OVERGREP I KIRKEN
Den franske skandalen Vi som er glade i kirken, og har dens budskap som vårt viktigste holdepunkt, fylles av sinne mot de av kirkens tjenere som så fundamentalt har sviktet sitt kall. TEKST: GEORG FREDRIK RIEBER-MOHN
de senere år er det fra ulike land kommet rapporter som avslører et uhyggelig omfang av seksuelle overgrep utført av geistlige og andre kirkelige medarbeidere i den verdensvide katolske kirke. USA, Australia, Irland, Tyskland m.fl. og nå sist Frankrike. Den franske rapporten melder om flere tusen prester og flere hundre tusen ofre gjennom de siste 70 år. De aller fleste overgrepene er strafferettslig foreldet – bare 20 tilfeller innberettes til fransk politi. Og 40 av de mange foreldede sakene blir oversendt kirken for videre forføyning, da de anklagede prester fortsatt lever. Nå kan sikkert tallene være usikre, men det er uten betydning. Uansett vil det være et stort mørketall, altså overgrep som av ulike grunner ikke kommer frem i lyset. Det bør også presiseres at det dreier seg om anklager, de fleste antatte overgriperne er døde, og rettssaker blir det følgelig ikke. Men det er også av mindre betydning. Det store flertallet av meldte overgrep er utvilsomt reelle. Det er kort sagt et mørkt bilde den franske rapporten tegner.
I
DEN TOTALE SVIKT
Hvordan møter de fleste katolikker nyheter som disse? Med avsky, skam og dyp sorg. Først og fremst på vegne av ofrene. Sjokket tenåringene fikk da en prest de så opp til, og som forutsettes å følge Kristi bud og kirkens lære, viser seg å være en kynisk overgriper. Lidelsene under overgrepet og de posttraumatiske psykiske smerter som for mange varer livet ut og dessuten ødelegger deres eget trosliv og forhold til kirken. Det er usigelig vondt bare å lese om dette. Nå vil det naturligvis være nyanser i sjokk og skadelige virkninger av overgrep, avhengig av grovheten i disse. Men for mange vil den beskrivelse jeg her kort har gitt, være dekkende for ofrenes lidelser. Sorgen gjelder også på kirkens vegne. Vi som er glade i kirken, og har dens budskap som vårt viktigste holdepunkt i livet, fylles av sinne mot de av kirkens tjenere som så fundamentalt har sviktet sitt kall. Jeg vil også understreke: Det er ingen trøst at seksuelle
64
ST. OLAV | 4–2021
overgrep foregår i de fleste miljøer der voksne har autoritet eller makt over unge mennesker, eller at det ble anmeldt ca. 2000 overgrep i Norge i 2019. Det er verre at personer som har gitt sitt liv til Kristus, kan svikte så totalt. LEDERNES UNNFALLENHET
Et lyspunkt ved den franske rapporten er at det er den katolske kirken som tok initiativ til undersøkelsen. Og kirken ga kommisjonen full autonomi – også til å velge egne medlemmer. Ingen kirkelige medlemmer ble oppnevnt. At kirken selv ønsker full oppklaring og åpenhet om alle overgrep dens tjenere har utført, er uttrykk for en ny holdning og er direkte inspirert av de to siste pavers klare ønske om å rydde opp i disse sakene. Ikke minst pave Frans har tatt flere initiativ for å «rense» kirken og støtte ofrene. Kirkeretten er revidert i senere år. De nye reglene sikrer en mer effektiv forfølgning av overgrepssaker, selv om den franske kommisjonen mener at de trenger ytterligere presiseringer og forbedringer. Det er bare trist å lese om hvordan sentrale personer i kirken for få år tilbake behandlet meldinger om overgrep. De ble stort sett dysset ned, hvis de overhodet ble ansett pålitelige. Og geistlige som ble ansett ansvarlige, slapp stort sett kirkerettslige forføyninger utover en forflytning til et annet sogn, der det naturligvis var fare for nye overgrep. En utilgivelig unnfallenhet som pave Frans har slått hardt ned på, og som nå rammes av kirkerettens bestemmelser. ANMELDELSE ELLER IKKE?
Utenfor kirken vil det eneste naturlige være å anmelde overgrep til politiet. Men selv ikke de siste pavelige retningslinjer gjør dette til en plikt, ei heller til en anbefalt løsning. Tilsynelatende er det kirkerettslige selvdømme det foretrukne alternativ. Slik kan det likevel ikke forstås. Bakgrunnen er nok denne: Den katolske kirke finnes i praktisk talt alle verdens land, også i mange land med et høyst tvilsomt politi, der upålitelighet, korrupsjon og brutale avhørsmetoder er velkjent. Det vil i
