Aqua Nor - Havbruk for fremtiden

HAVBRUK FOR FREMTIDEN

Årets Aqua Nor blir en hybrid messe, hvor den fysiske delen, som er fulltegnet, finner sted i Trondheim Spektrum 22.–24. august.

VELKOMMEN TIL AQUA NOR 2023!

For 23. gang ønsker vi velkommen til Aqua Nor. Siden 1979 har messen funnet sted hvert annet år i Trondheim, og fra en sped begynnelse har Aqua Nor utviklet seg til å bli verdens største utstilling av oppdrettsteknologi. Forrige gang Aqua Nor ble holdt, i 2021, deltok over 700 utstillere fra 30 land, og messen ble besøkt av over 28 000 mennesker fra 82 land.

Norsk oppdrettsnæring hadde sin spede begynnelse i 1960 og -70-årene, da man forsøkte seg med oppdrett av ørret og senere laks. Produksjonen vokste fra noen få tonn de første årene til nesten 1,5 millioner tonn i 2022. I dag er det meste av produksjonen laks, men fortsatt oppdretter man også ørret, og det arbeides med å sette i gang oppdrett i stor skala av torsk, kveite, piggvar, blåskjell, og tang og tare.

Den voldsomme veksten i norsk oppdrett kunne ikke ha skjedd uten at man samtidig utviklet teknologien som støtter denne aktiviteten. Dette omfatter alt fra utvikling av merder, nøter, notvaskere, fôr og fôringsmaskiner, arbeidsbåter, brønnbåter, vaksiner, og mye mer. Men like viktig har lover og regler vært for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen.

I denne utviklingen har oppdrettere, utstyrs-

leverandører, myndigheter og lovgivere arbeidet hånd i hånd, og takket være meget god kontakt mellom de ulike delene av «oppdretts-samfunnet», har det vært mulig å finne løsninger på en rekke problemer raskt og effektivt.

Norges suksess med oppdrett har vakt oppsikt og interesse verden rundt, og svært mange utenlandske selskaper og myndigheter er derfor interessert i å lære mer om hvordan Norge har lykkes, og de er interessert i norsk oppdrettsteknologi. Oppdrettsmessen Aqua Nor har spilt en helt sentral rolle i å vise frem norsk oppdrettsteknologi. Arrangøren bak Aqua Nor (og fiskerimessen NorFishing, som alternerer med Aqua Nor hvert annet år), er Stiftelsen Nor-Fishing, som ble etablert i 1992 og da tok over ansvaret og eierskapet for de to messene fra Fiskeridepartementet. Stiftelsen har som oppgave å fremme norsk fiskeri- og oppdrettsteknologi, hovedsakelig gjennom å arrangere messene.

Aqua Nor tilbyr tre hovedtjenester: for det første er messen et utstillingsvindu for ny oppdrettsteknologi som presenteres for næringen. For det andre er messen et sted hvor man kan få «faglig påfyll» gjennom å delta på de mange seminarer, konfe-

ranser og presentasjoner som holdes under messen. Og ikke minst er Aqua Nor et møtested for bransjen, et sted hvor man treffer forretningsforbindelser og etablerer nye kontakter. Svært mange av deltagerne regner denne nettverksbyggingen for den viktigste delen av messen.

Årets messe blir en hybrid messe hvor den fysiske delen, som er fulltegnet, finner sted i Trondheim Spektrum 22. – 24. august. Aqua Nor 2023 vil også bestå av en digital del som bygger på erfaringene fra Aqua Nor 2021 Digital. Den digitale delen av messen gjør at Aqua Nor når ut til enda flere, ikke minst internasjonalt, og det gjør messen enda mer attraktiv og viktig. I forkant av messen, den 21. august, vil Stiftelsen i samarbeid med bl.a. SINTEF Ocean, NTNU og FNs matvareorganisasjon FAO arrangere en heldags-konferanse med temaet «More Food from the Ocean».

Vi ønsker alle interesserte velkommen til Aqua Nor 2023, og god lesning av dette tillegget til Dagens Næringsliv, som gir bred innsikt i hva norsk oppdrettsteknologi i dag står for.

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:

Erik Hempel Epost: erik.hempel@hempelco.com

Tlf.: 908 41 124

www.aquanor.no

Mer informasjon om messen finner du på www.aqua-nor.no. -

Kjell Jørgen Holbye, Hans William Holbye, Inger Ellen Eftevand Orvin, Isa Orvin, Erik Hempel

Hitra Industripark & Kysthavn

Knutepunktet midt i leia, midt i Norge, midt i Norges ledende havbruksregion

LERØY MIDT | lakseslakteri

ANEO | fremtidig Hydrogenproduksjon

TENSIO | kraftforsyning

BEWI | emballasje

Reduserer transport tilsvarende 7,5 runder rundt ekvator med sin etablering midt i leia

MOWI | lakseslakteri

HITRATUNNELEN, FV 714 90 min t til Trondheim

HITRA HURTIGBÅTTERMINAL Kystekspressen til Trondheim / Kristiansund

NORSK HAVBRUKSMUSEUM

BACHKE & CO | fryselager

TRONDHEIM HAVN | havn og kai / Ro-Ro

AKVA GROUP | totalleverandør

KYSTBUDET | transportsentral

LEDIGE

TESS | utstyrsleverandør

ANDRE ETABLERTE | Marine Metall, KI Eiendom, Kymar Elektro, Circle K, Tesla, REMA 1000, Kvernø Boats, WingTech, IPS Rørlegger, Aqua Consulting Solutions, Alpha Security, Hitra Turistservice, Kafe Sjøsprøyt

TOMTER OG AREAL

Ingjerd Astad , kommunedirektør 415 62 886 | ias@hitra.kommune.no

Dag Robert Bjørshol, rådgiver 909 39 619 | drb@hitra.kommune.no

Synnøve Aukan, rådgiver næring 916 71 811 | syau@hitra.kommune.no

Order Management

Utfordreren!

Ved årsskiftet lanserer softwareselskapet Fished et nytt og moderne ordresystem laget av og for sjømatnæringen.

Fished sitt team av teknologer med bakgrunn fra sjømatbransjen har lagt all sin kunnskap inn i utviklingen av det som blir markedets mest avanserte og best tilpassede ordresystem for salg og eksport av alle typer sjømat.

Effektivisering, automatisering og sømløs integrasjon med eksisterende IT er nøkkelordene for det nye ordresystemet fra Fished. Vi forstår viktigheten av en smidig vareflyt i bransjen, og vårt system tar høyde for de komplekse logistikkutfordringene knyttet til kjøp og salg av sjømat. Vi har som mål å gi våre kunder en betydelig effektivitetsgevinst ved å optimalisere vareflyten ved hjelp av både ekte smartness og kunstig intelligens, sier CEO i Fished, Arne Lie Gundersen.

De siste årene har vi lyttet til og diskutert med sentrale aktører i markedet, og vi samarbeider tett med utvalgte partnere for å utvikle systemet. Høsten 2023 går systemet inn i pilotproduksjon, og fra 2024 vil det være tilgjengelig på markedet. Vi har en god forståelse av både næringens og våre kunders behov. Vårt team representerer en lettbent og smidig organisasjon med masse erfaring og et sterkt kundefokus.

Våre kunders data vil trygt lagres og prosesseres i skyen. Vårt langsiktige mål er tilnærmet automatisert håndtering av ordrer, slik at organisasjonen kan bruke mer tid på verdiskapende oppgaver.

Endelig et nytt system for kjøp og salg av sjømat

Besøk oss på stand C019 for en hyggelig fagprat og en presentasjon av fremtidens ordresystem for sjømatnæringen!

Gamle kollegaer bygger ny løsning for sjømatnæringen. Fra venstre; Kristian Hoff, Endre Tungehaug, Tor Oskar Wilhelmsen, Robert Oldeide, Arne Lie Gundersen og Bjarne Anker.

Processing

Reporting and Business Intelligence Credit Insurance

ERP Financials

Fishery

Planning

Aquaculture

Customers

Order Management

Nofitech ModulRAS Turnkey RAS solution

ModulRAS is the most compact and cost-effective RAS concept on the market, constructed for use with both fresh water and seawater. Energy-efficient technology and advanced control systems ensure optimal operation, environmental friendliness and the best possible fish welfare.

• Standardized and modular

• High-quality components

• Polyurea coated surfaces

• Short construction time

• Thorough training of operating personnel

• Comprehensive operating manuals

• Control system with predictions

AQUA NOR:

ENDA MER INTERNASJONAL I ÅRENE SOM KOMMER

Nylig inngikk Stiftelsen Nor-Fishing, som arrangerer messene Aqua Nor og Nor-Fishing i Trondheim, en samarbeidsavtale med FAO – Food and Agriculture Organization of the United Nations. – Det vil gjøre oss i stand til å utvikle messene videre i internasjonal retning i årene som kommer, sier administrerende direktør Kristian Digre i stiftelsen.

talmessen som et slags «oppslagsverk» etter messen – for å finne igjen informasjon. Alle som kjøper billett til den fysiske messen, får tilgang digitalt.

Internasjonal satsing

Tidligere i år var Digre i Roma og undertegnet samarbeidsavtale avtale med FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk. Digre tror det vil styrke messen ytterligere i årene som kommer.

– Dette er et samarbeid som vil være viktig for vår videre utvikling internasjonalt, noe vi er glade for. Det vil være med å sikre at vi beholder vår posisjon som verdens ledende messe innenfor oppdretts- og fiskeriteknologi, fastslår Digre.

Når de unge

Digre har travle dager før åpningen av årets Aqua Normesse, som blir den første åpne messen etter pandemien. Og interessen for Aqua Nor er økende.

– Vi forventer 30 000 besøkende fra over 80 land og ca. 600 utstillere fra 31 land. Messestandene ble utsolgt i løpet av to døgn, etter at vi hadde utvidet messearealet med 2000 kvadratmeter, forteller Digre.

Selv om folk nå kan bevege seg fritt, be-

holder messen det digitale tilbudet og fremstår som en hybridmesse. Det har mange fordeler for de besøkende, sier Digre.

– Det gjør at vi kan nå ut til mange flere enn de som besøker messen fysisk. Det kan være forskjellige grunner til at det ikke passer å besøke Trondheim, og med vårt digitale tilbud kan de likevel få med seg innholdet, både foredrag, debatter og den enkelte utstiller, sier Digre. Den digitale messen er åpen både før, under og etter at den fysiske er åpen, og vi ser at mange benytter digi-

– Vi har allerede et godt samarbeid med Sintef, NTNU og en bredt sammensatt programkomité. Fremover vil vi satse enda mer på faglig innhold i form av foredragsholdere, og med FAO-avtalen tror vi at vi kommer til å kunne utdype og forsterke det faglige programmet ytterligere. Det vil være med på å befeste vår posisjon som verdens ledende messe innen akvakultur, sier Digre, som tror det internasjonale aspektet vil bli stadig viktigere.

– Temaer som global matsikkerhet og -forsyning, teknologiutvikling og ikke minst regulering og forvaltning er sentrale for akvakulturbransjen, og det er et stort mangfold der ute. Vi ønsker å tilføre kunnskap om andre markeder ute i verden til norske aktører, som for eksempel teknologiprodusenter, samtidig som vi tror vi har noe å bidra med også globalt, sier Digre.

Mens messen har et bredt tilbud til deltakere i form av foredrag, debatter, utstilling og ikke minst sosiale møteplasser, har Aqua Nor også et tilbud til yngre deltakere. For første gang arrangeres en såkalt Student Camp, der studenter innenfor relevante fag får konkrete oppgaver å løse i samarbeid med mentorer fra bransjen.

– Studentene skal deles inn i grupper på fem og konkurrere om en pris på 10 000 kroner. Dette er et spennende rekrutteringstiltak som tar sikte på å sette bransjen på kartet blant de unge.

Den enda yngre garden får også et tilbud. På Brattøra i Trondheim arrangeres Aqua Nor Youth, der 5.–8.-klassinger skal få kunnskap om miljøvern, bærekraft, arter og mye mer.

– I løpet av to dager kommer over 800 elever til å være innom. Vi må tenke langsiktig når det gjelder rekruttering, og kanskje velger noen av elevene en karriere i de bransjene vi representerer, avslutter Digre.

Kristian Digre sammen med messejef for Agua Nor Kari Steinsbø. Foto: Aqua Nor.

Ventiler til alle formål og miljøer

AVK er global markedsleder innen ventiler, hydranter og fittings som er sentrale komponenter i infrastrukturen, som for eksempel i havbruksnæringen. – Der vann skal flyttes, er det bruk for våre produkter, sier Sturla Ølstøren, distriktsansvarlig Midt- og Nord-Norge.

– Vi leverer alle typer ventiler, og skreddersyr dem etter kundens anvisninger når det gjelder aktuering og coating, sier Ølstøren.

– Dette er komponenter som ofte skal stå i aggressive miljøer, og som også skal behandle aggressive medier. Det tar vi selvsagt høyde for, sier han.

Til Aqua Nor har Ølstøren med seg et utvalg produkter som er aktuelle for akvakulturbransjen, blant annet reguleringsventiler fra Bermad, skyvespjeld fra Cyl og dreiespjeldventiler fra Wouter Witzel og InterApp.

– Bermads reguleringsventiler, lufteventiler og vannmålere benyttes for å redusere vanntrykket til et nivå som utstyret tåler, sier Ølstøren.

– Cyl leverer skyvespjeld tilpasset kundens ønsker, og har kort leveringstid for en ventil av høy kvalitet. Dette er produkter som kan skaffes «fiskevennlig», med og uten aktuering og ekstra coating – og den kan også fås i syrefast utførelse, sier Ølstøren.

Nederlandske Wouter Witsel leverer høykvalitets dreiespjeldventiler, der lineren er vulkanisert slik at den tåler absolutt vakuum. Også her tilbys coating etter kundens ønske, og spjeldet kan bestilles tilpasset mediet som skal transporteres.

– Dreiespjeld fra InterApp leveres med løs liner, slik at service og vedlikehold forenkles. Også denne kan skreddersys etter kundens behov når det gjelder spjeld, liner og coating, sier Ølstøren.

Rask levering av komponenter sikres gjennom et stort lokalt lager tilknyttet hovedkontoret i Sandefjord. Konsernets hovedlager i Danmark er bare en båttur unna.

Selskapets røtter går tilbake til 1941, da AVK Group startet opp i Danmark. Høy kvalitet, bærekraft, innovasjon og tett kundekontakt har vært en rød tråd helt fra begynnelsen av.

Siden starten i 1983 har AVK Norge levert ventiler, hydranter og fittings til en lang rekke bransjer, blant annet til akva-

kultur, vannverk, behandling av avløpsvann og brannslukking. Siden desember 2018 har AVK Norge vært Miljøfyrtårnsertifisert.

– Vann er vår viktigste ressurs, og vi i AVK er dedikert til å ta vare på vannet vårt, sier Ølstøren.

– Vi er alltid opptatt av kundens behov, og bidrar gjerne med vår kompetanse når prosjekter skal planlegges.

Dette er AVK

AVK Norge AS er en del av AVK-gruppen, som er et internasjonalt selskap med flere enn 100 produksjons- og salgsselskaper verden rundt og over 4800 ansatte. AVK er en av verdens ledende produsenter av ventiler og tilbehør til vann, avløp, brannbekjempelse og gass. Selskapet har også bygd opp et sterkt navn innenfor industrisegmentet. AVK-produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og selges over hele verden.

Cyl skyvespjeldventil i sitt rette element.

Foto: CYL Knife Valves S.L.

Sturla Ølstøren. Foto: AVK.

FÔR FOR BÆREKRAFT

Nøyaktig en uke før hun overtok som administrerende direktør i Nofima, er divisjonsdirektør for akvakultur Bente Torstensen klar på én ting: Alternative fôrråstoffer er avgjørende for å forbedre bærekraften i havbruksnæringen.

Fôret står for mellom 70 og 80 prosent av næringens klimafotavtrykk, så det er mye å hente på å fase inn nye, og gjerne norske, råvarer, sier Torstensen.

– Det finnes mange alternativer, som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger, og vi vet ganske mye om hvordan de fungerer i fiskefôr. Disse råvarene utgjør i dag en svært liten del av det totale fôrkonsumet. Utfordringen er å få til en oppskalering, slik at disse alternativene blir økonomisk bærekraftige. Per i dag er ikke dette på plass, fastslår hun.

For det er store mengder som skal til. Med en fôrfaktor på like over én, kreves det nær to millioner tonn fiskefôr for å få frem de 1,5 millioner tonn fisk som produseres årlig i norske oppdrettsanlegg. Mens det i starten utelukkende ble fôret med pellets laget av fiskemel og -olje, utgjør dette nå mindre enn 25 prosent av ingrediensene i fôret, viser Nofimas undersøkelse om utnyttelse av fôrressurser fra 2022. Den sterke produksjonsveksten på begynnelsen av 2000-tallet gjorde det nødvendig å finne nye ingredienser, og valget falt på planteoljer og planteproteiner inkludert soya.

– Det gikk fort, blant annet fordi forskningen og næringen samarbeidet tett, forteller Torstensen, som selv har en doktorgrad i ernæringsbiologi.

– I begynnelsen var det problemer, for det viste seg at fisken ikke tålte soyamelet direkte, så det måtte prosesseres. Men det ble løst, og på mange måter er dette et godt alternativ, siden det er et restråstoff fra produksjon av soyaolje, sier hun.

– I dag er soyaproteinkonsentrat den viktigste enkeltingrediensen, hovedsakelig importert fra Brasil, som kan garantere GMOfri soya, sier Torstensen.

Bare åtte prosent av fôrråstoffene er produsert i Norge, og utgjøres av fiskemel og -olje. Av de 0,4 prosent alternative råstoffer som er benyttet i oppdrett i 2020, var alt importert.

– Produksjon av nye fôrråstoffer, også i Norge, vil kunne ha stor betydning for bærekraften i næringen, og også bli en svært betydelig næring i seg selv, sier Torstensen.

– Dessuten er dødeligheten i sjø for høy, noe som også bidrar til et overforbruk av fôrressurser. Sammenhengen mellom fôr og god fiskehelse er et viktig satsingsområde som vi og flere andre forsker mye på. Fôrsammensetning og produksjon som gir lav dødelighet betyr god ressursutnyttelse, og vi må håpe at forskningsarbeidet som pågår vil gi resultater, sier Torstensen.

For norsk oppdrettsnæring er lakselusa den store fienden. Kan det finnes noen sammenheng mellom lus og fôr?

– Dette er på forskningsnivå, og det er mange som arbeider for å finne ut om det går an å tilsette noe i fôret som kan minske lusebelastningen. Men så vidt jeg vet, er det ikke kommet noe gjennombrudd her, sier Torstensen.

– Men her i Nofima forsker vi også på om det finnes noen muligheter for å gjøre laksen motstandsdyktig med genetiske verktøy. Det er et spennende prosjekt som vil vise hvilke løsningsmuligheter som ligger i denne typen verktøy.

Når alt kommer til alt er det forbrukerne som bestemmer hva vi kan og ikke kan gjøre, mener Torstensen. Animalske restråstoffer fra for eksempel svin- og kyllingproduksjon er egnede proteinkilder til fiskefôr som regelverket tillater, men blir ikke brukt.

– Forbrukerne vil ikke akseptere det, og i siste instans er det de som skal kjøpe og spise den fisken som blir produsert, påpeker hun.

– I Nofima har vi flere forskere som jobber med koblingen mellom fôrforskning og markeds- og forbrukerforskning. Verden er i endring, og kanskje vil fremtidens forbruker være åpnere enn i dag, sier hun.

Som påtroppende administrerende direktør i Nofima ser Torstensen frem til å fortsette arbeidet med matforskning.

– Det er mer spennende enn på lenge å

jobbe med mat og matforskning, og samtidig er det stadig større konkurranse om de offentlige forskningsmidlene. Det betyr at vi må bli enda flinkere til å utvikle de konkrete løsningene for næringen, og det skal vi få til, sier hun. Om mulighetene til å skape fremskritt innenfor bærekraftig fiskefôr, tror hun samarbeid er en viktig nøkkel. – Vi må finne måter å samarbeide på i hele verdikjeden, det må utvikles samarbeidsmodeller som gir rom for utvikling og kunnskapsinnhenting. Det krever innsats, og oppstartsselskaper innenfor nye fôringredienser trenger kapital. Sammen kan vi skape store, positive endringer, sier Torstensen.

I Nofima har vi flere forskere som jobber med koblingen mellom fôrforskning og markeds- og forbrukerforskning.

Konsernsjef i Nofima, Bente Torstensen. Foto: Lars Åke Andersen, Nofima

STAND D-309

65 grader nord og tett på havet, skaper vi fremtidens teknologiske løsninger for havbruksnæringen med Havida Sense.

Havida Sense når nye høyder – få med deg lanseringen!

BESØK OSS PÅ STAND D-309

HAVIDA - Your partner in blue tech Les mer om oss på havida.no

UTDANNER FOR FREMTIDSRETTET HAVNÆRING

I fem år har Campus BLÅ drevet privat videregående skole uten ett eneste frafall. Nå bygger de videre på suksessen og starter fagskole.

Skal vi klare å opprettholde havnæringens gode konkurransekraft fremover, må vi hele tiden jobbe med kompetanseheving og rekruttering, sier Rikke Sivertsen Dahl, daglig leder i Campus Blå. Anlegget er lokalisert på Toft Brygge i Brønnøysund, og den videregående skolen tar i mot elever fra hele landet.

– De fleste elevene kommer fra Helgeland og Trøndelag, men vi ser at stadig flere oppdager den muligheten som finnes her hos oss, sier Sivertsen Dahl.

Campus BLÅ-modellen

Torghatten Aqua-konsernet har siden 2018 bygget Campus BLÅ stein for stein, med ønske om å skape en kvalitetssterk kompetanseplattform å bygge videre på. Nå er grunnmuren godt etablert: En videregående skole med 62 elevplasser og null frafall. Det er de med god grunn stolte av.

Ved Campus BLÅ blir elevene godt ivaretatt gjennom vår helhetlige modell for læring. Målet er at foreldrene skal føle seg trygge på å sende unge tenåringer ut i verden for å begynne på videregående skole. Det skjer ikke av seg selv, og Dahl forteller

om målrettet tilrettelegging for læring, der de voksne er tett på elevene.

– Vi kaller det Campus BLÅ-modellen, sier Sivertsen Dahl. Oppfølging handler ikke bare om skolefag, men også om eksempelvis stor andel praksis, skolemat for god ernæring, og en tverrfaglig etablert elevtjeneste som sammen med lærerne følger opp elever med ekstra utfordringer. Vi vet at vi har å gjøre med ungdom i en sårbar alder, og vi har også tatt inn over oss at frafallet i videregående er stort. Når vi nå ser at vi har funnet en modell der vi lykkes, og ser at elevene våre fullfører, er det innmari gøy, sier Dahl.

Når elevene forlater Campus BLÅ, skal de ut i en næring som sysselsetter svært mange, og der økende grad av digitalisering og automatisering stiller nye krav.

– Behovet for denne spesifikke kompetansen er enorm, og vi ønsker å være med på å tilrettelegge for god opplæring, sier Dahl.

Fornøyd elev

Elev ved Campus BLÅ, Lea Bertine Einvold Einvik (17), har fått oppleve dette i praksis: flinke lærere, mye praksis, muligheten for å komme med innspill til undervisning, sko-

lemat og et tett miljø.

– Jeg er veldig fornøyd med valget, og har trivdes skikkelig godt. Jeg elsker å være ute og gjøre andre ting enn å lese i bøkene, og det var også derfor jeg startet på Campus BLÅ i utgangspunktet, for å være ute og gjøre praktiske ting, sier hun etter fullført førsteår.

Å beskrive en typisk skoledag mener Lea er vanskelig.

– Dagene er så varierte. Kanskje starter vi med 3 timer NNA (Naturbasert Næringsaktivitet), før vi tar lunsj, og fortsetter med fellesfag etter det. Eller så kan vi være ute på tur hele dagen. Det varierer veldig, sier hun.

Skolelunsj er et stort pluss. Å slippe å lage lunsj. Det serveres forskjellig lunsj på sko-

len, alt fra brødmat med eggerøre og chicken nuggets, til salatbar eller varmlunsj.

Veien videre

Etter noen uker med sommerjobb på skolens oppdrettsanlegg, er Lea klar til å ta fatt på 2. året. Hun har valgt aquakultur, og planlegger videre å gå ut som havbrukstekniker-lærling.

– Nå ser jeg frem til et skoleår med mye praktisk undervisning, og i tillegg får vi en del kurs og sertifiseringer, som jeg ellers måtte betalt for utenom skolen. Aller først skal vi på Aqua Nor-messen. Jeg gleder meg til å se meg rundt, og få et større innblikk i den norske oppdrettsnæringen, med teknologi og alt som hører med, forteller hun.

Campus Blå har ikke hatt et eneste frafall på sin private videregående skole siden oppstart.

Foto: Campus Blå

Foreløpig er tanken å jobbe noen år, før så å gå videre med forkurs, og høyere utdanning.

– Havbruksingeniør, kanskje? Jeg er helt sikker på at den praktiske forståelsen jeg får gjennom dette løpet, kommer til å hjelpe meg når jeg evt. skal tilbake på skolebenken.

Fagskole neste

Til høsten starter første kull med fagskoleelever, og Rikke Sivertsen Dahl kan allerede se tidligere vgs-elever på lista over studenter. For å kunne ta inn elever fra hele landet er studiet samlings- og e-læringsbasert, og målet er å tilby e-læringsbasert som er minst like bra som undervisningen i klasserommene.

– Vi ønsker i tillegg å tilby kurs og videreutdanninger, og ha et tilbud for de som ønsker å formalisere kompetansen sin, sier Dahl.

Hun tror kravene til sertifiseringer og formalkompetanse vil øke i takt med teknologien som blir utviklet, og er redd for et kompetansegap om det blir for vanskelig å holde tritt med teknologien.

– I tillegg har vi en ferdigprosjektert folkehøgskole som står på vent mens prosessen med utredning av fremtidens folkehøgskoler blir ferdigstilt. Så her kommer det til å skje mye spennende fremover, avslutter Rikke Sivertsen Dahl.

Skal vi klare å opprettholde havnæringens gode konkurransekraft fremover, må vi hele tiden jobbe med kompetanseheving og rekruttering, sier Rikke Sivertsen Dahl, daglig leder i Campus Blå.

Lea Bertine Einvold Einvik (17) har fullført første året på Campus Blå VGS. – Jeg er helt sikker på at den praktiske forståelsen jeg får gjennom dette løpet, kommer til å hjelpe meg når jeg evt. skal tilbake på skolebenken.

Økende interesse for kjønnssortering

av laks i sjø

GreenFox Marine AS har siden oppstarten i 2020 utviklet verdens første kjønnssorteringsmaskin for laks. Nå videreutvikles konseptet.

– Vi har fått en pang-start ifm. kjønnssortering av stamfisken for alle de største selskapene i Norge og er godt i gang med denne jobben. I tillegg er det økende interesse for kjønnssortering av fisk som skal ut i sjøen, sier Erling Aspen, CEO i Green Fox Marine.

Hvorfor skal man kjønnssortere fisken? – For stamfisk er det opplagt, her har man kjønnssortert fisken manuelt i flere år allerede, sier Aspen.

Den viktigste begrunnelsen for å kjønnssortere fisken som skal ut i sjø, er optimalisert produksjon og slaktetidspunkt for begge kjønn.

– Det er også gode erfaringer med at man oppnår økt veksthastighet på fisken når den er separert. I tillegg har kjønnssortert fisk mindre dødelighet, sår og skader. Med andre ord får man både økt produksjon og bedre fiskevelferd, forteller han, og fortsetter:

– I Chile kjønnssorteres 100 millioner laks hvert år, med håndholdt manuelt ultralydutstyr. Det er 50% av hele deres

produksjon, og det har de gjort i over 10 år. Her hevdes det at man oppnår opp mot 20% økt vekst på hannfisk og 8-10% på hunnfisken.

– Vi, og flere med oss, tror at i fremtiden så vil all laks bli kjønnssortert, slik det gjøres for stort sett all annen husdyrproduksjon.

Videre utvikling

– Vi har nå tatt frem en frittstående maskin. Denne opereres av én person, og har en kapasitet fra 2 500 til 4 000 fisk i timen. Fisken sorteres da på størrelser fra 30 – 120 gram og vi garanterer for en nøyaktighet på over 95%, sier Aspen, og kan røpe at de også er under oppstart for å se på andre fiskearter.

– Kanskje er torsk det neste. Også den kan kjønnsorteres på ca. 100 gram, sier Aspen.

Videre skal de integrere en undersøkelse av lever, nyre og grad av kjønnsmodning i samme prosess. Fisken vil få en helseindeks som sier noe om dens robusthet og evne til å overleve i sjø.

– Sammen med Maskon er målet å integrere vår modul for kjønnssortering, i deres vaksinemaskiner. Da skal man kunne både kjønnssortere og vaksinere opp mot 40 000 fisk i timen på de største anleggene. Opprinnelig gründer av Maskon, Halvard Andresen, er prosjektleder og COO i GreenFox, avslutter Erling Aspen.

Hiddenfjord investerer i innovasjon GreenFox og Hiddenfjord, et oppdrettsanlegg på Færøyene, har inngått en avtale om kjøp av maskiner for kjønnssortering. Nå skal 50% av all produksjon på alle deres lokaliteter kjønnssorteres, med et mål om å øke prosenten.

– Vi i Hiddenfjord er opptatt av å forkorte tiden med laks i sjø. Det er ingen tvil om at lakselusen blir et større problem, jo lengre laksen står i sjøen. Vi har et stort fokus på en forebyggende tilgang til lakselusen, sier Atli Gregersen, CEO i Hiddenfjord.

– I så måte er den teknologien som GreenFox nå tilbyr veldig interessant. Vi

ser det som en opplagt fordel å kunne differensiere produksjonen på kjønn. Da kan vi raskere oppnå ønsket slaktevekt på den største fisken, og dermed forkorte den samlede produksjonstiden på hver lokalitet. Vi er spent på å se hvor mye økt tilvekst dette vil bidra med, avslutter Gregersen.

Erling Aspen

Bürkert Fluid Control Systems – for optimal produksjon

Med dype røtter i tysk ingeniørkunst er Bürkert en av de ledende leverandørene av fluidkontrollsystemer globalt. – Vår teknologi kommer til anvendelse gjennom hele fiskens levetid – fra klekking til slakting og prosessering, sier Industry Sales Manager Rune Herring.

Med nedslag i en lang rekke bransjer i tillegg til akvakultur – som farmasøytisk industri, meieribransjen, olje- og gass, bilvaskerier og marin sektor – har selskapet bred erfaring med væske- og gasskontroll. Det kommer kunden til gode, sier Herring.

– Vi har tiårs erfaring med væske- og gassbehandling. Selv kom jeg i kontakt med fiskeoppdrett så tidlig som 1991, da næringen var kommet mye kortere enn i dag. Siden har vi utviklet oss og vår kompetanse sammen med oppdrettsnæringen, sier han.

Væskebehandling er viktig ikke bare i anleggene, men overalt hvor fisk skal behandles. Bürkerts teknologi er aktuell i hele livsløpet og alle faser av produksjonen, inkludert frakt i brønnbåter og ved lusbehandling. Systemene overvåker og kontrollerer vanngjennomstrømning, temperatur, okysgenering og andre viktige faktorer.

– God kontroll på vannet er en forutsetning for en effektiv og bærekraftig produksjon. Vi i Bürkert ser på oss selv like mye som partnere som leverandører, og er gjerne med fra startfasen og planleggingen av anlegget, sier Herring. – På den måten kan vi levere skreddersydde tekniske løsninger som er nøyak-

tig tilpasset det aktuelle anlegget i form av komponenter som sensorer, ventiler, transmittere og kontrollere – alt som er nødvendig for presis kontroll av væskeflyten – inkludert tilføring av gasser og andre stoffer.

– Oksygenering er et stort arbeidsområde for oss i Bürkert, og vi leverer ferdig monterte oksygeneringskabinetter tilpasset det enkelte anlegg, sier Herring. – Dette er et felt som blir stadig viktigere i takt med veksten i landbaserte anlegg, som stiller høyere krav til både systemer og produkter, og der vannkvalitet og riktig oksygenering er kritiske faktorer i produksjonen, understreker han.

Som systemspesialist har Bürkert utviklet et oksygenkontrollsystem tilpasset dine behov innen fiskeoppdrett. Denne helhetlige automatiserte løsningen lærer hva den optimale mengden oksygen er for å sikre best mulig vekst hos fisken. I tillegg hjelper systemet deg med å planlegge vedlikehold på forhånd og sikrer rask intervensjon ved feilmeldinger. Dette sparer verdifull tid når det virkelig gjelder.

– I tillegg stilles det stadig høyere krav til dokumentasjon, overvåking og samhandling med andre systemer, noe vi har lang erfaring med, sier Herring.

Det var den tyske fluideksperten og pioneren Christian Bürkert som grunnla selskapet i 1946, og Bürkert er fortsatt et familieeid selskap. Komponentene blir produsert i selskapets fabrikker i Tyskland og Frankrike. Det globale konsernet er til stede i 36 land og har omkring 3 500 ansatte.

– Det at vi er et familieeid selskap,

gjør at vi kan fokusere enda sterkere på forskning og utvikling, sier Herring. – Vi er dessuten en lærende organisasjon med tett kontakt med kunder over hele verden. Vi er levende opptatt av oppfølging og service og har kundens behov i sentrum. Det gjør hver dag spennende, sier Rune Herring.

Magnetisk induktiv flowsensor type S055+SE58S til måling af vandflow og butterflyventil/sperreventil type 8805 med pneumatisk svingdrev til regulering af vandflow.

System til dosering af oxygen, bestående af massegjennomstrømningsregulator (MFC), ventiler og by-pass, indbygget i rustfrit kabinet.

ADVARER MOT FÔRKNAPPHET

Etter grunnrentebeskatningen må verden gå videre, mener spesialrådgiver Karl Almås i SINTEF Ocean. – Det er høy produksjon og gode priser, så stemningen er god, sier han, samtidig som han advarer mot fôrknapphet i årene som kommer.

Da grunnrenten kom, ble det holdt tilbake investeringer for 30–40 milliarder kroner i næringen. Som forskningsinstitutt vet vi at det er når slike investeringer realiseres, at vi ser verdiskapingen i det vi forsker på og utvikler. Det har vært en nedtur, men jeg har all mulig tro på at vi kommer oss videre, presiserer han.

– Selv om investeringsstoppen har hatt negative effekter, er forskningsaktiviteten på topp, og kapasiteten godt utnyttet.

Spesialrådgiveren ser mange spennende utviklingstrekk i bransjen, ikke bare når det gjelder laks, men også en gryende utvikling på andre områder. Han trekker blant annet frem satsing på andre arter, inkludert arter på lavere trofisk nivå. Det kan bli veldig spennende, mener han. Men han er mest opptatt av å snakke om fôrsituasjonen.

– Vi har sett flere rapporter nå i vinter som peker på en kommende fôrknipe og mangel på fôr – det blir et tema det blir spennende å følge på messen i år, sier han. – Derfor er det veldig spennende å se om det blir en satsing på andre fiskearter og organismer lavere ned i næringskjeden. Laksen er en karnivor fisk, som må fôres med proteiner, mens verdens største oppdrettsart, karpe, spiser mye gras, påpeker han. Almås mener den geopolitiske situasjonen tilsier at Norge må bli mer selvforsynt på fôrråstoffer.

– Per i dag er bare omkring 10 prosent av

fôrråstoffene produsert i Norge (åtte prosent i 2020), mens resten blir importert, i stor grad fra sør for ekvator i form av soya fra Brasil, fiskeolje og fiskemel fra Peru og hvete fra f.eks. Øst-Europa. Det å se oppdrett av andre arter enn laks i det perspektivet, kan bli veldig interessant, og det vil selvsagt også gi økt bærekraft, sier han.

– For å øke selvforsyningsgraden av fôrråvarer i Norge må vi se på mange muligheter. Da snakker vi om både marine ressurser som raudåte og mesopelagisk fisk, landbaserte ressurser som dyrking av proteinholdige vekster i Norge og kultivering av nye arter som insekter, børstemark og lignende. Produksjonen her kan etter våre beregninger samlet maksimalt komme opp i 7–800 000 tonn, men vi trenger det tredobbelte. Det finnes ingen kjappe løsninger her, men på kort sikt er det viktig at vi fokuserer på fôrproduksjon, sier eksperten. Vi må faktisk reise en helt ny industri for produksjon av encelleprotein i Norge om vi skal klare dette.

Et tema Almås og SINTEF ser stadig nøyere på, er dyrking av tang og tare.

– Det er et hett forskningsområde, og mange er nok ikke klar over at dette er verdens desidert største art, med en årlig produksjon på 35 millioner tonn, sier Almås.

– Når vi vet at norsk produksjon av laks ligger på knappe 1,5 millioner tonn, er det illustrerende. I Norge tråles det etter tare langs kysten i et omfang på 150 000 tonn, som benyttes i produksjon av alginat. Nå ser vi på mulighetene for å dyrke tare i

Norge. I utgangspunktet produseres det lite tare i Europa, og norskekysten ser ut til å være godt egnet – og da snakker vi først og fremst om tare til humant konsum, understreker han.

– Men det er viktig at vi designer produksjonen slik at den blir økonomisk bærekraftig. Det er blant de tingene vi ser på, sier han.

For tiden driver SINTEF prøveproduksjon av tare i havet mellom Hitra og Frøya. Ett av målene er å undersøke om taredyrking kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp.

– Tare produseres ved fotosyntese og binder opp store mengder CO2. Vi har enorme arealer langs kysten hvor det er ganske enkelt å dyrke tare, mye mer enn på land. Våre beregninger viser at det slippes ut rundt 2,9 millioner tonn CO2 bare i Trøndelag. Når dette innen 2030 skal reduseres med 55 prosent står vi overfor en stor utfordring. Vi har beregnet at produksjon av tare på et areal på 64 km2 tare kan bidra til å fange 10 pro-

sent av den nødvendige reduksjonen.

– Da anvender vi mindre enn én prosent av det havområdet vi har utenfor Trøndelagprodusert sier Almås.

– Men vi ser jo at kampen om havarealene allerede er i ferd med å hardne til, men dette er att eksempel på hvilke fantastiske muligheter havet gir, sier han.

– Derfor etterlyser vi en større overordnet og samlet strategi for hvordan våre havområder skal benyttes i fremtiden, avslutter han.

Det er et hett forskningsområde, og mange er nok ikke klar over at dette er verdens desidert største art på verdensbasis, med en årlig produksjon på 35 millioner tonn.

Tang og tare-oppdrett er et av temaene Almås og SINTEF jobber mye med. Foto: Adobe.

Karl Almås i SINTEF Ocean.

Direkte sysselsetting i oppdrettsnæringen er for tiden ca. 9 800 mennesker. Men i tillegg kommer ca. 37 000 som er sysselsatt i næringer som støtter opp om oppdrett (transport, pakking, distribusjon, underleverandører, etc)

Produksjonen av laks i 2022 kom opp i over 1,4 millioner tonn; i tillegg kom produksjon av ørret opp i nesten 100 000 tonn.

Eksporten i 2022 økte med 29.4% i verdi, til 105,6 milliarder kroner

Målt i verdi går 68,7% av eksporten til EU

Andre arter i oppdrett: torsk, kveite, røye, blåskjell

NORSK OPPDRETTSNÆRING

Norsk oppdrettsnæring er kommet mye i søkelyset her hjemme i løpet av det siste året. Ikke fordi næringen er i vanskeligheter. Snarere det motsatte. Næringen tjener enorme summer, og Staten vil ha en større andel av kaka.

Men oppdrettsnæringen var ikke alltid så lønnsom. Norsk oppdrettsnæring startet som en ganske primitiv virksomhet på 1960- og 70tallet. Riktignok hadde man spredte tilfeller av ørretoppdrett og oppdrett av østers allerede på 1800-tallet, men det kom først skikkelig i gang på 1970-tallet. Næringen gjennomgikk også en rekke vanskeligheter de første tiårene. Overproduksjon, konkurser og problemer med markedsadgang både i USA og i EU. Men fra det første tiåret i dette årtusenet har det gått bedre.

Omkring 1980 hadde vi nesten 1000 oppdrettsselskaper i Norge. Hvert selskap hadde én konsesjon, for meningen var at oppdrett skulles eies og drives av lokale, blant annet for å sikre bosettingen langs kysten. Etter en stor krise i næringen på begynnelsen av 1990-tallet ble loven omgjort, og det ble tillatt å eie og drive flere konsesjoner. Dette var startsignalet til at selskaper slo seg sammen eller ble kjøpt opp, og antall selskaper ble etter hvert redusert til ca. 80 matfiskprodusenter. Noen få, store selskaper dominerer næringen i dag, og har i tillegg til driften i Norge investert i utlandet også (Skottland, Chile, Canada).

Produksjon

Norsk oppdrett består hovedsakelig av laks

og ørret. Det oppdrettes mindre kvanta torsk, røye, blåskjell og kveite, men laksen dominerer. Norge er i dag verdens største produsent av oppdrettslaks, og hadde i 2022 en produksjon på vel 1,4 millioner tonn, pluss nesten 100 000 tonn regnbueørret.

I global sammenheng rangerer Norge som nr. 5 på listen over verdens største oppdrettsnasjoner målt etter førstehåndsverdi. Det som er spesielt med norsk oppdrett, og som har gjort at andre land ser hen til oss, er at norsk oppdrettsnæring er moderne, vitenskapsbasert og ekstremt eksportorientert.

Eksportmarkeder

Over 95 % av vår produksjon blir eksportert til ca. 150 land. Verden har fått opp øynene for laks og ørret, og norsk eksport av disse produktene har vokst fra nesten ingenting (50 tonn i 1970) til over 1,4 millioner tonn i 2022. Denne eksporten går i hovedsak til Europa, men eksportørene forsøker stadig å komme inn på nye markeder. Asia er således et sterkt voksende marked, og USA likeså.

Oppdrettsteknologi

Utstyret var primitivt og innsatsvarene stort sett egenproduserte. På hvert nes langs kysten satt det en Petter Smart som utviklet og forbedret utstyret. I mange tilfeller var disse oppfinnerne oppdretterne selv, men etter hvert fikk de hjelp av andre eksperter,

og det grodde frem en egen oppdrettsutstyrsindustri.

I 1988 startet Norsk Leverandørforening til Havbruk å utvikle en standard for teknisk havbruksutstyr. Det tok 20 år før denne standarden endelig ble vedtatt, og den er også blitt en referansestandard for andre land.

I dag er denne industrien omfattende, og den har utviklet seg internasjonalt. Hvor mye det omsettes for på verdensbasis er

usikkert, men det dreier seg om milliarder av dollar. Heldigvis er noen av de fremste bedriftene norske. Utstyrsindustrien er således blitt en egen gren av oppdrettsnæringen, og det er nettopp denne industrien messen Aqua Nor er til for.

Hvert annet år samles de fremste bedriftene på oppdrettsmessen i Trondheim for å vise frem sine nyeste produkter og tjenester, og disse er blitt stadig mer avanserte.

Verdens største oppdrettsnasjoner i 2020

Norge er i dag verdens største produsent av oppdrettslaks, og hadde i 2022 en produksjon p. vel 1,4 millioner tonn, pluss nesten 100 000 tonn regnbueørret.

Førstehåndsverdi i milliarder USD. Oppdrettsvolum i tonn. Kilde: FAO Fishstat

Foto: Adobe.

Trommelfilter – din viktigste komponent til rent vann

For CM Aqua handler det om fiskevelferd. Deres bidrag er filtre som krever minimalt med vedlikehold, effektivt fjerner uønskede partikler fra vannet, samtidig som tilbakespylingen er minimal.

Advarer mot å sammenligne trommel- og skivefilter

Dersom turbulens av vannet skjer i forkant av mekanisk filtrering, vil det påvirke resultatet negativt. For å oppnå god vannkvalitet, må partiklene fjernes, ikke knuses. Grafen (se nedenfor) synliggjør at med en filterstørrelse på 80my, vil man ved skånsom håndtering ta ut 90% av partiklene, mot 68% ved røff håndtering. Dette er et enkelt grep som bidrar til stor uttelling per investerte krone.

Ingen turbulens ved trommelfilter:

Trommelfilteret har store åpninger inn filtret, og partiklene kan flyte rolig ut til en filter duk. Alle førende trommelfilterfabrikanter har deretter celler i duken, som holder partiklene på plass inntil de blir spylt ut i en renne.

«Factors determining the size of suspended solids», utgitt av Dr. Alexander Brinker og Dr. Roland Rösch fra Fisheries Research Station of Baden-Württemberg i 2004

– Det er fullt mulig å fjerne tre ganger så mange partikler fra vannet i et oppdrettsanlegg, ved svært skånsom behandling av partikler. Men da kreves det et trommelfilter, sier Kurt Carlsen, én av to gründere i CM Aqua. Med sine godt og vel 20 års erfaring fra bransjen sier han det med overbevisning.

– Våre teknologiske løsninger innen filtrering har som utgangspunkt at anleggene skal driftes med mest mulig fokus på fisken. Derfor er det viktig for oss at våre filtre trenger minimalt med vedlikehold, det er enkel rengjøring, og ute på feltet vil en oppleve lite tilbakespyling, sier han.

Mekanisk filtertype - en fordel

Trommelfilter har en solid historie knyttet til akvakultur, og Carlsen ser mange ulike grunner til dette.

– Mange oppdrettere bruker en meka-

nisk filtertype. Hovedgrunnene som våre kunder oppgir, er det minimale behovet for vedlikehold. De ønsker å fokusere på det daglige stellet av fisken, og de ønsker å ha fiskehelse og fiskevelferd som sin førsteprioritet. Der kan vi bidra med gode gjennomprøvde og effektiviserende løsninger, sier Carlsen.

Forutsigbart resultat

– Våre filtre holder vannet rent, med svært forutsigbart resultat, sier Carlsen videre, og legger til at minimalt med vedlikeholdsbehov avhjelper bemanningssituasjonen ute på anleggene.

– Det er svært enkelt å komme til for å inspisere filtrene, takket være den enkle konstruksjonen.

Forskjellige typer trommelfilter Trommelfiltre kommer i mange utgaver,

På grunn av trommelfilterets natur og cellenes skånsomme behandling av partikler kan man ta i bruk inteligent controll (IC).

IC reduserer vannforbruket betraktelig ved at spylevann kun brukes når det er høyst nødvendig.

og spesielt innen HEX-filter er det mange muligheter. Valgfriheten er stor, og Carlsen fremholder ulike serier som alle har sine fordeler, enten man ønsker lavt støynivå, tåkefritt filterrom, korrosjonsfritt materiale, kapasitetsbesparende fotavtrykk eller redusert mengde tilbakespylingsvann:

• PE top har svært lavt lydnivå, og produserer ingen damp i filterrommet

• X - serien har ingen deler av metall, og er derfor korrosjonsfri

• XL -serien har ekstremt høy kapasitet og skaper få avtrykk

• IC Control gir tre ganger mindre tilbakespylingsvann enn andre trommelfiltre

• DDGW drive med tannhjul i high-tech polymer er vedlikeholdsfritt, og krever ingen annen smøring enn vann

Mye turbulens ved skivefilter: Skivefiltre har mindre åpning, og partiklene treffer hjørnene i høy fart. Det er heller ikke celler i duken, men partiklene kan skli ned, og får dermed den harde behandlingen som de ikke tåler. Den vertikale spylingen i skivefiltrene, og den glatte duken uten celle, gjør det umulig å ha IC Control, fordi rotasjonen av skivene uten spyling vil få partiklene til å falle ned fra duken. Dermed blir partikler knust, og resultatet vil være betydelig mer slam som skal behandles.

Dette er CM Aqua

Hovedkontor i København, Danmark Fabrikk i Düsseldorf, Tyskland

Stand D-358

Designed

Foto: CM Aqua F.v. Kurt Carlsen, sammen med Sam Courtland på en trommelfilterintstallasjon USA.

Sørger for rent vann i verdens største landbaserte oppdrettsanlegg

Når islandske First Water, tidligere Landeldi, nå er i gang med å bygge verdens største landbaserte oppdrettsanlegg for fullvoksen laks, er det teknologi fra Nordic Clean Pumps i Haugesund som gjør at vannet kan gjenbrukes uten å ofre vannkvalitet.

Med lava som filter, isolert gjenbrukssystem for hvert kar og lavest mulig løftehøyde, rigges det for produksjon av laks i verdensklasse. Nordic Clean Pumpsteknologi går i korthet ut på flytting av vann, og kontroll på vannet til enhver tid. Alle de viktige elementene kom på plass for oppdrettsanlegget på Island, som var fremoverlent nok til å satse på revolusjonerende teknologi fra nabolandet i vest. Side-Flow system og Totalgass kontroll TGC system er resultatet av teknologisk kompetanse og nytenking. – Det ble nok utslagsgivende for at de satset på oss, kontrakter som dette er ofte forbeholdt de største selskapene, sier Kjell Erik Røvang, COB i Nordic Clean Pumps.

– Vår teknologi er myntet på å kunne naturens lover, og å spille på lag med den, sier han, og forteller at vinnerlaget er sammensatt av spisskompetanse i alle ledd, deriblant to medarbeidere som har doktorgrad i Fysikk og Hydrodynamikk.

Gigantanlegg

Utbyggingen av First Water- anlegget er altså den største pågående utbyggingen i verden.

– De fleste kjenner nok til Landeldi fra før, og nå investerer de åtte milliarder i dette landbaserte anlegget. Det vil bli en kilometer langt, og ha kar opp til 30 meter i diameter. Vi designer og leverer hele prosessen, og har kontrakt på alle vann- og brønnpumper, sier han svært fornøyd, og forteller om gjenbruksdesignet Side-Flow, utviklet av dem selv.

– Det hadde aldri vært bygd i den skalaen tidligere, men de hadde trua, og gjennom kontrakt på deres første stadium av utbyggingen fikk vi bevist at det funket. I januar i år signerte vi på den komplette utbyggingen, sier Røvang.

Banebrytende design

Det er altså gjenbruksdesignet SideFlow og totalgasskontrollen TGC som skal sørge for suksess på Island. Det skal i løpet av de neste årene løftes opp 120 000 kubikk filtrert sjøvann til anlegget, og det er gjennom borehull i lava det

Dette er Nordic Clean Pumps

• Hovedkontor i Haugesund, opprettet i 2014

• Startet med oksygenerering av store vannmasser

• Bygger på kompetanse fra marin servicevirksomhet

• 22 ansatte

• Blir gasellebedrift for 3 år på rad i 2023

skal komme fram.

– Da slipper vi å forbehandle det nye vannet, for naturen har allerede gjort jobben. Filtereffekten fra lavaen er en stor fordel som er verdt å utnytte på Island, sier Røvang.

– Videre går vannet gjennom seks til åtte kammer og ti forskjellige teknikker i gjenbrukssystemet, og uten bruk av filterteknologi klarer vi å rense vannet ekstremt godt. Når hele anlegget er ferdig utbygd, skal Nordic Clean Pumps ved sine pumper, gjenbruke 360 000 kubikk pr time. Vi er garantert markedsledende innen energieffektivitet, og har lavest løftehøyde. I tillegg har hvert kar sitt eget system, som gjør at man står mye sterkere med tanke på sykdom og sikkerhet.

Totalgasskontroll med TGC

– Med vår teknologi slipper du biofilter, som i et fullt ras-anlegg, sier Røvang.

– Den har en høyere generell sikkerhet enn et komplett gjennomstrømningsanlegg fordi vannet gjenbrukes. Skulle vi miste gjenbruket, har vi nytt vann-funksjonen. TGC - teknologien sørger med sin følsomhet for å holde totalgasstrykket nede ved å fortrenge nitrogen til fordel for oksygen. Vår løsning omdanner nitrogengassen til fast stoff, derfor går gasstrykket ned, selv om oksygenmetningen går radikalt opp. Resultatet er kort sagt renere vann, og dermed renere kar.

– Vi har ved selvsyn sett at åpne kar der det har stått fisk i seks måneder, er helt rene når karene tømmes, sier Røvang, og forteller om biomassetetthet på opp mot 100 kg per kubikk, uten at det har gått ut over vannkvaliteten.

Gasellebedrift for 3 år på rad Nordic Clean Pumps retter en stor takk til Innovasjon Norge.

– De har vært med oss siden dag én, og deres tro på oss er en viktig grunn til at vi har hatt grønne tall siden starten, sier Røvang.

Han kan i tillegg fortelle at de ble gasellebedrift i 2021 og 2022, og kommer til å bli det for tredje år på rad.

– Vi eier alle aksjene våre selv, og er selvsagt veldig stolte over den gode økonomien i selskapet, sier den stolte COB´en.

I tillegg vil han nevne hjelpen fra Blue Planet.

– En ting er å sitte med gode ideer, men å komme gjennom søknadsprosesser, komme ut til kunden, og være i markedet, er noe helt annet. Blue

Planet har vært essensielle for oss, skryter han.

Resultatet av de første slaktede laksene på Island viser verdensklassekvalitet.

– Vi gjør vårt for at laksen trives. Dyrevelferd, sammen med et miljøperspektiv, kommer til å være utrolig viktig i tiden fremover, avslutter Kjell Erik Røvang.

Illustrasjon av 25 og 30 m kar med Side-Flow.

Illustrasjonsbilde ferdig anlegg.

3750 kubikk m kar ferdigstilles 2023.

YELLOWTAIL KINGFISH: FRA FREDRIKSTAD TIL VERDEN

Nordic Aquafarms og datterselskapet Fredrikstad Seafood satser stort på populær sushifisk og blir Norges ledende produsent av yellowtail kingfish.

Fredrikstad Seafoods ble startet opp i 2015, den gang med mål om å se på utviklingen av landbasert oppdrett av laks. Etter å ha samarbeidet med myndighetene for å få på plass et rammeverk for oppdrett av storfisk, ble de, i 2019, det første selskapet som produserte matfisk av laks i resirkuleringsanlegg her til lands.

Ny art – mer lønnsomt

Parallelt med at det ble arbeidet med laks i Fredrikstad ble Nordic Aquafarms kontaktet av danske gründere på jakt etter en investor. De hadde nemlig et spennende prosjekt på gang.

– De hadde et anlegg i Danmark som kunne egne seg som et klekkeri, og planer om å starte med produksjon av yellowtail kingfish (Seriola lalandi). Fordi det var kortere vei til å komme i gang i Danmark ble det til at utviklingen av de danske anleggene skjedde før vi fikk startet med laks i Fredrikstad, forteller Bernt Olav Røttingsnes, CEO i Nordic Aquafarms. I 2017 var produksjonen av yellowtail kingfish i Danmark i gang, med eget klekkeri ved Limfjorden og vekstanlegg i Hanstholm. Hjemme i Norge fortsatte Fredrikstad Seafood å produsere laks fram til mars 2023, da også de bestemte seg for å gå over til å produsere den mer lønnsomme yellowtailen.

– Vi produserte laks av høy kvalitet som var etterspurt av restauranter, men samtidig så vi at det vi drev med i Danmark var enda

mer etterspurt. Der hadde vi et produkt som selges for dobbelt så høy pris som laks, med produksjonskostnader som er nærmest helt like. Det er en helt annen margin på yellowtail kingfish sammenlignet med laks, forklarer Røttingsnes videre.

Populær fisk i Japan

Yellowtail kingfish er en varmtvannsfisk som trives best i vann mellom 20 og 24 grader. Arten er derfor mest utbredt i subtropiske og tempererte farvann rundt om i verden spesielt langs kysten av Australia og New Zealand. En voksen yellowtail kan bli hele 180 cm lang og veie opptil 50 kilo.

– Produktet brukes primært i det japanske kjøkkenet, der bedre kjent som Hiramasa, og har vært en sushifisk mye lengre enn laks har vært det. I Middelhavet finnes det en nær slektning av denne arten som gjør at det franske, italienske og det store middelhavskjøkkenet også er kjent med produktet, dermed er det største markedet vi har for fisken Italia, sier Røttingsnes.

Han forteller videre at fisken har et stort potensial på det internasjonale markedet, takket være dens brede bruksområde. Dermed sikter Nordic Aquafarms seg inn mot kunder i det luksuriøse sushi- og restaurantmarkedet – både i Norge, Europa og USA.

– I likhet med laks er det en veldig anvendelig fisk som kan brukes til svært mye. Den kan gå inn i forskjellige typer kjøkken, og på den måten slipper vi i stor grad å fortelle kokken hva den skal brukes til når vi er

ute og selger produktet. Dette er en fisk de fleste kokker kjenner til, men som de ikke har hatt tilgang til før nå, sier Røttingsnes.

Mange fordeler på land

I Norge er Nordic Aquafarms foreløpig det eneste selskapet som produserer yellowtail kingfish. At produksjonen har blitt lagt til landbaserte oppdrettsanlegg i Fredrikstad er ingen tilfeldighet, forklarer Røttingsnes.

– Man vil ikke kunne drive med sjøbasert oppdrett av yellowtail kingfish i Norge, rett og slett fordi temperaturene i sjøen er for lave. Fordelen med landbasert oppdrett er at man kan kontrollere produksjonsom-

givelsene, temperatur i vannet og salinitet slik at man hele tiden gir fisken optimale produksjonsbetingelser. Dette er det som gir oss mulighetene til å produsere en fisk som kommer fra fjerntliggende strøk lokalt der folk bor.

Oppdrettsanlegget på Øra i Fredrikstad består av to moduler som til sammen rommer 14 millioner liter vann. Disse skal produsere totalt 1500-2000 tonn med yellowtail kingfish i året.

– En kjempefordel med Fredrikstad er at det er god tilgang på kompetente folk her. I tillegg har vi en infrastruktur som er utrolig bra, avslutter Røttingsnes.

Bernt Olav Røttingsnes er CEO i Nordic Aquafarms. Foto: Vekst i Fredrikstad. Delikat anrettet fisk. Foto: Nordic Aquafarms.

Vi produserte laks av høy kvalitet som var etterspurt av restauranter, men samtidig så vi at det vi drev med i Danmark var enda mer etterspurt.

KAMPEN MOT LUSA

Lakselus er det største hinderet for vekst i havbruksnæringen. Vi har tatt en prat med Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet om situasjonen og mulige løsninger for å redusere lusepresset.

Ifølge FHFs forskningsrapport om lakselus koster tiltakene mot den lille parasitten næringen minst fem milliarder kroner årlig – og er den viktigste faktoren som regulerer videre vekst i næringen. Men er situasjonen i bedring, eller er utviklingen negativ? Og hva kan man gjøre for å bremse luseantallet?

Sesongmønster

– Lusa følger jo et sesongbasert mønster, men nivået er nok ikke blitt verken bedre eller verre, sier Frode Oppedal.

– Så det kan variere fra år til år, både med hensyn til fiskemengder, -tetthet, vær og ikke minst temperaturforhold. Når det blir satt ut småfisk, vil det være mindre lus enn når det nærmer seg slaktetid. Lusemengde akkumuleres over tid og dermed blir det mest på større fisk, utdyper han.

Den voksne lusa produserer frittflytende larver som må gjennom to skallskifter før den kan finne en vert. Der setter lusa seg fast og går gjennom to nye skallskifter før den kan vandre rundt på fisken og holde seg fast med en slags sugekopp. Da er den i de såkalte bevegelige stadier. Det tar med andre ord tid før den blir voksen og kjønnsmoden. Hele tiden beiter lusen på fiskens hud, slim og etter hvert blod. Det betyr at selv om lusa også setter seg på mindre fisk, vil det være mer kjønnsmoden lus etter hvert som fisken blir større. Etter brakklegging av et område, blir lusa så å si borte, men stammen begynner å bygge seg opp

igjen etter hvert som det igjen settes ut fisk og det er mange verter tilgjengelig.

Temperatur viktig

Temperaturen er den viktigste faktoren for hvor fort lakselusen vokser seg gjennom de ulike stadiene. Lusa utvikler seg mye fortere ved høyere temperaturer.

– Den gunstigste perioden – sett fra lusas side – er i tredje kvartal, når temperaturen i vannet er på det høyeste, ofte også sammenfallende med mange lakseverter i sjøen. I sin levetid, som kan være over ett år, produserer den kjønnsmodne holusa egg hele tiden. Når temperaturen er 10 grader, legger den egg omkring hver niende dag, forteller Oppedal.

– Da henger disse i eggstrenger bak morlusa, og bruker omtrent syv dager på å utvikle seg til de klekker. Etter to dager blir det så produsert nye egg, sien han.

– Og for hver eggproduksjonssyklus kan morlusa produsere mellom fire og åtte hundre egg. Det blir fort veldig mange, og når temperaturen ligger på 15–17 grader legges nye egg hver femte dag. Om vinteren kan samme prosess ta flere måneder, legger han til.

– Selv om det er vanskelig å si noe generelt om lusesituasjonen på landsbasis, er det noen tiltak som viser seg å ha effekt lokalt, fortsetter Oppedal.

– Det gjelder å holde antallet nede for å hindre sterk oppblomstring, og noen velger å behandle mot lus på lavere nivå enn

pålagt. Det er også blitt stadig vanligere å behandle enkeltmerder i stedet for hele anlegg, og på den måten ta toppene av reproduksjonen, og noen prøver ut fôr, uten at det er klart hvor stor effekten er, sier han.

Skjørt på merdene er også en teknologi som kan holde de infesterende luselarvene fysisk unna fisken.

– Merdskjørt er rett og slett en fysisk sperre av duk eller presenning som går rundt merden og et stykke ned i vannet. Luselarvene flyter stort sett i overflaten, og kommer derved ikke i kontakt med fisken.

Skjørt virker forskjellig fra anlegg til anlegg, men det ser ut til at man oppnår i størrelsesorden 20–50 prosent reduksjon med denne metoden, sier Oppedal. Men han påpeker at skjørt har mindre effekt i brakkvann. Der går larvene dypere enn i sjøvann.

Gode resultater på dypet

Blant de mest lovende metodene Oppedal har vært med å utvikle, er nedsenkede merder. Her blir hele laksemerden senket 15–35 meter under overflaten, og mye av laksen går da på omkring femti meters dyp. Det er

meget viktig at laksen har en kunstig luftlomme i dypet hvor den kan etterfylle luft til svømmeblæren. Ved å rulle eller hoppe i den kunstige overflaten kan laksen snappe luft som den presser inn i blæren. Så langt er resultatene lovende.

– Det er nå over tretti nedsenkede merder, og på flere anlegg har man kunnet kjøre hele produksjonen uten avlusing – og det i områder der man vanligvis måtte ha avlust fire til ti ganger, forteller forskeren.

– Metoden er basert på forskning utført de ti–femten siste årene, og nylig har vi vist at det går an å arbeide kommersielt med dette, sier Oppedal.

– Merder som egner seg er i produksjon, og forskningen er gjennomført av Havforskningsinstituttet og industripartnere med delvis støtte fra Forskningsrådet.

– Oppdrettsmetoden krever gode miljøforhold for laksen som holdes i dypet og egner seg ikke for alle lokaliteter, og kan også være litt mer krevende enn vanlig overflatedrift, sier han.

– Men overordnet sett virker resultatene svært lovende.

blir fort veldig mange, og når temperaturen ligger på 15–17 grader legges nye egg hver femte dag.

Det

Forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet.

SATSER STORT PÅ SUKKERTARE: FREMTIDENS MAT

– Nå har første årgang tare grodd på våre egne stiklinger, sier Hermann Schips, leder i det ett år gamle selskapet Kelpinor.

Sunnmøringen bobler nesten over av energi.

– Godt tidspunkt for en prat, for jeg er i «steike» godt humør, ler han.

Det er Seagriculture-konferanse i Trondheim, og tilfeldighetene har gjort at deres egenproduserte kelpinortare har blitt servert på lunsjbuféen til 200 mennesker fra 20 land, på det som er Europas største tarekonferanse.

– Det som skjedde var at jeg fikk en forespørsel etter taren vår under konferansemiddagen, der noen hadde lyst til å eksperimentere med tare på fisken. Responsen ble enormt god, og det endte opp med at en av de andre konferansedeltakerne tok prøveglasset og rett og slett sprang fra bord til bord og strødde på maten til andre deltakere. Det ble tatt imot med entusiasme, og endte opp på dagens lunsjbufe. Sjukt stas!, sier Schips.

Sukkertare

Sukkertaren er en brunalge som naturlig lager tareskoger langs hele den norske kysten, og som bidrar til CO2- fangst og oksygenproduksjon.

– Vi valgte sukkertare grunnet den gode naturlige veksten i Norge, smaken, og «superfoodegenskapene». I tillegg vet vi at det er en etterspørsel på produktet, sier Schips, og forklarer at det er stappfullt av mikronæringsstoffer. Med viktige mineraler, antioksidanter, B- og C-vitamin, proteiner, flerumettede fettsyrer, fiber og jod, kan sukkertaren være en viktig kilde til næring i fremtiden.

– I Asia, spesielt, finner man enormt mye tare på tallerkenene rundt omkring. Det er et anvendelig produkt, og ypperlig som smaksforsterker. Den kan brukes som en siste finish på toppen av retten, i en suppe, eller som bindemiddel i kjøttfarse. Den kan kokes, stekes og tørkes, sier han.

Selv bruker han det gjerne som krydder til brødmat og smør.

Tilfeldighetenes «no brainer»

– Vi har etablert oss på en tidligere forskningsstasjon for alger på Sandhornøya, rett sør for Bodø. Vi har allerede landets åttende største konsesjon, og har en unik mulighet til å produsere stiklinger selv, sier Schips.

Hele nysgjerrigheten rundt alger kom et-

ter fridykking på en seilbåttur i Nord-Norge i 2020.

– Jeg oppdaget noen kule planter på bunnen, og tenkte at dem ville jeg lære mer om, sier han.

På den samme båtturen fant han og kompisene en spesiell strand som gikk oppover en fjellside.

– Vi løp om kapp ned den stranda. Det er et fantastisk minne fra turen. Stranda ligger på Fugløya, sør for Bodø. Da vi dro for å se på anlegget på Sandhornøya, og jeg skjønte at denne stranda kunne jeg se fra kontoret hver eneste dag, da var det «no brainer». Hit

skulle jeg. Ingen tvil, forteller han entusiastisk.

Ungt team

– Maskiningeniører og teknologi, dette må vi vel få til, tenkte jeg, sier Schips. Med seg på laget har han en sammensetning av «smågale» folk, som man sier på sunnmørsk. Og kanskje må man være litt smågal for å flytte til Sandhornøya og satse på tareproduksjon.

– Med en kombinasjon av ingeniørfaglig kompetanse og lidenskap for bioteknologi, satte vi i gang med å dyrke vår første syklus

Vi har allerede landets åttende største konsesjon, og har en unik mulighet til å produsere stiklinger selv, sier Schips.

med tare i fjor. Vi har et ungt team med bøttevis av pågangsmot, sier Schips, og henviser til yngstemann på 23 år og de to eldste på 27 år. Selv er han 24. – Nettverket de har bygget gjennom erfarne rådgivere er «makalaust», sier han, og fortsetter:

– De har trukket i riktige snorer, og er ekstremt viktige for oss.

Drømmer om industrieventyr

– Vi har store planer, drømmer og visjoner. Vi selger allerede taren vår til kokker, og litt som krydder, forteller han, og kan røpe at de har sendt fra seg kilovis som skal brukes i en fiskesuppe på Gladmatfestivalen i Stavanger. Nå skal de jobbe for de langsiktige kontraktene med matprodusenter, og klargjøre for å sette nye stiklinger i havet til høsten. Med tang og tare som godkjent norsk sjømat, kan det eksporteres med samme kanaler som for eksempel laks.

– Med så lang kystlinje som vi har, skal vi selvsagt være en leder innen tare også. Jeg er helt sikker på at næringen kommer til å eksplodere, sier Hermann Schips, og avslutter:

– Min personlige drøm er å etablere et selskap og et industrieventyr som gjør det mulig å bosette seg i kystdistrikt i hele Norge, og utlandet, hvor man skaper verdi, og gir liv til fraflytta plasser. Vår visjon er å skape ei klimanøytral fremtid gjennom å dyrke tare som mat, og etterhvert også energi og material. Det er grunnen til at vi står opp hver onsdag, selv om det blåser godt her oppe.

Kimchi med tare: Kimchi er en tradisjonell koreansk tilbehørsrett.

Hermann Schips (24) og resten av Kelpinor-teamet har bosatt seg på Sandhornøya utenfor Bodø for å drive med produksjon av tare. Sukkertare danner store naturlige tareskoger langs hele den norske kysten.

Jeg er helt sikker på at næringen kommer til å eksplodere.

Alle foto: Inger Ellen Eftevand Orvin

VINK gjør det enklere å gjenvinne plast

– Som Norges ledende leverandør av plast halvfabrikata, er vi glade for å lansere et helt nytt konsept for innsamling og gjenvinning av plast, kombinert med nye produkter av resirkulert råmateriale, sier VINKs Profit Center Manager Oslo, Reidar Nesje.

– Vi har lenge jobbet hardt for å utvikle et system som gjør det enkelt og effektivt for kunder i akvakulturnæringen å samle inn plast til gjenvinning, og nå går startskuddet, sier han.

– Dette er et tiltak som vil redusere forbruket av jomfruelig plast, og ikke minst reduserer CO2-utslipp betydelig. For hver kilo plast som resirkuleres i stedet for å gå til forbrenning, sparer vi ca. 2,6 kilo CO2-utslipp. Et beregnet volum på 1000 tonn resirkulerte plater gir en utslippsreduksjon på hele 2600 tonn CO2/år, understreker han.

Restene blir til nye produkter som holder tilsvarende kvalitet som nye, fastslår Sales and Product Manager Tore Hanssen. – Resirkulert plast har tradisjonelt holdt lavere kvalitet, men dette har endret seg. Produkter av resirkulert plast holder nå tilsvarende kvalitet som nye, og med samme prisnivå, sier Hanssen.

Enkel innsamling

Kunder som ønsker å levere plastrester og -avkapp til resirkulering mottar en flatpakket, solid pallecontainer i papp med tilhørende trekk og pallehjørner.

– Containeren er lett å montere, og med installerte pallehjørner plasseres den på en standard europall, sier Nesje. Plastrester og -avkapp plasseres deretter i containeren til den er fylt opp.

– Det er viktig at kunden sorterer restene, slik at det bare er én type plast i hver container, forklarer Nesje. VINK kan motta plastrester for gjenvinning av typene PE, PMMA, PC, PA, POM-C, PEEK med flere.

Når containeren er full, trekkes palletrekket over, og VINK sørger for avhenting. Deretter vil VINK fordele plasten på egnede produsenter i Europa.

– Vi har allerede et tett samarbeid med Oceanize, som er ledende på produksjon av pellets basert på PE-returplast. Målet er å finne produsenter som kan tilby resirkulerte produkter med samme kvalitet og pris som jomfruelig plast, sier Nesje.

Årlig «regnskap»

Alle kunder som returnerer plast, vil motta en årlig oversikt over innsamlet volum og et oppsett som viser reduksjon av CO2-utslipp,

– Dokumentasjon og klimaregnskap er på full fart inn, og en slik oversikt vil kunne være til stor nytte når våre kunder skal rapportere på miljø, mener Hanssen.

Skreddersyr løsninger VINK er også interessert i å utvikle løsninger sammen med kunder og kunder av kunder, med sikte på gjenvinning av både avkapp og sluttprodukter.

– Sammen med Stingray Marine Solutions og Mitsubishi Chemicals har vi utviklet en løsning der både avkapp og «end of life»-produkter i POM-C kan gjenvinnes til nye produkter i tilsvarende kvalitet. Målet er å etablere en tilnærmet 100 prosent sirkulær løsning, og vi arbeider aktivt for å skape denne type løsninger for flere kunder. Ta kontakt! avslutter Nesje.

Profit Center Manager Reidar Nesje og Produkt- og Salgssjef Industriavdeling Tore Hanssen.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

oss her!

FISKEPIONEREN

Han

Jeg hadde akvarium hjemme, og har faktisk vært interessert i fisk så lenge jeg kan huske, forteller 79-åringen på Teamsforbindelse fra feriehuset i Frankrike.

– Jeg begynte å studere biologi, og somrene tilbrakte jeg som assistent på forskningsfartøyene til Havforskningsinsttuttet. Til sammen var jeg om bord i 12 måneder. Det endte i en hovedoppgave om rognkjeks, forteller han.

Mens den opprinnelige planen var å bli havforsker, ville skjebnen det annerledes. I 1969 begynte den nyutdannede fiskeribiologen å interessere seg for oppdrett, og turen gikk i 1970 til Danmark, der oppdrett av regnbueørret var en etablert næring. Oppholdet ga Myrseth innblikk i fôring og drift av dammene.

– Der lærte jeg veldig mye, og det var jo til og med faglitteratur på området, sier Myrseth. Og erfaringen fra Danmark skulle snart få følger.

– Da Stolt Nielsen Rederi A.S. averterte etter en marinbiolog i 1971, var jeg i et hyggelig intervju med Jacob Stolt-Nielsen jr. og fikk jobben. Ideen den gangen var å starte med hummeroppdrett, og jeg lagde en studie som viste at det nok ikke var så enkelt å få til, fordi hummerlarvene er kannibalistiske, forklarer Myrseth.

– På omtrent samme tid ble den første

norske oppdrettslaksen solgt av Mowi, som baserte produksjonen på smolt som var ut i deres egne klekkerier. Jeg foreslo at vi heller skulle se på mulighetene med laks og ørret, sier Myrseth.

På samme tid ville Hydro selge seg ut av Mowi, og Myrseth og Stilt-Nielsen reiste rundt og så på anleggene i Norge. – Det var det også mye læring i, selv om den handelen ikke ble noe av, forteller Myrseth.

– Men det var mangel på smolt, og vi bestemte oss for å starte med smoltproduksjon.

Sea Farm ble startet i 1972, med laks- og ørretoppdrett som forretningsområde. Det ble bygd matfiskanlegg på Karmøy med ørret. Klekkeri og settefiskanlegg ble bygd på Fjon i Sveio, like nord for Haugesund, der det var store vannressurser. Det sto ferdig i 1974, og den første smolten ble levert fra anlegget i 1975.

– Det hadde da vært krise i næringen, og starten ble vanskelig, forteller Myrseth.

– Vi fikk problemer med å selge ørreten fra Karmøy-anlegget, og det ble også vanskelig å få solgt laksesmolten, og vi fikk med nød og neppe solgt de tretti tusen vi hadde produsert. Det ble noen tusen her og noen tusen der. Ørretyngelen ble kjørt til sildeoljefabrikk.

Nå var gode råd dyre. Myrseth reiste land og strand rundt for å undersøke markedet for smolt, og fikk napp nordover. Spørsmålet

var om smolten ville tåle transporten.

– Jeg kom til at svaret var ja, og vi inngikk leveringsavtaler der vi tok risikoen knyttet til transport og 30 dager etter at den ble levert, forteller Myrseth.

– Det gikk veldig bra, og vi inngikk flere langsiktige avtaler om levering av laksesmolt. Ørreten var historie.

– Men det var en utfordring å skaffe rogn. Hoveddelen kom fra svenske Vattenfall, men også fra Island, forteller Myrseth.

– Utviklingen gikk fort, og vi begynte med oppdrett i ferskvann Sveio og bygde et anlegg i Nord-Trøndelag. I 1980 kom vi inn med en eierandel i Sævereid fiskeanlegg.

Alt gikk i smolt. Vi hadde fått taket på både smoltproduksjon og transport, og vi hadde mange kunder langs kysten fra Ryfylke til Hammerfest, forteller han.

I 1973 kom det en midlertidig konsesjonslov som begrenset mulighetene for å sette i gang med matfiskoppdrett i sjø – det var forbeholdt lokale interesser. Dessuten kunne

man ikke være majoritetseier i mer enn ett matfiskanlegg. Det gjorde ekspansjon i Norge vanskelig. Dette ble ikke endret før 1990, da banker plutselig ble eiere av oppdrettsanlegg som følge av konkurser i bransjen. – Resultatet er at vi så oss om etter muligheter i utlandet, og i 1980 satte vi i gang med smoltproduksjon i Skottland, sier Myrseth. Men Sea Farm hadde bitt seg merke i den store norske eksporten av laks til USA, og undersøkte muligheten for å etablere seg i Seattle. I de neste årene etablerte det stadig voksende selskapet seg i USA og Canada (Øst- og vest-kysten), med oppdrett av både smolt og matfisk av atlantisk laks. I California i USA ble det etablert oppdrett av white sturgeon for produksjon av kaviar. Kunnskapen om dette fikk vi fra den russiske flyktningen Serge Doroshov.

I 1985 ble Sea Farm børsnotert som første norske oppdrettsselskap, etter å ha levert god lønnsomhet over flere år. Myrseth hadde i de vanskelige årene etablert en eieran-

har vært interessert i fisk helt siden barndommen, Bjørn Myrseth. Det har resultert i en lang karriere innen oppdrett over nesten hele verden.

Sea Farm ble startet i 1972, med laks- og ørretoppdrett som forretningsområde. Det ble bygd matfiskanlegg på Karmøy med ørret.

Bjørn Myrseth er fremseles aktiv i bransjen. Foto: Privat.

del på 10 prosent i selskapet, som året før hadde kjøpt engelske Shearwater Fish Farmering, som drev oppdrett av ørret og også hadde virksomhet i UK (ørret ) og i Frankrike, Spania og Hellas med oppdrett av marin fisk som piggvar, havabbor (sea bass ) og havbrasme ( guilthead sea bream). Nå var produksjon av matfisk også aktuelt, ved siden av smoltproduksjon. I USA ble det i California også etablert oppdrett av white sturgeon for produksjon av kaviar. – Samtidig, i 1985, ble restriksjonene knyttet til klekkerier opphevet i Norge, og det ble bygd mange nye klekkerier, sier Myrseth. Da ble det etter hvert overskudd på smolt, og Fiskeoppdretternes salgslag gikk konkurs sammen med ca. 30 prosent av selskapene i næringen. Mange gründere mistet det de hadde bygd opp. Det skapte krise i næringen, og i 1991 ble lovgivningen endret slik at begrensinger på eierskap ble tatt bort og fisk kunne pantsettes. Alt dette gav grunnlag for ny vekst i næringen.

Myrseth lærte mye av Jacob Stolt-Nielsen om forretningsdrift, og i 1986 sluttet Myrseth i Sea Farms og startet Marine Farms. Selskapet gikk inn i lakseoppdrett i Chile og Skottland og oppdrett av havabbor og havbrasme i Hellas og fra 1990 også i Spania. Selskapet vokste jevnt og kjøpte etter hvert ut sine partnere i UK og Spania. Selskapet Galaxidi Marine Farms ble i 1995 solgt slik at virksomheten i Middelhavet kunne konsentreres om selskapet i Culmarex i Spania.

I Chile gikk Marine Farms i kompaniskap med tre chilenske selskaper som manglet smolt. Selskapet Salmones Huillinco ble en stor smoltprodusent som tjente gode penger. Chilenerne tok ut hele overskuddet som utbytte, og dette kom også vel med for marine Farm som bygget opp selskapene i Europa.

Over årene vokste selskapene i Spania og UK. I UK drev vi både med produksjon av rogn, smolt og matfisk. Rognen eksporterte vi bl. a til Chile, forteller Myrseth.

Det å være diversifisert så vi på som en fordel, var det lave priser på laks, så var ikke prisene på Middelhavsfisk nødvendigvis lave.

I 2000 hentet selskapet inn penger fra eksterne investorer for videre vekst på bl. a. matfiskkonsesjoner vi kjøpte og fikk tildelt i Norge. Men hurtig vekst og lave laksepriser i 2003 gjorde at vi i 2004 igjen hentet mer penger eksternt, og i 2006 ble selskapet børsnotert – min andre børsnotering, sier han.

Marine Farms kunne fortsette å vokse, sier Myrseth, som i disse årene hadde en rekke internasjonale verv. Han hadde også ekspandert til Vietnam og Belize, og etablert seg i Norge med oppdrettsanlegg. I 2010 ble selskapet solgt til Morpol ASA, et polsk selskap som var stort på videreforedling av laks og som nå ville inn i oppdrett. Marine Fars ble nå tatt av børs.

– Jeg har vært heldig og fått med meg gode medarbeidere i landene vi har drevet. De har gjort en formidabel innsats. Med en «fraværende eier» har disse spilt en viktig rolle, men det har gjort at jeg har vært mye på reise og da alltid med joggesko i kofferten. Det er viktig å holde seg i god fysisk form, så jogge gjør jeg fortsatt regelmessig, forteller 79-åringen.

– Det er hyggelig å se at selskapene jeg

startet har utviklet seg videre med nye eiere. Culmarex i Spania oppdretter nå over 20 000 tonn og er Spanias største oppdrettsselskap. I Skottland har selskapene vokst og Galaxidi Marine Farm i Hellas lager nå over 12 000 tonn fisk, sier han.

Myrseth ble etter salget av Marine pensjonist, men er fortsatt aktiv i næringen gjennom styreverv og prosjektutvikling. Fra 2012 til 2014 var han styreformann i Morpol ASA inntil dette selskapet ble kjøpt av Mowi ASA.

Hva slags fremtidsvyer har du for norsk oppdrett? vil vi vite.

– Næringen står sterkt kunnskapsmessig og i markedet, nå gjelder det å holde tempoet oppe og utvikle seg videre. Noe av det viktigste er nok å få kontroll på sykdom og

lus, og her mener jeg at det må sterkere regulering til når det gjelder anleggenes tetthet og lokalisering i sjø. Havmerder og lukkede resirkuleringsanlegg på land kommer også til å bli viktige fremover, sier han.

– Jeg tror også at det finnes muligheter som ikke blir utnyttet, for eksempel når det gjelder torsk og flatfisk, men også innlandsfisk som gjørs, røye og abbor, sier han.

– Dessuten tror jeg det blir viktigere og viktigere å tenke internasjonalt. Om tjue år tror jeg USA og Kina kommer til å konsumere laks som er produsert lokalt i RASanlegg. Derfor blir det svært vesentlig å følge etter markedet og samtidig ha øynene åpne for at det finnes en rekke høyprisarter som har stort potensial ved siden av laks. Her må næring og forskning tenke offensivt!

Om tjue år tror jeg USA og Kina kommer til å konsumere laks som er produsert lokalt i RAS anlegg.

Foto: Privat.

Bjørn Myrsteh var tidlig ute og viste interesse for oppdrett av marin fisk, blant annet torsk.

LAGER UNIKT FÔR SOM INGEN ANDRE:

KOMMER TIL Å BLI EN VIKTIG INGREDIENS I FREMTIDEN

Det har blitt omtalt som Norges «kanskje viktigste dyr» - nå gjøres raudåte om til premium fôr for fisk og reker. – Utenfor kysten av Norge finnes det en helt enorm ressurs. Det vi gjør er å tilby denne ressursen til verden, sier salgssjef for produkter til dyrehelse i selskapet Zooca (Calanus AS), Hogne Abrahamsen.

Raudåte er en art av Raudåte som lever i Norskehavet og i alle Norges fjorder. En ferdig utviklet raudåte blir 3 millimeter lang, og den får i seg karotener i føden, noe som farger den rød, derav navnet. Under algeoppblomstringen om våren kan raudåte opptre i så store mengder at sjøen ser rødfarget ut over store strekninger.

Under algeoppblomstringen på våren er det beregnet at det finnes hele 290 millioner tonn raudåte i Norskehavet, og disse spiller en svært viktig rolle i næringsgrunnlaget for forskjellige fiskeyngel og små fisk, som sei, torsk og mange andre arter.

– Alle arter som allerede spiser andre fisk, i hele verden, har Raudåte naturlig i sin diett. Det vi ser er at vi har stor tilgang til denne ressursen i Norge, og alle vet at Raudåte er gunstig for vekst, overlevelse og helse hos marinarter som fisk og reker, forklarer Abrahamsen.

Fôr som gjør fisken sunnere Selskapet Zooca, med hovedkvarter i Tromsø, har tatt utgangspunkt i denne kunnskapen og skapt produkter ingen andre i verden har gjort før dem. De er nemlig de første, og foreløpig de eneste, som lager fôr og kosttilskudd av raudåte.

– Tanken er at hver gang vi tar opp noe fra havet, har vi lyst til å bruke hele dyret. Du har en oljedel som vi hovedsakelig lager

et kosttilskudd av. Det andre er å ta ut proteinbiten, som vi selger som ingrediens til fiskefor, sier Abrahamsen.

Ifølge Abrahamsen skjer den kraftige blomstringen av raudåte fra april til august. Dette er tidsvinduet Zooca har på å høste raudåten.

– Vi bruker en helt vanlig kystfiskeflåte til å høste raudåten, og vi fryser den i 25 kg blokker med en gang den kommer om bord i båten. Den frosne raudåten blir fraktet til vår fabrikk på Sortland, der den prosesseres. Vi har utviklet en skånsom metode for å splitte raudåten til tre ulike produkter. Du har oljen for seg, et proteinkonsentrat, og et pulverprodukt med fett, mineraler og proteiner, sier Abrahamsen.

Det er altså proteinkonsentratet og pulverproduktet som selges som viktige fôringredienser til havbruksnæringen som produsere laks, marin fisk og reker rundt om i hele verden.

– Det vi tilbyr er en byggestein i den symfonien av ingredienser som utgjør et fôr. Fôrprodusentene er ekspertene og vet hvordan de skal sette sammen fôret. Det vi har vist med våre proteinprodukter er at de fungerer. Vi selger en funksjonell ingrediens som gir bedre helse, mer vekst og større overlevelsespotensial i fiskens tidlige livsfase, forteller Abrahamsen videre.

Bærekraft står sentralt I 2017 ble det utført en høring om høsting av

raudåte. Det ble foreslått kommersiell høsting av raudåte med en årlig kvote på 254 000 tonn. Raudåtens sentrale rolle i havets økosystemer gjør at Zooca har et særskilt ansvar for å drive med bærekraftig høsting av arten, som ikke skader alle de andre artene som lever av den.

– Ved høsting har Zooca utviklet teknologi for å redusere bifangst og tilfeldig dødelighet. I vår produksjon bruker vi hele raudåten, og kun vann filtreres ut. Det er ikke behov for å raffinere produktene, og ikke behov for tilsetningsstoffer eller bruk av kjemikalier. Selskapet har moderne kvalitetssystemer, effektive rutiner, flere sertifiseringer og god produktdokumentasjon på plass, forklarer Abrahamsen.

Han peker videre på at produksjonen av raudåten foregår i Nord-Norge, nær fabrikkanlegget, noe som minsker fossile utslipp.

– Vi produserer i Nord Norge og bruker utrolig lite drivstoff når vi er ute og høster. Vi har også utviklet nye metoder for leting etter raudåten, som gjør at vi bruker mindre tid på å finne den. Det er en gjennomgående tankegang at alt vi høster fra havet, skal bruker, og vi skal bruke minst mulig fossile ressurser i prosessen, avslutter Abrahamsen.

Raudåte på stranda.

Foto: Zooka-Calanus AS.

Proteinkonsentrat av Calanus finmarchicus inneholder en rekke proteiner, peptider og aminosyrer. Foto: Zooka-Calanus AS.

Styrka samarbeid om berekraftig akvakultur i

Vestland

Vestland fylkeskommune har teke initiativ til eit samarbeidsprosjekt som skal vere med å løyse utfordringar innan akvakultur. Gjennom dette prosjektet skal dei mange aktørane frå offentleg verksemd, akvakulturnæringa og kunnskapsmiljøa samarbeide tettare for å lukkast i arbeidet med å skape meir verdiar, samstundes som vi gjer dette med mindre avtrykk på omgjevnadane våre.

Det er mange aktørar som arbeider godt med å løyse sentrale utfordringar innan akvakultur, i ei tid med styrka merksemd på miljø, naturmangfald og klima. Vi i Vestland fylkeskommune ser at vi kan lukkast betre om vi samarbeider tettare i arbeidet med å løyse desse kompliserte problemstillingane. Dette seier Tor André Ljosland, som er leiar i hovudutval for næring.

Det er utarbeidt eit samarbeidsprosjekt med seks innsatsområde. Det dreg seg til med arealutfordringar, og god planlegging og oppdaterte arealplanar er naturleg nok eitt av desse innsatsområda. Dette fordrar tettare samarbeid med kommunane, der ein ser større

område i samanheng for å sikre ein god bruk av dei areala som er disponible. Dette er dei andre innsatsområda: Kompetanse og rekruttering, Forsking og utvikling, Møteplassar og nettverk, Påverknad av rammevilkår, Ressursutnytting og verdikjeder.

Ein god del av innsatsen er allereie i gong. I vinter tildelte vi til saman seks millionar til åtte ulike prosjekt. Vi held kontakten med dei 8 prosjekta som vi har støtta slik at dei skal gje kunnskap inn i dette samarbeidsprosjektet. Både næringa, statlege etatar og andre har gjeve positive tilbakemeldingar i dei mange samrådingsmøta som vi har hatt. Det lovar godt at initiativet vårt er så bra motteke, seier Endre Høgalmen, som er seksjonssjef for naturressursar, landbruk og reiseliv. Saman med prosjektleiar John Anton Gladsø er det utforma ein styrka marin innsats der vi har lagt lista høgt: styrka verdiskaping, men med mindre avtrykk på klima, miljø og naturmangfald. Innsatsen vert styrka i løpet av hausten, og gjennom dette samarbeidsprosjektet skal vi saman få til eit

«fellesløft» som skal fremme ei berekraftig utvikling i Vestland, seier John Anton Gladsø.

Ei vellukka satsing på berekraftig sjømat fordrar tilgang på god arbeidskraft, og det er gledeleg at elevane ved Måløy vidaregåande skule nett har fått nytt opplæringsfartøy. På den nye «Skulebas» vert det gjeve opplæring til elevar som skal bli fiskar, matros, skipsmotormekanikar, kokk og navigatør.

«Skulebas» er eit dieselelektrisk (hybrid) fiskefartøy som er i tråd med det grøne skifte i skipsnæringa. Elevar som vel skipsmotormekanikarfaget får på den måten lært både drift av dieselmotor og elektrisk motor. Fartøyet er utrusta med ulike fiskeutstyr slik at fiske- og

fangst-elevane kan lære om fiske med line, trål, not og garn. Brua er utstyrt med den nyaste teknologien innan navigasjon, og ei moderne utstyrt messe kan huse alle kokkeelevane.

Akvakulturelevane frå Måløy vidaregåande skule er på skuletur til Aqua Nor med det nye opplæringsfartøyet, og det vil vere ei gruppe elevar i tillegg til skipper på båten som vertskap alle dagar under messa. Så få deg gjerne ei omvising på «Skulebas» under messa, og du finn oss på Ila pir, kai 28.

Imatech unveils new D6 IMOIII emission reduction system Imanox

Imanox - the brand new D6 IMO Tier III Emission Reduction System combines several features including a sophisticated and innovative air compression solution, a state-of-the-art exhaust after treatment system and a control system to reduce emissions. With the SCR exhaust after treatment system installed, NOx level reductions have been reported up to 85 % compared to current Tier II standards.

Based on parent engine Volvo Penta D6 with high output effects ranging from 340-480 hp, Imatech can now as exclusive supplier offer the IMO Tier III emission reduction system called Imanox starting June 2023.

”We are thrilled to now be able to offer additional products to complement Volvo Penta’s product range that meet the toughest demands of our customers” says Henrik Gustavsson, CEO of Imatech in Norway, and Sweden. ”The first applications was commissioned earlier this year with excellent results.”

The entire project to develop and test the hardware and software for the Imanox emission reduction solution has been a close collaboration between Sweden based engine lab STT Emtec and Imatech. The first unit was delivered in late April in Ulsteinvik, Norway, as a collaboration between Imatech, Marine Commercial dealer J. Weiberg Gulliksen and customer Mare Safety, whom in turn will deliver the vessel to their end customer where it will serve as crew transfer vessel to wind farms in the toughest weather conditions in the North Sea.

“We always want to stay on top of new legislation and future demands of customers, which is why we were eager to join the Imanox project and to be the first to put a vessel equipped with the system in water”, Are Garshol, CEO at Mare Safety says. “We see a high demand from our customers for this particular engine package that meet the IMOIII requirements, and since the launch was a success, we naturally expect demand to go up once the news are out.”

Since first launch, four more vessels are in preparation for installation of the Imanox system in Norway. From now, Imanox is also available for order in Sweden and the system will be offered through the marine commercial dealer network in both countries.

About Imatech

Imatech Marin AS is general agent for Volvo Penta in Norway. Imatech distribute, market, and sell Volvo Penta engines, spare parts, accessories, and complete drive lines for marine applications to customers in its respective markets. Imatech’s mission in Norway is to develop the dealer network of authorized Volvo Penta dealers within the Marine segments.

Making our world more productive

Få med deg fordelene

SOLVOX® Oxystream for effektiv oksygenering og optimal karhydraulikk

Landbaserte oppdrettsanlegg blir stadig større og mer omfattende, og Linde samarbeider med kunder over hele verden for å sikre bærekraftig og lønnsom drift.

Det siste året har Linde dokumentert enestående resultater og lavt energiforbruk ved bruk av SOLVOX® Oxystream. En perfekt løsning for landbaserte oppdrettsanlegg og deres totaløkonomi.

SOLVOX® Oxystream gir deg meget lavt energiforbruk, sirkulerer vannet på en optimal måte og skaper det perfekte miljøet for å produsere sunn fisk.

TORSKEN KOMMER!

Arbeidet for å utvikle norsk torskeoppdrett er i full gang, og i 2023 vil produksjonsvolumet nå 10 000 tonn. – Mange utfordringer er løst, men det gjenstår fremdeles noe arbeid før kunnskapsgrunnlaget er komplett, sier prosjektleder Keven Vottestad i Torskenettverket.

I2022 ble det slaktet like under 5000 tonn oppdrettstorsk, så pilen går i riktig retning.

– Per i dag er det fem selskaper med fisk i sjø, fordelt på 11 lokaliteter langs hele kysten, i tillegg til to leverandører av stamfisk og fem settefiskbedrifter, sier Keven Vottestad i Nasjonalt nettverk for torskeoppdrett, som teller i alt 51 medlemsbedrifter.

– Vi har medlemsbedrifter fra Mehamn til Danmark, og målet er å stå sammen om den utviklingen vi trenger i denne fasen. Det er flere utviklingsoppgaver som må løses for å oppnå den veksten i produksjonen vi ønsker, og sammen står vi mye sterkere, understreker han.

Kjernen i dagens torskeoppdrett er genetikken som er ivaretatt i den perioden oppdrettsaktiviteten lå nede. Nå er det sjette og sjuende generasjon som står i merdene, og total generasjonstid fra klekking til slakt er på 25 måneder.

– Arbeidet for å få til raskere vekst har gitt gode resultater, og vi forventer videre fremgang i de kommende årene, sier Vottestad.

Vitenskapelig dokumentasjon

Fokus for Torskenettverket ligger på vitenskapelig dokumentasjon som kan legge grunnlaget for produksjon i kommersiell målestokk. Det er kostbart og tidkrevende,

men Vottestad er optimist og har god tro på at arbeidet vil lykkes.

– Vi anerkjenner helt klart behovet for vitenskapelig dokumentasjon og har satt i gang en rekke FoU-prosjekter, forteller han.

– Per i dag er Lys og lysstyring; kveisfritt råstoff; Gyting i merd; Dokumentasjon av kjønnsmodning; Smitte og vaksineutvikling og Ernæring og fôr som er de viktigste FoU-prosjektene i nettverkets regi.

– Vi samarbeider tett med Havforskningsinstituttet og får finansiering blant annet via Nærings- og fiskeridepartementet, FHF og forskningsfondene. Forskningen er blant annet rettet inn mot å eliminere påvirkning på viltlevende torsk, sier Vottestad.

– Det har vært et par uheldige rømningshendelser, som dessverre har skyldtes menneskelig svikt. Dagens kunnskapsgrunnlag er nesten utelukkende basert på tidligere satsinger på torskeoppdrett, og vi mener at næringen og nettverket må få anledning og aksept for å bidra med relevant informasjon som gir et bedre bilde av dagens situasjon, poengterer Vottestad.

Styring av gytingen

Riktig lysstyring og dypere kunnskap om kjønnsmodning, samt muligheten for å få frem populasjoner som består 100 prosent av hannfisk, er løsninger nettverket ser på.

– Vi ønsker for eksempel å utarbeide en standard modningsskala og benytte lys for

å utsette kjønnsmodning. Slik kan vi kontrollere gytingen slik at den ikke foregår samtidig som villtorskens gyting, og slik hindre genetisk innblanding, sier Vottestad. Torskenettverket opplever både interesse og gode tilbakemeldinger på det arbeidet som gjøres – både fra sentrale myndigheter og fiskeriorganisasjonen. Det må til om satsingen skal kunne utvikle seg på sikt, mener Vottestad.

– Om vi skal nå målene om en femdobling av produsert fisk i norsk akvakulturnæring, må torsken med, og vi må ha finansielt grunnlag for å vokse. Kunnskap er nødvendig, og det er ressurskrevende. Det må både næringen og forvaltningen ta inn over seg, slik at vi kan bruke den blå åkeren

på en optimal måte, sier Vottestad. – Når torsken kommer, så kommer det også varige helårige arbeidsplasser og ringvirkninger. Selv om torskenæringen fremdeles er i sin spede begynnelse, sysselsetter aktørene allerede rundt 200 arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. I takt med vekst og flere lokaliteter, vil det satses enda mer på å bygge robuste verdikjeder i form av settefiskproduksjon, ilandføring og foredling, salg og marked, forskning og mye mer.

– I 2030 forventes det at næringen direkte genererer opp mot 1000 arbeidsplasser, mens indirekte sysselsetting hos leverandører og FoU-miljøer forventes å være langt større, avslutter han.

Arbeidet for å få til raskere vekst har gitt gode resultater, og vi forventer videre fremgang i de kommende årene.

Foto: Torskenettverket.

Keven Vottestad, prosjektleder i Torskenettverket, er optimist på torskeoppdrettets vegne.

NODE NUMMER 1000 SETTES SNART I HAVET

Stingray ser nordover, og har nylig etablert seg i Wenberg Innovation Park på Fauske i Nordland. − Vi har vokst oss ut av Oslo, og ønsker større nærhet til kundegruppen i nord.

Dermed ble Stingray Marine Solutions den første teknologipartneren som etablerte seg i Wenberg Innovation Park, vakkert og svært strategisk beliggende ved kaikanten i Skysselvika, nær Fauske sentrum. Innovasjonsparken eies av Wenberg Fiskeoppdrett, og det er lenge siden de satte den første noden fra Stingray i havet. Når teknologiselskapet nå er vel installert i innovasjonsparken, er det med et langsiktig samarbeid for øye.

Enklere å planlegge

I det splitter nye kontrollrommet svømmer fisken uforstyrret over skjermene. Herfra opereres og driftes enhetene i sjøen, uansett hvor i landet de befinner seg. Og skulle vind - og værforhold tilsi at det ikke er forsvarlig å la noden duppe i merden, kan den dokkes

fra kontrollrommet.

Så lenge kontrolløren observerer 2000 fisk forbi noden i timen, er det greit. Er det færre, letes det etter svar på hvorfor. Hver merd har sitt stimmønster, og operatørene blir godt kjent med oppdrettsfisken rundt om i fjordene. Når spiser de? Hvordan står det til med størrelse, helseforhold og aktivitet? Døgnrytme? Detaljene er mange, og rommer muligheten for å sette inn tiltak ved behov. Enorme mengder data blir lagret på video, og summen av tilgjengelig informasjon blir effektive planleggings -og beslutningsverktøy for kundene.

Science, ikke fiction

− Når vi oppgir biomasse er treffsikkerheten er stor. Vi snakker om veldig små avvik, sier operasjonssjef i Stingray, Anders Fjellvang.

Vi møter han i de nyinnflyttede lokalene

i innovasjonsparken, der han følger opp både personale og tekniske installasjoner som skal på plass før vi kan snakke om full drift.

− Nodene gir detaljert informasjon om lusestatus, sårstatus og tilvekstmålinger, sier Fjellvang. Han forteller om en prosess der laserbasert lusebekjempelse i starten møtte både latter og snakk om science fiction.

− Men latteren har stilnet. Teknologien fungerer, og vi kan dokumentere hvert eneste skudd. Dette er science, ikke fiction, sier Fjellvang, og forteller at eksisterende kunder vil ha flere noder, og nye kommer til. Han er svært fornøyd med å ha kommet nærmere kundene i nord.

− Med denne informasjonen tilgjengelig er det enklere for eksempel å anlegge for slakt, blant annet i spotmarkedet, sier han.

Det er en opplest sannhet internt i

Stingray at deres teknologi bidrar til skånsom behandling av fisken, ettersom laseren treffer lusa på fisken som svømmer intetanende rundt i merden. For oppdretteren handler det om økt lønnsomhet når de spares for kostbare operasjoner som krever arbeidskraft, båter og i noen tilfeller legemidler eller andre mekaniske behandlinger.

Fiskens Helsestasjon

I det splitter nye kontrollrommet på Fauske møter vi blant andre Håvard Johansen som sammen med kollega Johannes Hjertholm har ansvar for igangkjøring av staben som nå bygges opp. Selv har han master i havbruk fra Nord Universitet, og vi treffer han i det han via skjermen overvåker viktige velferdsindikatorer for laks i merdene der noder fra Stingray er installert. Oppdretterne kan selv følge med på indikatorer som eksempelvis

I kontrollrommet treffer vi Håvard Johansen og Johannes Hjerthold som er i gang med å bygge opp staben på Fauske. − Her satser vi på et langsiktig samarbeid, sier operasjonssjef i Stingray, Anders − Vi tilbyr også mellomlagring, sier Anders Fjellvang. Bygget som Stingray leier har solcellepaneler, egen batteribank og kan hente varme direkte fra havet.

kjønnsmodning, svømmehastighet, biomasse eller eventuell utvikling av vintersår gjennom Stingray sin onlineportal. Dette konseptet har fått navnet Fiskens Helsestasjon, og veterinærer og biologer er også en viktig del av arbeidsstokken. Hjertholm har sin bakgrunn fra NTNU med utdannelse innenfor biomarin innovasjon.

− Vi følger nøye med laseren som jobber 24 timer i døgnet, gjennom hele året, forklarer han.

− Den kan skyte opp til fem pulser i sekundet. Hver gang laseren skyter en lus, tar noden før- og etterbilder av laksen. Ingen lus skal kunne lure seg unna, forklarer han.

Om nodene av en eller annen grunn ikke gjør jobben sin, markeres dette straks på skjermen. «Dumme noder» tar vi tak i, kan det være kamera eller grafikk-kortet som ikke funker. Noen ganger er det rett og slett

en vask av glassene som skal til, slik at vi faktisk ser det vi skal igjennom optikken, sier Hjertholm.

Service og lagring

Ved Wenberg Innovation Park etableres det nå også en serviceavdeling og mulighet for mellomlagring av noder. Avanserte testbasseng for kalibrering er allerede fylt med vann, og de første nodene får den servicen det ikke er formålstjenlig å gjennomføre ute i felt.

− Vi er i en rekrutteringsfase, sier Fjellvang, som har vært med på den eventyrlige reisen siden den spede begynnelsen for snart 13 år siden.

− Målsettingen er å rekruttere om lag 15 nye ansatte på Fauske innen kort tid. På litt sikt vil antallet etter all sannsynlighet fordobles. Allerede nå er serviceteknikere for avansert undervannsutstyr på plass. Vi er en av de største opplæringsbedriftene i

bransjen innenfor automatikerfaget, og også i Fauske er vår avdeling godkjent lærebedrift, sier Anders Fjellvang.

Fjellvang, om etableringen i Wenberg Innovation Park på Fauske. Avanserte testbasseng er allerede tatt i bruk, og nodene kan hentes inn for avansert service.

Foto: Inger Ellen Eftevand Orvin

Vi er en av de største opplæringsbedriftene i bransjen innenfor automatikerfaget, og også i Fauske er vår avdeling godkjent lærebedrift.

Full kontroll over oppdrettsanlegget

Cowex A/S spesialiserer seg på prosesstekniske

løsninger innen industriell IT. Med RAS Control 4.0 oppnås full kontroll over landbaserte RAS-anlegg –basert på den siste teknologien innen automasjon.

Cowex A/S har ingeniørkontor og produksjonsfasiliteter på Bornholm i Danmark. Med spisskompetanse innenfor prosessteknikk leverer vi detaljerte planer, ingeniørarbeid, prosjektledelse og totalløsninger innenfor området av datadrevne prosessanlegg i kombinasjon med våre egenproduserte motorstyrings-, elektronikk- og Turnkey- styresystem med intuitiv prosesskontroll-programvare.

– Vi har levert installasjoner og anlegg i en rekke land, blant annet Norge, Danmark, Shetland, Skottland, Holland, Tyskland og Ungarn, sier daglig leder Henrik Dam Pedersen.

RAS Control 4.0 tar digitalisert automasjon til et nytt nivå ved hjelp av den åpne Industrie 4.0-standarden, OPC Unified Architecture og sammenknyttede prosesser. Teknologien gir full kontroll over vanngjen-

nomstrømning, oksygenering, dosering etc. Tilgang til sanntidsdata og sanntidsprosessering gjennom sensorsystemet Cosense gjør at hendelser som truer fisken i anlegget, som for eksempel fall i pH eller ukorrekt oksygenering, avverges.

– Teknologien gir data og innsikt som igjen gir grunnlag for optimalisering av drift og derved økt produktivitet og lavere dødelighet over tid, sier Dam Pedersen.

– Vi kan være med som partner allerede på planleggingsstadiet når det gjelder nye anlegg, men teknologien kan også benyttes til oppdatering av eksisterende anlegg. Vårt serviceteam er alltid parat til å yte assistanse om det er nødvendig, med fjerndiagnose og online service innen få minutter.

Siden 2012 har Cowex samarbeidet med Grieg Sea-

Cowex ekspanderer – og nå leter vi etter en som kan bemanne til vår nyopprettede avdeling i Norge. Hvis du tror du er rett person og brenner for teknologi og oppdrettsbransjen, send gjerne en epost til hdp@cowex.com.

Food i Finnmark om etablering og drift av landbasert anlegg for settefisk i Laksefjord i Finnmark, der Cowex står for styringssystemet for anlegget Fase 2 som ble avsluttet i 2019, og Cowex har siden bidratt til optimalisering av driften og oppgradering av funksjoner. Produksjonssjef settefisk Arvid Pedersen er mer enn fornøyd.

– Vi har samarbeidet med Cowex siden 2011, og er godt fornøyd. Cowex er svært kompetente og de var tidlig ute med å ta i bruk Industri 4.0 og har levert godt på både systemer og komponenter, sier Pedersen. – Systemet virker, og servicen er god. Her produserer vi nesten all settefisk til Grieg Seafood Finnmark, og det har ikke vært noen uhell som kan tilskrives styringssystemet fra Cowex, sier Pedersen.

www.cowex.com

PC-basert kontroll fra Beckhoff revolusjonerer oppdrettsnæringen

Innen oppdrettsnæringen har teknologiske fremskritt og automatisering spilt en avgjørende rolle for å forbedre effektiviteten og bærekraften i produksjonsprosesser.

Beckhoff har levert sine PC-baserte kontrollsystem til oppdrettsnæringen i mange år, forteller Kim Kiltveit, administrerende direktør i Beckhoff Automation AS, noe som har transformert oppdrettsnæringen ved å tilby en fleksibel og integrert løsning. Tradisjonelt sett har spesialisert maskinvare blitt brukt for styring og overvåking av prosesser i oppdrettsanlegg. Beckhoff benytter standard hyllevare PC-teknologi, noe som gir større fleksibilitet og mulighet til å integrere ulike systemer.

Noe av det sentrale i vår løsning er bruken av EtherCAT, et åpent høyhastighets Ethernet-basert feltbussystem. EtherCAT muliggjør sømløs og pålitelig sanntidskommunikasjon mellom enheter, sensorer og aktuatorer, og forbedrer styringen og overvåkingen av prosesser som fôring, vannkvalitet og temperaturkontroll.

Kontrollsystemet tillater også enkel integrasjon av ulike programvareplattformer og applikasjoner. Dette muliggjør implementering av avanserte funksjoner som maskinlæring og kunstig intelligens, noe som forbedrer effektiviteten og presisjonen i oppdrettsprosesser. Sanntidsanalyse av sensordata og kamerabilder kan identifisere helseproblemer hos fisk, optimalisere fôrmengder eller forutsi og forebygge avvik i vannkvaliteten.

I tillegg muliggjør det integrasjon med skybaserte løsninger. Dette gjør det mulig for oppdrettere å dra nytte av IoT og sanntidsdataanalyse for sentralisert overvåking og administrasjon av flere oppdrettsanlegg. Dette resulterer i bedre beslutningstaking, raskere feilsøking og mulighet for optimalisering av driften i sanntid.

Kim Kiltveit, Administrerende direktør, Beckhoff Automation AS

Besøk oss på stand E-406

Exhibitor at Aqua Nor D-3582023

AquaNor 2023 Our program

Visit our stand at AquaNor 2023 Breakfast meeting with Alltech, Aker Biomarine and Corbion:

Hall D, Stand 332

We invite you to join us and learn about our innovative products and solutions tailored for the aquaculture industry and how they can elevate your business

Meet Senior researcher Katarina Kousoulaki from NOFIMA who will join us on our stand on Wedensday and Thursday from 11 00 to 13 00

In addition, we have an exciting game of 'Wheel of Fortune', offering you the chance to win some great prizes

We look forward to seeing you at AquaNor 2023!

Join us for an ALLTECH NIGHT

We invite you to attend our exclusive ALLTECH NIGHT at Café Dublin

As our guest you will have the opportunity to network and gain valuable insights from peers

In Hall D, Stand 332 you can secure your complimentary beverage token

We look forward to welcoming you and providing an enjoyable evening of networking and refeshing beverages from Alltech

WHERE: Cafè Dublin, Kongensgt 15 Trondheim

WHEN: Tuesday 22nd of August 17 00-19 00

WHO: Everyone who wants to join us for a fun night

Sustainable aquaculture requires sustainable feeds

We urgently need new sources of sustainable raw material, and we must use our existing resources as efficiently as possible

Join us for breakfast and discover how QRILL Aqua, AlgaPrime and Aquate Organic use the latest in sustainable raw materials to add value to fish and shrimp feeds.

WHERE: Clarion Hotel & Congress Trondheim, Brattøra

WHEN: Wednesday, 23rd of August, 8:00—10:00

WHO: Invitation only, contact us for more information

Aker BioMarine

- Antarctic Krill, one puzzle piece in the future of sustainable formulas

Corbion

- AlgaPrime: sustainable omega-3 from microalgae

Alltech

- AQUATE ORGANIC TE: reducing the need for functional feeds

Få faglig påfyll ved Trøndelag høyere yrkesfagskole

Trøndelag høyere yrkesfagskole er Norges første til å tilby høyere fagutdanning innen havbruk. Nå kan du velge Ledelse i sjøbasert akvakultur og Ledelse i havbruksoperasjoner. Begge studiene er tilrettelagt for deg som er i jobb, og gjennomføres over to år.

– Forskjellen på de to studiene er først og fremst at Ledelse i havbruksoperasjoner er spisset inn mot servicenæringen og fartøy. På begge linjene blir ledelse, kvalitetssystemer, HMS og fiskevelferd tillagt stor vekt, sier Trond Lauritzen, som underviser på begge linjene.

Det gjør også Kristin Sæther, som underviser i biologi og fiskevelferd. Hun forteller at dette er en viktig del av studiene.

– Dette er studier som er rettet inn mot praktikere som enten er ledere i dag eller har ambisjoner om å bli det, sier hun.

– Det medfører et stort ansvar for fiskevelferd og sikkerhet, og det er et stort regelverk å sette seg inn i, og mange standarder. Vi berører selvsagt også anleggenes miljøpåvirkning på omgivelsene, som det er viktig at næringen forholder seg til, sier hun.

– Hele bransjen er i en rivende utvikling, og evnen til å følge med og tilegne seg kunnskap er viktig, sier Lauritzen.

– Derfor finnes det knapt lærebøker – de blir utdatert nesten før de er skrevet, sier han.

De to utdanningsløpene gir 60 studiepoeng, og gjennomføres samlingsbasert over to år. Samlingene foregår både fysisk, i skolens avdeling på Rørvik, og digitalt. Lauritzen og Sæther forteller om et stimulerende undervisningsmiljø sammensatt av praktikere i alle aldre i tillegg til studenter som nettopp har gjennomført videregående.

– Det er spennende å jobbe med studentgrupper som utfyller hverandre så godt, så her får vi mange perspektiver. Vi har studenter fra Austervoll til Kirkenes, og vi har en kjempefin miks, sier Lauritzen.

– Og interessen er stor, vi har passert 100 studenter på ett studium. Så her er det bare å søke, sier han.

Besøk oss på vår stand F-540 under Aqua-Nor 2023.

Vi leverer – dere ensilerer

Ta vare på råstoffet med grønn kjemi fra Addcon

ENSILOX®

Med ny seminøytral antioksidant for god ensilering

ACRYLICON

AcryliCon System som overflatebehandling gir deg en langvarig og bekymringsfri løsning tilpasset ditt anlegg.

AcryliCon System ble valgt da Bremnes Seashore avd. Trovåg Settefiskanlegg valgte å overflatebehandle hele RAS-anlegget, alle betongkummer og alle gulv ved siste storutbygging.

Spesielt RAS-anlegget er viktig å behandle for å hindre tæring av betongen, og da FØR det tas i bruk. Senere blir det umulig uten å stenge ned i flere måneder.

Nyvasket AcryliCon-gulv i karhall. Lett å rengjøre, godt fall, ingen dammer.

Fisketransportkum – AcryliCon System

overflatebehandling 4 strøk.

RAS-anlegg – AcryliCon

overflatebehandling 4 strøk + porefylling 100% av betongen er beskyttet, ingen tæring.

BE SØK OSS PÅ S TAND A - 119

Ta kontakt med oss for løsningsforslag, og besøk gjerne noen av våre referanseprosjekter med fornøyde kunder:

Grieg Seafood • Bremnes Seashore • Lerøy Seafood

Mowi • Tytlandsvik Aqua • Sævareid Fiskeanlegg •

Mowi Haukå • Nordnorsk Smolt AS • Nordlaks •

Holmen Lakseslakteri (Holmøy Maritime) • Smolten

AS – Hamarøy • Salten N950 – Salten Aqua

Addcon leder innovasjon innen grønn kjemi og tilbyr et bredt utvalg produkter til bruk i havnæringen. – Vi jobber kontinuerlig med å bærekraftige produkter som bidrar til mer effektivt havbruk der alle ressurser blir ivaretatt, sier Sales and marketing manager Fish/Aqua Hans Kjetil Kvålshagen.

ANTIBOIL®

MAURSYRE®

For å hindre og stoppe koking i ensilasjen

Han trekker frem selskapets Ensilox-produkter, som er utviklet med tanke på god utnyttelse av restråstoffer fra produksjonen, enten det dreier seg om magre eller fete fiskearter.

FISHFORM®

somt for verktøy og utstyr.

For ensilering og desinfeksjon av blodvann

For korttidskonservering av råvarer til fiskemel

– Ensilox L og Ensilox N er ensileringsmidler for henholdsvis mager og feit fisk, og begge produktene er velegnet til ensilering av biprodukter som innvoller og avskjær til bruk i videre produksjon av fiskemel og fiskeolje, mens Ensilox K2 er valget for ensilering av Kategori 2-fisk, sier Kvålshagen.

– Våre produkter er sertifiserte, grønne og nedbrytbare, og i produksjonen benytter vi vår egenutviklede antioksidant, som er sammensatt av to tredeler naturlige råvarer og en tredel kunstig fremstilte stoffer. Det er et godt alternativ, og bidrar til at andelen ikke-naturlige stoffer i ensileringen blir minimal, sier Kvålshagen.

VÅRT FOKUS ER TRYGG

– Produktene inneholder ikke propylglykol, så råstoffet kan benyttes til fiskefôr, legger han til.

OG SIKKER LEVERING

For konservering av råfisk til fiskemelproduksjon tilbyr Addcon FISHFORM PLUS, som gir muligheter for lengre lagring av råfisken. Produktet har sterk antimikrobiell effekt og sikrer optimal tilgjengelighet av næringsstoffer.

ADDCON NORDIC AS

Postboks 1138, 3905 Porsgrunn - Tlf: 35 56 41

E-post: fisk@addcon.com www.addcon.com

Begge produktene er basert på naturlige råstoffer: maursyre tilsatt natriumformiat og en seminøytral antioksidant. Dette gir en seminøytral antioksidant som sikrer rask pH-reduksjon i ensilasjen allerede ved lave doseringer, og produktet er svært lite etsende og korroderende, noe som er skån-

– Behovet for høykvalitets fiskemel er forventet å vokse svært kraftig de neste årene, og FISHFORM PLUS er et svar på dette behovet, sier Kvålshagen.

– Generelt er det god økonomi å utnytte både råstoff og restråstoff optimalt – og våre produkter bidrar til det, avslutter han.

Hele aseke’s sortiment av oppdrettsprodukter iht. NS 9415: siden 1927

HØYKVALITETS FORTØYNINGS-KJETTING DESIGNET FOR NORSK HAVBRUK

varmgalvanisert aseke ALLOY G60

Marineholmen RASLab ved senteret for forskning og innovasjon innen havbruk

Marineholmen RASLab AS, er et topp moderne kontraktsforskningsutviklings- og innovasjonsselskap i Bergen, Norge som er knyttet til landbasert oppdrett. Som en nøkkelpartner og hjørnestein i Ocean Innovation Norwegian Catapult er fokuset på testing av transformativ innovasjon og å tilby forskningstjenester for bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Uante muligheter innen bærekraft

Når teknologien er tilrettelagt for resirkulering av energi, det være seg vann eller andre ressurser, snakker vi om produksjon med et helt annet potensial for bærekraftig drift. Det sier administrerende direktør, Mark Powell, med doktorgrad i fiskefysiologi, og med mer enn 25 års internasjonal erfaring fra akvakultur, produksjonsteknologi og fiskehelse. RASLab deltar aktivt i europeiske prosjekter om avfallshåndtering og verdivurdering, samt integrerte multitrofiske akvakulturløsninger for å forbedre RAS-bærekraft.

Riktig kompetanse for å levere rett kompetanse RASLab-teamet består av en kombinasjon av vitenskapelige og tekniske ferdigheter med hovedfokus på RAS, mikrobiologi, fiskevelferd og innovasjon. RASLab tilbyr også muligheter for utdanning og opplæring i RAS inkludert deres eget intensive internasjonale CSI-RAS kurs i RAS management. I tillegg deltar RASLab på UiBkurs samt Fagskolen I Vestland – utvikler nasjonal og internasjonal kompetanse for morgendagens landbaserte fiskeoppdrett.

Avansert systemkontroll i toppmoderne forskningsRAS-systemer.

RASLab driver 12 uavhengige moduler som bruker den mest avanserte teknologien innen systemkontroll og drift. Mange av elementene i RAS-kontrollsystemene er tilpasset for bruk i RASLab, og det foregår en kontinuerlig utvikling av styringssystemer og teknologi, gjennom samarbeid med innovative løsninger for dashbordplattformer i flere formater. Dette gir et unikt anlegg for innleid forskning og innovasjon.

Bioteknologi og avansert laboratorium for mikrobiologi

RASLab har utviklet en rekke laboratorietjenester, inkludert en Next Generation Sequencing-pipeline for biofilterhåndtering. Denne teknologien, vi kaller RASseq, identifiserer alle bakteriene knyttet til RAS-biofiltrene og lar oss kartlegge endringer i forhold til RAS-håndtering, vannkvalitet og fiskeytelse. Med en ny tilknytning til det belgiske selskapet KYTOS som bruker en teknologi for å telle opp og karakterisere bakterier i RAS-systemer, har RASLab nå kraftige alternativer og løsninger til våre kunder innen RAS-administrasjon.

RASLab har også etablert analyser av vann og vev for uønskede forbindelser, geosmin og MIB ved bruk av GCMS. Denne RAStaste-analysen skaper nå muligheter for å undersøke og støtte forbedret fiskeproduktkvalitet. Alt i alt, noe som gjør RASLab, det mest avanserte kommersielle RAS-testanlegget i Norge, perfekt for “innovasjon av fremtidens havbruk”.

ANDERS MOL & CHRISTIAN SØRUM

EM-gull: 2018, 2019, 2020, 2021

VM-gull: 2022

OL-gull: 2020

I tillegg 13 seire på FIVB Beach

Hva kan vi lære av de beste i verden?

Volleyball World Tour

Å bli verdens beste i sandvolleyball kommer ikke av seg selv. I alle fall ikke når du kommer fra Lørenskog og Stord. Det handler om samarbeid, tillit, vite hvor styrkene ligger og jobbe for å bli bedre der det finnes svakheter. Aldri gi opp, søke nye løsninger og alltid møte jobben med ydmykhet og vilje til å lære. Det er slik vi i EFAS også ønsker å jobbe for å bli bedre. Gjennom å skape gode relasjoner, samarbeid og sette søkelys på utvikling, er vi sikre på at vi finner de beste løsningene for våre kunder. Og ja, selvfølgelig kan vi lære noe av de beste i verden.

EFAS leverer alt innen rørdeler og ventiler til havbruk, industri og VA. Besøk oss på stand B-232, vi tar gjerne en prat om hvordan vi sammen kan løse utfordringer.

Kontakt oss