TEATER
ALENE PÅ SCENEN: Svein
Tindberg overbeviser igjen. Foto: Det Norske Teatret
medlemstallet siden årtusenskiftet. Samtidig har også den ortodokse kirken litt etter litt vakt interesse blant den etnisk norske befolkningen. En rekke konversjoner har funnet sted, helt tilbake til sytti-tallet. HISTORIEN – LÆREN – TROSLIVET
Boken består av tre deler. Den første delen er viet historien, og den er ført helt opp til i dag. Vi får viktig informasjon om de ortodokse kirkenes stilling i Øst-Europa i dag, og de utfordringene kirkene står overfor, i og med konflikten knyttet til situasjonen i Ukraina. Den andre hoveddelen omhandler teologien og læren i den ortodokse kirken, mens siste del er viet troslivet. Her står selvfølgelig liturgien sentralt, - selve navet i troslivet - men leseren får også en solid innføring i hvordan kirkerommet er bygget opp, og i det hele tatt den rike symbolverden som det ortodokse liturgiske liv er så gjennomsyret av, og som lar seg sammenfatte i uttrykket «de guddommelige mysterier». Her er åndelighet og skjønnhet intimt forenet. Ifølge den russiske kristningshistorien var det denne kombinasjonen som skal ha vært avgjørende da det eldste russiske riket ble innlemmet i den østlige kirken. Storfyrstens utsendinger til Konstantinopel berettet tilbake til storfyrst Vladimir, at da de ble ført «dit inn der de tjener sin Gud ...visste vi ikke om vi var på himmelen eller på jorda, for på jorda finnes ikke et slikt syn og ikke en slik skjønnhet …» I god harmoni med skjønnhetens rolle i troens liv er boken utstyrt med et rikt og ganske unikt billedmateriale.Det er tydelig at forfatteren har kunnet øse av sin omfattende kjennskap til den trosverden som hun skildrer for oss. Caroline Serck-Hanssen er kunst- og kulturhistoriker med vide kunnskaper om blant annet russisk ikonkunst. Hun kjenner sitt stoff, både innenfra og som fagperson. Resultatet er blitt en vakker bok og en enestående anledning til å fordype seg i en tradisjon som står oss nær. •
«Gudbenådet forestilling» Det skjer noe uvanlig på Det Norske Teatret i Oslo for tiden. TEKST: NILS HEYERDAHL
P
ublikum strømmer til forestillingen «Gudspartikkelen» av Kjetil Bang-Hansen og Svein Tindberg. Teatrets Scene 2 fylles av et publikum som åpenbart blir fascinert av det de ser og hører. De to – den ene instruktør, den andre skuespiller, og sammen har de skapt teksten – klarer å dra oss alle, om vi er troende eller ateister, humanetikere eller kristne – inn i refleksjoner over Kjetil Bang-Hansen. tro og tvil, religion og vitenskap, filosofi og gudstro. Foto: Tor Kornstad Svein Tindberg står alene på scenen i halvannen time, og snakker til oss om Gud, om universet, om livet, om mennesket, om materien, om atomene, om protonene og nøytronene og The Big Bang – ja både om det hele og om det nære: hans eget og Bang-Hansens liv og deres forsøk på å forstå. De får åpenbart mennesker i en sekularisert samtid til å nærme seg mysteriet, undringen – og underet. «TAKK TIL GUD FOR TINDBERG»
Her er refleksjoner og observasjoner, alvor og humor, Men ingen forkynnelse, ingen pådytting av tro eller meninger, bare en åpen invitt til å tenke og forundre seg sammen. Noen passasjer taler nok spesielt til oss katolikker, for eksempel fortellingen om da de to teatermagikerne møtte søster Katharina Parcel OP på Katarinahjemmet i Oslo, nonne og kjernefysiker, innforlivet i både vitenskapens og religionens verden. I den første stilles spørsmålet «Hvordan?», i den andre «Hvorfor?» Aftenpostens anmelder skriver at «Gudspartikkelen er en vitamininnsprøyting, en glede, et privilegium å ta med seg ut i novembernatten. Det er nesten så man vil si takk til Gud for Tindberg!» RELIGIØS TEMATIKK
Svein Tindberg og Kjetil Bang-Hansen har tidligere hatt suksess bl.a. med forestillingene «Evangeliet etter Markus», «Apostelgjerningene» og «Abrahams barn». De har forbauset mange ved å vise at religiøs tematikk fremdeles har appell og gjennomslagskraft i vårt pluralistiske samfunn. Teatret opplyser at publikumtilstrømningen har vært så stor at forestillingen nå innimellom spilles også på Hovedscenen. Hvor langt inn i neste år den vil gå, er ennå ikke bestemt. • 4–2021 | ST. OLAV
95
