KORONA
Korsfestelse i pestens tid Ingen kan føle seg helt trygg når pesten herjer, selv ikke Guds sønn. Isenheim-alterskapet i Alsace viser en korsfestet Jesus full av byller. TEKST: HALVOR MOXNES
D
en tyske kunstneren Mathias Grünewalds (1480-1528) Isenheim-alterskap fra første del av 1500-tallet er verdenskjent for sin dramatiske fremstilling av Jesu korsfestelse, død og oppstandelse. Her finner vi blant annet et makabert bilde av Jesus på korset, der byller identifiserer ham som en av dem som var rammet av pesten. Det som ikke er like kjent, er at fremstillingen står i sammenheng med bekjempelsen av pestepidemier i Europa, og viser oss de religiøse ressursene middelaldermenneskene satte inn mot pesten. Alterskapet, som nå står i Isenheim-museet i Colmar i Alsace, ble laget til klosterkirken viet til St. Antonius, en hospitalsorden som var opprettet for å pleie dem som led av ergotisme, en sykdom som ble kalt «St.Antonius’ ild». Til forskjell fra en vanlig altertavle består et alterskap av mange deler, som kan lukkes og åpnes slik at det viser forskjellige bilder. Korsfestelses-scenen kan ses på framsiden når skapet er lukket. Når en åpner dørene, er neste «lag» scener fra Jesu fødsel og oppstandelse.
Halvor Moxnes er professor emeritus ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Artikkelen har tidligere stått i Klassekampen.
DET ER HELGENEN ANTONIUS SOM er nøkke-
len til historien som fortelles på alterskapet. Antonius var en eneboer i Egypt på 300-tallet, opphavsmann til den kristne eneboerbevegelsen, og hadde evner til å helbrede. I 1095 ble det etablert en klosterorden i hans navn, som hadde som oppgave å pleie syke, først og fremst de som led av St. Antonius’ ild. Sykdommen skyldtes sopp-infisert korn, særlig rug, og den spredde seg når kornet var fuktig. Ergotisme førte til byller på huden, og fingre, armer, tær og bein måtte ofte amputeres. Et av de mest
kjente ofrene var den unge norske kongen Magnus, sønn av Harald Hardråde, som døde av sykdommen i 1069. I 1348-50 herjet epidemien sammen svartedauden. På det meste var det 370 Antonius-kloster i Europa, de fleste lå langs de forskjellige pilgrimsveiene til Santiago di Compostela i Spania. I Norge overtok Antonius-ordenen Nonneseter kloster i Bergen like før reformasjonen. Nyere medisinsk forskning finner
