Vårt eget Betlehem I den lille krybben i Betlehem står alt stille. Vi kan lovprise Gud og våke ved det lille barnet. AV MARTA WADE, REDAKTØR AV CREDIMUS, KATOLSK BLAD FOR UNGE VOKSNE
J
ulenattens Betlehem er et sted som vi fort kan glemme å ta vare på i våre travle liv. Vår hverdag har ofte altfor lite plass. Maria og Josef hjelper oss å leve i den travle, stressende verden. De viser oss det som er nødvendig, for at vi skal kunne se Gud og ta i mot det han vil gi oss. Vi trenger Josefs stillhet. Vi trenger, som Maria, å ta vare på det som skjer i Betlehem i våre hjerter og grunne over det. Gud taler i stillhet. Han kommer til oss i Betlehem, i en krybbe. Her må vi legge fra oss mobiltelefonen og alt det andre som forstyrrer oss. Vi må trekke oss tilbake til det tyste Betlehem, og forbli sittende ved Maria og Josef og se sammen med dem på Jesus. Våke sammen med dem: Da kan vi høre englenes søte sang. For å komme til Betlehem og møte Jesus, må vi klare å ta pause i hverdagen. Vi må ikke stresse for morgendagen, men være til stede i dag. En kjent bjørn med veldig lite fornuft sa noe veldig fornuftig en gang: «I dag er min favorittdag. I går, da det var i morgen, var det for mye for meg.» I møte med Gud må vår i morgen vente til nettopp i morgen. Det er slik vi kan se ham i det lille barnet i Betlehem, samt i våre ektefeller, barn og familier, i dem vi møter på gaten, på jobb eller skole. Vi møter dem, fordi vi er til stede i dag, i dette øyeblikket, stille som Josef, åpne for Guds mirakler, som Maria, i det helt hverdagslige. Den vanlige natten i Betlehem, som ble så stor ved Guds kraft, er som ethvert øyeblikk i vårt liv: De er aldri helt vanlige. Gud er der og viser seg, hvisker til oss og utretter store ting i det skjulte. La oss alltid være våkne, stille med Josef i en høylydt verden, ta imot Jesus i vår egen hverdag og ta vare på det møtet i våre hjerter, som Maria.
16
ST. OLAV | 4–2021
