer@entec.no

BRIMER Tankløsninger – effektive og bærekraftige løsninger

VA - OPPDRETT - FOREDLING - INDUSTRI

- OFFSHORE - NÆRINGSMIDDEL - MILJØENERGI

KEMIRA CHEMICALS AS

Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad

Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

KSB NORGE AS

Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com

www.ksb.com/ksb-no

Pumper – ventiler – service

MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT)

Tlf.: 66 84 88 44

www.mft.no, post@mft.no

MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann:

– mengderegulatorer

– nivåregulatorer/terskelsystemer

– tilbakeslagsventiler

– partikkelavskillende regnvannsoverløp

– partikkelavskillere overvann

– stengeventiler

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA)

Factory Automation

Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

PIPELIFE NORGE AS

6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS

Boks 143, 2831 Raufoss

Sentralbord: 61 15 27 00

Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest

Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

PAM NORGE

Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S

Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon

Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper

BEREMA AS www.berema.no

Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest

Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer

SCALEIT AS

Hovedkontor: Vestvollveien 30B –2019 Skedsmokorset

Tlf: +47 64 83 67 50

E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no

Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger

Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS

Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås

Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no Sensorer og målesystemer– Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Returadresse

Norsk Kommunalteknisk

Forening

Haakon VIIs gate 9

0161 OSLO

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

MFTlevererprodukterforregnvannshåndteringfrakildetilutslipp.Vitilbyrsmarte,driftssikreog dokumenterteløsningersomgirhydraulisk kontrollogredusererrisikoforoversvømmelser ogforurensning.Sortimentinkluderer standardiserteprodukterogskreddersydde løsninger.Viprodusererenstorandelavvåre produkteriNorge.Etomfattendelagerutvalgav ferdigeprodukterogkomponenterpåeget verkstedsørgerforrasklevering-selvav tilpassedeløsninger.Lesmerpå mft.no

Miljø-og Fluidteknikk AS Mengderegulatorer Nivåregulatorer

Partikkelavskillere

Tilbakeslagsventiler

Miljø-ogFluidteknikkAS

Stengeventiler

Avløpsrenner