OVERGREP I KIRKEN
Alle skal på kurs På vegne av våre tre biskoper har prosjektleder Ewa Bivand og en referansegruppe utarbeidet nye retningslinjer for «Forebygging av krenkelser og overgrep mot mindreårige og sårbare voksne i Den katolske kirke i Norge.» TEKST: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN
D
et 4 sider lange dokumentet legger vekt på de praktiske forholdsregler en menighet kan ta, for å være en effektiv forebygger av krenkelser og overgrep. – Det er viktig at alle i menigheten er klar over gjeldende praktiske og etiske retningslinjer, og at de gjør seg kjent med disse. Det vil si at frivillige og andre som har kontakt med mindreårige bør komme på kurs. Uansett språket som brukes i aktivitetene, tror Bivand at åpenhet om temaet er et første skritt for å bli klar over at overgrep kan skje overalt. – Forebygging er som brannøvelse – vi håper at det ikke begynner å brenne, men vi har brannslukningsutstyr og gjennomfører øvelser regelmessig. For å være forberedt hvis eller når noe skjer. – Hvilken rolle og hvilket ansvar har menighetens prester, og ganske særlig sognepresten, for gjennomføring av retningslinjene, slik at Kirken er et trygt sted for alle? – Det er sognepresten og menighetsrådet som, ifølge retningslinjene, er ansvarlig for å organisere kurs for ansatte, både geistlige og legfolk, og frivillige. Det er viktig at prester som har ansvar for katekese, ministranter og etniske grupper, er kjent med retningslinjene – og at de formidler dem videre. Gjennomføring av kurset skal også være på agenda for bispevisitas i menighetene, opplyser Bivand. GJELDER FOR ALLE
– Gjelder de nye retningslinjene også for våre prester? Kan du i så fall gi et eksempel på det? – Som sagt, retningslinjer gjelder alle, både prester og legfolk. Det som gjelder spesielt for prester, handler om pastorale og sakramentale oppgaver, hvor det er nødvendig å være alene med en mindreårig eller en sårbar voksen person. Det gjelder selvsagt skriftemål, men også pastorale samtaler. Det er ikke alltid mulig
å holde døren åpen. Da sier retningslinjene en del om «minst-tre-prinsippet»: Dette skal problematiseres på kurset, slik at hver menighet finner praktiske løsninger, for eksempel kan de installere et glassvindu i døren, forteller Bivand.
PROSJEKTLEDER: – [De
nye] Retningslinjene setter søkelys på å være bevisst den rolle, posisjon og makt som både geistlige og legfolk har i kirkelig arbeid, sier Ewa Bivand. Foto: Øystein Klakegg
UT PÅ KURSTURNÉ
I en artikkel skrevet av p. Federico Lombardis for Vatican News heter det: «Vi står altså overfor et meget stort, vanskelig og smertelig problem, som går ut over Kirkens troverdighet.» – Hvordan vil biskopene og du arbeide videre med forebygging denne høsten? – Denne høsten handler arbeidet vårt først og fremst om å sette søkelys på de nye retningslinjene og på kurset. Derfor sprer jeg budskapet blant prestene og legfolk samt menighetenes representanter i Pastoralrådet, sier Bivand. I november begynte kursrundene – først i Bivands egen menighet i Bergen og på St. Paul skole. Så skal hun reise Norge rundt. – Jeg er ikke i tvil: Overgrep og krenkelser «går ut over Kirkens troverdighet», og selv om vi ikke har opplevd mange overgrepssaker i Den katolske kirke i Norge, er vårt omdømme rammet av saker i andre land. Det gjelder også saker som er forsøkt «tåkelagt» av lokale utenlandske biskoper. Jeg synes at det er viktig å snakke åpent om alt som har skjedd og som ikke ble gjort skikkelig, men samtidig skal vi også fortelle om hvor mye Kirken faktisk har gjort de siste årene, særlig siden «toppmøtet» i Vatikanet i mars 2019. For å være et trygt sted må Kirken også ha troverdighet og godt omdømme, sier Bivand. •
Det er viktig at alle i menigheten er klar over gjeldende praktiske og etiske retningslinjer, og at de gjør seg kjent med disse.
4–2021 | ST. OLAV
63
