ListerLiv 4-2022

– Akkurat nå holder bruktbilen seg godt i pris

– Leveringstider på opp mot halvannet år for nye biler, gjør at du får mer for bruktbilen i dag enn du gjorde for bare ett år siden, sier salgssjef Isak Jagedal (27) hos Gumpens Auto i Lyngdal.

Girl Tech Fest på Spira i Flekkefjord

– Lister og Flekkefjord trenger, som resten av Norge, å styrke kvinneandelen innen teknologi og realfag. På Spira denne dagen ønsker vi å vise at teknologi er gøy og kult, sier Henriette Horjen, en av initiativtakerne til arrangementet i Flekkefjord.

Hilde og Klara Kristine inviterer

Galleri Imago er det nyeste tilskuddet blant nisjebutikkene i gågata i Flekkefjord. Her får du en unik kombo av klær, antikviteter, lokalbrygget øl, innramming, fotografering og utstillinger. Og som om ikke det skulle være nok, Galleri Imagos andre etasje, der ulike kunstnere stiller ut sine arbeider,

• Du betaler et engangsbeløp, og kan ta bilen på service så ofte det er nødvendig innenfor avtalen.

• Ved aktiv avtale følger gratis veihjelp.

• Serviceavtale kan kjøpes uavhengig av bilens alder.

• Serviceavtalen kan brukes hos alle BMW verksteder i Norge.

På tide med Tannsjekken?

En årlig tannsjekk bidrar til bedre tannhelse og avdekker tannproblemer på et tidlig stadium.

Du kan enkelt bestille time gjennom MinSide på Colosseumtannlege.no eller ved å ringe til 38 39 06 80.

Barbros gate 13, 4550 Farsund E-post: farsund@colosseum.no

Bavaria.no

SKAPER VEKST I LISTERREGIONEN

Å bidra til å opprettholde og utvikle bygdesamfunn og småbyer i dette landet, er en viktig jobb. Det er en verdi i seg selv å sørge for at folk bosetter seg ikke bare i og rundt de store bysentrene, men også ellers i landet.

I Listerregionen jobbes det på flere hold for å skape levende lokalsamfunn. Ivrige ildsjeler og entusiaster med skapertrang er i så måte viktige, men uten at arbeidet settes i system, blir det vanskelig å få fart på det.

I Lyngdal og Flekkefjord tas det ulike grep for å synliggjøre verdier og muligheter, slik at flere ikke bare legger inn hyppigere besøk til områdene, men også vurderer disse som aktuelle steder å bo.

Lyngdal tar nye skritt når det gjelder byutvikling og ønsker nå også å innta posisjonen som «Julebyen». Sommerens byfest ga mersmak, og i november settes det opp telt i sentrum av Lyngdal, der det blant annet blir servering og ulike arrangementer på kveldstid. Snøkanoner skal sikre akebakker og julestemning, julelysene er innkjøpt og selvsagt også juletrær. Midt oppi dette står bysjef Janne Fardal Kristoffersen, som har kommet inn som en virvelvind i bybildet, handlekraftig og brobyggende. Lagbygging med dugnadsånd, lokalt eierskap og samarbeid er helt avgjørende for å få til utvikling, noe det ser ut til at Lyngdal er godt på vei med. Dette er spennende.

I Flekkefjord er man opptatt av å skape vekst og tiltrekke seg flere folk. Smaabyen, som i utgangspunktet står i bresjen for å utvikle Flekkefjord som destinasjon, har nå også engasjert seg i arbeidet med å få flere til å bosette seg i kommunen, herunder få flere unge til å flytte hjem igjen. Sammen med næringslivsaktører og kommunen har de etablert prosjektet «Levende by».

«Vi ønsker å fange opp alle som vurderer å flytte til Flekkefjord og som trenger jobb og/eller plass å bo for å kunne flytte hit. En viktig del av dette er også å vise fram det urbane småby-livet Flekkefjord har å by på», skriver Smaabyen på sin Facebookside. I «Levende by»-prosjektet er både kommune og næringsliv på banen, noe som er en forutsetning for å lykkes. Et prisverdig tiltak som vi spent vil følge.

Vi nærmer oss jul i urolige tider. Verden er en ganske annen denne julen enn den var i fjor. Ting endrer seg raskt og det er lett å bli bekymret. Men oppi dette er det viktig å leve våre liv og gjøre noe med det vi kan. Vi ønsker dere alle en fredfull jul og henstiller alle om å avlegge julebyen Lyngdal et besøk.

liv LISTER

ListerLiv er et politisk uavhengig gratismagasin med fokus på folk, fritids- og næringsliv i Listerregionen.

REDAKTØR

Bethi Dirdal Jåtun • T: 450 44 029 • bethiselskap@gmail.com

ANNONSEBESTILLING

Elin Nærland • T: 928 47 084 • elin@lokomotiv.no Unni Stødle • T: 932 14 318 • unni@lokomotiv.no

DISTRIBUSJON & OPPLAG

Full distribusjon til husstander og bedrifter, samt større hyttefelt, campingplasser og turistdestinasjoner i Lyngdal, Farsund og Flekkefjord med et opplag på 15.500 eksemplarer.

ListerLiv utgis fire ganger i året, to utgaver på våren og to på høsten.

FORSIDEBILDE

Bethi Dirdal Jåtun

DESIGN

Megabite J&D

TRYKK & PRODUKSJON Kai Hansen Trykkeri, Stavanger

TIPS OSS

Har du innspill til saker vi kan skrive om, ta kontakt på tips@lokomotiv.no.

NESTE UTGAVE

Kommer 24. mars 2023.

UTGIVER: Hulda Garborgsvei 6, 4344 Bryne telefon: 51 77 84 00 e-post: post@lokomotiv.no www.lokomotiv.no

VI UTGIR OGSÅ: Næring på Jæren Sirdalmagasinet

Bethi Dirdal Jåtun, redaktør

Sira-Kvina

Du

Hardangerlefsene er de mest populære.

TRAVLE TIDER FOR LEFSEBAKEREN

I desember gjør han nesten ikke annet enn å bake lefser. Det er høysesong, og Thor Ove Aas i Kvelland Lefsebakeri i Kvåsveien i Lyngdal legger alt annet til side for å komme i land med alle bestillingene.

Juletiden er spesiell. Han merker det allerede i oktober. Ting begynner å ta seg opp. Dernest går det slag i slag og ender som regel opp med at han står og baker til langt utpå julaften.

– Det er viktig at folk får lefser til jul, smiler han og forteller at han har fått ekstra mange bestillinger i år, ikke bare nå til jul.

TIL FESTLIGHETER OG MARKEDER

– Jeg har blant annet levert til en del brylluper som skulle ha blitt holdt under korona, og ellers til jubileer og andre samlinger.

Mange bestiller også lefser i forbindelse med konfirmasjoner, og nylig leverte han flatbrød til en 80-årsdag der jubilanten var helt klar på at han ville ha flatbrød fra Kvelland lefsebakeri til kjøttsuppa.

Siden oppstarten av Kvelland Lefsebakeri i 2016, har salget av lefser tatt seg gradvis opp. Nå går det nesten

ikke en dag uten at han får bestillinger, og omsetningen ligger på rundt en halv million.

– Du baker hver eneste dag? – Nesten, smiler han og forteller at mye av salget foregår på Bondens Marked og i Rekoringen. Som regel er han, av og til sammen med kona, på plass med salgsbod og varer på tre markeder i måneden – i området fra Kvinesdal til Arendal.

– Hvor mye kan du selge på en slik markedsdag?

– Alt fra 3.000-4.000 til 15.000 kroner.

IKKE BARE LEFSER

Med det økende antallet bestillinger, har også sortimentet til lefsebakeren i Kvåsveien i Lyngdal utvidet seg. Det begynte med tynne potetlefser, fortsatte med hardangerlefser, som er blitt bestselgeren så langt, og etter hvert ble også flatbrød, potetkaker, banankaker og settekaker innlemmet i tilbudet.

Bakingen foregår i bakerommet i boligens førsteetasje. Her er bakebenk, takke, kjevler, kniver, kjøkkenhåndklær, en TV-skjerm og gummimatter på golvet. Baking er hardt arbeid. Det er viktig å passe på ryggen.

Utenfor bakerommet har Thor Ove også et utstillingsbord med flere ulike kjevler, bakebrett, bakepinner og annet bakeutstyr som han selger.

UTSTYRET VIKTIG

– Godt utstyr er viktig skal du få et fint resultat. Slik er det bare, sier han smilende og forteller at han for sin del legger en strømpe utpå kjevla når han baker, så ikke deigen skal henge seg fast i mønsteret. Det er et firma i Otta som produserer utstyret han bruker og selger.

Historien til Kvelland Lefsebakeri startet med et lefsebakekurs som Husflidlaget i Lyngdal arrangerte, der menn var spesielt invitert. Thor Ove, som alltid har likt å bake og som ung

Thor Ove Aas elsker å bake og leverer lefser til store deler av Lister.

Godt

utstyr er viktig skal du få et fint resultat. Slik er det bare.

drømte om å bli kokk, meldte seg på. Han var i starten av femtiårene da, og den desidert yngste blant de åtte som deltok. Siden da har han bakt, og bakt og bakt.

– Du blir ikke lei?

– Det er alltid noe nytt å lære. Med baking blir du aldri utlært, og det er utrolig gøy å finne fram til små triks som hele tiden gjør ting bedre. Så nei, jeg blir ikke lei, selv om det er hardt arbeid.

HOLDER KURS

I ettermiddag skal han holde kurs i Spangereid, det første av en serie på i alt fire.

– Det blir to kvelder med lefser, en kveld med potetkaker og en kveld med flatbrød sier han. Akkurat hvor mange kurs han holder i året, er han ikke sikker på, men det blir noen, og han liker det.

– Kurs er inspirerende. Det er kjekt å

Thor Ove Aas

Bilen er tydelig merket med Kvelland Lefsebakeri.

Salgssjef Isak Jagedal (27) hos Gumpens Auto i Lyngdal har satt seg ambisiøse mål.

– AKKURAT NÅ HOLDER BRUKTBILEN SEG GODT I PRIS

Leveringstider på opp mot halvannet år for nye biler, gjør at du får mer for bruktbilen i dag enn du gjorde for bare ett år siden, sier salgssjef Isak Jagedal (27) hos Gumpens Auto i Lyngdal.

Han har nettopp avsluttet september, som var en svært god måned for den tradisjonsrike bilforhandleren. 30 nybilsalg og 34 bruktbilsalg på én måned, er god butikk.

– Men vi må stå på. I budsjettet har vi lagt opp til 54 biler i måneden, så det er bare å jobbe, sier salgssjefen som først begynte i Gumpens Auto som klargjører i 2017. Etter halvannet år ble han utfordret til selgerjobb i bruktbilavdelingen, noe han takket ja til. Neste utfordring ble salgssjefsjobben i samme avdeling, og nå, siden mai i år, har han hatt stillingen som salgssjef for Gumpens Auto i Lyngdal.

LYKKETREFF

–I fjor var bilsalget helt vanvittig. Folk skulle reise rundt i eget land. Vi solgte til sammen 669 biler, 314 av dem nye, sier han og forteller at salget i år også ser godt ut.

– Vi er i rute. Riktignok har vi solgt noe mindre enn i fjor, men ut september ligger vi på 479 solgte biler, noe jeg er fornøyd med.

Han forteller at han droppet ut av skolen og egentlig aldri hadde gjort seg opp noen mening om hva han ville bli. At han fikk seg jobb hos Gumpens Auto, var litt tilfeldigheter og litt at

han hadde noen kamerater som jobbet der. Ansettelsen i 2017 skulle imidlertid vise seg å bli et lykketreff for både bilforhandleren og Isak selv.

– Jeg liker å snakke med folk, ikke bare om bil, men om hva de er opptatt av. Jeg kan nok bli litt personlig innimellom, men jeg tror folk egentlig setter pris på det, sier han enkelt.

Han må nok også ha ikke bare et snev av salgstalent i forhold til de utfordringene han har fått og tatt. Dessuten liker han å jobbe. Ofte sitter han gjerne utover kvelden for å få ting gjort, slik at han slipper å sitte hjemme og tenke på det han burde ha gjort.

MANGE SPØRSMÅL

Han opplever at kundene er rådville om dagen. Høye priser på strøm, drivstoff og mat, gjør folk usikre på hva de skal gjøre når det gjelder bil. Skal de selge og kjøpe ny, eller er det lurt å vente? Hva med bruktbil versus nybil, og bør man gå for elbil uansett?

– Jeg merker at kundene har langt flere spørsmål nå enn for bare få måneder siden. Vi prøver selvsagt å hjelpe så godt vi kan ut fra den enkeltes forutsetninger og behov. Det som uansett er sikkert er at bruktbilen akkurat nå holder seg meget godt i pris, mye bedre enn på lenge, sier salgssjefen.

Det skyldes primært lange leverings tider på nybil. Det kan gå helt opp til halvannet år fra kunden kjøper bilen til den leveres.

ELBILEN DOMINERER

– Jeg vil anslå at 80-90 prosent av nybilsalget er elbil. Dette er jo en villet strategi fra regjeringens side. Vi ser det samme på proffmarkedet. For at en snekkerbedrift skal kunne være med i offentlige anbudsrunder for eksempel, må minst én av bilene være elbil, sier Isak og forteller at de allerede har solgt flere av Volkswagens nye elvarebil, ID. Buzz, til snekkerbedrifter i området. De har ikke fått bilen inn enda, heller ikke i utstilling, men bestillingene kommer likevel.

– Mye har endret seg i løpet av de siste årene. I dag kjøper folk til og med bil på nettet. Det ville ha vært utenkelig for bare få år siden, smiler salgssjefen som ikke bare har lokale kunder, men også et stort marked blant hyttekunder fra Rogaland.

ALLTID POTENSIALE

– Om sommeren er det helt vilt her, sier han. God kundetilgang gir imidlertid ingen grunn til å hvile på laurbærene. Han vet at det alltid venter et større potensiale der ute.

Et nytt tiltak i høst har vært å reise ut til én proffkunde hver onsdag.

– Det har gitt oss vanvittig mye, sier han bare og legger til at dette definitivt er noe de skal fortsette med.

Noen biler selger seg selv. – Får vi inn en brukt e-golf for eksempel, er den gjerne borte allerede dagen etter.

Alle bruktbiler hos Gumpens Auto legges rett inn på Finn.no.

– Men dersom kundene våre har biler de er på jakt etter, og vi får dem inn, kontakter vi dem før vi legger bilen ut, som en ekstra service, oppgir han.

HEIER PÅ HVERANDRE

I september solgte de rundt to biler hver eneste dag hos Gumpens Auto i Lyngdal, en statistikk den nye salgssjefen gjerne ser fortsette:

– Vi heier hverandre veldig fram. Hver gang en av oss får et salg, plinger vi i bjella og jubelen kommer uansett hvem som har solgt. Og har en av oss solgt bare noen få biler en måned, mens andre har solgt mye, ser vi ikke skjevt på hverandre av den grunn. Dette gjør vi sammen!

– Hver gang en av oss får et salg, plinger vi i bjella og jubelen kommer uansett hvem som har solgt, sier salgssjefen som er stolt av teamet sitt. Gumpens Auto i Lyngdal ligger på flata i retning Farsund.

EGET LAG MED KUNDENE

Stopper du på Circkle K Sira, mellom Moi og Flekkefjord, skal det godt gjøres at du ikke treffer Vahid i disken. Energisk, pratsom, med glimt i øyet og som regel alltid også et smil på lur, har han en kommentar eller to til de fleste som kommer innom.

Mange lar seg friste av disken med de duftende nybakte bollene.

– Eldre menn går så å si uten unntak for rosinbollene, smiler Vahid.

– Selv om jeg foreslår alternativer, holder de seg som regel til det de er mest vant til.

Kjenner mange

– Hva med sjokoladebollene?

– De er det de yngre, som han, som først og fremst foretrekker, glimter Vahid til og smiler mot den unge mannen som er i ferd med å fiske ut sin tredje sjokoladebolle. Det er tilbud på

tre. Mye tyder på at han har snakket med den unge mannen før, kjenner han kanskje også. Stemningen er i alle fall god, og kunden kommer smilende mot disken og betaler for seg.

Det virker som om Vahid kjenner de aller fleste som kommer inn døra i dag. Han har en kommentar til samtlige, noe han trolig også kan ha selv om han ikke kjenner folk, men måten kundene responderer på, gir inntrykk av at de har snakket sammen før.

Mange boller

Så er også bensinstasjonen mellom Moi og Flekkefjord et yndet stoppested både for yrkessjåfører, arbeidere, turister og familier på tur.

– Hvor mange boller tror du Circkle K-stasjonene selger i året? smiler Vahid samtidig som han steker og anretter hamburgeren kunden ved siden av oss i disken har bestilt.

– Mellom 30 og 45 millioner! For femten år siden, da Statoil, nå Circkle K,

først begynte med ferske boller, ble det solgt totalt 500.000.

– Hvor mange boller selger dere her?

– Det vet jeg ikke. Men vi selger godt. Vi får bare skryt, smiler han og tar imot betaling for hamburgeren samtidig som han hilser på neste kunde som kommer inn. Det går unna.

– Det er om sommeren vi har det mest hektisk. Nå, om høsten, er det langt roligere her, sier han og forteller at han har jobbet på stasjonen siden han var ganske ung – til og fra.

Softis hele året Han peker på en maskin bak disken: – Denne er ny. Vi har bestemt oss for at softis er et produkt for hele året, ikke bare for den varme årstiden. Så her kan kundene få en bedre dag med softis, smiler han og uttrykker i neste nu bekymring for de høye strømprisene.

– Vi merker det godt, så vi må ta grep og jobber med saken. God tur videre!

Vahid jobber på Circkle K Sira og har et helt eget lag med kundene.

De yngre kundene velger som regel boller med sjokolade.

ENDELIG ELBIL HOS TOYOTA

–Markedet er fortsatt bra selv om vi ikke selger like mye som under pandemien, sier plassjef Hans T. Loga hos Toyota Flekkefjord som i år har fått sin første Toyota elbil BZ4x til utstilling i butikken.

I2021 opplevde bilforhandleren i Flekkefjord sitt beste år noensinne. I alt 319 biler, brukte som nye, rullet ut fra lokalene på Trøngsla. Omsetningen endte til slutt på 94 millioner kroner og resultatet på cirka fire millioner.

– Et år uten utenlandsferier gjorde nok at flere valgte å investere i ny bil, tror den erfarne selgeren som har solgt Toyota i Flekkefjord siden 1997. Han er så langt godt fornøyd med årets tall. Prisøkningen på drivstoff, strøm, mat og materialer ser ikke ut til å ha virket inn på bilsalget i særlig stor grad.

FORHÅNDSOLGT

– Leveringstiden på nybil har blitt en god del lengre blant annet på grunn av krigen i Ukraina, men det virker som om folk er innstilt på det, sier han.

I motsetning til mange av de andre store bilmerkene, har ikke Toyota kommet på markedet med

en ren elbil før i år. Varebilen og storfamiliebilen Proace kom riktignok i helelektrisk utgave i fjor, men bZ4x er så langt Toyotas første og eneste masseproduserte elbil.

– Norge har fått rundt 3.500 av den nye elbilen, alle forhåndsolgt, opplyser plassjefen hos Toyota Flekkefjord som har stor tro på den nye elektriske modellen som kundene etter planen skal få levert mot slutten av året.

– Og neste år kommer flere nye modeller fortløpende, lover han.

STORE PÅ HYBRID

Hvorfor Toyota, som en av verdens største bilprodusenter, ikke har kommet med elbil før nå, kan skyldes den store satsingen på hybrid. Allerede i 1997 lanserte de sin første hybridbil, og fra 2016 var alle Toyotas personbiler hybrider.

Den nye elbilen er en suvmodell, på størrelse med RAV4, og markedsføres som en romslig familiebil. Vil du ta en titt, står den utstilt i lokalene hos Hans T. Loga.

Toyota Flekkefjord har en relativt lang historie i området. På 70-tallet var de sammen med Opel en del av sortimentet til Axelsens Auto, men i 1997 ble Toyota Flekkefjord en selvstendig enhet og har siden utviklet seg til å bli en stor aktør med brukt- og nybil, fullt verksted, dekkhotell og egen skadeavdeling. Til sammen femten ansatte jobber i bedriften, nesten alle menn.

HYBRID OG ELBIL PARALLELT

Her

– Men vi ansatte nylig en kvinne i kundemottaket. Hun begynte hos oss

i fjor, og vi merker allerede en positiv effekt både internt og i møte med kundene våre, smiler Loga som opplever at stadig flere etterspør rene elbiler.

– Det er jo et veldig fokus på elbil her til lands, og med bensin- og dieselpriser så høye som nå, skjønner jeg jo at folk tenker alternativt, sier han og forteller at han selv kjører Toyota CH-R. Inntil nylig hadde han RAV4 som han omtaler som «en fantastisk bil som går utrolig billig».

Toyota globalt satser like mye på hybrid som på elbil framover. Hans T. Loga har stor tro på elbilsalget, men tviler på om alt nybilsalg fra 2025 kun er

er en litt annerledes vinkel på Toyotas første elbil som står utstilt midt i lokalet til Toyota Flekkefjord.

elbiler, noe som ifølge ham er et mål fra myndighetenes side.

– Da skal de jobbe veldig raskt for å få på plass mange nok ladestasjoner, sier han.

RASKERE BESLUTNINGER

Markedet har selvsagt endret seg i løpet av de over tjue årene han har jobbet i bransjen. Inntoget av elbiler, selvsagt, men den største forskjellen synes han ligger i tiden kundene bruker når de skal kjøpe bil.

– Mens bilkundene for tjue år siden i gjennomsnitt var innom bilforhandleren fem ganger før de

tok en beslutning, er tilsvarende tall i dag 1,4. Kundene har orientert seg i markedet før de kommer til oss.

– Leveringstiden på nybil har blitt en god del lengre, men det virker som om folk er innstilt på det, sier salgs sjefen hos Toyota.

Fortsatt ønsker de fleste å prøvekjøre, men et bilsalg går mye raskere i dag enn tidligere, fastslår han.

Plassjef Hans T. Loga hos Toyota Flekkefjord har stor tro på den nye elektriske modellen som kundene etter planen skal få levert mot slutten av året.

Flekkefjord-bedrift med eksport til Chile?

Tidligere i høst hadde Andersen Mek. Verkstad, AMV, i Flekkefjord besøk av en stor delegasjon fra Chile sammen med norske myndigheter og andre norske bedrifter. Målet var å finne ut mer om hva flekkefjordbedriften eventuelt kan tilby i en ny, norsk eksportsatsing.

Sammen med tunnelindustrien, universitets- og forskningsmiljøer har norske myndigheter startet et program for eksport mot det chilenske tunnel- og gruvemarkedet. Prosjektet har fått navnet «Norwegian Tunneling Network (NTN)» og samarbeider både med Innovasjon Norge, Statens Vegvesen og Nye Veier.

Flekkefjordbedriften AMV er store innen tunnelmaskiner og bygger også avanserte borerigger, løfteplattformer, frontlastere, betongsprøytere og annet utstyr for tunnelog gruvedriftsprosjekter.

Kvåsfossen holder stengt en periode

Daglig leder Veronika Friestad i Nasjonalt Villakssenter Kvåsfossen synes det er trist at senteret må stenge dørene fra 1. november til 1. mars, men tar med seg mange positive tilbakemeldinger etter årets sesong og ser fram til åpningen til våren.

– Vi ønsker jo å ha helårsåpent, og synes det er forferdelig trist at vi nå må stenge, sier Friestad til Lister24.

Inntektene spises opp

Det er kostbart å varme og lyse opp til sammen 1.500 kvadratmeter bygnings masse. De høye strømprisene alene spiser opp inntektene og gjør det ulønn somt for Kvåsfossen å holde åpent. Når kostnadene blir høyere enn inntektene, går det ikke.

– Dette er jo en periode hvor vi normalt har et lavere besøk enn i sommersesongen. Men likevel har vi

hatt brukbart besøk både fra turister som kommer med ferja fra Nederland til Kristiansand, men også fra mange barnefamilier som har besøkt oss den siste tiden. Men med de siste strømregningene vi har fått, ser vi at det ikke lar seg gjøre å ha åpent fremover, fortsetter Friestad.

Planen er å åpne senteret igjen 1. mars. Friestad forteller at de får mange gode tilbakemeldinger fra gjestene. Mange tilbringer en hel dag ved senteret når de først kommer.

Strømstøtte?

Så langt har ikke Nasjonalt Villakssenter Kvåsfossen mottatt strømstøtte fra staten. Nå jobber de for å undersøke om de kan komme inn under retningslinjene for strømstøtte.

Så langt i år har rundt 8.000 mennesker besøkt det nasjonale villakssenteret, som i tillegg til utstillinger og kafé også har en visningskulp med laks som går opp laksetrappen inne i fjellet.

Laksetrappen i Kvåsfossen ble offisielt åpnet i 2014, er 220 meter lang og var på det tidspunktet Norges lengste. Nå er den nest lengst etter laksetrappa ved Rafoss i Kvinesdal.

Mye tyder på at AMV i Flekkefjord kan levere til det chilenske tunnel og gruvemarkedet. FOTO: AMV

Laksetrappen i Kvåsfossen er 220 meter lang og Norges nest lengste. Foto: Bethi Dirdal Jåtun

Arkitektur

Arkitektur

Landskap Arealplanlegging

Landskap

Arkitektur er kunsten å planlegge og utforme byggverk. Arkitektur er utforming av en bygningskropp/et anlegg i et landskap som sees enkeltvis eller samlet. Praktiske og sanselige behov skal være tilfredsstilt. Arkitektur skal ivareta de indre rom og plassdannelsen mellom bygninger.

Arealplanlegging

Arkitektur er kunsten å planlegge og utforme byggverk. Arkitektur er utforming av en bygningskropp/et anlegg i et landskap som sees enkeltvis eller samlet. Praktiske og sanselige behov skal være tilfredsstilt. Arkitektur skal ivareta de indre rom og plassdannelsen mellom bygninger.

Landskap Arealplanlegging

Vi er av den oppfatning at arkitekten er og alltid vil være en av de viktigste samarbeidspartnerne i de fleste byggesaker. Vi forsøker å være bevisste på å tilpasse oss de krav omgivelsene til enhver tid stiller, da våre oppgaver vil variere fra sak til sak. Vi ønsker å levere høy kvalitet på våre tjenester og bli førstevalget for oppdragsgivere innen vår region.

Vi er av den oppfatning at arkitekten er og alltid vil være en av de viktigste samarbeidspartnerne i de fleste byggesaker. Vi forsøker å være bevisste på å tilpasse oss de krav omgivelsene til enhver tid stiller, da våre oppgaver vil variere fra sak til sak. Vi ønsker å levere høy kvalitet på våre tjenester og bli førstevalget for oppdragsgivere innen vår region.

For å kunne levere god arkitektur er vårt mål å ivareta kontinuerlig kompetanseutvikling og beholde og videreutvikle vårt gode medmenneskelige miljø som basis for våre prestasjoner

For å kunne levere god arkitektur er vårt mål å ivareta kontinuerlig kompetanseutvikling og beholde og videreutvikle vårt gode medmenneskelige miljø som basis for våre prestasjoner

Arkitektur Landskap Arealplanlegging

VIL HA JENTENE INN

I TEKNOLOGIEN

Torsdag 17. november arrangeres Girl Tech Fest (GTF) på Spira i Flekkefjord for aller første gang. 110 jenter fra femte og sjette klasse er påmeldt. Målet er at så mange som mulig av disse skal velge teknologi som fag når de blir eldre.

Jenter og gutter må drive teknologi utvikling sammen! Forskning viser at jenters interesse for realfag og teknologi synker fra 10-12-årsalderen. Dette gjelder ikke i samme grad guttene. Derfor må vi inn tidlig og sørge for at interessen hos jentene opprettholdes, sier initiativtaker Henriette Horjen, som også skal lede arrangementet denne dagen.

TEKNOLOGI ER GØY

Med seg har hun fått nærmere femti damer som jobber i ulike teknologi bedrifter i Listerregionen til å veilede de 110 jentene. I løpet av dagen skal jentene få prøve seg på teknologiworkshops. Veilederne stiller i rosa og jentene i hvite t-skjorter med rosa

logo. Denne dagen er alle like og det er «teknologi» som står i fokus. – Lister og Flekkefjord trenger, som resten av Norge, å styrke kvinneandelen innen teknologi- og realfag. Denne dagen skal vi vise jentene at teknologi er gøy og kult, sier Henriette Horjen som selv har vokst opp i Flekkefjord og nå bor i Stavanger. Hun har erfaring fra IT og teknologiutvikling, en vei som for henne kom litt tilfeldig.

LÆRERNE VIKTIGE

– For meg er det et poeng at interesser og karrierevalg ikke skal være så tilfeldige. Det dreier seg også om god rådgivning og undervisning fra studieveiledere og lærere. De kan

påvirke jentene til å velge teknologi. Egentlig skulle jeg ønske at vi kunne ha et parallellseminar for lærerne for å inspirere til teknologifokus i undervisningen. Neste år håper jeg at vi kan få på plass det også, sier Horjen.

Henriette Horjen er partneransvarlig i ODA - Sørvest, som er et nettverk med fokus på kvinner i teknologi og ledelse.

STOR OPPSLUTNING

– ODA nettverket støtter Girl Tech Fest, som arrangeres flere steder i landet, fremfor alt i de store byene. For meg var det naturlig å jobbe for å få til Girl Tech både i Stavanger, der jeg bor, og i Flekkefjord, hvor jeg

Arrangerer Girl Tech Fest i Flekkefjord (f.v.): Henriette Horjen, Karoline S. Nilsen og Kirsten M. Øvstedal.

og Flekkefjord trenger, som resten av Norge, å styrke kvinneandelen innen teknologi- og realfag. Denne dagen skal vi vise jentene at teknologi er gøy og kult.

kommer fra. Og det er jo stas at vi i «lille» Flekkefjord klarer å samle 110 jenter, når eksempelvis Stavanger, med så mange flere innbyggere, har 200, sier Henriette stolt.

– Det er en god del jobb å få på plass et event som GTF. Sponsorer, veiledere, lokaler og skoler skal kontaktes og følges opp – og så er det jo selve arrangementet,

sier hun og innrømmer at hun er ganske spent. Men mest av alt gleder hun seg.

STORE RINGVIRKNINGER

– Dette er utrolig givende å jobbe med, det er en sak jeg brenner for og som jeg finner interessant fordi det ikke bare dreier seg om jenter og teknologiutdanning, men om de mulighetene det gir for vekst i

lokalsamfunn og arbeidsplasser. Responsen fra bedriftene som er med, har vært veldig god. Uten dem hadde det heller ikke blitt noe arrangement.

– Vi vi har også ringt en god del kule teknologibedrifter som vi gjerne skulle hatt med, men som dessverre ikke har kvinner ansatt. Så, vi har en jobb å gjøre, smiler Henriette Horjen.

«Lister

Henriette Horjen

Like t skjorter på veiledere og deltakere denne dagen, skaper et eget felleskap og felles retning. Foto: Girl Tech

Girl Tech Fest samler jenter fra femte og sjette klasse til teknologifest. Foto: Girl Tech

GOD MIDDAG ØKER KAPASITETEN

Det nye storkjøkkenet til God Middag og Helge Tislavoll på Kvavik, ikke langt fra Gumpens Auto i Lyngdal, står endelig ferdig, og kokken ser fram til å levere julemat til hele Lyngdal.

Det blir pinnekjøtt, svineribbe, medisterkaker, lutefisk, riskrem og multekrem, lover han og forteller at han i tillegg til julebord og hjemkjøringer også skal besørge julemat i den nye julegata i Lyngdal sentrum fra og med midten av november.

– Det blir mattelt, potetvogn, aktiviteter og konserter helt fram til jul, forteller kokken som startet cateringbedriften «God Middag» i januar 2021. Etter en tøff start, med korona som premissleverandør, kan han endelig se framover og planlegge for det han lenge har drømt om.

TRADISJONSMAT PLUSS PLUSS

– Jeg brenner for norsk tradisjonsmat. Det betyr ikke at jeg ikke kan lage vårruller eller helstekt gris om det er ønskelig, men hjertet mitt ligger i norsk mat produsert på gode, norske, og gjerne lokale, råvarer, sier han engasjert mens han viser oss rundt i det nye God Middag-storkjøkkenet på Kvavik der det meste er pusset opp og tilrettelagt for God Middag. Huseier har også bygd på lokalet for å få på plass kjøl og frys. Her er alle fasiliteter, god logistikk for innkjøring av varer, lagring, kjølerom og frys, tørrlager, kjøkkenområde, utstyrs- og vaskerom.

Planen var at storkjøkkenet skulle stå ferdig til sommeren, men forsinkede leveranser satte en stopper for det. God Middag-cafeen ved ladestasjonen i Handelsparken i Lyngdal hadde imidlertid godt med besøk i sommer.

CAFEEN GODT BESØKT

– Mange av kundene i cafeen er folk på gjennomreise som setter pris på å kunne sette seg ned og få seg et måltid mat mens bilen lades, sier han.

I cafeen serverer Helge Tislavoll lunsjretter og dagens middag. Menyen skiftes ut med årstidene, og nå framover blir det julereretter også i cafeen. God Middag inviterer til søndagsbuffet, noe som så langt har vært et meget populært tilbud.

Helge Tislavoll gir noen beskjeder til kollega Steffen, som er godt i gang med dagens rengjøring av kjøkkenet. Han er én av i alt åtte som jobber i

God Middag-teamet, der de fleste har deltidsstillinger.

– I denne bransjen må vi være fleksible. Vi kan ikke binde oss for mye opp, samtidig som vi må ha nok folk å spille på når det virkelig braker løs, smiler kokken som er opptatt av mer enn å lage mat.

OPPTATT AV KOKKEFAGET

– Et viktig mål med God Middag er at vi også skal være et verktøy for kokkefaget. Jeg ønsker å ta imot kokkelærlinger her på kjøkkenet, og håpet er at jeg kan få på plass tre lærlinger så snart som mulig, ivrer han.

God Middag tenker også framtidsrettet: – Vi har lekt litt med tanken om dronelevering. Det høres kanskje crazy ut, men jeg tror vi snart er der. Det er viktig å tenke et stykke fram i tid,

Helge Tislavoll har hjerte for norsk tradisjonsmat, men serverer gjerne også andre retter.

Et viktig mål med God Middag er også at vi skal være et verktøy for kokkefaget.

Utstyret er i orden i det nye, lyse storkjøkkenet tilpasset God Middag driften.

Et av varmeskapene i det nye kjøkkenet, der catering er et viktig stikkord.

Helge Tislavoll driver cafeen på ved ladestasjonen i Handelsparken i Lyngdal, der han har godt med gjester. Foto: God Middag

Helge Tislavoll

fastslår han og forteller at han har lagd mat siden han var liten gutt. Da moren begynte å jobbe, måtte han hjelpe til så middagen kom på bordet til familien på ni.

TEAMBUILDINGSTILBUD

I cafélokalet i Handelsparken arrangerer han også teambuildingskvelder for bedrifter, der han setter sammen meny, kjøper inn råvarer og innleder med prinsipper rundt godt samarbeid før de ulike teamene går i gang med matlagingen.

–Samarbeid er avgjørende for å få gode resultater. Det gjelder både i matlaging og ellers. Teambuildingskonseptet fungerer godt og er noe vi absolutt kommer til å fortsette med, sier han.

Men nå er det først og fremst sesong for julebord, og cafeen i Handelsparken kommer til å invitere til julebord både fredager, lørdager og søndager helt fram til jul.

–Vi kan også levere juletallerken eller -buffet hjem til folk. Det er bare å ta kontakt, sier den driftige kokken som gleder seg til julemånedene. Han håper de får det travelt!

Her er teamet som skal lage årets God Middag julebord på cafeen i Handelsparken – eller hjem til deg. Foto: God Middag

Nå er endelig storkjøkkenet på Kvavik ferdig, noe som gjør at kokken kan jobbe mer i tråd med slik han hadde tenkt.

Juletradisjonene står sterkt når God Middag serverer julemat. Foto: God Middag

Mulig strømtiltak

At det ikke er tiden for å sløse strøm, er Lyngdal kommune i Agder klare på. – Her må alle steiner snus, sier ordfører Jan Kristensen (H) i et intervju med TV2.

Ifølge Lyngdal-ordføreren kan det bli aktuelt å slå av lyset i perioder av døgnet blant annet i parker, kommunale bygninger og idrettsanlegg. Gatelyset kan også bli slått av om natten, for eksempel fra klokken 23.00 til 06.00, ifølge ordføreren.

– Å slå av lys gir kanskje ikke det store utslaget pengemessig, men alle monner drar. Å slå av lys har dessuten en symboleffekt, som kan bidra til å inspirere husholdninger og private bedrifter til å spare strøm, sier kommunedirektør Kjell Olav Hæåk til Lister24.

Han påpeker at den økonomiske situasjonen i kommunen er svært utfordrende. Alt tyder på at de vil klare de økonomiske målene for inneværende år, men han vet ikke hva 2023 vil innebære.

– Vi er veldig usikre på hvordan resten av året vil bli. Det er mange utfordringer, ikke minst som følge av strømutgiftene, poengterer

Lyngdal kommune vurderer å slå av gatelyset om natten for å spare strøm. Illustrasjonsbilde. Unsplash.com

service. Bestill rørlegger eller baderomdesigner, eller ta turen innom en av butikkene våre i Flekkefjord, Lyngdal eller Farsund så hjelper vi deg!

Kontakt oss

Flekkefjord, Brogata 31 - t. 38 32 22 41 Lyngdal, Agnefestveien 30 - t. 38 33 00 70 Farsund, Sundeveien 37 - t. 38 39 00 44

VAKTTELEFON 24/7: 480 99 800 Lyngdal Farsund www.bademiljo.no

SMAKEN

AV AMERIKA

Farsund Fjordhotell har pusset opp bar og bistro og samtidig pustet liv i «Floridaodden», som området hotellet ligger på ble kalt, noe som har gitt inspirasjon til en unik amerikanskinspirert meny og navn til bistroen.

Vi hadde lyst til å skape et sted for lokale folk i og rundt Farsund, ikke bare for busslaster med turister. Det var på tide å gjøre noe nytt, begynner hotellsjef Hege Helén Hansen, som har en stab på fjorten med seg. I høysesongen er de dobbelt så mange.

Under pandemien søkte de om omstillingsmidler fra Innovasjon Norge, noe de fikk, og dermed kunne de gå i gang med det nye konseptet.

FREDAGSBUFFÉ

«All you can eat», amerikansk buffé hver fredag ettermiddag, er bare én del av

det nye, amerikanskinspirerte konseptet Hege Helén og restaurantsjef Dewi Saltzherr, som tross sitt nederlandske opphav og bare to år i Flekkefjord og Farsund, snakker fantastisk norsk med dialekt, har funnet fram til. Også a la carte-menyen i hotellets bistro består av retter med ingredienser fra «over there», og nå til jul introduserer de «Eat and share», et annerledes julebord for vennegjenger, foreninger, organisasjoner og lag, med DJ, - også det på fredager.

– Vi starter i midten av november og kjører da «Eat and share» annen hver

fredag og vanlig, tradisjonelt julebord de øvrige fredagene, opplyser Dewi.

THANKSGIVING-DINNER

Også Thanksgiving-dinner ble for første gang arrangert i fjor, og hotellet la seg i selen for å skape en så varm og familiær atmosfære som mulig med høstlig pynt og selvsagt, som seg hør og bør, fine og fargerike lapper der gjestene ble oppfordret til å skrive ned noe de var takknemlige for – og folk kom. Thangsgiving-dinneren ble fullbooket.

Dewi plukker ned en håndfull lapper fra korktavla på veggen på hotellets

Hege og Dewi, henholdsvis hotellsjef og restaurantsjef ved Farsund Fjordhotell, inviterer til amerikanskinspirert julebord.

kjøkken, som de har spart fra i fjor – og leser:

«Møe snåle folk: Hyggelig det!»

«Takknemlig for gode venner!»

«Eg blei mett!

Hun smiler.

– Det er jo kjekt!

Administrerende direktør ved Farsund Fjordhotell, Håkon Andersen, skryter av de to:

– Sammen med Innovasjon Norge har vi jobbet strukturert og målrettet fra starten av og fram til nå. Vi opplever

at konseptet har truffet virkelig godt og jobber fortsatt med store ting i den videre utviklingen som vi legger i samme spor. Jeg er utrolig stolt over teamet på hotellet, sier han.

GODE TILBAKEMELDINGER

På kjøkkenet er kokken i ferd med å klargjøre en rett bestående av bakt søt potet med tabascosmør, syltet rødløk og sprøløk, sammen med kyllingfilet på maisstuing med salsa, grønnsaker og urter.

– Fine farger og smaker som smelter

godt sammen, kommenterer restaurant sjefen idet kokken danderer retten.

–Vi får utrolig mange gode tilbakemeldinger. Amerika har en helt spesiell plass i denne regionen, og vi har omtrent hatt fulle bord på «All you can eat» hver eneste fredag, skyter Hege Helén inn.

I motsetning til mange andre hoteller, som inviterer til søndagsbuffé, har altså Farsund Fjordhotell valgt å satse på fredagen.

Bistroen på hotellet, som nylig er pusset opp, har tatt med seg inspirasjon fra Amerika både i interiør og meny.

– Vi tenker det er godt for folk å kunne gå ut og kose seg i slutten av uka, slippe å lage mat og bare komme hit – der de kan få mange forskjellige retter, sier Dewi som i likhet med hotellsjefen har vært tett på hele fornyingsprosessen, ikke bare når det gjelder bistro og meny.

HISTORISKE BILDER OG JUL

– Jeg har malt også. Den veggen der, og den. Hun ler fornøyd. – Vi har selv gjort det.

På veggen i bistroen har også amerikanskinspirerte motiver og bilder kommet opp, blant annet Brooklyn Bridge og et bilde av Martha, som dro til Amerika og som da hun vendte tilbake igjen, jobbet på Farsund Fjordhotell i 20 år.

– På menyen har vi Marthas eplepai og kan fortelle historien til gjestene våre, forteller hotellsjefen som opplever at slike historiske linker og fortellinger gjør noe med både mat og stemning.

Nå gleder de to seg, sammen med alle de øvrige ansatte, til å julepynte hotellet og ta imot festkledte og glade gjester framover, både til det tradisjonelle og til det mer amerikanskinspirerte julebordet hver sin fredag framover. Det spørs om ikke folk må få med seg begge alternativer...

Jule stemning på hotellet.

Dewi, som opprinnelig er fra Nederland, har lært seg norsk på imponerende kort tid.

Flere folk til Flekkefjord

Gjennom et treårig prosjekt skal Flekkefjord jobbe aktivt for å tiltrekke seg flere nye innbyggere.

En viktig brikke i dette arbeidet er etableringen av senteret «Levende By» i Elvegaten 26, som blir et sted for gründere, markedsføring av ledige lokaler, testing av lokale produkter og kursvirksomhet. Levende By skal også være vertskap og koordineringspunkt for jobbsøkere.

Lokale bedrifter med – Vi samlet nylig de største bedriftene i Flekkefjord og presenterte planene våre. Det var unison enighet om at dette ville bedriftene være med på. I tillegg er eiendomsmeglerne og bankene i byen, Flekkefjord sykehus og Flekkefjord kommune veldig positive til å bidra til at prosjektet blir gjennomført, sier Frode Johannessen i Smaabyen Flekkefjord til avisen Agder. Det er Smaabyen som står i bresjen for det nye prosjektet.

Ifølge Johannessen viser det seg at kommuner som jobber målrettet med bo-, besøk- og jobbattraktivitet har en mye større sjanse for å lykkes.

Flere flytter hjem

– Vi som meglere har allerede begynt å merke resultater av jobben som Smaabyen Flekkefjord har lagt ned i flere år. Det er flere og flere som flytter hjem etter endt utdanning, og vi har opplevd et veldig press på boligmarkedet, og da spesielt på eneboliger som er klar for innflytning, sier Kai Birger Amundsen i Exbo Eiendomsmegling til avisa.

– Det blir utrolig givende å jobbe med dette prosjektet utover høsten og i tiden som kommer, skriver Smaabyen Flekkefjord på sin Facebook-side.

I tillegg til å fortsette jobben med destinasjonsutvikling og

Smaabyen jobber ikke bare for at flere skal besøke Flekkefjrod, men for at flere skal flytte til byen. Foto: Smaabyen Flekkefjord

Flekkefjord som reisemål, retter Smaabyen nå også fokuset mot jobb- og boattraktivitet.

Vil fange opp interesserte –Vi ønsker å fange opp alle som vurderer å flytte til Flekkefjord og som trenger jobb og/eller plass å bo for å kunne flytte hit. En viktig del av dette er også å vise fram det urbane småby-livet Flekkefjord har å by på, skriver Smaabyen.

Et mål er å tilby flotte arrangementer hele året, vise frem alle de flotte restaurantene og cafeene Flekkefjord har og legge til rette for nettverksbygging og sosialisering.

Overnatting på Jøllestø

I underetasjen på den gamle skysstasjonen på Jøllestø har arkitektkontoret Stiv kuling laget kontor for seg selv og arkitektene i Gaia Lista. Deler av huset brukes av en lokal barnehage, og i bakkant ligger låven som nå fungerer som verksted.

I overetasjen har arkitektene i Stiv kuling, Jan Gunnar Skjeldsøy og Anders Eik Pilskog, selv slipt både vegger og gulv og snekret kjøkken, senger og pulter for å gjøre i stand til gjester. Tilbudet markedsfører de under navnet «Saltsvidd». Flere har allerede benyttet seg av muligheten. Det ser ut til at ferieutleie fint lar seg kombinere med å drive arkitektkontor. (Kilde: Arkitektnytt)

Her rigges det til jul i Lyngdal i fjor. I år blir jule pyntingen enda mer omfattende, med aktiviteter, telt, snøkanoner og mat servering pluss, pluss.

Julemarked i Lyngdal åpner 19. november

– Vi skal skape skikkelig gammeldags julestemning. Vi har kjøpt snøkanon og skal lage akebakker, isbanen er åpen, vi skal ha hest og slede, ponnier, ansiktsmaling, juleverksted og mye annet gøy.

Daglig leder i LyngdalBy, Janne Fardal Kristoffersen, har hendene fulle med å planlegge og organisere det som skal bli «Julebyen Lyngdal».

20 boder

– Selve julemarkedet består av rundt 20 julepyntede boder. Mange selger varer med nydelig lukt og deilig smak, alt man trenger til advent og julens festbord. Lys, smykker, strikkeprodukter, treprodukter, ulikt håndverk, kulinariske høydepunkter med lokalprodusert mat og drikke og selvfølgelig deilige herligheter du kan kjøpe og spise mens du vandrer rundt. I hele byen blir det satt opp bålpanner, som skaper den helt spesielle stemningen, sprudler bysjefen.

Julepyntet

Julemarkedet åpner lørdag 19. november klokken 12, og i de tre første ukene i desember er åpningstiden 16-19 på torsdager og fredager og 10-16 på lørdager.

LyngdalBy har bestilt for hundrevis av tusen i julelys, 100 flotte edelgraner og masse pynt. Det rigges opp to store bytelt i sentrum hvor det blir «varmestue» med bord og benker, samt mat og drikke mens julemarkedet holder åpent.

I teltet på kveldstid

– På kveldstid byr vi på mange konserter, juleølsmaking, spennende foredrag, julequiz, egen lutefiskaften og julemiddager i teltet med ribbe og pinnekjøtt. Det er restauranteier og kokk Helge Tislavoll som sørger for matopplevelsene og den lokale puben Fat Tire Garage som tar seg av skjenkingen, forteller Janne Fardal Kristoffersen.

Din totalleverandør av vinduer, dører og fasader i aluminium d

HILDE OG KLARA KRISTINE

Galleri Imago er det nyeste tilskuddet blant nisjebutikkene i gågata i Flekkefjord. Her får du en unik kombo av klær, antikviteter, lokalbrygget øl, innramming, fotografering og utstillinger.

Og som om ikke det skulle være nok, Galleri Imagos andre etasje, der ulike kunstnere stiller ut sine arbeider, kan også leies.

– Til foreningskvelder, venninnegjenger på tur, kollegakveld eller jubileer. Vi har kjøkken, bad og stue, smiler Hilde Husebø. Sammen med svigerinnen, Klara Kristine Liland, åpnet hun Galleri Imago for snart ett år siden. De to deler ofte samme tanke, har en tendens til å fullføre hverandres setninger og har samme glød for konseptet de nå er i ferd med å utvikle, noe som i så måte har gjort selve oppstarten av butikken i gågata i Flekkefjord ganske enkel.

Å skape økonomisk bærende resultater, er imidlertid hardt arbeid, og nettopp derfor er flerbruk blitt et viktig stikkord for de to. Galleri Imago har mange bruksmuligheter.

ERFARNE DAMER

Svigerinnene i Flekkefjord ble tidlig enige om å innrede butikken i retrostil.

Fargene sa seg i grunnen selv, det samme gjorde bruken av gamle møbler. Og da de skulle velge tapet, stoppet begge kontant opp på samme side i tapetboka hos fargeforhandleren i byen.

Ingen av dem er nye i gamet. Mens Hilde har drevet Galleri Bøgvald i Elvegata i Flekkefjord, har Klara Kristine drevet Studio Imago i samme gate. I Galleri Imago har de forenet fag og ferdigheter og samtidig lagt til mer. Klara Kristine, som er fotograf, benytter fotostudioet i bakgården til sine portretter av konfirmanter, brudepar, familier og andre som ønsker å forevige noen de er glad i.

– Jeg tar også bilder ute, om kundene ønsker det, understreker hun.

DEN GODE OPPLEVELSEN

Hilde har rammeverksted både i butikklokalet og i det lille huset i bakgården.

– Altfor mange har bilder liggende. Jeg

vil gjerne bidra til at flere får bildene sine opp på veggen, sier hun.

Et viktig mål med Galleri Imago er den gode opplevelsen. Her kan man få kjøpt både klær, drikke og fine, gamle gjenstander. Man kan få med seg en kunstutstilling eller la seg fotografere og bli rammet inn – eller ramme inn andre – alt på ett og samme sted.

Galleri Imago leier huset i gågata i Flekkefjord, som tidligere var et advokatkontor. De disponerer hele huset, både første, andre og tredje etasje pluss bakgården og et tilhørende lite hus med fotostudio i første og rammegalleri i andre.

GALLERI I ANDRE

Den nydelige veggtapeten og den ærverdige gamle disken fra 60-tallet, med utforming av spiler i tre, er det første du ser når du går inn i Galleri Imagos verden.

Bord og stativer med klær fyller lokalet sammen med nøye utplukkede bruktgjenstander.

– I vinter skal vi pusse opp tredje etasje, hvor vi skal lage soverom, noe som betyr at vi også kan tilby andre og tredje etasje til utleie, ivrer Hilde.

Vi sitter i retrosofaen i andre etasje og ser utover gågata i Flekkefjord, ned mot Elvegata og sjøen. På veggene henger arbeider fra et partre ulike kunstnere, deriblant Tøddel, Flekkefjords egen Pøbel. Hilde forteller at én av de som nylig stilte ut nå har Her er inngangen til det nyeste tilskuddet blant nisjebutikkene i Flekkefjord.

INVITERER

Mye nytt og spennende hos Galleri Imago i gågata i Flekkefjord.

fått avtale med et galleri i Oslo, noe som er stas.

BOBLER AV IDEER

– Før jul skal vi opp med en ny salgsutstilling. Hvem og hva er fremdeles usikkert, men det som er sikkert er at det her blir mange spennende utstillinger fremover, sier Hilde og ønsker alle velkommen.

De to svigerinnene har allerede satt flere ideer ut i livet, men ideene på blokka er langt flere.

– Vi må minne hverandre om at vi ikke trenger å gjøre absolutt alt på én gang, ler de to som begge er kledt i klær fra Galleri Imagos kolleksjon – nøye utplukkede klesplagg som få andre kan tilby.

I vinter skal vi også pusse opp tredje etasje, hvor vi skal lage soverom, noe som betyr at vi også kan tilby andre og tredje etasje til leie.

Her er Hilde og Klara Kristine i sistnevntes fotostudio, som er en del av Studio Imago.

Hilde i andre etasje, der kunstnere stiller ut i et lokale som er til leie.

Tøddel, en av kunstnerne som stiller ut i andre etasje hos Studio Imago.

Din lokale rådgiver på Sørlandet

Våre arbeidsområder:

• Byggeteknikk

• Brannteknikk

• Bygningsfysikk

• Geoteknikk

• Undervannsinspeksjoner

• Gjenbruk og rehabilitering

• Miljørådgivning

• Uavhengig kontroll

• Industri- og næringsarkitekt

Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal

Les mer på dagfinskaar.no eller ta kontakt på post@dagfinskaar.no

Våre ingeniører og rådgivere bidrar til

en verdifull utvikling

Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi.

Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.

norconsult.no/kristiansand

LOKALT MIKROGARTNERI

I et fjøs på Nedland i Gyland utenfor Flekkefjord, driver Linda Nedland og svigerdatteren Borghild Fjeldsaa mikrogartneri.

Det hele startet ved en tilfeldighet. Mannen til Borghild skulle til Arendal for å kjøpe en Avant. Eieren av denne drev også et mikrogartneri og lurte på om han kjente noen som kunne tenke seg å overta driften. Og slik ble det til at hans mor og kone gikk inn som eiere og drivere av mikrogartneriet. I dag dyrker de fram urter og spirer i et nyoppusset rom i fjøset og har både restauranter og privatpersoner på kundelisten.

Også til grossist Ingen av de to hadde erfaring fra gartneridrift, men med god hjelp fra de nærmeste har oppstarten gått over all forventning.

– Vi har cirka 15 forskjellige urter og spirer og dyrker blant annet brokkoli, agurk, ruccola, gulrøtter, erter, koriander og basilikum.

Urtene og spirene blir brukt av restauranter som garnityr og pynt på mat, forteller de to til avisen Agder.

BL Mikrogrønt leverer varer til en grossist i Risør og har også fått flere lokale kunder som Grand Hotell i Flekkefjord, bakeriet Hekta på Sinnes i Sirdal og også flere privatpersoner.

Har mer kapasitet – Men vi har god kapasitet til å levere til enda flere, så folk og bedrifter må bare ta kontakt, oppfordrer de to.

Begge de to damene har en forkjærlighet for planter og «grønt», Linda som i mange år jobbet som

blomsterdekoratør har alltid funnet roen når hun steller med planter og for henne er det viktig at gartneriet kun skal drives som en hobby.

– Forutsetningen for å drive med dette er at det ikke skal være noe stress, for oss er dette rett og slett terapi. Det er veldig givende å se alt som vi har her inne som bare spirer og gror. Vi har det begge utrolig fint sammen her i varmen når vi møtes for å plante, vanne og pakke varer, og sånn skal vi fortsette å ha det, forteller Linda.

Familiefirmaet G-takk i Farsund: Karoline, Kjetil, Geir og Asle Tønnessen. Thorbjørn var ikke med da bildet ble tatt.

FAMILIEFIRMAET I FARSUND TAR HELE BYGGEPROSESSEN

Etter at far, datter og tre sønner etablerte G-TAKK i Farsund i slutten av 2020, har de fått så mange byggeprosjekter at de allerede nå har ansatt ytterligere én person – utenom familien.

Men vi kjenner ham godt, da, smiler Kjetil Tønnessen, som vi treffer sammen med far, Geir Tønnessen, i møterommet der hus og hytter i ulike stilarter og størrelser beveger seg over en stor skjerm i enden av bordet. Alle er tegnet av far Tønnessen som etter ingeniørutdannelse i Stavanger startet som tegneleder for Hellvik Hus. Han har også tegnet en mengde boliger gjennom firmaet han drev da ungene var små og de flyttet tilbake til Lista.

KAN TA ALT

Av barna er det Kjetil som har fått rollen som daglig leder i det nyetablerte familiefirmaet. Han tar seg av det meste av tilbud og kontrakter i tillegg til ingeniørtjenester og går også inn som byggeleder i flere av prosjektene.

– Vi tegner, ordner fag og håndverkere, tar oss av alt av søknader og følger opp hele byggeprosessen fram til ferdig resultat. Det er selve ideen bak G-TAKK. Samtidig er det ikke en forutsetning. Vi kan gjerne også ta enkeltdeler i et prosjekt, enten det gjelder energirådgivning, tegning, prosjektering, søknader eller byggeledelse, sier han og forteller at han sa opp prosjektlederjobben i BRG Entreprenør, tidligere Brødrene Reme, for å begynne i G-TAKK sammen med far og søsken.

ENERGIRÅDGIVNING

Med skyhøye strømpriser og et uoversiktlig bilde framover, tvinges

både huseiere og næringsdrivende til å gjøre tiltak for å spare strøm. Dette er Karoline Tønnessens gebet. Med sin utdanning som ingeniør innen fornybar energi, er hun kvalifisert energirådgiver og har også erfaring med rehabilitering av hus fra sin tid i proffavdelingen ved Montér i Lyngdal.

– I nye hus kan det være aktuelt å se på fornybare energiressurser og smarthusløsninger, mens det i eldre bygg er viktig å ta utgangspunkt i byggets tilstand og så finne aktuelle tiltak som kan bedre denne, sier hun.

– Karoline hjelper kundene med å kartlegge hvilke energitiltak som passer og kjenner også godt til støtteordningene i Enova, påpeker Kjetil.

Fram til nå er det først og fremst hytter og boliger G-TAKK har prosjektert, tegnet og håndtert, men de har også utviklet flere næringsprosjekter. Ikke sjelden opplever de også at byggefirmaer kontakter dem for å få løst ulike oppgaver i tilknytning til sine prosjekter.

SJEFSSØKER MED BISTAND

Det summer i stemmer i gangen utenfor møteromsdøra. Asle Tønnessen, som har sin hovedjobb i Nordsjøen, men som jobber sammen med far og søsken når han er hjemme, har gått forbi noen ganger. Det kan være han ønsker å drøfte en sak med far og bror.

– Karoline er sjefssøkeren, og så bistår jeg der jeg kan, smiler han.

– Far og Kjetil har mange års erfaring med byggesaker, men nå har også jeg satt meg grundig inn i forskriftene og håndterer de fleste søknadene i tillegg til energirådgivningsbiten, sier Karoline og legger til:

– Er et noe vi lurer på, drøfter vi saken sammen.

Med en stadig økende arbeidsmengde er det en styrke at far og søsken kan hjelpe hverandre, for selv om de har hver sine spesialområder, deler de også kompetanse på enkelte felt, noe som gjør at ting som regel ikke stopper opp, men går raskt unna.

MANGE NYE KUNDER

Ifølge Kjetil kommer de trolig til å runde 150 nye kunder dette året, noe han er godt fornøyd med.

– Så langt i år ligger vi på rundt 110 nye kunder. En del av dem kommer som et resultat at vi har lang fartstid i bransjen, men vi opplever også at en del rett og slett finner oss på nett og tar kontakt.

Kjerneområdet til G-TAKK er Listerregionen, men i prinsippet kan de serve hele landet:

–I alle fall med tegninger og søknadsarbeid. Når det gjelder selve prosjektene, er det jo en fordel at de er i nærheten, påpeker Geir som egentlig hadde tenkt å ha sin siste periode i

arbeidskarrieren som kalkulatør hos Br. Thorkildsen, der han begynte i 2019. En nødvendig nedskalering medførte imidlertid at 35 mann måtte gå, og så lenge Geir Tønnessen var sist ansatt, stod han plutselig uten jobb.

BEHOLDER ROEN

–Det var i grunnen ungene som presset på, sier han smilende og ser bort på Kjetil.

Trolig angrer han ikke på at han startet

G-TAKK i slutten av 2020. Det ser ut til at Tønnessen-familien både trives og jobber godt sammen.

–Folk pleier å påpeke den rolige atmosfæren oss imellom. Vi lar oss nok ikke stresse så lett noen av oss, smiler Kjetil.

De leier kontor og møterom i et lokale på et industriområde ikke langt fra Alcoa Miljøpark i Farsund. Selv bor de

på Lista, bare en liten kjøretur unna. Og firmanavnet G-TAKK, om du har lurt på det, har denne forklaringen: Far foran bindestreken og barna etter: G for Geir, T for Thorbjørn (som ikke var til stede da vi var innom, han ordner det meste med økonomi og personal), A for Asle, K for Kjetil og K for Karoline.

Her er alle med, og til nyttår er også nytilsatte Øystein Rogn på plass.

Det er far Geir Tønnessen som

tegner

alle stilarter.

Her er noen av de lokale amatørskuespillerne som er med i filmjulekalenderen «Nissene på Stølen» som vises på ulike flater 1. 24. desember. Foto: Nissene på Stølen

«Nissene på Stølen»

Lokale amatørskuespillere er allerede godt i gang med filminnspillingen av 24 julesnutter, som vises på nettsiden til Lister24, Youtube og på Facebook-siden til «Nissene på Stølen» i perioden 1. til 24. desember.

«Nissene på stølen» er en oppfølger av fjorårets julekalender «Nissene på Jurtoppen». I bresjen for prosjektet står Einar Foss Kvavik, Asle Foss og Andreas Ougland som blant annet har fått med seg flere barn.

Lokale skuespillere og gjester

– Det blir 24 episoder med interessante lokale gjester, lokale artister, lek og moro. Vi er godt i gang med filmingen og gleder oss veldig til å kunne vise det i de tusen hjem, sier initiativtakerne til Lister24.

Foruten skuespillerne er også 24 lokale

nissegjester med, én for hver dag. Også 24 lokale sangstjerner bidrar med én julesang hver. Vi kaller dem dagens jule stjerne, og her finner vi både kjente og ukjente talenter, forteller Kvavik til nettavisa.

Samler inn til Røde Kors

Overskuddet fra Nisselotteriet går også i år til Røde Kors og juleaksjonen «Lyngdøler hjelper lyngdøler».

– I fjor fikk vi inn 350.000 kroner. Vi håper på enda mer i år. Det føles meningsfullt å hjelpe, sier gjengen.

Mange flinke sangtalenter

– Det gøyeste med denne julekalenderen er å møte folk som går ut av komfort sonen og byr på seg selv. Jeg tror alle har godt av å gjøre det, og i tillegg møter vi mange flinke sangtalenter. Vi skal også ha en lokal utgave av «Maskorama» med fem lokale personer bak masken gjennom julekalenderen, forteller Einar Foss Kvavik.

I tillegg til julekalenderen blir det også to konserter med lokale musikere i kulturhuset i Lyngdal.

Rosenkål med sopp og persille

Rosenkål er en grønnsak som passer godt som tilbehør til julematen. Den kan også enkelt kombineres med rødløk og sopp, som her. En god olivenolje og balsamicoeddik passer godt som smakstilsetning, og med persille på toppen, ser det hele veldig lekkert ut.

DETTE TRENGER DU

• 200 g rosenkål

• 200 g fersk sopp

• 20 g smør

• 1 rødløk

• Olivenolje

• Balsamico

• salt og pepper

SLIK GJØR DU

Rens rosenkålen og del de største i to. Forvell i kokende vann et par minutter og la renne av.

Del soppen i biter og stek den i tørr pannen til den slipper vannet og vannet er fordampet. Tilsett smøret.

Del rødløken i tynne skiver på langs og tilsett i pannen sammen med soppen. Fres i noen minutter til løken faller sammen.

Tilsett rosenkålen og smak til med olivenolje, balsamico, salt og pepper.

Glad av mat

Karl Igland, daglig leder for Lyngdal IL og for Lyngdal Cup.

«Glad av mat» tilbyr kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland fra Bjelland i Gjesdal, der hun også holder sine matkurs. Hun sier:

«Vi formidler enkle oppskrifter som gir kraft og energi gjennom dagen og lager mat til både hverdager og fest. På våre matkurs behøver du ikke å delta i matlagingen – her er det bare å komme, nyte og bli inspirert.»

Foto: Elisabeth Tønnessen

markedsboder, bålpanner, julenissen i lavvoen, bytelt med mat og drikke og masse happeninger, lutefiskkveld, ribbe og pinnekjøttfest, hundreogfemti edelgraner, julequiz, julekonserter og andre konserter i fleng, kunstutstilling, kor, ansiktsmaling, foredrag, ponniridning, juleølsmaking, korps, julefortellinger, «Rampenissen», vekteren, åpen isbane ... og nesten garantert snø*

www.julebyenlyngdal.no

berntdag.no / foto: Victoria Nevland©Visit Sørlandet