K7 Bulletin #3 2020

KOMMENTAR

MAGASIN

VALGET

NHH-ledelsen må ikke stoppe Marit Helene

Sjaman og religionsviter i debatt

Stine Stolpestad stilte alene — og vant

Side 3

Side 30-31

Side 4

Mandag 26. oktober 2020 • Årgang 57 • Utgave nr. 3 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

NICOLAI TANGEN: — ALLE PÅ NHH HAR NOE I PÆRA Oljefondsjefen om: Året på NHH Boktips Leveregler

Side 16-17

2

LEDER

K7 Bulletin mandag 26. oktober

HURRA FOR KONKURRANSE! Vi har nettopp tatt del i et historisk valg, med en historisk høy valgoppslutning på hele 44,7 prosent. Vi må tilbake til 2011 for å finne en høyere oppslutning enn dette. Det er en seier i seg selv.

For å sette tallet i perspektiv, kan vi se på oppslutningen ved Høstvalget de siste tre årene. I 2017 var den på 18,1 prosent; i 2018 stemte 21,0 prosent; og i 2019 endte oppslutningen på 24,5 prosent.

Det har i mange år etablert seg en presedens for at én og bare én samlet blokk stiller til valg for posisjonene i

Kjernestyret. Ikke bare har det vært tradisjon: Det har også vært oppfattet som at det faktisk ikke er mulighet for å stille uten en blokk, slik det har kommet frem under det tøffe ordskiftet de siste ukene.

Det skal ikke herske noen tvil om at menneskene som har stilt i disse blokkene opp igjennom årene gjennomgående har vært kompetente og dyktige folk.

Men når det bare finnes én kandidat til hver stilling, har man heller ikke noe valg. Og er det da et valg?

Det er liten tvil om at den økte konkurransen ved

årets valg engasjerte studentmassen. Det er mye som kan kritiseres ved måten valget forløp; både den svært sene oppklaringen rundt Valgloven, og de mange ufine kommentarene, personangrepene og generell ukultur på Jodel-kanalen vår, for å nevne noe.

Vi kommer nok ikke til å se tilbake på høstens valg med stolthet, men vi kan i det minste håpe og forvente at kommende års Høstvalg blir kompetitive, engasjerende og rettferdige seanser der vi behandler hverandre med respekt.

K. Syvertsen

NYHETER 4 Stine Stolpestad blir ny leder i NHHS – vant valget som enkeltkandidat 5 Leserinnlegg: Våre tanker om valgkampen 6-7 Splid og kaos i NHHS etter valg-forvirring 8-9 Langt koronaavbrekk - NHHI gleder seg over oppstart 10-11 Eksamensfusk på NHH, UiB og HVL

www.k7bulletin.no Breiviksveien 40 5042 Ber­gen

12 Studine (21) søker student som gav ho skraplodd verdt 10 000 13 Glimt*

ØKONOMI & SAMFUNN 14-15 Mest populære fag ved NHH 16-17 Nicolai Tangen på talentjakt: – Alle på NHH har noe i pæra 18-19 Eksperter: her bør du plassere sparepengene dine 20 Lederskap20 - lederkonferanse på tvers av studiesteder 21 NHHS Consulting 22 Rafto-spalten: El-bilen - Miljøvennlig og menneskefiendtlig

K7 MAGASIN 24 Hvorfor tar stadig flere høyere utdanning?

25 Et dypdykk i Bulles fortid - Fra én bullist til en annen 26-27 Ensomhet: Ekstra utfordrende under koronapandemien 28-29 Fra grunder til aktiv investor. - Man trenger litt flaks 30-31 Makt, penger, drømmer og trommer: Når Gud forsvinner, hva tror vi på da?

32 Brakvalg for Blank

Økonomiansvarlig Harald Straume

Fo­to­re­dak­tør Niaz Nipu

An­svar­lig re­dak­tør Odin Alnæs

Art Directors Julia Andresen Waage Sebastian Valenzuela

Nyhetsredaktør Joakim Støre Økonomiredaktør Harald Straume Ma­ga­sin­re­dak­tør Ragnild Tiller Jour­na­lis­ter Anders Søgnebotten Lang-Ree Andreas Vindenes Ane Andreassen Audun Flatebakken Bendik Gran Johnsen Colin Brustad Eirik Helgaker Emil Gjørvad Erik Bucher Johannessen Herman Østensen Ine Ervik Magnus Borlaug Eriksen Pernille Dalgaard Serenne Salomonsen Vikebø Silje Wassberg Till Zhang Trygve Opheim (alumni) Batman

Gra­fisk ut­for­ming Carl Henrik Bache Elida Frafjord Landa Erlend Heskestad Hedda Sofie Borge Helen Zaunbrecher Henrik Firing Martinsen Ingrid Beisland Julian Liam Wolter Marie Blekastad Marie Ilona Kramarics Borg Marius Trovaag Nathaniel Joshua Karunairasah Yvonne Lauvdal Forsidebilde Anton Vu Magasinforside Julia Andresen Waage Sebastian Valenzuela Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

KOMMENTAR

K7 Bulletin mandag 26. oktober

3

FOTO: GULBRAND GALAASEN

NHH-LEDELSEN MÅ IKKE STOPPE GLADHAUG – DE MÅ LÆRE AV HENNE Eirik Helgaker og Trygve Opheim eh@k7bulletin.no, to@k7bulletin.no

Omtrent annenhver måned blir alle oppskriftene til den verdensledende restauranten Alinea makulert. Den konstante endringsvilligheten er det eneste som ikke endrer seg på kjøkkenet til den Chicago-baserte og genierklærte kokken Grant Achatz. Han har endret restaurantbransjen, først og fremst ved å stille astronomiske krav til hva de selv skal tilby.

Endringsvilligheten er ikke bare en fiffig bulletpoint på en PowerPoint-presentasjon eller på et nedstøvet verdidokument – den gjennomsyrer alt som skjer.

Parallellen til NHH kunne knapt vært vanskeligere å trekke, men vi forsøker allikevel: Mens kravene til økonomiutdannelsen – både fra næringslivet og studentene – er i endring, gjør NHH det samme nå som før. De fant en vinneroppskrift, og

har latt den stå på menyen siden. Forsøk på fornying og forenkling av undervisningen blir skutt rett ned.

Problemet er at forventningene øker, og at det som var godt nok for 10 år siden ikke er godt nok i dag. Studenter vil ha skreddersydde studieopplegg, ikke PowerPoint-slides med utdaterte lærebokseksempler. Til tross for stagnasjonen fra skolens side, har enkelte studenter og andre eksterne gjort iherdige forsøk på å tilby det skolen ikke klarer; gode, lettfattelige undervisningsopplegg preget av kjærlighet til stoffet. Marit Helene Gladhaug har vært som en maskot i dette arbeidet. Hun har hjulpet, trøstet og forklart. Hun har gitt av seg selv, og hjulpet utallige NHH-studenter gjennom bachelorgraden med sine forbilledlige pedago-

giske evner.

Fredag publiserte Gladhaug et blogginnlegg hvor hun forklarte hvordan innsatsen ble mottatt fra fakultetet sin side; blandede signaler og ingen takknemlighet. Innlegget er vanskelig å lese, fordi det setter fingeren på den komponenten som mer enn noe annet har gjort skolen vår mindre konkurransedyktig: frykten for det nye – frykten for omstilling. I møte med digitalisering, behovet for programmeringsevner og mer praktisk rettet undervisning, har ledelsen valgt å ikke bytte om på menyen. De har ikke våget å gjøre det som særpreger de beste: å endre det vellykkede i søken etter det eksepsjonelle.

Det er ingen som vinner på at studenter som Gladhaug, som lyser opp den stien

NHH må gå for å klatre på Financial Times rangeringsliste, blir tråkket ned og ikke løftet opp. Det er heller ikke første gang rektoratet har gått i kamp mot supplementer til egen undervisning. I 2018 ga Aspiri opp på NHH etter å ha blitt nektet å gjennomføre kurs. Senere har skolen kjempet mot kjærkomne videoopptak.

NHH bør ønske slike forbedringer velkommen. Det er derfor Gladhaugs historie er ekstra sørgelig: Det er et nok et kapittel i en lang, frustrerende kamp mot nyvinning. Studenter som Gladhaug burde i stedet være til inspirasjon – ikke bare for studenter med store drømmer – men for en skole som sårt trenger nytenkning, ledelse og innovasjon.

4

NYHETER

K7 Bulletin mandag 26. oktober

STINE STOLPESTAD BLIR

NY LEDER I NHHS – VANT VALGET SOM ENKELTKANDIDAT FOTO: PRIVAT

Erik Bucher Johannessen & Magnus Borlaug Eriksen ebj@k7bulletin.no, mbe@k7bulletin.no

Stine Stolpestad fikk nesten 60 prosent av stemmene i konkurranse mot Fram-blokken sin leder Ingrid Bjørlo Nygaard. – Jeg er helt målløs, sier vinneren.

Fredag ettermiddag ble resultatene fra høstvalget i NHHS offentliggjort. For første gang på mange år var det konkurranse på stillingen som leder i Kjernestyr-

et (KS), som står for den daglig driften av studentforeningen.

Fram-blokken som stilte til KS sammen måtte se at sin lederkandidat gikk tapende ut mot Stine Stolpestad – som stilte alene uten blokk – i kampen om ledervervet.

Nygaard fikk 376 stemmer mot Stolpestad sine 871 stemmer, mens 235 stemmer var blanke. Stolpestad fikk dermed 59 prosent av stemmene.

– Jeg er helt målløs, sier Stolpestad når K7 Bulletin tar kontakt.

– Jeg hadde så lyst på det her – jeg hadde lyst til å vise at det gikk an. Jeg trodde ikke at det skulle gå min vei, fortsetter Stolpestad.

Som nyvalgt KS-leder vil hun måtte samarbeide med resten Fram-blokken som ville fylle de andre vervene i KS.

– Hvordan skal du samarbeide med Fram-blokken?

– Det viktigste nå tenker jeg er at vi får pratet godt sammen de neste dagene, at vi får ut alle tanker, alle følelser og alt det som har skjedd gjennom valgkampen for å få samarbeidet om det som er viktig. Jeg har utrolig lyst til å få til et godt samarbeid. Jeg håper de har lyst å samarbeide med meg, sier Stolpestad.

Tar oppgjør med personhets – Gratulerer til Stine med seieren. Det er selvfølgelig trist å ikke få samarbeide med en gjeng jeg har blitt så glad i, men jeg håper at Stine tar godt vare på dem, sier Ingrid Bjørlo Nygaard når K7 Bulletin slår på tråden.

Like i forkant av at valgresultatet ble

klart, skrev Fram-blokken et leserinnlegg om hvordan valget har vært. Der tar de et kraftig oppgjør med personangrep og uthenging av lederkandidaten deres på den anonyme sosiale medier-appen Jodel.

Strid i forkant av valget Stolpestad sin seier skjer i etterkant av en skarp debatt i studentforeningen rundt ulike tolkninger av et vedtak fra fem år tilbake. Striden har stått rundt hva som ville skje dersom mer enn én blokk stiller til valg og minst én ikke er fulltallig. Ifølge en presisering fra Profileringsutvalget blir det da konkurranse på hver stilling. Dette gjorde det mulig for Stolpestad å stille til vervet som leder i Kjernestyret alene. Årets høstvalg hadde en valgoppslutning på 44,68 prosent.

NYHETER

K7 Bulletin mandag 26. oktober

5

LESERINNLEGG:

VÅRE TANKER OM VALGKAMPEN Christian Arstein, Bendik Brunvoll, Frida Kapstad, Ingrid Nygaard, Liv Kari Solås, Jon Heine Toftegaard, Oliver Wahlquist & Hermine Wilhelmsen

Nå som valgurnene er stengt, og stemmene i ferd med å bli talt opp, ønsker vi i Fram å dele noen tanker om den siste tiden.

Dette innlegget ble skrevet før valgresultatet ble publisert.

Det å stille til valg som Kjernestyret i NHHS er noe vi hadde gledet oss til lenge.

Fra vi samlet de utrolig flinke folkene til de ulike stillingene, til vårt samarbeid om mål og planer, og planleggingen av promotering av blokken vår. Vi var godt forberedt, også for motkandidater, som vi frem til noen uker siden tenkte kom til å komme som en annen blokk. Å stille som blokk var noe vi tok som en selvfølge, da det var presedens for det. Vi så også på det som optimalt med tanke på å dra i samme

retning, og å forberede et godt samarbeid for det som blir et år med hardt arbeid for å gjøre livet i NHHS best mulig. Da endringen kom så hadde vi jobbet lenge sammen, og vi så det som hensiktsmessig å fortsatt stille sammen som en blokk.

Endringen kom brått på, og alt for nærme valget. Selv om prosessen før dette valget var langt fra ideell, er vi enige i at det er behov for endring i måten valget fungerer. Uansett resultat, kommer noe av det første KS21 gjør til å være å se på valgsystemet, og hvordan det kan forbedres med tanke på å få flere til å stille, og øke valgoppslutningen.

Når målet er å senke terskelen for å stille til valg, er endringer i systemet en ting, men det er også mange andre faktorer inn i bildet. Å stille til et frivillig verv med så mye ansvar er en tung avgjørelse, og man må være motivert for jobben man skal gjøre. Vi synes derfor det er viktig å snakke om hvordan valgkampen i år har vært.

Det å se at et medlem av blokken vår har

blitt utsatt for personangrep og uthenging over jodel i flere uker, og ikke minst det som har blitt ytret den siste uken har vært utrolig vanskelig og trist. Selv om leder av KS er en offentlig person som må forvente kritiske stemmer, er det viktig å huske at Ingrid først og fremst er et menneske, og fortjener å bli behandlet med respekt.

Hetsende innlegg som «Lock her up» og «Det er klart valgsystemet må endres når lederen er ubrukelig» er sårende og usaklige, og flere andre har vært direkte løgn.

Det sender også et veldig dårlig signal til andre som i fremtiden ønsker å stille til tunge verv. Det hever terskelen for å stille til valg, og mange kan bli skjøvet vekk fra å stille hvis det er slik hets man kan forvente.

Mye av dette gjelder også for blokken vår generelt. Selv om personangrep er mye mer alvorlig, er en slik valgkamp noe vi virkelig bør unngå i fremtiden. Å spre løgner og svartmale kandidater ødelegger kredibiliteten til KS, og demokratiet i NHHS generelt. Fokuset tas vekk fra de

faktiske sakene man ønsker å kjempe for, og flyttes over på usaklige og irrelevante poeng, som ikke bør være med på å avgjøre valg. Dette er ikke bare et problem hos NHHS, men i samfunnet generelt.

Populisme og negativ valgkamp er destruktivt, og som Norges beste og mest aktive studentforening, bør vi gå foran med et godt eksempel.

Måten studenter har oppført seg på jodelkanalen er ikke NHHS og NHH verdig – vi kan ikke behandle hverandre slik. Stine selv hadde utrolig fine innlegg forrige uke på NHH-snappen om hvordan man oppfører seg på sosiale medier, og særlig der hvor man er anonym. Dette ble fort glemt av mange da det viste seg å være konkurranse, og at de som støtter hennes sak går tvert i mot det hun sa, er en tragisk ironi.

Vi håper at dette er noe vi alle kan lære av, slik at vi unngår lignende situasjoner i fremtiden. Uansett resultat av valget, håper vi at NHHS vil få et best mulig 2021!

FOTO: JOHN KRISTIAN ELLERTSEN

6

NYHETER

K7 Bulletin mandag 26. oktober

Valg: Årets høstvalg har primært foregått digitalt. Bildet er tatt under Høstvalget 2014.

VALGKAOS I NHHS Valgstyret i studentforeningen ved NHH (NHHS) publiserte forrige søndag en presisering av hvordan valgsystemet fungerer i forkant av Høstvalget i NHHS. K7 Bulletin har de siste dagene erfart at mange både er overrasket og kritiske til presiseringen.

Odin Alnæs red@k7bulletin.no Striden står om hva som skal skje dersom mer enn én blokk stiller til valg, og minst én blokk ikke er fulltallig. Ifølge presiseringen som Profileringsutvalget (PU) la ut søndag 18. oktober, blir det da konkurranse på hver enkelt stilling.

Etter hva K7 Bulletin erfarer, har mange de siste årene tolket valgloven som at det ikke er mulig å stille med en ikke-fulltallig blokk. Presiseringen kan dermed

potensielt snu fullstendig om på hvordan valg i NHHS foregår i praksis.

Martine Fornes er for mange en kjent skikkelse i NHHS: Hun er nåværende Ukesjef, tidligere styremedlem i Klubb og Kulturutvalget (KKU), og tidligere medlem i Representantskapet (RS). Hun er blant studentene som stiller seg sterkt kritisk til presiseringen som Valgstyret har gått ut med via PUs Facebookside.

Jeg mener de tar feil – MARTINE FORNES

– Til nå har de (PU, red. anm.) bare publisert en presisering på Facebook, også har jeg kommentert det, uten å få svar. Det er ikke en dialog, det er en monolog. Det er helt stille fra alle kanter, sier hun til K7 Bulletin.

– Hvorfor tror du det er så stille?

– I første omgang tror jeg det er fordi ingen fikk det med seg, fordi de gjorde det i stillhet. De har selv skrevet at de har fått mange henvendelser, så det virker som at mange bryr seg om det her.

– Jeg mener de tar feil, sier Ukesjefen.

Presiseringen ble gjort dagen før første frist for å melde kandidatur til Høstvalget.

Valgreglementet ble imidlertid publisert på et tidligere tidspunkt.

Ukesjefen var raskt ute med en facebook-kommentar til PU. – Lovendringer har ikke de mandat til å gjøre, fortsetter Fornes.

– Om de skal endre loven, må de sende en søknad til FM om å endre loven.

– Hvorfor tror du de først kommer med en slik presisering dagen før første oppmeldingsfrist? Den kommer jo i seneste laget?

– Ja, det er det jeg også synes. Det tyder på at de synes det er et problem at det ikke er klare regler på det. Men om de har tenkt på dette, så har de hatt veldig god tid til å ta opp dette på FM. Måten de har lagt det til i stillhet, uten å si det til noen, synes jeg er veldig rart, avslutter hun.

– Beinsikre på at det er korrekt Som informasjonsansvarlig i KS er Thomas Garås Gulli overordnet ansvarlig for valg i NHHS. Han sitter også som medlem i Valgstyret.

– Vi synes også at dette kommer alt for nærme valget, sier han til K7 Bulletin.

– Men vi fikk en henvendelse om at vi skulle se nærmere på hva som skjedde i et slikt tilfelle. Vedtektene er nemlig veldig tydelige på hva som skjer hvis det er to fulltallige blokker som stiller mot hverandre, men de sier ingenting om hva som skjer hvis blokkene har ulik størrelse, fortsetter han.

– Når vi da får en henvendelse om dette den 28. september, så må vi følge opp og finne ut av hva som skjer. Dette er en stor sak, og når vi fant det FM-vedtaket fra 2015 som var så klart, så føler ikke vi at vi har gått utenfor vårt mandat, eller tolket noe i en eller annen absurd retning.

– Vi er helt beinsikre på at det er det som er korrekt, konstaterer Gulli.

– Hvem kom henvendelsen fra?

– Det kan vi ikke gå nærmere innpå, annet enn at det er en NHH-student, svarer han kort.

– Hvorfor kommer dette opp først nå, når det ikke har vært presisert siden 2015?

Det virker som at mange ikke var klar over dette fra før?

– Dette kommer nå på grunn av den henvendelsen. Vi vil at alle skal stille på like vilkår, og ha tilgang på den samme informasjonen.

– Martine Fornes mener at Valgstyret har puttet inn en setning hentet fra begrunnelsen for søknaden til Marius Ebbesen i 2015, som ikke var en del av innstillingen som sådan. Hva tenker du om det?

– Hvis én person stilte mot en blokk i 2014, så kunne den personen bli valgt inn i den blokken til fordel for en annen som opprinnelig var i blokken. Det FM-vedtaket i 2015 endret, var hva som skjer hvis det er to fulltallige blokker som

NYHETER

K7 Bulletin mandag 26. oktober

FOTO: PRIVAT

Martine Fornes reagerer på valgpresiseringen.

7

FOTO: GURO KAMILLA MONSEN

FOTO: PRIVAT

Thomas Garås Gulli mener Valgstyret har fattet riktig beslutning.

Tarjei Stormoen er leder i Valgstyret i NHHS.

NHHS-ORDBOK PU: Profileringsutvalget er et underutvalg med ansvar for NHHS' profilering utad og gjennomløsning av Rekrutteringsuken, FM og valg.

Valgstyret: Administerer og kontrollerer valg og forberedelser til valg.

KS: NHHS' daglige ledelse, bestående av åtte medlemmer.

FM: Foreningsmøte i NHHS. Studentforeningens øverste instans der alle NHHS-Medlemmer har stemmerett.

(Valg)blokk: En gruppe kandidater som stiller til de ulike posisjonene i et styre som helhet.

FOTO: DOMINIQUE FARAQ, FOTO NHHS

stiller mot hverandre. Altså åtte mot åtte personer, for KS og prosjektene, sier han.

– Fordi det var da uklart hvem som skulle vinne. Var det den blokken som fikk totalt flest stemmer, eller var det der lederen fikk flest stemmer som skulle vinne? For å avklare dette kom dette FM-vedtaket.

– Jeg er ikke enig i at dette ikke er et vedtak fra FM. – Praksis før 2015 var altså det vi har presisert nå. Den praksisen har aldri blitt endret. Jeg er ikke enig i at dette ikke er et vedtak fra FM, sier han.

– Det vedtaket understreket så tydelig at dersom det er ulikt antall kandidater, skulle man fortsette med praksisen om enkeltpersonvalg.

– Hvis vedtektene ikke er tydelige, så må man jo gå tilbake i forarbeidene og se hva som var intensjonen bak, og så etter det er det rom for tolkning. Det er vanlig tolkningsgang, sier Gulli.

– Martine Fornes sa dette til K7 Bulletin i går: «Denne formuleringen har blitt stemt igjennom på FM, skrev PU i sin presisering på Facebook-arrangementet til Høstvalget. Dette mener jeg er helt feil, fordi det som ble stemt igjennom på FM, var innstillingen til Marius, som inneholdt at den blokken med flest stemmer, vinner valget.»

– Hva tenker du om det?

– Den fulltallige blokken med flest stemmer, retter han umiddelbart.

– Og da er spørsmålet hva som menes med fulltallig, noe som helt klart kommer frem fra søknaden til Marius Ebbesen.

Det er en blokk av åtte personer for KS og prosjektene, sier Gulli.

– Det er der setningen vår er hentet fra.

Vi følte at denne var såpass presis at vi bare kopierte den. Vi kunne skrevet den om, sånn sett, men at den er tatt ut av kontekst – det er jeg ikke enig i.

Mener NHH-studenter ikke er klar over gjeldende praksis Leder i Valgstyret, Tarjei Stormoen, forstår også at avgjørelsen skaper reaksjoner.

– Valgstyret har som primæroppgave å følge vedtak som er gjort på FM, begynner han.

– For oss var det helt klart hva som var gjeldende reglement, og vi tenkte det da var nødvendig å informere om dette, etter at vi fikk henvendelsen i slutten av september (28., red. anm.).

Han sier praksis før 2015 var konkurranse på hver enkelt stilling, og at en del nå ikke er klar over at dette fortsatt gjelder. Derfor valgte de å gå ut med en presisering.

Vi har ikke tolket oss frem til dette her.

– TARJEI STORMOEN

– Martine Fornes mener at setningen dere har lagt til i presiseringen er kopiert ut fra forarbeidene til Ebbesens søknad i 2015, og at det ikke var en del av innstillingen?

– Dette har vært tidligere praksis, og i valgmagasinet i 2016 var det presisert at endringen i 2015 gjaldt fulltallige blokker, og at det i slike tilfeller skulle konkurreres

med totalt antall stemmer.

– Valgstyret har ikke tolket noe, vi har rett og slett sett på hva som er bestemt på FM. Dette er vår plikt, sier han.

– Hvorfor sier da medlem i Valgstyret, Thomas Garås Gulli, at «hvis vedtektene er utydelige, må man gå tilbake i forarbeidene og se hva som var intensjonen bak, og så, etter det, er det rom for tolkning. Det er vanlig tolkningsgang.»?

– Thomas har god peiling på det, sier han etter å ha nølt et par sekunder.

– Jeg mener dette bare understøtter det vi har presisert. Jeg stiller meg bak Thomas her, fortsetter han.

– Så dette er noe dere har tolket dere frem til?

– Vi har ikke tolket oss frem til dette her. Dette er et arbeid som er blitt gjort, der vi ser på hva som faktisk har blitt vedtatt, konstaterer han.

– Men så hevder Martine Fornes at den setningen det er snakk om er en setning dere har kopiert direkte ut fra et sakspapir, noe Gulli selv også innrømte. Ikke fra selve innstillingen?

– Det er helt riktig, vi tok den ut derfra.

Grunnen er at setningen beskriver kort og greit hva som var gjeldende praksis, og hva som skal være gjeldende praksis.

Dette har også kommet frem i valgmagasin senere, nemlig at med ufullstendige blokker skulle det konkurreres.

– Det har blitt dannet en oppfatning om at det ikke er mulig å stille som enkeltperson, og når vi ser at dette ikke stemmer overens med hva som er vedtatt, og hva som er tidligere praksis, er det vår plikt å informere om det.

– Jeg er helt sikker at den diskusjonen

som har kommet frem nå, vil føre til at det blir gjort et nytt vedtak på FM. – Ekstremt store konsekvenser Martine Fornes mener saken kan ha store konsekvenser for NHHS. – Høstvalget i partallsår er ekstra viktig, fordi da skal både KS og Ukestyret velges, som har veldig stor betydning for hvordan NHHS ser ut de neste årene.

– Dette har også ekstremt store konsekvenser for alle valg i NHHS fremover, hvis de skaper en presedens på det her, fortsetter hun.

– Og hva tenker du kan bli konsekvensene for akkurat dette valget?

– Det kan være at det kommer én eller to personer og stiller mot en blokk som har valgt å stille sammen. Hadde folk vært klar over at det var sånn praksisen var, så ville man jobbet mot valget på en annen måte.

– Det setter jo alle de som har tenkt til å stille til valg i en vanskelig situasjon. På sikt vil det sette en presedens om at vi i praksis ikke har blokkvalg, sier hun.

Valgte bevisst å ikke svare Fornes Vi vender avslutningsvis tilbake til Thomas Garås Gulli, for å høre hvorfor Valgstyret ennå ikke har svart på Fornes’ kommentar på Facebook. ­– Vi valgte faktisk bevisst å ikke svare.

Vi visste at dere i Bulle var på saken, og tenkte det var mer hensiktsmessig å gå via media og offisielle kanaler. Vi ville ikke skape noen stor diskusjon i kommentarfeltet, noe som jeg tenker at ingen parter er tjent med, avslutter han.

8

NYHETER

K7 Bulletin mandag 26. oktober

NHHI PREGET AV KORON – GLEDER SEG OVER ØKT

Ingrid Hansen, Foto NHHS NHHI-styret gleder seg over økt aktivitet.

Norges Handelshøyskoles Idrettsforening, NHHI, er en aktiv forening med over 1600 medlemmer fordelt på 63 lag. Koronapandemien har ført til en langvarig pause for idretten. Leder av NHHI styret, Edvard Wentzel, gleder seg over lettelse i retningslinjene for breddeidretten.

Pernille Dalgaard pd@k7bulletin.no

I mars ble NHHI nærmest stengt på dagen. Regjeringen la frem sine nye retningslinjer for å stoppe spredning av koronaviruset. Dette innebar full stans i breddeidretten og restriksjonene ble langvarige. K7 Bulletin møtte leder av NHHI for å høre hvordan situasjonen har satt sitt preg på NHHI. Edvard ser fremover mot en forsvarlig og gradvis åpning og gleder seg blant annet over økte medlemstall.

Har brukt lavaktivitetsperioden til å bygge organisasjonen sterkere – Hvordan har perioden med strenge restriksjoner for breddeidretten påvirket NHHI? – Det startet i mars med en total nedstengning, og slik fortsatte det gjennom hele vårsemesteret. Dette var en brå overgang, det tror jeg alle studentene merket på seg. Ting skjedde veldig fort og mange reiste også hjem fra Bergen. Vi benyttet

denne perioden på å gjøre mye organisasjonelt. Perioden med lavaktivitet ble brukt til å bygge organisasjonen sterkere.

– Men vårt hovedformål stoppet helt opp. Det er å fasilitere for at studentene kan drive med trening og ha et godt sosialt miljø. Da vi så at situasjonen fortsatte gjennom sommeren la vi fokus på at treningen skulle starte opp igjen.

– Vi vet hvor viktig dette er for studentene, og særlig de nye. Derfor var det viktig å gjennomføre en god og trygg oppstart. Her hadde vi samspill med mange aktører. Både NHH, NHHS, Sammen som har fasilitetene i Lehmkulhallen og Bergen Kommune, som har anlegget på Stemmemyren. I tillegg til samarbeid med idrettskretsene vi forholder oss til.

Følte et sterkt ansvar – Vi følte også et sterkt ansvar selv. Når NHHI legger til rette for treninger, så har vi selv også et ansvar for at det skal

være trygt. Det innebærer å forholde seg til regler og holde oss oppdaterte. I en slik situasjon har man ingenting å støtte seg på, det er ingen som har gjort dette før oss. Derfor har det vært veldig hjelpsomt å følge reglene til særforbundene.

De har brukt sin kjernekompetanse og gitt tydelige regelverk å følge for de ulike idrettene. Det gjorde det lettere å vite hva man kunne sette i gang og under hvilke omfang. NHHI omfatter så mange ulike idretter at vi ikke kan ha en kjernekompetanse på alle, men det har særforbundene.

Vokst med 150 medlemmer – Vi har hatt et sterkt fokus på rekruttering og det så vi effekten av etter sommeren. Tradisjonelt har det vært stor oppslutning om opptakene, men vi merker likevel en sterk økning i høst. Vi har økt med 150 medlemmer siden slutten av forrige semester.

– Dere går altså mot trenden? Ellers i Norge har det vært et frafall i breddeidretten.

– Ja, vi har hatt en positiv vekst de siste årene og har ikke merket noen negativ effekt av korona. Tvert imot ser vi at det er behov for å bygge NHHI videre. Vi forventer en kontinuerlig vekst de neste årene. Man ser også at koronapausen har skapt en nytenkning i forhold til hvilke idretter man kan drive med.

– Det var interessant å se de nye lagene som ble presentert på foreningsmøtet i høst. Her var det mer fokus på presisjonssporter. At det ikke var mulig å drive idrett med nærkontakt gjorde at man fikk øynene opp for andre idretter. For eksempel var det ene laget som ble startet opp nå, en gjeng som møttes i koronatiden for å spille Shuffleboard. Det var måten de fikk øynene opp for den sporten. Koronatiden kan nok endre brukermønsteret litt, men for vår del tror jeg ikke det på-

NYHETER

K7 Bulletin mandag 26. oktober

9

NARESTRISKJONER T AKTIVITET Viktig for det sosiale – Det har vært et enormt engasjement og etterspørsel etter idrett, mange har savnet det sosiale. Vi tror mange har merket dette og rekruttert flere nye medlemmer i år enn de vanligvis ville gjort. Vi fikk gjennomført trygge og gode rekrutteringer, dette var et viktig mål for oss i styret.

Opptakene skulle være smittevennlige og vi har ikke hørt om smittespredning på noen av opptakene. Dette viser at hvis man holder seg innenfor gode rammer, så kan ting gjennomføres. Det er et viktig argument for å fortsette åpningen av idretten.

– Det viktigste er å gi de nye studentene en god start slik at de føler seg inkludert.

Konsekvensen av det lokale smitteutbruddet i høst gikk mest utover dem, heldigvis har lagene vært kreative og blant annet arrangert alternative treninger på zoom.

Idretten må prioriteres – Utover våren ble samfunnet gradvis åpnet opp igjen, hva tenker du om at idretten måtte vente lenge?

– På en måte håper jeg ikke man gjør den samme feilen igjen. Jeg håper at man ser verdien av idrett fremfor sydenturer og svenskehandel. Idretten har en veldig viktig del i samfunnet og for oss studenter. I tillegg ser man at smittevernet lettere kan skli ut på andre områder. Idretten er organisert og man har flere ansvarlige, for eksempel har man kanskje en egen smittevernansvarlig. Det gjør at aktiviteten foregår innenfor retningslinjene.

Den organiserte delen tror jeg er en viktig forskjell fra å møtes vanlig på fritiden, da har man ingen som står ansvarlig og tenker ikke like mye på konsekvensene.

At idretten er organisert er et viktig argument, men det er likevel ikke noe vi kan bestemme selv. Vi forholder oss til myndighetenes regler, men har også hatt et strengere regelverk som følge av den lokale smittesituasjonen.

Optimisme – Hvordan ser du nå frem mot en ny sesong neste år?

– Vi er optimistiske! Idretten generelt har vært veldig optimistiske, det har vært håp om åpning allerede i september. Men det har vist seg vanskelig å kunne planlegge langt frem i tid. Både vi og lagene må være tilpasningsdyktige og kunne reagere på kort tid. Serieåpning ser for eksempel fortsatt litt usikkert ut, det er ikke helt klart når det vil begynne. Dette er selvfølgelig veldig viktig for idretten generelt, og man vil nok ønske å åpne så fort som mulig. Men for oss blir likevel det viktigste å komme i gang med treninger, det er det som berører den brede massen vår.

– En sosial treningshverdag som foregår i trygge rammer, er det viktigste for studentene i NHHI.

ENGLISH SUMMARY NHH’s Sports Association, NHHI, has over 1600 active members divided into 63 teams across a wide array of different sports. The corona pandemic has led to prolonged restrictions of the activity in the association. The chairman of the NHHI board, Edvard Wentzel, is now happy to see the guidelines ease.

Ingrid Hansen, Foto NHHS

FOTO: PRIVAT

Ingrid Hansen, Foto NHHS

Ingrid Hansen, Foto NHHS

10 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 18. februar

Kjemper mot juks: Prorektor for utdanning, Malin Arve, opplyser at NHH-studentene må signere på en «anti-jukse»-kontrakt for å kunne gå opp til eksamen denn

NHH TAR GREP FOR Å F Seks NHH-studenter ble tatt for fusk forrige semester. Skolen gjøre nå tiltak i håp om redusere og oppdage fusk, men vil ikke avsløre metodene sine.

Eirik Helgaker & Erik Bucher Johannessen eh@k7bulletin.no, ebj@k7bulletin.no

Etter at koronapandemien traff Norge og NHH i midten av mars, ble det bestemt at alle skoleeksamener ved NHH det semesteret skulle gjøres om til hjemmeeksamener. Tradisjonelle skoleeksamener der sensor er ute etter «to streker under svaret» skulle nå gjennomføres digitalt hjemmefra i eksamensprogrammet Wiseflow. K7 Bulletin har vært nysgjerrige på hvordan denne omleggingen har påvirket antall fuskesaker ved NHH. Prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, opplyser at seks studenter ble tatt i fusk våren 2020. Til sammenligning ble åtte studenter tatt for fusk i fjor høst og kun to studenter våren 2019.

– På den ene siden håper jeg tallet blir lavere nå i høst, men samtidig jobber NHH mer systematisk med å fange opp fusk nå i høst, skriver Arve i en e-post.

«Anti-jukse»-kontrakt Skolen ønsker i tillegg å redusere gevinDenne høsten har på nytt skoleeksamen- sten studentene oppnår av å snakke med er blitt gjort om til hjemmeeksamener. Et hverandre under eksamen. av grepene skolen nå tar i arbeidet mot – Kursansvarlige har blitt bedt om å fusk innebærer at studentene må signere vurdere hvordan de kan forberede ekpå en «anti-jukse»-kontrakt før de kan gå samenen på en slik måte at studentene opp til eksamen. ikke får utbytte av å kommunisere med Ifølge Arve vil skolen også bedre in- hverandre eller andre, skriver Arve. formere om hva fusk er, for eksempel Hun ber studentene om å ikke bekykom mu n i mre seg for kasjon om normalfor– Studenter som ikke jukser skal oppgaven deling av under ek- derfor ikke bli negativt rammet, sier karakterene. s a m e n , – I høyere Malin Arve og konutdanning sekvensene i Norge har av dette. Skulle man bli tatt for juks er vi et kriteriebasert karaktersystem, slik at straffen annullering av eksamen, og ut- hvis kriteriene for en karakter er oppfylt estenging i ett eller to semestre fra høyere så skal den brukes. Det er ikke et relativt utdanning i hele Norge. karaktersystem, der de gode karakterene

kan bli «brukt opp». Studenter som ikke jukser skal derfor ikke bli negativt rammet som en følge av det. Dette vil bli påpekt ovenfor kursansvarlige og sensorer.

35 saker sendt til klagenemnda på UiB På Universitetet i Bergen (UiB) ble det i vår sendt 35 saker om mistenkt fusk til klagenemnda. To av disse ble henlagt og seks saker er ikke gjennomgått enda, opplyser kommunikasjonsrådgiver på UiB, Lena Kleveland Dahl.

I 2019 var det 31 fuskesaker som fikk reaksjoner på universitetet. Om trenden fortsetter til høsten vil man se en oppgang i fuskesaker, bekrefter Kleveland Dahl.

UiB har jobbet med å implementere mer åpne oppgaver og å forberede studentene på «akseptable svartilnærminger», som viserektor for utdanning ved UIB, Odd-

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 18. februar

11

FOTO: BJARNE ASTOR, FOTO NHHS

ne høsten.

FANGE OPP JUKSERNE run Samdal, skriver i en e-post. vil bli lettere for oss å fange opp juks – Er man redd for at det er mye samar- dersom studentene ikke på forhånd vet beid/fusk som ikke blir fanget opp? hvilke metoder vi bruker, skriver prorek– Ved UiB har vi gode rutiner og sys- toren. temer for å fange opp plagiat av andres – Er det realistisk å hindre visse former tekster, svafor fusk som at studentrer Samdal i er kommuniserer med e-posten.

– Hvorfor ikke bruke tiden til hverandre under ekUIB, og samen?

HVL, be- å levere en topp besvarelse – Her tror jeg ikke jeg nytter seg som skiller seg ut, sier Arve helt forstår studentene. av plagiatDersom du er god i et kontrollprofag, hvorfor ikke bruke grammet tiden til å levere en topp Urkund. Dette programmet fungerer im- besvarelse som skiller seg ut i stedet for idlertid ikke på scannet håndskrift, som å risikere å bli tatt for fusk og dessuten er tilfelle på mange eksamener. bidra til at din oppgave ikke skiller seg ut like mye. Hvorfor samarbeide med noen Vil ikke avsløre metoder som ikke er bedre enn deg, du risikerer Prorektor Arve ved NHH skriver at skoat du får feil tips/svar og dessuten kan len jobber med de tekniske løsningene likheten i besvarelsene gjøre at du blir for å oppdage juks, deriblant plagiatkon- mistenkt for fusk, spør Arve. troll, men ønsker ikke å gå nærmere i Prorektoren tror at de som jukser vil detalj om dette. tape på det i lengden.

– Dette kan og vil jeg ikke avsløre. Det – Dersom du ikke blir «tatt» for juksing

så er sjansen for å bli avslørt i et jobbintervju eller lignende høy og det sender ikke bare et signal om at du ikke kan faget, men dessuten sier det noe om din personlighet og jeg tviler på at arbeidsgiver vil ansette juksemakere.

HVL: 15 fuskesaker på våren Prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Bjørg Kristin Selvik, opplyser i en e-post at skolen hadde 15 fuskesaker denne våren. I alle bortsett fra én ble det konkludert med at det hadde foregått fusk. Selvik understreker at tallet for våren gjelder for eksamensavviklingen fra januar til juni.

I 2019 og 2018 hadde HVL til sammenligning henholdsvis 19 og 28 fuskesaker.

Blant tiltakene høgskulen har iverksatt er utforming av eksamensoppgaver som er tilpasset at studentene kan bruke alle hjelpemidler under eksamen, i tillegg til å gi oppgavene i randomisert rekkefølge eller ulike varianter for å redusere muligheten for samarbeid.

ENGLISH SUMMARY Last semester all school exams were turned into home exams due to the corona pandemic. NHH says that six students were caught cheating in connection to these exams.

The school has taken several steps to reduce and detect cheating this semester as all exams again will be home exams. These include an “anti cheating” contract all students have to sign before being able to take an exam, more information on the consequences of cheating, which is cancellation of the exam and expulsion from higher education for one or two semesters.

12 NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 18. februar

Leserinnlegg d av d o l e p a r k s k k Studine fi 00.

0 0 1 t n a v g o NHH-student am. h e n n fi n u h l i Nå v

NHH. Han masterstudent på mot mi tid, n ei r fo g in øk rs d i byte jeunde høg, meg eit skraplod arte eg på ei spør 22. september sv for Kiwi Allehelgensgate og gavt loddet. Du var gjennomsnittleg mate an de ik ut ul på eg til er amma 0 kron stoppa m kk! om fordelsprogr pte eg fram 10 00 og i ettertid skra kjekk, og undersøkinga handlane kontakt så eg kan seie tusen ta ke er ns gj ga Ta r, vite det. brunt hå kanskje du ville butikker. Tenkte - Rose Øvretveit

Student re ceived a sc ratch card and w on 10 000 kroner.

Now she w ants to find him.

On Septemb er 22,

I answered a stopped me ques my time, whoutside Kiwi Allehelgensg tionnaire for a master’s er ate an studen e I subsequently quite handso won 10,000 kd gave me a scratch card t at NHH. He m e, an d ro in exch th n e su er.

Thought may be you would rvey was about benefit p You were average tall, br ange for rograms for va ow know. Feel fr ee to get in to rious grocery n hair, - Rose Øvretve u stores. ch so I can say th it ank you!

K7 Bulletin mandag 26. oktober

EINAR MALMQUIST SONY A71 MARK II ISO: 250 S: F/4.0 A: 4,5MM 1/60s

Location: Stryneveien over Strynefjellet.

Utsikt over Folva.

ØKONOMI OG SAMFUNN

13

14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

DETTE ER NHHS MEST OG MIN Regnefagene favoriseres av stadig færre, samtidig som flere nye studenter setter karakterer og karriere foran egne interesser når de velger valgfag.

Mange NHH-studenter har også et komplisert elskhat-forhold til strategi og ledelse-emnene. Her er statistikken over hvilke fag som er best likt på bachelornivå.

Till Zhang tz@k7bulletin.no

K7 Bulletin gjennomførte i oktober en spørreundersøkelse med hensikt om å finne ut av hvilke bachelorfag som er mest populære på høyskolen. Totalt deltok 347 studenter i undersøkelsen, hvorav 108 var førstekullister, 60 var andrekullister, 65 var tredjekullister og 114 var studenter på masternivå. Spørsmålene var lagt opp slik at det ble valgt et obligatorisk favorittfag for hvert bachelorsemester. Til slutt svarte deltakerne på hvilke valgfag de tar, og om det er egne interesser eller karakterer og karriererutsikter som avgjør hvilke valgfag de velger. Tallene ble som følger.

Etikk på topp blant yngre kull Etikkfaget IKE1 (Introduksjonskurs til etikk) er en klar favoritt blant første- og andrekullister. På tvers av kull oppga 31,5 prosent at de liker eller likte faget best. Denne andelen dras i stor grad oppover av prosentandelene til første- og andrekull. Blant disse studentene valgte henholdsvis 52,8 og 40 prosent faget over BED1, MET1 og SAM1. Derimot mener kun 11,5 prosent av masterstudentene at IKE1 var deres favorittfag. Majoriteten av

studentene som valgte IKE1 begrunner dette med at fagets foreleser, Alexander Cappelen, er flink til å undervise.

Blant masterstudenter skiller SAM1 (Introduksjon til samfunnsøkonomi) seg ut ved å score særdeles høyt, med en andel på 40,7 prosent av deres stemmer.

Faget faller i popularitet blant bachelorkullene, hvor andelen stemmer varierer mellom 16,9 prosent på sitt laveste og 24,1 prosent på sitt høyeste. Totalt sett er det fortsatt det andre mest populære faget blant fagene som tilbys under første semester. Flere av masterstudentene oppgir at det var foreleser Victor D. Norman som gjorde samfunnsøkonomi interessant for dem. Norman pensjonerte seg ved årsskiftet 2016 til 2017 og de yngre kullene fikk derfor aldri hatt han som foreleser.

Regnefagene favoriseres i større grad av eldre studenter Matte- og bedriftsøkonomifagene har større oppslutning blant eldre studenter.

BED1 (Grunnleggende bedriftsøkonomi) og MET1 (Matematikk for økonomer) oppnår henholdsvis 13,1 og 10,3 prosent

av førstekullistenes stemmer, betydelig mindre enn tredjekullistenes respektive prosentandeler på 31,3 og 29,7. Hos masterstudentene oppgir 29,2 prosent at de likte BED1 best, og 18,6 prosent svarer MET1. Forskjellene mellom andelene som satte MET2 foran SAM2 og SOL1 er også store. Faget mottar 43,4 prosent av stemmene til fjerde- og femtekullistene, og 35,4 prosent av stemmene til tredjekull. Blant studenter på sitt andre år ser faget en betydelig nedgang, og oppnår bare en prosentandel på 25. Resten av bedriftsøkonomi og matematikk fagene gjør det også generelt bedre blant deltakere på master- og tredjekull.

Sondre Eriksen, bacheloransvarlig i Studentutvalget (SUN), kan bekrefte at MET1 har gjort det dårligere på midtveisevalueringen i år. Dette tror han skyldes en dårlig tilpasning av foreleser til digital undervisning. Han forteller videre at BED1 derimot har gjort det bedre på midtveisevalueringen. Eriksen tror grunnen til at oppslutningen rundt fagene er så lav blant de yngre kullene er fordi de er

modningsfag.

– Disse fagene kan være svært utfordrende i begynnelsen og studentene pleier ikke å få kontroll på dem før i eksamensperioden. Eldre studenter som ser tilbake på fagene vil sannsynligvis forbinde dem med kontrollfølelsen som kom i slutten av semesteret, heller enn følelsen man har halvveis inn i perioden, forklarer han.

Obligatoriske Strategi og ledelse fag slaktes De obligatoriske SOL-fagene (Strategi og ledelse) kommer betydelig verst ut av undersøkelsen. Satt opp mot resten av fagene som tilbys i de forskjellige SOL-fagenes respektive semestre ligger de på bunnen av lista hver gang. Av 65 deltakere på sitt tredje år mottar SOL2 (Markedsføring) kun en stemme. Totalt er det 15 av 239 deltakere (6,3 prosent) som har vært gjennom faget og foretrekker det fremfor MET3, RET1 og BED2. Dette gjør Markedsføring til det obligatoriske faget med minst stemmer av alle i undersøkelsen, etterfulgt av SOL1 og SOL3.

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

15

FOTO: DOMINIQUE FARAG, FOTO NHHS

NST POPULÆRE BACHELORFAG Eriksen tror den lave oppslutningen rundt SOL2 kan skyldes at eksamensformen i faget er uforutsigbar.

– Faget har endret seg hvert år fra 2018, da jeg selv var student. Flere eksamensformer har vært prøvd ut, men det virker som at man ikke har klart å bestemme seg for en fast vurderingsform enda, påpeker han.

Videre forteller Eriksen at flere studenter mente karakteren i SOL2 bestemmes ved terningkast i «Studentenes 20 spørsmål», en undersøkelse Studentutvalget førte i fjor. Etter å ha snakket med studenter som hadde faget i 2017 har han en oppfattelse av at vurderingsformen som tidligere ble brukt i faget var mer hensiktsmessig. Den skal ha gått ut på en gruppeoppgave med presentasjon som gikk over flere uker og lot studentene bruke mer av faget i praksis. Eriksen viser også til at fjorårets sensurskandale kan ha gitt faget et dårlig rykte.

SOL-valgfag står i sterk kontrast til obligatoriske SOL-fag Til tross for dårlige resultater blant de obligatoriske fagene ligger SOLemnet helt på topp blant valgfagene. På spørsmål om hvilke valgfag deltakerne tar blir ulike Strategi og ledelse-valgfag nevnt 159 ganger, og de slår dermed alle andre fagemner som nevnes. Eriksen tror forskjellene mellom oppslutningen rundt SOL-valgfagene og de obligatoriske SOL-fagene kan skyldes insentivene de kursansvarlige i ulike valgfag gis til å forbedre kursene sine.

– Foreleserne i valgfagene har ikke en fast plass i kursplanen. Fagene som anses som dårlige blir enten forbedret eller fjernet.

Regnskaps- og revisjonsfagene tar andreplassen for mest populære kategori og oppgis totalt 129 ganger, tett etterfulgt av

engelskfagene som nevnes 121 ganger.

Et svært populært valgfag blant deltakerne på førstekull er RET1 (Rettslære for økonomer), som tilhører regnskaps- og revisjonsfagene. Med 60 deltakere som tar faget er nesten halvparten av alle som tar regnskaps- og revisjonsfag førstekullister, og over halvparten av alle førstekullistene som deltok i undersøkelsen har RET1 som valgfag. Faget er obligatorisk for alle NHH-studenter i tredje semester, men mange utnytter muligheten til å ta det i forkant av nevnte semester for så å heller ta et valgfag i denne perioden.

Videre følger valgfagene i matematikk og samfunnsøkonomi. De oppgis henholdsvis 100 og 90 ganger. FOR-fagene (Foretaksøkonomi) kommer på en sjetteplass og dukker opp 58 ganger, mye takket være FOR14 (Algorithms and Computer Programming with Python) som går igjen 47 ganger. Språkfagene fransk, tysk og spansk nevnes mellom 20 til 30 ganger.

Med omtrent lik oppslutning nevnes finansfagene 20 ganger.

Flere nye velger valgfag av karakterårsaker Majoriteten av deltakerne oppgir at de tar valgfagsbeslutninger basert på egne interesser. Likevel er andelen som velger valgfag med hensyn på karakterer større jo lavere årskullet er. Av de 114 masterstudentene som deltok i undersøkelsen svarte 17,4 prosent at det er karakterer og karriere de har i bakhodet når de tar beslutninger om valgfag. For skolens nyeste studenter er andelen på 36,4 prosent dobbelt så høy, mens andre- og tredjekull har respektive andeler på 33,3 og 29,7 prosent. Blant valgfagene som tas av deltakere som setter karakterer først er engelskfagene gjengangere. Variasjonene er likevel store, og mange av disse deltakerne tar også fag innenfor matematikk,

strategi og ledelse og samfunnsøkonomi.

På den andre siden av spekteret befinner foretaksøkonomifagene seg, hvor egen interesse dominerer. Blant disse fagene er FOR14 (Algorithms and Computer Programming with Python) det eneste FOR-faget som av enkelte tas på grunn

av karakterer og karriere, og dette kun 7 av 47 ganger. Med unntak av RET1 oppgir også majoriteten av deltakerne med valgfag innenfor regnskaps- og revisjonsemnet at egne interesser er årsaken bak deres valg.

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

Den nye oljefondsjefen Nicolai Tangen opplevde en turbulent ansettelsesprosess. Nå frir han til de beste studentene og deler gode råd på veien.

BLI KJENT MED NHH-DROUPOUT OG Etter å ha solgt fondsandeler for fem milliarder i livsverket sitt, har filantropen Nicolai Tangen satt seg tre mål som oljefondsjef. Ett av dem er å rekruttere de aller beste studentene.

Han deler sine beste studentråd og forteller litt om sitt år på NHH – og hvorfor han droppet ut.

Bendik Zinedin Gran Johnsen bzgj@k7bulletin.no

– Du slipper ikke unna så lett, svarer Nicolai Tangen med et glimt i øyet etter at Bulle-journalisten raskt forsøker å starte intervjuet i det digitale Teams-rommet der også pressesjefen er på plass.

Den ferske Oljefondsjefen er nemlig lite fornøyd med den korte introduksjonen journalisten har gitt om seg selv og han snur derfor innledningsvis intervjurol-

lene på hodet.

Han stiller spørsmål som «Hvordan er det i Bergen?», «Hva har du gjort så langt i livet?» og vanskeligst av alt: «Hva lærte du av det?».

Tangen er interessert i mye og det gjenspeiles i hans sjeldent mange og ulike utdanninger. Han har økonomiutdannelse fra prestisjetunge Wharton School of Finance, master i kunsthistorie og en master i organisasjonspsykologi fra LSE. I tillegg gikk han Forsvarets russiskkurs og har tatt tre måneders kokkekurs.

«Studentturnéen» startet imidlertid med et år i høyblokkene i Ytre Sandviken.

– Jeg gikk et år på NHH i 1988. Begynte på Hatleberg og spiste Grandiosa frossenpizza. Jeg hadde det egentlig helt utmerket. Flere av mine beste venner i dag er fra det ene året jeg hadde i Bergen.

Tangen har fortsatt NHH-sjargongen godt innarbeidet der han hyppig nevner «Bulle» underveis i intervjuet. Det ble imidlertid kun med det ene året på NHH. – Jeg hadde veldig lyst til å drive med finans, også var det noen som fortalte meg at Wharton var veldig sterke på finans. Da bestemte jeg meg for å søke.

Han har blant annet blitt påspandert en øl av sentralbanksjef Øystein Olsen, hatt vinkveld med stjernekokken Jamie Oliver og arrangert en velkjent Sting-konsert, men noen historie fra studielivet på NHH vil Tangen likevel ikke dele med Bulle: –Nei, jeg er ikke så sikker på om det

er alle historiene fra NHH som passer på trykk, svarer han med et lurt smil da Bulle forsøker seg.

Råd til dagens studenter – Studenter er ufattelig heldige som får lov å være studenter. Det beste man kan gjøre er jo å lære. Benytt anledningen til å lære så mye som mulig, og så mye forskjellige ting som mulig. Bli kjent med mennesker. Benytt dere av kulturtilbudet i Bergen og reis ut i verden. Gjør spennende ting og ha det moro.

Tangen har også noen leveregler han anbefaler å følge.

– I enhver situasjon, gjør det som ser ut som den største utfordringen. Jeg har tro på den største motstands vei. Du vil alltid kunne ta et valg mellom det enkle og vanskelige. Hvis man alltid tar det vanskeligste valget – så kommer man lenger.

– Det handler om å alltid lære, og alltid være skikkelig i det du gjør. I tillegg handler det om å gi og ta.

Sistnevnte er samtidig en bokanbefaling til alle NHH-studenter.

– Boken «Give and take» av professor Adam Grant må alle på NHH lese. Den er skrevet av den beste professoren på Wharton, og han kombinerer økonomi og sosialpsykologi. «Give and take» er det livet handler om.

–Hvilken type kunnskap tror du vil bli særlig viktig i Oljefondet og i finansbransjen i årene fremover?

– Jeg tror at jo mer forskjellige ting du kan, jo gøyere har du det og desto mer kan du tilføye en hvilken som helst bedrift. Det er en verden som forandrer seg fort, så du må være flink til å forandre deg og følge med.

Talentprogrammet: – De kommer jeg til å tilbringe mye tid med Tangen forteller at han har tre fokusområder for sin periode som leder: opprettholde en god avkastning, bedre kommunikasjon og talentprogrammet. Til sistnevnte legger han til: – De som blir tatt inn i talentprogrammet kommer jeg til å tilbringe mye tid sammen med. Dette er ikke noe som bare blir delegert til HR, altså. De folka vi tar inn er mennesker jeg vil jobbe med og som jeg vil være mentor for.

Nå lyser NBIM(Oljefondet) ut et toårig talentprogram og et internship på sommeren der man blir stasjonert i enten Oslo eller London.

– Hvilken type kandidater ser dere primært etter?

– De som har noe i pæra og med det mener jeg de som er skoleflinke. Alle på NHH har noe i pæra. De vi ser etter må være faglig sterke, men vi ser på hele mennesket. Jeg er keen på de med en bredere bakgrunn og de som har vist at de tenker utenfor boksen. Man må også tørre å ta risiko – man må kunne komme seg tilbake på hesten. I tillegg må du

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

17

– Jeg gikk et år på NHH i 1988.

Begynte på Hatleberg og spiste Grandiosa frossenpizza. Jeg hadde det egentlig helt utmerket. Flere av mine beste venner i dag er fra det ene året jeg hadde i Bergen.

Foto: Nils Stian Aasheim/Norges Bank

G OLJEFONDSJEF NICOLAI TANGEN kunne jobbe godt i team.

– Hva er rådet til en student som drømmer om en jobb i Oljefondet?

– Vis at du er interessant. Ta ekstra kurs. Selv synes jeg sosialpsykologi er helt utrolig spennende. Jo mer du kan, jo mer spennende person blir du. Det er jo mer interessant å sitte i middagsselskap med noen som kan en del om mye forskjellig enn noen som bare kan mye om én ting.

Til de som får plass i talentprogrammet har han ett råd for å lære mest mulig: – Det er flinke mennesker, men det handler om å ikke løpe rundt og tro at du er verdensmester allerede. Ha et åpent sinn.

Tangen har selv omtalt stillingen som sjef for Oljefondet som sin drømmejobb.

Ansettelsen førte imidlertid som kjent til mye bråk. Stortinget stilte strenge krav og flere var usikre på om han faktisk ville tiltre. Selv satt han med nøkkelen.

– Hva lærte du av prosessen rundt ansettelsen av deg som Oljefondssjef?

– Jeg lærte at Oljefondet er veldig viktig for nordmenn og at mange har meninger om hvem som skal styre det fondet. Det er helt riktig at media stiller spørsmålstegn ved hvem som skal lede det fondet.

Tangen forsøker i dag å dra nytte av bråket.

– En av de positive tingene rundt alt bråket av min ansettelse var at alle i det minste har hørt om Oljefondet. Visstnok har det vært nevnt mer i media siden

mars og frem til nå, enn resten av Oljefondets historie til sammen. Det har vi tenkt til å bruke.

– Vi får masse søknader og om et par år skal vi være det mest attraktive stedet i Norge å jobbe.

Tangen lister opp det han mener er tre gode grunner til at man skal jobbe i Oljefondet: 1) Du får sort belte i å tjene penger i form av at du får ansvar veldig tidlig og lærer å tjene penger.

2) Du jobber i en av Norges viktigste IT-bedrifter som har helt fantastiske systemer 3) Det er den mest meningsfulle jobben i Norge. Oljefondet står i år for over 20 prosent av statsbudsjettet og den jobben gjøres fra litt over 500 mennesker. Det er viktig jobb, det!

Tangen forteller at han ønsker mer mangfold i Oljefondet og at de derfor har et stort fokus på å få inn flere kvinner og de med en annen etnisk bakgrunn.

– Hva tror du skal til for at flere kvinner søker seg til finansbransjen?

– Det er et godt spørsmål. Det har vært et generisk problem at det er for få kvinner. Så vi må bli flinkere til å opplyse og informere, i tillegg til at vi må begynne tidligere. Vi må begynne å lære opp ungdom helt fra på ungdomskolen og videregående. Vi har et graduate talentprogram og et sommer internship program

som vi setter igang, og håper å få folk inn litt før.

Tangen var selv 16 år gammel da han fikk jobb i fondsavdelingen i det som da het Sørlandsbanken: – Det var kjempegøy for meg, men det er ikke akkurat alle som begynner med aksjer så tidlig.

Tangens kunstnerfavoritt Tangen har bygget seg en solid formue som grunnlegger av London-baserte Ako Capital. Store deler av formuen har han allerede overført til sin veldedige stiftelse – han har ikke tro på at barna har godt av å arve særlig mye. I tillegg måler han egen formue i prisen på favorittmaten pizza – og selv klarer han bare å spise en hver dag. Det faller han derfor naturlig å gi bort formuen.

Formuen er i dag på vei til Norge og han har ikke lov til å investere i utlandet – det er Oljefondets farvann. Det virker imidlertid ikke som om Tangen har den minste plan om lete etter gode investeringer på Oslo Børs når Bulle forsøker å høre om han har et «favorittselskap» på børsen i hjemlandet.

Kunsthistorikeren Tangen har samlet på modernistisk kunst fra Norden og har opparbeidet seg den største private samlingen i verden. Kunsten har han gitt til Ako Kunststiftelse og den evige disposisjonsretten for de over 1000 verkene er gitt bort til Kunstsiloen i Kristansand. I tillegg

til en pengegave på 185 millioner kroner – men også med Kunstsiloen har det blitt bråk.

– Hvilken norsk modernistisk kunstner er din favoritt?

– Jeg har mange favoritter, men en som var veldig sentral er Gunnar S. Gundersen. Nå er det faktisk en utstilling av han på Sørlandets kunstmuseum. Så alle som skal til Sørlandet må naturligvis se den utstillingen. Det er en av de viktigste modernistene vi har.

Og Tangen er en av de viktigste «NHH-dropoutene» vi har.

ENGLISH SUMMARY The “NHH-dropout” and hedge fund manager Nicolai Tangen has this year claimed the prestigious title of “oil-fund” manager for himself, a title he himself describes as his dream job. The norwegian billionaire has three goals for his time as manager; (1) keep up a strong return on the “oil-fund”, (2) improve communication and (3) the talent program, he also wants more diversity in the fund.

As a man of many interests, Tangen himself has studied at several acclaimed schools in several different fields. Show your interest, take extra courses, he advises aspiring students who want to work in the important fund going forward.

18 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

HVOR BØR DU PLASSERE SPAREP DETTE MENER EKSPERTENE

I tvil om hva du skal gjøre med sparepengene dine nå som renta er så lav?

Dette er ekspertens anbefaling.

Anders Søgnebotten Lang-Ree as@k7bulletin.no I årene som kommer vil det å spare pengene sine på den tradisjonelle måten i banken være svært lite lønnsomt. Det kan til og med være du går med direkte tap.

Styringsrenten har vært lik null siden mai og prognoser anslår at den kommer til å være svært lav i mange år fremover.

Med inflasjonsnivå på 2.2 prosent (2019) og 1.6 prosent så sent som i september 2020, vil den lille avkastningen som renten gir, fort bli spist opp av inflasjon.

At man bør flytte en god del av spare-

pengene ut av banken virker dermed krystallklart. Verre er det å vite hvor man bør plassere pengene. To professorer ved NHH, to professorer fra BI og lederen av NHHS Investeringsklubb har gitt også deres beste tips.

Det eneste kriteriet som er satt er at risikoen for de aktuelle plasseringene må være lav, slik at plasseringene faktisk er reelle alternativer til banksparing. Her er spørsmålet alle ekspertene svarer på videre i saken: – Gitt en tidshorisont på 5-10 år, hvor ville du ha investert sparepengene nå?

– God avkastning uten å måtte ta risiko – Dersom du er yngre enn 33 år, er det lurt å sette sparepengene på BSU-konto, særlig dersom du tjener nok til at du betaler skatt på inntekten, sier førsteamanuensis og instituttleder ved institutt for finans ved Norges Handelshøyskole, Jøril Mæland.

-Bankene tilbyr typisk relativt god rente på BSU-konto, og i tillegg kan du spare inntil 5000 kroner i skatt, dersom du har høy nok inntekt til å betale skatt. Inkludert skattefradraget får du en god avkastning uten å måtte ta risiko.

– Har du fremdeles sparepenger til overs, kan du sette resten i et globalt indeksfond med lave gebyrer. Det gir i forventning høyere avkastning enn banksparing, men du må også ta høyde for at du aksjemarkedet kan falle i verdi.

Oljefondet setter gullstandarden – Jeg mener at Oljefondet setter gullstandarden her. Fondet investerer bredt i likvide verdipapirer, som aksjer og obligasjoner. Målet er å høste en risikopremie over tid, svarer professor i finans ved Norges Handelshøyskole, Petter Bjerksund. Jeg ville derfor ha investert mesteparten i aksjeindeksfond og resten i obligasjonsindeksfond, med en hoved-

vekt på globale fond.

Det som ser ut som alfa i gode tider, er ofte beta i dårlige tider Førsteamanuensis ved Institutt for finans på BI, Espen Henriksen, fikk tilsvarende spørsmål fra Dine Penger for kort tid siden. Til Dine Penger ga Henriksen lærebokssvaret: Om fremtidige forpliktelser er håndterbare og jeg har små problemer med å justere eget forbruk, bør utgangspunktet være en høy andel aksjer i et globalt indeksfond. Sørg for at kostnadene er så lave som mulig. Avkastning er usikkert, kostnader er sikre.

Individuelle småsparere bør videre gjøre som Oljefondet og begrense tilfeldig risiko, som veddemål på enkelt-selskaper, -sektorer eller -land, til et minimum.

Det som kan se ut som alfa i gode tider, viser seg ofte å være beta i dårlige tider. I likhet med Oljefondet kan de dermed ta mer systematisk aksjerisiko. Vi har tjent masse på strategien til Oljefondet; høy

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

19

PENGENE? aksjeandel, dels fordi det knapt er rom for tilfeldig spekulasjon. På spørsmål om han ville gått for et globalt indeksfond med eller uten valutasikring svarer Henriksen: -I utgangspunktet: uten valutasikring.

Både botjenester og litt verdiøkning – For unge mennesker ville jeg nok fokusert på bolig, helst uten for stor belåningsgrad. Da kan du beholde boligen om det blir boligkræsj, som sent 80-tallet og tidlig 90-tall. Du får både botjenester og litt verdiøkning, svarer professor ved institutt for finans ved BI, Dagfinn Rime.

-For folk med bolig, og litt penger til overs, så ville jeg sagt indeksfond. Indeksfond fordi det er billigst i form av gebyrer, og er veldiversifisert siden det er indeks. Jeg ville valgt et globalt indeksfond. Ikke sats mer enn du kan tape, fordi det er viktig å kunne sitte på fondet gjennom kriser. Det kan være fristende å selge når det går mye ned, men da selger du på bunn og det er ikke så kult.

– Innad i aksje-verdenen er det svært mange alternativer å velge mellom. Det er veldig mange godt forvaltede fond der ute, og også mange interessant selskaper man kan investere direkte i. Et enkelt alternativ er å sette sparepengene dine i et globalt indeksfond. Da er du svært godt diversifisert over de største selskapene i verden. Jeg håper og tror også at Børsklubbens eget fond «IKNHHS» kan være en god investering de neste 5-10 årene.

Mange alternativer å velge mellom – I en såpass lang tidshorisont som 10 år ville jeg gått for å investere i aksjemarkedet. Aksjer har vært den aktive-klassen som over tid har gitt best avkastning, og du eliminerer noe timing-risiko ved å være investert over en så lang periode.

Denne verdiskapningen får man da ta del i, istedenfor å se sparepengene tape seg i verdi i banken, inflasjonsjustert.

Siden 1983 har den dårligste rullerende 10-årsperioden gitt 4% årlig avkastning, mens den beste har gitt 18% årlig avkastning på Oslo Børs, forteller leder av Investeringsklubben NHHS, Aleksander Ragnvaldsen, som forvalter rundt 2 millioner NOK.

Jøril Mæland: BSU first, then global index fund.

Petter Bjerksund: Most in equity index funds and the rest in bond funds.

Petter Bjerksund: Most in equity index funds and the rest in bond funds.

Espen Henriksen: Prioritize repayment of larger loans first. Then a global index fund with low costs, basically without currency hedging.

Dagfinn Rime: Young people should focus on housing. Then global index fund.

Aleksander Ragnvaldsen: equities, global index fund and “IKNHHS”.

Mulighetene er med andre ord mange, men allikevel ble en plassering nevnt av alle ekspertene: globalt indeksfond. Med en tidshorisont på flere år, og is i magen i nedgangstider, fremstår globalt indeksfond som et fornuftig valg.

EKSPERTENES TIPS OPPSUMMERT:

JØRIL MÆLAND:

— BSU først, deretter globalt indeksfond.

Foto: NHH

PETTER BJERKSUND:

ENGLISH SUMMARY

— Mesteparten i aksjeindeksfond og resten i obligasjonsfond.

How should you invest your savings when the interest rate is at an all time low? The experts conclude as follows:

Foto: NHH

ESPEN HENRIKSEN:

— Prioriter nedbetaling av større lån først. Deretter globalt indeksfond med lave kostnader, i utgangspunktet uten valutasikring.

Foto: BI

DAGFINN RIME:

— Unge mennesker bør fokusere på bolig. Deretter globalt indeksfond.

Foto: BI

ALEKSANDER RAGNVALDSEN:

— Aksjer, globalt indeksfond og «IK NHHS».

Foto: Privat

20 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

FOTO: HENRIK SKÅTUN, FORSVARET

Karl Håkon Rødland (til venstre) og Brynjar Haarberg ser frem til Lederskap20 på torsdag.

FØRSTE TVERRFAGLIGE LEDERKONFERANSE – Visjonen vår er at konferansen blir et sted vi kan møtes som unge ledere på tvers av studiestedene i Bergen, sier kadett og styreleder i Lederskapsforum Brynjar Haarberg til K7 Bulletin.

Herman Østensen hø@k7bulletin.no Den første lederskapskonferansen på tvers av utdanningssektorene i Bergen avholdes torsdag 29. oktober. Konferansen arrangeres av Lederskapsforum, et samarbeid mellom studentforeningene til henholdsvis BI, NLA, Sjøkrigsskolen og NHH. Årets styre består av studenter fra alle av de fire institusjonene.

Idéen til lederskapskonferansen oppsto i februar av kadettene Brynjar Haarberg og Asbjørn Lothe etter å ha vært på lederskapsseminar gjennom Sjøkrigsskolen.

Etter erfaringer fra seminarer i utlandet,

erkjente kadettene at Bergen manglet et tilsvarende tilbud for erfaringsutveksling.

– Et slikt seminar er noe jeg har savnet.

Vi har lederutdanning og ledertrening på mange forskjellige institusjoner, men det er ofte spisset, og det gjør at vi mister muligheten til å tenke så bredt som fremtidens ledere må i en mer avansert og komplisert verden, sier Haarberg. Årets konferanse Opprinnelig var planen at konferansen skulle arrangeres i Handelshøyskolen BI sine lokaler, men på grunn av covid-19 vil årets arrangement bli avholdt på Sjøkrigsskolen, hvor flesteparten av kadettene har fått fri fra daglig tjeneste for å følge konferansen. Kadettene er delt inn i egne smitteverngrupper som gjør at en større andel studenter forsvarlig kan samles i foredragssalen. I tillegg vil konferansen direkteoverføres på nett for studenter fra andre skoler og andre interesserte.

Fornøyd med årets talerrekke NHH-student Karl Håkon Rødland, bookingsjef for Lederskap20, er meget fornøyd med årets talere. Konferansen har som profil å ha foredragsholdere med bakgrunn fra henholdsvis næringslivet, Forsvaret og religiøse organisasjoner.

– Vi hadde fokus på å finne mennesker som brenner for det de driver med og som har et verdifullt budskap for fremtidens ledere. Vi hadde og et mål om å få en unik miks av erfaring og kompetanse på tvers av sektorer som gjør at alle som deltar på konferansen får en verdifull verktøykasse å bygge videre på, sier Rødland. Han tror nettopp ulikt tankesett i de ulike sektorene gjør at man har mye å lære av hverandre.

I år har konferansen fem forskjellige talere, hvorav tidligere Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er den mest profilerte.

Temaet for Bruun-Hanssen sitt foredrag er hvilke faktorer som har formet han som leder, hva som kjennetegner en god militær leder og i hvilken grad dette er overførbart til det sivile.

Visjon Både Haarberg og Rødland erkjenner at konferansen helst skulle vært fysisk for samtlige studenter for å oppnå nettverksbygging på tvers av skolene. I stedet håper de at årets konferanse legger grunnlaget for et årlig samarbeidsprosjekt om arrangeringen av konferansen for studentene i Bergen.

– Dette er første gang en slik konferanse blir arrangert og vi håper dette legger et solid fundament for samarbeidet videre.

Visjonen er at konferansen fremover, da uten covid-19, blir et samlingspunkt hvor vi lærer av hverandre. Vi håper at konferansen vil bli årlig avholdt i lang tid fremover og at standarden på foredragsholdere opprettholdes, oppsummerer Rødland som ser frem til å lytte til samtlige foredragsholdere på torsdag.

ENGLISH SUMMARY The first inter-institutional leadership conference for students in Bergen will be held on thursday the 29th of October. Students from NHH, Sjøkrigsskolen, NLA and BI have worked together to create an interdisciplinary forum at which the seminar can be held. The seminar is intended to give the students a broader look at management, with accounts from a select bunch of leaders, most prominent of which is Haakon Bruun-Hanssen, past chief of defence.

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

21

«INGEN TILFELDIGHET» MED BRAK-ÅR FOR NHHS CONSULTING Studentforeningen og selskapet NHHS Consulting har eksistert som en kanal for NHH-studenter mot konsulentbransjen siden 1994, men har i det siste gjenoppfunnet seg selv som et fullverdig konsulentselskap, med nytt fokus på spesialisering mot start-ups og SMB’s (små-medium selskap). Det bærer frukter.

Emil Gjørvad eg@k7bulletin.no – Vi har gått fra å være poteter til å finne kraften i spesialisering.

Dette sier Karl Håkon Rødland, daglig leder i NHHS Consulting (NC), om omdreiningen selskapet har gjort det siste året, og brak-omsetningen det har medført.

– Vi ser ikke på oss selv som en interesseklubb først og fremst. Vi har gjort overgangen til uavhengig AS, og leverer konsulenttjenester til både studentforeningen og private bedrifter. Våre konsulenter får i dag opplæring fra ledende konsulenthus som Bain & Company samt intern kursing. Dette ruster dem til å levere reell verdi for næringslivet. Våre markedsanalyser er et viktig bidrag for startups, deres strategiske beslutningstaking og enve til å innhente kapital fra investorer.

Mange NC alumni har også endt opp i disse etter sin tid på NHH. Omsetningen mer enn doblet mot alle odds På et år klatret NHHS Consultings omsetning fra 37.000 til 94.000 kroner. I et år som har sett den internasjonale konsulent-bautaen McKinsey tape 93 millioner kroner i Norge er ikke det ren flaks.

– Dette kunne vi ikke gjort uten medarbeiderne våre. De har utvist en grad av ek-

spertise og kompetanse som er sjelden å komme forbi blant hverken profesjonelle eller studenter. Dette er deres seier.

Han peker på at NC var kjappe på banen da koronakrisen sto i som verst.

– Vi hadde en pangstart på året før koronakrisen. Vi så på koronakrisen som en mulighet, heller enn en begrensning, og innen et par uker hadde vi blant annet produsert en call-to-action for små bedrifter på hvordan koronakrisen best kunne håndteres.

– Vi har tatt meget konkrete grep, sier Stine Mogen Haugland, markedsansvarlig i NC. – Vi sitter ikke og venter på oppdrag, men er ute og leter. I større grad har vi benyttet oss av digital markedsføring, hvor det fortsatt er mye potensiale.

Vektlegger læringsprosjekter Rødland legger også vekt på at selskapet har endret fokus på hvem kundene deres er.

– Vi har tenkt oss om på spørsmålet om hvem vi vil hjelpe. Vi har sluttet med å løpe etter de største aktørene vi kunne finne, til fordel for å fokusere på små selskaper og start-ups.Vi har sluttet med å “levere alt til alle”, og har oppnådd gode resultater ved å spesialisere oss på essensielle tjenester startups og SMB’s marke-

NHHS Consulting har et nytt brak-år i 2020.

FOTO: HALDOR ÅSHEIM, FOTO NHHS

det trenger.

NHHS Consulting har også, ifølge Rødland, prioritert utfordringer og utvikling fremfor inntekt når de har valgt nye prosjekter.

– Vi har takket nei til inntektsprosjekter vi ikke følte utviklet kompetanse hos konsulentene våre, og fokuserer heller på relevante prosjekter vi kan lære av og utvikle oss, fortsetter han.

Prosjektansvarlig Einar Michel drar frem ett oppdrag de fikk om å undersøke størrelsen på sjakkel-markedet som et eksempel på et slikt prosjekt.

– Dette var en sektor vi ikke kunne noe om. De færreste tenker jo på at det i det hele tatt finnes et marked for sjakler (en stålbøyle med løs bolt som brukes til festing av kroker, rigg m.m). Lærekurven var særdeles bratt.

Stort opptak av nye konsulenter NHHS Consulting har også gjort flere oppdrag for studentforeningen. Antallet eksterne, inntektsbringende oppdrag utenfor NHHS i våren 2020 steg til syv, opp fra to våren før. Med flere oppdrag har det vært behov for flere konsulenter, og høsten 2020 har sett NC ta opp hele 15 nye junior- og seniorkonsulenter, som øker selskapets total til 35 konsulenter.

Personalansvarlig Victoria Ommundsen bemerker at kvaliteten på de nye rekruttene er sjeldent bra.

– Vi har tatt opp en fabelaktig gjeng nye konsulenter, og det nok fordi vi utlyste spesialiserte stillinger som krever en viss type talent. Og det talentet stilte opp.

Utenom samarbeid og kursing fra konsulentbransjen byr også NC på intern kursing i mye større grad enn før. Dette er et grep NC har tatt før ‘relanseringen’ 15. oktober, som lover om ny nettside og logo.

– Vi ønsker å markere en stor overgang for organisasjonen som helhet, oppsummerer Rødland.

ENGLISH SUMMARY The student subcommittee NHHS Consulting (NC) has this year had record numbers, in spite of the ongoing pandemic. The firm can proudly present lots of growth in both manpower and earnings. Executive Karl Håkon Rødland doesn’t think this is a coincidence, he points to focus on specialization in the last few years and active searching for clients after the COVID-outbreak to explain the growth.

22 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin mandag 26.oktober

ELBILEN – MILJØVENNLIG OG MENNESKEFIENDTLIG Rafto X NHHS: Emilie Aandahl & Tiril Aasjord

Hva er viktig for deg når du i fremtiden skal inn på bilmarkedet? Du som ung og samfunnsengasjert tenker nok at elbilen med sin bærekraftige profil er det klare valget for fremtiden. Men hva ligger egentlig bak produksjonen av disse miljøvennlige fremkomstmidlene? Og hvordan skal du som bevisst forbruker forholde deg til elbilmarkedet? Historien om elbilens verdikjede er kanskje ikke allmenn kjent, men er likevel avgjørende for menneskers rettigheter og liv.

De åpenbare miljøvennlige fordelene tilknyttet elbilen gjør dette til et høyt etterspurt produkt, samt forklarer hvorfor de norske myndighetene ambisiøst investerer flere milliarder i disse nullutslippskjøretøyene hvert år. Elbilen har imidlertid ikke bare positive sider ved seg. Blant annet kan utvinningen av råvaren kobolt, som anvendes i de fleste elbilbatterier, knyttes til grove menneskerettighetsbrudd. Nobels fredsprisvinner Denis Mukwege brukte sin tale under

ENGLISH SUMMARY Did you know that electric vehicles, although they are climate-friendly, often cause local pollution and violation of human rights in the production of batteries? In the mines where minerals needed for making the batteries are extracted, children down to the age of four has been found working.

seremonien i Oslo i 2018 på å understreke hvordan kobolt-industrien har ført til økt konflikt i Kongo. Videre har Amnesty Internationals rapport om Kongo, verdens største eksportør av kobolt, bekreftet at det er funnet livsfarlige arbeidsforhold og barnearbeid i flere av koboltgruvene. Det er rapportert at barn helt nede i fireårsalderen befinner seg i disse gruvene, som i flere tilfeller graves ut for hånd og uten nødvendig beskyttelse.

Hvem er det som skal ansvarliggjøres for disse umenneskelige forholdene?

Når veien mellom råvareprodusentene og det ferdige produktet er lang, komplisert og uoversiktlig, vil det både være omfattende og tidkrevende å kartlegge alle underleverandører. Er det da riktig å forvente at elbil-produsentene skal ha oversikt over hver eneste underleverandør?

For å svare på dette, utga FN i 2011 “The UN Guiding Principles on Busi-

ness and Human Rights” (FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter), der både bedrift og stat ansvarliggjøres for verdikjeden. Bedriften bør gjennomføre aktsomhetsvurderinger hos sine underleverandører og selv følge UNGP sine retningslinjer, uavhengig av om staten gjør det. Det medfører at det er elbilprodusentens ansvar å arbeide systematisk for å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de håndterer menneskerettighetskrenkelser.

I nyere tid har flere organisasjoner begynt å arbeide sammen med næringslivet rundt denne tematikken. Therese Jebsen er ansvarlig for Business & Human Rights hos Raftostiftelsen. Hun forteller at flere bedrifter, særlig store internasjonale konsern, innser viktigheten av aktsomhetsvurderinger. BMW og Volvo er blant flere store konsern som gir inntrykk av å bekrefte nettopp det Therese påstår.

Volvo har tatt i bruk blockchain-teknologi for å spore sine verdikjeder, noe som potensielt kan redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd i fremtiden. BMW har på sin side begynt å stille strengere krav til sine underleverandører, og er aktive i “Responsible Cobalt Initiative”.

I tillegg understreker BMW-gruppen at de sammen med German Society for International Cooperation (GIZ) både skal undersøke- og aktivt forbedre arbeidsforholdene i de kongolesiske koboltgruvene.

Vi ser altså en rekke tilfeller hvor bedrifter aktivt tar skritt for å forbedre verdikjedene tilknyttet elbilproduksjonen.

Likevel er det fortsatt et stort avvik mellom reelle- og ideelle forhold, noe som skaper et dilemma for forbrukeren.

Bør da en samfunnsengasjert forbruker unngå å kjøpe elbil?

Verdikjedens kompleksitet hindrer et enkelt svar. Det er ikke lett å skille mellom produsentenes ulike tiltak og etiske standpunkt, og til for en økende åpenhet fra produsentenes side er riktig informasjon vanskelig å finne. Derimot kan det gi effekt dersom vi som forbrukere fortsetter å stille spørsmål til produsentenes verdikjeder og deres risiko for menneskerettighetsbrudd. På denne måten kan vi øke presset for samfunnsansvar, noe som er et viktig steg mot målet knyttet til å ivareta menneskets universelle verdi.

Rafto x NHHS Rafto x NHHS er en studentgruppe ved NHH, samt en undergruppe til Raftostiftelsen. Formålet med gruppen er å skape en plattform ved NHH for studenter og å sette næringsliv og menneskerettigheter på dagsorden.

Gruppen arbeider i Raftostiftelsens ånd i håp om at morgendagens ledere vil sette drift i tråd med menneskerettighetene som en betingelse for profitt.

K7

K7 Bulletin mandag 26. oktober

MAGASIN

UTDANNING s. 24

BULLISTER s. 25

ENSOMHET s. 26-27

FLAKS s. 28-29

DRØMMER s. 30-31

STUDENTTILVÆRELSEN A - Å

24 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

HVORFOR TAR STADIG FLERE HØYERE UTDANNING? Tall fra SSB viser at andelen nordmenn med høyere utdanning har økt fra 29,7 prosent til 34,6 prosent mellom 2013 og 2019. Andelen med høyere utdanning som strekker lengre enn fire år har også økt betraktelig i den samme perioden, fra 7,3 prosent til 10,3 prosent. I tillegg har det blitt opprettet 4000 nye studieplasser nasjonalt fra høsten 2020, hvorav 70 nye studieplasser er på NHH. Hva skyldes disse trendene?

Colin Brustad cb@k7bulletin.no

Dette var hovedtema i intervjuet med Kjell Gunnar Salvanes, professor i samfunnsøkonomi på NHH. Salvanes fokuserer på arbeidsøkonomi og utdanning i sin forskning.

– Høy avkastning på utdanning i Norge – Hva er hovedgrunnene til at folk utdanner seg?

– Det er en høy avkastning på utdanning i Norge som er drevet av etterspørsel etter utdannet arbeidskraft fra bedriftene her, sier Salvanes.

Avkastningen måles som forskjellen i lønn mellom utdannede og ikke-utdannede. Dermed velger flere å utdanne seg i håp om å få en jobb med høyere lønn. I tillegg er det en rekke andre positive effekter av å ta utdanning, inkludert nettverk og økt allmennkunnskap.

– Man ser også at de som utdanner seg har bedre helse og lever lenger, poengterer Salvanes.

– Hvorfor har det vært en økning i andelen nordmenn med høyere utdanning de siste 6-7 årene?

– På grunn av en økning i etterspørsel av utdannede i arbeidsmarkedet, som er skapt av teknologiske framskritt.

Teknologien har sørget for at jobber med lavt utdanningsnivå anses som mindre nødvendige, og dermed vil bedrifter kutte kostnader på disse områdene. Samtidig trengs det høyt utdannet arbeidskraft som kan bruke teknologien effektivt, noe som bidrar til økt etterspørsel etter høyere utdanning i arbeidsmarkedet. Hvis en jobb trenger høy kompetanse gjennom en lengre utdanning og etterspørselen i arbeidsmarkedet er høy, er resultatet høyere lønn.

Denne etterspørselen forklarer i tillegg økningen i andelen som fortsetter direkte på en mastergrad etter endt bachelorgrad.

Lønnstakere med mastergrad og doktorgrad har 25 prosent høyere gjennomsnittslønn enn ansatte med bachelorgrad, ifølge SSB (2018). Her er forskjellene størst blant nyutdannede med økonomiske og administrative fag.

– Det er likevel viktig å presisere at selv om utdanningsnivået i Norge har økt, er det ikke eksepsjonelt høyt sammenliknet med andre land. Blant annet er andelen nordmenn som tar mastergrad lavere enn gjennomsnittet i OECD land, sier Salvanes.

– Hva ligger bak økningen i studieplasser

i Norge og NHH i 2020? Skyldes det pandemien?

– Mesteparten skyldes koronapandemien, og grunnen til dette at det er mindre jobber tilgjengelig. Når man ikke greier å skaffe jobb, tenker flere at det er naturlig å utdanne seg i mellomtiden, noe som fører til økte søkertall. Man så det samme mønsteret under bankkrisen i begynnelsen på 90-tallet.

Mener friår er et nytt fenomen Gratis utdanning og ordningen med Lånekassen resulterer i at studier er et billig alternativ. Dette fører også til unike norske trekk, som at man utdanner seg over en lengre periode og tar gjerne ett eller flere friår mellom videregående og studier.

– Å ta friår er et nytt fenomen i Norge, antakelig mest fordi tidene er veldig gode her med mye rikdom. Foreldre betaler i alle fall noe av et ekstra år for at barna skal prøve noe nytt, avslutter Salvanes.

Friår som et unikt valg i Norge understreker at selv om vi er i midten av en pandemi, har vi muligheter til å ta valg rundt utdanning som få andre nasjoner har lagt opp til.

ENGLISH SUMMARY In recent years, there has been a significant increase in Norwegians who choose to take a higher education. This semester NHH accepted 570 students, 70 more than previous years. For Norway as a whole, the capacities at different universities have increased to allow for 4000 new students to receive a higher education in 2020.

Kjell Gunnar Salvanes, professor at NHH who specializes in labour market economics and education, points to higher salaries as a reason for why people seek to educate themselves. He explains that the recent increase in demand for a higher education is a result of digitalization making low education work less important. When asked about the increase of demand in 2020, which has been even more dramatic than usual, the professor goes on to say that the Covid-19 pandemic putting people’s jobs at risk is the most important factor behind this.

MAGASIN 25

K7 Bulletin mandag 26. oktober

FOTO: PRIVAT

Tidligere Bullister: Susanne Klungtveit, Hans Geelmuyden og Olav Schewe har alle en fortid i K7 Bulletin.

ET DYPDYKK I BULLES FORTID – FRA ÉN BULLIST TIL EN ANNEN I en årrekke har K7 Bulletin bøllet, pirket i og rapportert alt av nyheter og hendelser innen samfunn, økonomi og kulturliv i Bergen og NHH. Jeg, en fersking i bulle, har tatt kontakt med tidligere bullister Hans Geelmuyden, Susanne Klungtveit og Olav Schewe for å få et innblikk i deres fortid i avisen.

Ane Andreassen aa@k7bulletin.no Det var over teams jeg tok kontakt med en kjent veteran, Hans Geelmuyden. Han er tidligere redaktør i bulle og har vært engasjert i avisen selv etter hans uteksaminering i 1979. Geelmuyden forteller om et bulle som både så og var organisert svært annerledes enn den avisen vi kjenner i dag, men noe som ikke har endret seg er rollen som selvstendig og fri presse. I dag er det høstvalget i NHHS 2020 som herjer på dagsordenen. Bulle har i denne sammenhengen hatt ansvaret for valgstudioet, og følgelig kommer viktigheten av selvstendighet og pressefrihet til uttrykk. Slike tanker har vært sentrale for avisen siden Geelmuyden sin tid, og da jeg spurte om hvordan han husket sin tid som journalist i avisen, fortalte han følgende: – Jeg husker, først og fremst, at jeg greide å plage livet av Christian Thommesen, som den gang var en god venn av meg, men som også ledet studentforeningen i 1979. En god redaksjon må kunne sparke alle veier, og i hvert fall oppover.

Senere, etter hopp mellom faglige, personlige og humoristiske anekdoter og tilbakeblikk, går samtalen med Geelmuyden over på andre områder.

– I de liberale vestlige demokratiene bekymrer det meg at pressens uavhengighet er truet ved at forretningsmodellen krakelerer. Pressen har jo til og med gitt fra seg kontrollen over distribusjonen til Google og Facebook. Vi trenger en fri og uavhengig presse for å rense demokra-

tiene våre og for å snakke bedre og tydeligere sammen.

– Bedre informasjon gir bedre beslutninger og bedre samfunn – også studentsamfunn, presiserer han.

Kom deg helt frem til rotårsaken En annen bullist med erfaringer innen meningsbryting og debatt er Susanne Klungtveit. Hun var magasinredaktør og en aktiv journalist i tiden før det beryktede «kuppet» av redaksjonen i 2014. Sammen med Eitrem-redaksjonen valgte hun å tre av, og bidro i noe av det praktiske arbeidet ved oppstarten av magasinet STOFF. – Det å ha en god tone med resten av skolen skal ikke gå på bekostning av de sakene man velger og måten man fremstiller de på. En profesjonell journalist er velkommen, selv om man har skrevet en kritisk sak. Om man er åpen, ærlig og gir de rettighetene som alle intervjuobjekter skal ha – da vil det oppstå respekt.

Tross hakking og litt skurring grunnet min dårlige nettverkstilkobling kom budskapet klart frem. Videre forteller Klungtveit om viktigheten til å holde seg til fakta og den nødvendige oppgaven en journalist har til å grave og finne rotårsakene til de ulike problemene ved å tørre å stille spørsmål. Noe som kan anføres til andre arbeidsoppgaver og utfordringer. Dette var en viktig tanke under hennes tid som journalist i avisen.

– Det er ofte slik at det en person sier er

et problem er mer et symptom, og rotårsaken er derfor noe helt annet.

– Det å være nysgjerrig på folk og spørre den ekstra gangen, selv om det kan være litt ubehagelig, er noe en bør ta med seg, legger hun til.

En samlet studentmasse tross skandaler Følgelig av koronaens påvirkning på hverdagen, foregikk mitt neste møte med fortiden også over en hakkende videosamtale. Denne var med forfatter Olav Schewe. Han startet i Bulle i 2008, og har vært både borti rollen som journalist og økonomiansvarlig.

Schewe minnes en splittelse i studentmiljøet.

– Bulle var også litt kontroversiell de årene jeg gikk der. De publiserte noen saker hvor de var veldig skeptiske til kjellermiljøene og deres overholdelse av skjenkereglene.

Her ble det reist en debatt om hvorvidt avisen holdt sin nøytralitet da de skrev saker knyttet til studentmiljøet. Derav oppstod det en boikott rettet mot avisen.

Trass dette, kan Schewe fortelle om avisen som et lim mellom studentene på skolen.

– Bulle hadde god distribusjon, de var overalt på campus og folk tok de med seg inn i forelesningene. Det var som limet mellom studentene. Alle var oppdatert på det som skjedde; alle skandaler og lignende ble rullet ut i Bulle.

En avis for alle

Avisen har opp gjennom årene dekket en mengde skandaler; pungshotting, frykt for skjenkestopp og koronaen som har herjet med skolens studenter. Utenom dette er det også tatt opp en rekke nyhetssaker, leserinnlegg og diverse saker basert på hendelser i studentmiljøet. Dersom man tar et dypdykk i arkivet, kan man finne alt fra trendspotting og sportsspalter til humoristiske innslag og engasjerende anmeldelser. Dermed kan det tenkes at avisen har utviklet seg til å bli et felles bindeledd, eller et lim, mellom de ulike studentene tvers av kull og interesser.

ENGLISH SUMMARY This article is a production of interviews with three old journalists from K7 Bulletin; Hans Geelmuyden, Susanne Klungtveit and Olav Schewe. Here they reflect around their time in the newspaper and how it was being a journalist. They talk about a free and independent press, the importance of getting to the core of a problem, how they got through scandals as a collective, and how the newspaper has worked as a glue between students at NHH.

26 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

Psykolog Øystein Sandven mener det er viktig å ha noen nære, tette relasjoner som vi er fortrolige med.

ENSOMHET: EKSTRA UTFORDREN I en koronapreget hverdag med mye tid alene på hybelen, kan det være vanskelig å skyve bort vonde tanker, og følelsen av ensomhet kan fort komme krypende.

Da er det viktig å vite at du ikke er alene, og at du kan få hjelp.

Silje Wassberg sw@k7bulletin.no Ine Eriksen ie@k7bulletin.com Å være student under koronapandemien byr på flere utfordringer faglig, sosialt og emosjonelt. I løpet av dette høstsemesteret har flere studenter vært i karantene og isolasjon alene. Tilgangen til flere av

samfunnets sosiale plattformer har vært begrenset, og å etablere nye relasjoner og bekjentskap ved studiestart har vært ekstra krevende. K7 Bulletin har snakket med et par ferske NHH-studenter. En mener det har vært vanskeligere å skape et sosialt nettverk på studiet på grunn av korona.

– Jeg har heldigvis blitt kjent med noen slik at jeg kan samarbeide med dem, men skulle gjerne hatt enda flere å samarbeide og være sosial med på fritiden.

Med færre sosiale fysiske arrangement og nedstenging av campus, har studenters arena for nærhet blitt redusert. Spesielt kan følelsen av ensomhet og mangel på fellesskap og tilhørighet ha vært spesielt

Jeg fikk noen gode venner under fadderuken som jeg kan samarbeide med nå, men skulle ønske jeg hadde et enda større nettverk på skolen – NY STUDENT VED NHH

sterk for førstekullister og tilflyttede studenter.

– Jeg fikk noen gode venner under fadderuken som jeg kan samarbeide med nå, men skulle ønske jeg hadde et enda større nettverk på skolen, forteller en av NHHs nye studenter.

Hva er egentlig ensomhet? Å være ensom er ikke det samme som å være alene. Ifølge psykolog og leder for Sammen Psykisk Helse, Øystein Sandven, er ensomhet en følelsesmessig dimensjon som handler om fravær av nære relasjoner og følelsesmessig tilknytning til andre.

– Du kan være ensom blant mange, og du kan være helt alene og ikke være ensom i det hele tatt, forteller Sandven. Videre utdyper Sandven at flere skiller mellom kronisk, situasjonsbestemt og mer flyktig ensomhet.

– Kronisk ensomhet er å føle ensomhet uansett situasjon. Situasjonsbestemt og flyktig ensomhet er å kjenne på ensomhet i visse situasjoner.

For å håndtere flyktig ensomhet mener Sandven det er viktig å skaffe seg arena der en kan være i kontakt med andre en

er trygg på og kan være seg selv sammen med.

– Det er viktig å skaffe seg et nettverk og jobbe med å utvikle nettverket, selv om det av og til kan være vanskelig å få til.

Du kan være ensom blant mange, og du kan være helt alene og ikke være ensom i det hele tatt – ØYSTEIN SANDVEN

Ekstra utfordrende under koronapandemien – På forkurset i matte ble jeg kjent med mange og hadde det veldig kjekt, men jeg føler ikke jeg har blitt kjent med så mange etter skolestart. Føler derfor at jeg har et lite nettverk på skolen og har få kjente fjes å snakke med. Jeg tror det skyldes nesten utelukkende korona, sier en student på NHH. Sandven mener dagens koronasituasjon gjør at følelsen av ensomhet blir ekstra utfordret.

MAGASIN 27

K7 Bulletin mandag 26. oktober

FOTO: NIAZ NIPU, FOTO NHHS

NDE UNDER KORONAPANDEMIEN – De sosiale arenaene der vi får utløp for våre sosiale behov er mer begrenset nå enn de har vært tidligere.

Sandven påpeker at det i denne tiden er ekstra viktig å være bevisst på å opprettholde muligheter for kontakt i de former og på de arenaene der det er mulig, spesielt fordi våre grunnleggende behov for sosiale tilknytninger ikke er endret grunnet pandemien. Han understreker at det selvfølgelig må gjøres innenfor det som er ansvarlig med tanke på smittevern.

De sosiale arenaene der vi får utløp for våre sosiale behov er mer begrenset nå enn de har vært tidligere.

– ØYSTEIN SANDVEN

Gode relasjoner er viktig Til tross for at det kan ha vært ekstra krevende å etablere nye relasjoner ved studiestart, er det ikke nødvendigvis antall bekjentskap som avgjør i hvilken grad man er ensom. Sandven forklar-

De fleste av oss trenger noen nære, tette relasjoner som vi er fortrolige med.

– ØYSTEIN SANDVEN

er at man ikke alltid trenger å ha mange relasjoner for å ikke føle seg ensom: – De fleste av oss trenger noen nære, tette relasjoner som vi er fortrolige med. En av førstekullistene frykter at studenter som ikke er med i noen av skolens undergrupper, interessegrupper eller idrettslag faller utenfor og føler seg ensom.

NHHS burde ta mer initiativ En av førstekullistene frykter at studenter som ikke er med i noen av skolens undergrupper, interessegrupper eller idrettslag faller utenfor og føler seg ensom. Studenten mener derfor NHHS burde ta initiativ til sosiale arrangement digitalt.

HVEM KAN MAN KONTAKTE?

Dersom du føler deg ensom eller ønsker noen å snakke med finnes det flere lavterskeltilbud som er tilgjengelig for alle: TELEFONTJENESTER: Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpen hver dag) Hjelpetelefonen: 116 123 (døgnåpen hver dag) Snakklitt: 22 04 04 99 (åpen 15.00 – 23.00 hver dag) CHATTETJENESTER: «En som lytter»: Åpen 17.00 – 20.00 tirsdag og torsdag Sidetmedord.no: Åpen 18.00 – 02.00 hver dag Snakklitt.no: Åpen 15.00 – 23.00 hver dag Snakkompsyken.no: Åpen 15.00 – 21.00 søndag – torsdag Soschat.no: Åpen 18.30 – 22.30 hver dag HELSETJENESTER: Studenter har tilbud om gratis psykolog- eller rådgivningstime ved Sammen Psykisk Helse. Det er mulig å bestille time i grupper, alene eller over video. Info finnes på Sammen.no/ helse, og time kan bestilles ved å ringe 55 96 88 44.

28 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

FRA GRÜNDE MAN TRE

Henrik Lie-Nielsen er privatinvestor og vinner av Årets Lehmkuhl 2019.

Han har kun tatt videregående og et par eksamener på BI, men har hjulpet en rekke virksomheter fra gründerstadiet til å bli store bedrifter med over 100 ansatte.

I 1995 startet han sin første IT-virksomhet, Reaktor. K7 Bulletin har møtt ham for en prat.

Serenne Salomonsen Vikebø ssv@k7bulletin.no

FOTO: PRIVAT

MAGASIN 29

K7 Bulletin mandag 26. oktober

ER TIL AKTIV INVESTOR: ENGER LITT FLAKS

– Gjennom noen venner av meg på ingeniørskolen startet det hele som et internettrollespill i datalaben. Vi ble fort ganske sikre på at dette internettfenomenet kom til å bli stort. Dette var jo i tiden hvor man sendte faks, sier Lie-Nielsen og ler.

De bestemte seg for å utnytte tidsvinduet til å prøve å lage forretning ut av å hjelpe virksomheter å forholde seg til Internett. Dermed begynte de å bygge opp blant annet nettbutikker og online kredittbanksystemer. Å utnytte tidsvinduet – Når du starter en bedrift fra “scratch” så trenger du å ha litt flaks og det er ofte drevet av timing.

– Eller man treffer en trend eller en endring i samfunnet som gir vind i ryggen. Jeg var så heldig at jeg fikk komme inn i business akkurat da internett begynte å trende, smiler privatinvestoren.

Henrik Lie-Nielsen tok gymnaset på to år, deretter startet han Reaktor. Siden tok han noen eksamener på BI, samtidig som han var gjesteforeleser på samme kull.

– Det var vel mest for å kunne si at jeg har en økonomibakgrunn, ler han.

Da han var ung drev faren hans en leketøysforretning.

Dermed fikk investoren tidlig en interesse for business.

Han mener det er viktig å jobbe med noe man synes er gøy, og i hans tilfelle er det teknologi og business.

– Som barn var jeg vant til å diskutere bruttofortjenester og lignende, så jeg har vel fått vokabularet inn med morsmelken, smiler han.

Reaktor blir til Stacc I 2010 solgte Lie-Nielsen Reaktor til Knowit, men fortsatte i virksomheten som administrerende direktør for Knowit i Norge og satt i managementteamet i Stockholm. Han var med på å videreutvikle Knowit i Norge og selskapet gikk fra omtrent 200 ansatte til over 600. I 2015 ønsket han å gå “tilbake til røttene”, og bestemte seg for å begynne å investere i mindre IT-virksomheter igjen, og hjelpe dem opp og frem i samfunnet.

– Jeg spurte Knowit om jeg kunne få kjøpe tilbake den lille avdelingen på rundt åtte personer, som utgjorde det som en gang var Reaktor. Jeg ville prøve å gjøre et selskap ut av det, i stedet for at det skulle være en liten usignifikant avdeling i et konsulentselskap på to, tre tusen personer. Jeg ville gi det et eget navn og

prøve å ha en tydelig vekst- og utviklingsstrategi rundt det miljøet og det selskapet. Jeg kjøpte opp 75 % av selskapet og endret navn på teamet til Stacc. Vi begynte å ansette flere folk, la en vekstplan, og året etter kjøpte vi et selskap som heter Delfi Data, samtidig som vi startet to datterselskaper i Stacc; et knyttet til brukeropplevelse i bankfinans og det andre knyttet til byggingen av prosessorkestreringsplattform for å håndtere bankprosesser, kredittsøknader og kundebehandling. Så det gamle åttemannsfirmaet runder nok snart 100 personer, forteller Lie-Nielsen. Å treffe tidens tann – Grunnet pandemien vi er i, har det blitt et enormt jag for bankene å digitalisere. Man har behov for å kunne gjøre ting på nett og mer automatisk og selvbetjent. Ser man på verden rundt seg akkurat nå, er teknologi en bransje som har økt i verdi, mens mange andre sektorer har fått seg en knekk. For teknologien er fremtiden om mulig enda lysere enn det den var for et år siden.

– Her igjen treffer vi tidens tann, smiler bergenseren.

Ekspansjon og utvikling i Norden – Det viktigste for oss nå er å komme oss ut av Norge og skape en større kundebase i Norden – Vi er allerede på vei i Sverige, Danmark og Finland, og om 12 måneder håper jeg at Stacc er større og har et tydeligere fotavtrykk i hele Norden. Det er den viktigste strategiske utviklingen jeg jobber med i Stacc for øyeblikket. Min ambisjon er å sitte med et stort miljø, produkt og tjenester innen bankteknologi i Bergen som kan leveres ut til hele Europa, forklarer Lie-Nielsen.

I Stacc er han styreleder, men skulle han beskrevet seg selv ville han brukt tittelen aktiv privatinvestor. Per nå bruker han mesteparten av tiden sin på fem til seks ulike IT-virksomheter som han er blant hovedeierne i. Her prøver han å hjelpe virksomhetene til å ta kloke strategiske valg så de kan utvikle seg positivt.

– Min styrke er å hjelpe virksomheter å gå fra å være gründerdrevne 30-personsfirmaer med noe dårlig struktur til å bli et større selskap med over 100 personer, samt få en mer robust organisering med en tydelig ansvarsfordeling. Det viktige er å få satt en organisasjon som kan skalere og vokse. Etter å ha vært med på denne

prosessen med mange virksomheter har jeg opparbeidet meg en gjenbrukbar kompetanse og en fast kjøreplan for hvordan jeg skal gå frem for å utvikle selskaper fra 30 til 100 personer på noen få år, forteller han.

Mener kombinasjonen av økonomiutdannelse og teknologi er mektig I følge bergenseren er det teknologi som kommer til å drive produktivitetsvekst og forandring i verden i overskuelig fremtid. Han mener man stiller sterkere i bransjen om man har en forståelse for teknologi, enn om man bare har en ren finans- eller businessbakgrunn. Derfor råder han dagens økonomistudenter til å ta teknologifag for å opparbeide seg en dypere forståelse for IT. – Det er en ekstremt viktig ingrediens i samfunnsproblemene vi i dag står i, sier han.

Forbilder og fritid – Steve Jobs er selvsagt et stort forbilde for alle som jobber innen teknologi. I tillegg er jeg begeistret for blant andre Bill Gates i Microsoft, Larry Ellison i Oracle Corporation, Elon Musk i Tesla og alle de andre store forretningsmennene. Det er disse vi har sett til under denne teknologirevolusjonen og de som har de største globale virksomhetene på dette området, forteller han.

Bergenseren er en travel mann, men har likevel noe fritid. Den bruker han på familien sin, på ski eller på å drømme om å skape noe nytt.

– Jeg har to gutter som jeg liker å bruke tid på, ha det kjekt sammen med og hjelpe dem til å ta kloke avgjørelser i livet. I tillegg er jeg glad i å stå på ski, og tilbringer mye tid på fjellet om vinteren. Ellers vil jeg si at jobben er hobbyen min. Hvis jeg har en ledig kveld alene, så tar jeg opp laptopen og drømmer om å skape noe nytt eller løse et forretningsproblem, avslutter Lie-Nielsen.

30 MAGASIN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

MAKT, PENGER, DRØMMER OG TROMMER: NÅR GUD FORSVINNER, HVA TROR VI PÅ DA? – Den første lyden vi hører er hjerterytmen til mor, så vi bærer trommen med oss hele livet.

Andreas Vindenes av@k7bulletin.no

– En gang i tiden kjente vi dyrene, vi kunne finne vann, vi kjente naturen.

Gjennom trommereisen kan vi kanskje finne tilbake minner fra den tiden, sier Kyrre Franck, forstander i Sjamanistisk forbund.

Teglverket på Det akademiske kvarter.

Lyset er dempet og det er tente lys på bordene. Studentersamfunnet i Bergen har invitert til et møte om alternativbevegelsen i dag. Tre talere skal presentere hvert sitt perspektiv, deretter hører vi dem i samtale, og det blir spørsmål fra publikum.

Senere skal vi høre fra religionsviterne Margrethe Løøv og Henriette Hanky, som har forsket på alternativfeltet. Men først ut er sjamanen Kyrre Franck. Han begynner med en trommereise.

Publikum blir bedt om å lukke øynene.

Trommen øker i tempo. Franck lager noen susende lyder med munnen. Tempoet og volumet øker mer og mer. Trommen når et crescendo, før lyden synker igjen. Til slutt er det helt stille. Det hele tar bare et par minutter.

Drømmesyn Et drømmesyn i 2009 har satt Franck på denne stien.

– Åndene viste meg at disse seremoniene kunne tas tilbake, og dermed kan vi bli en del av kretsløpet, i stedet for adskilt fra naturen som vi gjerne er i dag. Rett før jeg våknet sa en stemme i drømmen at jeg skulle starte Sjamanistisk forbund. Jeg tenkte at, oi, dette blir mye jobb!

Sjamanismen til sjamanistisk forbund er inklusiv. Det er åpent for mange tradisjoner: både samisk, norrøn, Wicca, og moderne nysjamanisme får plass. De er spesielt inspirert av antropologen Michael Harners «core shamanism». Denne kjernesjamanismen er en sammenstilling av praksisene til sjamanistiske religioner fra hele verden. Det er fokus på ritualer med tromming og dansing. Den kan

settes inn i alle kulturer.

Til forskjell fra den tradisjonelle sjamanismen, som kan inneholde mye smerte, har den nye sjamanismen og New Age sjamanismen en tendens til å ikke inkludere vonde eller smertefulle krefter, sier Franck. Nøkkelen i troen er at alt er besjelet. Hver stein og hvert tre har sin sjel. Det finnes andre verdener. De er befolket av ånder.

To sjeler Mennesket har to sjeler. Kroppssjelen forsvinner når man dør. Den frie sjelen kan derimot lære å reise til andre verdener. Til å styre den bruker man trommer eller en åndefugl, forteller Franck.

I Norge er sjamanismen knyttet til det samiske sjamanistiske miljøet som gjenoppsto i etterkant av Alta-aksjonen.

Møteleder (f.v.) Kristianne Storhaug Ervik ledet debatten mellom reliogionsviterne Henriette Hanky, Margrethe Løøv og sjamanen Kyrre Franck.

FOTO: ANDREAS VINDENES

MAGASIN

K7 Bulletin mandag 26. oktober

31

FOTO: ANDREAS VINDENES

Debatten som ble arrangert av Studentersamfunnet i Bergen forgikk i Teglverket på Det akademiske kvarter.

Nysjamanismen og tradisjonelle former påvirker hverandre, både på godt og vondt. Franck poengterer at nysjamanismen kan frata urfolkene en levende kulturarv, og det støtter opp under den problematiske kulturelle konstruksjonen av «den edle villmann». Det har skapt en nisje for kulturelle entreprenører fra urfolksmiljøet. Det skaper interesse og inntekt. Men det krever også mye å stå i spenn mellom det nye og det tradisjonelle.

Selvet i fokus Hva er bakgrunnen for nyreligiøsitet og alternativbevegelsen, og hva beveger seg i Norge i dag? Margrethe Løøv, førsteamanuensis ved NLA, forklarer at det vanlige synet innenfor forskningen på nyreligiøsitet er at vi står foran en religiøs revolusjon. Stadig flere vender seg bort fra tradisjonell religion, og vender seg innover.

– Det er selvet som står i fokus i nyreligiøsiteten. Jeg fant noe av dette selv-religiøse språket, men de vender seg også til hverandre.

Magasiner og rubrikkannonser, messer, landsbyer og leirer har oppstått. De danner nettverk av aktivitet. Det største, Alternativt nettverk, har blitt aksjeselskap og heter VisionWorks AS. De arrangerer messer og utgir magasinet Visjon. Organisasjonsformen er uforpliktende. Det er ingen fast medlemsmasse. Man beveger seg fritt i feltet og plukker det man liker.

Besitter en del makt Nettverket besitter også en del makt, forteller Løøv. De drar en grense mellom hva

som er innenfor og utenfor i bevegelsen.

Satanistiske grupper, konspirasjonsteoretikere og uetiske terapeuter har blitt ekskludert. Messer, magasiner, alternative landsbyer og grupper danner nettverksstrukturer og forsterker hverandre gjensidig. De promoterer de samme tingene, og hverandre. Det tyder på at feltet er relativt organisert, selv om strukturene ikke er formaliserte.

– Alle tjener litt på å samarbeide. Nettverksteori gir en forklaring på hvorfor noen ideer, som chakra og aura, er gyldig på tvers av forskjellige nivåer. Det spres i sosiale nettverk, litt som et virus. Dette forklarer hvorfor noen trender går igjen – slik som sjamanisme har blitt en trend de senere årene.

Hva skjer når guruen forsvinner?

Hva skjer når en gruppe mister sin guru?

Det var nettopp dette som skjedde med Osho-bevegelsen, som man kan se i Netflix-serien «Wild, Wild Country». Stipendiat Henriette Hanky fra UiB har undersøkt bevegelsen, og hva som skjedde etter guruen Bhagwan Shree Rajneesh, kjent som Osho, døde i 1990.

Denne bevegelsen var basert på klassisk meditasjon, men også psykoanalytiske ideer og en mer moderne livsførsel. Man skulle meditere. Men man skulle også feste, ha fri sex og nyte et moderne liv. Guruen hevdet vestlige mennesker var ødelagt av samfunnet. Man måtte begynne med psykoterapi og dynamisk meditasjon, en praksis som involverte både hopping, skriking og dansing, før man kunne bedrive stille meditasjon.

Er tiden for slike bevegelser forbi?

– Det er et interessant religionssosiologisk spørsmål. Folk gjør ikke sånne «hippie»-ting som de gjorde på 70-tallet.

Men Osho-tilhørerne finnes fortsatt.

Det er studioer i Berlin og København som driver med aktiv meditasjon. I Pune, India, finnes en eksklusiv «meditation resort».

– Men folk er ikke så interessert i guruer lenger. De er mer sin egen guide.

Bergensk guru i Valdres I dag er det mulig å teste alt mulig, man tenker ikke over at det er religiøst en gang. Slik det er blitt med mye yoga og mindfulness nå: – Det er religion smurt tynt utover.

Men det finnes fortsatt de som trenger en formell gruppe, som vil ha et guru-disippel-forhold. I Valdres finnes Dharma Mountain. Der sitter den opplyste guruen Swaha, en bergenser som fulgte Osho, og instruerer sine følgere i aktiv meditasjon.

Durek, medisin og konspirasjonsteori De tre innlederne møtes til slutt til diskusjon og spørsmål fra publikum. Sjaman Kyrre Franck får spørsmål om hva han synes om Durek.

– De fleste i Norge er ikke så flamboyant som han. Nordmenn er ikke så tiltrukket av en slik gudeskikkelse, jeg selv er veldig opptatt av å unngå en slik rolle.

Et spørsmål fra publikum: hva synes panelet om alternativ behandling av lidelser, og hvilket ansvar ligger på tilbydere av dette? Her er det delte meninger.

Franck mener alternativmedisin er et tilbud til de pasientene som har lidels-

er der det ikke finnes god behandling i skolemedisinen.

– Om det er placebo eller andre ting vet jeg ikke, men i hvert fall så tyr mange mennesker til dette fordi de ikke finner noe hjelp i dagens medisin.

Hanky er kritisk. Alternative tilbydere har et stort ansvar, mener hun, og det er forskjell på om det blir gjort ved siden av eller i stedet for skolemedisin.

– Det er noe vi ser i miljøet også, de som har mistet helt tro på vitenskap og medisin.

Løøv nevner at alternativ behandlingsloven og markedsføringsloven gjelder på feltet, men legger til: – Det er ikke sikkert at det er lurt at myndighetene går inn og regulerer strengt heller, det kan fort gi grobunn for konspirasjonsteori.

ENGLISH SUMMARY The alternative religious movements are gradually taking a bigger stand in the Norwegian society. While the shaman Kyrre Franck is more open to different ways of thinking, he doesn’t want the Shamanism Association to be associated with conspiracy theories.

Mandag 26. oktober 2020 Nummer: Snakkes 2020 Løssalg: Nesten en annonse Opplag: Ikke nok til Merino

BRAKVALG FOR BLANK

Klager? Send til vi.r.us@fram.no

Under dynen: Fram

Women's Finance Day?

Fuck Jodel

Annonser: Kanskje mer English Summary?

Nyheter: Konkurranse er dårlig s :(

"Jeg satt på plass 110 på sal 6"

"Me trekk oss tilbake"

Nøkkeltall

Fram + Stine

Etter å ha funnet et smutthull i forbindelse med §69 i valgreglementet valgte Blank å stille som enkeltkandidat til samtlige stillinger under årets høstvalg.

Bakgrunnen for smutthullet var et vedtak fra foreningsmøte 5 tilbake i 1983 hvor det ble lagt til i valgloven at skamløs selvpromotering for blokker var obligatorisk. I samme vedtak ble det presisert at Blank kunne stille til akkurat hvilke stillinger «hen faen meg føler for».

Etter en dramatisk valgnatt gikk Blank ut som seirende i samtlige verv i NAAAHHS. Lederen for studentforeningen i 1983, Haakon von der Köpf, har presisert overfor Batman at dette var en sarkastisk kommentar, som absolutt ikke var ment at skulle tolkes bokstavelig.

– Dette var ment som et sleivspark mot Blank, som siden sent på 60-tallet har prøvd på en blatant overtagelse av hvert ledd i studentforeningen.

Von der Köpf utbroderer videre at det vil være katastrofalt for NAAAHS om Blank får tiltre i rollen som enehersker.

Ifølge anonyme kilder som Morgendagens Næringsliv har vært i kontakt med, er Blank en aldersløs entitet som verken erfarer tid eller sted, men Von der Köpf sitter på helt andre opplysninger.

– Blank har tilknytning til BI, han har tilknytning til humaniora, og han har

en bankkonto registrert i Sarpsborg. Er dette personen vi vil skal lede oss inn 2021? At hen i tillegg får flere stemmer på hver stilling enn det er studenter ved NAAAHH gjør at jeg mistenker ugler i valgmosen.

Valgforsker Fri og Frank Tårebrot ved tenketanken Til Venstre og Forbi tar derimot Blank i forsvar.

– At Blank vinner med en slik margin viser bare at hen virkelig har truffet en nerve. Å mistenkeliggjøre integriteten til valgsystemet og hinte til fusk er noe som er forbeholdt høyrevridde konspirasjonsteoretikere.

Nåværende leder av studentforeningen, Marthe-Coronaline Dahle, sier seg enig med Tårebrot.

– Vi i Kjernestyret ønsker Blank masse lykke til med overtakelsen av hele NAAAHHS. Vi mener hen var kjempemodig som turte å stille som enkeltkandidat til samtlige stillinger! Vi gleder oss til å følge hen videre.

Dahle måtte etter press innrømme at hun ikke har personlig kjennskap til Blank.

– Nei, jeg kan ikke si at jeg kjenner til Blank. Jeg mener derimot det er åpenbart at en som velger å stille til absolutt alle

stillinger i studentforeningen viser et engasjement vi trenger ved NAAAHH. Jeg, og resten av studentforeningen ønsker igjen Blank masse lykke til som enehersker.

Etter timesvis med oppsporing lyktes Morgendagens Næringsliv til slutt å komme i kontakt med valgvinneren.

– Ingen kommentar, er det eneste Blank har å si til saken, og punkterer intervjuet fra start.

Etter å ha gjentatt det samme svaret på samtlige spørsmål Batman kom med, ble intervjuet avsluttet og Blank pakket sammen Blanco'en og forlot intervjuet.

Europa Moss Hadia Tajik Spania

Mike Pence Støre Fredrikstad FK 2020

MDGs nominasjonsliste Blank Støre NHH

+ Andre smittebølge + Nytt smitteutbrudd + Bok + Portforbud

- Karantene - Munnbind på T-banen + Opprykk + Én time

Bulle Batman

- Rasmus Hansson - Valgseier - Selvkontroll - Grupperom

NHHS

Kvinner

Jodel

Marit Helene

Marit Helene

Covid

Settehelg

+ Valgoppslutning

+ Tisse

- Hygge

- Blogg

+ Thøgers

+ Sal

- TIFF