GUDS ORD
Jordens salt og verdens lys TEKST: P. JON ATLE WETAAS, OP
Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal da kunne gi det kraften tilbake? Nei, da duger det ikke til annet enn å kastes utenfor og bli tråkket ned av folk. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. En tenner heller ikke et lys for å sette det under et kjørel; nei, det setter man i en stake, så det lyser for alle i huset. (Matt. 5, 13). Når vi hører Jesus si:”Dere er jordens salt”, tenker nok de fleste umiddelbart på at salt setter god smak på maten, men samtidig at for mye salt kan være helseskadelig. La oss derfor se litt nærmere på hva som er saltets ulike funksjoner, så vi bedre kan forstå hva det egentlig er Jesus mener med denne metaforen. I bibelsk tid utvant man salt fra salt-avsetninger ved Dødehavet. Men i tillegg til det hvite spise-saltet, lå det også mineral-plater på overflaten, som var salt som hadde mistet både kraft og smak, og dermed også sin funksjon. Dette ble blant annet brukt som katalysator når de brant kamelmøkk, som var den aller vanligste varmekilden i husholdet. Etterpå ble det hele bare kastet utover jordene, som avfall, eller en form for gjødsel. Det hvite og svært verdifulle mat-saltet derimot, satte ikke bare god smak på maten, men det forlenget også matens holdbarhet. Dette var selvsagt svært viktig i et varmt klima, for at maten ikke skulle bli bedervet og gå i forråtnelse. Men i tillegg til dette har saltet også en rensende effekt på det levende kjøttet. Vasker vi et sår med saltvann, blir det renset for bakterier, slik at man lettere unngår infeksjon! Altså var kanskje saltets aller viktigste oppgave å forhindre forråtnelse og ødeleggelse. Og med dette i minnet blir Jesu metafor lettere å
forstå. Han kaller rett og slett disiplene sine Jordens salt, fordi de ved å tro på ham, bidro til at Guds frelse fikk virke blant menneskene. Rense deres sjeler, og motvirke syndens fordervelse av hjertene. Men det saltet som var uten kraft og funksjon, ble som vi nettopp hørte, bare kastet ut som avfall. Men Jesus sier også til vennene sine at de er ”Verdens lys”! For mens saltet, med alle sine gode krefter og egenskaper, virker usynlig i det stille, ubemerket for andre sanser enn smak og lukt, virker lysets kraft på en oppsiktsvekkende synlig måte! Ja, ”Som en by på et fjell, som ikke kan skjules!” sier Jesus. Derfor vil han at disiplene, at vi alle, skal være både Jordens salt og Verdens lys. Han vil at vi skal virke som saltet i det stille, ja, men også at vi skal lyse for menneskene, slik at de oppdager våre gode gjerninger, og kan prise vår Far i Himmelen. Jesus har tent sitt lys i oss, og kan derfor åpenbare sitt liv gjennom oss. Vi er verdens lys, fordi Jesu Kristi lys skinner gjennom oss! Det skinner gjennom våre holdninger, gjennom vår adferd og gjennom vår tale. Ja, Jesu Kristi lys reflekteres i måten vi kommuniserer på med andre mennesker. Ved sin barmhjertige nåde gir Gud oss evig liv i gave, – en gave som tilgjengelig-gjøres for oss gjennom vår tro. Derfor blir det spørsmålet vi står igjen med: Hva slags salt er det egentlig vi er for våre medmennesker? Og; skinner vårt lys virkelig så klart, at alle de gode gjerningene kommer til syne? Det er det nemlig viktig at de gjør, for det er de gode gjerningene som er selve tegnet på at frelsens frukt er i ferd med å modnes, allerede her og nå! •
2–2020 | ST. OLAV
27
