ILLUSTRASJON KINE YVONNE KJÆR
FRA HJERTET
Bo bedre
(og bedre og bedre)
D
Nye tider. Snart kommer noen for å knuse huset mitt.
et er rare dager for tiden. Alt rundt meg skinner med ny og forsterket kraft. Så deilig det er med elektrisitet, kan jeg plutselig tenke. Så god sofaen min er. Taket, har det alltid vært så pent? Det er nok fordi alt snart skal forsvinne. Nylig tok vi fri fra jobb for å sitte ved kjøkkenbordet og snakke med en fremmed mann om hvordan han ville ødelegge huset vårt, og hvor mye penger han skulle ta for det. Det var mye. Men det er rart med det. Det er vanskelig å argumentere mot fremmede menn med fagbrev og lasermålestokk. Jeg skal altså ikke dø, onde makter vil heller ikke jage oss på flukt. Vi skal bare pusse opp. Alle gjør det jo. Ifølge Prognosesenteret brukte nordmenn anslagsvis 70 milliarder på oppussing i fjor. Det er mest i hele Europa, og skyldes nok at vi nordmenn i stor grad eier våre egne hjem. Det har nok også noe med at vi bor i et land der folk faktisk bruker 70 milliarder i året på oppussing. Det blir mange flotte hjem av det. Det skal ikke mye til før ditt eget blir mørkt og trist. Huset vårt er ikke blant de pene. Noen ganger, når jeg har vært mye på internett, føles det som at huset vårt er
det eneste ikke-pene i hele verden. Jeg lever forbløffende godt med det. Jeg kunne levd her til taket falt ned (som ikke nødvendigvis er så lenge til, ifølge snekkeren) om jeg bare slapp å pusse opp. Nesten alle jeg kjenner har pusset opp. Ingen av dem anbefaler det. Jeg vet at prosessen truer alt jeg er glad i: Helgefri, sparepenger, ekteskapet. Allerede har kommunikasjonen mellom meg og mannen endret seg. Lørdag kveld var jeg på byen og ble overøst med meldinger fra han som satt hjemme; hvor var jeg, han savnet meg. Neida. Han lurte på hva jeg mente om en induksjonstopp. Hvorfor utsette seg for dette? Ja, jeg lurer på det selv. Slik en kriminell sikkert ofte stiller seg spørsmålet. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg bryr meg jo ikke en gang om egen vinning eller interiør! Alt jeg skulle var å bytte ut en parafinovn. Og da kunne vi like godt ta det gamle gulvet. Da var det plutselig smart å ta kjøkkenet og helt nødvendig å fikse isolasjonen i ytterveggen samtidig. Jeg sier det som det er. Begjær blir lett besvær. Snekkeren sier det kommer til å gå bra. Det vil bare ta en måned, men det avhenger jo av hvordan det går med bærebjelken. Og hva som ligger under gulvet. Og i taket. Det er som
å være med i TVNorge-programmet Wipeout, der kjendiser løper for livet gjennom en brutal hinderløype, og alle involverte vet at sannsynligheten for å bli truffet av noe hardt og brutalt i fleisen er overhengende. Men nå har vi begynt og må stå løpet ut. Snart kommer de med slegga, vi må forlate alt vi har kjært. Jeg vet ikke hvordan livskvaliteten, samlivet, økonomien vil se ut når vi kommer hjem igjen. Det jeg føler meg rimelig trygg på at er at vi vil lære masse og at det vil se finere ut rundt oss etterpå. Allerede har jeg lært noe viktig. Hvor fredelig det er ikke å pusse opp. Se nå hvordan vintersola skinner inn stuevinduet. Har det alltid vært så vakkert i dette stygge huset?
ANNE GUNN HALVORSEN,
Journalist og forfatter av boken Livet og korleis leve det.
13
