TOMMY LEONHARDSEN, TRØNDERAVISA
GURI HJELTNES, VG
«Sett utenfra er vikingtiden den mest spennende del av nordmenns historie – her verdsatt med en spennende bok. En førsteklasses formidling av viking enes verden, som forener tiltalende form med faglig tyngde.» ULF ANDENÆS, AFTENPOSTEN
Vikingenes største slag Smussomslag.indd 3-5
De hedenske vikingene sendte sjokkbølger gjennom det kristne Europa. Som viet til Odin betraktet mange av krigerne seg som en del av skjebnegudens hær, hvor døden på slagmarken ikke var noe å frykte. I slaget ved Fyrisvollene runget et «Odin eier dere alle!». Mot slutten av vikingtiden ble de norrøne gudene byttet ut med Kristus som krigsgud, men krigsmagi og troen på et ærefullt etterliv endret seg ikke med kristen dommen. Hundrevis av slag ble utkjempet hvor vikingene var viktige deltakere, men bare noen få endret eller påvirket den politiske og kulturelle utviklingen i Norden og Europa. I denne boken får du være med inn i 25 av de største, viktigste og mest merkverdige slagene i løpet av perioden. Fra Skandinavia i nord til Bysants i øst, Italia i sør og Ame rika i vest utkjempet vikingene sine slag mot fremmede folkeslag, på jakt etter ære, rikdom, jord og makt.
ISBN 978-82-430-1337-7
www.spartacus.no 2020
historiker med hovedfag i vikingtid og nordisk middelalderkultur fra Universi tetet i Oslo. Han har lang erfaring med formidling av vikingtiden gjennom tekst, bilder og levendegjøring, og har tidligere blant annet utgitt Vikinger i krig (Sparta cus, 2011/2016) sammen med Vegard Vike. For den mottok de strålende kritik ker og Sagaprisen i 2012. Han har også gitt ut Vikingenes verden: vikingenes historie i kart, tekst og bilder (Spartacus, 2013), Vikingene kort fortalt (Turbine, 2018) og Havets herskere. Vikingene i krig
Kim Hjardar
«Boken om de krigerske vikingene er usedvanlig lekker. Kim Hjardar og Vegard Vikes bok kan matche både som konfirmasjonsgave og som pensumbok.»
«Odin eier dere alle!»
VIKINGENES STØRSTE SLAG
«Vikinger i krig setter et kritisk lys på alle de historier vi har fått servert om vikinger og vikingtiden. Med solide referanser og forskning til grunn får leseren et langt mer balansert bilde av denne voldsomme perioden i Norges historie. Boken er et vell av underhold ende og opplysende informasjon.»
KIM HJARDAR (f. 1966) er lektor og
og fred (Dreyer, 2019).
Forside: Bakside: Omslag:
Foto: Kasia Skrzypek, FotoForge. Kriger: Rau Tyr Foto nederst: Lars Raun Kopi av sverd fra Egge, Trøndelag Blad laget av Ejvind Nørgård, hjalt av Wojcek Szanek Foto: Kim Hjardar Grafisk design: John Sætrang
07/09/2020 13:51
Vikingenes største slag For og baksats.indd 2
25/08/2020 16:37
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag For og baksats.indd 3
25/08/2020 16:37
Vikingenes største slag For og baksats.indd 4
25/08/2020 16:37
Kim Hjardar
Vikingenes største slag
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 3
25/08/2020 16:30
Vikingenes største slag © Spartacus Forlag 2020 Omslagsdesign: John Sætrang Omslagsfoto: Kasia Skrzypek, Lars Raun, baksiden: Kim Hjardar Bokdesign og sats: Ruben Solér / Punktum forlagstjenester Fotografier: Bartek Janiczek (Recografia), Kasia Skrzypek, Lars Raun, Espen Winther (WinPics) Kart: Illustrert Historie/Kim Hjardar Satt med: Garamond Premier Pro 11/13 Papir: Magno Satin 130 g Trykk: Livonia Print Printed in Latvia
ISBN 978-82-430-1337-7
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.
Spartacus Forlag AS, Oslo spartacus.no
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 4
25/08/2020 16:30
Innhold Liste over kenninger (poetiske omskrivninger)
7
Innledning
8
Kildene
10
Krigerens vei
14
Slaget ved Bråvalla I spydets dans skal du stråle
25
Slaget om Esesfelth Imperier på randen av krig
37
Angrepet på Nantes Ravnen som legger landet øde
45
Slaget ved Tablada Ære og død under Sydens sol
51
Angrepet på Konstantinopel I keiserbyens skygge
59
Angrepet på Luna Ikke alle veier fører til Rom
67
Slaget ved Hafrsfjord Kampen om Nordveien
77
Angrepet på Paris Stridens uvær over Paris
87
Slaget ved Brunanburh Torolvs siste kamp
99
Slaget ved Rastarkalv Sårfuglens flukt over landet!
107
Slaget ved Fyrisvollene Odin eier dere alle!
115
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 5
25/08/2020 16:30
Slaget ved Hjørungavåg Der gylne spyd gjaller!
123
Slaget ved Maldon Sølvets herrer i våpentretten
133
Slaget ved Svolder Fåvnes-Ormens død
139
Slaget om Hop Håp og død i V inland
149
Slaget ved Clontarf Der våpen møttes til ting
157
Slaget ved Assandun Skjoldungens larmende lek!
165
Slaget ved Nesjar Sjøkongens ridehester i dyst
171
Slaget ved Helgå Slagmånens vokter seirer
179
Slaget ved Stiklestad Der menns møte ble harde mord
187
Slaget ved Lyrskog Hede «Hel» kløyver s kaller
195
Slaget ved Niså Brynjeheltenes dødelige lek
203
Slaget ved Fulford Gate Der spyd sang om seier!
211
Slaget ved Stamford Bridge Stridsfyrstens siste slag!
219
Slaget ved Anglesey Det siste vikingtoktet
229
Kilder og litteratur
236
Stikkordsregister 243
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 6
25/08/2020 16:30
Liste over kenninger (poetiske omskrivninger) Blodtranen
Sverdet
Blåmyra
Havet
Brynjehelter
Krigere
Der spyd sang
Kamp
Der våpen møttes til ting
Kamp
Der gylne spyd gjallet
Kamp
Fåvnes-Ormen
Gullprydet skip
Havhest skodd med årer
Skip
Med hvite skjold
Fredsbringer
Kjemper med stålvåpen
Krigere
Rikdomsgiveren
Fyrsten
Odins fjærkre
Ravn
Odins-skjorta
Ringbrynje
Odins larmende leik
Kamp
Odingårdens tun
Valhall
Odins uvær
Kamp
Sjøkongens ridehester
Skip
Stridsfyrste
Konge
Stridens uvær
Kamp
Spydets dans
Kamp
Stålets styrer
Fyrsten
Slagmånen
Skjold
Slagmånens vokter
Kriger
Skjoldhaglets drauger
Krigere
Skjoldkledd kjempe
kriger
Skjoldunge
Dansk konge
Spydets Regin
Klok kriger
Svarte øl
Blod
Sårfuglen
Sverd
Venders tilflukt
Jylland
Våpentretten
Kamp
Til orientering Alle årstall som er oppgitt, er korrigert i forhold til moderne tidsregning. Boken bruker betegnelsen evt. (etter vanlig tidsregning) og fvt. (før vanlig tidsregning) etter årstall. Navn på personer er presentert i sin moderne norske form. Der vi ikke vet hva som tilsvarer den moderne navneformen, har vi beholdt den som kommer frem i kildene.
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 7
25/08/2020 16:30
Innledning Vikingtiden (ca. 750 til ca. 1100) var en ekspansiv og innovativ epoke i de nordiske landenes historie. Handel, plyndring, krigføring og bosetting førte vikingene til nesten hvert et hjørne av Europa – og enda litt lenger. Vikingenes samfunn var militarisert. Det betydde at det ikke ble skilt mellom sivile og krigere, og at samfunnets ledere også var militære ledere. Alle frie menn hadde rett til å bære våpen, og de måtte kunne brukte dem. Å dø i kamp var en naturlig slutt for en mann den gangen. Vikingtidens samfunn var sentrert rundt den jordeiende bondestanden og bondens ideologiske verden. Selv gudene var idealiserte bønder med store gårder med kornåkrer, fe, folk og tjenere. Bøndene i Skandinavia ble dominert av en «aristokratisk» krigeroverklasse som i større grad enn andre forvaltet samfunnets idealer. Brudd med samfunnets normer og idealer førte til et ødelagt rykte, noe som ble ansett som verre enn selve døden. Disse normene var ofte knyttet opp til hvordan man forvaltet sin «ære». Ære fikk man først og fremst gjennom å oppfylle plikter man hadde til sine ledere, sine venner, sin familie og sin slekt. Begrepet var også knyttet til en velutviklet fatalisme innen norrøn mytologi. Denne fremmet troen på at den enkeltes skjebne var forutbestemt allerede fra fødselen av, og at det eneste man virkelig hadde kontroll på, var hvordan man som menneske møtte sin skjebne – spesielt i en konfliktsituasjon. I eddadiktet Vǫluspá (Volvens spådom) hører vi om de tre nornene – Urd, Verdande og Skuld – som sitter ved roten av verdenstreet Yggdrasil og vever menneskenes
skjebnetråder. Trådene de bruker, er livet selv, og de vever alt som vil skje. Ingen hadde makt til å endre det som var vevd inn i nornenes billedvev – ikke engang gudene. Denne skjebnetroen kan ha gitt mening til ellers tilsynelatende meningsløs død. Det viktigste for en krigers ettermæle var derfor ikke nødvendigvis seier eller nederlag, men hvordan han oppførte seg når slutten kom. Skaldenes hylling av de få som oppfylte idealene, og deres foraktfulle ord om dem som ikke gjorde det, forsterket dette synet. Mottoet var at det var bedre å dø ung med ære enn å bli gammel uten ære. Det var knyttet ekstra sterke forventninger til samfunnets ledere, som i større grad enn andre måtte leve opp til de ulike idealene. De måtte være eksempler til etterfølgelse, og de skulle være sjenerøse mot venner og hensynsløse mot fiender. Tilgang til vakre våpen, til skip, vakre klær og smykker laget av sølv og gull var et bevis på at man levde opp til idealene. Og vikingene var villige til å reise langt og utfordre sterke krefter for å få tak i ære og gods. I denne boken vil du finne et utvalg av slag, kampanjer og krigstokt foretatt av vikingene i perioden 750 til rett før 1100. Det kan være mange slag man savner, og en slik oversikt blir aldri komplett. Et av kriteriene er at det skal være samtidige kilder til begivenhetene. Det kan være avbildninger, runesteiner, skaldekvad eller utenlandske årbøker, brev og fortellinger. Sagatekstene regnes ikke som samtidskilder, men brukes med forsiktighet som grunnlag for en del av fortellingene dersom begivenhetene de omtaler, kan bekreftes av eller gjenfinnes i andre samtidige kilder.
8
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 8
25/08/2020 16:30
vikingenes største slag
9
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 9
25/08/2020 16:30
Kildene
Vikingene har etterlatt seg mange spor til sitt krigerske liv. Viktige biter er arkeologiske funn, som våpen, skjeletter, skip og andre rester. De kan fortelle oss hvilke våpen de brukte, skipstyper og hvor de har oppholdt seg. Men de kan ikke fortelle oss noe om hvorfor de dro ut på plyndring og bedrev krigføring, eller hva de gjorde dit de kom. Til det trenger vi fortellende kilder som skrift eller bilder. Disse kan vi dele inn i to ulike kategorier: De som er laget av dem selv, og de som er laget av andre. De beste kildene er ofte de kildene vikingene skapte selv: skaldekvad, tekster eller bilder på runesteiner og andre gjenstander. Viktige kilder til vikingene er historiene som er bevart på Island: sagaene. De mest berømte er de mange kongesagaene som de islandske historikerne skrev
ned mellom 1100-tallet og 1400-tallet. I dem tar de leserne med på plyndringsog erobringstokt rundt i hele den kjente verden. Det er en overflod av konflikter, blodige slag og spennende hendelser. Men siden forfatterne levde over 200–300 år etter hendelsene de skriver om, er det ikke samtidskilder. Sagaforfatterne var dessuten kristne. Dermed er det usikkert om alt de skrev, er sant. Det kan være farget av deres religion. Når en historiker forsøker å sette sammen puslespillet om vikingene og ønsker å bruke sagaene som kilde, må han eller hun stille en rekke spørsmål. Er det andre kilder som sier det samme som En av de viktigste kildene til vikingtiden er arkeologien. Konservator Vegard Vike med hodeskalle fra Ålgård i Sørum kommune i Norge, datert til 900-tallet. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty.
10
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 10
25/08/2020 16:30
vikingenes største slag
11
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 11
25/08/2020 16:30
disse? Hvis det er det, styrker det kildenes troverdighet. Men da må man også finne ut hvilken tekst som er den eldste. Kanskje er de andre kildene bare kopiert? Det er derfor viktig at historikeren prøver å finne den eldste kilden. Slik graver man seg så langt tilbake som mulig. Man må også spørre seg selv hvorfor disse historiene ble skrevet. For eksempel var den mest kjente av alle sagaforfattere, Snorre Sturlason, i tjeneste hos Skule jarl, et viktig medlem av den norske kongefamilien, da han skrev om kong Håkon Håkonssons forgjengere i sin bok Sögur Noregs konunga (Norges kongesagaer), også kalt Heimskringla. Kanskje skrev han sagaene på oppdrag fra Skule eller kongen? Kanskje la han noe til eller pyntet på de historiske fakta for å behage Håkon? Eller kanskje var det egentlig en historisk roman han skrev? Det beste er hvis arkeologiske kilder eller andre samtidskilder samsvarer med historiene. Mange av sagaskriverne og historikerne forteller i sine bøker at deres fortellinger er basert på gamle skriftlige og muntlige historier og på skaldekvad. De fleste sagaer og historiebøker fra tiden etter vikingtiden
inneholder en rekke skaldekvad som bygger opp under fortellingene. Disse diktene regnes som en ekte kilde til vikingtiden på grunn av sin kompliserte struktur. De må ha blitt viderefortalt riktig for ikke å miste mening. De fleste kvadene er en hyllest til konger og høvdinger. Det sier mye om holdninger og verdier i samfunnet, men lite om det daglige livet. De kan også fortelle mye om viktige hendelser som slag og konfliktsituasjoner og om hvem som deltok i de ulike slagene, og også gi eksempler på handlinger utført i kampsituasjonen. I tillegg til den store norrøne litteraturen og skaldekvadene har man skriftlige kilder fra England, Irland, Frankrike, Russland, Spania, Bysants og fra en rekke muslimske land. Disse inneholder ofte øyenvitneskildringer. Noen av dem er bare korte notater i årbøker skrevet i klostre og kirker, mens andre er brev og beretninger om kampene som ble ført mot vikingene, og resultatene av dem. Til sammen d anner kildene et godt grunnlag for å kunne fortelle om de største, merkeligste og mest spennende slag og konflikter i vikingtiden.
Viktige slag og konflikter var ofte et sentralt tema i sagaene og skaldekvadene. Selv om Snorres heimskringla er den mest kjente er det mange andre sagaer som også forteller disse historiene. Håndskrevet side fra Flateyjarbók (GkS 1005 fol.). Flateyjarbóks hoveddel er skrevet i ca. 1390 av to islandske prester for den nord-islandske stormannen Jon Håkonsson. Den var opprinnelig ment som en gave til kong Olav Håkonsson (d.1387). Boken inneholder flere store kongesagaer og er en viktig kilde til begivenhetene i Norge i vikingtiden. Avbildet ser vi en scene største slag 12 der Olavvikingenes Haraldsson faller i slaget på Stiklestad i 1030.
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 12
25/08/2020 16:30
vikingenes største slag
13
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 13
25/08/2020 16:30
Krigerens vei Livet som kriger var hardt, farlig og ofte kort. Men for de aller fleste var krigerlivet noe de drev med på si, i felag, det vil økonomisk partnerskap, med venner og familie. Sesongplyndring vil man kunne kalle det. På våren og høsten var det jordbruk og matauk som gjaldt. Mange stilte også opp for kongene i leidangsoppbudet når de ble innkalt. Ellers var man alltid klar til å forsvare seg og sine. Symbolet på den frie mannen var sverdet, som han skulle forsvare seg og sine og sin ære med. Men for mange menn ble krigertilværelsen en permanent beskjeftigelse. Menn uten egen jord kunne vie sitt liv til krigstjeneste for stormenn, høvdinger og konger. Man kunne tjene gode penger på å delta i fremgangsrike kongers hird eller ved å leie seg ut til høystbydende. Ofte ble slike menn medlemmer av krigerbrorskap, som leide ut sine kollektive tjenester. Mange dukket opp i fremmede land i et forsøk på kare til seg et lukrativt utkomme. Våpentrening fra tidlig alder var derfor en viktig betingelse for å kunne hevde seg som krigere i vikingtiden. Treningen begynte når guttene var fem-seks år gamle, og allerede i tiårsalderen skulle de kunne delta i idrettskonkurranser sammen med voksne. Ved 12 års alder var det forventet at de var fullt utviklede idrettsmenn. Barn og unge drev med idrettsleker for å herde kroppen og forberede seg til voksenlivets
utfordringer, mens de voksne utøvde idrett for moro skyld og for å vedlikeholde kropp og kampkunnskaper. I Heiðarvíga saga, som trolig stammer fra 1000-tallet, men ble skrevet ned omkring 1200 sies det: Det var væringenes [vikingene i øst] og nordmennenes sed å utøve leker om dagen og gå sammen for å brytes.
Islendingen Egil Skallagrimsson (ca. 910 til ca. 990) skal i en alder av syv år ha drept sin første motstander under idrettslek. Vikingtidens kampidretter ble utøvd av menn i alle aldre, og det kunne gå hardt for seg. Men slike utfall som vi ser i Egils saga Skalla-Grímssonar (Egils saga), tilhørte nok unntakene, for det var også viktig for en vikingkriger å kunne styre temperamentet sitt. Selv om idrettene nok kunne virke brutale for utenforstående, ble de utøvd etter bestemte regler og med stor respekt for motstanderens liv og lemmer. Det ble oppfattet som et angrep på motstanderens helgi (fysiske ukrenkelighet) dersom man bevisst forsøkte å skade ham under en kamplek. Det ble ansett som en lite verdig handling. Idrettenes hovedformål var på en forholdsvis ufarlig måte å trene opp de ferdighetene man hadde bruk for i virkelig kamp. Det ble forventet at en person av konge- eller høvdingslekt var overlegen andre menn i slike kampidretter, og at han viste frem styrken sin i fredelig og virkelig dyst med andre. I Saga Sigurðar jórsalafara,
14
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 14
25/08/2020 16:30
Opp i otta og ut må han som vil røve liv og rikdom; sjelden får liggende ulv et lår eller sovende mann seier. Hávamál (Odins tale), vers 58
Rikdom ble målt i sølv og gull i vikingtiden . vikingenes Deler av sølv- og gullskatt fra Grötlingbo sogn på Gotland. største slag
15
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 15
25/08/2020 16:30
Eysteins ok Ólafs (Magnussønnens saga) i Heimskringla av Snorre Sturlason fra 1200-tallet er Sigurd Jorsalfare sitert på: Jeg synes det er mye mer høvdinglig at han som skal være overmann over andre, er stor i flokken og sterk og mer våpenfør enn andre, og at han er lett å kjenne når der er mange folk sammen.
En stormann skulle synes både gjennom å bære vakre klær og fine våpen og ved å være sterkere og større enn andre, det var idealet. I eddadiktet Rígþula (Rigs ramse), som regnes å være fra vikingtid, fortelles det om opphavet til de ulike samfunnsklassene. Diktet gir innsikt i hva en vikingkriger burde mestre: Der vokste Jarl opp i hallen, svingte skjold, satte strenger på buene sine, skjeftet piler, skjøt med flein [pil eller lett kastespyd] og frankiske spyd; red hester, hisset hunder, lærte å svømme, og sverdet drog han.
Treningen i ulike våpentyper og kampformer kunne foregå hjemme på gården under oppsyn av mer erfarne krigere, eller den kunne ha form av lek mellom jevngamle på leikvoller. Leikvoller var steder der lokalsamfunnene kom sammen, og der ungdom hadde anledning til å møtes og vise ferdighetene sine for hverandre. Ikke minst fikk de vist seg frem for høvdinger og stormenn som trengte mannskap på skipene sine og krigere til følgene sine. Inkludert i treningen var både forsvars- og angrepsteknikker. I Saxo Grammaticus’ bok Gesta Danorum (Danenes bedrifter) fra slutten av 1100-tallet fortelles det at krigerne i hirden til kong Harald Hildetann moret seg med å hugge etter øyenbrynene til hverandre. Den som blunket eller viste 16
redsel når hugget kom, ble straks kastet ut av hirden. Nå er det ikke sikkert at denne typen trening fant sted i virkeligheten. Men beretningen forteller at krigernes mot og ferdigheter bare kunne opprettholdes gjennom realistisk og farlig våpentrening. I eddadiktet Vafþrúðnismál (Vavtrudnesmål), datert til vikingtiden, fortelles det at krigerne i dødsriket Valhall hver dag drepte hverandre i lek. Når det var middag, stod de opp igjen og red hjem. Dette var deres daglige trening i påvente av den store endekampen mellom gudene og jotnene: Alle einherjer i Odinsgårdens tun dreper hverandre hver dag, faller i kampen, rir friske hjem, og sitter sammen som venner.
Livet hos Odin presenteres som et speilbilde av det virkelige livet – man trente daglig våpenkamp og drev fysisk fostring. Selv om rang var veldig viktig i mange sammenhenger, spilte det ikke noen rolle hvilket sosialt lag treningspartneren kom fra, så lenge han var en fri mann. Det var vanlig å ha flere treningsøkter om dagen. Den første, som foregikk om morgenen, skulle utføres på fastende hjerte. Etter endt dyst spiste krigerne sammen, noe som skulle understreke krigerfellesskapet og bidra til å styrke båndene mellom mennene. Det ble lagt vekt på at treningen hadde form av lek, men også at den var så realistisk som mulig. Man øvde ofte med skarpe våpen og full forsvarsutrustning. Dette var avgjørende for å lære våpnene og ikke minst rustningenes egenskaper å kjenne. Den anonyme forfatteren av Konungs skuggsjá (Kongespeilet), fra 1200-tallet, sier at menn trente nærstrid med hugg- og støtvåpen, og avstandskamp med kaste- og avstands våpen som spyd og pil og bue. Han påpeker også viktigheten av å innta rikelig med
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 16
25/08/2020 16:30
På en rekke skjelettfunn av nordiske menn fra Gotland, Syd-Sverige, Belgia og England er det registrert horisontalt inngraverte furer på fremre delen av fortennene. Det har vært spekulert på om disse mennene kan ha tilhørt en egen yrkesgruppe, for eksempel spesialiserte krigerkollektiver. Hodeskalle av vikingenes største slag 17 en mann med filte furer i fortennene fra et gravfelt fra Kopparsvik ved Visby på Gotland.
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 17
25/08/2020 16:30
18
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 18
25/08/2020 16:30
væske under de daglige treningskampene. Vikingenes våpen
Vikingenes våpen Vikingene brukte mange forskjellige typer våpen. Sverd, øks, spyd, slynge, pil og bue og skjold var blant våpnene en ung mann skulle beherske. Det var forventet av enhver fri mann at han bar våpen. Det var både en rett og etter hvert også en plikt. I Gula þingslovi (Gulatingsloven), hvor de eldre delene stammer fra før år 900, fortelles det at enhver fri mann måtte ha spyd og skjold og i tillegg enten sverd eller øks. Bøter ble gitt om man manglet noe eller ikke hadde våpen. En øks var det første en ung mann skaffet seg. Den var ganske billig og kunne brukes både som redskap og våpen. Sverd kunne være et kostbart våpen, og det å bære sverd var et symbol på at en eide land og hadde andre menn i sin tjeneste. Var man en fri bonde, måtte man eie et sverd – selv om det var et dårlig sverd. Mange sverd fra vikingtiden var dårlig smidd og lite egnet til bruk i krig. Andre var laget av mestersmeder og hadde hjalt dekorert med både gull og sølv. Spydet var det viktigste våpenet i krig. Det hadde stor rekkevidde. Med det kunne en fiende spiddes før han nådde frem til deg, eller det kunne kastes. Alle hadde derfor spyd. Til å forsvare seg
brukte vikingene både runde, flate, fargerike skjold laget av tre og skinn og – etter hvert – avlange, dråpeformede skjold. Det ble oppmuntret til at man skulle beherske våpenbruk med både høyre og venstre hånd. Å bli såret i våpenarmen var et sannsynlig resultat av enhver krigssituasjon. En kriger som kunne skifte våpenarm i kamp, var en farlig motstander. Når man øvde spydkasting, ble det ofte brukt et skaft uten jernspiss. Et slikt spyd var velegnet når man trente på å gripe spydet i luften og kaste det tilbake. I Brennu-Njáls saga (Njåls saga) fanger Gunnar på Lidarende (d. e. 950) et spyd og returnerer det så hardt at det går gjennom brynjen og kroppen på motstanderen og ned i jorden. Et overdrevent bilde, men samtidig et ideal. En god spydkaster kunne også kaste spyd med begge hendene samtidig. Bueskyting var også en vanlig og sentral våpenidrett. Den mest kjente bueskytteren i norsk historie, Einar Tambarskjelve (d. ca. 1050), kunne skyte så hardt at en pil uten spiss gikk gjennom en oppspent, rå oksehud. Flere vikingkonger var selv mesterskyttere. Både Einar og Gunnar er idealiserte skikkelser, men gjennom deres eksempel ble viktigheten av ferdighetene understreket. Bryting var også en viktig ferdighet. Av bryting fantes det to typer: vanlig ryggtak og glíma. Ved ryggtak tok motstanderne hverandre om livet med hendene festet på motpartens
Sverdet var symbolet for den frie mannen, og vikingkrigerens fornemste våpen. Samling av praktsverd. Fra venstre 1: Sverd av type E fra 900-tallet fra ukjent gård i Innlandet 2. Sverd av type T fra Kosgården i Åsnes i Innlandet. Datert til siste del av 900-tallet. 3. Godt bevart sverd fra Korsødegården i Stange, Innlandet. Funnet er datert til tidlig middelalder. Sverdet har en runeinskripsjon som lyder «Audun gjorde meg, Åsleik eier meg». 4. Praktsverd fra Langeid i Agder fra 1000-tallet. Med sine kristne symboler er det trolig av angelsaksisk opprinnelse. Ligger nær type Æ sverd i utforming. 5. Praktsverd med gripedyrsinnlegg av type 1 fra Tjeldsund i Steinsvik i Nordland. Datert til ca 800. 6. Enegget praktsverd med bronsehjalt av type C fra 800-tallet. Funnet i Byberg ved Sola. 7. Praktsverd vikingenes største slag 19 av type E fra 800-tallet. Funnet i Vikja i Sunnfjord.
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 19
25/08/2020 16:30
Øksen var opprinnelig både et redskap og et våpen. Etter hvert kom det spesialiserte krigsøkser. 1. Liten breiøks type M2 med gulldekor fra Botnhamn i Lensvik, Troms. Datert til 1000-tallet. 2. Dekorert praktøks fra Bjerringhøj, Mammen, Danmark med anlegg av sølv og gull. Type L. 3. Stor Breiøks fra Langeid i Agder fra 1000-tallet. 4. Breiøks med kors fra Ludvigshave, Vesterborg sogn, Danmark.5. Enkelt dekorert håndøks, type A fra Gjermiundbufunnet på Ringerike, datert til siste del av 900-tallet.
rygg. Målet var å kaste motparten i bakken uten å bruke knep. I kampsituasjoner mann mot mann måtte man vite hvordan man raskt kunne få lagt motstanderen i bakken om det ble håndgemeng. I glimabryting tok man tak med høyre hånd i motstanderens bukselinning, mens venstre hånd kunne brukes fritt. Det gjaldt så å få motstanderen ut av likevekt og kaste ham i bakken. Dette kunne skje ved forskjellige raske knep, ofte med hjelp av beina, men også med hendene. I kildene hører vi også om enkelte balanseøvelser. Dette kom godt med under kamp på skip og i ulendt terreng. Den mest populære leken var å gå eller løpe på årene på et skip under roing. Saxo Grammaticus sier i Gesta Danorum om kong Harald Gille (1103–1136) at han pleide å løpe på årene fra akterstavnen til fremstavnen og tilbake til akterstavnen på den andre siden. Men den som kanskje er mest kjent i sagaene for denne kunsten, er kong Olav Tryggvason (d. 1000). Løping var også en vanlig idrett. Det å kunne ta seg fort frem over lengre avstander, gjerne med våpen og utrustning, var en vesentlig egenskap for en kriger. Snorre forteller i Heimskringla at kong Harald Gille kunne løpe like raskt som en hest. Også hopp var vanlig, og opptrer særlig i skildringer av stridshandlinger. Det var viktig å kunne hoppe unna motstandernes våpen. Vi hører 20
om lengdehopp fremover og bakover, lengdehopp med stav, høydehopp og hopp ned fra høye steder. I Njåls saga fortelles at Gunnar på Lidarende kunne hoppe høyere enn sin egen høyde i full krigsrustning, og like langt bakover som fremover. Samme saga påstår at Njål Torgeirssons (d. ca. 1010) sønn, Skarphedin, med vinterklær, øks og skjold hoppet ca. 5,7 meter over en elv. I svømming kunne man konkurrere om å svømme lengst eller raskest. Det var også vanlig å konkurrere om å svømme lengst under vann, dykke og holde hverandre under vann. Odd Snorresson munk forteller i Óláfs saga Tryggvasonar (Olav Tryggvasons saga) fra 1190-tallet at Olav Tryggvason kunne svømme under vann med brynje på og til og med ta den av seg under vann. I sjøslag eller ved kryssing av elver og vann kunne dette være avgjørende kunnskap for en kriger. Ute i vikingtokt møtte vikingene også store hindringer som befestninger og borger. Dette var noe man hadde liten erfaring med fra Skandinavia, men enkelte hadde også kunnskap om hvordan slike anlegg kunne erobres. På en runestein (Sö 106) fra Sverige finner man denne inskripsjonen: Alrik, Sigrids sønn, reiste denne stein etter sin far Spjut. Han hadde vært vesterut og nedbrutt og nedkjempet borger. [På sin] ferd han kunne [mestre] alle befestninger.
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 20
25/08/2020 16:30
vikingenes største slag
21
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 21
25/08/2020 16:30
Vikingenes krigskunnskap var allsidig og praktisk orientert. Den baserte seg på både kollektiv erfaring og personlig ervervet kunnskap fra realistisk trening og fra virkelig kamp med andre. Den hadde et tydelig formål, som var å gjøre en mann i stand til å leve opp til den norrøne æreskulturens idealer.
Hvordan sloss vikingene Vikingene foretrakk å kjempe i relativt tette formasjoner strakt ut i en linje. I en slik formasjon dro man nytte av å kunne kommunisere med sidemannen og av at skjoldene kunne gi en ekstra beskyttelse ved å overlappe hverandre. På slagmarken stilte vikingene seg ofte opp i en lang linje bestående av fem til åtte mann i dybden og tre mann pr. to meter. En linje kunne bestå av flere fylkinger, som er enheter som kjemper sammen. En fylking kunne igjen være oppbygd av flere kolonner. En kolonne kunne bestå av 30 mann, seks mann i bredden og fem mann i dybden. Antallet tilsvarer et normalt skipsmannskap, men kunne sikkert variere avhengig av størrelsen på mannskapet. Fordelen var at mennene kjente hverandre godt, var vant til å kjempe sammen og var relativt likt utstyrt. Når en hær hadde flere underledere, noe som var normalt, ville disse ha ansvaret for hver sin fylking, mens kolonnen kunne bli ledet av styrmannen på skipet. Fylkingene kunne møtes i endene slik at de samlet utgjorde en fullstendig linje. Den øverste lederen stod som regel alltid i den midterste fylkingen. Denne typen formasjon beveget seg sakte og var velegnet til forsvar, men ikke så god hvis man ville angripe
22
en annen hærs linje. Da brukte man ofte frittstående kolonner. De kunne storme en linje ved å bruke en taktikk som kalles for svinefylkingen. Svinefylkingen oppfattes gjerne som vikingens foretrukne angrepsform. Den var beregnet på å splitte fiendens forsvarslinje og skal ha vært en kileformasjon. I Nord-Europa og Norden har kile-angrepsformasjoner lange tradisjoner. Germanernes og frankernes fremste angrepsformasjon var nettopp å angripe i kileformasjon. Formasjonen er imidlertid ikke en kile i utgangspunktet. I virkeligheten snakker vi om en nærmest kvadratisk formasjon: Med for eksempel 400 mann blir det 20 mann i bredden og 20 mann i dybden. En slik formasjon vil under et hurtig angrep danne en rektangellignende kile. I bevegelse vil avstanden mellom mennene alltid være minst dobbelt så stor som under stillstand. Under et stormangrep vil flankene på formasjonen naturlig holde noe tilbake, da disse vil møte motstandere både i front og på sidene, dette bidrar til at angrepet får en kileform. En som ser på slaget fra avstand, vil oppfatte kilen som den reelle slagordenen. Det er mest sannsynlig en slik form for angrepsformasjon som vikingene benyttet seg av, og som av ettertiden har fått betegnelsen svinefylking. Når alle diplomatiske samtaler var sluttført og det ikke var kommet til enighet om overgivelse for en av partene, startet slaget. Da ble det blåst i horn og lurer, og krigerne slo på skjoldene sine for å signalisere at de tok imot fiendens utfordring. Så ble det gitt ordre om å angripe eller om å skyte mot fienden. Alle som hadde slike våpen, kastet og skjøt alt de kunne inn over fienden, og de aller fleste slag ble avgjort i denne fasen. Når en av partene endelig angrep, kom de
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 22
25/08/2020 16:30
snart for tett på til at de kunne bruke kasteog avstandsvåpen effektivt uten å risikere å treffe sine egne. Da var det ofte mann mot mann, men de som klarte å holde linjen sin samlet, kunne samarbeide og dermed
stå seg bedre mot hugg og stikk fra spyd og økser. Så bølget slaget frem og tilbake til en av partene ga seg, eller til en av lederne ble drept.
vikingenes største slag
23
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 23
25/08/2020 16:30
vikingenes største slag
Slaget ved Bråvalla Når: Ca. 750 Hvor: Enten Bråvalla i Östergötland eller Bråvalla Hed i Småland, Sverige Resultat: Seier for svear og vestgøter Stridende: Svear, vestgøter og nordmenn vs. daner, østgøter, saksere, slaver og livlenderne Befal og ledere: Sigurd Ring, Ole, Regnald, Vivill, Inge, Tryggve, Erikssønnene vs. Harald Hildetann† Brune†, Hede, Hake† Tap: Ukjent, men mange
Kildene til slaget Harald Hildetann var en legendarisk konge av Danmark, Norge, Vendland og Sverige fra første halvdel av 700-tallet. Harald Hildetann er nevnt i mange forskjellige kilder, men historien om hvem han var tilhører det nordiske legendematerialet. Han er mest kjent for å ha iscenesatt slaget ved Bråvalla. I Oseberggravens skattkiste av levninger fra tidlig vikingtid finner vi bruddstykker av denne historien bevart på billedvev. Men det er fra litteraturens verden vi har den fremste beskrivelsen av de dramatiske begivenhetene som trolig fant sted i første halvdel av 700-tallet. Kvadene og fortellingene om slaget ble overlevert fra munn til øre gjennom generasjoner før de ble skrevet ned en gang omkring 1185 av blant andre den danske lærde Saxo Grammaticus (ca. 1160 til ca. 1220) i verket Gesta Danorum (Danenes bedrifter). I denne boken forteller Saxo at hans fremste kilde til slaget er skalden Sterkodder, som er den eldste skalden vi kjenner til fra norrøn tid. Han kjempet visstnok selv i slaget på kong Rings side. Slaget omtales også i den legendariske sagaen Hervarar saga ok Heiðreks (Hervors og Heidreks saga) fra slutten av 1200-tallet og Sögubrot av nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi (Bruddstykker av sagaer om fortidige konger i Dane- og Sveaveldet). Slaget er også omtalt i Bósa saga ok Herrauðs (Sagaen om Bosi og Herraud), en fornaldersaga skrevet ned rundt år 1300. En fornaldersaga er en legendarisk saga med innhold fra den norrøne tiden før Island ble bebodd og de føste islendingesagaene ble skrevet ned. Herraud og Bosi deltok i slaget på kong Harald Hildetanns side og var blant de overlevende. Slaget og personer som deltok, nevnes også i Chronicon Lethrense (Lejrekrøniken). Det er en kort krønike fra Danmark skrevet på latin på 1100-tallet. Den omhandler legendariske opptegnelser om de tidligste kongene i Danmarks historie.
24
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 24
25/08/2020 16:30
I spydets dans skal du stråle Slaget ved Bråvalla mellom sveakongen Sigurd Ring og danenes konge Harald Hildetann stod for vikingtidens mennesker frem som en av de mest myteomspunne og definerende hendelser i den norrøne krigerkulturens kollektive bevissthet. Slaget ved Bråvalla definerte begreper som ære, mot og kongeideologi. Fortellingene om slaget ble i århundrene etter formidlet til menneskene i kretsen rundt konger og høvdinger i Skandinavia. Det er i dag usikkert nøyaktig hvor Bråvalla lå. Hervors og Hedreks saga omtaler slagstedet som Brávelli í eystra Gautlandi, altså Bråvalla i Östergötland, og i Sögubrot skal slaget ha stått «like sør for Kolmården, der det heter Bråvik», i det som trolig er dagens Bråvalla Hed i Småland. Det siste støttes av Saxo Grammaticus, som avslutter
sin beskrivelse av slaget med ordene «Et hic quidem belli Brawici finis» (Og slik ender Bråvikens krig). Vi må nok nøye oss med ikke å vite helt sikkert hvor slaget stod.
Kvinner i kamp Hos Saxo Grammaticus, som denne bokens fortelling tar utgangspunkt i, ramses det opp en rekke krigere fra hele den norrøne verden som deltagere. Til og med fra Island, selv om den øya ikke var bebodd da slaget stod. Dette forteller oss at Saxos verk var et levende dokument hvor ting ble trukket fra og lagt til. Noe av det mest interessante med fortellingen er at det er her vi hører om alle kvinnekrigerne som skal ha eksistert blant vikingene. Hos Saxo er krigerkvinnene faktisk så tallrike at han ser vikingenes største slag
25
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 25
25/08/2020 16:30
26
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 26
25/08/2020 16:30
seg nødt til å forklare leseren hvorfor. Han sier i boken at han vil redegjøre for hvordan enkelte kvinner oppførte seg i fortiden: I gamle dager fantes det blant danskene kvinner som kledde seg ut som menn og brukte omtrent hvert øyeblikk av sin tid på kamptrening for ikke å risikere at luksuslivets sykdom skulle tappe all saften ut av deres tapperhet …
Blant de danske hærførerne finner vi krigerkvinnene Hede og Visna og Vebjørg. På kong Rings side nevnes det blant annet kort at Gerd den glade kjempet for ham sammen med en gruppe krigere fra Värmland. Saxo skrev på latin og var inspirert av klassiske tekster, og mange av kvinneskikkelsene hans har klassiske forbilder som bl.a. amasonene. Men Saxo bygde også på islandske kilder. Han sier selv at han har kopiert mye av materialet i sine fremstillinger, og da spesielt fra heltediktningen i Eddukvæði (Den eldre Edda), som stammer fra en fortellertradisjon tilbake til 700-tallet. Handlingen i disse kvadene er stort sett lagt til folkevandringstiden (ca. 400–550 evt.) og merovingertiden (ca. 550–750 evt.) og er bevart i islandske håndskrifter fra 1200- og 1300-tallet. Eddadiktene og mange sagaer må imidlertid tolkes som allegorier som formidler moral i form av lignelser, heller enn faktiske hendelser. Mange av krigerkvinnene i Saxos fortelling må i hovedsak ses på som oppdiktede figurer. Det utelukker likevel ikke muligheten for at enkelte av historiene har en historisk opprinnelse, og at enkelte kvinner fra høyere samfunnssjikt kan ha opptrådt som krigere i Norden i vikingtiden.
Opptakten Da Harald Hildetann ble gammel, visstnok hele 150 år og blind, innså han at han var i ferd med å dø sottedøden og derfor ikke ville komme til Valhall. Han foreslo da for sin brorsønn og lydkonge, den svenske kong Sigurd Ring, at de skulle utkjempe et stort slag. Som kampplass valgte de hedene ved Bråvalla, midt mellom de to rikenes sentrum. Haralds håp var å dø ærefullt i kamp. Mot hverandre på slagmarken ved Bråvalla skulle det ha stått nærmere 200 000 krigere, hvorav mer en 42 000 ble drept. Det er selvfølgelig ikke mulig rent demografisk, og slike tallbenevnelser er nok først og fremst ment å bety «mange». Og vi må anta at det var mange deltagere. I hvert fall ble det i den nære ettertiden regnet som et av de største slagene som noensinne var blitt utkjempet i Norden. En av grunnene til det er at kongene innkalte krigermannskaper fra alle sine lydkonger og allierte over hele Skandinavia. Krigere fra hele Danmark og Sverige ble støttet av grupper fra Viken, Telemark, Trondheim, Møre, Jæren, Sogn og Båhuslen i Norge. Spesielt blir krigerne fra Telemark hyllet for sitt kampmot. De fleste av nordmennene stod på kong Rings side i krigen. Saxo Grammaticus forteller om kong Rings forberedelser at kongen selv ledet hæren over land til slagfeltet, mens en mann ved navn Ole styrte flåten på «2500 skip». Mange kom nemlig sjøveien til slagstedet. Svenskene og gotlendingene hadde gunstig vind og gode værforhold og ankom Bråviken først. De kunne dermed velge seg det strategisk gunstigste stedet å fylke.
Historikerne fra middelalderen trodde at mange kvinnelige krigere deltok i kampene ved Bråvalla. Det er omstridt vikingenes største slag 27 om kvinnekrigere representerer en historisk virkelighet eller om de er et litterært grep. Foto: Espen Winther.
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 27
25/08/2020 16:30
Da landhæren kom, var det kong Ring selv som viste de ulike gruppene hvor de skulle stå. Fremst plasserte han de beste og best utrustede krigerne og satte hærførerne Ole, Regnald og Vivill til å lede dem. På flankene, i en stor bueform bakover, stilte han resten av hæren. Den høyre flanken ble ledet av to menn kalt Inge og Tryggve. Erikssønnene ledet den venstre flanken. Bak linjen plasserte han slyngekastere. Danskene hadde hatt motvind og an kom først mange dager senere. Med seg, sier Saxo, hadde de – i tillegg til store styrker fra Danmark – flere tusen saksere, estere og latviere og en stor kontingent bevæpnede slaver. Sigurd Ring befalte sine styrker å være tålmodige og vente til Harald var blitt plassert i vognen sin, i skyggen av sine krigsfaner, midt i fylkingen, før han lot krigshornene blåse. I fortellingen er det tydelig at kong Ring representerer den rettferdige, ungdommelige makt, som var påtvunget en krig. Harald er den syke, gamle mannen som tvang sine undersåtter til å kjempe for en egoistisk sak. I tillegg brukte Harald slaver som soldater, noe som ikke kunne oppfattes som annet enn en hån mot de frie krigerne på Rings side. De kunne nå risikere å lide den vanskjebnen å falle for en slaves hånd og dermed ikke oppnå den ære som krigen normalt brakte med seg. I kong Rings tale til soldatene sine før slaget er det nettopp forakten for den sammenraskede hæren til Harald det pekes på, samtidig som nordboernes overlegenhet overfor fremmede folkeslag som germanere og slavere fremheves. Harald Hildetann kommanderte ikke hæren sin selv. Den oppgaven hadde en mann ved navn Brune fått. Brune stilte
28
hæren opp i en kileformasjon, sier kildene. Dette skulle være den legendariske svinefylkingen som Harald Hildetann hadde fått kjennskap til av Odin, og som hadde brakt ham utallige seirer på slagmarken. Den høyre flanken ble ledet av krigerkvinnen Hede, mens en mann ved navn Hake ledet den venstre. Krigerkvinnen Visna bar Haralds merke. Dette er trolig nok et eksempel fra fortelleren på å umandiggjøre Haralds hær og tydeliggjøre forakten for den. Harald hadde sunket så dypt at han måtte stole på kvinner, slaver og fremmede folkeslag. For ordens skyld: Det er også nevnt en kvinnekvinnekriger i Rings hær, Gerd. Men hun var ingen sentral leder slik som kvinnene hos Harald. I talen sin til hæren klaget Harald over utakknemligheten som Ring hadde vist ham etter at Harald hadde gitt ham riket sitt i gave. Denne respektløsheten overfor Harald hadde tvunget ham til å gå i krig. Ring viste nemlig ingen medlidenhet med en gammel mann, klaget han, og sa så at Ring var som en fremmed for ham nå. Harald minte deretter danskene på at de alltid hadde vunnet berømmelse i krig mot fremmede folkeslag og var vant til å herske over sine naboer. Nå måtte de ikke finne seg i at en så stor og strålende bragd ble ødelagt av Rings frekkhet. De måtte ikke tillate at det riket som han hadde vunnet i sin ungdom, nå ble fratatt ham i hans alderdom. Så gjallet stridslurene på begge sider.
Slaget I boken sin skriver Saxo at det var som om himmelen falt ned på jorden, skog og sletter
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 28
25/08/2020 16:30
sank ned i avgrunnen og alt ble blandet med hverandre da slaget startet. Urtidskaoset var vendt tilbake, og det guddommelige og menneskelige virvlet sammen i en rasende storm og dro hverandre ned i avgrunnen. Piler og spyd med skarpe spisser av jern for over himmelen og formørket solen. Sammen med slyngekasternes steiner spredte de død blant krigerne på valen. Deretter begynte en nærkamp med jernbeslåtte klubber, økser, spyd og sverd, og blodsutgytelsen kulminerte. Fremst i kong Rings fylking stod skalden Sterkodder. Han felte mange av Haralds hirdmenn og hugg den høyre armen av krigerkvinnen Visna, som bar Haralds krigsbanner. Merket, eller krigsbanneret, var nesten alltid det fremste målet for en fiende. Det representerte lederen og dermed også hærens vitalitet og evne til å kjempe. I tillegg til lederen var merkesmannen den krigeren som var best beskyttet og hadde den beste rustningen. Sterkodder felte så Hake, den tapreste av alle danske krigere, men ble selv så såret at han ble slept ut av slagtummelen med den ene lungen hengende ut av brystet, halsen halvveis skåret over og en finger hugget av på høyre hånd. Sterkodder hadde også vært vitne til hvordan den unge skjoldmøya Vebjørg hadde felt kjempen Sote og så i blodrus egget andre til å møte henne. Da hadde telemarkingen Thorkel gjennomboret henne med en pil. Den største og beste av alle Haralds kjemper var friseren Ubbe. Han var en kjempe av en mann og hadde rukket å felle 25 og såre 11 av Rings krigere før han angrep den fremste fylkingen og hugg seg vei gjennom den og inn mot der det var tettest med krigere – og der kongen selv oppholdt seg. Det var like før fylkingen
brast og Rings hær tok til flukt. Da omringet en gruppe svenske krigere Ubbe og terget ham uten å komme for nær. De holdt seg på behørig avstand samtidig som de gjennomboret ham med til sammen 184 piler før han sank sammen. Ubbes fall innledet et stormangrep på danskene fra en gruppe trøndere og menn fra Dalarna. De ble støttet av bueskyttere fra Gotland. Gotlendingene var utrustet med langbuer med en slik kraft at de gjennomboret fiendens skjold, hjelm og brynjer «som om de gikk nakne», sier Saxo. Angrepet gjorde store innhugg i den danske hæren, og Harald hørte misnøyen bre seg gjennom rekkene av menn. Sittende i sin krigsvogn beordret han Brune til å finne ut hvilken krigsformasjon Ring brukte. Brune, som nå satt som kusk på vognen klar til å rømme slagfeltet, fortalte at Ring brukte en kileformasjon. Harald skjønte da at krigslykken hadde snudd. Odin hadde avslørt svinefylkingens kunst for kong Ring, slik han tidligere hadde gitt den til Harald. Harald strakte så armene i været og bønnfalt Odin om å la ham få denne siste seieren. Til gjengjeld skulle han vie alle de falne sjeler til ham. Odin var en selvisk gud, og han trengte krigere til endekampen Ragnarok. Normalt ville Haralds offer ha vekket gudens interesse. Men Odin, som nå hadde tatt bolig i Brunes feige skikkelse, lot seg ikke påvirke av Haralds bønn, men dyttet kongen ut av vognen. I fallet rykket han til seg Haralds stridsklubbe, slo den i hodet på kongen og drepte ham med hans eget våpen. Da Ring hørte at Harald var død, ba han krigerne stanse kampene. Så ble det inngått en fredsavtale med de overlevende lederne for Haralds hær.
vikingenes største slag
29
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 29
25/08/2020 16:30
30
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 30
25/08/2020 16:30
vikingenes største slag
31
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 31
25/08/2020 16:30
32
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 32
25/08/2020 16:30
Etterspill Rundt Harald Hildetanns vogn lå det falne krigere i så store hauger at de dekket hjulene og noen steder var på høyde med vognkarmen. I denne elven av blødende lik sank kongens knuste kropp til bunns og ble ikke funnet igjen før to dager senere. I stedet for å håne og skjende sin falne motstanders kropp, viste Ring Harald Hildetann stor ære i døden. Liket ble lagt på Haralds vogn, og Ring lot sin egen hest utruste med et rikt dekorert seletøy og spente den for. Han ga den som offer til Harald. I en symboltung seremoni, i både de seirende og de slagne krigernes nærvær, hyllet Ring nå Harald. Han ba den døde kongen ri gangeren til dødsriket i spissen for alle som falt i slaget, og be Odin om en verdig bolig til alle, venn så vel som fiende. Detter ble Harald lagt på et likbål, og danskene ble befalt å la sine beste, gullprydede skip følge kongen på bålet. Da ilden hadde tatt tak, gikk Ring rundt blant de sørgende stormennene og ba dem ofre gull og våpen på bålet til Haralds ære. De brente knoklene av kongen ble så lagt i en urne og brakt til Lejre på Sjælland, hvor de ble hauglagt på kongelig vis sammen med Haralds hest og våpen. Saxo sier: Den enorme æren som kong Ring viste sin slagne fiende gjorde at danskens hat ble til kjærlighet for han.
Foregående oppslag: I talen sin til hæren klaget Harald over utakknemligheten som Ring hadde vist ham. Denne respektløsheten hadde tvunget ham til å gå i krig. Foto: Kasia Skrzypek, FotoForge. Harald ble lagt på et likbål, og stormennene ofret gull og våpen på bålet til Haralds ære. Foto: Kasia Skrzypek, FotoForge.
vikingenes største slag
33
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 33
25/08/2020 16:31
Slagets betydning Det historiene og legendene om slaget ved Bråvalla egentlig handler om og oppsummerer – og som forklarer hvorfor den ble et så sentralt motiv bl.a. på teppene fra Osberggraven – er de idealene vikingtidens krigerkultur satte høyest: ordholdenhet, offervilje for sin leder, heltemodig kamp til døden og respekt for de falne. Samtidig forteller den om oppførsel man måtte styre unna, om man ikke ville tape ære. Krig uten mening, krig for egen vinnings skyld og hovmot var noen av dem. Man kan på mange måter si at slaget ved Bråvalla representerer det mytologiske og filosofiske grunnlaget for krigerideologien blant vikingene. Det setter standarden for høvelig oppførsel og de idealer som ble oppfattet som positive.
I Osebegrgraven fra 834 ble det funne en rekke fragmenter av fargerike bildevev som en gang utsmykket gravkammeret i haugen. Blant disse finner vi også fortellingen om slaget ved Bråvalla. I denne sentrale scenen ser vi den gamle kongen Harald Hildetann bli ført ut på slagfeltet i sin vogn omgitt av sine krigere. Vi ser berserker i sine dyredrakter. Kvinnekrigere eller valkyrjer er også tilstede i stort monn for å hente de ærerike falne til Odin i dødsriket. Illustrasjon: Stig Saxegaard/Marianne Vedeler, KHM.
34
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 34
25/08/2020 16:31
vikingenes største slag
35
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 35
25/08/2020 16:31
Midt i november 844 kom det til et avgjørende slag mellom vikingene og muslimene utenfor Tablada. Da hadde vikingene vikingenes største slag plyndret landet i 42 dager. 54landsbyen Foto: Bartek Janiczek, Rekografia.
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 54
25/08/2020 16:31
vikingenes største slag
55
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 55
25/08/2020 16:31
62
vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 62
25/08/2020 16:31
Vikingflåten angrep Konstantinopel den 18. juni, da sommeren var på sitt varmeste. 63 Angrepet slo ned som lyn fra himmelen. Foto:vikingenes Kasia Skrzypek,største FotoForge.slag
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 63
25/08/2020 16:31
214 vikingenes største slag
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 214
25/08/2020 16:33
Jarl Tostig hadde en tynn formasjon på høyre flanke nær diket. Dette skulle lokke frem et engelsk vikingenes største slag 215 angrep. Foto Bartek Janiczek, Rekografia.
PRESSEEKSEMPLAR
Vikingenes største slag Innmat copy.indd 215
25/08/2020 16:33
