Kommunalteknikk #4-21 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

4-2021 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Trondheim flyr høyt

Opprustet naturreservat på Øra

Krøderens nye miljøfabrikk Norefjell renseanlegg

BEST I KLASSEN SCT SMART CONVEYING TECHNOLOGY

Vil du vite mer?

• Redusert vedlikehold med opptil 85% • Lavere livssykluskostnader y Redusert vedlikehold med opptil 85 % • Enkelt og raskt vedlikehold uten spesialverktøy y Lavere livssykluskostnader

• Lengre levetid for rotor og stator

y Enkelt og raskt vedlikehold uten spesialverktøy

y Lengre levetid for rotor og stator

Xylem har agenturet for Seepex eksenterskruepumper i Norge.

XYLEM HAR AGENTURET FOR SEEPEX I NORGE. Seepex er anerkjent for produktutvikling og kvalitet,EKSENTERSKRUEPUMPER og mange kunder er allerede kjent med «Smart Conveying Technology». SEEPEX er anerkjent for produktutvikling og kvalitet, ogsom mange med «Smart Conveying Technology». SCT er en revolusjonerende serie med eksenterskruepumper gir etkunder enkelt er ogallerede effektivt kjent vedlikehold. Stator kan demonteres på SCTog er også en revolusjonerende med eksenterskruepumper somdemontere gir et enkelt effektivt vedlikehold. Stator kan plass, etterstrammes vedserie slitasje. Rotor kan fjernes uten å måtte heleog pumpen. demonteres på plass, og også etterstrammes ved slitasje. Rotor kan fjernes uten å måtte demontere hele pumpen.

Ta kontakt med Xylem Norge: seepex.norge@xylem.com Ta kontakt med Xylem Norge: 22 90 16 00 ole.christian.stromberg@xyleminc.com 22 90 16 00

leder Mer penger til drift og vedlikehold gir bedre miljø og klimaeffekt Når du leser dette, er vi godt inn i høsten og vinteren, og jeg er blitt litt varmere i trøya som leder av NKF. De første månedene har jeg brukt til å bli kjent med alle de flotte medlemmene våre. Jeg har hilst på en rekke nettverk og vært til stede på konferanser og møteplasser. Hver dag møtes over 50 personer på tvers av kommuner gjennom deltagelse i en aktivitet i NKF. Hvert år møtes over 4500 mennesker! Vi utveksler erfaring, hører på våre venner fra staten og forsøker sammen å løse utfordringer på tvers av kommunegrenser og gjennom et nasjonalt kompetansefelleskap. Oppsummert hører jeg én ting på tvers av alle tekniske tjenester: Vi har for lite penger til drift og vedlikehold. Vi får ikke politikerne til å prioritere penger til drift og vedlikehold, selv om det er dette de bestiller: «Kjære NKF, hjelp oss så vi får nok penger til brøyting og samtidig ha penger til drift av parker og grøntarealer.» «Kjære NKF, hjelp oss så vi får nok penger til vedlikehold av byggene våre så de ikke råtner på rot.» Vi i NKF kan hjelpe på mange måter. Vi har en samarbeidsavtale med KS og Samfunnsbedriftene som har oppgaven med å sikre best mulige rammer for sektoren vår i statsbudsjettet. Vi har varierende samarbeid med statlige etater og direktorater som er viktige for sektoren vår. Dette vil vi styrke i årene fremover. Nettverkene våre skal vitaliseres med innhold, form og mulighet til å si ifra. Møteplassene våre skal bli bedre, så du får oppdatert kompetanse og kan dele den effektivt med kollegaer. Verktøyene våre skal bli enda mer digitale og sikre tverretatlig internkontroll på objektene våre og deling av beste praksis – med åpne grensesnitt til løsninger du bruker i hverdagen. Aller viktigst: Vi skal fortelle alle i Norge hvordan vi kan hjelpe til med å løse klimautfordringene. Vi skal gjennom eksempler vise hvordan mer penger til drift og vedlikehold er den enkleste og mest effektive veien til et bedre klima. Får vi penger til smartere vegdrift, bedre vedlikehold av byggene og oppgradering av vannog avløpsnettet, er dette noe av det smarteste vi kan gjøre for et bedre klima. En politiker jeg traff i forrige uke, sa det godt: 90 prosent av alle fremtidens bygg er bygd, om vi får omdefinere bruken og ha TEKstandarder som tillater dette. Vi skal også fortelle om hvordan hverdagsinnovasjonen i kommunen bidrar til dette. Det kan du lese mer om i artikkelen om Droner i Trondheim, samarbeidsprosjektet i Fredrikstad om Øra naturreservat eller flerrørsprosjektet i Indre Østfold. I bladet er det også mye annet bra lesestoff, les og lær og del. Gi en kopi av bladet til din lokale politiker, det er et av flere skritt for å sikre at politikeren forstår hva vi holder på hver dag for klimaet. God Lesning og takk for jobben du gjør for klimaet hver dag!

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Tollbugata 8 A 0152 Oslo REDAKSJON 114. årgang Redaktør: Kjell Jørgen Holbye Tlf: 452 42 553 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Kirsti Kierulf ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2021. ANNONSER Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no GRAFISK UTFORMING Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x NESTE UTGAVE Artikkelfrist: 18. mars Annonsefrist: 25. mars Utgivelsesdato: 7. april FORSIDEBILDER Øverst: Dronetjenesten, Trondheim Eiendom Nede venstre: Kjell Jørgen Holbye Nede høyre: Kjell Jacobsen

kommunal

teknikk

SK luftdrevet tørrslampumpe For transport av avvannet slam fra sentrifuger og filterpresser og annet materiale med høy TS (%), uavhengig av viskositet. Systemet er lukket og i henhold til god HMS- og arbeidsmiljøpraksis. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 2

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

28.01.2019 13:51:35

Derfor kan du handle hos Ahlsell med trygghet og god samvittighet Vi vet at konsernets størrelse gir oss stor påvirkningskraft. Vi kan sørge for bedre arbeidsvilkår på utenlandske fabrikker. Vi kan minimere utslippene våre. Vi kan gjøre en forskjell – og et stort apparat er i sving for å gjøre nettopp det. Du ser det ikke nødvendigvis når du kikker i butikkhyllene våre, men bak ethvert produkt ligger flere prosesser som sikrer at du kan være trygg på at vi har gjort alt vi kan for å: • gjennomføre ansvarsfulle innkjøp • stoppe klimaendringene • trygge helsen og sikkerheten til alle involverte • utvikle den beste løsningen i samarbeid med partnerne våre

”Bærekraft i alt vi gjør”

Ord som etikk og bærekraft tar stadig større plass i bevisstheten til oss alle. De finnes som krav i anbudene, i krav til deg som leverandør og er en prioritet hos mange sluttkunder. Som Ahlsell-kunde kan du være trygg på at løsningene du handler både er produsert og transportert på mest mulig bærekraftig og etisk måte.

Les mer om Ahlsells bærekraftsarbeid på våre nettsider: Ahlsell.no/om-oss/barekraft

innhold 4 – 2021

– Nye digitale tjenester vil spare samfunnet for store summer og bidra til at vi får bedre oversikt over byggeplaner. Digitale løsninger betyr også mindre papir, og er med på å bidra til et mer bærekraftig samfunn, sier kommunalog distriktsminister Bjørn Arild Gram.

6. 8. 12. 16. 22. 24. 28 30. 32. 34. 38. 42. 43. 44. 45. 48. 49.

Ukentlig spyling og termisk gjennomspyling – hva er forskjellen? Trondheim flyr høyt Øra naturreservat – opprustning Dalane nye vannfabrikk – Egersund vannverk Digitalisering av planprosessen Norefjell renseanlegg Fra gråstein til gull. Intervju med Kristin Fagerhaug Kronikk – Øivind Brevik, adm. dir. Samfunnsbedriftene Elbil-ladeinfrastruktur – en investeringsutfordring Tester ny miljøvennlig renseløsning for overvann Flerrørsgrøfter – grønnere miljø Byforum Stavanger er gjennomført Veteran takket av Vegjus.no fyller seks år Møt NKFs nye fagrådgivere Kurs og konferanser vinter/vår 2022 Leverandørguide

Analyse, Temperatur, Trykk, Mengde, Nivå

Leverandør av måleinstrumenter til norsk industri i mer enn 40 år www.no.endress.com

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Fredrik Jordhøy, seniorrådgiver, Vidar Lund, seniorforsker og Line Ø Angeloff, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet

Ukentlig spyling og termisk gjennomspyling, hva er forskjellen? Legionellaforebyggende arbeid er viktig for å unngå smitte fra legionellabakterien. Men dette forutsetter at de rutinene som gjennomføres utføres på en slik måte at det har effekt og ikke gir unødvendige kostander.

I henhold til forskrift for miljørettet helsevern kapittel 3a skal alle system som har installasjoner som kan utgjøre en fare for å spre aerosoler utføre en risikovurdering med hensyn på Legionella. Videre skal man etablere forebyggende tiltak basert på risikovurderingen som skal hindre oppvekst og spredning av Legionella fra eget system. En god risikovurdering vil gi en god oversikt over det interne vannsystemet og danne det beste grunnlag for å etablere gode rutiner i det aktuelle systemet. Gode rutiner krever imidlertid at de uføres på riktig måte for at de skal ha ønsket effekt. To tiltak som kan være aktuelle å utføre er gjennomspyling av lite brukte tappepunkt og termisk gjennomspyling. Her er FHI av den oppfatning at disse to rutinene av og til blir «blandet sammen» ved gjennomføring. Termisk gjennomspyling utføres ved å spyle gjennom samtlige tappepunkt med minimum 70°C i 5 minutter. Hensikten med denne rutinen er primært å drepe Legionella i vannfasen, samt å fjerne eventuell biofilm i rørene. Ved regelmessig gjennomspyling, er hensikten å skifte ut stillestående vann, for å fjerne gunstig forhold for bakterievekst. Dette gjøres på tappepunkter som er sjeldent i bruk, og bør utføres ukentlig eller i henhold til risikovurderingen. Ved utskifting av vann er det viktig å gjøre dette både på kaldtog varmtvann og derfor er anbefalingen

at ukentlig gjennomspyling gjøres med blandet vann. Termisk spyling på 70 grader For termisk spyling er det ikke alltid slik at systemet er dimensjonert for å kunne spyle igjennom samtlige tappepunkt på 70 °C i 5 minutter, og da kan det forekomme at man utfører dette tiltaket med lavere temperatur. Man må da være klar over at effekten av termisk spyling vil avta. Gjør man dette som et tiltak ved påvist Legionella, men ikke bruker minimum 70 °C, kan man risikere å ikke oppnå ønsket effekt. Det er omdiskutert hvor effektiv denne rutinen er mot biofilm. Et kritisk punkt er temperatur. Av ulike årsaker vil ikke alle klare å oppnå 70°C på samtlige tappepunkt. NTNU har et pågående prosjekt, beskrevet i fagbladet Nemitek, som ser på nettopp effekten av spyling som tiltak. Her ser man på effekten av spyling sammenlignet med stillestående vann og daglig simulert dusjing. De første resultatene viser at termisk spyling selv ved 60 °C har effekt. Det foreligger imidlertid god dokumentasjon innen internasjonal forskning på at effekten øker ved økende temperatur. Ukentlig gjennomspyling av lite brukte tappepunkter Ved ukentlig gjennomspyling er det mange som misforstår og kun spyler med varmtvann og ikke blandet vann. Dette vil både føre til unødvendig bruk av varmtvann samtidig som man ikke får spylt igjennom kaldtvannssystemet. Kaldtvann kan også utgjøre en fare for oppvekst av Legionella dersom vanntemperaturen overskrider 20oC. Stillestående kaldtvann som blir romtemperert kan gi gunstige vekstforhold for Legionella, og er rørene uisolert eller går igjennom varme rom, vil kaldtvann

raskere få temperaturer hvor Legionella trives. For gjennomspyling av lite brukte tappepunkt bør man derfor alltid bruke blandet vann, og kranen bør stå åpen i 2-3 minutter for å sikre utskifting av vann på hele rørstrekket. Blindledninger som ikke kan fjernes bør påmonteres kran, slik at disse ledningene også kan gjennomspyles ukentlig. Våre anbefalinger Etter risikovurdering, er forebyggende tiltak det viktigste man kan utføre for å hindre oppvekst og mulig spredning av Legionella fra eget system. Men det er da viktig å utføre dette på en korrekt måte for at det skal ha best mulig effekt. «Feilaktig» utførelse vil kunne gi uønskede hendelser som oppvekst av Legionella i eget system, selv om man har brukt både tid og ressurser på forebyggende tiltak. Skulle termisk spyling ikke være mulig å gjennomføre pga. utformingen av systemet eller liten tilgang på tilstrekkelig mengde varmt vann, kan alternativ vannbehandling vurderes. Det må også poengteres at termisk gjennomspyling må gjentas med jevne intervaller, da man vet at dette tiltaket ikke har langvarig effekt. I 2020 ble legionellaveilederen legionellaveilederen fra Folkehelseinstituttet (FHI), Vannrapport 123 gjort digital, hvor et av hovedmålene var å gjøre den mer brukervennlig. Med en digital veileder kan man klikke seg direkte inn på kapitelet man ønsker å lese i, istedenfor å måtte bla seg gjennom flere kapitler for å komme dit man ønsker, som er alternativet i en PDF-fil. Veilederens formål er å gi råd og veiledning for å bistå eiere og operatører i å utføre de tiltak som er hensiktsmessig for å kunne hindre oppvekst og spredning av aerosoler som kan inneholde legionellabakterier.

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Rask levering til kommuner over hele Norge Kvalitetsutstyr til lekeplass, idrettsplass, badeplass, park og anlegg!

Huskestativ, rutsjebaner, hinderbaner, lekehus m.m.

Sykkeltak, parkmøbler, minigolfbaner o.a.

Redskapsboder og lagringstelt i alle størrelser

Flytebrygger, badeflåter, stupetårn, bryggetrapper

Bestill på nett eller telefon 66917320, eller be om tilbud! KOMMUNALTEKNIKK .4-2021 Sommerbutikken AS, Stormåsan 16, 1540 Vestby, tel: 66917320, epost: post@sommerbutikken.no7 4

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Rådhuset i Trondheim sett fra luften. Alle foto: Trondheim Eiendom/Dronetjenesten.

Trondheim flyr høyt Med 200–220 oppdrag i året sparer Dronetjenesten i Trondheim Eiendom fire millioner årlig i arbeidstid og gate- og liftleie. Leder Frode Hansen har gode tips til alle som vil starte egne droneprosjekter. Det er nemlig en del å passe på.

ørst og fremst er det viktig å forstå at en dronetjeneste faktisk er en luftfartsorganisasjon underlagt Luftfartstilsynet, understreker han. – Det stilles strenge krav til sikkerhet og rutiner, og ting må være på stell. Dernest er det avgjørende at den som skal bygge opp tjenesten, har en genuin interesse for flyging. Det gjør ikke noe å ha litt modellfly-erfaring, for å se det

sånn, ler han. – Der må jeg virkelig berømme Trondheim kommune, som har latt oss holde på siden 2014, sier han. – Uten en innovativ ledelse hadde det ikke gått. I dag er det to hele stillinger i dronetjenesten, og til sammen 12 piloter i organisasjonen. For ja, en droneflyger er en pilot, og når man er kommet på det

nivået man har nådd i Trondheim, kreves det både sertifikater, kompetanse og trening. Blant annet er det et krav at alle piloter skal ha minst én flytime i måneden, uavhengig av oppdrag, ganske enkelt for å holde flyferdighetene ved like. Gir en bedre tjeneste – En drone på en viss størrelse kan

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Takinspeksjon – forenkles med droner.

selvsagt gjøre stor skade om den skulle falle ned, og i bykjernen i Trondheim må vi ha et veldig høyt sikkerhetsnivå! Så vi er sertifisert med den høyeste klassifiseringen, som gjør at vi kan fly over hus og folk, forteller Hansen. – Men nå skal jeg ikke gi inntrykk av at dette er helt umulig, en liten drone på under 250 gram kan man fly etter å ha tatt

Foto indikerer varmetap.

4KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2021

Luftfartstilsynets nettbaserte kurs og test, sier han. Viktig for vedlikehold Men hva består oppdragene i? Dronetjenesten tar bilder og film, og benyttes hovedsakelig av vedlikeholdsavdelingen. Trondheim Eiendom gjennomfører en fireårig vedlikeholdssyklus på ca.

200 adresser, og dronefotografering er en viktig del av vedlikeholdsarbeidet. Takinspeksjoner på høye bygg og milevis med takrenner blir nå avfotografert. – Det handler ikke bare om besparelser, med dronene har vi også en bedre tjeneste. Trondheim er full av flotte, gamle bygg, og vi setter vår stolthet i å drive et godt vedlikehold og får samtidig en unik dokumentasjon av byen. Med dronene kommer vi til og kan fotografere stukkatur under takskjegg, detaljer som man gjerne vil få med seg. Kvaliteten på fotografiene er enormt god, og får med seg alle detaljer, forteller Hansen. Men mulighetene stanser ikke der. Varmesensitivt foto – Vi har også droner med IR-kamera, slik at kan lokalisere lekkasjer og områder med dårlig isolering. Kameraet kan faktisk skjelne temperaturforskjeller ned til 0,2 grader, så dette er en veldig effektiv måte å lokalisere den typen feil på, som jo kan være umulig å finne ved visuell inspeksjon,

hans folk kan benytte ved mer prosessorienterte dokumentasjonsprosjekter, for eksmpel ved riving og nybygg. – Da programmerer vi dronene til å ta bilder eller film fra nøyaktig samme sted med jevne mellomrom. Det er morsomt og effektivt og gir oss en veldig god dokumentasjon av byen. Personvern viktig Blant tingene Frode er opptatt av, er personvern, og her er rutinene strenge. Alle bilder som viser ansikter som kan gjenkjennes, blir retusjert. Ansiktene sladdes og originalen blir slettet, slik at det ikke arkiveres noen bilder som inneholder identifiserbare personer.

Teknisk leder Einar Richard Buch på stand for dronetjenesten.

sier han. – Vi kan også skape 3D-modeller av bygg ved hjelp av LiDAR-kamera, der mer enn 200 bilder settes sammen til en modell, sier han. – Når vi skal ut å fly med IR eller LiDAR, meldes det inn til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og rapporterer etter endt oppdrag. Ved andre oppdrag melder vi fra til AMK Luftam-

bulansetjenesten, ved oppstart og endt flyging. På alle oppdrag er det en pilot og en observatør. Sikkerhet trumfer alt annet, sier han. Automatisering Mange av dronene er også programmerbare, en funksjonalitet Frode Hansen og

Hjelper innflyttere Blant oppdragsgiverne er også Boligavdelingen. Dronetjenesten legger til rette for effektiv innflytting og informasjon om nærområdet ved å filme det. – Da kan folk som skal flytte inn i kommunale boliger lett orientere seg og få vite hvor skolen eller den lokale REMAbutikken befinner seg, sier han. Kollegaer som skal ut å holde presentasjoner og lignende, er også på kundelisten. – Da kan vi sette sammen en film eller bil-

Vår frues kirke, anno 1690 og Hornemannsgården fra tidlig 1700.

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Noe for din kommune? Er dette noe du kunne tenke deg å prøve ut, har Frode Hansen noen gode tips. • Sørg for å finne en motivert og engasjert medarbeider med interesse for droneflyging å gi oppgaven til. • Begynn i det små, med for eksempel en Maverick Mini. Den flyr på GPS og har 12 megapiksel kamera – som holder i lange baner.

Små reparasjoner utfører Dronetjenesten selv.

deserie. Det gjør inntrykk på publikum og skaper god kommunikasjon. Batterier til besvær Med et titalls droner i kontinuerlig drift, er riktig vedlikehold en viktig del av sikkerhetsforanstaltningene. Litiumbatteriene som benyttes i dronene sjekkes jevnlig, og den smarte teknologien sørger for at de senker spenningen ved langvarig lagring. Alle droner sjekkes for feil ved hver flyging, og det føres nøye oversikt over at rutinene blir fulgt. – Det er viktig å ha respekt for teknolo-

gien, og batterier er fulle av energi. Om det skulle tatt fyr i batterirommet vårt, ville det antakelig brent i fjorten dager. Så vi er ekstremt nøye, og sjekker faktisk spenningen hver enkelt celle i batteriene hvert kvartal, sier han. Og sikkerhetstenkningen har gitt det beste tenkelig resultatet for Frode og folkene han. Siden starten i 2014 har de fløyet skadefritt og uten uhell. – Det har vi tenkt å fortsette med, avslutter Frode Hansen.

• Alle som skal fly, må sette seg grundig inn i Luftfartstilsynets regelverk. Det finner du på deres hjemmesider. A1A3 er det laveste sertifikatet og stedet å begynne. • Husk at målet er gode bilder. Den som skal fly droner må også sette seg inn i grunnleggende fototeknikk. • Sørg for å involvere IT-avdelingen. Dronefotografier bygger store datamengder, og det er lett å gå i surr. Etabler klare og tydelige rutiner for bearbeiding og lagring. • Etabler et sikkerhetsregime med en gang. I Trondheim kan Luftfartstilsynet når som helst komme på uanmeldt tilsyn. Alt må være dokumentert og på plass. • Ha en Emergency Response Plan. Hva gjør dere hvis uhellet skulle være ute? • Ha det gøy underveis og bruk fantasien. Det er bare den som setter grenser. • Ta gjerne kontakt med Dronetjenesten i Trondheim hvis det er noe du lurer på.

Elbil og god merking er en selvfølge i Dronetjenesten.

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Øra naturreservat i Fredrikstad – et fugleeldorado. Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Opprustet naturreservat Øra naturreservat i Fredrikstad er spesielt. Området er vernet på grunn av sitt artsmangfold, hovedsakelig på grunn av det rike fuglelivet. Samtidig er det nærmeste nabo til byens største industriområde. Nå har reservatet fått en ansiktsløftning gjennom et omfattende samarbeidsprosjekt.

ed Øra renner Glomma, Norges største elv ut, og det preger området. Brakkvann og elveslam danner spesielle livsvilkår for planter og dyr. Reservatet, som ble etablert i 1979, omfatter også et eget «øyrike» innerst i skjærgården ut mot Hvaler. Utfylling og oppdemming

av store områder på 1960- og -70-tallet stengte for nødvendig tilstrømning av ferskvann fra elva inn i det grunne reservatområdet, og det ble senere bygd en kanal for å bøte på det. Øra er mest kjent for sitt rike fugleliv med over 250 registrerte arter. Men

fiskerikdommen er også stor, og over 40 arter salt- og ferskvannsfisk er funnet her opp gjennom årene. Området er også botanisk høyverdig med strandenger, vannvegetasjon med sjeldne og sårbare plantearter. Skogforekomstene er interessante, og det er vakre, beitebetingede kulturlandskap både på øyer

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Fuglelivet på Øra Ulike grupper våtmarksfugler dominerer bildet av fuglelivet på Øra- før som nå. Gjess, skarv, ender, vadefugl, svaner, måker og terner ses her til ulike tider av året. Det største artsmangfoldet finnes naturlig nok under trekkperiodene vår og høst. I sommerhalvåret dominerer flere store skarvekolonier, måkekolonier, mytende knoppsvaner og mange kull av grågås og hvitkinngås. Storskarven er etablert på flere holmer i reservatet med rundt 900 hekkende par. Grågås, som tidligere var mer sparsom, hekker i dag på store holmer og i takrørskoger – både i og utenfor reservatgrensene. Av rovfugler er fiskeørn å se på matsøk over de store grunne områdene, men den hekker ikke i selve reservatet. Sivhauk, derimot, hekker og ses jevnlig. Rasteplass i vannkanten. Foto: Kjell Jørgen Holbye.

og fastlandet med stor verdi for friluftsliv og naturopplevelse. Innspill fra lokalsamfunnet – Det var i forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for naturmangfold at det kom innspill til tiltak, forteller fagleder landbruk og natur i Fredrikstad kommune, Line Hansen Alsaker.

Innspillet kom fra Norsk Ornitologisk Forening, Østfold og Gudeberg lokalsamfunnsutvalg i forbindelse med at reservatet feiret 40-årsjubileum i 2019. – Det resulterte i at vi satt sammen en bred arbeidsgruppe med representanter for de to forslagsstillerne, kommunen, statsforvalteren og fylkeskommunen. I tillegg deltok Frevar og Borg Havn,

Fire dammer er anlagt som del av prosjektet. Foto: Fredrikstad kommune.

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

som begge har virksomhet i området, forteller Alsaker. Etter en tid ble det klart at prosjektet ville overstige 1,3 millioner, og prosjektavdelingen i kommunen ble koblet inn. Til sammen har prosjektet fått en prislapp på 8,5 millioner, der alle deltakerne har vært med på finansieringen, med hovedvekt på Viken fylkeskommune og Fredrikstad kommune. – Men da har vi til gjengjeld fått på plass mange spennende tiltak, sier Alsaker. Rasteplasser, gapahuk, benker og et overbygg som kan benyttes av for eksempel skoleklasser. – Dessuten er det etablert en ny sti, og det er tilrettelagt for parkering av bil og sykkel, sier Alsaker. Det er også blitt rom for fiskebrygge helt ute ved Glomma, og deler av den eksisterende stien har fått tilnærmet universell utforming. Hensynet til naturmangfoldet gjorde at ikke det kunne gjelde hele området, forteller Alsaker. Dessuten er det rustet opp med nye informasjonsskilter. Fra før av var det plassert et fugleobservasjonstårn i området, som er rustet opp slik at det er tilgjengelig for rullestolbrukere, i tillegg til generelt vedlikehold og tetting av lekkasjer.

Naturrestaurering Prosjektet har imidlertid ikke bare bestått av tilbud til publikum. For å øke naturmangfoldet ytterligere er det etablert fire dammer. Her er håpet av salamander, frosk og andre amfibier skal etablere seg. Og kanskje får de hjelp. – Det vurderes å flytte noen salamandre inn i området fra nærliggende dammer. Det er ikke avgjort ennå, men kan bli veldig spennende, sier Alsaker. Hun er utdannet biolog, og forteller at det har vært svært viktig å unngå innføring av fremmede arter som en følge av tiltaket. – Her har det tette samarbeidet med statsforvalteren og fylkesbiologen vært veldig viktig og nyttig. Vi har overvåket alt arbeidet nøye, og det har vært benyttet rene masser til alt grunnarbeid for å unngå at det fulgte med frø o.l. Nå ser at vi må bytte ut noen svartorer som er av søyleformet type. Naturreservatet skal ikke ha parkpreg, så dette er utskiftninger vi kommer til å gjøre, sier Alsaker.

Opprustning av stier var viktig. Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Nye tiltak som er under vurdering er opprettelsen av mudderøyer langs den såkalte jeteen, eller moloen, langs Glomma. – Poenget er jo å gjøre Øra til et sted der man kan komme tett på dyrelivet. I

dag er man avhengig av kikkert om man skal observere fugl fra jeteen. Kanskje vil disse slamøyene kunne trekke fuglelivet nærmere, sier Alsaker.

Fugleobservasjonstårnet har fått tilgangsramper for rullestolbrukere. Foto: Fredrikstad kommune.

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Prosjektet • Utført mellom 2018 og 2021 • Opprusting av Øra naturreservat • Oppdragsgiver: Miljø og landbruk, Fredrikstad kommune • Prosjektledelse: Prosjektutvikling, Fredrikstad kommune • Prosjektering og byggeledelse: Multiconsult AS • Entreprenør: Fosby AS • Leverandør av skilting: Kraftex AS, Erik Sandersen samfunnskontakt AS • Budsjett: 6,8 millioner • Økonomiske bidrag fra: Fredrikstad kommune, Viken fylkeskommune, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Gudeberg lokalsamfunn, Norsk ornitologisk forening avd. Østfold • Egne arbeider: Borg Havn, Frevar Prosjektinnhold: • Parkering • Oppgradering av turvei • Informasjonsskilting • Rasteplass • Dammer • Gapahuk • Fiskebrygge • Benker • Oppgradering av Fugletårnet • Ornitologenes klubbhus (overbygning)

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Det nye vannverket ligger noen steinkast fra det gamle anlegget og har flotte opparbeidede utearealer – fint som rekreasjonssted for byens innbyggere. Til høyre ligger høydebassengbygg og bygg/garasje for skogforvaltningsgruppen. Høydebassenget ligger under det grønne området. Den fremtidige vannkilden vil ligge åtte km fra vannverket. Foto: Kjell M. Jacobsen

Dalane nye vannfabrikk Egersund vannverk – Med dette nye Molde-prosess-vannverket til 50 millioner kr fullfører vi andre etappe i dette store VA-prosjektet. Først bygde vi et nytt høydebasseng (3000 m3) 2017, og nå gjenstår siste etappe, som blir å sikre ny vannkilde åtte km fra vannverket, forteller en stolt prosjektleder Annbjørg E. Skofteland. For å komme til vannverket, som ligger midt inne i Egersunds rekreasjons- og turområde, har kommunens represen-

tant møtt oss ved en veibom for innkjørsel til anlegget. På vei mot det nye vannverket passerer vi vann og ser flere

turløyper med joggere som krysser veien.

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Vannbasseng og turløper går om hverandre i det idylliske friluftsområdet som vannverket er en del av. Foto: Kjell M. Jacobsen.

Prosessen Med bakgrunn i konsulentrapporten startet kommunen i 2007 å lage en ny reguleringsplan for dette vannprosjektet. Prosjektet ble delt inn i tre delprosjekter. Første fase var å bygge nytt høydebasseng (3000 m3) – dernest nytt vannverk og til slutt ny vannkilde. I 2015 besluttet kommunestyret at vannprosjektet skulle gjennomføres.

nen en konsulentrapport som vurderte de største vannkildene med vannprøver og dimensjon. I tillegg så de på en sammenkobling av de to mindre vannverkene opp mot dette store nye vannverket. Konklusjon ble å fullføre uten fysisk sammenkobling av vannverkene i denne omgang – men system- og driftsovervåkningssystemene er tilrettelagt for sammenkobling.

– Det gamle vannverket var blant annet ikke klausulert i forhold til de hygieniske barrierene. Her har vi bare hatt UV-behandling – noe som ikke tilfredsstilte drikkevannsforskriften, forteller Skofteland.

– Det første vi gjorde, var å bygge nytt høydebasseng på 3000 m3 som sto ferdig i 2017. Deretter startet vi med dette nye vannverket i 2019. Nå fullfører vi prosjektet i 2022 med ny vannkilde åtte km herfra, forteller Skofteland.

– Her har vi tatt vannprøver i minst fire år før vi endelig valgte vannkilde. Vi tok råvannsprøver fra 1m dybde til 40 m dybde. Det var en lang prosess, der Mattilsynet var inne i bildet hele tiden, forteller kollega Espnes.

Ny vannkilde, Revsvatnet, åtte km fra vannverket, vil komme byens befolkning til gode i løpet av 2023/2024.

Vannkilde I kommunen er det tre vannverk, og ved oppstart av prosjektet hadde kommu-

Entrepriseform Etter at kommunens nye reguleringsplan var godkjent, fikk et konsulent-

Drikkevannsforskriften Kommunen har siden begynnelsen av 1990-tallet slitt med avvik i vannforsyningen i forhold til drikkevannsforskriften med hensyn til volum og vannproduksjon. En konsulentrapport fra 2000-tallet konkluderte med at vannkilden var for liten i forhold til fremtidig befolkningstall. Overflatevannkilden – Holmavatnet – er en grunn vannkilde med tidvis dårlig vannkvalitet.

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Vi gratulerer Egersund kommune med nytt, moderne vannverk. ENWA PMI AS har levert maskinelle og prosesstekniske installasjoner.

Trond Arve Espnes – driftsoperatør og prosjektleder Annbjørg E. Skofteland i prosessrommet. Foto: Kjell M. Jacobsen

at alt ville bli stengt – noe som ikke var tilfelle, sier Espnes.

Byggeprosessen Vannverket ligger nordøst for Egersund sentrum. Her har kommunens vannverk alltid ligget, helt tilbake til det første i 1875 (se historikk). Dette er et historisk område med vannbasseng og i dag et av de mest brukte friluftsområdene i Dalane-området.

Har det vært brukt brukerkoordinator for prosjektet?

selskap høsten 2017 oppdraget med prosjektering. Vi satte ned en prosjektgruppe på fem personer som besto av konsulent, to ansatte fra administrasjon og to ansatte fra driftssiden. Gruppen brukte over ett år på prosessen før prosjektet ble lagt ut på anbud i 2019. Kommunen valgte delentrepriser fordelt på 1. Bygg/betong 2. Maskin/prosessanlegg 3. Automasjon/kabling/automasjonsskap

– Da planene for den nye utbyggingen her ble kjent, skapte det enorm diskusjon blant brukerne av området, og vi fikk konflikter i forkant av byggingen. For eksempel trodde aktive turløpere

Nei, men vi har hatt et nært samarbeid med skogforvaltningsgruppen. Dette er en ideell organisasjon som drifter og vedlikeholder området for kommunen. Denne organisasjonen, som er en pensjonistgruppe, fikk vi laget garasje og et eget bygg til. Tidligere hadde gruppen holdt til i en campingvogn der de drakk kaffe. Med nytt bygg og garasje fikk vi dem med på laget, og «ballen ble lagt død», forteller Espnes.

– Samarbeidet mellom konsulent og driftspersonell i prosjektgruppen har fungert optimalt hele veien. I prosessen har konsulenten foreslått noe – og så har vi i noen faser sjekket hva andre vannverk i praksis har gjort med tilsvarende forslag. – Vi har gode fagfolk i avdelingen, og når du bygger et vannverk i en kommune, er det kun våre folk som skal drifte det. Det betyr at vi hele veien har tenkt drift, drift, drift. Det er alltid noe som det gamle vannverket har manglet. Vi har også sett hvordan andre har gjort det og stilt mange kontrollspørsmål til driftspersonell på andre vannverk. Her er det ofte to verdener som møtes – én fra ingeniørsiden og én fra den faglige på driftssiden, fortsetter Skofteland.

Vannrørene er tydelige merket med vannretning – dette for å gjøre det enklere i forbindelse med opplæring og service. Foto: Kjell M. Jacobsen

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Vi gratulerer Eigersund kommune med nytt ,moderne vannverk. ECS Automation AS har levert system- og overvåkningssystemene til Egersund vannverk.

Prosessmetode Det gamle vannverket, som i løpet av 2022 blir et reservevannverk, har produsert vann etter Molde-prosessen. Prosjektgruppen så gjennom alle forskjellige produksjonsformer for vannbehandling, men landet til slutt på samme produksjonsprosess. Vannprøvene fra valgt kilde veide tungt i beslutningen.

Vannrensingen i et av filterbassengene. Foto: Kjell M. Jacobsen.

samtidig, er det mer enn byen befolkning bruker på samme tid. Vi har derfor gått inn og pålagt begrensninger i fabrikkenes vannforbruk i perioder. Gjennom overvåknings- og styringssystemene følger vi kontinuerlig med

og styrer vanntilførselen i dialog med industrien, forteller Skofteland Særegenheter – reservevann – Koronaen var en utfordring og gjorde at anlegget først kom i drift i juni måned.

– Vannproduksjonen, med kjemisk felling, UV-behandling og litt klor, er tilnærmet lik det gamle anlegget. Med det nye anlegget har vi kjemisk felling i tillegg. Men råvannet er for øyeblikket så godt at vi bruker barrieren kun som beredskap. Kloringen er spesielt med tanke på det store høydebassenget. Anlegget har en total produksjonskapasitet på 300 l/sek, fortsetter Espenes. Fiskeindustrien Det nye vannverket har blitt til etter impulser fra andre vannverk som man har studert gjennom prosjektperioden og vi spør hvilke vannverk som det er mest naturlig å sammenligne seg med. – Lyngdal vannverk er kanskje det mest sammenlignbare vannverket. Men egentlig kan vi ikke sammenligne oss med noen, for vi har en fiskeindustri med fabrikker her i byen som til tider kan bruke over 50 prosent av vannproduksjonen. Som igjen betyr at vi har enorme variasjoner i vannforbruk her i kommunen. For eksempel, hvis alle fiskefabrikkene utnytter sitt vannbehov

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Espeland AS takker for oppdraget og gratulerer Eigersund kommune med nytt vannverk. Vi har vært total byggentreprenør på prosjektet.

Overvåknings- og styringssystemene dekker alle kommunens vannverk – i alt tre. I tillegg følger vi nøye med på vannforbruket til industrien som vi har et godt samarbeid med, forteller driftsoperatør Trond Arve Espnes. Foto: Kjell M. Jacobsen

Ellers har det stort sett gått veldig greit. Politikerne har også vært sterkt delaktig i beslutningsprosessen hele veien helt tilbake til 1998. Med hensyn til reservevann, har vi ikke samarbeid med andre kommunale vannverk. Drikkevannskilden vi har i

EGERSUND VANNVERK 1875–2021 1861: Første forsøk på å skaffe byen vannverk 1877: Første abonnenter får vann fra vannverket 1881: Første vannbasseng 1920 -1970: Utvidelser med sammenkobling av vannbassenger 1975: Vannbehandlingsanlegg Tveidatjødne siling,klor og kalk 1993: V a n n b e h a n d l i n g s a n l e g g Kråkevann siling, marmor, UV 2021: Nytt vannbehandlingsanlegg

dag – Holmavatnet – vil vi bruke som reservevannkilde i fremtiden. Råd – Slike prosesser som dette tar tid. De beste rådene vi kan gi, er å ta mange nok vannprøver over tid. Reis og besøk andre vannverk og fagansatte i kommu-

ner med tilsvarende vannverk og problemstillinger. Når det kommer til stykket, handler det om å høste og innhente informasjon og kunnskap, avslutter Annbjørg E. Skofteland og Trond Arve Espenes.

FAKTA EGERSUND VANNVERK Total investering Tomteareal Byggeperiode Driftsstart med filter til abonnent

50 mill. kr 7663 m2 2019 august–2021 mai 4. kvartal 2021

Byggtekniske opplysninger Bebygget areal Prosessrom Styrings- og overvåkningsrom Automasjonsrom Marmorrom Kranbaner

1140 m2 210 m2 37 m2 20 m2 90 m2 45 m – 1500 kg

Nøkkeltall Vannkilde i dag Vannkilde – framtidig Qdim råvann Inntaks-/råvannsledninger Rentvannbasseng Filtervannbassenger 8 stk

Holmavatnet (3 km fra vannverket) Revsvatnet (8 km fra vannverket) 250 l/s DN 450 og DN 500 3000 m2 hver på 60 m3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Tenk miljø. Tenk levetid. Tenk Basal-produkter.

Basal leverer løsninger som hindrer at plast og andre forurensningsstoffer slippes ut i naturen. Ved bruk av sandfang og miljøkummer vil miljøgifter og mikroplast skilles ut før det slippes ut i havet. Betong består av naturlige materialer, har lang levetid og kan resirkuleres og gjenbrukes. Ved å bruke betongrør og -kummer kan utslippet av CO2 reduseres betydelig. Basal produkter kan omfylles med gjenbrukte grove omfyllingsmasser og produseres av lokale, norske bedrifter. Betong absorberer CO2 over tid, i tillegg kan betongproduktene knuses og brukes som gjenfyllingsmasser. God sirkulærøkonomi i praksis.

VA-løsninger for fremtidige generasjoner

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Holmen Betong AS · Jaro AS · Loe Rørprodukter AS · Loe Narmo Betong AS · Loe Rørprodukter Nord AS · Loe Sylteosen Betong AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong Verdal AS · Nobi AS · Skjæveland Cementstøperi AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Digitalisering av planog byggesaksprosessen Siden 2017 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet stått bak et stort arbeid med digitalisering av planog byggesaksprosessen. Piloter for innsending av private planforslag pågår nå i flere kommuner, og fra januar 2021 har det vært mulig å varsle om planoppstart digitalt.

igitalisering av planforslagsprosessen er effektiviserende og legger til rette for færre feil i planforslagene som sendes inn. At de innsendte planforslagene vil kunne kontrolleres digitalt før de behandles i kommunen, gjør at plandata med god kvalitet også blir tilgjengelig for bruk i andre digitale tjenester, slik som byggesaksprosessen.

å redusere antall feil i reguleringsplanforslag og gjøre plandata tilgjengelig for automatiserte tjenester, der det er mulig.

– Digitalisering av planog byggeprosesser er viktig for kommuner, næringsliv og folk i hele landet. Nye digitale tjenester vil spare samfunnet for store summer og bidra til at vi får bedre oversikt over byggeplaner. Digitale løsninger betyr også mindre papir, og er med på å bidra til et mer bærekraftig samfunn, sier kommunalog distriktsminister Bjørn Arild Gram.

– Vi vet at mange forslag til reguleringsplaner inneholder feil og mangler når de sendes inn til kommunen. Dette er med på å øke saksbehandlingstiden i kommunene, som må sende dem tilbake og etterspørre mer informasjon, sier utredningsleder Hilde Johansen Bakken i planavdelingen i Kommunalog moderniseringsdepartementet.

Pilot igangsatt En ekstrabevilgning gitt gjennom en tiltakspakke under koronapandemien, har gjort det mulig å starte opp den første piloten for digitale selvbetjeningsløsninger for arealsaker. Prosjektet har flere komponenter. Hovedmålet er å effektivisere plansakprosessen for både forslagsstillere og kommunale saksbehandlere. I tillegg gjøres nye plandata tilgjengelig i digitalisert form. Det er et stort behov for

Pilotprosjektet er et samarbeid mellom offentlige og private aktører ledet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Feil er en kilde til merarbeid, og pilotprosjektet muliggjør en grundig kontroll av innkommende planforslag fra plankonsulenter, og sørger for at reguleringsplanene lages riktig fra begynnelsen av. Dette legger til rette for en mer effektiv saksbehandling, og siden det legges opp til en digitalisert planforslagsprosess, vil data fra planverket kunne gjøres tilgjengelig for andre systemer, sier hun. Digitalt varsel om planoppstart I januar ble det mulig å sende digi-

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

talt varsel av planoppstart for private reguleringsplaner. Nå kan forslagsstillere varsle om oppstart av planarbeid gjennom en digital tjeneste levert av Ambita/Norconsult. Så langt har 188 varsler blitt sendt ut gjennom systemet. – Dette er et tidsbesparende tilbud. For eksempel ble mellom fem og seks tusen naboer varslet ved noen taste-

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

trykk gjennom den digitale tjenesten om oppstart av reguleringsplanarbeidet for ny E18 gjennom Asker og Bærum, sier Bakken. – Dette er en viktig del av digitaliseringsarbeidet. Det arbeides både med å muligheter for å sende vektorfiler og et system som varsler offentlige høringsinstanser, sier hun. Åpner for en viss standardisering Målet er å kunne behandle fullstendige reguleringsplanforslag med arealkart, planbestemmelser, planbeskrivelse og eventuelle andre vedlegg. Departementet arbeider også med ny fagstandard Plan, som inneholder noen betydelige endringer i forhold til i dag. Planstandarden og tilhørende nasjonale produktspesifikasjoner, er planlagt vedtatt ved årsskiftet. De største endringene gjelder mulighet til å integrere 3D-elementer, digitalisering og tettere integrering av planbestemmelsene og overgang fra SOSI til det internasjonale filformatet GML som nytt utvekslingsformat. – Vi tror at den nye fagstandarden vil åpne for en viss standardisering av planbestemmelsene. Og det er nytt at de skal knyttes til kartdelen. I gjennomgangen av eksisterende planer har vi avdekket at det ofte ikke er samsvar mellom nettopp kartdelen og planbestemmelsene. I det nye systemet vil dette vil bli kontrollert, sier Bakken. – Planbestemmelsene vil bli produsert i XML-format. De vil bli leselige for maskiner og kan dermed distribueres digitalt. På kort tid vil relevante plandata kunne gjøres tilgjengelige for enkelteiendommer over hele landet, sier hun. Digitalt økosystem Alt det som gjøres for digitalisering av planog byggesaksprosessen er en del av det vi kan kalle et digitalt økosystem, som også omfatter Fellestjenester Bygg og KS’ produktspesifikasjoner for eByggesak og ePlansak. Før fagstandarden er vedtatt er det vanskelig for leverandørene å utvikle verktøy for mottak av digitale planforslag i kommunene. Bakken ser for seg at de første brukerne vil

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Utredningsleder Hilde Johansen Bakken i Planavdelingen i KMD. Foto: Privat.

kunne behandle plansaker heldigitalt i løpet av 2023. – Dette er komplekse systemer som involverer data fra en lang rekke fagetater. DiBK, Kartverket og KS har vært sentrale i dette arbeidet og teknologileverandørene har hele tiden vært involvert. Mange kommuner har også stilt opp. Likevel vil det nok ta noe tid å utvikle, etablere og integrere systemer som er tilpasset den nye fagstandarden og valideringstjenesten, sier hun. Store fordeler Det endelige systemet med nye verktøy på plass, vil innebære store fordeler for mange. Det vil bidra til å heve kvaliteten på plandata ved å sørge for enda bedre standardisering på tvers av kommunene, og dessuten redusere saksbehandlingstiden ved å sikre at leverte planforslag er mest mulig fullstendige og uten vesentlige mangler. En annen

viktig gevinst er at data fra planforslagene (arealkart og planbestemmelser) vil bli tilgjengelig i maskinlesbart format, egnet for forhåndsutfylling og større grad av automatisering. Allerede i dag er innsending av planforslag satt opp med over 80 ulike kontrollregler. Tjenesten sjekker blant annet at tegnereglene er fulgt, at bestemmelsene er skrevet korrekt, og at det er samsvar mellom kartet og bestemmelsene. Seks pilotprosjekter i fem kommuner (Harstad, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Drammen), tester nå ut den nye tjenesten. – Det at så mange kommuner nå får verdifull erfaring, er veldig positivt. Det viser at kommune-Norge stiller opp og er aktive i innovasjonsarbeidet. Det er avgjørende at kommunene bidrar med kompetanse og tar nye løsninger i bruk, sier Gram.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Plassert mellom grantrær tilnærmet midtveis mellom Krøderen og Noresund, ligger det nye renseanlegget – Norefjell renseanlegg. Renseanlegget er på 1350 m2 med en rensekapasitet på 10 000 pe med utvidelsesmulighet til 13 000 pe. Foto: Kjell M. Jacobsen.

Krøderens nye miljøfabrikk Norefjell renseanlegg Vi kjører langs innsjøen Krøderen ca. 2,5 km sør for Noresund sentrum, og plutselig kommer en stor rød bygning til syne mellom grantrærne – nærmest som en stor låve. Vi er kommet frem til kommunens nye MMBR renseanlegg og miljøfabrikk – Noresund renseanlegg – til 100 mNOK eks. mva.

oy Andre Midtgård, sektorleder teknisk drift og utbygging i Krødsherad kommune, forteller at man her i kommunen har organisert avløpet i det kommunalt eide selskapet Norefjell vann og avløpsselskap AS. – De siste 15–20 årene har det vært en voldsom utbygging på Norefjell som til tider har skapt en høy politisk diskusjon om hvordan man skulle håndtere avløpsproblematikken. Lenge ble

det diskutert et jordrenseanlegg – det samme som de har oppe på Rena – men etter kommunevalget i 2015 ble det besluttet å bygge et konvensjonelt renseanlegg. Et sentralt element i den beslutningen var pålegget fra Statsforvalteren om å utbedre rensekapasiteten, sier Midtgård. På samme tid hadde nabokommunen Sigdal et renseproblem ved at Simoavassdraget ikke hadde resipient kapa-

sitet til å ta imot økt avløp i forbindelse med et nytt utbyggingsområde. Slik sett er dette prosjektet blitt et trefasesamarbeid mellom Sigdal kommune ved Djupsjøen vann og avløp AS, Norefjell vann og avløpsselskap AS (Krødsherad kommune) og etableringen av ny pumpestasjon ved det gamle renseanlegget i Noresund. Produksjonskapasitet Kommunen står for driften, og anlegget

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

FAKTA NOREFJELL RENSEANLEGG 2021

er dimensjonert for 10 000 pe med utvidelsesmuligheter til 13 000 pe. Dagens kapasitet er 5000 pe. – Organiseringen av driften har det vært mye politikk i, og det samme gjelder plasseringen av dette renseanlegget. Det vil være svært viktig for reiselivsnæringen og dermed fremtidsutsiktene for kommunens økonomi, sier Midtgård. Fulgte statsforvalterens anbefaling Opp gjennom årene har det vært fremlagt mange problemstillinger og muligheter i samarbeid med Sigdal kommune. Statsforvalteren oppfordret også kommunene til samarbeid om et felles renseanlegg. Norefjell vann og avløpsselskap har hatt en ryddig økonomi, mens Sigdal kommune har måttet rydde opp i en del lokale forhold knyttet til teknisk infrastruktur. Økonomisk var det to forskjellige utgangspunkt for samarbeidet, men partene ble likevel enige om å samarbeide om et nytt felles renseanlegg. Det er nå organisert som et oppgavefellesskap, som betyr at alt som driftes på renseanlegget inngår i Krødsherads kommunes regnskap som et eget selvkostregime med eget styre/ representantskap – men uten organisasjonsnummer og revisor. Norefjell vann og avløp AS eier 57 prosent, mens Krødsherad og Sigdal kommune har 11 prosent eierandel hver. Lokalbefolkningen står for bare 11 prosent av rensebehovet, mens reiselivsnæringen og hyttebefolkningen står for det resterende. Per i dag er det kun Noresund som er koblet opp på det nye anlegget, men på sikt er det et mål også å få koblet på tettstedet Krøderen lenger sør. Plassering – utslippstillatelse Midtgård kommer opprinnelig fra rådgiverbransjen og understreker at det er viktig i en slik prosess som dette at prosjektgruppen også har med driftssiden. I tillegg har prosjektgruppen hatt nært samarbeid med arealplanleggeren. Det gamle renseanlegget, Noresund RA, lå midt i sentrum av Noresund. Etter en del diskusjon om

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Total investering 100 mill. kr Tomteareal 19.000 m2 Byggeperiode 2020–2021 Byggtekniske opplysninger Total bebyggelse Grunnflate Prosesshall Containerhall/septikmottak Blåsemaskinrom Polymerrom Gang/Møterom/WC etc Verksted Mesanin Kontrollrom/Laboratorium Ventilasjons-/Tavle-/Luktreduksjonsrom

1341 m2 950 m2 584 m2 141 m2 39 m2 36 m2 96 m2 54 m2 231 m2 24 m2 136 m2

Prosessanlegg Innløpsrister – 2 stk. 180 m3/t pr linje Sandfang – 2 stk. 90 m3/t (max) Pumper fra sandfang til sandvasker – 2 stk. 65 m3/t Sandvasker 9 l/s Pumper fra utløpskasse – 2 stk. 45 m3/t Prosessvannanlegg – 2 stk. 45 m3/t – optimalt Eksternslam-/septikmottak 70 m3/t Ristgodsvaskepresse 2 m3/t Pumpekum septik – 2 stk. 115 m3/t Rejektvannstank – diameter 2,7m/høyde 5 m 28,6 m3 Pumper fra rejektvannstank – 3 stk. 75 m3 pr. pumpe Slamtank – diameter 3,5m / vannspeil 4m 50 m3 Pumper fra slamlager til avvanningsmaskiner 2 stk. 1–5 m3/t Flokkuleringsreaktor – diameter 2m / Høyde 5 m 15,7 m3 Slamavvanningsskrue – 2 stk. pr. maskin 180 kgTS/t Slamcontainere – 2 stk. 16 m3 pr container Koagulantanlegg – 3 stk. pumper 0–20 l/s Polymerberedning – 1 stk. 2,4 I konsentrert pol.løsn./t Polymerpumper – 2 stk. 200–600 l/s Kompressoranlegg – 2 stk. 40 m3/t pr. maskin Utjevningstank – 1 stk Diameter 3,2m / Høyde 5m/ Vannspeil 4,5m 36 m3 Pumper fra utjevningstank – 3 stk. 125 m3 (max) pr. pumpe MBBR reaktorer – 2 linjer à 3 stk 40 m3 biomedie pr. reaktor Blåsemaskiner – 3 stk. / motorstørrelse 11 kW 350Nm3/t pr. maskin Flokkueringstanker – 4 stk. Diameter 1,3 m/vanndyp 3,9 m/Volum pr. tank 5,2 m3 Sedimenteringstanker – 2 stk. Diameter 6,5m / Vanndyp 3 m Slampumper fra sedimenteringstanker til slamlager – 2 stk. 5 m3/t UV-rensing UV-lysrør 4 stk /Bølgelengde på UV-lys – UVT 254nm – Antatt biodose >35 mJ/ cm2/Kapasitet 35 m3/t

forskjellige løsninger, ble det gamle anlegget bygget om til pumpestasjon, og det er lagt sjøledning fra dette

anlegget fram til det nye anlegget 2,5 km lenger sør. – I tett samarbeid med arealplanleg-

ger lagde vi en ny reguleringsplan hvor planen var å legge anlegget enda lenger sør, men vi fikk ikke lov av politikerne. Planen var å koble på tettstedet Krøderen ved en senere anledning – men det går en elv her, og det ble grensen i denne omgang, sier Midtgård. – Opprinnelig var dette området ikke med i reguleringsplanen for det nye renseanlegget, men vi gjennomførte den nye planen rimelig fort ved å være proaktive i denne fasen. Vi besøkte grunneierne her i området og gjorde en rimelig avtale med dem. Under et år gikk det fra oppstart til den nye reguleringsplanen ble godkjent av politikerne. Det som imidlertid tok mye lengre tid, var å få utslippstillatelsen hos Statsforvalteren. Men for å korte ned ventetiden, tok vi noen grep. Som en del av konsekvensen i reguleringsplanen fikk vi i forkant laget en detaljert analyse av utslippsområdet. Denne

Vi gratulerer Krødsherad kommune med nytt, moderne renseanlegg. Strand & Enger Anlegg AS har stått for tilretteleggelse og opparbeidelse av uteområde til det nye Norefjell r enseanlegg.

Det er en høyst kompetent prosjektgruppe som nå har tatt i bruk det nye prosessanlegget (10 000 pe) med muligheter for 30 prosent kapasitetsøkning. Fra venstre: Ståle Løvli, driftsoperatør, Roy Andre Midtgård, prosjektleder og Ole Ronny Langvandsbråten, driftsoperatør. Foto: Kjell M. Jacobsen.

analysen la vi ved som en del av søknaden for utslippstillatelsen. Dette sparte vi tid på, men det tok likevel halvannet år hos Statsforvalteren, sier Midtgård.

behandling gjennomfører vi kun på sommerstid. Som sagt, dette gjorde vi i reguleringsarbeidet og sendte med i utslippssøknaden, sier Midtgård.

Bærbønder – UV-behandling I nær tilknytning til utslippsområdet er det mange bønder som dyrker bær. Kommunen har ønsket å hjelpe bærbøndene ved å sette et spesielt krav til bakterienivået for avløpsvannet.

Entreprise – prosessanlegg Renseanlegg med rundt 5000 pe anbefaler de fleste rådgivere at man kjører som totalentreprise – mens på anlegg med 10 000 pe eller mer, anbefales delentrepriser. Delentrentrepriser ble også valget her.

– Kommunen har ikke krav til bakterienivå for avløpsvannet, men vi har satt oss egne kommunale mål av hensyn til bærbøndene. Dette anlegget har strengere krav til fosforutslipp enn forskriftens 1000–2000 tarmbakterier, og med hjelp av en ekstra barriere i form av UVbehandling, er det ikke bakterieutslipp. Rensingen her er ualminnelig god. UV-

– Høsten i 2015 vedtok politikerne at vi skulle vurdere et fordrøyningsanlegg og oppsamlingsbasseng på det gamle renseanlegget. Men driftsmessig ble det klart at for å ivareta akseptabel rensing, f.eks. i forbindelse med påsken, ville det kreve basseng på mellom 1000 og 1500 m3, som over tid skulle fordrøyes og fordeles

Proline Promag W uten krav til rettstrekk - Verdens første elektromagnetiske mengdemåler med full nøyaktighet uten restriksjoner. www.no.endress.com

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

sjonen i rensebehov gjennom året stiller store krav til fleksibilitet i prosessen generelt og stor evne til tilpasning i valg av biologisk renseprosess spesielt. De store belastningsvariasjonene gjennom året ble derfor avgjørende for valg av løsning, og valget falt på et biologisk/ kjemisk renseanlegg basert på MBBR og sedimentering. At leverandør hadde mange referanseanlegg og et stort serviceapparat i ryggen, ble lagt vekt på i beslutningen. Milepæler Gjennom en 10–15 års periode som også dette prosjektet har tatt fra de første diskusjonene til ferdig anlegg, er det følgende faser som har hatt betydning. Det er en stolt prosjektleder Roy Andre Midtgård som viser den unike UV-barrieren. Denne tas i bruk i sommerhalvåret og medvirker til at avløpsvannet fra renseanlegget er tilnærmet bakteriefritt. Foto: Kjell M. Jacobsen.

ut over en lav rensingsperiode. Den neste utfordringen var vedlikehold og vasking av oppsamlingsbasseng med lukt- og forurensingsproblematikken i boligområdet. Konklusjonen ble nye regulerings-

plan for etablering av nytt renseanlegg sør for sentrum, sier Midtgård. – Vi hadde i utgangspunktet sett for oss å bygge et SPR-anlegg, som krever mindre kjemikalieforbruk. Den store varia-

– Den første fasen var å få politisk beslutning og utbygging for nytt renseanlegg i 2015–2016. Den neste fasen var å få grunneierne med oss i den nye reguleringsplanen og sist, men ikke minst, det ferdigstilte nye renseanlegget. I tillegg må nevnes at det spesielle med dette anlegget er at vi har UV-behandling med hensyn til bærbøndene i området, avslutter Roy Andre Midtgård.

Krüger Kaldnes AS

Krüger Kaldnes AS gratulerer Krødsherad kommune med nye Norefjell Renseanlegg. Vi takker for oppdraget med å levere maskin- og prosessanlegget bestående av forbehandlingstrinn, biologisk rensetrinn og slambehandlingssystem.

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Fra gråstein til gull – Mange kommuner er ikke klar over verdien av sin egen bygningsmasse, sier Kristin Fagerhaug, direktør for strategisk rådgivning i i HRP. Den erfarne eiendomsforvalteren mener at kommunene bør ta tydelige grep for å møte en strammere kommune økonomi i fremtiden.

akteppet for Fagerhaugs utspill er kjent for de fleste. Med en eldrebølge vi allerede begynner å se konturene av, reformer som samhandlingsreformen og regionreformen som pålegger kommunene nye oppgaver som ikke blir fullfinansiert, står norske kommuner overfor et økende gap mellom tjenestebehov og inntekter. Med rene ord betyr det en strammere kommuneøkonomi, mener Fagerhaug, som altså tar til orde for en mer kreativ og robust satsing på forvaltning, drift og utnyttelse av kommunenes eksisterende eiendomsmasse. Arealutnyttelse avgjørende – Det handler om flere ting, og blant dem er å utnytte eksisterende arealer på en klok måte, sier hun. – Etterspørselen vil synke på noen områder, som skole og barnehager, mens behovet for omsorgsboliger vil øke. Da må kommunene sørge for å tilpasse arealene til fremtidens behov, sier hun. Det kan bety utleie eller salg av deler av eiendomsmassen. – Å redusere eiendomsmassen på enkelte områder vil frigjøre ressurser til vedlikehold av de arealene som blir igjen. Gjennomsnittlig koster forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg omtrent 1000 kroner per kvadratmeter. Alle kommuner burde gjøre den øvelsen det er å sammenligne seg med den KOSTRA-gruppen man tilhører. Da får man et klart bilde av hva slags innsparinger det kan være snakk om, sier Fagerhaug, som tilbrakte de siste

Kristin Fagerhaug har omfattende erfaring med eiendomsforvaltning.

12 årene i offentlig sektor før hun tiltrådte i stillingen som direktør for strategisk rådgivning i HRP. Boligbygg og Omsorgsbygg i Oslo kommune, Norges Bank og Bærum kommune har vært blant arbeidsplassene – i sistnevnte som kommunalsjef Eiendom.

kulturhus. Mange kommunale bygg står ubrukt om kvelden eller i helgene, selv om mange, soms koler, benyttes på kveldstid mandag–torsdag, påpeker hun. Det henger sammen med at det bare gis tilskudd til tilsynsvakter på hverdager.

Renover fremfor å bygge nytt – I Bærum er det nå en klart uttrykt ambisjon å benytte eksisterende bygg fremfor å bygge nytt, og det er på alle måter en god idé. Ikke bare er det mye mer bærekraftig enn alternativet, men det er også kostnadsbesparende, sier hun. – For eksempel er det mulig å benytte skolene som samfunns- eller

– Teknologien er kommet så langt at det burde være en enkel sak å legge til rette for opplåsing og stenging også utenfor ukedagene. Det er også mulig å lære opp eksterne som kan ta seg av disse oppgavene, men det må planlegges og gjennomføres, sier hun. Dessuten må sambruk tas hensyn til helt fra tidlig i planleggingsfasen.

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

– Romprogram, varme- og ventilasjon og en del annet må tilpasses ulik bruk. Derfor er det kjempeviktig at det helt fra starten av blir planlagt for at arealene skal benyttes mye mer enn det som er tilfellet i dag. Fagerhaug brenner for sambruk, og mener mange kommuner med enkle grep kan slå flere fluer i ett smekk. Kanskje kan kulturhuset erstattes av et tilbygg eller renovasjonsprosjekt der skolen blir utstyrt med en dobbelt så stor flerbrukshall med scene og kanskje et auditorium? – Da har man plutselig et kulturhus til langt lavere kostnad, sier hun. Store tomteverdier Hva så med kommunale tomter og eiendom? Fagerhaug mener at mange kommunepolitikere ikke innser verdien av kommunens tomtearealer og ofte ikke klarer å realisere de verdiene disse utgjør. I mange tilfeller vinner næringsaktivister frem med å tildele slike arealer til næringslivet på svært gunstige vilkår – dermed stikker næringslivet og private utviklere av med hele fortjenesten, mener hun. – Det er selvsagt legitimt at kommunene ønsker å fremstå som attraktive for næringslivet, men samtidig er det verdt å minne om at eiendomsmassen faktisk representerer fellesskapets verdier, sier hun. Den tidligere eiendomssjefen oppfordrer kommunene til å øke sin kompetanse innen eiendomsutvikling, og på den måten skape større verdier både for seg selv og utbyggere. – Kommunene kan utvikle tomter selv, for deretter å selge prosjektet til en privat utbygger med garanti om gjenkjøp av deler av prosjektet, sier hun. Dette var modellen bak Bærums-prosjektet Det gode nabolag, der kommunen ønsket å bygge ut omsorgsboliger. Etter å ha fått tilbakemeldinger om at det antakelig ikke var optimalt å samle 16 omsorgsboliger i ett enkeltstående bomiljø, gikk kommunen i tenkeboksen. Resultatet var en utbygging som ved siden av et antall ordinære leiligheter også har fått plass til 16 omsorgsboliger, boliger til førstegangsetablerere under 35 år, og fullfinansierte boliger til startlånsmottakere.

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

– Etter at vi hadde foretatt en analyse, gikk vi ut i markedet og tilbød prosjektet til private næringsinteresser med en garanti om tilbakekjøp av 16 av rundt 60 boenheter I prosjektet hadde vi da spesifisert en del minimumsstandarder, i tillegg til at vi ønsket felles møteplasser både innom- og utomhus. Resultatet var at vi fikk mange tilbydere som konkurrerte på pris og konsept. Scandinavian Property Group fikk tilslaget, og tok prosjektet videre. I dag nærmer prosjektet seg realisering, med et godt grunnlag for et bomiljø som fremmer integrering mellom forskjellige grupper av innbyggere, sier Fagerhaug. – Det som er viktig å huske på, er at kommunen ikke må gå for langt i utviklingsarbeidet. Da vil man lett kunne stille for mange krav, og prosjektet mister attraktivitet, sier hun. – En tomt som er mulig å regulere til formålet, eller allerede er regulert, samt mulighetsstudier og funksjonskrav er viktige elementer å få på plass. Og så kan det være formålstjenlig å spesifisere løsninger man ikke vil ha. – I dette prosjektet spesifiserte vi blant annet at de kommunale boligene måtte tilfredsstille Husbanken krav, og at det ikke skulle benyttes svalgangsløsninger. Vi var ute etter å sikre god kvalitet, men med færrest mulige begrensninger, sier hun.

Vil ha kommnalsatsing på eiendomsutvikling Hun mener det er mangel på politisk fokus og i noen sammenhenger manglende kompetanse på eiendomsutvikling som gjør at denne typen løsninger ikke benyttes oftere. – Selv om mange kommuner ikke besitter denne kompetansen, er den enkel å få tak i.. Det begynner med eiendomsstrategi Startpunktet for en bevisst holdning til kommunal eiendomsmasse er en eiendomsstrategi med tilhørende tilstandsanalyse – og så forankre dette politisk. Kommunens arealbehov nå og i fremtiden må danne grunnlaget for beslutninger om hvilke deler av eiendomsmassen som kanskje bør avvikles, og hvilke bygg det er verdt å utvikle og satse videre på. Og Fagerhaug oppfordrer til å tenke tverrsektorielt. – Det er ingen naturlov som sier at et bibliotek, seniorsenter, en skole og en helsestasjon må ha hvert sitt bygg. Dette er møteplassfunksjoner som gjerne kan løses sammen, men det fordrer at man makter å se behovene på tvers av ulike avdelinger og sektorer. I dette arbeidet kan eiendomsavdelingene gjerne ta mer plass. Det er viktig at politikerne forstår hvilke verdier de er med på å forvalte, og at man ser kommunens tjenester under ett, og ikke hver for seg. Når brukerne kommer enda mer i fokus, så vil de fysiske løsningene sannsynligvis endre seg, sier hun.

Finansier vedlikeholdet per kvadratmeter Når vedlikeholdsbudsjettet skal lages, sørg for å budsjettere med en viss sum per kvadratmeter, oppfordrer Kristin Fagerhaug. – På den måten er det mye lettere å synliggjøre sammenhengen mellom vedlikeholdsbudsjettet og bygningsmassen, og det blir mye vanskeligere for politikerne å stjele fra vedlikeholdsbudsjettet, understreker hun.

Gjennomsnittlig vedlikeholdskostnad for kommunale bygg ligger mellom 110 og 150 kroner. Gjennom å budsjettere per kvadratmeter blir det sammenlignbart med andre nøkkeltall, og mulig også for politikerne å relatere seg til et nivå på vedlikeholdet.. Det er alltid en god idé å skape sammenheng mellom budsjettet og aktiviteter som gir et reelt bilde av situasjonen, mener Kristin Fagerhaug

Øivind Brevik Samfunnsbedriftene

Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp Alt tyder på at norske kommuner må samarbeide mer for å klare den helt nødvendige opprustningen av det norske vannog avløpsnettet. Ifølge en rapport som SINTEF og Norconsult har utført for interesseorganisasjonen Norsk Vann, er det et investeringsbehov på nesten 332 milliarder kroner i de kommunale vannog avløpsanleggene fram til 2040. Det er behov for store investeringer i renseanlegg, alternativ forsyning, overvannstiltak, fornyelse av ledningsnettet og nødvendige utvidelser av kapasiteten for å møte befolkningsveksten. Opprustningen er også en viktig faktor for å redusere sårbarhet og styrke beredskapen i kommunene. Det er ikke et spørsmål om vi skal sette i gang med en historisk dugnad på vann og avløp. Det er bare et spørsmål om når vi skal begynne – og hvordan vi skal organisere arbeidet. Fragmentert De siste månedene har vi fått to nye rapporter fra Norsk Vann som peker på at norske kommuner er best når de samarbeider om de store oppgavene.

I rapporten «Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger» har Menon Economics og Kinei sett nærmere på seks kommunesammenslåinger og deres muligheter til å løse vannog avløpsoppgavene. Konklusjonen er at tjenestekvaliteten øker og gebyrene synker med økende kommunestørrelse. Sluttrapporten for Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vannog avløpstjenestene, konkluderer med at organiseringen av vannog avløpstjenester er fragmentert, at investeringsbehovet øker, at det er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i kommunene, og at størrelse er viktig for tjenestetilbudet. Rapporten er tydelig på at økt samarbeid er veien å gå – særlig for de minste kommunene. Større = bedre I utgangspunktet høres dette ut som argumenter for nye runder med kommunesammenslåinger. Imidlertid finnes det ingen optimale kommunegrenser som er tilpasset alle tjenester en kommune tilbyr. Erfaring viser at også store byer

Øivind Brevik, adm. dir. i samfunns bedriftene.

som Oslo, Bergen og Trondheim henter ut store gevinster ved å samarbeide med sine nabokommuner.

Smart automasjon for pumpestasjoner +47 915 02650 | https://no3a.mitsubishielectric.com

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Samfunnsbedriftene har bred erfaring med kommuner som samarbeider om tjenester ved å etablere felles selskaper. Innen avfall og brann har interkommunale selskaper vist seg å gi langt bedre og mer effektive tjenester. Rapportene fra Norsk Vann peker tydelig på at det samme gjelder vann og avløp. Selv om det finnes gode eksempler på interkommunalt vannog avløpssamarbeid på Østlandet, er dette langt mindre utbredt ellers i landet. Faktisk finnes det ikke ett eneste interkommunalt vannog avløpsselskap nord for Hamar, og det er nettopp nordover i landet det er mest prekært. Tredoblet gebyr Ifølge rapporten fra Norsk Vann vil det bli en kraftig økning i de kommunale vannog avløpsgebyrene de neste årene hvis kommunene skal ta hele regningen selv. For kommunene i de seks sørligste fylkene forventes en fordobling av gebyret. I Innlandet og Trøndelag kan man regne med ytterligere 40 prosent økning, mens Møre og Romsdal og Nord-Norge får høyest gebyr. I Nordland må man regne med en tredobling av gebyrene, som allerede var snaut 10.000 kroner per husstand i 2019. Man trenger ikke være økonom for å forstå at selv små forbedringer i organiseringen av vannog avløpstjenestene kan gi svært store gevinster i det enorme utbedringsarbeidet vi står overfor. Hvis vi bare effektiviserer kostnaden med én prosent, har vi allerede tjent inn drøyt tre milliarder kroner. Sterke fagmiljøer Den første innvendingen mot større enheter i tjenestetilbudet, er at det lukter av sentralisering. Men det er jo ikke slik at det blir mindre rent vann i springen eller trangere avløp ut av boligen. For kommunenes kostnader til denne jobben betyr det imidlertid svært mye. Større enheter gir stordriftsfordeler hvor ressursene kan settes inn der de trengs mest. Samtidig bygger man større og sterkere fagmiljøer, som ikke bare vil være bedre rustet til å løse oppgavene – de vil også tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft som gir enda større sjanse for å lykkes.

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Oppfordrer til tettere samarbeid Interkommunalt samarbeid er viktig, og kan med hell prøves ut på flere områder, mener Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene. – Hensikten med denne kronikken er å peke på de utfordringene vi står overfor på vann og avløp, men behovet for sterke og kompetente fagmiljøer gjelder i bunn og grunn all kommunal infrastruktur som ikke stanser ved kommunegrensene. Vi i Samfunnsbedriftene ser at forpliktende interkommunalt samarbeid gir gode resultater, særlig i små kommuner med begrensede ressurser, sier han. Selv har Brevik lang erfaring fra interkommunalt samarbeid på avfallshåndtering og renovasjon på Romerike. Han tror det er kultur og tradisjon som gjør at slike samarbeid er mindre vanlige på andre områder, som vann. – Avfallshåndtering er ikke på samme måte knyttet til permanente tekniske anlegg og infrastruktur. Det er kanskje en av årsakene til at samarbeid på avfall er vanlig blant de samme kommunene nord for Hamar som per i dag ikke har noe samarbeid på vann og avløp. Da er det viktig å minne om at anleggene ikke trenger å krysse kommunegrensene for at man kan samarbeide om å løse oppgaver på tvers av kommunegrensene. Det handler om kompetanse og ressurser, og det er ingen tvil om at mange tekniske etater i dag er veldig små, sier Brevik, som er klar på én ting.

Utfordringen er enorm, og i Kommunal Rapport 21. Oktober tar politiker Rafael Cobo Garrido fra Askøy til orde for et kommuneopprør for vann – mer spesifikt for å få opprettet et fond hvor kommunene kan ta opp rentefrie lån. Det er viktig å diskutere hvor pengene skal komme fra.

– Dette er ikke noe innlegg i en debatt om kommunesammenslåing. Som arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon er Samfunnsbedriftene opptatt av at innbyggere og næringsliv skal ha like rammebetingelser for etablering over hele landet, og gode kommunaltekniske tjenester er et viktig element i dette, påpeker han. – Dette er først og fremst en kvalitetsdebatt. Brevik tror at andre kommunaltekniske områder kan dra nytte av tettere samarbeid, for eksempel veidrift og administrasjon og kanskje bredbåndtjenester. – Veier stanser ikke ved kommunegrensene, og flere steder i landet samarbeides det på dette området, om enn i løsere samarbeidsformer, sier han. – I bunn og grunn egner de fleste fagområder som krever teknisk infrastruktur seg for slikt samarbeid. Vi vet også at en av utfordringene fremover vil bli å tiltrekke seg de rette fagfolkene, og det å bygge opp sterke og kompetente fagmiljøer vil være en fordel også i den sammenheng, sier han. Brevik advarer mot maktkamp og skuling på naboen. – Hvor et hovedkontor eller administrasjon ligger, er ikke avgjørende. Kommunene lever ikke i et vakuum, og både næringsliv og innbyggere krysser hele tiden kommunegrensene. Derfor bør fokus være på gode tjenester og løsninger, og ikke lokalisering, sier han.

Men den viktigste diskusjonen er å finne ut hvordan vi kan gjøre denne jobben mest mulig effektivt. Der har Norsk Vann det siste halve året levert et kunnskapsgrunnlag som tydelig peker på at alternativ organisering av sektoren kan gi store gevinster.

Siemens Financial Services høst 2021

Global investeringsutfordring for EVladeinfrastruktur overstiger en billion innen 2026 • Elbilmarkedet (EV) vokser raskt, men krever støtte fra et omfattende nettverk av hurtigladestasjoner likt dagens påfyllingsnettverk for fossilt brennstoff • Ny forskning fra Siemens Financial Services (SFS) estimerer at størrelsen på det globale investeringsgapet for EV-ladeinfrastruktur er 377,9 milliarder NOK fra 2021-23 og stiger eksponensielt til 869,5 milliarder NOK i årene 2024-26. • Smart finansiering, som gjør investeringer både rimelige og mulige, er nødvendig for å muliggjøre, vedlikeholde og fremskynde utviklingen av EV-ladenettverk globalt Siemens Financial Services (SFS) har publisert en ny kunnskapsstudie som estimerer investeringsgapet som trengs de neste seks årene for raskt å implementere EV-ladenettverk globalt. Dette gapet representerer forskjellen mellom EV-ladeinfrastruktur som allerede finan-

sieres, og som fortsatt betales for av CAPEX (kapitalkostnader). Den første i en serie på tre deler, «Finansiering av klimaendringer: e-mobilitet» undersøker presset på global implementering av ladeinfrastruktur. Det presserende behovet for investering i e-mobilitetsinfrastruktur drives av utslippsmål for offentlig veitransport, som selv er en viktig faktor i å oppnå nasjonale klimaendringsmål, sammen med flertallets mening i opinionen verden rundt i favør av å gå over til elektriske kjøretøy. Forskningen deler investeringsutfordringen inn i to segmenter, først årene 2021-23, deretter 2024-26, for å illustrere veksten drevet av de som tar i bruk teknologien tidlig med dem som tar den i bruk senere. Den sterke økningen mellom de to periodene understreker at den betydelige investeringsutfordringen vokser i eksponensielt tempo.

Ifølge forskningen trengs det en betydelig investering for å skape ladeinfrastrukturer over hele verden som støtter implementering av elbiler. Smart finansiering (fra private finansaktører) tas i bruk for å innrette investeringskostnader etter den forventede kontantstrømmen ladestasjoner leverer for å gjøre investeringsbudsjettet nøytralt. Benyttelse av slike finansieringsalternativer vil påvirke anvendelsesgraden for EV-ladeinfrastrukturen og vil spille en avgjørende rolle i utviklingen av EV-markedet som helhet. – Å støtte den forventede utrolige veksten til EV-markedet krever omfattende ladeinfrastruktur, sier Christian Hermansen, Vertical Sales Professional, Siemens Financial Services, Norge. En slik investering bør være like effektiv og bærekraftig som teknologien den støtter, noe som er grunnen til at smarte finansieringsløsninger som baseres på

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

bruk er mest egnet for denne utfordringen. Metodikk En rekke analysekilder ble konsultert for å komme til et gjennomsnittsestimat av det antatte EV-ladeinfrastrukturmarkedet 2021-23 og 2023-26. Det vurderte markedet består av moderate, raske og ultraraske ladeenheter, både AC og DC. Det inkluderer ikke utstyr og teknologi som kan bli nødvendig i utviklingen av et nasjonalt nett mens EV-anvendelse stiger. Disse markedsestimatene ble da justert for å gjenspeile den nåværende samlede markedsetableringen av finansieringsteknikker som leasing – som sådan bruker investeringer allerede tredjepartskapital. De to treårsperiodene, 2021-23 og 2024-26 har blitt presentert for å illustrere vekst i EV-infrastrukturinvesteringsutfordringen.

For mer informasjon, se: www.siemens. com/financing-decarbonization-emobility

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

AV-Forum

TESTANLEGG: Basals testanlegg på Bekkelaget i Oslo er plassert nettopp her fordi overvannet i området blir påvirket av alunskifer fra regjeringskvartalet som avgir tungmetaller.

Tester ny miljøvennlig renseløsning for overvann:

− Fremoverlent og fremtidsretta samarbeid I en ny miljøsatsing har Basal AS startet opp et større utviklingsprosjekt for å lage fremtidens renseløsning for forurenset overvann. Samarbeidspartner Leca International skal levere et nyutviklet filter som fanger opp inntil 95 prosent av tungmetallene. – Denne teknologien vil redusere belastningen på miljøet betydelig, sier Geir Norden i Leca.

ålet er å lage en totrinns renseløsning som holder tilbake mest mulig partikler på minst mulig anlegg. Basal AS og Leca International bygger nå en renseløsning som da i best mulig grad kan holde igjen

forurensningsstoffer fra forurenset overvann fra veier, tunneler, deponier og byggeplasser. − For å sørge for at filtermediet fra Leca skal fungere optimalt, og kreve mini-

malt med vedlikehold, er en avhengig av en god forbehandling. Får man til en god tilbakeholdelse av sedimenter vil en også holde tilbake store deler av tungmetallene i den første del av anlegget (trinn 1). Foreløpige forsøk har vist

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

at vi har holdt tilbake 70 % av flere tungmetaller i første del av anlegget, så dette er så klart noe vi vil gå videre med, forteller produktsjef Sogge Johnsen i Basal AS.

Geir Norden som er Senior Research & Development Manager i Leca International.

− Det vi først gjorde var å teste vanlig Filtralite (små spesialkuler) som er merkevaren vår for filtrering av drikkeProgressivt utviklingsarbeid Samarbeidspartneren Leca Internatio- vann. Vi testet det på tungmetaller og fikk gode resultater, nal leverer allerede men vi ønsket å se filtremateriale for «Denne teknologien vil om vi kunne klare rensing av vann og avløp til mange redusere belastningen på å få enda høyere kapasitet til å ta opp land rundt om i miljøet betydelig». tungmetaller. verden, da under Geir Norden, Leca International. merkevaren FiltraIonebytting lite. Men til dette spesielle prosjektet måtte de snu seg − Vi fikk en ide om å lage et filtermaterundt for å utvikle et enda bedre filter- riale som hadde sorpsjonskapasitet på tungmetaller. Sorpsjon er egentlig både materiale. absorbsjon, og utfelling og ionebytte på − Samarbeidet startet med at Basal AS én gang, forteller Norden. tok kontakt. Vi sa ja, og samarbeidet er aldeles glimrende. Det er fremoverlent Oversatt til mindre vitenskapelig språk og fremtidsretta. Folkene i Basal er pro- kan man si at de har laget et stoff gressive og entusiastiske og lett å sam- som har veldig gode egenskaper for arbeide med, sier en like entusiastisk å trekke til seg tungmetaller og annen

GEIR NORDEN: Senior Research & Development Manager, Leca International

mikroskopisk forurensning i vann. Blant annet fordi det er forskjellig ladning på ionene i filterkulene og tungmetallene, noe som gjør at de tiltrekkes av hverandre. − Det vi først gjorde var å studere mekanismene i sorpsjon av tungmetaller, så kom vi frem til at det vi måtte ha var en enda større overflate på samme kule

Brimer høydebasseng

Høydebasseng med innside av glassfiber Lyse og glatte innsider Lett å halde reint Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller! Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

www.entec.no

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

Entec Group AS | Storehølvegen 9 | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no

Effektive løysingar

TESTANNLEGG TRINN 1: Får man til en god tilbakeholdelse av sedimenter vil en også holde tilbake store deler av tungmetallene i den første del av anlegget.

samt større spesifikk absorbsjonskapasitet for å kunne rense enda mer effektivt.

40 ganger større overflate − For å løse dette fant vi ut at hvis vi brukte en spesialleire og varmet den opp til en lavere temperatur enn vi gjøre med vanlige Lecakuler og Filtralitekuler, da fikk vi en finere mikroporestruktur enn på de vanlige kulene, forklarer Norden. Han legger til at det er unikt, ingen andre som produserer et lignende materiale i verden.

emner, som gjør at disse reagerer med hverandre. Det vil si at de lager kjemiske forbindelser. Positivt ladde ioner trekkes mot negativt ladde overflater.

− Med denne prosessen har vi dokumentert 40 ganger større overflate i forhold til vanlige Filtralitekuler med samme størrelse. I tillegg så ga spesialleira ionebytteegenskaper. Det betyr at den spesialproduserte leira utveksler litt natrium og kalium og bytter det ut med tungmetaller. Da drar de altså tungmetallene til seg, og fungerer derfor veldig godt som filtermateriale.

− Denne teknologien vil redusere belastningen på miljøet, og noen tungmetaller er svært giftig for organismer selv i små konsentrasjoner, forklarer Geir Norden. Han beskriver Filtralite HMR som en leirebasert konkurrent til aktivt kull.

Heavy Metal Remower Det nye filtermaterialet som blant annet testes ute sammen med Basal har fått navnet Filtralite HMR (Heavy Metal Remower).

− Du må se for det at det er en bitteliten dings som har en ladning, som en slags magnet, forteller Norden.

− Aktivt kull vil virke på samme måten, men den er mest egnet til absorbsjon av organiske materialer, mens dette leirbaserte filtermaterialet er bedre egnet for fjerning av kationer, altså tungmetaller.

Mer vitenskapelig forklart oppstår affinitet, fra det latinske ordet affinitas (slektskap), som er betegnelsen for tiltrekningskraften mellom kjemiske

− På denne måten fanger vi opp løste tungmetaller og forurensing som går gjennom et anlegg uten å fanges opp av andre rensemetoder. Det viser seg at

Odor & H2S Solutions Trenger du hjelp med et lukt- eller H2S problem? Hvis du drifter renseanlegg, pumpestasjon eller driver industri der det benyttes større mengde avløpsvann, er du mer enn kjent med de utfordringer H2S medfører: Lukt, korrosjon og H2S utfordringer. Yara kan hjelpe deg med å forhindre eller redusere H2S. Yaras luktfjerningsløsninger hjelper deg med å bli kvitt problemet når det har oppstått. Vi kan hjelpe deg med å finne den rette løsningen for dine luktproblemer fra vår brede portefølje av produkter. La Yara håndtere lukten slik at du kan ta vare på virksomheten. Ta kontakt med oss i dag! Salg- Service Tlf: 466 36 666 / 466 96 626 Email: odor.NO@yara.com www.yara.no/luktreduksjon Yaras produktsortiment för luktreducering, som marknadsförs under benämningen YE (YaraEvodor), har bytt namn till OC (Oxidation och kol/Carbon).

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

UNIKT FILTERMATERIAL: − Denne nye renseteknologien vil redusere belastningen på miljøet, og noen tungmetaller er svært giftig for organismer selv i små konsentrasjoner, forklarer Geir Norden i Leca International.

leira vi bruker har god tiltrekningskraft på både kationer og anioner, noe som er unikt. Kravene om rensing kommer − I Sverige innfører de krav for rensing av overvann fra vei nå. Det vil snart komme krav om å rense veivann også i Norge. Det nye filtersystemet som Basal nå utvikler vil kunne håndtere dette. Vi

leverer en liten komponent inn i filtersystemet til Basal, forteller Norden. Det er laget to testanlegg for Basals nye rensesystem. Det ene anlegget er plassert på byggetomta i regjeringskvartalet og det andre er plassert på Bekkelaget i Oslo. Basal vil bruke betongkummer som bærer for renseanlegget og bruke en utskiftbar sekk med Filtralite HMR i

andre og siste trinn av renseprosessen. − Vi planlegger for at brukt filtermateriale enten kan renses for gjenbruk, eller resirkuleres og bruke materialet til å lage vanlige Lecakuler, sier Geir Norden i Leca International. Han håper å selge mye av denne nye og unike løsningen både i Europa og kanskje også i resten av verden.

- Trådløse sensorer og telemetri loggere • • • • •

Nivå- og trykkmåling Mengdemåling Vannkvalitet H2S måling Overflow Telefon: E-post: Web:

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

33 14 03 30 office@processpartner.no processpartner.no

AV-Forum

Omfyllingsmassene tilpasses rørmaterialet i grøfteprofilen. Her fylles pukk rundt DN 400 PVC spillvannsrør. Betongrørene omfylles med kult der det er mulig.

Flerrørsgrøften gir grønnere miljø Indre Østfold kommune og Park & Anlegg AS har fokuset på miljø i saneringsprosjektet Bakkegata i Askim. Der bruker de grove masser i grøfteprofilen så langt de kan. − Vi så altså at her kan vi spare både penger og miljøet med små endringer, forteller prosjektleder Jan Tore Borger i kommunen.

akkegata i Askim er et viktig saneringsprosjekt for hele Indre Østfold kommune. Når saneringsprosjektet er ferdig vil en ny pumpestasjon stå klar, store mengder fremmedvann som tidligere gikk i gamle fellesledninger vil

være separert ut, og vannledningene i prosjektet vil sikre vannforsyning til hele Indre Østfold kommune. Vannledningene skal sørge for reservevann for hele kommunen. Loe Rørprodukter leverer kummer og rør i betong til prosjektet.

Optimal bruk av omfyllingsmasser Både byggherre og entreprenør ser at optimal bruk av omfyllingsmasser utgjør en forskjell.

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

PIPELIFTER: Rørleggingen med Pipelifter gjøres med stødig hånd hos maskinføreren til Park & Anlegg AS.

− Vi har valgt å bruke den groveste frak- Fikk inspirasjon fra informasjonsmøte sjonen som leggeanvisningen til rørle- Det var et felles initiativ at de valgte å endre på bruken av verandørene tillater i i grøfteprofilen vår, som «Betongrør og kummer omfyllingsmasser grøfteprofilen på proer en flerrørsgrøft, sier er selvbærende kon- sjektet. Park & Anlegg prosjektleder i komstruksjoner med stor AS viste til en artikkel i munen Jan Tore Borger. styrke. Dette er egen- fagmagasinet Anleggsskaper som muliggjør maskinen om “Storstilt sløsing av pukk”, − Utgangspunktet var bruk av grove masser, og Jan Tore deltok på at alle rørene skulle omfylles med pukk, eller enda bedre gjen- et informasjonsmøte med fokus på miljø og men betongrørene på bruk av oppgravde optimal bruk av omfylanlegget tåler jo omfylstedlige masser.» lingsmasser i regi av ling med kult (største Østfold Betongpronominelle kornstørrelse 120mm) og vi så at det var mange kubikk dukter og Basal. Informasjonsmøtet visualiserte og tydeå spare på dette forteller Jan Tore.

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

liggjorde hvilke potensielle besparelser som ligger i å benytte grove omfyllingsmasser. Pukkproduksjon er mer kostbart, mer energikrevende å tilvirke og utløser behov for vesentlig mer transport enn grovere masser. Tiltak alle kan gjøre − Vi så altså at her kan vi spare både penger og miljøet med små endringer, og det er praktisk gjennomførbart også i flerrørsgrøfter, forteller Jan Tore Borger. − Beskjeden er jo klar fra fylket, vi må bli grønnere. Da gjelder det å se hva vi kan bidra med i alle faser av anlegget. Det er et stort fokus på bruk av alternative drivstoff og elektrifisering av maskinparken, som innebærer store investeringer for mange

GODE MILJØTILTAK: Jan Tore Borger er prosjektleder for Indre Østfold kommune på prosjektet og en VA-fagmann som er tydelig åpen for å se på hvilke muligheter man har til å gjøre miljømessige gode tiltak i VA-anlegg

entreprenører. Dette tiltaket som vi gjør her kan jo alle gjøre, sier han. − I fremtidige prosjekter vil vi også være bevisst på potensialet som ligger i optimal grøfteutførelse forteller prosjektlederen. Gjenbruk av masser minsker miljøbelastningen I en komplett ledningsgrøft er det anleggsfasen som gir størst miljøbelastning, og et av de største potensialene for å redusere prosjekters miljøpåvirkning ligger nettopp i gjenbruk av masser og redusert massetransport i anleggsfasen. Basal Leggeanvisning legger til rette for bruk av grove og gjerne stedlige, opp-

gravde masser under rørleggingen. Med betongrør kan man fra dimensjonen DN 400 benytte kult (største nominelle kornstørrelse 120 mm) i sidefylling og beskyttelseslag. Allerede 300 mm over topp rør (over beskyttelseslaget) kan man benytte stein med tverrmål 0,3 m i gjenfyllingsmassene. Ved legging av betongrør brukes Basal Leggeanvisning

betongrør. Ved å bruke kult i omfyllingen der de kan, reduserer de behovet for transport betydelig sammenliknet med omfylling med ren pukk. Anlegget bruker også en Pipelifter type 2 som hjelpemiddel til selve rørmonteringen. Arbeidet går raskere, samtidig som HMS-hensyn blir ivaretatt på en god måte.

Omfylling og rørlegging med Pipelifter Ute på anlegget er også anleggsleder Knut Arne Bjerke hos Park & Anlegg AS og kollega Svein Håkon Skaar positive. På grøftekanten er de ulike fraksjonene omfyllingsmasser tilgjengelige. Det skal legges over 200 meter med DN 1200

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

GF Piping Systems

Vann i balanse NeoFlow trykkreguleringsventil Intelligent balanse, presis og optimalisert trykkstyring for å skape fullstendig harmoni i ditt ledningsnett.

Georg Fiscer AS Rudssletta 97 1351 Rud Tlf. 67 18 29 00 e-post: no.ps@georgfischer.com www.gfps.com/no

En munter gjeng var samlet til nyttig møte i Stavanger. Foto: Elisabeth Leikanger

Nye Stavanger leverte! Da NKF Storby Renholdnettverket hadde sitt høstmøte 3. og 4 november, ble de ønsket velkommen av Kommunalsjef Eiendom Erik Hirth. Han presenterte Nye Stavanger kommune, som etter sammenslåingen med Rennesøy og Finnøy har blitt «like stort som Manhattan».

Sammenslåingsprosessen har vært omfattende og komplisert, og med svært mange involverte, men resultatet var viktig for alle innbyggerne i den nye kommunen. Reformen hadde følgende mål: – Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne – Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

– Bærekraftig og økonomisk robust – Styrket lokaldemokrati Erik Hirth fremholdt betydningen av å komme sammen i nettverkene og understreket hvor viktig det er at kunnskapen fra renhold tas med i prosjekteringsanvisningene. NKF-nettverkssekretær, Merethe Forfang, hadde planlagt et hygge-

lig og ikke minst matnyttig program i samarbeid med vertskommunen, og både digitalisering, kompetanseløft, endringsprosesser og renholdsytelse sto på agendaen. Byvandring og befaring ble det også tid til. Følgende kommuner er representert i nettverket: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Trondheim, Tromsø, Sandnes og vertskommunen Stavanger.

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

SLAMCONTAINERE

—————————— MED ——————————

MASSEFORDELING Reduser transportkostnadene. Inntil halvering av transportbehov.

Styreleder i NKFs fagforum for bygg og eiendom, virksomhetsleder Teknisk i Froland kommune, Anne T. Mesel, overrekker blomster på vegne av NKF. Foto: Sigvard Laurendz, Grimstad kommune.

Veteran takket av På NKF bygg og eiendomsnettverket Agder sitt møte i Grimstad 3. november ble NKF-veteran Øyvind Lyngroth takket av med blomster og gode ord fra NKF ved virksomhetsleder Teknisk i Froland kommune og styreleder i NKFs fagforum for Bygg og eiendom Anne T. Mesel.

Øyvind Lyngroth har i en årrekke vært nettverkssekretær i NKFs nettverksaktivitet, og leder for hovedstyret i NKF, JanEgil Clausen, understreker viktigheten av arbeidet hans. – På vegne av Hovedstyret i NKF vil jeg rette en stor takk til Øyvind Lyngroth for lang og utrettelig tjeneste innen foreningens nettverksdrift, sier Clausen. – Lyngroth har vært en viktig drivkraft i foreningens arbeid i å opprette og drifte nettverksgrupper innen bygg og eiendom og vann og avløp, og har vært en viktig bidragsyter til at foreningen kan leve opp til visjonen «Kunnskapsdeling for et bedre samfunn». Hovedstyret har gleden av å tildele Lyngroth livslangt medlemskap i NKF som takk for innsatsen, gratulerer Clausen.

SLAMCONTAIN FOR KROKLIFT

FYLLEGRAD: Inntil 93 %

VOLUMSTØRRELSER: Fra 6 til 24 kbm.

LUKKET SYSTEM MED BETYDELIG FORBEDRING FOR ARBEIDSMILJØ • Ingen manuell fordeling • Ingen luktproblem SLAMCONTAIN FOR LIFTDUMPER

LÆR MER PÅ: www.kanstad-mek.no TA KONTAKT (+47) 77 72 26 00

firmapost@kanstad-mek.no

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

VEGJUSS Turid Åsen Andreas

Full sal under Vegjus.no-konferansen i 2019. Foto: Andreas Birkeland.

Vegjus.no fyller seks år Når neste års VEGJUS.NO-konferanse går av stabelen på Fornebu i januar 2022, vil det være den sjette i rekken siden samarbeidet rundt vegjus.no ble opprettet i 2014. Tilbudet er mer populært enn noen gang.

e brenner for veg, opphavspersonene bak Vegjus.no, Turid Åsen og Andreas Birkeland. Turid er daglig leder for Vegforum for byer og tettsteder (VBT) og nettverkssekretær for veg og park i NKF, Andreas er fagrådgiver for veg og park og assisterende direktør i NKF. Da de møttes for første gang i vegjus-sammenheng, var målet å opprette en nettside etter modell av Norsk Vanns VA-jus. Det ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra foreningene, forteller Andreas Birkeland. – Denne arbeidsgruppen ble etter hvert til en ressursgruppe, og den første vegjus-konferansen ble arrangert i 2017. Målet var å samle femti deltakere, men vi fikk 114 påmeldinger – et tall som har økt siden, sier han. – Vegforvaltning er et komplekst fagfelt

med mange juridiske innfallsvinkler, sier Turid Åsen. Derfor innledet NKF og VBT et samarbeid som skulle fokusere på vegjus, og etter fem års drift av tjenesten tror jeg vi trygt kan si at det er et stort behov for det vi driver med, sier hun. – Og noe av det som er så spennende, er at temaene som blir tatt opp, følger samfunnsutviklingen. El-sparkesykler og ladestasjoner for elbiler har for eksempel skapt nye utfordringer og spørsmål fra mange kommuner, forteller hun. Nettsted med ressurser På vegjus.no kan medlemmer finne rettskilder og regelverk knyttet til veg, blant annet lover, forskrifter, dommer, rundskriv og håndbøker. Dessuten legger vi ut brevmaler med korrekte juridiske formuleringer og henvisninger,

og en oversikt over svar på ofte stilte spørsmål. Spørsmål og svar Allerede fra 2017 var det mulig for medlemmer å sende inn spørsmål og få svar fra ressursgruppen, som selvsagt har formell juridisk kompetanse på veg. – I 2020 fikk vi inn og besvarte 48 spørsmål fra våre brukere, og hittil i år er tallet 35. Det viser at vi er en viktig ressurs for kommune-Norge, sier Åsen. – Svarene på de mest aktuelle og prinsipielle spørsmålene blir lagt ut på vegjus.no, sier hun. – Vi er også aktive som høringsinstans i saker som vedrører vårt arbeidsfelt. Fylkeskommuner inn i ressursgruppen Nytt i 2021 er at to fylkeskommuner nå deltar i ressursgruppen. Møre og

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Mye spennende på Vegjus 2022 Neste års VEGJUS.NO-konferanse avholdes 17.–18. januar på Fornebu i Bærum. Programmet er fremdeles under utarbeiding, men Birkeland og Åsen kan love spennende temaer på dagsorden.

Vegjus.no-konferansen 2019. Foto: Andreas Birkeland.

Romsdal og Vestfold og Telemark er nå representert, noe som vil gjøre vegjus. no enda mer relevant, mener Åsen.

forvaltning, park, vei og idrettsanlegg i Halden kommune har hatt stor nytte av tjenesten.

– Etter nedleggelsen av Sams vegadministrasjon håper vi å bli aktuelle også for fylkeskommunene, og ønsker dem velkommen inn i samarbeidet, sier hun.

– Jeg begynte i stillingen i august 2021, og da bruker man all kompetanse man har tilgang til. Erfaringen med vegjus.no er veldig positive, med raskt og tydelig svar og en juridisk anbefaling som vi gikk videre med. Dette ga 100 prosent uttelling for vår del, sier hun.

– Viktig ressurs Ørjan Mathillas er driftsingeniør vei i Sortland kommune. Han har hatt stort utbytte av vegjus.no, forteller han. – Som ganske nyansatt har jeg overtatt en portefølje med en del etterslep. Jeg har en ambisjon om å forbedre vegforvaltningen og gjøre ting på en smidigere måte, og i den forbindelse har det dukket opp mange spørsmål knyttet til hva vi har rett til – og ikke rett til – i forbindelse med ulike inngrep i vegarealet og vedlikeholdsoppgavene, forteller han. – Jeg har hatt stor nytte av svarene jeg har fått fra vegjus.no. Som praktiker må jeg jo innrømme at juristene ikke alltid svarer det jeg hadde ønsket, men det er jo en del av poenget. Og så er det viktig å formulere spørsmålene så klart som mulig, slik at man ikke får lange avhandlinger tilbake, sier han med et smil. – Det er overraskende hvor raskt de svarer, og konklusjonen er at dette har vært til stor nytte, fastslår han. Også Maiken Balder, prosjektingeniør

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

– Vi følger opp tidligere temaer som skråninger og murer, el-sparkesykler, oppfølging av Vegdataforskriften og flomskader på veg og sideareal, men kommer også til å ta opp nye tamer, sier Åsen, blant annet Veglister og bruksklasser – regelverk og forventninger til oppfølging fra kommuner og fylkeskommuner. – Vi oppfordrer alle til å ta turen til Fornebu disse dagene. Vi kan love en givende konferanse med en kombinasjon av foredrag, paneldebatter og den populære «VEGJUS-kaféen» med aktuelle gruppediskusjoner. Vi sørger for mulighet for faglig nettverksbygging og et hyggelig kveldsarrangement. Velkommen skal du være!

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

WaBack Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere! Sikker Unik design sørger for god tetning. Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag

mft.no

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Jon Adler Torp (t.h.) og Erlend Hanssen Sjåvik vil skape erfaringsutveksling i kommune-Norge. Foto Kjell Jørgen Holbye.

– Vil gjøre en innsats for kommune-Norge De brenner for kompetansedeling, NKFs nye fagrådgivere for Byggesak og Plan og miljø. Mange vil allerede ha møtt Jon Adler Torp og Erlend Hanssen Sjåvik i nettverkssammenheng, men vi har tatt en prat om bakgrunn, interesser og ambisjoner.

– Det er en ansvarsfull og spennende jobb som jeg ikke kunne si nei til, sier Jon Adler Torp. Kragerø-gutten valgte bygg og anlegg på videregående og har jobbet i flere år som tømrer før han

utdannet seg til byggingeniør ved Universitetet i Sørøst-Norge. – Det het Høgskolen i Telemark da jeg startet, og da jeg var ferdig var det blitt

til universitet, smiler han. – Studiet het byggdesign, men det var vesentlig mer bygg en design, legger han til. Kalenderen viste 2016, og den nybakte ingeniøren lette etter jobb i Oslo da en

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

venninne tipset om en jobb i Lier kommune. Og snart var Jon Adler byggesaksbehandler der. Midt i blinken – Det var fine år i en ganske liten kommune, der jeg lærte veldig mye, sier han. – Etter noen år fristet det likevel med endring, og jeg søkte på jobb i Asker. Der er byggesaksavdelingen fremoverlent og ganske ressurssterk, så det ble en annen måte å jobbe på, blant annet i samarbeidsgruppe med byggesak og plan. Samtidig kom kommunesammenslåingen, og det ble bestemt at det skulle utarbeides nye maler, rutiner og veiledere. Så kom korona og hjemmekontor, og det var da jeg for alvor begynte å innse at kommunene har mye å gå på når det gjelder å dele ressurser seg imellom, sier Jon Adler. – Da jobben som fagrådgiver i NKF dukket opp, følte jeg at det var akkurat midt i blinken. For det er ingen tvil om at det er et møysommelig arbeid å lage alt selv. Torp trekker frem den omstendelige prosessen frem mot prinsippvedtak hos statsforvalteren som et eksempel på ting kommunene med hell kunne blitt flinkere til å dele. – Det skal fattes vedtak, søkeren klager, klagesaken går til politisk behandling og til slutt ender den hos statsforvalteren for endelig avklaring. Det er et tungrodd system, og likevel er det få som tar en telefon til en nabokommune for å be om råd innledningsvis. Jeg har en klar ambisjon om at NKF-nettverkene skal bli arenaer for deling også av erfaringer også på de mer problematiske sakene. Jeg tror – og opplever – at det er noe mange har behov for å og vil sette pris på, sier Jon Adler. Korrekt og oppdatert info Han tror NKFs arbeid har blitt ytterligere aktualisert gjennom statlige myndigheters forenklingsiver, med stadige endringer i planog bygningsloven som resultat.

4KOMMUNALTEKNIKK .4-2021

– Det gjør det enda viktigere å tilby oppdatert og korrekt informasjon som alltid reflekterer gjeldende regelverk, og vi går snart i gang med et arbeid for å gjøre materiellet fra NKF mer tilgjengelig og enklere å finne. Gjennom nettverkene fanger vi opp behov, og vi oppfordrer selvsagt alltid medlemmene til å gi oss tilbakemeldinger på hva de ønsker, sier han. Opptatt av byen Kollegaen på Plan og miljø er ekte Trondheim-gutt og bestemte seg tidlig for at han ville jobbe med byutvikling, klima og miljø i en eller annen form. – Jeg har alltid vært veldig opptatt av byen, og på Byåsen var vi stolte av trikken, det var liksom mer urbant enn buss. Jeg var en skikkelig «trikkegutt», sier han og ler. Derfor gikk turen til Canada og Halifax, der han påbegynte miljøstudier. Men Erlend fant snart ut at faget var for teoretisk. Han la ut på reise for å finne ut hva han ville bli, og endte med et årsstudium i litteraturvitenskap ved UiO før han begynte på NMBU og by- og regionplanlegging i 2010. – Det var faktisk mens jeg studerte litteratur at jeg oppdaget Oslo som en ekte by, med byens utfordringer, som lokal forurensing, støyproblemer etc. Det traff en nerve i meg, og jeg begynte i Ås, og fant raskt ut at jeg hadde valgt rett denne gangen, sier han. I studietiden var Erlend med på å starte studentmagasinet Kote, og han drev rullende kafé, der han snakket med innbyggere om byutvikling i nabolag. Hva mente mannen i gata om byen sin? Hva trengte de? – Jeg hadde et genuint ønske om å samle erfaring fra grasrota, forteller han. Og skrev masteroppgave om sosial boligplanlegging i et planleggingsperspektiv. Et år som utvekslingsstudent i Spania i etterdønningene av finanskri-

sen i 2008 ga innblikk i hvor galt det kan gå, ga impulser. Bred kontaktflate På et seminar i regi av tidligere Akershus fylkeskommune om bruk av midlertidighet som strategi traff han sin kommende arbeidsgiver. I Viken jobbet han med seminarer, nettverksbygging og kompetansedeling, ved siden av å delta i Husbankens Storbyprogram. Da NKF utlyste stillingen som fagrådgiver Plan og miljø, var valget enkelt, forteller han. – Arbeidsoppgavene er ganske like de jeg jobbet med i Viken, men i NKF er kontaktflaten mye bredere. Jeg er opptatt av å skaffe meg erfaring fra kommuner utenfor storbyene og ikke minst bidra til å legge til rette for erfaringsdeling. Det er veldig relevant på planog miljøfeltet, sier han. Erlend er særlig opptatt av kurs, og har nettopp videreutviklet et Innføringskurs i reguleringsplanlegging, med oppstart i november. 30 plasser til tredagerskurset ble revet vekk på få dager. – Det viser at det er behov for denne typen kurs, og jeg har en tanke om å arbeide for å gi kursene våre enda større tyngde, og med en ambisjon om at de på sikt vil kvalifisere til å gi studiepoeng. Det er et lerret å bleke, og vi får se hva vi får til, sier han. – Men vi er bevisste på at vi opptar verdifull tid for kommunene, og jeg er opptatt av at det vi leverer skal oppleves som veldig matnyttig. Både Erlend og Jon Adler er opptatt av å skape kontakt mellom folk, og selvsagt av å bidra til å løse problemer. – Ta gjerne kontakt om du står i beit for en løsning. Om ikke vi har den på rede hånd, kan vi ofte formidle kontakt til andre som har stått i samme situasjon, oppfordrer de.

KURS OG KONFERANSER VINTER/VÅR 2022 NKF følger hele tiden myndighetenes anbefalinger vedrørende COVID-19. Flere av årets store konferanser kommer til å holdes både digitalt og fysisk. Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

DESEMBER 8.-9.

IK-Bygg-konferansen 2021

Oslo/Webinar

NKF bygg og eiendom

JANUAR 31.- 1.

Hvordan utforme gode byggesøknader?

Webinar

NKF byggesak

FEBRUAR 16.-17.

Boliger for fremtiden 2022

Olso/Webinar

NKF bygg og eiendom

MARS 10.-11.

Innføringskurs i byggesak

Webinar

NKF byggesak

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no ØLEN BETONG AS Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo. • Driftskontrollanlegg VA • Automatikk og elektro • Skjermsystemer SCADA og DCS • PLS-systemer og instrumentering • Kommunikasjonsløsninger • Rapport- og FDV-systemer for VA • IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

LEVERANDØRGUIDE Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri. Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

LEVERANDØRGUIDE Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Filter CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter. INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Gassmåling og åndedrettsvern VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering. VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning CENTRIAIR AS +47 47971363 info@centriair.com www. centriair.com CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

LEVERANDØRGUIDE Membran anlegg (væskesep.) CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam. Pumpereparasjon og service på alle merker. Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

Park og idrett, lek- og grøntanlegg BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no

RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert! Norges største totalleverandør av radontjenester. Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

LEVERANDØRGUIDE RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Sand/saltspredere, feiemask.,

Slambehandling

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

LEVERANDØRGUIDE Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning! NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring. 3D Design – Prosjektering – Produksjon – Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

LEVERANDØRGUIDE BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B – 2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m. SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2021

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Tollbugata 8 A 0152 Oslo

NKF SKAPER NYTTIGE OG INNOVATIVE LØSNINGER FOR KOMMUNALTEKNISK SEKTOR

SAMARBEID FOR ET BEDRE SAMFUNN Våre medlemmer samarbeider gjennom NKF om å skape og videreutvikle verktøy som sikrer at prosesser tar hensyn til lovpålagte krav for våre eiendommer. Resultatene er oppdaterte tilstandsrapporter basert på tall hentet inn fra arbeidsordre i FDV-systemet. Verktøyene blir vedlikeholdt og oppdatert i samspill med våre medlemmer som kjenner behovet og myndighetene som oppdaterer innhold gjennom våre revisjonsråd. Kommuner som bruker våre verktøy deler dataene. Dermed samler vi inn for sektoren et større bilde som brukes i dialog med myndigheter. KLP Skadeforsikring AS gir redusert forsikringspremie til kommuner som bruker vårt verktøy IK-bygg etter intensjonen. Sammen forebygger vi uønskede hendelser. Våre medlemmer deler informasjon og erfaringer og vi forsøker å samle inn beste praksis. Dette er tilgjengelig for våre medlemmer gjennom deltagelse i våre nettverk og en rekke veiledere og maler kan lastes ned for effektiv gjenbruk i anskaffelser og oppfølging av driftsoppgaver. Kirsti Kierulf, administrerende direktør, NKF

PRØVE IK-BYGG FOR FULL KONTROLL ETTER LOVVERK? ikbygg.no

Kommunalteknikk #4-21

Articles inside

Vegjus.no fyller seks år

Møt NKFs nye fagrådgivere

Leverandørguide

Flerrørsgrøfter – grønnere miljø

Byforum Stavanger er gjennomført

Tester ny miljøvennlig renseløsning for overvann

Elbil-ladeinfrastruktur – en investeringsutfordring

Digitalisering av planprosessen

Kronikk – Øivind Brevik, adm. dir. Samfunnsbedriftene

Øra naturreservat – opprustning

Ukentlig spyling og termisk gjennomspyling – hva er forskjellen?

Dalane nye vannfabrikk – Egersund vannverk

Norefjell renseanlegg

Fra gråstein til gull. Intervju med Kristin Fagerhaug

Trondheim flyr høyt