TEMA Pilegrim 2020
PILEGRIM I NORGE:
La tankene vandre med Hvis du går mot pilegrimsmålet, klarer tankene å henge med, men du må ikke bruke apostlenes hester for å kalle deg pilegrim, mener Øivind Østang: – Å kalle seg pilegrim forutsetter først og fremst at man er seg bevisst at man kommer til et hellig sted. TEKST OG FOTO: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN
E
tter korona-vår kommer korona-sommer: Reiserestriksjoner til utlandet og karantenetid for hjemvendte gjør at troende nordmenn og -kvinner atter vender seg til «kjempers fødeland» når de stikker ut kurs for årets pilegrimsferder. Hvor skal man så dra? Og hvorfor? Øivind Østang har tråkket over 3200 kilometer pilegrimsled mellom Nidaros og Roma. Hvis gnagsår adler pilegrimen, taler vi her med en representant for valfartens høyadel: – Du har gått 2900 km til Roma (2015). 50 mil til Trondheim (1995). Må man virkelig gå på seg benhinnebetennelse og gnagsår for å kunne kalle seg pilegrim? – Nei. Noen tror visst det idag, men stemmer ikke med virkeligheten. De aller fleste pilegrimer bruker vår tids transportmidler. Med mindre man er blitt pålagt å vandre til fots som en form for bot, trenger man ikke utsette seg for det, konstaterer Østang. Han pådro seg et leit tilfelle av benhinnebetennelse under vandringen mot Roma i 2015. Den skyldtes ikke dårlig form, presiserer han, men overmot, som heller ikke bra. Østang er ikke alene om å vandre mer eller mindre overmodig og sårbent på Europas gamle pilegrimsleder. Det gjør stadig flere: I 2017 gikk for eksempel over 300 000 Camino de Santiago, også Trondheim melder om sterk økning i antall pilegrimer. – Jeg tror pilegrimstrenden har med en lengsel etter
34
ST. OLAV | 2–2020
langsomhet å gjøre. Det kan være fint å ha tid på seg: Det gir rom til å reflektere over vandringens mål og mening. TIL OLAVS BY
Grunnene til å legge ut på pilegrimsvandring har skiftet gjennom tidene: I Jerusalem valfartet de tidlige kristne til steder som var sentrale i Jesu liv; i Roma var martyrkulten sterk, og apostlene Peter og Paulus' graver spesielt viktige. I høymiddelalderen hadde de troende et så sterkt ønske om helbredelse, at de la ut på strabasiøse vandringer for å oppnå det. I erkebiskop Øystein Erlendssons versjon av St. Olavs mirakler «Passio et miracula beati Olavi» fortelles det alene om i alt 49 olavsmirakler. Til mirakelstedene valfartet såvel norske som utenlandske pilegrimer i tusentall. – Hva mener du skiller en ekstraordinær pilegrimstur fra en ordinær ferietur? – Å kalle seg pilegrim forutsetter at man er seg bevisst at man er på vei til et hellig sted. Hvis man ikke har den bevisstheten, kan man heller kalle seg turist, sier Østang. Han minner om at man kan reise til Roma som turist og langsomt oppdage at man befinner seg i en by med hellige steder, og så reise hjem som pilegrim. – Nå antar vi at det blir få pilegrimer fra Norge til Roma i år. Smitterisiko gjør at vi må finne nasjonale pilegrimsmål istedenfor. Du har gitt oss en liste med flere spennende mål innen rikets grenser. Kan du trekke frem et par personlige anbefalinger? – Trondheim kommer man ikke utenom: Der ligger etter all sannsynlighet Hellig Olav gravlagt – kanskje under Nidarosdomens østre oktogonkapell, sier Østang. Etter at domen brant i 1531 og reformasjonen raste innover landet i 1537, ble helgenkongens levninger heller lettferdig behandlet. Erkebiskop Olav Engelbrektsson flyttet dem først i all hast til festningen på Steinvikholmen, så flyktet han. Olavsskrinet stod igjen, og svenske tropper ribbet det for verdier: 95 kilo sølv, 170 små og store krystallstener og litt gull. Vår helgenkonge ble forsøkt røvet, han ble gravet ned og gravet opp, og til slutt, i 1568, atter lagt i vigslet jord under Nidarosdomens stengulv. Så ble han glemt. Ikke før utpå 1800-tallet
