129189M_Lyttende ped
21-01-10
07:00
Side 7
Forord Alt er foranderlig. Det gjelder også hvordan jeg selv tenker, og jeg innser at denne boken aldri kan bli skrevet helt ferdig. I dialog med andre møter jeg hele tiden nye tanker som gir meg nye perspektiver. Slik får jeg også anledning til å prøve ut på nye måter det jeg tidligere har tenkt. Man kan til og med få revurdert sine tanker om et lite stykke skrot. For et par år siden arbeidet vi med et prosjekt som barna gav navnet «Skapninger». I en periode bygde barna skulpturer av skrot. Da alle de små ubestemmelige skrotbitene ble satt sammen, så de plutselig annerledes ut. I en ny sammenheng, sammen med andre skrotbiter, ble et lite, rustent jernstykke til noe helt nytt. Barna sa at de bygde med duppedingser og dippedutter. En morgen Victor satt og vred og vendte på en duppedings som han hadde funnet ute på veien, spurte han: «Hva er egentlig en duppedings?» «Hmm, jeg har ingen anelse,» svarte jeg. Victor kikket lenge på skrotbiten sin før han sa: «Noen vet kanskje hva en duppedings er, men det er ingen som vet hva den kan bli.» • Victors filosofiske betraktninger vekket nye tanker hos oss pedagoger: • Noen vet kanskje hva et barn er, men det er ingen som vet hva det kan bli. • Noen vet kanskje hva en barnehage er, men det er ingen som vet hva den kan bli. • Noen vet kanskje hva verden er, men det er ingen som vet hva den kan bli. Etter å ha arbeidet i tjue år som pedagog trodde jeg at jeg visste hva det innebar å «ta seg av
barn». Det var akkurat denne sikkerheten som fikk meg til å ville forlate barnehagen. Men da jeg så fikk muligheten til å delta i et endringsarbeid i vår barnehage, ble hele min hverdag sammen med barn forandret. Jeg trodde at jeg visste hva det å arbeide i barnehagen var, men jeg hadde ingen anelse om hva det kunne bli. Denne boken handler om de erfaringene jeg har gjort sammen med barn (i alderen tre til seks år), medarbeidere og foreldre i arbeidet med å videreutvikle den pedagogiske praksisen i en barnehage i Bromma, like utenfor Stockholm. Arbeidet har utfordret meg og snudd opp ned på min tradisjonelle måte å forstå barnehagen på, og jeg har måttet innse at vi i vårt pedagogiske arbeid må reflektere sammen rundt etikk og demokrati. Boken beskriver med konkrete eksempler hvordan det å arbeide med pedagogisk dokumentasjon har åpnet for en ny og annerledes forståelse av barn og barns vei til kunnskap. En forståelse som ikke bare har forandret meg som pedagog i møtet med barn, men som også har endret mitt syn på barnehagens rolle. Erfaringene vi gjør oss underveis, fører til at vi går fra å forstå barnehagen som et stedfortredende hjem, til å innse at barnehagen er en møteplass for felles læring, en demokratisk møteplass som verner om verdier som ulikhet, lytting og delaktighet. Med pedagogisk dokumentasjon som verktøy vil vi sammen med barna sakte, men sikkert tilkjempe oss en etisk bevissthet som leder oss frem til en mer demokratisk arbeidsmåte. En arbeidsmåte som ikke handler om å tilpasse seg selv og barna i en fastlåst metode, men som derimot streber mot å holde det pedagogiske arbeidet i en stadig pågående forandringsprosess. Jeg har valgt tittelen Lyttende pedagogikk på 7
