SIGNERT Overgrep i kirken
OLAV RUNE BASTRUP er forfatter, journalist og organist. Han har bl.a. vært domkantor i St. Olav domkirke i Oslo og i en periode organist ved Peterskirken i Roma. Bastrup har arbeidet med, og skrevet om, overgrepssaker i institusjonsmiljøer.
Forrådt av kirken va er det med den katolske kirke?» spurte en perifer bekjent meg. Han ventet ikke på svar, det hadde han selv: Den katolske kirke er en lyssky, kriminell organisasjon, der prester forgriper seg på barn, som så selges som slaver (Spania under Franco) og benyttes til medisinske eksperimenter (Irland). Deretter drepes barna og legges i massegraver.
«H
veien. Med noen unntak er overgrepssakene offentligheten har fått innblikk i, godt dokumentert. Med den viten jeg har om overgrepskulturer i andre sammenhenger enn katolske, er de også troverdige. Lignende ting har skjedd i norske institusjoner, i mindre skala riktignok. Ved norske spesialinstitusjoner for barn og unge var seksuelle overgrep mange steder mer regel enn unntak. VEL VITENDE OM ALVORET kan jeg derfor ikke bebrei-
DET ER KREVENDE å forsvare seg mot slike vrangfore-
de min venn når han spør: Hva er det med den katolstillinger. Det etterlater inntrykk av man ikke tar innske kirke? Jeg må svare som sant er: Her er intet å forover seg alvoret i det som er dramatisk nok: de mange svare. Katolikker over hele verden har grunn til å føle seg forrådt av sine kirkelige foresatte. overgrepssaker som er blitt avdekket i kirken. Det er nemlig fliker av sannhet i påstandene ovenfor. Under Men mye må også nyanseres. Eksempelvis er antalFrancos regime i Spania er det beregnet at 300 000 barn let illegale adopsjoner i Spania høyst usikkert. Blant ani katolske barnehjem ble tatt fra sine mødre og adopnet er det ikke gjort rede for det betydelige antall barn tert bort. Barnas mødre var enten ugifte og ble sett på som ble foreldreløse under borgerkrigen. Det gjør ikke som moralsk mindreverdige, eller de ble tatt fra famisaken veldig mye bedre, men det er likevel viktig å vite. lier som stod på feil side under borgerDet er heller ikke et godt poeng å påpeke «Det utålelige er de krigen. I katolske institusjoner ble barna at katolske prester ikke scorer spesielt mange overgrep som høyt på statistikker over yrkesgrupper indoktrinert i katolsk moral og regimets pågikk over år, fordi ideologi før de mot et gebyr ble gitt til ekmed høy forekomst av overgripere. Det overgriperen var tepar med uplettet rykte som gode kasom er avdekket, er ille nok. Likevel er tolikker og regimetilhengere. det viktig å vite. Til foreldre som er redbeskyttet av kirkens Noe lignende skjedde i Irland. Rundt de for å sende sine barn på katolsk leir, institusjonelle 9000 barn ble tatt fra ugifte mødre på kaer mitt svar at da ville jeg vært mye redstrukturer.» tolske mødrehjem. Spedbarnsdødeligheten dere for å sende dem på skolen, i speipå institusjonene var ekstremt høy, gjennomsnittlig 15 deren eller på tur med fotballtreneren. prosent, på det meste så høy som 78 prosent. Døde barn Jeg spør meg også hvor langt det er nødvendig å gå i ble lagt i umerkede massegraver. Behandlingen mødre forsøkene på å forstå. I noen tilfeller holder det å konog barn fikk, var grotesk og nedverdigende. Påstander statere at det vi står overfor, er ren ondskap. Ondskap om at barn ble brukt i ulovlige medisinske eksperimenskal forsakes, forstå den fullt ut kan vi ikke. Likeså holter ble spesielt etterforsket og er dokumentert i syv tilder det i andre tilfeller å konstatere at det vi står overfeller. I tillegg kommer i land etter land rapporter om for, ikke er annet enn utslag av menneskelig svakhet. seksuelle overgrep begått av prester, sist i Frankrike, Variasjonen i alvorlighetsgrad er svært stor, den omfatder det er anslått mer enn 300 000 overgrepssaker siter alt fra uheldige enkeltepisoder til hensynsløs utnytden 1950. Rapporten var bestilt av den franske katoltelse av sårbare mennesker over lang tid. I mange saker ske kirke selv. kan man spørre om bannet den angivelige overgriper påføres, står i rimelig forhold til skaden. I en flyktig siDet er lett å bli henført av sensasjonalisme rundt alt som er kommet frem, men det er også fristende å verge tuasjon er ikke grensen mellom ønsket og uønsket adseg mot ubehaget og se på avsløringene som et konspiferd nødvendigvis entydig. For den anklagede prest er rativt angrep fra antikatolske krefter. At slike krefter tragedien uansett den samme. Verre er det at mediefinnes, er sikkert. Det gis likevel ingen fluktrute denne oppslagene også drar med seg urettmessige anklager
68
ST. OLAV | 4–2021
