OLAV I ROMA
OLAVSFESTDAGENE I ROMA 2021:
Her har kristne dødd og stått opp i over 1600 år I pilegrimenes tidsalder, før masseturismen, kunne de fromme langveisfarende finne frem til verdensbyens hellige steder ved å lytte etter vannet. TEKST: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN
S
ildringen fra byens alle fontener skulle nemlig være en alltid tilstedeværende påminnelse om dåpens rensende vann, fortalte engang journalisten og Romakjenneren Jan E. Hanssen. Det var en romantikers historiske fortolkning og forhåpning. Kanhende forholdt realitetene seg også slik. «Vannet, Kirken og Roma» var parolen for årets Olavsfestdager i Den evige stad 14. – 16. oktober. Professor Kristin Bliksrud Aavitsland, ny av året som leder av Det norske institutt i Roma, foredro over temaet «Baptisteriets betydning i Roma og Kirken». INSPIRERT AV MAUSOLEER
Rett bak Laterankirken (San Giovanni in
10
ST. OLAV | 4–2021
INSTITUTTLEDER:
Professor Kristin Bliksrud Aavitsland leder Det norske instiutt i Roma. Foto: Charlotta Smeds
Laterano), pavens egen kirke som biskop av Roma, ligger det vakre og rikt utsmykkede Lateranbaptisteriet. Bygget er åttekantet og er adskilt fra selve kirkebygningen. – Baptisteriet, eller dåpshuset, var opprinnelig sirkulært, men fikk på 400-tallet sin åttekantede form. Ellers i Italia er det mange eksempler på baptisterier av begge typer, runde eller åttekantede. Poenget er at dette er bygg med sentraliserte grunnplan, de slutter seg om sitt sentrum, i motsetning til kirkenes langstrakte form, forteller Aavitsland. Formen har baptisteriene overtatt fra den romerske antikkens gravminner: mausoleer for keiseren og hans familie, og også for personer fra overklassen. – At den første kristne keiseren får reist et
