Fremtidens Byggenæring 2 utgave 2022 by VALUE PUBLISHING

N o2 2022

fremtidensbygg.no

Den største verdien er der du kan gjenbruke materialer der de står 38

Slik vil teknologien forandre byggebransjen 127

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

– Vi må gjenvinne det vi har i byggene

Kutter CO2-utslipp trinnvis Rambøll har satt seg ambisiøse mål om å være en globalt ledende rådgiver innen bærekraft. I Norge har de etablert en egen avdeling som skal bidra til å redusere klimagassutslippene fra byggebransjen. – Vi skal være kundenes partner for bærekraftig endring. Det er vår ambisjon og vi har full oppmerksomhet på bærekraft på tvers av avdelinger og prosjekter, forklarer Lucas van Laack, avdelingsleder for Rambølls nye enhet Sustainable Buildings. Avdelingen skal bidra til å redusere byggebransjens klimafotavtrykk gjennom løsninger knyttet til bygg, design, byggemateriell og energiforbruk. Felles mål Rambøll globalt har satt et konkret mål for 2022 om å begrense CO2-utslipp til 150 kg CO2-ekvivalenter per kvadratmeter. For å komme klare dette har selskapet utviklet en global benchmarkingdatabase som registrerer informasjon om klimagassutslipp i byggeprosjekter. Datapunktene brukes til kunnskapsoverføring fra gjennomførte til nye prosjekter. – Databasen inneholder tallene for CO2-utslipp i prosjektene, nasjonalt og per bygningstype. Ut fra

denne sammenlikningen kan du se et minimum og et maksimum av CO2-utslipp, og vite hvor du bør ligge. Eksempelvis ser du tydelige forskjeller mellom et renovert bygg sammenliknet med et nybygg som inneholder mye betong, stål og glass – og derfor har et høyere utslipp, forteller van Laack.

Benchmarkingen gir god innsikt i de faktiske utslippene fra ulike prosjekter.

Deler kunnskap Internt i Rambøll brukes sammenlikningene for å dele kunnskap om hva slags materialtyper som er brukt for å redusere CO2-utslipp. –På denne måten lærer vi av de prosjektene som har

gode referanser, og løsningene som er valgt for å redusere utslipp, forklarer lederen for Sustainable Buildings. I tillegg viser benchmarkingen hvordan Rambøll selv ligger an i forhold til reduksjon av utslipp. - Innen 2030 er vårt mål å halvere CO2-utslippene, og vi jobber trinnvis med disse reduksjonene. Det innebærer at vi først ser på bærestrukturen, så vurderer vi flere materialer, livssyklus og går videre til å se på CO2-utslipp i et helhetsperspektiv. Så vidt meg bekjent er det ingen andre rådgivere som jobber på denne måten. Kunder stiller krav Flere av Rambølls kunder har trinnvis gjennomgått en klimagassreduksjon. van Laack forteller om et prosjekt som startet med bærestruktur i massivtre og gikk videre til lavutslipps-overflatematerialer med lengre levetid. –For oss er det positivt at dette er noe kundene etterspør. Vi opplever at eksempelvis flere av skolebyggene vi er involvert i har en funnet gode og

bærekraftige løsninger ved å jobbe på denne måten. Global innsats Rambølls bærekrafteksperter fra Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Storbritannia og Norge jobber tett sammen for å nå målet om å redusere klimagassutslipp fra byggebransjen. –Det er mye å lære fra hverandres metoder og løsninger. Samspill på internasjonalt nivå gir ﬂere nye perspektiver og samler kreftene til felles innsats, sier avdelingslederen. - Siden Rambøll har så mange ulike prosjekter i forskjellige land, er vi også i den posisjonen at vi kan være en global pådriver for for å redusere utslipp, påpeker han. - Rambølls kunder vil kunne benytte denne kunnskapen fra de mange prosjektene til å forstå sine egne CO2-utslipp. På den måten kan de også ta stilling til ulike alternativer som å rive, renovere, bygge nytt eller redusere energiforbruket i bygningen, avslutter van Laack.

dormakaba dKey Teknikk så smart at den ikke er synlig

Trygt, smart og enkelt med dormakaba dKey dormakaba dKey er den smarte hybridlåsen som kombinerer sikkerhet i en tradisjonell lås med komfort og funksjoner som digital teknologi muliggjør. Låse opp og låse gjøres med en nøkkel eller digital, enten automatisk eller med dKey-appen for Android og iPhone. All teknologi er montert i låskassen og er helt skjult, noe som betyr at kundene ikke trenger å velge mellom et ekte, klassisk utseende og smart teknologi – de kan få alt i en pakke! dormakaba dKey følger den skandinaviske fordypningsstandarden og er derfor enkel å installere og kombinere med kundens valg av dør, håndtak og beslag. Smart, enkelt! Skann QR-koden for mer informasjon. For å bestille, ta kontakt med din dormakaba-representant eller ring oss direkte på 06866. www.dormakaba.se

E YH

– INNHOLD

N o2 2022

145 08 Statsbyggs nybygg i Kautokeino setter standarden for bærekraft i byggeprosjekter

Byggebransjen må jobbe med innovatørene på ny teknologi

Universitetslektor ved OsloMET, Vidar Luth-Hanssen, sier at bransjen må søke hjelp fra firmaer som er de reelle innovatørene.

Ombruk og sirkulærøkonomi: Nye regler og retningslinjer forenkler ombruk

Byggenæringen står for 40 prosent av de globale klimautslippene.

Verktøy og maskiner: Utvikling i retning mer bærekraft er i gang

Trearkitektur: Helhetlig tenkning fra tømmer til ombruk

Å bruke tre i bygg er på full fart tilbake i byggenæringen.

Glad i bygg med sjel og historie

Birger Kristiansen merker økende interesse for bærekraftige bygg og autentiske bygg med sjel og historie.

Mikroklimaanalyser kan være premissgivende for utforming av byggeprosjekter og en driver for vellykket stedsutvikling.

Statsbygg skal bruke hele 20 tonn resirkulert plast i nybygget.

Mikroklimaanalyser – en driver for vellykket stedsutvikling

Betong: Klynger fasiliterer gjenvinning og ombruk

Lillestrøm kommune bygger ny ungdomsskole som legges ut av sentrum.

Sivilarkitekt Michael Lommertz (52) synes bransjen har brukt for lang tid til å bli opptatt av bærekraft.

69 Etterisolerer 53 hus i samme boliglag Det er kun én av fem av oss som velger å energioppgradere når vi først rehabiliterer.

Prefabrikkerte betongelement med væskebåren varme gjør byggeprosessen enklere

Det hele startet som et forskningsog utviklingsprosjekt sprunget ut av Betonklyngen CIC – Concrete Innovation Cluster.

Byarkitekten har en viktig samfunnsrolle

Etatsleder for Byarkitekten i Bergen, Maria Molden, sier at arkitektur er mye mer enn «pene bygg».

Å samle aktørene i betongbransjen i en klynge har vist seg å gi resultater.

60 Bygger for fremtiden

Ny ungdomsskole i Lillestrøm gir tilbud til hele lokalsamfunnet

Snart får Oslo egen byarkitekt

Oslos byråd for byutvikling, mener byarkitekt-stillingen blir viktig for å skape en by som er mer klimavennlig og mer menneskevennlig.

94 Slik jobber byarkitekten i Trondheim med byutvikling

Trondheim og Bergen er de eneste norske byene med egen byarkitekt.

96 Sirkulærøkonomi: Desentrale ventilasjonsanlegg gir bærekraftgevinst

Desentrale ventilasjonsanlegg er mer energieffektive enn sentrale anlegg.

101 Enda smartere bygg

Handelshøyskolen BI i Oslo har i vår kjørt en pilot der de bruker sensorteknologi for å få bedre beslutningsgrunnlag.

N o2 2022

INNHOLD –

180 109 Utvidet non-Schengen område: Oslo lufthavn med ny og effektiv utvidelse Avinor det enklere å reise til og fra land utenfor Schengenområdet.

145 Ombruk i praksis: Ombruksstrategi krever design og digitalisering

På Svalbard har et ombruksprosjekt gitt gode pekepinner for hva som er viktig.

117 Bærekraftig norskprodusert fasadeløsning revolusjonerer byggebransjen

151 Nydalens mest spektakulære bygg tar form

121 Blir det verdens mest unike næringsbygg?

157 Vollsveien 13 H: Mustad Eiendom satser bærekraftig

127 Slik vil teknologien forandre byggebransjen

163 Trekonstruksjoner: Forskning kreves for mer ombruk av trevirke i konstruksjoner

Fixade er navnet på et nyutviklet norskprodusert festesystem for fasadeplater.

Hasle Tre konstrueres for å være fullstendig demonterbart.

Fremtidens byggebransje må og vil drives annerledes i fremtiden.

133 Her skal selve portalen inn til Oslo Science City bygges

I 2025 flytter Norges Geotekniske Institutt (NGI) inn et bygg på 38.000 kvadratmeter.

139 Manglerud bad: Aktivitetshus med lav terskel for brukerne

Oslo kommune bygger i disse dager Manglerud bad og aktivitetshus.

Parkeringsplassen på Gullhaug Torg i Nydalen forvandles nå til et toppmoderne miljøbygg.

Materialer er blitt mangelvare i byggenæringen.

168 Tror på urbant landbruk. Men ikke på grønne tak

Arkitekt og UiS-professor Harald Nils Røstvik mener grønne takløsninger fremmes som en urealistisk klimaredning.

171 Oslo kommune ønsker å kombinere grønne tak med solceller

172 Vil ha flere takhager i byene 173 Grønne tak er kommet for å bli

Selv de enkleste, grønne tak kan redusere avrenningen med 33 prosent.

175 Geopolymer som fremtidens betong: Gruveavfall blir nytt råstoff 180 Velux har utviklet prototypen på et hus som slår alle rekorder når det gjelder bærekraft 184 LINK Kompass:Digitalt verktøy for grønne byggeprosjekt

Krav om bærekraft i byggeprosjekt vil i fremtiden stilles i lover og regler.

188 CircWOOD: Viktig prosjekt for ombruk og gjenvinning av trevirke

I forskningsprosjektet CircWOOD undersøker NIBIO og Treteknisk i samarbeid med Ragn-Sells kvaliteten på trevirket som kommer inn på avfallsmottaket.

– LEDER

N o2 2022

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Lars Holm Gunn Iren Kleppe REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen PROSJEKTLEDER Cristian Fatah FOTOGRAFER David Brandt Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Grønn omstilling Det er et enormt fokus på klima, miljø og bærekraft. Det blir stadig viktigere for byggenæringen å sette plan for bærekraftig omstilling, for å nå sine grønne mål. Vi har sett nærmere på hvordan bransjen skal realisere drømmen om en grønnere morgendag. Hvordan bør det bygges for fremtiden? For å nå målene om en sirkulær bransje, må det tilrettelegges for mer rehabilitering av bygg og mer ombruk av materialer. Hvordan kan de ulike aktørene ta mer ansvar? Hva er utfordringene med å ta bedre vare på eldre bygg? Bærekraftrådgiver Roar Smelhus, mener blant annet at vi trenger en stat og kommune som gjør det de sier de skal gjøre.

Michael Lommertz i Zero Emission Studio, har vært en ressursperson på de største bærekraftsprosjektene i Norge. Vi har fått et innblikk i hans omfattende karriere innefor bærekraft. Vi har snakket med Birger Kristiansen, direktør i AF Byggfornyelse, om rehabilitering og ombygging. Å få et gammelt bygg opp mot helt ny standard, det er rehabilitering i sitt rette element, påpeker han. Hasle Tre er et bygg nøye planlagt for fremtiden, med fokus på bærekraft og ombruk. Vi har sett nærmere på hvor unik dette bygget er. God lesing! Administrerende direktør Reza Shojaei

Elastiske taksystem

Frikoblede vegger

Spesialister på vibrasjoner og strukturstøy

Flytende gulv www.vibratec.no +47 33 07 07 50 info@vibratec.no

SAMMEN SKAPER VI EN GRØNNERE HVERDAG GreenTech et bærekraftig alternativ NorDan tar en aktiv rolle i det grønne skiftet. Vi skal gjøre vår jobb for å levere mer miljøvennlige og bærekraftige produkter. Vi jobber derfor med å lansere GreenTech produktserien for at du enkelt skal kunne ta et valg som er litt bedre for miljøet. Serien lanseres nå til sommeren og inneholder alle de samme gode kvalitetene som ligger til grunn i alle våre produkter. I tillegg til forventet levetid på 60 år og markedets beste garantiordning får du: Svanemerket produkt, klimanøytral transport samt at vi planter et nytt tre for hvert produkt som blir solgt. Vi har sikret oss 30 mål der vi skal plante Norsk miljøskog. Ett mål med skog kan binde 60 tonn med CO2. Ta steget sammen med oss mot en grønnere hverdag!

nordan.no

– BÆREKRAFT

– Prosjekter som dette har stor betydning for fremtidige byggeprosjekter.

Anders Fylling

N o2 2022

BÆREKRAFT –

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON ECONOR, SNØHETTA OSLO OG 70°N ARKITEKTUR

Statsbyggs nybygg i Kautokeino setter standarden for bærekraft i byggeprosjekter Statsbygg skal bruke hele 20 tonn resirkulert plast i nybygget som skal huse både Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino.

Både her hjemme og internasjonalt blir det satt stadig strengere krav til levering av bærekraftige løsninger i byggeprosjekter, som for eksempel å øke bruken av resirkulerte materialer og råvarer. – For å få til sirkulærøkonomi i praksis i våre byggeprosjekter har vi blant annet krav som handler om å bruke resirkulerte råvarer i nye produkter. Dette krever at vi i mange tilfeller må gjøre ting annerledes enn tidligere, sier Anders Fylling, direktør i Statsbyggs faglige ressurssenter. Prosjektet i Kautokeino er ett av tre pågående byggeprosjekter i regi av Statsbygg, hvor de har satt krav om at entreprenørene må gå til innkjøp av minst tre produkter som inneholder mer enn 80 prosent resirkulerte råvarer. De to andre byggeprosjektene er rehabiliteringen av det 89 år gamle 13 000 kvadratmeter store tinghuset i Bergen, hvor det jobbes med å finne egnede bærekraftige produkter, og det nye tilbygget til Husafjellheimen ungdomshjem i Ålesund, hvor det blant annet skal kjøpes inn resirkulerte produkter som isolasjonsplater og murfolie. I Kautokeino er det nå planlagt innkjøp av 35 tonn isolasjonsplater og 1,6 tonn føtter til anleggssikring, i tillegg til 4 400 avfallssekker i resirkulert plast. Samlet tilsvarer dette altså 20 tonn resirkulert plast. Stor betydning for fremtidige prosjekter – Prosjekter som dette har stor betydning for fremtidige byggeprosjekter, da kunnskapen vi tilegner oss i disse prosjektene har direkte overføringsverdi inn i våre øvrige prosjekter. Dessuten må prosjekter som dette til for å få fart i sirkulærøkonomien i byggebransjen, forklarer Fylling. Det var MEPEX via Handelens Miljøfond som en del av prosjektet «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser» som tok kontakt med Statsbygg med tanke på nybygget som skal bygges i Kautokeino. Sammen med totalentreprenør Econor AS har de nå planlagt innkjøp av resirkulerte produkter i stor skala. – Vi har vært helt avhengige av fremoverlente samarbeidspartnere som også synes det var spennende å undersøke mulighetsrommet for å finne produkter av resirkulert plast for å få til dette, sier Fylling. Flere utfordringer med resirkulert plast På spørsmål om hva som har de vært de største utfordringene i prosjektet, trekker Fylling særlig fram to ting. – Generelt, og ikke bare i dette prosjektet, er nok utfordringen at det har vært lite kunnskap knyttet til hvilke produkter med resirkulert plast som

– BÆREKRAFT

finnes, hvem som leverer de og om disse er konkurransedyktige på både pris og kvalitet, sier han. – I dette prosjektet har vi også opplevd at det kan være utfordringer med tilgang på nok resirkulert plast fir å få produsert de resirkulerte plastproduktene som vi ønsker å bruke. En plan for ombruk i alle byggeprosjekter – Et viktig aspekt i dette perspektivet er å redusere behovet for å bygge nytt. Det er kanskje den viktigste tilnærmingen akkurat nå. Vi må bli flinkere til å bruke de byggene som allerede finnes. Hvis vi må bygge nytt, så gjelder det å ombruke materialer og komponenter i størst mulig grad, sier Fylling. – Ombruk av hele bygg vil i de fleste tilfeller være det mest bærekraftige. Men hvis vi ikke kan ombruke hele bygget, så må vi hvert fall ombruke deler av det. Vi må demontere i stedet for å rive. I alle prosjekt hvor vi river eller rehabiliterer framover, skal vi gjennomføre en ombrukskartlegging. Basert på funnene i kartleggingen skal vi vurdere mulighetene for å ombruke materialene vi demonterer. Sammen med Grønn Byggallianse har Statsbygg utviklet en ny veileder for bestilling av ombrukskartlegging før riving og rehabilitering av bygg. – Det handler om å identifisere ombrukbare bygningskomponenter i et eksisterende bygg, enten for ombruk i bygget eller i et annet bygg, forklarer han. Kan maksimere økonomien på sikt Fyllingen ser ikke for seg fremtidige byggeprosjekter med 100 prosent resirkulerte materialer, men han har likevel stor tro på mer bærekraftige bygg. – Jeg tror ikke nødvendigvis på 100 prosent resirkulerte materielaer, men jeg ser for meg 100 prosent ombruk og resirkulering. Han trekker frem Entra sitt ombruksprosjekt i Kristian Augusts gate 13 i Oslo, som et interessant foregangsprosjekt. Der ble det blant annet ble brukt etasjeskillere fra det gamle regjeringskvartalet. Fylling er overbevist om at en fortsatt satsning på bærekraftige løsninger kan maksimere økonomien i byggenæringen på sikt. – Løsninger som ikke er bærekraftige vil vise seg å være dårligere over tid og vil sannsynligvis bli vanskelige å omsette. Vi samarbeider derfor tett med andre aktører i næringen for å øke graden av bærekraft og sirkularitet i byggenæring. Der er ombruk og resirkulering viktige elementer, avslutter Anders Fylling i Statsbygg. /

N o2 2022

BÆREKRAFT –

Anders-Fylling Foto: Trond Isaksen

VELKOMMEN TIL VÅR KUNDEPORTAL Vi har totalrenovert abkqviller.no – nå finner du alt på ett sted. Her er noen av fordelene dine: Nettbutikk: Hele 5000 produkter, produktpakker og outlet innen varmepumper, varmefordeling og varmeopptak. I tillegg til klimakjøling, befuktning og mye mer, tilgjengelig 24/7. Full kontroll: Se lagerstatus, ordrehistorikk og få tilgang til en forbedret leadsportal for gode salgsmuligheter. Hold deg faglig oppdatert i splitter ny kursportal. Hjelp til selvhjelp: Last ned teknisk dokumentasjon, markedsmateriell og registrer supportsaker – når det passer deg. Daniel Mark Kristensen Adm. direktør, ABK-Qviller AS

Finn ut mer på abkqviller.no.

N o2 2022

TEKNOLOGI –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI ILLUSTRASJON ISTOCKPHOTO

Byggebransjen må jobbe med innovatørene på ny teknologi Universitetslektor ved OsloMET, Vidar Luth-Hanssen, sier at bransjen må søke hjelp fra firmaer som er de reelle innovatørene: Ikke dem som «fant opp kruttet» på 1970-tallet. Han tror blockchain-teknologi vil revolusjonere energieffektivisering i fremtiden.

– Ofte er det mangel på kompetanse som gir skepsisen. Når man ikke forstår hvordan ny teknologi virker, så kan det være naturlig at man fortsetter med samme valgene som man alltid har gjort, sier Luth-Hanssen. Lektoren regnes som en av Norges første pådrivere for bygningsautomasjon, og arbeider nå ved OsloMETs fakultet for teknologi, kunst og design, i institutt for bygg- og energiteknikk. Skepis er ikke noe nytt Samtidig minner han om at det på ingen måte er noe nytt med skepsis til ny teknologi i byggebransjen (og i andre bransjer). – Den var blant annet til stede den gangen SD-anlegg var noe veldig nytt og ukjent, sier han. En fordel med den nye, teknologiske utviklingen er at man benytter skytjenester. – Og ved bruk av kunstig intelligens (AI), skyløsninger og API kan byggene bli smarte. API er et hjelpeverktøy for programmering, og brukes for å utveksle informasjon mellom ulike operativsystemer, sier Luth-Hanssen. Midt oppi en ny, industriell revolusjon Han sier at samfunnet (også byggebransjen) nå er midt oppi den femte, store industrielle revolusjonen. Til motsetning fra de første fire industrielle revolusjonene, så er det som skjer nå gjennomgripende for hele samfunnet – på en helt ny måte. – Nesten alt vi gjør handler om å bruke ny, digital teknologi og internettbasert kommunikasjon, men nå er problem- >>

– TEKNOLOGI

stillingen hvordan vi skal gjøre det mest mulig hensiktsmessig og effektivt, sier Vidar. Den tredje industrielle revolusjonen gikk ut på introduksjonen av automasjons-, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som startet på 1970-tallet. Da teknologien begynte å formelig «smelte sammen» med alt vi foretar oss

N o2 2022

i hverdagen, var det del av den fjerde, industrielle revolusjonen. – De største selskapene som i dag arbeider med teknologiutviklingen, fantes ikke en gang under den tredje industrielle revolusjonen. Mye av problemet nå ligger i at byggebransjen fortsatt henvender seg til aktører som var store på internettteknologien for flere tiår siden. Industri

N o2 2022

TEKNOLOGI –

3-bedriftene, er ikke nødvendigvis de reelle innovatørene, sier Vidar Luth-Hanssen engasjert. Offentlige byggherrer må velge smarte løsninger For å virkelig få fortgang i bruk av ny, digital teknologi i byggebransjen, må eiersiden i BAE-bransjen gå i front, mener professoren. – Her er offentlige byggherrer sentrale i å velge nye, fremtidsrettede løsninger. Slik at vi får flere energieffektive bygg som er bedre for samfunnet, for miljøet og for menneskene som bruker dem, sier han. Han sier at den teknologiske utviklingen ikke er lineær, og den nå skjer veldig raskt og i store, uforutsigbare byks. - Da er spørsmålet hvordan man skal komme den i møte? Veldig mange aktører går fortsatt til sine industri 3.0 leverandører for å få hjelp, og tar ikke det ekstra skrittet som skal til for å dra nytten av ny teknologi. De er fortsatt redde for å være først ute, og for å risikere for mye, sier Luth-Hanssen. >>

Vidar Luth-Hanssen Foto: Privat

– TEKNOLOGI

Smarte bygg er fremtidens bygg Vi trenger smarte bygninger i fremtiden. Byggets «smarthet» handler om drift av de tekniske anleggene, krav fra brukerne og byggets tilpassing til energinettet. – Og da trenger man teknologi. For å få smarte bygg, må det tas i bruk teknologi. sier han. Et eksempel er de kostbare effekttoppene, som man kan ta vekk med samhandling mellom byggene. – Det er en ny måte å planlegge bygg på. Tradisjonelt så har man bygget bygg nesten som isolerte «satellitter». Men det er mye mer nyttig når byggen kan samarbeide - man kan dele varme og energi, sier han. Blockchain-teknologi for å spare strøm Han kan fortelle at OsloMET har et studium (bransjeprogram), som skal se på hvordan blockchain-teknologi kan brukes for å gi optimal energibruk i bygg. Ved hjelp av avanserte logaritmer kan man beregne når effekttopper kommer, og energiforbruk må skrus ned: – Blockhain er et desentralisert system som kan brukes til lagring og deling av informasjon, sier Vidar. De fleste kjenner nok best til det i forbindelse med kryptovaluta, men det har langt flere bruksområder.

N o2 2022

– Mange er overbevist om at blockchain vil revolusjonere verden mye mer enn internettet. Likevel så er det ikke helt allment akseptert teknologi. Men for mange er utbygging av vannkraft den beste måten å få tilgang på mer energi, sier han. Handler om kreativitet og kunnskap Fremover vil det handle om å utvikle og anvende riktig teknologi til bestemte formål: For alle typer bransjer. – Vi må bestemme hva vi som samfunn vil med teknologien. Det vi egentlig snakker om her er innovasjon og kreativitet, sier han. Men for å klare å finne kreative, smarte løsninger på nye (og gamle) problemer i byggebransjen, kreves det samtidig solid fagkunnskap, minner Vidar Luth-Hanssen om. – Man må også ha solid, faglig kunnskap i bunnen. Man må kunne de grunnleggende fagene rundt elektrisitet, bygningsautomasjon, energi og data. Fagskolene og universitetene blir derfor viktige for å gi studentene teoretisk og praktisk fagkunnskap, sier han. /

– Mye av problemet nå ligger i at byggebransjen fortsatt henvender seg til aktører som var store på internett-teknologien for flere tiår siden.

Vidar Luth-Hanssen

Når kvalitet teller!

Kirkestuenas.no

Nyhet! Vil du bygge skikkelige hus av god kvalitet? Gjør det enkelt!

FERDIGPROSJEKTERTE BOLIGER FRA MAXBO PROFF

Nå lanserer Maxbo Proff et nytt huskonsept, som forenkler byggingen fra start til slutt. Som utbygger eller byggmester kan du nå tilby kundene dine ferdigprosjekterte boliger, uten å måtte binde deg til en spesifikk huskjede. Med vårt huskonsept får du alt du trenger av tegninger, mengdeberegninger, statiske beregninger og brannprosjektering i veiledende pris! Det er ingen skjulte kostnader, og du forholder deg enkelt til din faste kundekontakt hos Maxbo Proff. Boligene kommer som eneboliger samt to-, tre, fire- og seksmannsboliger. Alle hustypene leveres som elementer, slik at byggeprosessen skjer raskt og effektivt og med minimalt av avfall. Er du interessert i å sette opp kvalitetshus på en mer effektiv og bærekraftig måte? Snakk med noen som vet hva det vil si å være proff!

N o2 2022

OMBRUK –

TEKST LARS HOLM FOTO DAVID BRANDT

Ombruk og sirkulærøkonomi:

Nye regler og retningslinjer forenkler ombruk Byggenæringen står for 40 prosent av de globale klimautslippene, derfor haster det med å få fart på sirkulærøkonomien. Skal dette oppnås må det legges bedre til rette for rehabilitering av bygg og ombruk av byggematerialer.

Globalt står byggevirksomhet for rundt 40 prosent av de totale klimautslippene. Byggenæringen bruker dermed enormt mye ressurser. Ettersom alle materialene vi bruker er ressurser vi utvinner fra naturen må gode løsninger for ombruk finnes for å kunne redusere klimagassutslippene. – De ulike aktørene i bransjen må ta ansvar for omlegging av materialstrømmene, sier Anne Sigrid Nordby, arkitekt og spesialrådgiver for sirkulære bygg i Gjenbrukbar AS. – For å få til bedre ressursbruk generelt må man finne gode tverrfaglige løsninger, der alle leddene må gå bort fra bruk og kast. Til syvende og sist er det en politisk beslutning å legge bedre til rette for ombruk av materialer i byggeprosjekter. Hele bransjen går nå og venter på endringer i regelverket. Pisk – og gulrot I tillegg til rammebetingelser i bransjens egne sertifiseringsordninger som BREEAM og Svanemerket må stadig strengere EU-krav tilfredsstilles. – Nå for tiden kommer nye krav og rammebetingelser fra mange hold, både med pisk og gulrot, forteller Nordby. – En fersk gulrot er for eksempel at ENOVA har lansert et eget støtteprogram for ombruk og ombrukbare løsninger. Andre støtteordninger inkluderer ombruk i sine satsninger. Kommuner kan for eksempel søke til ulike prosjekter gjennom Klimasats. Oslo kommune fikk for >> Ingunn Marton og Anne Sigrid

– OMBRUK

N o2 2022

OMBRUK –

eksempel nylig 3 millioner kroner i støtte til et ombruksprosjekt gjennom denne ordningen. Mer innsats i tidlige faser Byggeprosjekter bør i fremtiden fokusere på ressursbruk og organisering for å sørge for utslippsfrie bygg på lang sikt, til dette trengs det større involvering fra flere aktører i tidlig fase i prosjektene. – Særlig bør det settes søkelys på de materialene som har en stor miljøbelastning i produksjonen og som samtidig inngår i elementer som ofte byttes ut i bygg, som for eksempel belysning og ventilasjon, sier Nordby. – Derfor tror jeg det er viktig å bruke mer tid på prosjektering og kompetanse. Det koster riktignok mer i tidlige faser, men så får man ofte også bedre løsninger på lang sikt. Mange arkitekter føler seg veldig presset på tid. For å kunne sy sammen ting på en bærekraftig måte må vi finne gode tverrfaglige løsninger, og da er gode prosesser viktig. Nye forskrifter tilrettelegger for ombruk Fra 1. juli 2022 blir det innført flere endringer både i byggevareforskriften (DOK) og byggteknisk forskrift (TEK17).

– Fra 1. juli vil det altså være flere endringer i TEK17 for å legge bedre til rette for ombruk.

Ingunn Marton

Endringene vil gjøre det enklere å omsette brukte byggevarer i Norge og dermed også enklere å overholde krav og rammebetingelser i byggeprosjekter. – Fra denne datoen vil det ikke lenger være nødvendig med dokumentasjon for å selge eller gi bort brukte byggevarer, noe som vil være med på å forenkle ombruk i byggeprosjekter, sier Ingunn Marton, Senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet. – Byggevarene må imidlertid dokumenteres i henhold til kravene til dokumentasjon i TEK17. Ordene ’gjenbruk’ og ’sirkulærøkonomi’ står ikke i regelverket. Gjenbruk benyttes av mange som synonym for enten ombruk eller materialgjenvinning. Fra 1. juli vil det altså være flere endringer i TEK17 for å legge bedre til rette for ombruk. Det står allerede i paragraf 9-5 at byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid, slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Videre står også at det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Nå legger vi også til at byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering, som vil bidra til å forenkle ombruk på lengre sikt. >>

– OMBRUK

N o2 2022

– For å få til bedre ressursbruk generelt må man finne gode tverrfaglige løsninger, der alle leddene må gå bort fra bruk og kast.

Anne Sigrid Nordby

Kartlegging blir obligatorisk Direktoratet for byggkvalitet øker kravet til kildesorteringsgrad fra 60 til 70 prosent. I tillegg stilles det krav til at bygninger med mer enn 10 tonn avfall må kildesortere avfallet, lage en avfallsplan og en sluttrapport for avfall. – I fremtiden vil det stilles krav om å gjennomføre en kartlegging av bygningsfraksjoner som skal fjernes, og vurdere om materialene er egnet for ombruk, forteller Marton. – I tillegg skal det også utarbeides en rapport for ombrukskartleggingen. Videre har vi presisert at ombruk teller med i kildesorteringsgraden, så vi gjør nå flere endringer i regelverket for å tilrettelegge for mer ombruk.

Flytt ressursbruken til høyere ombruksnivå! Anne Sigrid Nordby har bidratt til utviklingen av FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg, hvor ’Avfallspyramiden’ illustrerer prioriteringene i de norske reglene og EUs rammedirektiv for avfall. – I pyramiden plasseres utslippsreduksjon øverst, deretter ombruk. Under der igjen følger materialgjenvinning og deretter energigjenvinning. Nederst i pyramiden finner du deponering. Prinsippene i denne pyramiden kan overføres til bygg på flere nivåer. Først og fremst handler det om å planlegge bygg på en slik måte at man reduserer ressursbruk, for eksempel ved å rehabilitere et eksisterende bygg framfor å rive det, eller å bygge arealeffektivt, avslutter Nordby. /

20 | Les mer på næringslivnorge.no

DETTE ER EN ANNONSE FRA POLYMERTRADE PRODUSERT AV MEDIAPLANET

ANNONSE

(T.v.) Plastsortering i Litauen. (Til høyre fra toppen) Landbruksfolie presset i ball, blandet plast sendes til sortering i Litauen og rør laget av polyetylen. FOTO : P O LY M ERT R A D E FOTO : P E T T ER A A BY V EB EN STA D, G R Ø N T P U N K T FOTO : P O LY M ERT R A D E

FOTO : AST R I D K L Ø VSTA D, K R E T S L Ø P E T

Bærekraftig plastgjenvinning

V Annonse fra:

i eksporterer plastavfall til en rekke gjenvinningsanlegg i Nord-Europa. Vi henter også produksjonsavfall hos bedriftene, og leverer det tilbake som plastråstoff de kan bruke på nytt, sier Per Haakonsen, daglig leder ved Polymertrade. Haakonsen forteller at de også kan bidra med rådgivning til bedrifter og innsamlere om hvordan de kan sortere plasten selv. Med kontorer både i Skien og i Trondheim, er Polymertrade tett på bedrifter over hele landet. - De aller fleste norske bedrifter er interessert i å få plasten sin gjenvunnet. Det kan variere litt hvilke muligheter de har, men som regel finner vi gode løsninger. Det er sjelden vi må melde pass, sier han.

Kun seriøse aktører Polymertrades kompetanse ligger i å

finne riktig vei for plastavfallet. De har mange års erfaring i å bedømme kvaliteten på avfallet og finne kostnadseffektive transportløsninger. Det er begrensede muligheter for gjenvinning av plast i Norge, og mye sendes til utlandet. Haakonsen forsikrer at de kun samarbeider med lønnsomme og kvalitetsbevisste plastgjenvinningsbedrifter. - Vi garanterer at plastavfallet behandles av seriøse aktører, sier han.

avfallshåndtering av norsk husholdningsplast. Disse posene ønsker de å tilby norske kommuner. - Dette tror jeg vil være et positivt og pedagogisk riktig bidrag for kommunene, ved at de kan fortelle innbyggerne at avfallsposene er gjenvunnet av eget avfall, sier Haakonsen.

FAKTA

Samarbeider med Grønt Punkt - Vi samarbeider med Grønt Punkt om å hente den blandede plasten fra kommunenes gjenvinningsstasjoner og levere den til sortering og gjenvinning, forteller Haakonsen, og legger til at de eier 40 prosent av sorteringsanlegget UAB RetroPlast i Litauen. - Av de rundt 30.000 tonnene med plast vi har sendt til materialgjenvinning i år, går rundt 8.000 tonn til sortering i Litauen. Det forventes et større volum neste år. Dette er plastfraksjoner som ellers ville gått til forbrenning, sier han.

Sirkulær økonomi i praksis Polymertrade jobber med et spennende prosjekt, der de skal lage ferdigprodukter av de aller vanskeligste plastfraksjonene i Norge, nemlig blandet plast fra automatsortering og laminater. - Dette plastavfallet går i dag til forbrenning. Vi ønsker å lage plastsokler av dette materialet. Slike sokler importeres det flere tusen tonn av til Norge hvert år. Med andre ord, så importerer vi i dag andres avfall, sier Haakonsen. I et annet prosjekt jobber Polymertrade med å lage plastposer til

• •

•

I 2021 sender vi cirka 30.000 tonn plastavfall til materialgjenvinning, derav cirka 5.000 tonn gjenvinningsstasjonsplast. I samarbeid med Grønt Punkt Norge sørger Polymertrade for at denne plasten blir gjenvunnet til produkter av høy kvalitet istedenfor å gå i restavfall. Når ett tonn plast fra gjenvinningsstasjoner sendes til energigjenvinning skapes det cirka tre tonn CO2.

Fordeler med manuell sortering før videre mekanisk behandling: •

• • •

Det sorteres ut renere og flere fraksjoner som naturell, blandfarget og sort folie hver for seg, noe som ikke gjøres i automatiske prosesser. HDPE separeres i to fraksjoner for å kunne gå til mer høyverdig anvendelse. PS,PVC etc. er fraksjoner som synker i vask og vil normalt bli avfall i automatiserte prosesser. Sortfarget materiale går ikke tapt, slik det gjør i de fleste sorteringsprosser basert på IR-scanning.

FOTO : P R I VAT

Plast som ikke blir sortert, går til forbrenning. Ved forbrenning, produseres det rundt tre kilo CO2 per kilo plast. Polymertrade ønsker å bremse dette utslippet, ved at mest mulig av plastavfallet finner veien tilbake til kretsløpet.

Per Haakonsen Daglig leder ved Polymertrade

VERNEBRILLER

STØVMASKER

HI-VIS SIKKERHETSVEST

PERSONLIG ARBEIDSLYS

VARMEJAKKER / ARBEIDSTØY SIKKERHETSHANSKER

SIKKERHETSNOR

OVER

KNEPUTER

100 VERNEUTSTYR

...OG MYE MER PÅ VEI.

FINN NÆRMESTE FORHANDLER PÅ MILWAUKEETOOL.NO

N o2 2022

VERKTØY OG MASKINER –

TEKST LARS HOLM FOTO DIVERSE

Verktøy og maskiner:

Utvikling i retning mer bærekraft er i gang Verktøy og maskiner er i en rivende utvikling. Brukerne har mange ønsker for en sikrere og enklere arbeidshverdag. Produsentene jobber stadig med saken. Bærekraftig verktøy og maskiner gir også økt bærekraft.

I byggebransjen har man tøffe yrker med til en viss grad ensformige arbeidsstillinger, derfor er ergonomi og arbeidsfolks helse kjempeviktig. – Riktig verktøy er en viktig del av vårt HMS-arbeid. Folk skal stå lengre i jobb, og riktig verktøy er viktig for at man skal klare det, sier Christoffer Sørhøy, Avdelingsleder prosjektgjennomføring i Kruse Smith. – De siste årene har verktøy og spesielt batteridrevne blitt lettere, samt at batteriene varer lenger. Det er en riktig utvikling. Batteridrevet verktøy er også positivt med hensyn til HMS. Vi slipper kabler på bakken som folk kan snuble i. Best mulig produksjon og effektive arbeidsdager krever lettere og bedre verktøy, hvis vi kommer over verktøy som tilfredsstiller våre krav tar vi det fort inn. Reell bærekraft viktig Når det gjelder større maskiner så kommer det stadig sterkere myndighetskrav og krav fra byggherrer om mer bærekraft og utslippsfrie byggeplasser. – I Kruse Smith jobber vi aktivt for å skape en mer bærekraftig produksjon, og som en del av dette utslippsfrie byggeplasser. Det er viktig at offentlige byggherrer går foran. Men samtidig som de setter krav, må de også legge økonomisk til rette for det. Foreløpig er det dyrere å bygge miljøvennlig, sier Sørhøy. – Vi er opptatt av å bidra aktivt til det grønne skiftet, og sammen må vi etablere løsninger som virker. Det skjer mye bra >>

– VERKTØY OG MASKINER

utvikling. I dag kan kraner og mobilkraner relativt problemfritt drives med elektrisk kraft. For mer mobile enheter som gravemaskin og lastebiler er imidlertid kapasitet og driftstid utfordrende. Hvis maskiner ikke kan drives hele dagen er det ineffektivt. Offentlig infrastruktur på strømnettet gir også foreløpig utfordringer for ladekapasitet. HMS i fokus For Veidekke er det viktig med HMS når det gjelder verktøyutviklingen. – Aspekter som ergonomi og passform, å ta vare på helsa til brukerne er viktig for

Foto: Ramirent

N o2 2022

oss, sier Knut Arne Johnsen, Sikkerhetssjef i Veidekke. – For eksempel at personell ikke blir utsatt for unødige belastninger som vibrasjoner, ergonomi, støy og risiko. Videre er det viktig med sikkerhetsanordninger som hindrer ulykker, for eksempel kapp / fusesager med SawStopteknologi som stopper sagen ved kontakt med kroppsdeler. Nytenkning viktig Bærekraft er også viktig i Veidekke, som har meninger om hvordan verktøy, maskiner og byggeplasser kan tilpasses.

N o2 2022

VERKTØY OG MASKINER –

Simen Wiik Christoffersen Foto: Techtronic Industries

– Holdbarhet er viktig i bærekraftperspektiv, at det er kvalitet på utstyret slik at det er mulig å reparere, at det ikke bare er bruk og kast - mentalitet som gjelder, sier Johnsen. – Å erstatte oppvarming på byggeplasser er en utfordring, men det kommer stadig nye produkter på markedet som gjør dette enklere – som for eksempel den nye XHP40 - varmepumpen fra Eltrode. Vi forsøker kontinuerlig å gjøre nye ting, et eksempel her er at kompressorer for rengjøring før støp i dag er dieseldrevne. Vi gikk til anskaffelse av batteridrevne løvblåsere, for å teste ut dette. Det viste seg imidlertid at disse ikke var sterke nok, men at vi følger med på utviklingen. I mellomtiden er store kompressorer erstattet med mindre bærbare løvblåsere som går på biobensin. Vi opplever altså at det er greit å tenke på nye sammenhenger for bruk av verktøy. Vi samler alle gode løsninger og produkter i en Smartproduksjonskatalog som ligger åpent for alle på internett. Snakker med brukerne Hvordan produsentene lytter til forbrukernes ønsker og krav er tema for diskusjoner rundt i bygge- og anleggsnæringen. – I Norge og Norden har vi flere kategoriteam, disse optimaliserer butikkutstillinger, samt driver med besøk ut til sluttbrukerne og oppgraderer maskinparkene deres, dette inkluderer også verneutstyr, sier Simen Wiik Christoffersen, Key account manager i Techtronic Industries, som blant annet forhandler merkevaren Milwaukee. – Vi er opptatt av å optimalisere for brukeren, eksempelvis i forhold til >>

– VERKTØY OG MASKINER

jobben håndverkeren gjør, med vårt Job Site Solution - team, hvor vi reiser ut og presenterer verktøy spesialisert for gruppen vi snakker med. I Norge er vi ca. 50 selgere med forskjellig ansvar ute i markedet per dags dato, hvor vi får mye feedback fra forhandlere og brukere. Dette tar vi videre inn til produktsjefer helt oppe på europeisk nivå. Vi lar også sluttbrukere teste ut prototyper, dette gjør vi i hele verden. Vi kan like gjerne teste en prototype i Norge som i USA, vi ønsker å teste ut produktene våre i alle typer markeder. Design for brukervennlighet Techtronic Industries produserer verktøy som brukes av mange aktører i den norske bygge- og anleggsnæringen og forsøker stadig å utvikle verktøy for bedre brukeropplevelse. – Vi leverer kvalitetsverktøy og er stolte av merket vårt, og selv om vi de siste årene har vunnet flere tester sier vi oss ikke fornøyde med dette, forteller Christoffersen. – Vi forsøker å være innovative med konstant utvikling og slipper stadig forbedringer. Vi utvikler heller ikke noe på ordinær nettdrift lenger, unntatt ladere for batterier og maskiner. Produksjonen vår foregår over hele verden, på egne fabrikker eller fabrikkbånd. Vi har et globalt utviklerteam som er i kontinuerlig drift, dette er med på at vi har kontroll fra første produksjonsdel til ferdig produkt. Maskinene våre er unike fordi vi produserer motor for verktøyet, ikke verktøyet for motor, dermed får vi maksimalt ut av det ferdige produktet. Vi legger penger og ressurser i design og utvikler formfaktorer for å fjerne vibrasjoner, senke vekt og øke kraft slik at bruker får en best mulig utgave for sine arbeidsoppgaver. Leieutstyr har lengre levetid Av Ramirents investeringer i dag er 98 prosent konsentrert om nullutslippsutstyr. Utstyrsleverandøren tar et stort ansvar for å tilgjengeliggjøre klimavennlige maskiner

N o2 2022

og verktøy for aktørene i bygge- og anleggsnæringen. – For oss er det enklere å modernisere flåten, der vi oppgraderer til mer og mer batteridrevne maskiner og verktøy, sier Lars Zahl, Direktør for CC Rental i Ramirent. – Vi vil hele tiden løfte kvaliteten og sikre gode maskiner som er elektrisk drevet. Leie av maskiner er en effektiv tilnærming, i stedet for å stå ubrukt binder ikke en leid maskin opp kapital. Utleiemaskiner blir også godt vedlikeholdt fra utleier, som fører til at utleieutstyr får en lengre levetid. Utleie reduserer ifølge ERA utslipp med opptil 40-50 prosent fordi utstyr har lengre levetid, flåten blir brukt av mange og reduserer behovet for transport. Dette har også et sikkerhetsaspekt, fordi maskiner i god stand sikrer folk og omgivelser. Planlegge byggeplass er viktig Per i dag utgjør CO2 - utslipp fra byggevirksomhet 420 000 tonn i året. Dette er primært fra anleggsmaskiner og byggvarme. – Vi har utstyr og løsninger som kan gjøre byggeplassene utslippsfri og fossilfri, sier Christina Niemi, Marketingsjef i Ramirent. – I det grønne skiftet kreves det mer av entreprenør at en må planlegge i god tid i forkant av prosjekter for å tilrettelegge for utslippsfrie byggeplasser. Et eksempel på dette er infrastruktur rundt prosjektene, som strømtilførsel, lademuligheter og utslippsfri byggvarme som for eksempel fjernvarme. Dette må alle aktører engasjeres med lenger frem i tid enn man har vært vant med. Gjør det enklere å lage klimabudsjett Ramirent har også tanker om fremtidens utstyrsutvikling. – Leverandørene og produsentene må tilrettelegge for å enkelt ta ut data om brukstid og kapasitet som kan legges inn i prosjektenes klimabudsjett og regnskap. Videre kommer vi nok til å se større innovasjoner på batterikapasitet på de store anleggsmaskinene, avslutter Niemi. /

– Maskinene våre er unike fordi vi produserer motor for verktøyet, ikke verktøyet for motor, dermed får vi maksimalt ut av det ferdige produktet.

Simen Wiik Christoffersen

Nordic Pumpe Systemer AS

En grønnere anleggsplass! Alle våre pumper er elektriske, og med et mål fra regjeringen om fossilfrie anleggsplasser innen 2025, hjelper vi deg og din bedrift i retningen mot en grønnere arbeidsplass! Med et stadig økt fokus og nye satsninger på miljø og klima ønsker vi å hjelpe deg og din bedrift et skritt nærmere om å nå målet om fossilfri anleggsplass – og arbeidsplass. I januar 2021 kom det nemlig fram i stortingsmeldingen «Klimaplan 2021-2030» at målet om å nå fossilfrie anleggsplasserhelst skal nås innen 2025.

Ut med CO2 – inn med PFT pumper fra NPS

post@nps.as

nps.as

18 VOLT POWER 130 NM Ingen kick-back hvis boret eller hullsagen blokkeres

www.metabo.no

+47 932 35 663

Se video

For ambisiøse arkitekter og kvalitetsbevisste entreprenører.

www.norsklimtre.no

N o2 2022

TREARKITEKTUR –

TEKST LARS HOLM FOTO BRENDELAND & KRISTOFFERSEN

Trearkitektur:

Helhetlig tenkning fra tømmer til ombruk Å bruke tre i bygg er på full fart tilbake i byggenæringen. Stadig flere ser verdien av å kunne bruke tre om igjen. Arkitektene Brendeland & Kristoffersen ser verdien i å tenke helhetlig rundt bygging med tre.

Trearkitektur er en vesentlig del av byggeskikken i Norge og Skandinavia. Her finnes arbeidsmetoder og håndverk som er noen tusen år gamle, det er i dette perspektivet man jobber med tre i dag. – For oss er det viktig med en holistisk og helhetlig tilnærming, at det er et økosystem knyttet til dette med tre, og at en følger treet fra skog til bygg, sier Geir Brendeland, partner i Brendeland & Kristoffersen og professor i arkitektur ved NTNU. – Dette går på hvordan vi drifter skog og tar ut og sorterer tømmer, slik at vi bruker rett tømmer til rett ting, for eksempel grovere enheter til konstruksjonsbygging og det litt finere til kledning. Et oppnåelig mål bør være at man i norsk byggenæring kjenner treets opprinnelse. Vi er opptatt av å ta med oss byggemåter slik de ble gjort før i tiden inn i moderne bygging og bidra til å videreutvikle de gamle metodene. Fortsatt er det mye å gå på, Moelven og Kjelstad går for eksempel i bresjen med å utvikle produkter. Mye av tenkningen vår dreier seg om hvilke produkter vi kan bygge i tre og hvordan sette de sammen. Her er det viktig med tett samspill mellom oss som formgivere, rådgivende og utførende. Undersøkende og nytenkende Brendeland & Kristoffersen Arkitekter fikk Treprisen - i 2014. Prisen har vært utdelt i over 50 år og forvaltes av TreFokus i samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund og skogtrenæringen i Norge. >>

– TREARKITEKTUR

N o2 2022

TREARKITEKTUR –

Arkitektene fikk prisen fordi de lager bygg som fenger og interesserer, utvikler trefaget og bidrar til diskusjon om hvordan en bygger med tre. – Vi har en undersøkende holdning til det vi gjør, forklarer Brendeland. – Overført til musikk er det slik at hvis en bare spiller progrock hele tiden blir det kjedelig, en må alltid prøve å ta inn elementer fra nye ting og gjøre sin versjon. Tre er en vesentlig komponent, og en rød tråd gjennom vår produksjon. Avgjørende for oss er at vi finner ikke bare på ting ut av løse luften, men ser ting i sin sammenheng og nærområdet, samtidig som vi prøver å gjøre noe en ikke har sett før. Man kan ha lave ambisjoner og bygge et eller annet, men også jobbe med seg selv og prøve å lage noe som ikke er helt opplagt, dette handler om en generell holdning til det å være utøvende arkitekt. Testbygg ble samfunnshus Selv om arkitektene har mottatt pris hviler de ikke på sine laurbær, men deltar også i samtidsprosjekter, som for eksempel på Brøttem ved enden av Selbusjøen, der Nidelva starter. I tidligere tider gikk transporten fra Selbu til byen denne veien langs elva. – NTNUs linje for tradisjonshåndverk skulle gjøre et testbygg i trøndersk sperreverk, en grindkonstruksjon, samt at takåser skulle reises opp, forteller Brendeland. – Et område i Meldal lenger sør i Trøndelag har tømmer som er spesielt egnet for denne typen konstruksjon. En skulle ta ut tømmer i skogen kjøre det innom sagbruket for så å sette opp bygg der vi pakket inn den historiske

trekonstruksjonen i en moderne konstruksjon, fra den helt grove bjelkekonstruksjonen til finsnekringen. Prosjektet viste ulike måter å bruke treet på i et prosjekt, der en får oppleve treet på helt nye måter, dette er for oss veldig interessant. Vi foreslo at dette kunne bli et godt forsamlingshus på hele 240 kvadratmeter, så det er et voksent bygg med god plass til fest, bryllup og dans. Dermed fikk bygda et billig samfunnshus, til dels bygget på dugnad. Bygget sto i hovedsak ferdig i 2021 og er allerede testet til arrangement. Kjøkkenet kom nylig, samt noen gamle vedovner, og nå driver man og snekrer bardisk. Et folkelig men samtidig veldig avansert bygg, der vi har gjenbrukt gammel byggeteknikk og gammelt interiør. Gammelt er ofte best Tre brukes nesten alltid i kombinasjon med andre materialer, så å skape forskjellige uttrykk med tre er enkelt, samtidig som det er enkelt å jobbe med. – Uansett hvor mye tid og omsorg en legger ned i hvordan en designer så er alle bygg en kombinasjon av flere forskjellige materialer, en jobber nesten aldri med bare ett materiale, sier Brendeland. – Det gjelder å få tid til å tegne det skikkelig, å sette sammen bitene på en god måte for flotte byggverk. På denne måten jobber vi innenfor hele feltet. I gamle dager gjorde man sånn, mens i dag gjør man det slik i detaljeringen: å definere hva som behøves i et gitt hus. Et gjennomsnittlig 17 - 1800 talls bygg har gode konstruksjoner, selv om det finnes litt råte og noe er litt møllspist så er det mulig å ta ut og erstatte biter. >>

– Mye av tenkningen vår dreier seg om hvilke produkter vi kan bygge i tre og hvordan sette de sammen. Her er det viktig med tett samspill mellom oss som formgivere, rådgivende og utførende.

Geir Brendeland

– TREARKITEKTUR

Det moderne bindingsverkshuset er en relativt ny oppfinnelse og har en kort historie. Problematiske hus er som regel relativt nye bygg. Ombruk skaper muligheter Med den nye taksonomien vil det i fremtiden bli slik at i EU og dermed Norge vil det bli slutt på ukritisk riving, det skal foreligge spesielt gode grunner for å rive bygg.

N o2 2022

– Ombruk og gjenvinning vil føre til en renessanse for møbel- og interiørsnekring. Godt trehåndverk, ordentlig bra interiørsnekkere som kan lage garderober, bygningsdeler og trapper er fremtiden. I byggeprosjekter vil man alltid trenge de som kan gjøre den siste finishen på treet uansett om det er industrielt forhåndsprodusert. En deltar i samfunnsprosesser, og å holde disse ved like er viktig for folk, avslutter Brendeland. /

N o2 2022

KALKULASJON FOR ALLE BYGGFAG

Geir Brendeland Foto: Brendeland & Kristoffersen

Frihet til å velge …senere Utbyggere som velger oss, kan vente med å bestille internett- og TV-løsning til tre måneder før overtagelse. Slik får deres kunder de nyeste produktene og muligheten til å velge innholdet de selv ønsker fra Norges raskest voksende fiberleverandør.

Les mer om Home_collective_free på homenet.no/borettslag

– FAGPROFILEN

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Glad i bygg med sjel og historie Birger Kristiansen merker økende interesse for bærekraftige bygg og autentiske bygg med sjel og historie. Dessuten har han stor tro på attraktive bygulv.

N o2 2022

FAGPROFILEN –

Birger Kristiansen

– FAGPROFILEN

N o2 2022

FAGPROFILEN –

Vi spurte Birger Kristiansen, direktør i AF Byggfornyelse, hvordan han ser på betydningen av rehabilitering: – Nye standarder må imøtekommes, forretningsmønster og bruksmønster er i endring. Og da er rehabilitering nødvendig for å gjøre bygningsmassen attraktiv igjen. Så er det selvfølgelig også mer bærekraftig å ivareta eksisterende bygningsmasse i stedet for å bygge nytt, påpeker han. Personlig synes Kristiansen det er historien og den økonomiske verdien i bygningsmassen som kanskje er den største verdien. – Kan du si litt om utfordringene? – Prosjektene er aldri like, svarer Kristiansen, så gjentakelsesfaktoren er ganske lav. Og det er sjelden man vet alt om bygningskroppen. Selv eksisterende tegninger stemmer sjelden med hvordan bygget i praksis er, og det dukker alltid opp ting underveis. Og med sentrumsnære bygg er det ofte logistikkutfordringer. Innvendig i eksisterende bygningsmasse er det gjerne utfordringer med universell utforming på grunn av høydeforskjeller. Også heiser kan være en utfordring med tanke på dagens krav. Det kreves også høy kompetanse på bærekonstruksjon og bæreevne ved omgjøring av innvendige bæresystemer. – Så det er mye, men det er dette som jeg synes gjør prosjektene spennende. Utfordringer på løpende bånd må håndteres, og man lærer jo noe nytt hele tiden. Så, dette er det jeg liker da, med rehabilitering kontra nybygg. Å få et gammelt bygg opp mot helt ny standard, det er rehabilitering i sitt rette element, slår han fast. Kristiansen viser også til tidspresset på entreprenørene. – Det brukes tid på å utvikle konseptet for bygget og forprosjekt, men når man kommer i gang med utførelse så skal man gjøre det på en-to-tre. Og jeg skjønner jo det, legger han til. Men det skaper ofte stress og utfordringer i hverdagen. Slik er det over hele bransjen, men han skulle gjerne sett en ordning som senket tidspresset litt. – Da tror jeg at en kunne bygget enda mer bærekraftig og i bedre kvalitet. Ved god samhandling, og et godt gjennomarbeidet forprosjekt som har kommet langt nok før oppstart av utførelse, så vil en få en mye mer effektiv gjennomføring. Men det er også jobben vår å finne gode løsninger innenfor de rammene vi har.

Samspill best i komplekse prosjekter – Hva er de viktigste suksessfaktorene? – Å velge riktig kontraktmodell i forhold til type prosjekt. Vi har jobbet veldig mye med samspill de siste seks årene, og det har vist seg å være en foretrukken kontraktsmodell både for oss og mange kunder. Samspill fungerer veldig godt for å ivareta alle de elementene som en ikke vet noe om når man starter opp, sier han, og jo større kompleksitet, jo mer kommer samspillsmodellen til sin rett. God samhandling mellom byggherre, prosjekterende og utførende er viktig. Likeså med underentreprenører og leverandører. Og tidlig involvering av brukerne i bygget betyr mindre omgjøring og bedre prosjekt. Kristiansen opplever også at forventningsnivået er viktig. – Det handler jo egentlig om å avklare partenes forventninger og forstå kundens suksesskriterier: Hva er det brukerne og byggherren er opptatt av? Hvilke miljøambisjoner har prosjektet? Hva skal vi i faktisk levere og til hvilken kost? Og så gjelder det å ta riktig veivalg på løsninger i tidlig fase, så ikke vi går i blindspor, for det hender man gjør. Og da blir det kostbare, lite lønnsomme prosjekter, slår han fast. – Det er viktig å undersøke bygningsmassen godt, så vi vet at konseptet er byggbart. Og her bruker vi BIM-skanning, forklarer Kristiansen, for å sikre et rikt underlag og unngå overraskelser. Gjentakelseseffekt – Kan du si litt om et-par prosjekter? – Vi har gjort 7-8 prosjekter på rad oppå Blindern, som jo er krevende rehabilitering med bygg i drift, forteller Kristiansen. – Der har vi virkelig fått det til i samhandling med UiO. Når vi klarer å få til gjentakelseseffekt på rehabiliteringsprosjekter, så er det vanvittig effektivt. Her bygger vi meget raskt med høy kvalitet og leverer prosjekter på budsjett. Men i Inkognitogata i Oslo forteller han om flere utfordringer: – Det er skjevhet i bygget, det er vel 30-40 cm skjevt fra den ene enden til andre enden. Da vi begynte å åpne opp bygget, dukket det opp den ene overraskelsen etter den andre. Det er kostdrivende, samtidig synes jeg vi har gjort en strålende jobb og løst utfordringene på en god måte. Bygget kommer til å fremstå som et veldig flott kontorlokale når vi er ferdig her i høst. >>

N o2 2022

– FAGPROFILEN

– Tidlig involvering av brukerne i bygget betyr mindre omgjøring og bedre prosjekt.

Birger Kristiansen

N o2 2022

Her tar vi med oss masse lærdom i forhold til hvor kompleks rehabilitering kan være, men også hvordan forventningsnivå og kommunikasjon i samhandling er avgjørende for å ta riktig veivalg i samråd med byggherre slik at prosjektet blir vellykket. – Ser du økende interesse for rehabilitering? – At det er stor interesse for det, det merker vi, svarer Kristiansen, som forteller om rehabiliteringsprosjekter på løpende

FAGPROFILEN PROFILEN –

bånd og et vesentlig høyere fokus på klima og miljø. – Hvordan ser du på fremtiden? – Jeg tror at brukerne kommer til å være mer opptatt av å jobbe i bærekraftige bygg, og sånn sett så vil eldre bygningsmasse kanskje være mer attraktivt enn nyere bygningsmasse. Kristiansen merker også økende interesse for mer autentiske bygg med sjel og historie og at generasjon Z er mer opptatt av sine klimaspor. >>

– FAGPROFILEN

N o2 2022

– Jeg tror den største verdien er der du kan gjenbruke materialer der de står. Ofte kan vi gjøre smarte grep, hvis man aksepterer å ikke få perfekte løsninger.

Birger Kristiansen

– Og der har jeg en tro på at bygulvet kommer til å være viktig. Å klare å bygge et bærekraftig bygg med et appellerende bygulv er kanskje det viktigste for å få kundene inn i bygget. I tillegg ser han for seg nye trender på utforming og bruk av kontorarealer. Størst klimaeffekt i startfasen – Hva tenker du om gjenbruk av materialer? – Jeg tror den største verdien er der du kan gjenbruke materialer der de står. Ofte kan vi gjøre smarte grep, hvis man aksepterer å ikke få perfekte løsninger. På et av Blindern-prosjektene våre gjorde vi om en plantegning slik at vi unngikk å rive ti vegger og gjenoppbygging av ti vegger, ved omplassering av kontorer, forteller Kristiansen. – Det er veldig mye som skjer på gjenbruk som kan bli effektivt i fremtiden, men jeg tror vi har et stykke igjen å gå, og mye kunnskap og kompetanse som må økes for å få gode effekter ut av gjenbruk. Og så er det viktig at man er ærlig på effektene, understreker han. – I startfasen av prosjektet, det er der man gjør de største klimatiltakene. Altså, du lager klimabudsjett, du tar veivalg i forhold til klima og miljø med kunden og byggherren og ser på alternative løsninger, der og da. Det er der du får effektene i størst grad. Kristiansen anbefaler også å knytte BIM-modellen opp mot klimagassregnskapet, for å vurdere kost-nytte effekten av veivalg i tidlig fase. Hatt alle rollene Kristiansen vokste opp på gård i Ås i en stor familie, men har bodd i Oslo siden han begynte å studere. Han er utdannet bygningsingeniør, og startet i AF Gruppen rett etter utdannelsen i 2006. Han har vært i AF Byggfornyelse i 16 år, og direktør siden januar 2020. – Har du vært mer praktisk involvert i byggeprosessene tidligere? – Jeg har hatt alle rollene som er, svarer Kristiansen. – Det har vært utviklende å ta stegene innom ulike roller underveis, både ute i

byggeprosjekter og på hovedkontoret. Og det er noe som jeg ser i ettertid er viktig i min rolle, for å sette meg inn i situasjoner til mine medarbeidere og hvordan jeg best kan bistå. – Hadde du interesse for faget fra tidlig av? – Min far var tømmermester og bygde hus i Drøbak og Ås-området. Så jeg har vokst opp på byggeplass hvor jeg i min tid startet med å feie gulv og vaske brakka, så det har kanskje vært injisert med barndommen. – Hva finner du mest givende? – Det er egentlig den dynamikken som finnes i byggebransjen. Vi bygger og utvikler og det er noe fast. Du ser resultatene av det du holder på med, og så blir det veldig mye flotte resultater, da. Og så er det jo folkene jeg jobber med som kanskje er den største drivkraften. Det er veldig gøy å jobbe i team, jobbe mot et mål, sier han. Og etter hvert har det å jobbe med utvikling av mennesker blitt hans største drivkraft, og å bidra til at folk lykkes. – Blir det noe fritid, og hva liker du å holde på med da? – Nå har jeg to barn som er fire og syv år, så fritiden er litt innsnevret, svarer Kristiansen, som er veldig glad i lagsport. – Og det er der jeg kobler best av, når jeg trener sammen med andre. Men det har det blitt litt lite av etter pandemien slo inn. – Hvis du kunne fått oppfylt et ønske på vegne av bransjen, hva ville det være? – Det ville være å få en raskere og mer effektiv plan- og bygningsetat, med tydeligere føringer og behandling på fredede og antikvariske bygg. Mange prosjekter får utsettelser som koster mye ekstra som følge av lang behandlingstid hos og plan- og bygningsmyndighetene, riksantikvar og byantikvar. Dette er en propp politikerne kan gjøre noe med for at rehabiliteringsbransjen [skal bli] mer attraktiv for eiendomsutviklerne, som igjen er viktig for klimaet og miljøet, avslutter han. /

Tro mot orginalen

iversitet i Ås,

apelige un og biovitensk Norges miljø-

Akershus.

VI GJENSKAPER ANTIKVARISKE VINDUER OG DØRER Skaara Spesialvinduer lager dører og vinduer til bevaringsverdige fasader og er spesialist på vernede og fredede bygninger. Vinduer er husets øyne og er kanskje det viktigste elementet for fasadens uttrykk. Våre produkter er utviklet for å vare i generasjoner. Vi bruker 100 % malmet kjerneved av furu. Skaara Spesialvinduer stiller høye krav til alle materialer og overﬂatebehandlinger. Med gode råvarer og godt håndverk får man gode produkter. Ta kontakt for å vite mer!

Telefon: +47 952 45 179 • post@spesialvinduer.no • www.spesialvinduer.no

– MIKROKLIMAANALYSE

N o2 2022

Illustrasjon: Henning Larsen

– Det er viktig for oss å få frem en helhetlig tilnærming til bygg eller eiendomsutvikling, og det betyr både natur og miljø, den sosiale dimensjonen og det finansielle.

Frode Bovim

N o2 2022

MIKROKLIMAANALYSE –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO DIVERSE

Mikroklimaanalyser – en driver for vellykket stedsutvikling Mikroklimaanalyser kan være premissgivende for utforming av byggeprosjekter og en driver for vellykket stedsutvikling, og en helhetlig tilnærming kan gi uttelling både for klima og miljø, livskvalitet og økonomi.

Frode Bovim, leder for digitalisering og innovasjon hos Rambøll, har tidligere hevdet at klimaanalyser er en undervurdert dimensjon innenfor eiendomsutvikling, og at analyser av mikroklima kan gi store gevinster både for miljø og livskvalitet, men også forretningsmessig ved å skape attraktive områder som tiltrekker seg leietakere, kjøpere, investorer og kunder. Mikroklimatiske forhold kan optimaliseres gjennom simulering av vindforhold og sollys. Plassering og dimensjonering av bygg kan påvirke luftgjennomstrømning i et område. Slik kan også luftkvaliteten bedres ved å styre forurensning vekk fra et område. Vindavskjerming og lysforhold kan øke temperaturen samtidig som man skjermer for støy, noe som bidrar til å skape bedre uteområder. Tak og fasader kan optimaliseres for solceller, og man kan rotere bygninger for best mulig energibruk og naturlig soloppvarming. – Kort sagt er mikroklima premissgivende for utforming. Så det er viktig å få denne innsikten på banen så fort som mulig, understreker han, før man låser noe og helst før investering. Økt bruk og forlenget brukstid Ifølge Bovim er mikroklimaanalyser relevant over alt, og spesielt i værutsatte områder. For eksempel har man oppnådd både økt bruk og forlenget brukstid i prosjekter i både Bodø og Skottland, utført i regi av Henning Larsen (som rommer arkitektfagene i Rambøll etter en fusjon i 2019). I destinasjonen Årstidenes by i Bodø utvides sommeren med hele fire uker, >>

– MIKROKLIMAANALYSE

og i det skotske prosjektet økes antall dager med behagelige utetemperaturer fra 42 til 120. Selv om generelle hovedvindretninger kan dominere i et område, vil lokale værfenomener og topografi påvirke lokale forhold. Likevel behandles de som om de er de samme overalt, ifølge Bovim. – Så det må vi ta hensyn til. Da kan vi få til sånne effekter, ved å bruke lokalklima aktivt som designparametere og styre på det. Det er en driver for å få til vellykket stedsutvikling, hevder han.

N o2 2022

– Man kan benytte det til en fordel for et prosjekt, hvor man kan skape en bedre situasjon enn det som er i dag. Og det er jo det boligprosjekter eller næringsutvikling i utgangspunktet skal, men så kan man løfte det et hakk til, og da er det jo viktig å se på samfunnsnytten like mye som det økonomiske aspektet. Økt verdiskaping – Det å skape gode uterom som kan brukes av nabolag eller nærmiljø, det er også samfunnsmessig økt verdiskaping,

N o2 2022

MIKROKLIMAANALYSE –

Illustrasjon: LINK Arkitektur A/S

påpeker Bovim, som ser mikroklimaanalyser som en del av optimalisering i byggeprosjekter. Mikroklimaanalyser kan også ha betydning for estetiske kvaliteter, for å gjøre områder mer attraktive og slik øke verdien. Det kan igjen gi positive helsemessige effekter, siden både trivsel og lysforhold påvirker helsen. – Vi har noen arkitekter som jobber med forskningsprosjekter for å forstå hvordan det påvirker helsen vår, sånn at man kan ta hensyn til det på lik linje med mikroklimaforhold, at man kan designe for en mer helsefremmende utforming, forteller han. – Det er viktig for oss å få frem en helhetlig tilnærming til bygg eller eiendomsutvikling, avslutter Bovim, og det betyr både natur og miljø, den sosiale dimensjonen og det finansielle. Betydning for utvikling av arkitektur Jan Buthke, Head of LINK IO og leder for digital innovation hos LINK Arkitektur, tror mikroklimaanalyser vil ha stor betydning for utvikling av arkitekturen. Han anser det humanistiske aspektet som meget viktig, for eksempel ved å skape gode uterom hvor det er behagelig å oppholde seg. >>

Frode Bovim Foto: Rambøll

Jan Buthke Foto: Jesper Balleby

– MIKROKLIMAANALYSE

Han understreker at mikroklima må kartlegges i starten av prosjekter, hvor man registrerer lokale værdata som vind, sol, skygge, temperatur og så videre, før man lager en simulering av forholdene og utforsker alternativer. – Solen har jo en stor betydning for hvordan en bygning kan driftes eller kan bruke både aktive og passive energikilder, påpeker han, så det handler også om energismart design. Noen ganger er det bare enkle tiltak som skal til for å gjøre stor forskjell. Mulighetene er mange, og gjør man det effektivt kan det ha stor betydning. Tiltak kan også inkludere beplantning og andre landskapselementer for å understøtte sosiale aspekter og samtidig skape positiv effekt på mikroklima med bedre temperatur, vindskjerming og naturlige former for skygge. I Dolviken i Bergen har LINK arbeidet mye med detaljerte mikroklimaanalyser fra starten for å utnytte lokale værforhold best mulig i arbeidet med å skape en grønn landsby med både gode miljømessige og sosiale verdier. Mer spennende for eiendomsutviklere Noen mikroklimatiske aspekter kan tallfestes, slik at man kan presentere et beregningsgrunnlag, men det er også aspekter man ikke kan kvantifisere. Buthke finner det spesielt spennende når kvalitative argumenter kan underbygges av simuleringer. – Analysen kan skape en merverdi. Det blir selvfølgelig også mer og mer spennende for eiendomsutviklere, sier han.

N o2 2022

Når LINK kartlegger bærekraftprofilen i prosjekter arbeider de med 14 bærekrafttemaer, hvorav flere også er relevante for mikroklima. Det siste punktet handler om mergevinst. – Den grønne omstillingen koster jo penger, og det har vært eiendomsutviklerne som skulle betale for den grønne omstillingen, påpeker Buthke. Men i fremtiden kan det blir dyrere å ikke bygge bærekraftig på grunn av EUs taksonomi og at bærekraftige tiltak blant annet gir bedre finansieringsbetingelser. Vi er på god vei – Det har først vært i løpet av siste året at eiendomsutviklerne begynner å være lydhøre [i forhold til at] det skaper en merverdi, sier Buthke. For etter hvert er det mange som tar det med i overveielsen når de skal kjøpe en bolig, og dermed har det også en salgsfremmende verdi. – Hvis vi arbeider med sunne materialer og skaper noen estetiske rom, så kan det ha betydning for vår velvære, og så vil det også på sikt ha et sunnhetsaspekt, legger han til. Det vil ikke nødvendigvis øke salgsverdien i første omgang, men det kan det gjøre, og det vil i hvert fall skape stor interesse for prosjektene. Det kan være at det koster litt mer i første omgang, men man får også vesentlig mer tilbake. – Det er mitt inntrykk at vi er riktig godt på vei og vi ser i de nordiske landene så er det også fokus på trivsel og sunnhet og helse, og det er heldigvis mange som har oppdaget det, avslutter Buthke. /

– Solen har jo en stor betydning for hvordan en bygning kan driftes eller kan bruke både aktive og passive energikilder, så det handler også om energismart design.

Jan Buthke

Miljøvennlig knutepunktutvikling i Ski Bane NOR Eiendom skal utvikle området rundt den nye stasjonen i Ski til en hyggelig og integrert del av Ski sentrum. Her kommer 400 boliger, hotell, næringsbygg og ulike tilbud.

«Når Follobanen åpner og reisetiden mellom Oslo og Ski blir 11 minutter, vil Ski tiltrekke seg enda flere folk som vil bosette seg og/eller jobbe her.» administrerende direktør Jon-Erik Lunøe i Bane NOR Eiendom

Klimaeffekt av knutepunktutvikling Om få år vil området rundt stasjonen bli omskapt til en attraktiv del av Ski sentrum, sier Jon-Erik Lunøe. Utviklingen av knutepunktene skjer på områder som allerede er urbaniserte og berører ikke naturen. Når flere kan bo og jobbe ved knutepunktet, kan flere ta mer tog og det blir mye mindre CO2-utslipp enn om boligene og arbeidsplassene ligger spredt. Miljøvennlig mobilitet På stasjonen testes et mobilitetstilbud ut i samarbeid med flere partnere. Her skal bl.a. sykkel, el-sparkesykkel og leiebil

tilbys for å gjøre det enklere å komme til og fra toget uten privatbil. Å bygge boliger og legge til rette for næringsliv ved stasjonene er godt for både helsa og miljøet. Det fører til at flere går, sykler og reiser kollektivt, mener Lunøe. Begeistret for planene - Bane NOR Eiendoms nye utbyggingsprosjekt er praktisk talt på stasjonen. Det vil bidra til en god hverdag for mange mennesker som kan oppleve at de dermed ikke trenger egen bil. Det er gunstig for økonomien og positivt for klimaet og miljøet, forteller ordfører Hanne Opdan i Nordre Follo.

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt. Les mer på banenoreiendom.no

NORSK BETONGDAG 2022 26. og 27. oktober Få med deg spennende foredrag og møt dine bransjekollegaer

Clarion hotel The HUB, Oslo

Meld deg på i dag på www.betong.net EN DEL AV

Med slipte og børstede betongvegger kan du gi bygningen en unik fasade. Mange har oppdaget de store mulighetene som slipt og børstet betong byr på og vi kan realisere din visjon. Med full kontroll over hele prosessen, fra blanding til montering kan vi gi deg det utrykket og den fargen du ønsker. Vi leverer betongfasader til alle typer bygg. Spør oss om det du lurer på.

Tlf. 74 28 06 00 overhallabetongbygg.no post@overhallabetongbygg.no

FREMTIDENS MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALE

N o2 2022

BETONG –

TEKST LARS HOLM FOTO ØRJAN MARAKATT

Betong:

Klynger fasiliterer gjenvinning og ombruk Å samle aktørene i betongbransjen i en klynge har vist seg å gi resultater. Gjennom samarbeid på tvers av bedrifter og organisasjoner synliggjøres at det ligger både klimagevinster og økonomisk inntjening i å tenke nytt.

Å skape en nasjonal innovasjonsarena er viktig for å skape en utslippsfri fremtid innen betong, og et virkemiddel for dette er den relativt nye bransjeklyngen Concrete Innovation Cluster - CiC, som på få år har vokst fra opprinnelig tre medlemmer til over 80 i dag. – Klyngen består av en hel verdikjede, alt fra akademia, gjennom produsentene, entreprenørene, rådgiverne, avfallsselskaper, utstyrsprodusenter til oppstartsbedrifter, disse utgjør til sammen en fin arena for å lage forskningsog utviklingsprosjekter, sier Geir Frantzen, Klyngeleder i Concrete Innovation Cluster. – Vi bringer aktørene sammen, arrangerer workshops og fasiliterer for samarbeid i bransjen. Fortsatt er det et stykke å gå, for bransjen er konservativ og regelbundet på godt og vondt. Høyere nivå for mer aktivitet Å ha momentum er viktig for at utvikling skal skje. Aktørene i betongbransjen er til dels utålmodige, og skal det bli litt kraft i frasparket må ikke avgjørelser hos myndighetene ta alt for lang tid. – For tiden jobber vi med finansiering, vi er i dag med i det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster som eies av SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, der vi er en ’arena’-klynge som får en støtte på 2 millioner per år i tre år, forteller Frantzen. – Nå forsøker vi å komme inn på nivået ’Arena PRO’, som vil tilføre en årlig driftsstøtte på 6 millioner kroner i fem år, >>

– BETONG

men nåløyet for å komme inn i dette er trangt. Etter disse fem årene må vi ha fått etablert en klynge som står på egne ben. Store reduksjoner mulig SINTEF Narvik er med i klyngen og er engasjert og involvert i flere enkeltprosjekt for å finne ut mer om hvordan betongbransjen kan oppnå utslippsreduksjoner i henhold til fremtidens krav. – Bransjen får pes, men vi nærmer oss 50 % reduksjon i CO2-utslipp pr kubikkmeter armert betong dersom vi sammenligner med bransjestandard 15-20 år tilbake, sier Bård Arntsen, Forskningssjef ved SINTEF Narvik.

N o2 2022

– Når Norcem for eksempel får CCS karbonfangst på plass vil dette gi ytterligere store positive utslippsreduksjoner og vi kan nærme oss visjonen om utslippsfri betong. Et annet godt eksempel er Mapei, som jobber med å redusere slam fra betong- og elementprodusenter. Mapei har produkt som kan samle opp slammet og binde det, for så å tørrvaske og bygge opp nytt tilslag som kan brukes i ny produksjon, dermed reduseres slamutslippene betraktelig. Vi jobber med optimalisering av prosedyrer for hvordan dette kan gjennomføres i praksis ute hos betongprodusentene.

– Bransjen får pes, men vi nærmer oss 50 % reduksjon i CO2-utslipp pr kubikkmeter armert betong dersom vi sammenligner med bransjestandard 15-20 år tilbake.

Bård Arntsen

N o2 2022

Resertifisering for ombruk må bli enklere Circulus-prosjektet er det største enkeltprosjektet i CiC-klyngen med 17 partnere, hovedsaklig fra byggherresiden, som i 2019 fikk bevilget 15 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. – I Circulus jobber vi blant annet med en arbeidspakke som går på gjenbruk av hele eller deler av konstruksjoner uten å knuse dem ned, altså en slags ombruk, som vil gi den største utslippsreduksjonseffekten, forteller Arntsen.

BETONG –

– Videre jobber vi med å forlenge levetid på konstruksjoner. Det mest kjente eksempelet er regjeringskvartalet der man har gjenbrukt hulldekker. Vi er ikke direkte involvert i dette prosjektet, men her har vi sett at det i løpet av kort tid er etablert en ny standard for resertifisering brukte hulldekker. Dette er svært gledelig. Generelt sett er utfordringen ved resertifisering å dokumentere egenskaper i ombruksmaterialer. Ved å benytte en kombinasjon av ikke-destruktive virkemidler som måleinstrumenter, eksempelvis georadar og ultralyd, er det mulig >>

å finne og kartlegge armering og tilstand inne i konstruksjonselementer. Kombinert med andre prøvemetoder er det dermed mulig å dokumentere både bæreevne og bestandighetsegenskaper som muliggjør gjenbruk/ombruk. Et konkret eksempel fra vårt prosjekt er Bodø flyplass. Her skal den gamle flyplassen rives, og Bodø kommune har som mål å gjenvinne 70 prosent av betongmassene i området. Her har vi enorme mengder betong, blant annet 4500 betongplater på 5 x 6 meter som er 25-30 centimeter tykke. Vi utreder om det er trygt og forsvarlig å ombruke denne betongen. Vi brukte 2-3 dager på ikke destruktive prøvemetoder, der vi så på kvaliteten og egenskapene til betongen og armeringen. Vi har kartlagt og testet, nå står analysene for tur, og regner med å ha dette klart utpå høsten 2022. Når kommunen i fremtiden foreslår konkrete bruksområder for denne betongen kan vi dermed gi råd om hvorvidt dette er forsvarlig. Nødvendig med bedre forretningsmodeller Neste nivå ombruk er å knuse ned restbetong fra egenproduksjon eller rivemasser og bruke det tilbake i betong. – Miljømessig potensial oppnås best ved at ressursen inngår i et kretsløp, for eksempel ved å putte det inn i ny betong, sier Arntsen. – Når en bruker knust betong tilbake i ny betong ligger det i dag begrensninger i hvor mye en kan bruke i ny betong. Vi vet at det er mulig å bruke mer, men dette må dokumenteres, og her jobber vi med å finne nye dokumentasjonsmetoder for aktørene i betongbransjen. Volumet i et gammelt bygg blir imidlertid relativt lite, dermed blir dokumentasjonskostnaden høy, hvem skal ta denne kostnaden? Hvordan vi får økonomien til å fungere

– BETONG

N o2 2022

sammen med det tekniske er stadig et dilemma, vi trenger derfor å utvikle gode forretningsmodeller for effektiv gjenvinning og ombruk av materialer. Regelverk må endres for økt ombruk I bransjen har man stor tro på at det er mulig å redusere utslipp av betongarbeider, men dette krever også tilrettelegging fra myndigheter og lovgivere. – I et praktisk perspektiv finnes det ikke noe alternativ til betong når det gjelder fundamentering og konstruksjon, sier Gro Skaar Knutsen, Administrerende direktør i PEAB Bjørn Bygg og styremedlem i Concrete Innovation Cluster. – Vi må bygge fremtidens bygg slik at de blir mer fleksible, her har jeg mest tro på at vi bygger med betong som et slags evig fundament, der vi kan rive et eksisterende bygg, ombruke og gjenvinne materialene i det for så å bygge på nytt på det gamle betongfundamentet. Systematikk rundt godkjenning må dermed tilpasses til en ombrukssituasjon. Regelverk setter hindringer for dette, og det må tas tak i. Nå er det lettere å rive, kaste og kjøpe nytt, det er svært komplisert å resertifisere for å bruke noe på nytt.

Geir Frantzen Foto: Concrete Innovation Cluster

Lang levetid viktigst I Bjørn Bygg jobber man aktivt for å tilpasse seg en ny situasjon med nye utslippskrav. – Lavkarbonbetong som kan brukes på byggeplasser finnes. Vi har jobbet mye med oppvarming og tining, og investert i utstyr som gir bedre energimessig uttelling. Vi har som krav at EPD’en til alle produkter skal tilfredsstille kravene i Svanemerkingen, slik at vi bygger svanemerkede bygg. Hele tiden jobber vi med klimaberegninger og klimaregnskap. Klimamessig er imidlertid det viktigste virkemiddelet å bygge bygg med lang levetid, avslutter Knutsen. /

– Fortsatt er det et stykke å gå, for bransjen er konservativ og regelbundet på godt og vondt.

Geir Frantzen

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget! Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon. Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

www.kontrollradet.no Tlf: 46 44 60 98

DOKUMENTASJON AV BYGGEVARER IHT. TEKNISK FORSKRIFT 17 K AP. 3 AKKREDITERT PRODUKT- OG SYSTEMSERTIFISERING Betongprodukter - tilslag og asfalt Vi administrerer i alt 16 ulike godkjenning og • • • • • • •

Besøk www.kont rollradet.no

Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter Armeringsstål og sement Tilslag og asfalt Kumlokk og rammer av støpejern Puss- og murmørtler Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Systemsertifisering iht. NS-EN ISO 9001, NS-EN ISO 14001 og NS-ISO 45001

EPD utviklet for arbeidsklær

Siden 1925 har Fristads utfordret og utviklet slitesterkt og funksjonelt arbeidstøy, alltid med brukeren i fokus og med innovasjon og bærekraft som drivkraft. Fristads er en del av Hultafors Group, som eies av Investment Latour AB.

www.fristads.no

Klesindustrien står for ca. 4-8 % av verdens klimagassutslipp. Dette er en sak som arbeidstøyprodusenten Fristads tar på alvor. Før 2030 skal selskapet ha halvert sine utslipp knyttet til virksomheten, og en viktig brikke i omstillingen staves EPD. Omstillingen i klesbransjen går fremover og samtidig som produsentene går over til en mer bærekraftig produksjon, diskuteres også forretningsmodellen i bransjen. For at Fristads skal lykkes med å nå målet om å halvere utslippene innen 2030, kreves hardt arbeid, og ingenting overlates til tilfeldighetene. – Arbeidsklær vil alltid være nødvendig for å beskytte arbeidstakere på jobb, men vi synes ikke det skal gjøres på bekostning av miljøet, sier Anders Hülse, administrerende direktør i Fristads. En av de viktigste faktorene for omstillingen, er å få kundene til å se nytten av å ta mer klimabevisste valg. For å lykkes har Fristads investert mye tid og penger i å lage en såkalt EPD (Environmental Product Declaration) eller miljøvaredeklarasjon for klær – noe som tidligere kun fantes til for eksempel byggematerialet.

Lena Bay Højland, Product Director i Fristads

I tillegg til arbeidstøyet ønsker Fristads å strekke seg langt for å lykkes igjennom hele verdikjeden. – I 2021 lanserte vi et nytt samarbeid med Sister in Business (SiB) for å se om vi faktisk kunne lykkes med å gi nytt liv til ubrukte og brukte tekstiler også, noe vi virkelig har bevist er mulig, sier Johan René Bjørnsen, Country Manager i Norge.

Anders Hülse, administrerende direktør i Fristads

– En EPD rapporterer på en svært transparent måte et plaggs totale påvirkning på miljøet – fra ﬁbernivå til frakt. På denne måten kan kundene tydelig se hvilken påvirkning arbeidstøyet har og sammenligne også vårt mer bærekraftig produserte arbeidstøy med konvensjonelt produserte plagg, fortsetter Anders. I 2022 har selskapet gitt ut to nye kolleksjoner med HiVis plagg for arbeidere innen vei, bygg og anlegg, transport og logistikk – den første av sitt slag i verden. – Fristads Green HiVis er den mest omfattende bærekraftige kolleksjonen i Fristads sortiment til dags dato. Vi har jobbet lenge og hardt med denne kolleksjonen og den blir den første i sitt slag i verden, noe som er en viktig milepæl for oss, sier Lena Bay Højland, Product Director i Fristads. Fristads har et langsiktig mål om å være ledende innen arbeidsklær når det gjelder bærekraft, og satte listen høyt med lanseringen av verdens første miljøerklærte kleskolleksjon Fristads Green allerede tilbake i 2019. – Jeg er stolt over at vi er det første selskapet som nå kan tilby mer bærekraftige alternativer av arbeidsklær til denne store gruppen profesjonelle brukere, slik at vi sammen kan redusere vår påvirkning på klimaet, avslutter Anders Hülse.

Johan René Bjørnsen, Country Manager i Norge

– At vi endelig kan si at sirkulærøkonomi ikke bare forblir et ord i ordboken vår, men faktisk går fra ord til handling, er inspirerende og engasjerende for oss alle. Ikke bare ved å gjøre omsøm og gi nytt liv til brukte tekstiler via en panteordning, Pant meg! men også fordi samarbeidspartneren vår står for et inkluderende arbeidsliv med fokus på mangfold og inkludering av kvinner med innvandringsbakgrunn som uten tvil er vinn-vinn for hele samfunnet, avslutter Johan R. Bjørnsen.

– PROFILEN

N o2 2022

PROFILEN –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bygger for fremtiden Han har vært en sentral person på de mest ambisiøse bærekraftprosjektene i Norge. Men sivilarkitekt Michael Lommertz (52) synes bransjen har brukt for lang tid til å bli opptatt av bærekraft. Likevel er han fremtidsoptimist.

Ruhrgebiet-regionen i Tyskland, der Michael vokste opp, var i sin tid sterkt forurenset og preget av kull, stål og kjemisk industri. Derfor støttet han Greenpeace tidlig, og ble i ungdommen engasjert i miljøvern og bærekraft. – Ingen i bygg- og anleggsbransjen kom egentlig i krisemodus, før man innså at vaner måtte endres. Klimakrisen har blitt så tilstedeværende, og kunnskapen har økt. Bransjen innså selv at de måtte gjøre noe, sier Michael Lommertz. Nå er han bærekraftrådgiver i sitt eget selskap; Zero Emission Studio i Oslo. Der bidrar han med kunnskap for å hjelpe med å realisere flere lavenergi- og nullutslippsbygninger. Nå tar bærekraft virkelig av Det har tatt lang tid for bransjen å bli opptatt av bærekraft. Men i tillegg er det først nå at bærekraft virkelig har tatt av, påpeker Michael: – De siste årene har det blitt en helt annen bevissthet om bærekraft blant de fleste. Generelt vil jeg si at bransjen har vært for dårlig på å omstille seg etter fremtidens behov. Både på utvikling av nye produkter, materialer, ny teknologi og nye metoder. Konservatismen i byggebransjen har nok vært en hemsko, der man er skeptisk til det nye. Det tankesettet er der fortsatt til en viss grad, sier han. Michael Lommertz sier bransjen lenge var opptatt av energisparing. Kanskje var bransjen litt for ensidig opptatt av energisparing for å øke miljøvennligheten til bygg. – Passivhusmodellen med lavest mulig energibruk var veldig, veldig viktig. Så ble det gradvis dreid inn mot CO2 og materialbruk. Den innovative biten knyttet til miljøløsninger har nok manglet. Byggebransjen har vært innovative på å finne nye løsninger, men de har ikke vært innovative på å utvikle nye miljøløsninger, sier Lommertz. Michael har en såpass omfangsrik karriere innenfor bygg og bærekraft, at den er verd å nevne like omfangsrikt i denne artikkelen: Han studerte arkitektur ved universitetet i Kassel i Tyskland, og ved universitetet i Manchester i

– PROFILEN

Storbritannia. 52-åringen har arbeidet med bærekraft siden slutten av 1990tallet. I nærmere 20 år av dem i Norge. Prosjektene han har vært med på her i landet, regnes som de mest innovative og ambisiøse bærekraftprosjektene for bygg. Michael ledet bærekraftavdelingen til Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), bedre kjent som Ecobox. Dessuten har han vært prosjektleder for en rekke forbildesatsinger. Det var pilotprosjektene Fremtidens Byer, Fremtidens Bygder og Tre og By. Da han arbeidet i Statsbygg, var han involvert i Norges første ZEB-COM bygg for Høyskolen i Hedmark på Evenstad. – Jeg har virkelig likt sjelen i prosjektene. Viljen til å få til en endring og det at alle involverte samarbeidet tverrfaglig og svært innovativt, sier han. Murpuss med luftputer, isolasjon av trefiber og sement med leire Før han startet opp Zero Emission Studio, arbeidet han som faglig leder for ingeniørkontoret Bollinger+Grohmann, med flere nullutslipps-prosjekter. Blant annet Klimahuset i Oslo og Urban Village på Furuset. – Urban Village har vi arbeidet med siden 2018. Prosjektet kommer til å skille seg ut med mest mulig nullutslipp, der vi produserer mye mer strøm enn vi forbruker. Dette er et boligprosjekt som også er innovativt på materialbruk. Vi bruker blant annet trefiber i isolasjonen. På grunn av dette prosjektet vil trefiber fremover være mulig å bruke i et bygg som er høyere enn tre etasjer. Gjennom testing og dokumentasjon, har vi bevist at det finnes en måte å håndtere den branntekniske utfordringen med trefiberet på, sier han. Rehabiliteringsprosjektet Skur 38 for Oslo Havn, ferdigstilles nå i sommer. Det har Michael vært involvert på gjennom Bollinger+Grohmann. – Skur 38 er superambisøst. Der har vi klart lavt energiforbruk, til tross for at vi må beholde byggenes verneverdighet. Ombruk er også viktig. Blant annet har vi brukt en innovativ murpuss med aerogel-puter, som gjør det ekstra isolerende. Etterisoleringen bli >>

N o2 2022

PROFILEN –

– PROFILEN

enda bedre, samtidig som byggets karakteristikk bevares. Dessuten bruker vi en miljøvennlig, spesialutviklet betong fra Dannmark som kalles FutureCem, sier han. Han kan fortelle at det er første gang man bruker FutureCem på et bygg i Norge. Her er leire stikkordet. – Tradisjonell betong inneholder sement som bindingsmiddel, men sement krever mye CO2. Ofte er det flygeaske og slagg i lavkarbonbetong, som er avfallsstoffer fra kull og stålindustri. Det er ikke så miljøvennlig, og vil dessuten bli mindre tilgjengelig. I den nye typen

N o2 2022

betong, er sementen erstattet med leire, en naturlig, ikke-forurensende ressurs, sier han. Den glemte leiren Leire er et materiale Michael er veldig opptatt av at vi i Norge skal bli mye flinkere til å bruke på byggeprosjekter. Han er nå i gang med en utredning for FutureBuilt på bruk av alternative materialer til bygg. Også leire. – Leirplater fungerer like bra som gipsplater, og de er bedre for miljøet. Man kan støpe store konstruksjoner i leire,

N o2 2022

PROFILEN –

med gode egenskaper. Det er ikke superstandard å bruke det i bygg, men flere land i Europa bruker det mer. Østerrike og Sveits har vært flinke til å bruke leire som et materiale i bygg. Leire er veldig klimavennlig, og jeg valgte faktisk studiested også basert på akkurat leire, fordi Universitet i Kassel var tidlig ute med å finne nye måter å bruke leire på i bygg, sier han Michael har holdt kursinnlegg om bærekraftige løsninger, materialbruk og massivtre i flere år. Passivhus og trekonstruksjoner har vært tema for mange av studieturene han har organisert. Selv bor han i et egenutviklet passivhus i massivtre. Massivtre skaper et sunt inneklima året rundt, og det er dessuten ekstremt energieffektivt. – Veggelementene var prefabrikkerte, slik at byggetiden ble redusert til kun 3 måneder, sier han. Michael mener at det viktigste å satse på fremover er en reduksjon av CO2utslipp totalt sett for bygg. – Det er flere måter å gjøre det på, og alle er like viktige. Før var det som nevnt kun energisparing som var viktig, men nå må vi se på mange flere tiltak. Hvordan kan vi bygge på en slik måte, slik at bygget får et nullfotavtrykk? Det er dit vi må om noen år, sier han. Må bli enda flinkere på bærekraftige bygg I tillegg til bevissthet om hvilke materialer vi bruker i bygg, må bransjen fortsette å bli flinkere på to viktige bidrag til mer bærekraftige bygg: Sirkulær økonomi for materialbruk, samt bruke mindre av begrensede råvarer. – Vi må gjenvinne det vi har i byggene, og ikke kaste et eneste gram av dyrebare ressurser. Fortsatt kaster vi alt for mange materialer og har ikke funnet gode nok systemer for å kunne gjenbruke dem, sier han. >>

– Byggebransjen har vært innovative på å finne nye løsninger, men de har ikke vært innovative på å utvikle nye miljøløsninger.

Michael Lommertz

– PROFILEN

N o2 2022

– Leirplater fungerer like bra som gipsplater, og de er bedre for miljøet.

Michael Lommertz

– Hvordan tenker du globale kriser vil påvirke byggebransjens evne til bærekraft? – En stor problemstilling blir hvordan Ukraina skal gjenoppbygges etter krigen. Vil det bli på en bærekraftig måte? Det er kanskje ikke det de fleste tenker på akkurat nå mens krisen pågår, men jeg tenker at krisen bør brukes som en mulighet til å tenke helt nytt. Vi må spørre oss selv hvilke materialer vi bør bruke, og hvilke andre alternativer som er tilgjengelige. Stålprisene drives opp, også fordi våpenproduksjon krever mye stål, og mye stål har tradisjonelt blitt produsert i Ukraina, sier han. Sirkulære prosesser er viktige her, og hvordan vi klarer å gjøre ting bedre enn før: Å høste det vi allerede har. – Det har sine begrensninger så klart, men det er utrolige muligheter i å tenke nytt. Norge har en evne til å omstille seg raskt, selv om bransjen er konservativ. Vi er gode på det helhetlige bildet for å redusere CO2, men vi er nok ikke så gode på å ta i bruk nye materialer, sier han. Om å gjøre noe for en bedre verden Han mener at vi egentlig ikke har kommet langt nok på bærekraft: Fordi vi ikke har fått til et omveltende systemskifte i hvordan vi jobber med bærekraft. – Men det kommer definitivt en endring nå. Det stilles flere og mer krav til kvalitet og varighet, til kildesortering, til gjenbruk, sirkulær metodikk, modularitet og CO2-kutt. Et problem med økte råvarepriser er at en del produkter kan bli dyrere, så det kan påvirke hva man kjøper inn, sier Michael. Selv om han synes utviklingen går litt for tregt, så velger han å være optimist. – Ved å jobbe så tett på bærekraft i byggebransjen, så føler jeg hver dag at jeg gjør noe for en bedre verden. Det høres kanskje litt patetisk ut, men på kvelden når jeg setter meg ned for å slappe av, så tenker jeg at jeg har vært med på å ta flere små skritt mot en bedre byggebransje. Er det overveldende og føles umulig? Nei, vi må bidra hver for oss, vi kan ikke gi opp. Jeg har en slags fremtidsoptimisme, sier han.

Sanden som er i ferd med å renne ut Sand er en viktig bestanddel i betongen og glasset vi bruker i bygg, men i nær fremtid vil sand bli en råvare vi kan komme til å gå tomme for. På verdensbasis forbruker vi hele 50 milliarder tonn sand i året. Betong består av hele 75 prosent sand, 15 prosent vann og 10 prosent sement. – Mangel på sand har blitt et veldig stort problem i flere deler av verden, om enn ikke like stort problem her i Europa. Ørkensand er det mye av, men fordi ørkensandkorn har en rund overflate, og er for finkornet, kan ørkensand i de fleste tilfeller ikke brukes som bestanddel i betong. Sandkornene som brukes i betong er større, mer firkantede og fester seg bedre til hverandre, sier han. Derfor vil veien fremover for byggebransjen være å måtte bruke mindre produkter og materialer som krever sand. Betongen som kreves for å bygge et hus, inneholder rundt 200 tonn sand, mens et typisk sykehusbygg vil trenge så mye betong, at vi da snakker om 3000 tonn sand. – Veien fremover er at man må bruke andre materialer. Det er umulig å ekstrahere sand fra betong som er ferdigprodusert, og derfor er innovasjon igjen veldig viktig. Sand er kanskje ikke den mest kostbare råvaren, men den er ekstremt viktig, sier han. Michael Lommertz sier det er en klar tendens til at veldig mange kontinenter, bruker altfor mye av en bestemt råvare. – Da blir det knapphet. I Asia og Midtøsten bruker man eksempelvis enormt mye betong, mens en trend i USA er bruk av veldig mye stål. Her i Europa, så har vi blitt flinkere på å bruke mer diversifisert på materialer i byggeprosjekter. Et spørsmål de som bygger alltid må spørre seg selv, er rett og slett: Trenger jeg virkelig å bruke akkurat dette materialet? I mange tilfeller er svaret at et alternativ, eller flere alternativer, kan brukes. Det samme gjelder for bruk av sjeldne metaller, sier han. /

PROFILEN –

FRITZØE ENGROS - EN PARTNER FOR Å TA GODE VALG Fritzøe Engros leverer et bredt spekter av produkter til forhandler, industri og prosjekter. Samtidig er vi en rådgiver på dokumentasjon, miljø og ansvarlighet. Konstruksjon, fasade og interiør er noen av de fokusområdene der vi både har produkter og kunnskap til å levere. Vi er bindeleddet mellom forhandler, arkitekter og entrepenører. VÅRE FOKUSOMRÅDER:

INDUSTRI PLATER TERRASSE LEVEL INTERIØR - BENKEPLATER PROSJEKT, ARKITEKT OG ENTREPENØR Les mer på www.fritzoeengros.no

– PROFILEN

VINDUER FOR EN NY TID G R Ø N N E R E

F R E M T I D

W W W . N O R D V E S T V I N D U E T. N O

Frequency.no

E N

N o2 2022

REHABILITERING –

TEKST REDAKSJONEN FOTO GLAVA

Etterisolerer 53 hus i samme boliglag Det er kun én av fem av oss som velger å energioppgradere når vi først rehabiliterer. Det viser nye tall om energioppgradering fra SINTEF. Nå står energieffektivisering på agenda i norske borettslag.

Rehabilitering kan spare 23 TWh Den nye SINTEF-studien viser at potensialet for energisparing i boligmassen i bygningsmassen fram mot 2050 er 23 TWh. Fortsettelse av dagens trender for bygging og rehabilitering fører til økning i samlet energibruk. Energisparing i bygningsmassen er blitt høyaktuelt på grunn av rekordhøye strømpriser og den varslede energikrisen i Europa. Bygningsmassen står for over halvparten av elektrisitetsbruken i Fastlands-Norge. Lenge før strømprisene skjøt i været startet Frusethenga Borettslag på Gjøvik sine beregninger av en stor investering, og hvor mye energi som kunne reduseres i de trekkfulle i eneboligene fra 1981. Moden for energioppgradering – Vi igangsatte en prosess for å avklare interessen i borettslaget, med kostnader per boligeier og muligheten til støtte fra Enova. I første omgang var det ikke alle som ønsket denne oppgraderingen, men interessen modnet gradvis, forklarer styreleder i borettslaget, Otto Dahle. Det gikk et par år med forarbeid og anbudsrunder før jobben kunne starte. Etterisolerer utenpå stenderverket Lyden av brekkjern og riving av treverk høres godt i borettslaget. Når den gamle kledningen er revet og pappen er fjernet, brukes systemet fra Glava Isolasjon, Veggplate 31, som legges utenpå stenderverket. – Det gir en meget god isolasjonsverdi, og samtidig vil den bryte treverket, slik at de ikke får kuldebroer på veggen. >> xxx

– REHABILITERING

Fordeler med etterisolering: • Bedre innemiljø – lunere og varmere. • Reduserer kaldraset som gir mindre trekk. • Mindre energilekkasje og lavere energiforbruk. • Lydisolerte yttervegger – mindre støy fra utsiden.

Det gir tette isolasjonssjikt. Det er også valgt en ny vindtettingsløsning, Glava Bastion, som gir en ekstra isolerende effekt og bidrar til økt energieffektivisering av boligene, forklarer Trond Erland Hovdenes, distriktssjef Innlandet i Glava. Kald trekk og stort energiforbruk Huseierne opplevde at det var kald trekk fra vinduene og energikrevende oppvarming på kalde vinterdager. Totalt 53 hus gjennomgår nå en vesentlig rehabilitering med etterisolering av ytterveggene med fem centimeter Glava Isolasjon, ny vindtetting og dessuten utskifting av alle vinduer og dører. Veggene er fra før isolert med 15 centimeter isolasjon. Bedre innemiljø, lavere energiforbruk og mindre trekk Ved å etterisolere og bytte vinduer og dører oppnår de flere fordeler: – Slik som de har gjort jobben med å energioppgradere her i borettslaget, så reduseres kaldras, som føles som trekk, og i tillegg får du lavere strømforbruk og et bedre innemiljø, forklarer Trond Erland Hovdenes. Han har fulgt prosjektet som rådgiver fra oppstart. I tett samarbeid med Gjøvik og omegn borettslag (GOBB) og Byggservice Innlandet er det beskrevet en effektiv løsning for etterisolering. Halverer energibruken Boligene ligger høyt og fint på Gjøvik med panoramautsikt over Mjøsa fra stuevinduene. – Men mange av de som bor her opplevede at det ikke var så lunt og godt foran de store stuevinduene om vinteren, forklarer borettslagsleder Dahle. >>

N o2 2022

REHABILITERING –

Trond Erland Hovdenes

– REHABILITERING

Nå gleder boligeierne seg til å bo i varme og lune bolighus. De første boligene er ferdig renovert, og noen har allerede merket effekten. – Energisparepotensialet varierer med mange faktorer, men vi ser at gevinsten for flere av husene vil være nærmere halvering av energiforbruket. Noen har også valgt å investere i varmepumpe samtidig, som gir ytterligere en gevinst for energiforbruket og innemiljøet, forklarer Dahle. Mindre energibesparelse uten støtte Frusethenga borettslag søkte om støtte fra Enova, men oppfylte ikke alle kriteriene. – Vår erfaring var at det er en nokså krevende prosess. Vi forstår at det må være tydelige kriterier, men da vi fikk avslag resulterte det i et mindre omfang på oppgraderingen enn først planlagt, som blant annet betyr fem centimeter

N o2 2022

etterisolering i stedet for ti, forklarer styrelederen. Han skulle helst sett at de oppfylte kravene. For et prosjekt med en totalramme på 25 millioner kroner utgjør en Enova-støtte på 2 til 4 millioner en viktig andel per huseier. – Det handler til slutt om hvor store ekstrakostnader det blir for huseierne, sier styreleder Otto Dahle. Stort potensiale Beregningen fra SINTEF viser at vi ikke er i rute til å nå det gjeldende politiske målet om 10 TWh energisparing i eksisterende bygg fra 2015 til 2030. – Vi finner imidlertid et stort og viktig potensial for energisparing. I dag er det slik at fire av fem rehabiliteringsprosjekter ikke inkluderer energioppgradering, selv om dette ofte er lønnsomt i et langsiktig perspektiv, sier seniorforsker Nina Holck Sandberg i SINTEF i en pressemelding. /

Håkon Wollan og Otto Dahle

Det blir stilt stadig strengere krav til klimafotavtrykket til byggematerialer. Vartdal Plast tar dette på alvor og lanserer en helt ny produktserie bestående av mer bærekraftige produkter. SIRKULÆRE PRODUKTER ER FREMTIDEN

VARTDAL LOOP er en produktserie som består av produkter laget av resirkulerte og fossilfrie råvarekilder. Mengden av fornybar råvare er fordelt til spesifikke produkter etter massebalanseprinsippet med tredjepartssertifisering. Produktene i VARTDAL LOOP-serien har de samme egenskapene og tilfredsstiller de samme kravene som de fossilbaserte variantene.

TG 2398

VARTDAL RINGMUR LOOP

VARTDAL SÅLEBLOKK LOOP

TG 20039

VARTDAL EPS LOOP

VARTDAL VEGGSYSTEM LOOP

For lavest mulig klimabelastning på ditt byggeprosjekt velg VARTDAL LOOP

VARTDALPLAST.NO

Bygget for fremtiden med prefabrikerte betongelementer

L2 Arkitekter

Besøk oss på Spenncon.no

Bachelor i byggeplassledelse Høyskolen for yrkesfag tilbyr praktisk og erfaringsbasert utdanning som kombinerer forskning og teori med en praktisk tilnærming. Du kan nå søke opptak til bachelor i byggeplassledelse med oppstart i august 2022! Studier ved HØFY kan kombineres med jobb! Bachelor i byggeplassledelse tilbys som heltidsstudier og nettstøttede deltidsstudier. Bestått fagskoleutdaning kan godkjennes som del av bachelorgraden ved HØFY.

www.hfy.no

N o2 2022

BETONG –

TEKST REDAKSJONEN FOTO DIVERSE

Prefabrikkerte betongelement med væskebåren varme gjør byggeprosessen enklere Det hele startet som et forskningsog utviklingsprosjekt sprunget ut av Betonklyngen CIC – Concrete Innovation Cluster – men nå kan den revolusjonerende oppfinnelsen bli standarden i fremtidige byggeprosjekter.

Isak Strøm Langås og Trygve Nilsen. Foto: SINTEF

Produktet, som kalles VIPelement (Væskebåren varme i prefabrikkerte betongelement), er ferdig fabrikkerte betongelement med innebygde rør for væskebåren varme. Betongelementene kan dermed støpes sammen med en isfri

overflate i arktisk klima. Kvaliteten på betongen løftes, samtidig som herdetiden reduseres betraktelig. – Det er en mye mer effektiv måte å transportere varmen på. Essensen med væskebåren varme som prinsipp er jo at >>

hvis du har et rør omsluttet med betong, vil 100 prosent av energien gå til betongen, forklarer forsker Isak Strøm Langås i SINTEF. Han forteller videre at når du bruker diesel forsvinner mye av effekten opp i pipa, men hvis du klarer å gå over til strøm og fjernvarme får du nært 100 prosent av effekten. – Sammen med Betong & Entreprenør og HeatWork har vi utviklet en standard, slik at kunden får det som et byggesett. Det har gått fra å være et spesialprodukt til å bli en hyllevare, sier han. Stor betydning for fremtidige byggeprosjekter På spørsmål om hvilken betydning VIP-element har for fremtidige byggeprosjekter, svarer han raskt. – Dette er et av de kraftige verktøyene som kan være med på å realisere det grønne skiftet. En av de tingene som må komme på plass er tilgjengelige miljøvennlige alternativer. Med væskebåren varme i prefabrikkerte betongelement kan man spare 90 prosent av energien sammenlignet med tradisjonell oppvarming på byggeplasser, sier han. Strøm Langås legger også til at man med VIP-element trygt kan bestille lavkarbonbetong, som er mer sårbar for kulde, i større skala. – Vi har gjort det mer bærekraftig og mer effektivt, sier han. Testet ut i stor skala i Stokmarknes I januar i år ble bruk av VIP-element testet ut i stor skala i forbindelse med at PEAB Bjørn Bygg støpte kai og grunnflate til Hotel Richard With i Stokmarknes, hvor det viste seg at systemet tinte opp snø og is og sørget for en god oppvarming av elementene før den ferske betongen ble støpt. I tillegg bidro den væskebårne varmen til effektiv herding av betongen. Testen viste at bruk av VIP-element er dobbelt så affektivt som overlagt væskebåren varme, som er standarden på byggeplasser i dag. – Jeg synes det er et stort fremskritt. Nå bruker vi VIP-element også i andre byggeprosjekter. Det er et helt fantastisk system som gir oss bedre kontroll på herdeprosessen, sier kvalitetssjef Kai Ole Berntsen i PEAB Bjørn Bygg i Tromsø.

– BETONG

– Vi har et håp om at vi også kan bruke det til oppvarming av bygg i byggeperioden og at det på sikt kan bli permanent varme i bygg med VIPelement. Jeg vet at det jobbes med det, men det er fortsatt et stykke fram. Idéen dukket opp i en samtale Administrerende direktør i Betong & Entreprenør, Trygve Nilsen, forteller at utfordringen med betong om vinteren er oppvarming, og at de har brukt mye penger opp gjennom årene på å fyre for kråka. – Så kom jeg i kontakt med HeatWork i Narvik, som produserer transportable varmesentraler, og vi så litt på hvordan vi kunne løse dette med væskebåren varme i betongelement. Ingen av oss hadde imidlertid riktig kompetanse for å komme videre, og det var først da jeg møtte Isak fra SINTEF på et møte i regi av Betongklyngen CIC det hele startet, sier han. – Da krav om fossilfri oppvarming av bygg i byggeperioden kom i januar 2022, så vi fort at dette kunne bane vei for dette produktet, da vi kan bruke alle mulige energikilder. Vi søkte om midler fra Innovasjon Norge og fikk godkjent prosjektet. Nilsen forteller videre at B&E har en grønn filosofi med stort fokus på miljø og at de alltid jobber for å ta i bruk det nyeste på markedet, slik at de kan levere det beste og reneste produktet til kundene sine. – For oss er det det totale miljøregnskapet som er viktig, sier han. Systemet kan videreutvikles Det jobbes nå med å videreutvikle VIP-element, slik at det også kan stå for grunnvarmen i et bygg. – Men det er et annet prosjekt med nye samarbeidspartnere. Skanska har blant annet kommet på banen, og de har ventet på et prosjekt som dette. Vi kan ikke stoppe innovasjon, da er det bare å henge kroken på døra. Vi må hele tiden strekke oss etter det neste, samtidig som vi må sørge for at det vi leverer av tjenester og produkter ikke lider av ønsket om utvikling, avslutter Trygve Nilsen i Betong & Entreprenør. /

N o2 2022

BETONG –

Foto: Tommy Holan/Betong & Entreprenør

Sophie Radich skole Sophie Radich skole er en ungdomsskole for 720 elever i Lillestrøm by, med ﬂerbrukshall, realfagsenter og lokaler for korps og annen kulturaktivitet. Bygget overleveres fra entreprenør i løpet av høsten 2022 med planlagt skolestart fra januar 2023. Bygget som nå er oppført er Lillestrøm kommunes første prosjekt i massivtre. Prosjektet har hatt ambisiøse miljøkrav, hvor materialbruk og tekniske løsninger er i fokus. FN´s bærekraftsmål står sentralt i dette prosjektet og klimaambisjonene er store. Harmoni med det nærliggende landskapet og terrenget har vært en grunnleggende tanke i utformingen. Bygget er plassert sentralt på tomten, og binder sammen landskap og bygg i en organisk og imøtekommende struktur som tar opp i seg det naturlige elvelandskapet rundt Nitelva. På sikt vil skolen og parken være en del av en sammenhengende grønnstruktur som binder utviklingen av Kjeller ﬂyplass og byen sammen. Lillestrøm kommune er svært stolt av resultatet og ser frem i mot å ta bygget og fasilitetene i bruk!

Foto: Nils Petter Dahl

RÅDGIVERE: TEKNISK • ITB • BREEAM

N o2 2022

SOPHIE RADICH UNGDOMSSKOLE –

TEKST LARS HOLM FOTO ANETTE SAND

Ny ungdomsskole i Lillestrøm gir tilbud til hele lokalsamfunnet Lillestrøm kommune bygger ny ungdomsskole som legges ut av sentrum. Bygget får plass til flere kulturaktiviteter, og skal inngå i naturen rundt og det øvrige kulturlandskapet på en god måte.

Sophie Radich ungdomsskole ligger et godt stykke utenfor det nåværende sentrum. Tanken har vært at flyplassen legges ned og at Lillestrøm sentrum fortettes langs en akse i retning flyplassen. Den nye skolen vil dermed få en sentral plassering i en ny bydel. Skolen vil være et landemerke og et sentralt og viktig bygg for lokalmiljøet. Utformingen er inspirert av kulturlandskapet rundt og den landlige beliggenheten, med flere større bygg i nabolaget. – At vi bygger ny ungdomsskole i Lillestrøm har årsak i kapasitetsspørsmål, sier Vidar Almsten, kommunalsjef for eiendom i Lillestrøm kommune. – Sentrum har kraftig vekst, og befolkningsveksten krever større skolelokaler for å håndtere veksten i tiden fremover. Dagens ungdomsskole omgjøres til barneskole. At skolen får navnet Sofie Radich ungdomsskole har direkte historisk verdi: Sofie Radich var første kvinnelige lærer i Lillestrøm kommune, ansatt i 1875. Skolen bygges med flerbrukshall, realfagsenter og lokaler for korps og annen kulturaktivitet. Bygget overleveres fra entreprenør i løpet av høsten 2022 med planlagt skolestart fra januar 2023. Allaktivitetshus med fokus på musikk Kommunen ser på det nye bygget som mer enn bare skole, her blir det arealer for korps, idrett og annet kulturliv. – Musikk har vært en høyt prioritert funksjon i anlegget, og musikkavdelingen med blackboks og stor og liten aktivitetssal er tilrettelagt for musikk-, idretts- og kulturaktiviteter i lokalmiljøet, sier Almsten. >>

– SOPHIE RADICH UNGDOMSSKOLE

N o2 2022

– Skolen er bygget i massivtre og har en meget høy miljøambisjon. Bruken av tre i interiøret er utstrakt med strenge krav til øvrig materialbruk.

Jarle Jenssen

N o2 2022

SOPHIE RADICH UNGDOMSSKOLE –

– Kravene til avanserte lyd- og lystekniske anlegg har vært høye, i tillegg til strenge krav med hensyn til akustikk. Alle de offentlig tilgjengelige funksjonene er lagt til plan 1, som med sin transparens og åpenhet inviterer omverdenen inn. Bygg i massivtre Entreprenør i prosjektet er Kruse Smith, som har jobbet jevnt og trutt med skolebygget siden våren 2020. – Vi har bygget en ungdomsskole i massivtre for 720 elever og 100 ansatte, sier Jarle Jenssen, prosjektleder i Kruse Smith AS. – Skolen er bygget i massivtre og har en meget høy miljøambisjon. Bruken av tre i interiøret er utstrakt med strenge krav til øvrig materialbruk. Utvendig har området fått gode avrenningsmuligheter for overvann og ivaretakelse av eksisterende natur. Taket er belagt med sedum, og det er kun brukt stedegne arter på tak og i det øvrige landskapet.

Korona ga utfordringer Kruse Smith har møtt på flere utfordringer underveis i byggeperioden. – Prosjektet har vært sterkt påvirket av korona i form av ulike store smitteutbrudd som har medført bemanningsproblemer, sier Jenssen. – Pandemien har også medført problemer med materialleveranser. I prosjektet har vi opplevd følgekonsekvenser av dette. Høye miljøambisjoner i prosjektet Bygget som nå er oppført er Lillestrøm kommunes første prosjekt i massivtre. Prosjektet har hatt ambisiøse miljøkrav, hvor materialbruk og tekniske løsninger er i fokus. – I tillegg til at det bygges i massivtre har vi hatt krav om 50 prosent klimagassreduksjon, der bygget skal ha energiklasse A, forteller Jenssen. – I byggeprosjektet har vi hatt krav om sorteringsgrad for avfall på 85 prosent og en avfallsmengde i byggeperioden på maksimalt 25 kilo per kvadratmeter. Vi har også levert et solcellepanel og en vindmølle til læringsformål. Langvarig prosjekt Kommunen startet forprosjektering i 2018 som varte til 2020, deretter startet entreprisekontrakten med grunnarbeider i april 2020. – Lavt klimaavtrykk er viktig, det har vært et poeng for utbygger å ha massivtre med lavt utslipp under produksjon og etterpå i bruk, sier Odd Roar Sandtveit, prosjektleder for Lillestrøm kommune. – Forsvaret har også vært involvert både på grunn av undersøkelse etter miljøgifter i grunn etter tidligere bruk og også søk etter eksplosiver etter krigen. Vi har hatt et budsjett på 360 millioner kroner eks mva samt noen tilleggskostnader, og har holdt budsjettet ganske bra. Prosjektet skal overleveres i oktober. Vi skulle egentlig vært ferdig tidligere, men det har oppstått noen forhold som har medført forsinkelser. Overordnet mål er uansett at når skolen står ferdig, skal resultatet bli veldig bra både visuelt og som bruksbygg. Vi har nå igjen to milepæler med mekanisk ferdigstillelse der alle byggearbeider skal være ferdig. Så skal teknikken få lov til å styre gjennom en testfase frem til offisiell overlevering til byggherre i oktober. Å bygge i massivtre er ikke helt uten tilleggsutfordringer, som kommunen har fått merke. >>

xxx

– SOPHIE RADICH UNGDOMSSKOLE

N o2 2022

SOPHIE RADICH UNGDOMSSKOLE –

– Kravene til avanserte lyd- og lystekniske anlegg har vært høye, i tillegg til strenge krav med hensyn til akustikk.

Vidar Almsten

– SOPHIE RADICH UNGDOMSSKOLE

– Vi fikk noen utfordringer, litt med hva som er mulig å gjennomføre, her er det ytre påvirkninger som har gitt utfordringer, fordi trematerialet må lagres utvendig i all slags vær under byggeperioden. Vi løste også noen akustiske utfordringer med håndtering av lyd, her splittet vi noen av dragerne, samt at vi måtte til med tilleggsisolasjon. Bygg i samspill med lokalmiljøet Sofie Radich ungdomsskole har en markant arkitektur med en bygningskropp formet som en firkløver. Bygget ble så godt plassert på tomten som mulig, med gode uterom. – Vi har hatt sterkt fokus på den omkringliggende naturen slik at elevene vil oppleve et samspill mellom inne- og utemiljøet, sier Astrid Seeberg, arkitekt i Arkitema Architects AS. – Skolen har tre læringsfløyer og en fjerde fløy med idrettshall, samt språk- og realfagssenter. I senter av 'Firkløveren' ligger skolens hjerte med trappeamfi, kantineområde, aktivitetssal og musikkavdeling. Skolens form bidrar til å gi varierte og spennende uterom på en

N o2 2022

relativt flat og ensformig tomt. Overordnet fokus har vært et moderne og fremtidsrettet læringsmiljø, at skolen er et lokalt samlingspunkt for nærområdet. Altså et senter med gode rammer for læring i inspirerende omgivelser samt en sosial arena og lokalt samlingspunkt for aktivitet og yrende liv. Kommunen hadde et ønske om at bygget skulle inneholde ikke konvensjonelle klasseromsløsninger, og at trinnområdene inneholder varierte soner for læring. Binder by og omgivelser sammen Harmoni med det nærliggende landskapet og terrenget har vært en grunnleggende tanke i utformingen. – Bygget er plassert sentralt på tomten, og binder sammen landskap og bygg i en organisk og imøtekommende struktur som tar opp i seg det naturlige elvelandskapet rundt Nitelva. På sikt vil skolen og parken være en del av en sammenhengende grønnstruktur som binder utviklingen av Kjeller flyplass og byen sammen. Lillestrøm kommune er svært stolt av resultatet og ser frem imot å ta bygget og fasilitetene i bruk, avslutter Almsten. /

Hva er din arena? Idrettshøyskolen i Oslo har lagt 757 m2 med Arenaflex Stadium i Ask i sportshallene sine, i tillegg til 200 m2 med Boflex sportsgulv i Aerobic rommet.

Arenaflex

Når byggehøyde er en viktig faktor, er Arenaflex ditt gulv. ► Ideelt for ujevne undergulv ► Enkelt å håndtere Arenaflex er designet for forskjellige byggehøyder og ujevne undergulv. Det kombinerer stivhet med komfort, noe som gjør det allsidig og praktisk for arenaer og sportshaller. Arenaflex Elevation System er et slitesterkt sport system lagt på tilfarere og krybber.

Arenaflex Stadium

Arenaflex passer for nye arenaer og til rehabilitering. I tillegg kan anleggstiden reduseres siden ingen oppretting av undergulv i mange tilfeller ikke er nødvendig. Arenaflex er enkelt å håndtere og transportere, da det leveres i praktiske prefabrikkerte lengder. boensport.com

e! Ekte stirkrulerbar, ar, re Fornyb r og vakker. holdba

NYHET! spilka.com

En fasadeløsning helt utenom det vanlige - Designfrihet, holdbare materialer og fleksibilitet Fixade er et fleksibelt festesystem for fasadeplater som gir deg utallige designmuligheter. Systemet håndterer mange typer fasadeplater, kan brukes på alle typer bygg, og gir deg mulighet til å leke med farger og former for å skape en unik identitet. Fixade er designet for ombruk, er dimensjonert for fremtidens klima og har 60 års garanti. Dermed kan du skape bærekraftige bygninger med høy verdi, lave driftskostnader og lang levetid.

N o2 2022

BYARKITEKT –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO DIVERSE

Byarkitekten har en viktig samfunnsrolle Etatsleder for Byarkitekten i Bergen, Maria Molden, sier at arkitektur er mye mer enn «pene bygg»: God arkitektur er bra for samfunnsøkonomien. Men fortsatt er det kun to norske kommuner som har egen byarkitekt.

I dag er det bare Trondheim og Bergen som har etablert denne rollen, selv om både Oslo og Stavanger vil få på plass denne funksjonen i nær fremtid. Mer vanlig i Danmark og Sverige Danmark har rundt 10 Byarkitekter, mens Sverige har hele 170. I Sverige er det også en statlig Riksarkitekt, og mange norske arkitekter ønsker at arkitektur skal løftes til et slikt nivå også i Norge. – Rett og slett fordi arkitektur skaper rammene for byene og livene våre og kan bidrar både til folkehelse, gode møter mellom folk, inspirasjon, attraktivitet og gode bærekraftige hverdagsliv, sier sivilarkitekt og etatsleder Maria Molden. I Sverige har de krav til arkitektfaglig kompetanse i alle kommuner. I Danmark ser de arkitektkompetansen som en viktig strategisk kunnskap, og byarkitekten blir en samarbeidspartner for byutvikling, tett på politikerne. – Her ser vi et klart skille mellom Danmark og Norge i synet på hva en byarkitekt kan være. For eksempel det at en byarkitekt har et øvet blikk for å lete etter muligheter, og finne løsninger i krevende og komplekse problemstillinger. Det blir mer og mer nyttig når vi skal klare de samfunnsutfordringer vi står overfor i dag. Det er på denne måten Danmark ser arkitekturens rolle, og som Bergen har lært mye av, sier hun. En ny rolle for arkitektur – Åh nei, enda en etat, er det nok lett å tenke om oss, sier hun med humoristisk snert, og legger raskt til: >> Maria Molden. Foto: Helge Hansen/Montag AS

Foto: Bergen kommune

– BYARKITEKT

N o2 2022

BYARKITEKT –

– Men vi har utviklet en ny rolle for arkitektur i offentlig forvaltning i Bergen som kobler arkitektur til de samfunnsmålene vi har for byen. Vi er en rådgivende etat for offentlige og private utbyggere, og vi er gitt et mandat til å øke forståelse og kunnskap om arkitekturens betydning, sier hun. Mandatet åpner også opp for å aktivt bruke arkitektur som virkemiddel, for å styrke pålagte kommunale tjenester innen helse, læring og oppvekst. – Vår viktigste rolle er å peke på hvordan arkitekturen vi bygger kan være et vesentlig verktøy for å nå kommunens samfunnsmål, sier hun Uklare krav om arkitektoniske kvaliteter Maria Molden minner om at kommuner (i henhold til Plan- og Bygningslovens paragraf 29.1.) krever gode arkitektoniske kvaliteter. Men hun påpeker likevel at lovverket er uklart på hva man faktisk ser etter for bygg. – Dette gjør det uforutsigbart for utbyggere. Men vi har laget en forutsigbar arkitekturstrategi som kobler arkitektur opp mot de samfunnsmålene vi har for Bergen. Alle våre råd er basert på Arkitekturstrategien som er hjemlet i kommuneplanens arealdel, sier hun. Frem til etaten ble etablert i 2017, hadde det ikke eksistert byarkitekter i Bergen siden 1970-tallet. - Den gangen hadde byarkitektene en helt annen rolle, som hovedsakelig var å tegne offentlige bygg, sier hun. Byarkitekten i Bergen skal også drive med kunnskapsformidling, og snakke om hva arkitektur kan bidra med, i tillegg til egne pilotprosjekter. – Slik som Building Dignity. Her ser vi på hvordan arkitektur kan skape en bedre integrering. Mens forskningsprosjektet BOPILOT, ser på hvordan kommunen kan være en pådriver for alternative boliger, sier Maria. Løfter arkitekturens betydning i kommunen Molden sier at mange lurer på om Byarkitektrollen kan komme i konflikt med plan- og bygningsetatens mandat. – Dette opplever vi ikke i det hele tatt. Arkitektur er jo ingen sektorinteresse, men valg av gode helhetsløsninger i komplekse situasjoner. Vi har et kjempegodt samarbeid, sier hun.

Kraften i arkitekturen og hvordan den påvirker mennesket, har blitt litt glemt i vårt moderne samfunn, mener hun. – Dette kunne de før i tiden, da de bygget gater og byrom som fungerte for gående, gode store vinduer på gateplan, mange fine detaljer og skygger som gav liv til fasaden og kvalitet til den gående, sier hun. Bilen har kanskje vært den verste fienden for god byplanlegging og arkitektur, fordi bymiljøet var noe man bare kjørte raskt forbi. – Når vi nå skal jobbe med 10minutters-byen, er nettopp bygg og byrom veldig viktige. Da kan man ikke lenger bare tegne byggene innefra og ut, men må være opptatt av virkninger for gate og byrom sier Maria. Arkitektur har gjerne blitt marginalisert i dragkampen mellom profitt og budsjettering. – Byggebransjen er et stort maskineri, der pengene betyr mer og mer. Da er det viktig at kommunen setter tydelige og forutsigbare forventinger til hva vi faktisk er opptatt av at arkitektur kan gjøre, sier hun. Om å gjøre en forskjell for mennesker og miljøet Maria Molden og hennes fem kolleger arbeider tverrfaglig med arkitektur. Tverrfagligheten og betydningen deres etat har fått i Bergen kommune, påvirker trivselen i positiv retning. – Det er fint å oppleve at det er bruk for arkitektenes måte å tenke på. Vi ser at det løsningsorienterte arkitektfaget betyr mye for en bærekraftig byutvikling, sier hun. – Det som kanskje er det viktigste oppdraget, og samtidig den største utfordringen, er å få andre til å løfte blikket og se mulighetene i et sted, i et bygg og i en bestilling. Hvordan vi løser dette på er grunnleggende for å skape bedre bygninger, bedre uteplasser og bedre byutvikling, sier seniorarkitekt hos Byarkitekten i Bergen, Inês Moço Pereira. – Jeg digger sjefen vår. Maria ønsker endring og gir oss mandat til å jobbe «ukommunalt», innskyter seniorarkitekt Tina Terese Larsen. Noe av det Larsen liker best, er å skape møteplasser for å diskutere og inspirere til bygging av mer bærekraftig boligarkitektur. >>

– BYARKITEKT

– Der samskaping, nye boligmodeller, steder, økonomi, mangfold, inkludering, klimahensyn, behov og estetikk møtes. Det har jeg gjort i 3 år gjennom prosjektet BOPILOT, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier hun. Det gir senior landskapsarkitekt, Ingvild Nesse, stor glede å være med på å dra byggeprosjekter i en grønnere retning. – Hvordan prosjektene kan spille på lag med landskapet og naturen. Hvordan vi kan bruke vegetasjon, vann og terreng til å gi vakre og trivelige steder hvor folk kan like å bo og være. Samtidig er det også givende å jobbe tverretatlig for å styrke blå og grønne verdier, sier Nesse. København: Arkitektursatsing ga bedre kommuneøkonomi Maria Molden forteller at som fagrådgivere på arkitektur, kan hun og kollegene hjelpe kommunen med å tidlig fortelle hva de forventer av alle typer byggeprosjekter.

N o2 2022

– Ved å sette prosjektene på riktig spor, slik at når de leveres til offentlig ettersyn så er de på riktig vei. På denne måten kan også en byarkitekt bidra til en raskere og mer forutsigbar saksgang, sier hun. I dagens forvaltning så har den gode helhetlige løsningen kommet i skyggen av sektorkrav. Maria Molden mener vi trenger roller som skaper gode samarbeid på tvers av sektorene. – København ble ikke en av verdens mest attraktive byer, fordi de satset mest på eksempelvis eldreomsorg. København ble den byen den er i dag, fordi de satset på arkitektur og byutvikling med kvalitet, sier hun. Gjennom modige grep på arkitektur, ble København mer og mer attraktiv for flere: – Med arkitektursatsingen kom ung arbeidskraft, nye næringer, flere investorer, flere besøkende og penger til de andre store løftene innen eldreomsorg, helse og utdanning, sier hun. /

Foto: Bergen kommune.

Foto: Bård Gudim

E39 Kristiansand vest – Mandal øst

www.norconsult.no

Lokal tilstedeværelse og tverrfaglig kompetanse I Norconsult utvikler vi morgendagens samfunn ved å kombinere ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse. Gjennom nyskaping og innovasjon søker vi stadig etter mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger. Årlig løser vi tusenvis av små og store oppdrag for private og offentlige kunder innen bygg og eiendom, samferdsel, fornybar energi, vann og avløp, industri, miljø, sikkerhet, arkitektur, plan og IT. Våre tjenester omfatter planlegging og rådgivning i alle faser av et prosjekt. I Norconsult har vi tro på at lokal kunnskap, lokal tilstedeværelse og faglig samarbeid er en styrke og en fordel for kundene. En av våre styrker er vår brede ressursbase og det tette faglige samarbeidet på tvers av våre mange kontorer.

Every day we improve everyday life

– BYARKITEKT

N o2 2022

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO DIVERSE

Snart får Oslo egen byarkitekt Oslos byråd for byutvikling, mener byarkitekt-stillingen blir viktig for å skape en by som er mer klimavennlig og mer menneskevennlig. Om alt går etter planen, vil også Stavanger ha byarkitekt på plass tidligst i 2023.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått vedtatt en ny arkitekturpolitikk for Oslo. Men også at vi snart får på plass en egen byarkitekt! Det blir veldig bra. Oslo skal være en ledende by for nyskapende, klimavennlig, mangfoldig og vakker arkitektur. Etablering av en byarkitekt i Oslo vil hjelpe oss å nå dette målet, sier Oslos byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG). En pådriver for bedre arkitektur Akkurat hvordan rollen vil utformes i detalj er ikke helt klart enda, men Marcussen forteller at hun gjerne vil at Byarkitekten skal være en synlig person i offentligheten: – Med en tydelig, og litt fri rolle som pådriver for bedre arkitektur. Personlig egnethet og kjærlighet til Oslo blir viktig. Målet er at vi får behandlet saken i byråd i løpet av året, sier hun. Hun nevner at det er positivt at det har vært et sterkere søkelys på arkitektur i den offentlige debatten de siste årene. – Det gjør meg glad! Vi trenger å snakke mer om hvordan vi vil ha det rundt oss, om hva som fungerer bra. Men ikke minst om hvordan vi kan bli bedre, sier Hanna E. Marcussen til Fremtidens Byggenæring. Handler om å ta vare på mennesker og miljøet Byrådet for byutvikling forteller at hun også er opptatt av at god arkitektur

handler om veldig mye mer enn estetikk. Det handler også om mennesker og miljø. – God arkitektur handler også om byrommene vi skaper, og om hvordan vi klarer å få til en bærekraftig by der folk trives, sier hun. For det som Oslo kommune bygger i dag, vil forme den norske hovedstaden i flere hundre år fremover, og vil være viktig for folks livskvalitet i all overskuelig fremtid. – Vi skal bygge en klimavennlig by, som er mer rustet for ekstremvær, og vi skal gjøre det enkelt for dem som bor der å leve miljøvennlig. Vi skal samtidig bevare Oslos identitet, og vi skal skape gode nye områder som oppleves som trygge og inkluderende. Vi skal legge til rette for flere grønne lunger og gode møteplasser. Slik bygger vi en bedre by, med både nåværende og fremtidige generasjoner i tankene, sier hun. Stavanger: Byarkitekt tidligst på plass i 2023 Direktør for by- og samfunnsplanlegging i Stavanger kommune, Gunn Jorunn Aasland, sier at det arbeides politisk med å få en egen byarkitekt i nær fremtid. – Stavanger kommune jobber med å styrke satsingen på arkitektur for å oppnå viktige samfunnsmessige mål, sier hun. Hun forteller at politikerne i Stavanger har bedt om en sak om egen byarkitekt. – Men først når ny strategi for arkitektur og byform er på plass. Disse tingene må ses i sammenheng. Hvis det besluttes at vi skal ha byarkitekt, og vi får de nødvendige bevilgningene, kan vi få en byarkitekt på plass tidligst i 2023, sier Aasland. /

Gunn Jorunn Aasland Foto: Stavanger kommune

Hanna E. Marcussen Foto: Oslo kommune

- De mest bærekraftige byggene er allerede bygget! XXX –

Råmaterialer

Andre formål

Produksjon

Materialgjenvinning/ oppsirkulering

Nybygging

Bruk Ombruk

Ombrukskartlegging Restavfall

Rehabilitering/ riving

Illustrasjon: Grønn Byggallianse & Statsbygg 2021

I få land bygges det like mye nytt som i Norge. Det er en klimautfordring. Derfor må vi satse på en grønn, sirkulær økonomi. - Byggsektoren er en klimaversting med utrolige mengder avfall. Ufattelige 1,9 millioner tonn avfall i året, for å være eksakt. To tredjedeler av dette avfallet kommer fra riving og nybygg. Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Og når vi må bygge nytt, kan en ombygging eller et tilbygg til den eksisterende bygning også være en løsning. Gjenbruk kan være mer krevende enn nybygg, og er ikke nødvendigvis rimeligere heller, men det er ofte et godt miljøvalg. Rehabilitering krever dessuten

langt mer spesialistkompetanse og gir grunnlag for å opprettholde etterspørsel etter kvaliﬁserte håndverkere her i landet. Avfallsmengdene fra byggebransjen må gå drastisk ned, og de materialene som rives må inngå i en bærekraftig, sirkulær økonomi der avfallet blir en ressurs som gjenbrukes. Statsbygg vil stille tøffere krav til ombruk og gjenbruk i årene som kommer.

Harald Vaagaasar Nikolaisen Administrerende direktør Statsbygg Foto: Statsbygg/Geir Anders Rybakken Ørslien

– BYARKITEKT

N o2 2022

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO TRONDHEIM KOMMUNE

Slik jobber byarkitekten i Trondheim med byutvikling Trondheim og Bergen er de eneste norske byene med egen byarkitekt. Byarkitekten i Trondheim, Are Risto Øyasæter, forteller hvordan arkitektur hjelper byen med å bli god å bo i.

I 2021 ble han Norges andre byarkitekt. Bergen fikk på plass sin byarkitekt, Maria Molden (som også har en stab på 5 personer) i 2017. – Trondheim vokser, og byen vokser fort. Det må være forutsigbart hvordan denne byveksten blir brukt for å forme omgivelsene på en måte som underbygger gode liv. Lysten til å bo nettopp her. Arkitektur må tenkes som verktøy, som på best mulig måte løser mange hensyn og avveininger - for byens innbyggere, sier Risto Øyasæter til Fremtidens Byggenæring. Gjør det fristende å bo tettere Sivilarkitekten har undervist i arkitektur i en årrekke ved NTNU, og har også vært avdelingsleder for Byplankontoret, der han arbeidet med byutvikling og områdemetodikk. I tillegg har han vært prosjektleder for utvikling av Brøset som klimanøytral bydel i Trondheim. – Når byene vokser seg større og tettere, kan nettopp arkitektur være det verktøyet som kan forme omgivelsene på en slik måte at det å bo nærmere hverandre kjennes naturlig og foretrukket, forteller han. Han forklarer at dette er kjernen i hvorfor politikerne i Trondheim opprettet en stilling som byarkitekt. – Byarkitekten skal ha en uavhengig rådgiverfunksjon. Som kan hjelpe til med å sikre at nye prosjekter og initiativ blir tenkt helhetlig. Byarkitekter må bidra til byens liv, på best mulig måte. Politikerne ber

faktisk om bedre råd om det, og det lover godt, sier Are. Et ombud for gode omgivelser Byarkitekten i Trondheim har rett og slett en viktig ombudsrolle for å sikre gode omgivelser i byene, forklarer Are Risto Øyasæter. – Byarkitektens frie stemme skal etterspørre samspillet mellom en rekke hensyn når vi former byen, sier han. Spørsmål man må stille seg om bygg er: Hvordan bidrar prosjektene til en helhetlig forståelse av bærekraftbegrepet? Bidrar prosjektene til merverdi for byen? Hvordan? – Og i hvilken grad respekterer og responderer prosjektene til omgivelsene. Hvordan underbygger de Trondheims særpreg? Byen skal tross alt være et sted for mangfoldige opplevelser, sier han. Innbyggere skal trives i byene Målet for byutvikling må være å forme en by der innbyggerne trives. En by som tiltrekker seg nye, og ulike innbyggere, påpeker han: – Ja, det er den langsiktige strategien byutviklingen bør strekke seg etter. Det viktigste verktøyet er da, igjen, god og helhetlig arkitekturtankegang, sier byarkitekten i Trondheim. Med det mener han arkitektur forstått som det å skape omgivelser som stimulerer og inspirerer. – Men som også tilfører stedet mer enn det tar, sier han. /

Are Risto Øyaseter

Skap ditt eget flotte uttrykk. Prøv vårt splitter nye digitale verktøy. Her kan du lett og

i både loddrett og vannrett uttrykk.

Prøv Bruk telefonen til å ta et bilde av QR-koden eller besøk superwood.no

Tre ER verdens beste byggemateriale – hvis det behandles på best mulig måte. Det tror vi på hos Superwood. Vi ble født ut av ønsket om å skape noe som ikke eksisterte tidligere – en prosessteknologi og et anlegg som kan gjennomimpregnere grantre. Et holdbart og miljøvennlig alternativ til tradisjonell vakuum- og trykkimpregnering. Uten tungmetaller og med minimal bruk av impregneringsmiddel. Vi har skapt et bord som er vakkert, bærekraftig og holdbart. Derfor sier vi: Superwood – Verdens Beste Bord!

Verdens Beste Bord

– VENTILASJON

N o2 2022

TEKST LARS HOLM FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Sirkulærøkonomi:

Desentrale ventilasjonsanlegg gir bærekraftgevinst Desentrale ventilasjonsanlegg er mer energieffektive enn sentrale anlegg. Dessuten er de enklere å ombruke, som gjør dem optimale i et sirkulærøkonomisk perspektiv.

N o2 2022

VENTILASJON –

I dag står byggenæringen for rundt 40 prosent av de globale CO2utslippene. Sirkulær økonomi fokuserer på å holde ressursene i bruk så lenge som mulig, oppnå maksimal verdi under bruk, og deretter regenerere ressursene gjennom resirkulering. Et sunt inneklima er en viktig faktor for byggets langsiktige helse og den sosiale delen av sirkulære bygg – altså menneskene som bruker bygningene. Et annet viktig aspekt ved desentral ventilasjon er dens evne til å bli integrert i allerede eksisterende bygninger, noe som er avgjørende for sirkulære bygg. – Særlig ved rehabiliteringsprosjekt kommer desentrale ventilasjonsanlegg til sin rett, fordi langt mindre tilpasninger kreves for å få fullverdig ventilasjon installert, sier Eivind Ernstsen, Salgssjef i Airmaster Norge AS. – Desentrale anlegg kan plukkes ned og settes opp annen plass uten særlige tilpasninger. Store sentrale anlegg medfører derimot en mye større jobb for å kunne ombrukes. Mindre kanalføring gir energigevinst For å installere et desentralisert anlegg trenger en kun strøm og to hull i veggen for inn- og utluft, og har dermed meget lavt energibehov for å ventilere rommene. – Energimessig er det store fordeler med å benytte desentral ventilasjon, forteller Ernstsen. – På desentrale anlegg tas innluft gjennom umiddelbar yttervegg, kjøres inn i aggregatet og så ut i rommet. Avtrekksluft returnerer deretter inn i aggregatet, varmegjenvinnes og kjøres ut til friluft. Varmen som gjenvinnes tilføres innlufta, dermed spares energi til oppvarming av friskluften til rommet. Dette resulterer i mindre kanalføring og forhindrer dermed energitap under transport og mindre energibruk >>

totalt sett. Beregninger viser at CO2 avtrykket, LCA, ved å benytte desentrale ventilasjonsanlegg fra Airmaster på en skole, kan reduseres med hele 52 % sammenlignet med en sentral løsning. Allsidige bruksområder Lokale anlegg bidrar dermed til økt bærekraft for bygg. Luften trenger ikke transporteres over lange distanser, og en får mer lokal styring over de forskjellige områdene i et bygg. – Med lokale aggregat og lokal styring i rommet så får en riktig luftkvalitet og temperatur med en gang, sier Ernstsen. – Ved sentrale anlegg skal luft passere lange kanalsystem, dette tar tid. Dermed vil det også være vanskeligere å styre lokale temperaturer. Riktig mengde og kvalitet lokalt er også mer i overensstemmelse med bærekraftmål. Vi er inne på næringsbygg og leverer aggregater til alt fra enkeltkontor og opp til møterom og klasserom. Produktene våre har kapasitet opptil 1000 kubikkmeter per time uten at det blir støy og trekk i rommet. Dette dekker de fleste rom opp til klasserom, ved større behov benyttes det to aggregater i rommet uten at dette overskrider lydnivå som kreves i forskriften.

– VENTILASJON

Forenklet og økonomisk vedlikehold Uansett om en velger sentralisert eller desentralisert anlegg er vedlikeholdsintervallene cirka de samme. Når filtrene blir tette, må de byttes ut. – Avhengig av miljøet anlegget står i trenger det vedlikehold en eller to ganger i året. Forskjellen er at med et sentralt anlegg må en stoppe det for hele bygget i vedlikeholdsperioden. Sentralanlegg krever i tillegg sjekk av automatiske spjeld og brannspjeld utover i anlegget. I desentraliserte anlegg er alt samlet i et rom, og dermed vil servicetiden være kortere og med mindre forstyrrelser for alle brukerne av bygget, avslutter Ernstsen. /

Allsidige styringsmuligheter Desentraliserte ventilasjonsanlegg medfører altså flere små aggregater som operer hver sine deler av et bygg, men dette betyr ikke at en mister styringen. – Hvert aggregat har fullverdig styring og regulering som kan knyttes opp mot og styres i et felles Sentral Driftskontroll (SD) - anlegg, påpeker Ernstsen. – Slike toppsystem kan overvåke sonestyring av ventilasjon i forskjellige områder, en kan programmere luftkvalitet og oppvarming etter bruk av rommet. Den lokale styringen gjør likevel at bruker av for eksempel et kontor har full styring over luft utskifting og varme lokalt. Dette skjer dessuten mye hurtigere enn om et sentralt anlegg skal frakte luft gjennom lange kanalsystemer.

Eivind Erntsen

N o2 2022

CLIMATE REGULATING COMFORT Et BRZ produkt er designet med praktiske løsninger som gjør produktet lettere, luftigere og ekstremt komfortabelt.

– XXX

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

N o2 2022

SMARTE BYGG –

101

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Enda smartere bygg Handelshøyskolen BI i Oslo har i vår kjørt en pilot der de bruker sensorteknologi for å få bedre beslutningsgrunnlag, med håp om å kunne tilby nye tjenester og predikere behovet for tjenester etter hvert.

Piloten kjøres i Biblioteket på BIs campus i Nydalen i Oslo. Her er en av fløyene på rundt 1000 m2 renovert, og det er plassert ut rundt 80 sensorer for å måle bruken av arealene. I tillegg er det installert sensorikk på et auditorium for å måle hvor mange som er til stede under forelesninger. Man måler kun antall, ikke hvem som er der. Piloten startet i begynnelsen av mars med ferdigstilling og evaluering i juni. Det vurderes også en pilot til høsten der man ønsker å bruke sensorikk i forbindelse med testing av aktivitetsbaserte arbeidsplasser. – Vi ser at det kommer stadig flere behov og muligheter, så vi får se hvor raskt vi greier å få dette implementert og få effekter av løsningen, sier Svein Ronald Kristiansen, seniorrådgiver for digitalisering og arealforvaltning hos BI. Allerede smart bygg – Når vi bygget Campus Oslo i 2005 var det et smarthouse med mye sensorikk i bygget, men det var da gjerne rettet mot styring av energi og kostnadseffektivitet, forklarer Kristiansen. – Det første vi nå ønsker er mer innsikt, mer data, mer fakta for å gjøre bedre beslutninger i forhold til utviklingen av bygg. Punkt to er at vi ønsker å tilby verdiøkende tjenester for brukerne av bygget vårt, og se om vi kan bruke sensorikk og BLDNG.ai sine verktøy for å skape en bedre hverdag for brukerne, både studenter og ansatte. Vi ønsker også at vi skal kunne bruke dataene til å levere bedre kvalitet og mer målrettede leveranser på tjenestene fra facility-siden. Til slutt – med nok data – så kan vi kanskje i større grad predikere fremtiden og være mer proaktiv i våre leveranser/tjenester, forteller han. >>

102

– SMARTE BYGG

– Det er viktig at vi jobber for å optimalisere bruken av midlene våre og gir et godt arbeids- og læringsmiljø for alle brukerne. Og det er klart at bærekraft og miljø er også viktig i denne sammenhengen. Forberedelser – Ved innføring av ny teknologi er det viktig å se dette opp mot eksisterende

N o2 2022

teknologi/infrastruktur som vi allerede har i huset, for eksempel WLAN sendere kan gi oss data på dette området. Vi må foreta en helhetlig vurdering av hvilke systemer som gir oss det vi ønsker av data til beslutninger og tjenester, sier Kristiansen. – Første punktet i forarbeidet er å vite behovet sitt, og vi valgte å gå relativt smalt ut, for at vi i første omgang ønsket mer kunnskap om dette fagfeltet. Videre

N o2 2022

SMARTE BYGG –

103

utførte vi en kartlegging av hvilke andre systemer vi har i huset og som kan tenkes å knyttes opp mot dette systemet. På sikt vil vi vurdere om det er hensiktsmessig å samle data fra flere forskjellige systemer inn i vårt datavarehus (Power BI) for å skaffe mer og bedre innsikt, forteller han. Men det er ikke bare å gå i gang og samle data. En må være tydelig på hva en ønsker og har behov for, og det kan være fornuftig å gå trinnvis frem og samle data i forhold til behovet. Det er svært viktig å informere og forankre innføringen av sensorikk på alle nivåer i organisasjonen (ledelsen, fagforeningen og brukerne), samt ivareta GDPR og personvern. – Foreløpig har vi ikke kommet så langt at vi kan si at vi har brukt kunstig intelligens. Kunstig intelligens får vi ikke brukt før vi har tilgang til masse data, som kan «lære opp» maskinen, avslutter Kristiansen. Uendelige muligheter Systemet fra proptech-selskapet BLDNG.ai som BI piloterer, gjør bygg smartere ved å samle data som gir innsikt til å ta mer intelligente avgjørelser. Data kan samles fra nesten alle mulige slags datakilder. – Mulighetene er uendelige, sier Line Schrøder, salgs og markedssjef hos BLDNG.ai, som er et datterselskap av Telenor. – Og det er usedvanlig tidsriktig i forhold til det at man må se på lokalene sine i forhold til den nye hybride arbeidshverdagen, tilføyer kollega og administrerende direktør Steffan P. Thorvaldsen. – Det går så fort at de må teste ting hele tiden. Det er ingen som har fasiten på hvordan det egentlig kommer til å være. Og det å ha riktig beslutningsstøtte og ha riktig data som en del av den inputen, det er viktig, understreker han. – Med sensorikken så får du jo fakta og tall, du får reell innsikt, og kan gå bort fra synsing påpeker Schrøder. Innsikten kan blant annet bidra til smartere renhold, smartere vedlikehold, reduksjon av matavfall, en enklere hverdag for brukerne og ikke minst strømsparing. Og med dagens strømpriser er det jo mye å hente. – Og ikke minst for miljøet, understreker hun. >>

104

– SMARTE BYGG

N o2 2022

SMARTE BYGG –

105

Store besparelser Etter hvert som man får samlet mer data inn i systemet, vil man kunne bruke det til prediksjon, for eksempel om hvor mange som kommer på kontoret hvilke dager, og så tilrettelegge tjenestene deretter. – «Alle» sier at det kommer ikke til å bli fem dager på kontoret igjen. Det er det eneste de er sikre på, og det betyr jo at man trenger mindre areal, sier Schrøder. Det vil gi utslag på hvor mye nytt som skal bygges, og leietakere forventes å stille andre krav både til utforming og teknologi. – Hvis man skal få fleksibel arbeidsmodell til å fungere, så må man ha teknologi, og jeg tror det er et viktig konkurransefortrinn. Og jeg opplever vel at byggebransjen og byggeierne kanskje ikke har tatt det helt innover seg, sier Thorvaldsen. – Vi opplever at teknologien kan ta deg så langt, men hvis du ikke evner å tørre å stenge av en etasje eller to, å tørre å ta de store beslutningene, så monner det ikke, påpeker han imidlertid. Telenor brukte selv innsikten fra systemet til å redusere antall kvadrat da de solgte hovedkontoret på Fornebu. Med en gjennomsnitts utnyttelsesgrad av kontorplasser på 30-tallet, kunne de redusere antall bygg fra syv til tre. – Det er ikke uvanlig. Og da har vi store besparelser, konstaterer Thorvaldsen – for mange kunder er det snakk om millioner. Det er imidlertid viktig å huske at for å kunne predikere, trengs nok data over en tidsperiode. – Det er først når vi kommer dit at man har nok data, at man faktisk kan leke seg med kunstig intelligens, avslutter han. /

– Vi opplever at teknologien kan ta deg så langt, men hvis du ikke evner å tørre å stenge av en etasje eller to, å tørre å ta de store beslutningene, så monner det ikke.

Steffan P. Thorvaldsen

Naturlige råvarer og sirkulære egenskaper Helt siden opprinnelsen har linoleum som materiale blitt verdsatt for sin naturlige skjønnhet, ytelse og allsidighet. Materialets sammensetning av naturlige og fornybare råvarer i kombinasjon med moderne produksjon har videre gitt gulvene unike egenskaper. At Tarkett gjenvinner utrevne og brukte linoleumsgulv er en ny måte å ivareta det naturlige ved materialet på – nå og for fremtiden.

Tarkett produserer all linoleum i den lille Italienske byen Narni, etter originaloppskriften fra 1898. Et 130 år gammelt fabrikkanlegg driftes i dag som toppmoderne produksjonsfasiliteter med blant annet 100 % fornybar elektrisitet og et lukket vannsystem som resirkulerer vannet gjennom alle produksjonsstadier. En skjønn forening av historisk forankring og moderne teknologi.

Sirkulær økonomi i praksis En teknisk levetid på opptil 30 år, og egenskaper som gjør materialet resirkulerbart 100 % til råvare for nye produkter, gjør lino-materialet unikt i forhold til å praktisere sirkulær økonomi. Våre linoleumsgulv produseres i en homogen konstruksjon montert på jute, noe som også gjør gulvene enkle å gjenvinne. Tarkett har funnet en metode for å skille juteunderlaget fra linoleumssjiktet igjen, hvilket gjør at vi gjennom retursystemet ReStart® kan ta tilbake utrevne linoleumsgulv og resirkulere det som råvare i produksjon av nye gulv. I resirkuleringsprosessen blir materialet mikronisert, og baksiden av jute sammen med rester av lim og sparkel, skilles ut og brukes lokalt. Resten av materialet blir råvare og brukes som fyllstoff ved produksjon av ny linoleum. Hele produksjonsprosessen fra råvareutvinning til gjenvinning skjer i henhold til etablerte miljømerkinger, og

Les mer om resirkulering av Tarketts linoleumsgulv her.

* Climate benefits from recycling flooring waste, 2021.09

alle linoleumsgulv fra Tarkett er miljømerket med Svanen, og sertifisert med minimum Cradle to Cradle®-sølv.

Betydelig klimagevinst Klimagevinsten ved gjenvinning er betydelig. Avfallsmengde sendt til deponi og forbrenning minskes, og behovet for uttak av jomfruelige råvarer reduseres. For hver kvadratmeter med utrevet linoleum som gjenvinnes reduseres klimagassutslippet med hele 5,4 kg* CO2e.

”I renoveringsprosjekter på skoler og lignende blir ofte linoleum revet ut og kastet. Om dette heller returneres til Tarkett via retursystemet ReStart, vil det generere betydelige klimagevinster i det aktuelle prosjektet, i tillegg til at det gir oss verdifullt råmateriale som vi kan gjenvinne,” sier teknisk sjef i Tarkett AS, Espen Josten. Egenskapene til linoleum gjør det til et velegnet innredningsmateriale i mange offentlige miljøer slik som kontorer, museer eller skoler, og et rikt utvalg farger og design gir unike muligheter for kreativ utfoldelse, og tilpasning til dagens krav for komfort og inneklima.

Linoleum bidrar på flere måter også til kvaliteten på inneklimaet etter at det er lagt, fordi vedlikeholdet ikke krever behandling eller pleie med voks og polish. Det estetiske ved linoleum er unikt. Men materialets sammensetning og egenskaper gjør det også til et motstandsdyktig kvalitetsprodukt, med vesentlige sirkulære egenskaper. ”Med innovative og moderne gjenvinningsprosesser, og en økt bruk av sekundære råvarer oppstår det store klimagevinster, og man bidrar til reell omstilling til sirkulær økonomi,” avslutter Josten.

Om Tarkett Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 34 produksjonsenheter og 12 000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2021 omsatte virksomheten for 2,8 milliarder Euro. Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktporteføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi i tråd med prinsippene for Cradle to Cradle® og filosofien Tarkett Human-Conscious Design®. Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer på tarkett.no

Utvidelse Non-Schengen Øst Mer kapasitet og ramme for bedre passasjeropplevelser Avinor Oslo lufthavn har doblet arealene for passasjerer som skal reise ut av Schengen. Non-Schengen prosjektet har levert flere flyoppstillingsplasser og en terminalutvidelse på 30 000 kvadratmeter til Norges hovedflyplass. Det nye området sikrer at passasjerene får god plass og flere tilbud, og gir flyselskapene muligheter til i enda større grad å fly direkte ut i verden fra Oslo lufthavn. Utvidelsen gir mer kapasitet i nye- og bedre fasiliteter for flyselskaper og handlere. Selv verdens største passasjerfly, Airbus A380, vil kunne kobles direkte på broer på terminalen. Økt plass vil videre gi forbedret passasjeropplevelse. Bygget og utvidelsen vil gi rom for økt verdiskaping. For norsk næringsliv er det helt avgjørende at Oslo lufthavn styrker sin posisjon som et internasjonalt knutepunkt. Eksporten er helt avhengig av dette, fordi mye ikke kan fraktes på andre måter; eksempelvis eksport av norsk sjømat. Turisme og reiseliv er også avhengige av at Oslo lufthavn utvikles som knutepunkt og tilrettelegger for direkteruter. Prosjektet er levert god kvalitet til rett tid, til sommertrafikken 2022. Avinor er også godt fornøyd med at prosjektet ferdigstilles under styringsmålet (P50) og godt under den økonomiske styringsrammen.

Foto: Nordic Ofﬁce of Architecture

N o2 2022

UNSØ –

TEKST LARS HOLM FOTO TORD FUGLSTAD

Oslo lufthavn med ny og effektiv utvidelse Med den nye terminalen for non-Schengen – passasjerer (UNSØ) gjør Avinor det enklere å reise til og fra land utenfor Schengenområdet.

Utvidelse av non-Schengenområdet på Oslo lufthavn gir viktig økt kapasitet for langdistanseflyvninger fra hovedflyplassen og ut i verden. I denne delen av terminalen har det vært trangt om plassen i trafikktopper. Utvidelsen bidrar med flere flyoppstillingsplasser med gode fasiliteter. Inne i terminalen bidrar utvidelsen med en vesentlig forbedring av passasjerarealer, herunder nye arealer til kommersielle tilbud, lounge og lignende. – Vi ser frem til å tilby en forbedret opplevelse også for våre passasjerer som reiser utenfor Schengen-landene, sier Liv Karin Sundsvold, Avdelingssjef Driftskoordinering for Oslo lufthavn (OSL) i Avinor. – Noe tid vil det nok ta før alle arealer fylles med tiltenkte kommersielle tilbud, da trafikken fortsatt ikke er helt tilbake på nivået før pandemien. Utvidelsen av non-Schengen-området er viktig for Avinor. Dette bidrar med viktig kapasitet og økt passasjeropplevelse for denne trafikken, i hovedsak langdistanseflyvninger ut mot verden, men også korte reiser til europeiske destinasjoner utenfor Schengen-landene, for eksempel Storbritannia. Utvidelsen er et ytterligere bidrag til å knytte Norge sammen, og knytte Norge sammen med verden, som er vårt samfunnsoppdrag som landets hovedflyplass. Forenklet transfer Utvidelsen av non-Schengen området omfatter 5 nye flyoppstillingsplasser og en utvidet terminal. Flyoppstillings- >>

109

110

– UNSØ

N o2 2022

plassene er designet for effektive bakkeoperasjoner for store ‘widebody’ langdistansefly, men er også godt tilrettelagt for vanlige fly med kortreiste destinasjoner. – Passasjerene får doblet arealene i venteområdene og det blir plass til flere gode tilbud, forteller Sundsvold. – På Oslo lufthavn har vi «One-StopSecurity» for innland og Schengen. Dette er en forenklet transferprosess for passasjerene, hvor ankommende passasjerer fra sikkerhetsmessig godkjente destinasjoner ikke trenger å gå via ny sikkerhetskontroll på OSL når de reiser videre som transferpassasjer. Med utvidelsen av non-Schengen området innføres One-Stop-Security også for non-Schengen, til forbedring for våre transferpassasjerer. Åpen plan – åpnere romprogram Arkitektene i Nordic – Office of Architecture har jobbet med OSL siden lufthavnen først ble planlagt.

– I planleggingen av lufthavner ser vi at kommersiell virksomhet har blitt viktigere, og det setter større krav til fleksibilitet i planen for å gi rom for endringer over tid.

Ingrid Motzfeldt

N o2 2022

– Med prosjekteringen av UNSØ fikk vi igjen mulighet til å bidra til lufthavnens utvikling og til å gi et betydelig løft til non-Schengen arealene både kapasitetsmessig og arkitektonisk, sier Ingrid Motzfeldt, oppdragsansvarlig arkitekt i Nordic – Office of Architecture. – Det ble klart i tidlige funksjonsstudier at UNSØ ville få et volum og formspråk som er ulikt det tilknyttede bygget pir øst, der nybygget er både høyere og bredere. Dette er en konsekvens av et større romprogram og et ønske om økt tilbud til passasjerene. I planleggingen av lufthavner ser vi at kommersiell virksomhet har blitt viktigere, og det setter større krav til fleksibilitet i planen for å gi rom for endringer over tid. Fordi bygget har en annen karakter enn eksisterende bygg, også i interiøret med lavere romhøyde, har teamet redefinert hva Gardermoens materialpalett er. Lyse materialer satt sammen i rene flater bidrar til et lyst inntrykk og en god romfølelse. I fasaden er det glass i full høyde for å

UNSØ –

111

maksimere lysinnslipp og utsyn til flyside. Utvendig fremstår fasaden variert og egenartet med glasspanel som vekselvis heller inn og ut. Kompleksitet i prosjektstyringen Sweco har fått ansvar for hele prosjektorganisasjonen til Avinor, og jobber med prosjektledelse og prosjektstyring. – Vår oppgave er å lede og styre utbyggingen på vegne av Avinor, sier Bjarte Nesse, prosjektdirektør for utbyggingen av UNSØ i Sweco. – Sammen med dyktige prosjekt- og byggeledere fra Advansia, har vi holdt orden på opptil 20 entrepriser og flere rammeavtaler med 50 forskjellige aktører, med de adkomst- og sikkerhetsutfordringene dette medfører. Konkret har vi styringsmål på fremdrift, økonomi og kvalitet, og å levere prosjektet til Avinor og OSL innenfor disse rammene. Tidsrammen er at vi skal levere til operativ drift innen sommertrafikken 2022 starter, altså i løpet av mai. >>

Ingrid Motzfeldt Foto: Nordic – Office of Architecture

GK Rør er stolt av leveransen på UNSØ og takker Avinor for samarbeidet på nok et spennende prosjekt. Anskaffelsen inngår i UNSØ-fase 2 (Utvidelse Non-Schengen Øst) og omfatter komplette leveranser av rørarbeider i teknisk kjeller og øvrige etasjer i fastpunktene og faste passasjerbroer som spenner mellom terminalen og fastpunktene, og mellom fastpunkt og rotundepunkt for bevegelige broer. Videre omfatter leveransen legging av hovedrørføringer (infrastrukturen) i rørkulverten i UNSØ- bygget, Nivå C, som kommer fra eksisterende Pir Øst. I eksisterende Pir Øst hvor forsyning av UNSØ-bygget starter, er alle forsyningsrør videreført vestover og tilknyttet sine respektive og eksisterende anlegg. De fleste anlegg som har blitt tilknyttet i Pir Øst har vært i full drift.

gk.no

112

Utfordringer – men i rute Prosjektet har overordnet sett gått bra, og er nå klar til operativ drift som forventet, selv om det har vært utfordringer underveis. – Å bygge !lyplass under en pandemisituasjon med arbeidskraft og innreiserestriksjoner har vært en krevende prosess, sier Nesse. – På den ene siden bidro pandemien til et enormt nedtrekk i trafikken i lange perioder. Dette ga prosjektet bedre rammer enn planlagt for gjennomføring av byggearbeidene, da det ble mindre flytrafikk å ta hensyn til på den tilstøtende lufthavndriften. Samtidig bidro pandemien med begrensninger i leveranser fra utlandet, herunder både varer og personell. Dette ga forsinkelser i deler av fremdriften, som har vært krevende å ta igjen i sluttfasen. Vi har også vært gjennom kuttrunder og tilpasninger for å tilfredsstille Avinors krav. Å bygge på en operativ flyplass med fly på tre sider er også krevende. Det har vært overordnet førende å ikke hindre daglig aktivitet på flyplassen, uten at dette er godt planlagt og tilrettelagt i forkant. Store forandringer på flysiden I UNSØ-prosjektet har Veidekke i perioden 2017-2021 utført omfattende arbeider på flyside. – Ny kjørekulvert under taxebane er etablert og bidrar til forbedret kjøremønster rundt terminalen og på flysiden, sier Halvor Nordbø, prosjektleder i Veidekke. – Gamle oppstillingsplasser er revet og området er utvidet og har fått nye betongdekker og infrastruktur for bakkeoperasjonene til flyet. Under betongplatene befinner det seg overvannssystem, snøsmelteanlegg, VA, ventilasjon, fuelanlegg og trekkerør. Vi har også hatt utførelsen av grunn- og betongarbeider for den nye terminalkjelleren, glidestøp av alle heis- og trappesjakter, og bygningsmessige arbeider på fastpunkter og faste bruer som forbinder nytt terminalbygg til fly. De bygningsmessige arbeidene har bestått av bæresystem i stål, glassfasade, tømrerarbeid, blikkenslagerarbeid, dører, lås/ beslag, brann og lydtetting og maling og gulvbelegg. Arbeidene er utført i samarbeid med dyktige, kjente og erfarne underentreprenører. Godt samarbeid med underentreprenører og byggherre gjør at vi har levert riktig kvalitet til riktig tid. På Oslo lufthavn har Veidekke en lang historie og vi har et tett og godt samarbeid med Avinor. Vi vil hverandre vel og jobber mot samme mål, dette opplever vi som svært positivt. >>

– UNSØ

N o2 2022

UNSØ –

113

Liv Karin Sundsvold Foto: Avinor

Bjarte Nesse Foto: Sweco

114

Stort prosjekt for byggentreprenør Arbeidet med selve bygget har vært en stor jobbe for entreprenøren ØM Fjeld, som har hatt to store kontrakter i prosjektet. – Den største er råbygg tettbygg samt UNSØ Rigg og drift, som inkluderer rent tørt bygg - strategi, sier Ole Johan Krog, regionleder Romerike i ØM Fjeld. – Vi har levert 30 000 kvadratmeter på fem etasjer. Leveransen har bestått av 1023 tonn stål og cirka 18 000 kvadratmeter hulldekker og betongelement. De store feltene mot flyoppstillingsplassene utenfor er dekket av 4 000 kvadratmeter glassfasade, denne er spesiell og veldig fin og inneholder store felter med brannglass. Vi fikk testet dette i laboratorium for å få det godkjent. Elementene er 4,82 meter høye og 2,25 meter brede og veier i overkant av 1 tonn. Vi har hatt en omfattende leverandørprosjektering for å få til løsningene, i samarbeid med vår underentreprenør Lindtner Skandinavia. Vi skrev kontrakt i september 2019 og leverte ferdig prosjekt i juli 2021. Underveis kom også de tekniske entreprisene inn etter hvert som vi ferdigstilte i de forskjellige sonene. Lander i rute med kostnadsbesparelser Prosjektplanleggingen startet i 2015 og forprosjektet var klart tidlig i 2017, mens byggearbeidene startet høsten 2018. UNSØ har vært et kostnadsstyrt prosjekt fra start til slutt. – Opprinnelig plan for ferdigstillelse med operativ drift var til sommertrafikken 2022. Denne planen effektueres nå når de nye flyoppstillingsplassene og terminalutvidelsen tas i bruk i mai 2022. Til tross for at trafikken ikke er helt tilbake etter pandemien, er det likevel viktig og nødvendig å få anlegget i drift nå før sommeren, da vi har behov for både flere flyoppstillingsplasser og bedre plass til passasjerene enn vi har hatt siden prosjektet startet opp. Vi er veldig glade for å holde planen, og har hatt høyt fokus

– UNSØ

på både teknisk- og operativ ferdigstillelse den siste tiden. Nå ser vi frem til å starte operativ prøvedrift av det nye nonSchengen-området på Oslo lufthavn. Mange dyktige folk, både på utbyggingsog driftssiden i prosjektet, har jobbet hardt og godt over tid for å få til dette. I prosjektperioden har det blitt gjennomført flere kost-kutt tiltak. Blant annet har vi valgt å vente med noen ombygninger og etablering av én stor flyoppstillingsplass til senere. Prosjektet ligger an til å sluttføre med god margin innenfor styringsmålet på 2,5 milliarder kroner, som er godt under den totale styringsrammen, avslutter Sundsvold. /

N o2 2022

XXX –

Vi er stolt av oppdragene og takker Avinor for tilliten.

Ø.M.Fjeld, region Romerike har hatt kontinuerlige oppdrag på Gardermoen siden 1995. Vi er stolt entreprenør som har levert delprosjektene UNSØ Råbygg/tett bygg og UNSØ Rigg/drift. Vi takker våre leverandører og underentreprenører for et meget godt samarbeid. Dette har resultert i ferdige prosjekter som vi alle kan være stolte av. Vi takker Avinor for oppdragene og ser fram til videre samarbeid på OSL Gardermoen.

63 94 05 00 | omfjeld.no

Dører som gjør livet tryggere. I blant er en dør viktigere enn man skulle tro. Den er for eksempel helt avgjørende når man vil skape trivsel og trygghet på et eldrehjem. Det er derfor vi produserer alle våre dører med et klart formål. Å stoppe flammer, dødelige branngasser og støy. Å redde liv. Men dette med dører er ikke så enkelt som det kan se ut som. Derfor hjelper vi deg gjerne med det du trenger for at prosjektene dine skal lykkes. Du kan trygt støtte deg på vår kunnskap uansett hvor du er i prosessen. På den måten unngår du unødvendige kostnader og ubehagelige overraskelser. Les mer på daloc.no

N o2 2022

FASADE –

117

TEKST REDAKSJONEN FOTO SPILKA

Bærekraftig norskprodusert fasadeløsning revolusjonerer byggebransjen Fixade er navnet på et nyutviklet norskprodusert festesystem for fasadeplater. Den unike klipsløsningen, som produseres av Spilka Building Solutions AS i Ålesund, hindrer fukt å komme inn mellom platene, samtidig som den halverer monteringstiden.

Fasadekledning har alltid vært en av de store kildene til problemer for byggebransjen. Særlig problemer knyttet til fukt, råte og skader fra termiske bevegelser, men også på byggeplassen med store mengder kapp og lang monteringstid. Nå mener imidlertid Spilka Building Solutions at de har løst disse problemene med sitt nye og revolusjonerende festesystem for fasadeplater – Fixade. – Vi har utviklet et helt nytt festesystem for fasadeplater. Du kan si at vi har flyttet mye av presisjonen inn i selve systemkomponentene i stedet for at det kommer an på montørene, sier Lars Erik Vinje, daglig leder i Spilka Building Solutions AS. Han forteller videre at Fixade er en helt ny måte å montere fasadeplater på, som både gjør jobben enklere, mer effektiv og som sikrer en helt tett fasade som tåler all slags vær og vind. – Tradisjonelt sett blir fasadeplater skrudd fast i lekter av tre. Med Fixade fester man en horisontalskinne av stål på veggen, og øvrige komponenter klikkes på plass. Videre bruker vi klips i stedet for skruer, slik at fasadeplatene enkelt kan demonteres og brukes om igjen. Helt uten skruehull. Klipsene som fasadeplatenes monteres i tillater også termiske bevegelser, og platene blir dermed ikke skadet av dette, sier han. På spørsmål om hvordan Fixade er bærekraftig, svarer han uten å nøle. >> Terje Boe og Lars Erik Vinje

118

– FASADE

– Fremtidens bygg må designes for å kunne demonteres og ombrukes - ikke rives.

Lars Erik Vinje

N o2 2022

FASADE –

– Levetiden til Fixade er jo et bidrag til økt bærekraft i seg selv. Systemet tåler både dagens og fremtidens vær. Det er en løsning med stålkomponenter som har 60 års levetid og som er designet for ombruk. Du kan enkelt demontere og gjenbruke både systemet og fasadeplater på en rasjonell og fornuftig måte. I tillegg er stål 100 prosent multiresirkulerbart. Dette fører til lavere uttak av naturressurser, og vi bruker resirkulert stål i produksjonen, forklarer han. – Vi er også opptatt av det som skjer på byggeplassen, fortsetter Vinje. Fixade blir levert uten engangsemballasje, og vil ikke etterlate seg store mengder kapp. Den reduserte monteringstiden fører til mindre bruk av ressurser, inkludert transport til og fra byggeplassen.

119

Sørger for en helt tett fasade I tillegg til at en kan montere fasaden effektivt, får en også en fasade som er dimensjonert for å stå imot alt av vær og vind. Mens avstanden mellom fasadeplatene er åpen i dag, legger Spilka Building Solutions inn en fugeprofil som gjør fasaden helt tett. Dette sørger for at det ikke kommer fukt inn mellom platene, og en hindrer samtidig at det kan komme smuss bak fasadeplatene. Den unike løsningen sikrer også en god gjennomstrømning av luft. På den måten elimineres kilder til råteskader i hele byggets levetid. Mange fordeler med Fixade Fixade beskytter bygningskonstruksjonen og krever minimalt med vedlikehold. Holdbarheten sparer både entreprenører og byggherrer for store kostnader, samtidig som det er gode nyheter for miljøet. – Det er et fleksibelt system som gir nærmest ubegrensede designmuligheter. Klipsene kan lakkeres etter eget ønske, noe som gir arkitekter mulighet til å leke med farger for å skape en unik identitet, sier Vinje. Stor betydning for byggebransjen Vinje mener produktet deres vil ha en stor betydning for fremtidige byggeprosjekter. – Fremtidens bygg må designes for å kunne demonteres og ombrukes - ikke rives. Vår løsning åpner for gjenbruk av fasadeplater uten skruehull, og festesystemet blir ikke til avfall når et bygg skal endres eller evt. rives. Det kan brukes om igjen eller eventuelt resirkuleres, siden stål er 100 prosent resirkulerbart, sier han. Ambisjoner om å utvikle flere bærekraftige løsninger – Vi er allerede godt i gang med neste konsept, som er smarte innervegger. Vi vant en innovasjonskontrakt til det nye regjeringskvartalet, hvor det er en opsjon på levering av smarte innervegger til regjeringskvartalet med en verdi på inntil 135 millioner kroner. Dette er fortsatt på utviklingsstadiet, og vi skal levere en prototyp i Q1 2023 med en mulig leveranse i ettertid, avslutter han. /

Hva er CO2-avtrykket til dette bygget? Dette spørsmålet vil bli stilt oftere i årene som kommer, og svaret vil få betydning for attraktiviteten til ulike bygg. Velger du massivtre og limtre fra Splitkon i konstruksjonen, er sjansen stor for at du sitter på et meget attraktivt bygg. Å bygge i massivtre gir en enorm miljøgevinst, i tillegg til mange andre fordeler. – Dette vil markedet være opptatt av i overskuelig framtid, sier Per Roar Brox, salgsdirektør her i Splitkon. Med FNs klimarapport og hele den grønne omstillingen i bakhodet, er massivtre et fornuftig valg. Massivtre – framtidens byggemateriale I dag står sementkonstruksjoner alene for 7 % av jordas CO2-utslipp, ifølge Cicero – Norges ledende institutt for tverrfaglig klimaforskning. En viktig del av løsningen på utslippsproblemet er å erstatte mer av byggematerialet med tre. Treet suger til seg CO2 når det vokser og bevares i trestrukturen. Tre er dessuten en fornybar ressurs og det mest miljøvennlige byggematerialet vi har. Produkter som massivtre og limtre har dermed en gunstig miljøprofil.

Les mer på splitkon.no

Spor X - et av verdens mest miljøvennlige kontorbygg Spor X i Drammen blir et tietasjers kontorbygg med kortreist massivtre fra Splitkon. Prosjektet består av over 200 tilpassede limtrebjelker og 2500 m3 massivtre. Helt uten betong og stål fra grunnmur og opp.

ILLUSTRASJON: DARK ARKITEKTER

N o2 2022

HASLE TRE –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Blir det verdens mest unike næringsbygg? Hasle Tre konstrueres for å være fullstendig demonterbart. Alt av hovedkomponenter skal kunne brukes igjen, når bygget har nådd slutten av sin levetid. I tillegg er det et næringsbygg i heltre.

121

122

– HASLE TRE

Montering av trekonstruksjonen startet i begynnelsen av mars, og i slutten av mai var ytterskallet på plass. I september vil næringsbygget på 3000 kvadratmeter være klart for igangkjøring, og leietaker Redd Barna planlegger innflytting før jul. – Hasle Tre er planlagt for å være demonterbart og ombrukbart. Sirkulær tankegang har preget alt av arkitektur. Alle komponenter som tas inn, må vurderes om kan ha andrehåndsverdi den dagen de skal selges igjen. Hele bærekonstruksjonen er optimalisert for treproduksjon og minimerer på den måten svinn hos produsent. Det er knapphet på ressurser og råvarer i verden. Selv om tre er et biologisk, regenerativt materiale, så må vi også tenke syklus på tre, sier Jørgen Tycho, sivilarkitekt og grunnlegger av arkitekt- og byggteknikkfirmaet Oslotre. De er spesialister på bygningskonstruksjoner i tre. Trebygg er bra for mennesker Jørgen minner om at det gjør noe med oss mennesker å oppleve tre i bygg – og bygg i tre: Utseendet, følelsen og lukten. Trebygg er rett og slett bedre bygg for mennesker, mener han. – Tre demper stress og gir en følelse av velvære og trygghet. Treet tar oss litt tilbake til der vi skal være, som del av naturen. Tre er også utrolig morsomt å jobbe med. Det har så mange egenskaper, og man blir aldri fullt utlært på det som materiale. Derfor arbeider vi også bare med tre, for å virkelig bli gode på det, sier han. Når Hasle Tre står ferdig vil det være et bygg ulikt noe annet næringsbygg i Norge, trolig vil det være helt unikt i verdenssammenheng også: – Med gjennomgående tre i så å si alle bestanddeler, som er designet for å brukes om igjen – så er det en sjelden kombinasjon. Både her i Norge og i utlandet. Prosjektet er utrolig moro å være med på, og er et slikt bygg vi har drømt om å bygge i flere år, innskyter han engasjert.

N o2 2022

Gjenbruk, innovasjon og sirkulær økonomi Når bygget en gang skal tas ned, så skal også hovedkomponentene gjenbrukes. De er svært lite bearbeidet. – Selv om vi ikke vet hvordan markedet er om 100 år, så tenker vi uansett at akkurat hovedkomponentene har mest sannsynlighet for høyest mulig andrehåndsverdi, sier han. Alle sammenføyningene i Hasle Tre er tre mot tre-forbindelser, og bruken av stål og betong er redusert: Stål og betong er erstattet med tre. Hovedbæreystemet av søyler og bjelker er festet med treplugger av bøk. – På den måten unngår vi bruk av stål i alle knutepunkter. Det gir en enorm reduksjon i stålkostnader, klimagassutslipp og ikke minst byggetid, sier Jørgen Tycho. Alle vertikale kjerner, trappeløp og heissjakter er bygget i massivtre. Det samme gjelder alle dekker. Dessuten anvendes x-fix-connectorer for å føye sammen massivtrevegger og dekker. – Slike fungerer som tradisjonell svalehalsskjøt, innskyter han. Svalehalsskjøt er en velkjent, gammel håndverksteknikk for sammenføyning av tre, kjent fra både møbel- og husbygging helt tilbake til oldtidens Egypt. – I innervegger brukes trespikre av bøk i stedet for tradisjonelle metallskruer. Skal veggplater fjernes, kan spikre av tre bare kappes rett av, uten at demonteringen gir stygge hull i veggen, sier han. Redusert ventilasjon skal gjøre bruken av energikrevende, standardiserte ventilasjonsanlegg delvis overflødig. – Slik at det faktisk er mulig å lufte manuelt for å regulere temperaturen i bygget. Det gir bedre inneklima, er mer brukervennlig og er også mer miljøvennlig med mindre utslipp, sier arkitekten. Geitehårstepper og kledning av trespon Produktene som tas inn i bygget, er for det meste prefabrikkerte materialer av biologisk materiale: Systemveggene og de fleste overflater er av tre, og gulvteppene er av geitehår. >>

N o2 2022

HASLE TRE –

123

Jørgen Tycho

124

– Geitehårsteppet er varmt, helt biologisk og virker luftrensende. Det er også naturlig antiseptisk, sier han. Himlinger er det svært få av, siden bæresystemet i tre brukes som en synlig del av designet. Der det er himlinger blir det spilehimlinger i gran. Ytterkledningen er av trespon, og ble ikke kun valgt på grunn av miljøprofilen. – Bygget er datterbygget til vinslottet, det gamle hovedlageret til Vinmonopolet som nå er leiligheter. Det har en veldig fin teglsteinsfasade. Siden tresponet er bygget opp av veldig små elementer, skapes det fine fargesjattteringer fra vær og vind. Da vil tresponkledningen få et dynamisk, organisk uttrykk, som gjenspeiler teglfasaden på det nye bygget, forklarer Jørgen Tycho. Innvendig har ombruk vært satt i system på alt fra baderomsinteriør og møbler, til akustiske elementer og aggregater. – Datagulv, som er hulromsgulv typisk laget av stål, har i en av etasjene blitt byttet ut med en prototyp av tre, sier han. Noen av produktene i bygget, er helt nyutviklede produkter fra mindre produsenter, som i utgangspunktet ikke var BREEAM-sertifiserte: – Fordi det er så høye krav til dokumentasjon. Derfor har vi jobbet mye med å få dem godkjent utenom det preaksepterte, noe vi har klart underveis. Det er derimot ikke noe små produsenter vanligvis har midler til å få til, sier han. Blir tre fremtiden for næringsbygg? Det er faktisk arkitekt Jørgen Tycho ganske sikker på. For som han argumenterer, så er bruk av flere bærekraftige materialer noe som leietagere ønsker seg. – Leietagere føler et ansvar for å være med på å bidra til endringen bransjen må gjennom. Bygg som lages slik som Hasle Tre, vil bli vesentlig bedre bygg enn standard næringsbygg. De får en helt annen verdistigning, er lettere å leie ut, og det er disse som blir markedsledende, sier han. Men leietagere gir også en utfordring for bærekraft i mange næringsbygg: Rett og slett fordi næringsbygg ofte har en stor rotasjon av leietakere, med alt fra 5 til 15 års intervaller. – Siden leietagere gjerne ønsker å sette sitt preg på interiøret, gir det næringsbygg et veldig stort klimaavtrykk og det produseres mye byggavfall. For å

– HASLE TRE

N o2 2022

minske denne effekten, skal Hasle Tre planlegges fleksibelt, slik at det kan romme veldig mange ulike typer leietakere i livsløpet, sier han. Heldigvis hadde Hasle Tre en leietager som støttet det innovative, bærekraftige prosjektet fullt ut, i tillegg til de andre involverte partene i prosjektet. Det ble arrangert gode workshops i starten av prosjektet, der Oslotre fikk overbevist blant annet entreprenør Seltor, byggherre Höegh og leietakere i Redd Barna.

HASLE TRE –

– Å få med seg hele teamet er alltid en utfordring når man skal lage noe som bryter med standarden. Grundig forarbeid har hjulpet oss her. Alle involverte parter har vært utrolig engasjerte, og lagt inn et ekstra gir. Tid har vært en utfordring, for vi har måttet arbeide ekstremt hurtig. Byggeprosjektet har også vært et rent pandemi-prosjekt. Nå med krigen i Ukraina, har vi vært nødt til å bytte ut russisk kryssfiner og en rekke andre materialer, sier Tycho. /

125

Konferanse

Bærekraftig ombyggingskonferansen i Oslo

Foto: Ivar Kvaal

Konferansen fokuserer på Oslos bygningsmasse og potensialet for ombygging og oppgradering. Dato: 1. september Sted: Oslo Kongressenter Påmelding: nbef.no

Teknisk arrangør: qualitynorway.no

Skaper i dag. Utvikler for i morgen.

NÆR - ENGASJERT - SOLID Stener Sørensen AS har dyktige engasjerte medarbeidere med prosjekteringskompetanse innen byggteknikk, bygningsfysikk, BIM-koordinering, plan og landskapsarkitektur, vei- og anleggsprosjektering, infrastruktur, geomatikk og masseberegning samt byggeledelse.

Vi er plassert sentralt på Østlandet i Drammen.

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

N o2 2022

TEKNOLOGI –

127

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Slik vil teknologien forandre byggebransjen Fremtidens byggebransje må og vil drives annerledes i fremtiden. Men det er ikke noe vi bør frykte. Vi bør heller ønske at utviklingen skal skje mye raskere, mener bærekraftrådgiver Roar Smelhus.

– Jeg er ganske teknologioptimist, fordi jeg tror virkelig at teknologien kan hjelpe oss. Vi trenger den riktige, nye teknologien som spiller bærekraften god i bygg- og eiendomsbransjen, sier bærekraftrådgiver Roar Smelhus. Han er grunnlegger av og forretningsutvikler i partner- og nettverksselskapet 6CST. Riktig informasjon – for bedre beslutninger Ikke minst er riktig informasjon nøkkelen for å skape bærekraft i både planleggingen av og oppføringen av nye bygg. Men også for bærekraftig drift og optimalisering av eksisterende bygg. – Eksempelvis kan digitale sensorer i bygg hente inn informasjon som hjelper oss med å ta bedre valg. Vi trenger rett og slett bedre data for å ikke ta valg i blinde, sier han. For data kan gjøre alt av prosesser bedre, på mange ulike nivåer. Data kan vise hvordan du bygger bedre, hva du har av materialer i et bygg og hvordan du drifter bygget mest mulig effektivt. – Alle begynner å bli flinkere på å hente inn data. En mer tradisjonell teknisk entreprenør som GK har blant annet investert i software fra Piscada, som hjelper dem med å bygge algoritmer for energieffektivisering, ved å foreta presise målinger og kartlegginger, sier Roar. Alle de tradisjonelle, store automasjonsselskapene han jobber med nå, blir mer digitale. – De dreier mer og mer av sin virksomhet opp mot skybaserte plattformløsninger

som leverer automatikk til bygg. Selskaper som Siemens, GK, Caverion og Schneider, sier han. Å ta vare på eldre bygg: Bærekraft i praksis Roar Smelhus jobber mye med verdien i eksisterende bygg, og det er noe han er spesielt engasjert i. Eksisterende bygg er tross alt mer bærekraftige enn nye bygg. – Derfor er jeg veldig opptatt av å få frem at vi likeså godt kan gjøre eksisterende bygg smarte. Det er en problemstilling som er svært aktuell, påpeker bærekraftrådgiveren. Stat og kommune bygger flere, nye kulturbygg, og ser ikke lenger behov for de gamle byggene, mener han. – De gamle byggene forfaller med manglende vedlikehold, man har ikke råd til å ta vare på dem og at de ikke er egnet for formålet. Derfor blir det enklere å bygge nytt, sier Roar Smelhus. Men dette er ikke bærekraftig praksis, påpeker han: – Vi trenger en stat og kommune som snart gjør det de sier de skal gjøre. Vi må prioritere det å ta vare på gamle bygg, ved å bruke dem, vedlikeholde dem og oppdatere innholdet i dem, sier han. Digitale ingeniører skapt av algoritmer? I årene som kommer vil flere prosesser som i dag gjøres av mennesker i planleggingen av bygg, bli erstattet av datamaskiner. – Det betyr at de som prosjekterer bygg vil bli overflødige. Selskaper som Consigli arbeider med å utvikle prosjektering av >>

128

– TEKNOLOGI

– Vi må prioritere det å ta vare på gamle bygg, ved å bruke dem, vedlikeholde dem og oppdatere innholdet i dem.

N o2 2022

Roar Smelhus

N o2 2022

TEKNOLOGI –

129

130

– TEKNOLOGI

N o2 2022

bygg ved hjelp av algoritmer og big data. Selv om de er i tidligfase i utviklingen av denne typen teknologi, så er det de holder på med utrolig spennende og aktuell, sier Roar Smelhus. Beslutninger basert på innsikt, skapt av matematisk optimering og logaritmer, er kjernen av denne typen, nye tjenester for byggebransjen. Consigli kaller det for «selvprosjekterende ingeniører». – Da kan man mye bedre prosjektere utforming og plassering av tekniske rom. Man kan også mye raskere og mer nøyaktig sjekke de ulike betingelsene hos tilbydere ved store anbud, sier han. Luke ut feil med logaritmer Logaritmer kan brukes for å luke ut feil før feilene faktisk gjøres. – Blant annet GraphMetrix, leverer grafdatabaser. som muliggjør større oppgaver for algoritmer som leser strukturerte data, samt også mer demokratisk håndtering av data gjennom teknologier som Solid Pods, Pure Logic eller OnSiteViewer. Alle er teknologier som spiller bærekraften god, sier han. Denne typen teknologi bør vi ikke frykte. For det vil fortsatt være behov for ingeniører, mener Smelhus. – Men tradisjonell konsulentvirksomhet vil ikke kunne jobbe med prosjekteringen. Rådgivning utført av mennesker vil det alltid være bruk for, sier han. Alle de mer komplekse prosessene, trenger i aller høyeste grad menneskelig kompetanse. – Prosesser hvor det kreves koordinering, dynamisk tverrfaglig samarbeid tverrfaglig trenger menneskelig kunnskap, erfaring og samhandling, sier han.

– Vi trenger en stat og kommune som snart gjør det de sier de skal gjøre.

Roar Smelhus

Vi trenger nye forretningsmodeller Roar Smelhus forteller at vi virkelig trenger helt andre, nye typer forretningsmodeller for bygg. De er nødvendige for å kunne bremse klimaendringer, og skape et virkelig grønt skifte. – Det må lønne seg å skape bærekraftige løsninger. Leasing og leie vil bli viktigere, og felles eierskap av bygg vil bli aktuelt. Arkitektkontorer vil kanskje bli medeiere av bygget de tegner, ved å gi avkall på noe av honoraret, sier Smelhus. Eie byggskallet og leie ut resten Han tror byggherren i fremtiden kun vil eie skallet til bygget, og leie ut resten. Alt av inventar og tekniske anlegg vil eies av andre enn byggherren: – Motivasjonen for å vedlikeholde best mulig vil da bli større. Materialeksperter vil få en stor rolle, og design for ombruk på samme vis, sier Roar Smelhus. Selskaper som Madaster, som har utviklet en programvare som holder oversikt over alt av materialer i et bygg, vil det bli flere av fremover. – Igjen blir teknologi viktig for å skyte fart på denne utviklingen, sier han. Norge er bare 2,4 prosent sirkulære Han minner om at Norge, som var tidlig ute med bærekraftige tiltak (Brundtlandrapporten fra 1987), kun er 2,4 prosent sirkulære. – Vi er i startfasen nå. For øyeblikket er det vi gjør kun å digitalisere de kjente, tradisjonelle systemene. Det vi virkelig trenger er et systemskifte og helt nye prosesser. Kun på den måten kan vi bli mer sirkulære, sier Roar. Endringene skjer dessverre altfor forsiktig, påpeker bærekraftrådgiveren. – Det er enormt mye prat og veldig mye grønnvasking. For det er mange krefter som vil tape på et skifte, og som ikke ser verdien i en omstilling, sier han. /

DET ER VI SOM VIRKELIG KJENNER BEHOVENE TIL BYGGENÆRINGEN Prat med oss om forsikringer, pensjon og garantier bmf.no

firmapost@bmf.no

64 86 46 00

– XXX

STOPP VANNLEKKASJEN – SPAR MILJØET En vannlekkasje kan fort koste dyrt, både for deg og miljøet. Med Waterguard sikrer du hjem mot vannskader, og gjør det både tryggere og mer miljøvennlig.

Les mer på waterguard.no

N o2 2022

CAMPUS ULLEVÅL –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Her skal selve portalen inn til Oslo Science City bygges I 2025 flytter Norges Geotekniske Institutt (NGI) inn et bygg på 38.000 kvadratmeter: Campus Ullevål vil bli en sentral del av Oslo Science City. Men også en dynamisk, offentlig møteplass.

I flere år har Norges Geotekniske Institutt (NGI) hatt plassmangel i et mindre bygg fra 1966. Lite plass blir snart historie: Det som nå er parkeringsplass og eldre bygningsmasse, vil bli erstattet av et enormt campusbygg, med torg, park og møteplasser. Campus Ullevål vil være i tre høyder, der det høyeste bygget blir på nærmere 42 meter. Rundt 1/4 av bruksarealet vil befinne seg under bakkenivå. En arena for tverrfaglig innovasjon Campus Ullevål skal bli et senter for forskning og innovasjon innenfor klima, energi, miljø og geofag. Campus Ullevål vil være et av de første utviklingsprosjektene i innovasjonsdistriktet Oslo Science City. – Bygget skal bli en demonstrasjonsarena for nye bærekraftige og miljøvennlige løsninger, og vil ha plass til 1500 arbeidsplasser. I tillegg vil vi få avanserte laboratorier, demoanlegg og annen forskningsinfrastruktur. Målet er å lage en arena for innovasjon, samarbeid og deling slik at vi sammen kan finne gode løsninger, sier administrerende direktør ved NGI, Lars Andresen. Administrerende direktør for Campus Ullevål, og prosjektdirektør for byggherre (NGI), Siri Steinbakk, sier at prosjektet er unikt av flere årsaker: – Her skal vi samle verdensledende krefter, og på denne måten skape synergi mellom geofagene og klimafagene, sier hun. I Campus Ullevål blir det rom for samhandling mellom elever, forskere,

gründere, studenter og etablert næringsliv. – Oslo Science City er en stor satsning som vi er en sentral del av, sammen med de andre medlemmene ser vi på muligheter for samhandling. NIVA har allerede inngått en langsiktig avtale med Campus Ullevål. Vi går nå snart ut i markedet for å finne flere leietakere som passer inn i konseptet. NGI har nettopp gått inn i et partnerskap på Campus Ullevål (50/50) med Aspelin Ramm. Vi gleder oss til et sterkt og langsiktig samarbeid, sier hun. NIVA og NGI: Samarbeider med byggebransjen Campus Ullevål skiller seg også ut fordi NGI og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), i samarbeid med byggebransjen, vil teste og demonstrere løsninger for blant annet miljøgeoteknikk. – Men også bruk av grunnvarme, og håndtering av overvann og restvann under bygging og i driftsfasen. Det er vi stolte av, sier Siri Steinbakk. Bygget har dessuten mange kvaliteter og høye ambisjoner for bærekraftige løsninger. – For eksempel er formen på bygget ideell, med tanke på lysinnslipp som gir svært gode arbeidsforhold inne i bygget. Vi har et dyktig arkitektkontor, Schmidt Hammer Lassen, som er opptatt av samspillet mellom design og funksjon. Derfor oppnår vi at bygget gir lite skygge på naboeiendommene, og at det også er støydempende inn mot kolonihagen og bygulvet på Ullevål sier Siri Steinbakk. >>

133

134

– CAMPUS ULLEVÅL

– Bygget skal bli en demonstrasjonsarena for nye bærekraftige og miljøvennlige løsninger.

N o2 2022

Lars Andresen

N o2 2022

CAMPUS ULLEVÅL –

Alt starter sommeren 2022 Verdenssituasjonen har endret seg dramatisk de siste årene, også for byggebransjen, med både pandemi og krig i Europa, påpeker hun. – Vi jobber aktivt med å finne metoder som sikrer god gjennomføring av prosjektet. Det er mange nye faktorer å ta hensyn til for å begrense risiko for overskridelser i tid, kostnader og kvaliteter, sier hun. Generelt er det lang saksbehandlingstid for reguleringssaker i Oslo, det har også NGI måttet forholde seg til. Men i sommer starter de første rivearbeidene. – NGI har hatt plassmangel i mange år, og bygget er en viktig milepæl for framtidens behov. Bystyret vedtok reguleringsplanen 27. april i år, og nå

gleder vi oss framover mot neste fase, sier prosjektdirektøren. Hybrid mellom kontorog laboratoriemiljøer Campus Ullevål er et annerledes campusprosjekt, fordi det er snakk om private virksomheter i en «campus-setting», samt bruk av bygget som ikke er studierelatert. Noe av det som gjør Campus Ullevål unikt er at det vil romme flere hybridløsninger for kontorog laboratoriemiljøer. – Prosjektet skal kunne forenes til en samlet enhet, og samtidig være fleksibel når det kommer til anvendelse. Geologiske laboratorier krever en spesifikk type utstyr. De blir dermed annerledes i volum og størrelse enn alminnelige laboratorier. Så en av de store >>

135

136

– CAMPUS ULLEVÅL

utfordringene har vært forholdet mellom verkstedene og laboratoriene, sier Jesper Høiberg, arkitekt og senior prosjektleder for det danske arkitektkontoret Schmidt Hammer Lassen Architects, i København. Høiberg forklarer at kompleksiteten i prosjektet har økt markant som et resultat av plasseringen og omgivelsene. – Fordi man er nødt til å ta spesielle hensyn til geologiske maskiner, samt materialene som ligger under terrenget i området, sier Høiberg. Schmidt Hammer Lassen Architects har vært opptatt av å skape en Campus Ullevål

Siri Steinbakk og Lars Andresen

N o2 2022

som skaper bærekraftige og fleksible rammer for medarbeidere, samarbeidspartnere og kunder. – Bygget skal også ha som mål å tiltrekke seg start-up-virksomheter - både i og utenom geofagene, sier han. Et dynamisk møtested for mange Campus Ullevål skal bli et sted for lek og læring, forskning og fellesskap, forteller Jesper Høiberg engasjert: – Hele husets sjel skal gjenspeile den innovasjon og historie som finner sted i de naturvitenskapelige disipliner, med

N o2 2022

assosiasjoner til urgamle steinformasjoner og biologisk mangfold, til vannets flyktige krusning og lysets skiftende farger. Huset fremstår overordnet lett, lyst og i de nordiske tradisjoner, sier han. For campusen skal invitere både naboer og daglige brukere inn i et univers av naturlige, taktile materialer. – Husets fysiske rammer har som mål å inspirere og bygge opp under en nysgjerrig tilgang til den verden vi ser rundt oss. De nye bygningene fungerer som et åpent, dynamisk møtested for besøkende og beboere. Fordi bakkeplanet

CAMPUS ULLEVÅL –

137

Jesper Høiberg Foto: Schmidt Hammer Lassen Architects

åpnes opp for offentligheten, handler dette prosjektet om mer enn å kun utvide Oslos geotekniske fagmiljø, sier Høiberg. De nye områdene skaper ikke kun en vitenskapsakse i det nordlige Oslo, men vil også introdusere nye offentlige rom – både innendørs og utendørs. Dette vil øke trafikken for syklister og fotgjengere i årene som kommer. – Campus Ullevål blir selve portalen inn til Oslo Science City og skal være et sted der de menneskelige sansene skal få rom til å utfolde seg, forklarer han. Arkitektene tar de fire elementene inn i bygget Komplekset i seg selv vil bygges etter BREEAM NOR-standard, og bygget skal også sette flere nye standarder for bærekraftighet: Enten det er gjennom de tradisjonelle fire elementene (luft, ild, vann og jord) eller med tanke på fremtidens teknologiske nyvinninger. Arkitektene vil ta elementet luft inn gjennom atriene, som reflekterer lys ned og inn i huset. – Himlingene danner dessuten en lys og porøs flate som bakteppe for både kontorog fellesareal. Ild representeres i kjernene som komplekset er bygget rundt, og markerer vertikaliteten i bygget. Det blir stående i en varm glød som eksponerte ildsøyler, sier Jesper Høiberg. Vann tas inn i byggeprosjektet ved at det tilrettelegges for åpen regnvannshåndtering, men også brukskunst i form av vanninstallasjoner utendørs. – Vannet kan også tilføre merverdi hvis det trekkes inn i huset. Jord er det tyngste elementet, og det danner basen for prosjektet. Jord gir assosiasjoner til et klippelandskap hvor grønne planter og trær vokser opp mellom sprekkene som oppstår, sier han. /

– XXX

Manglerud Bad Oslo kommune bygger nye Manglerud bad og aktivitetshus Manglerud bad og aktivitetshus skal bli et sosialt og kulturelt samlingspunkt for bydelen. Badet skal også være et sted for musikk- og kulturskolen, Manglerud ungdomshus og en utendørs skatepark. Vi bygger etter strenge miljøkrav. Byggeplassen er fossilfri, og det ferdige bygget får passivhusstandard, som betyr at det er høye krav til energieffektivitet og miljøvennlighet. Badeanlegget skal ha hovedbasseng, opplærings- og behandlingsbasseng, samt et familiebasseng. Badet skal ha stupebrett på 1, 3 og 5 meter, i tillegg til vannsklie og boblebad. Badet skal være fordelt på tre etasjer og rundt 6300 kvadratmeter, og er det det første badet som bygges i Oslo på over 35 år. Byggets flerbruksområder gjør at bygget vil være i bruk store deler av døgnet og bidra til et trygt miljø på Manglerud. Den offisielle åpningen av Manglerud bad og aktivitetshus og skateparken er 23. september 2022.

Oslobygg KF an Foto: Aspl

Viak

S TÅ L E N T R E P R E N Ø R E N

N o2 2022

MANGLERUD BAD –

139

TEKST LARS HOLM FOTO DIVERSE

Manglerud bad:

Aktivitetshus med lav terskel for brukerne Oslo kommune bygger i disse dager Manglerud bad og aktivitetshus. Bygget gir tilbud til ulike brukergrupper. Bygging under koronautbrudd ga utfordringer som har funnet sine løsninger.

Foto: Halvard Heskestad Waage

Tre moderne badeanlegg er i disse dager på trappene i Oslo. Manglerud bad er det første badet Oslo kommune bygger på mange år, forrige gang kommunen bygde et slikt var Tøyenbadet i 1976. Med en kostnadsramme på cirka 700 millioner kroner inkludert mva og utviklingsprosessen vil badet med ferdigstillelsen i løpet av 2022 være det første av tre anlegg: Tøyenbadet er under gjenoppbygging på samme tomt, og Stovner bad er også igangsatt. – Byggets fulle navn er Manglerud bad og aktivitetshus, årsaken til lang tittel er fordi det er tre leietakere: Bydel Østensjø, Manglerud ungdomsklubb, og så får Kulturetaten en kulturstasjon, sier Per Morten Kals, Prosjektleder i Oslobygg i Oslo kommune. – Bygget blir et flerbruksanlegg der utgangspunktet har vært å bygge nytt bad, men også utnyttet fotavtrykket på tomta til å omfatte ungdomsklubb og kulturstasjon. En annen kvalitet er at vi bygger en fin skate-park i tilknytning til anlegget. – Nøkkelord i motivasjonen er folkehelse, å definere behov og avklare bestilling har vært en prosess som følge av at man ser at det at det er et samfunnsansvar å sørge for befolkningens svømmeferdigheter, å ivareta at folk ikke skal drukne. Når liv og helse er ivaretatt er det også en faktor at bygget skal være en idrettsarena og rekreasjonssted for familier. Selv om anlegget er nytt og moderne skal det ikke være et dyrt sted å gå. Dette bygges for >>

140

– MANGLERUD BAD

innbyggerne som skal kunne glede seg over disse anleggene uten å være elitesvømmer, her blir det lav terskel og et hus som ønsker folket velkommen. Tre basseng med alle funksjoner en kan tenke seg Hovedbassenget er 25 meter langt og 21 meter bredt med 1, 3 og 5 meter stupetårn og 3,8 m dyp i stupekulpen. Ettersom bassenget er svært bredt kan det deles av slik at organisert og uorganisert aktivitet med ulike brukergrupper skal kunne skje samtidig.

N o2 2022

– I tillegg har vi et opplæringsbasseng på 12,5 x 9,5 meter, samt et lite familiebasseng som er delt i to med 15-30 centimeter dybde på den ene siden og 60 - 90 centimeter dybde på den andre, sier Kals. – Badet har også fått en spa-avdeling med badstue og boblebasseng. En viktig kvalitet med dette moderne anlegget er at i halvparten av det største bassenget har vi hevbar bunn slik at vi kan minske dybden fra 1,6 m til 0. I opplæringsbassenget kan også vanndybden reguleres fra 1,8 meter til null. Dette åpner for bruk på kreative

N o2 2022

MANGLERUD BAD –

141

og morsomme måter. Oslo kommune har gått for stålbasseng produsert av den sveitsiske produsenten HSB. Riktig stålkvalitet relatert til korrosjon, kvalitet og holdbarhet har vært viktige faktorer rundt disse avgjørelsene. Dette var valg som ble gjort for å eliminere ulempene med vedlikehold på flisbasseng. Stålflater sluker imidlertid en del lys, dermed må vi ha en del ekstra lys i vannet. LED-lyskilder er bygget inn i bassengsidene, disse har forskjellige farger så en kan lage en del morsomme effekter.

Foto: Halvard Heskestad Waage

Ulike brukergrupper møtes Bygging av badeanlegg er komplekse saker med høye krav om vannrensning, og at tekniske installasjoner skal omsluttes med publikumsvennlige rammer. Dette gir krevende tekniske utfordringer. Særlig krevende er tilleggsprogrammet med å flette inn flere aktiviteter samtidig i et kompakt anlegg. – Manglerud bad og aktivitetshus er et kompakt bygg innen strenge rammer hvor spenningen mellom funksjonene, der organisert idrett og kultur møter uorganisert kultur, skaper nye møter mellom forskjellige grupper, sier Halvard Heskestad Waage, Fagansvarlig arkitekt, og Oppdragsleder i samhandlingsfasen i Asplan Viak. – Fra begynnelsen startet vi med å eksponere de forskjellige funksjonene mot hverandre med store vinduer. En kafé som serverer alle brukergrupper som ønsker en kaffekopp gir mulighet for møter mellom ulike grupper, samt et venteområde med langside ut mot badet, så foreldre kan ha barn i kulturskole og svømming samtidig og sitte og observere eller jobbe med sine ting. >>

Carina Sikkeland Foto: NCC

142

– MANGLERUD BAD

Sterke fargeuttrykk Arkitektonisk har det vært viktig at anlegget har en prominent plassering ut mot vegen, nesten et lite fyrtårn når en beveger seg opp fra Manglerud senter i retning Campus Manglerud, som blir første møte med det store manglerudanlegget. Taket vipper seg litt ned mot Plogvegen og Østensjøvannet, og gir et lite vink om at det ligger i østensjøområdet. – Vi jobbet en del med modellering av fasaden som knytter sokkelen med store vindusflater opp mot en trekledt

Foto: NCC

N o2 2022

flate som vil grånes og samhandle med de ulike materialene i bygget, forteller Waage. – Bygget har dermed fått et homogent uttrykk, men allikevel preger forskjellige materialer bygget. Fargekonseptet inne blir en del av eksteriøret når det lyssettes om kvelden gjennom de store vindusflatene. Her har interiørarkitektene gjort en innsats for å gi badet et utradisjonelt fargekonsept som gir mye karakter. Ungdomsklubben og kulturskolen har også fått egne fargesterke konsept.

N o2 2022

MANGLERUD BAD –

143

Entreprenør med bred erfaring Oslobygg har gjennomført prosjektet som en samspillsentreprise i en prosess med NCC, der kommunen har hatt fokus på å jobbe med en entreprenør som har gjort bygging av bad til en spesialitet– Vi har bygget en rekke badeanlegg i både i Norge og Sverige, sier Carina Sikkeland, Prosjektleder i NCC. – Vår referanseliste innbefatter mellom 25 -30 badhusanlegg de siste 12- 15 år. Denne erfaringen og kompetansen er innarbeidet i et eget «NCC Badhus Konsept» som sørger for at NCC’s Badhus prosjekter blir bygget med sikre, robuste og varige løsninger til glede for våre Kunder, driftere og ikke minst brukerne av anleggene. I Norge har vi bygget Røykenbadet, Rud i Bærum, og nå Manglerud bad, samt at vi er involvert i en samspillsavtale for utvikling av Stovnerbadet i Oslo. Utfordringene ga forsinkelser - men godt gjennomført prosjekt Koronakrisen har også virket inn på dette prosjektet som utelukkende har vært bygget under pandemi. – Ettersom stålbassenget kom fra Østerrike og hev / senk bunn fra Nederland har vi hatt en del utenlandske spesialistleveranser, og dermed har vi fått kjenne på innreiserestriksjoner og karantener. Logistikken har vært utfordrende, varer har ikke kommet til avtalt tid Bassenget kom ikke inn i landet og prosjektet ble halvannen måned forsinket bare på grunn av dette. Å få tak i materialer, helt ned til noe så enkelt som skruer, har også vært vanskelig. Vi har mange svensker i arbeidsstokken som også ble rammet av innreiseforbudet. I tillegg har det vært krevende med forskjellige smittevernregler vi har måttet overholde, som avstand og munnbind samt forskjellige karanteneregler, der vi på et tidspunkt fikk hele lag slått ut i ti dager ved nærkontakt. Manglerud bad har imidlertid vært et spennende prosjekt, der byggherren har vært samarbeidsvillig og løsningsorientert relatert til utfordringene vi har møtt underveis, avslutter Sikkeland. /

Attention Foto: Johner

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK TILTREKKER SEG HAKKESPETTEN, MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder. PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter. Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

N o2 2022

OMBRUK –

TEKST LARS HOLM FOTO LPO ARKITEKTER

Ombruk i praksis:

Ombruksstrategi krever design og digitalisering På Svalbard har et ombruksprosjekt gitt gode pekepinner for hva som er viktig for å oppnå høyest mulig sirkularitet av bygg og byggemateriell. Rapporten Circular Gap Report Norway fra Circular Norway i 2020 peker på at byggenæringen har en vei å gå, og at digitalisering forenkler ombruk på høyest mulig nivå.

Prosjektet 'Rett Plass Rett Form', startet i 2018. Foranledningen for prosjektet var avslutningen av Sveagruva, den største gruven drevet av Store Norske. Området skulle ryddes og føres tilbake til opprinnelig natur, og over 100 bygg, konstruksjoner og installasjoner skulle saneres. LPO Arkitekter har hatt ansvar for prosjektet hele veien. – Vi har hatt lokalkontor i Longyearbyen siden 2011, og jobber tett på lokalsamfunnet, sier Ingvild Sæbu Vatn, arkitekt og partner i LPO arkitekter AS. – Vi så på materialene som lokale byggevarer som heller kunne brukes for å videreutvikle Longyearbyen i stedet for at de skulle fraktes tusenvis av kilometer. Prosjektet har gitt en ny måte å tenke 'by' på, der vi sier at søppel er en ressurs på feil plass i feil form, vi finner derfor måter å ombruke bygg og bygningsdeler på. De raske klimaendringene som skjer på Svalbard ga utslag i to tragiske snøskred i Longyearbyen i 2015 og 2017, som førte til at over 30 bolighus fra bydelen Lia skulle saneres for å gi plass til skredsikringstiltak. Disse husene utgjorde mye av Longyearbyens identitet. Å flytte og gjenoppbygge bebyggelsen fra både skredsikringssone og gruve ble et viktig grep for å ta med identiteten og historiene i den videre utviklingen i Longyearbyen. Ombruk er lønnsomt De spesielle forholdene på Svalbard med relativ ressursfattighet for bygging og >>

145

146

– OMBRUK

N o2 2022

Lokale byggematerialer skal rives i den nære framtiden B

2200

900 1210 590 900 1210 590 248 2700 420 2700 6422

321

PORT 3260

1600 8380

3260

130

8380 HV10x12

500W

HV10x12

HV10x12 HV10x12 HV10x12 HV10x12

ID9x21

HV10x12

ID9x21

HV10x12

ID9x21

HV10x12

ID9x21

321

1250W

750W

A Lager

ID9x21

A LD10x21

900 1210 590 900 1210 590 248 2700 420 2700 6422

VVB

Kontor

Trapping letthimling

- Kontorbord - Skuffeseksjon - Reol m/4 hyller - Kontorstol - Konferansestol

2200

Telefonsentral

Trapping letthimling

Oppholdrom

- 6 stk Kantinebord 75 x 140 - 24 stk Stoler R-45

Kontor

2200

- Kontorbord - Skuffeseksjon - Reol m/4 hyller - Kontorstol - Konferansestol

130

3260

1600 8380

3260

TEKN. ROM KOMMUNIKASJON

130

8380 HV10x12

HV10x12 500W

HV10x12

500W

HV10x12 HV10x12 HV10x12 HV10x12

HV10x12

ID9x21

HV10x12

ID9x21

HV10x12

ID9x21

HV10x12

A Lager

1250W

- Kontorbord - Skuffeseksjon - Reol m/4 hyller - Kontorstol - Konferansestol

ID9x21

Kontor

ID9x21

- Kontorbord - Skuffeseksjon - Reol m/4 hyller - Kontorstol - Konferansestol

750W

Kontor Tørkerom

ID9x21

- 6 stk Kantinebord 75 x 140 - 24 stk Stoler R-45

LD10x21 VVB

Kontor Lamperom

Oppholdrom ( Eksisterende )

Oppholdrom

- 6 stk Kantinebord 75 x 140 - 24 stk Stoler R-45

SAXI - foldevegg

Oppholdrom

SAXI - foldevegg

Lamperom

Oppholdrom ( Eksisterende )

Trapping letthimling

Telefonsentral

- Kontorbord - Skuffeseksjon - Reol m/4 hyller - Kontorstol - Konferansestol

Trapping letthimling

Oppholdrom

- 6 stk Kantinebord 75 x 140 - 24 stk Stoler R-45

Kontor

Tørkerom

- Kontorbord - Skuffeseksjon - Reol m/4 hyller - Kontorstol - Konferansestol

Kontor

- Kontorbord - Skuffeseksjon - Reol m/4 hyller - Kontorstol - Konferansestol

Kontor

- Kontorbord - Skuffeseksjon - Reol m/4 hyller - Kontorstol - Konferansestol

Port

www.multiconsult.no

DØR

STEEL - STEEL 30000 130

40000

3940

VENTILATION FAN

3940

ROOF TRUSS

11 3940

10 3940

WALL BRACING

DØR

LOWER CHORD BRACING

UPPER CHORD BRACING

Lokale byggematerialer kartotek av bygg som kartotek av bygg som skal rives i den nære framtiden

N o2 2022

OMBRUK –

det at hele samfunnet er basert på den ensrettede næringen gruvedrift har lagt til rette for at ombruk og gjenvinning blir naturlig i ressursøyemed. – Spesielt for Svalbard er at her oppe har vi et høyarktisk klima med permafrost, og dermed ikke lokale byggematerialer, forteller Vatn. – Stein og drivtømmer finnes, men ingen av dem er brukbare som byggematerialer i større byggeprosjekter. Derfor har vi i stor grad bare en lineær byggebransje. Bygg er i tillegg gjerne satt opp med kort tidsperspektiv, som medfører at bygg er modulbaserte eller elementbygget og dermed designet for å kunne demonteres og sette opp på nytt. Mye av denne bygningsmassen tilfredsstiller imidlertid ikke dagens forskrifter. Når man bygger nytt i dag må man regne med at det koster 40 - 60 000 kroner per kvadratmeter, mens det koster 4 - 8 000 kroner per kvadratmeter å rive. Ved riving har en dermed fortsatt 90 prosent av budsjettet igjen til å ombruke og oppgradere til dagens standard, så ombruk viser seg fort å være svært lønnsomt. Resultater stimulerer til nytenkning Under prosjektets gang har arkitektene sett at det har gitt en stor effekt for Svalbard, der Longyearbyen har blitt et sirkulært utstillingsvindu, noe som også har engasjert befolkningen i byen.

147

– Å flytte bygg og ombruke dem gjorde at dette ble mer forståelig, og ga prosjektene en interesse i befolkningen, sier Vatn. – Vi involverte alle i byen og ulike næringsaktører, noe som skapte entusiasme rundt prosjektet vårt, der mange kjente bygg fra Svea og Lia var involvert i planene. Avleggerprosjekt har også gitt oss mulighet til å teste ut ombruksstrategier og gitt læring om hvordan man kan jobbe med ombruksprosjekter. Ombruk av hele bygg og ombruk av materialer har økt etter initiativet vårt. Ettersom vi har vist at dette er både økonomisk og miljømessig fordelaktig har dette stimulert byggherrer til å tenke nytt og mer sirkulært og starte pilotprosjekt. Slutt på grønnvaskingen Ombruk er avhengig av at man har et samarbeid, at man sitter rundt et bord og drar prosjektet i samme retning. Man er avhengig av at enkeltpersoner ser verdien av å gjøre ting på nye måter. – Longyearbyen har relativt høy gjennomtrekk av folk i sentrale posisjoner, dette har som konsekvens at prosjekter fort kan strande på grunn av manglende kontinuitet, sier Vatn. – Vi snakker om en omstilling av byggenæringen, og man er avhengig av å få med seg alle aktører på dette. Det offentlige har en voksende rolle på >>

148

Svalbard, det blir spennende å se hvordan store statlige aktører vil reagere på EUs taksonomi, som er nye krav til at byggeprosjekt skal være reelt bærekraftige i alle dimensjoner. Med de nye kravene blir det slutt på grønnvasking, hvis ikke prosjektet er reelt grønt, men brunt, vil finansiering bli dyrt. At vi som arkitekter i tiden fremover kan rådgi våre kunder på gode måter i relasjon til denne taksonomien er svært viktig, fordi fremtidig finansiering blir avhengig av at man oppfyller kravene som stilles. Å oppnå høyeste ombruksnivå Rapporten ‘Circularity Gap report Norway’ fra Circular Norway peker på en del utfordringer med Norges høye forbruk av råmaterialer, men det påpekes også at Norge på grunn av vår høye digitale kompetanse og trepartssamarbeid har gode forutsetninger for å øke sirkularitet og redusere klimafotavtrykket vårt. Rapporten angir seks ulike scenarier for å øke sirkulariteten og redusere utslipp i det norske samfunnet: Sirkulær byggenæring, omstilling til ren energi, sirkulære matsystemer, grønn transport, sterk reparasjons- ombruks- og resirkuleringsøkonomi samt sirkulær skog- og trevirkeproduksjon. – Innenfor Sirkulær byggenæring er det primære målet å la byggene stå og finne nye bruksområder for gjenbruk av bygg etter ombygging, restaurering og oppgradering, sier Leif I. Nordhus, daglig leder i Circular Norway AS. – I sirkulær økonomi er det viktigste å ombruke på høyeste nivå hele tiden. Å ombruke før det brukes energi på å for eksempel smelte om noe er best. Å bruke materialer om igjen på høyest mulig nivå, i den formen de er, reduserer utslippene mer enn dersom bygg eller byggematerialer resirkuleres for å bli til noe nytt. Å bruke energi på å omgjøre produkter er ikke like bra i et utslippsperspektiv.

– OMBRUK

Design for ombruk Hvis man må bygge nytt er det viktig at man tenker sirkulært design, at en starter med å tenke på hvor ressursene kommer fra, hvordan de er produsert og hvordan de kan bevares lengst mulig. Ved å designe produkter for demontering kan de bruke om igjen på høyest mulig nivå. – Allerede i designprosessen må det tenkes på hvordan det man lager kan ombrukes, sier Nordhus. – Også på hvordan et bygg kan ombygges til alternativt bruk og bli gjenbrukt. Forretningsbygg kan for eksempel bli omgjort til fritidsboliger. Hvordan delene kan ombrukes i fremtidige andre bygg etter at bygget er revet.

N o2 2022

Ingvild Sæbu Vatn Foto: LPO Arkitekter

Digitalisering er alfa og omega Når det i fremtiden blir stadig viktigere med sirkulær design kommer man ikke unna at man må ta i bruk digital terminologi og digitale løsninger. – Allerede når skisse tegnes på neste bygg må en tenke over hvor en finner disse tingene som skal ombrukes forklarer Nordhus. – Til dette må vi ha digitale plattformer og forretningsmodeller som gjør ombruk gjennomførbart. Ombruk er i dag overskuddstorg uten full oversikt, litt spisset sagt. Poenget er at informasjonen må ligge digitalt tilgjengelig, med angivelse av dimensjoner og egenskaper, tilgjengelig mengde, lokalisering og hvem som selger det. – Her er det nærliggende å si at fremtidens ombruksmarked må bli som for eksempel Finn.no, det er ikke umulig, men en tanke mer komplisert på byggevarer. Mange gode initiativer som Madaster, Rehub og Resirqel er i dag i startfasen og bidrar til at byggenæringen lykkes med å øke sirkulariteten, avslutter Nordhus. /

– Vi så på materialene som lokale byggevarer som heller kunne brukes for å videreutvikle Longyearbyen i stedet for at de skulle fraktes tusenvis av kilometer.

Ingvild Sæbu Vatn

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling. Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002. Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

Vertikal Nydalen Vertikal Nydalen er et kombinasjonsbygg over 18 etasjer på ca 10.000 m2 med restauranter, kontor og boliger Bærekraftig arkitektur og systemdesign Bygget skal gjennom god tverrfaglig design, der arkitektur og teknikk kompletterer hverandre, demonstrere at miljøbygg kan gjøres enkle og transparente. Bygget skal inneha kvaliteter som sammenlignet med mekanisk ventilerte bygg gir enklere drift, lavere vedlikeholdsbehov, lavere behov for utskiftninger/ leietakertilpasninger, lengre levetid, bedre totalopplevelse for brukeren (Innemiljø, romkvalitet, designkvalitet, støy fra tekniske anlegg, opplevelsen av åpne vinduer etc.) «Triple-Zero» Mål om 0 kWh kjøpt energi til ventilasjon, oppvarming og kjøling. Futurebuilt forbildeprosjekt 50% samlet reduksjon av CO2 utslipp fra materialer, transport og energi, sammenlignet med referansebygg. Klimavennlig transport med ingen parkeringsplasser for biler i bygget, ideell tilrettelegging for fotgjengere og syklister, ideell tilrettelegging for kollektivtransport

Foto: Skanska Norge AS

PowerTech AS

HEIBERG & TVETER RÅDGIVENDE ING. ELEKTRO

N o2 2022

GULLHAUG TORG –

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON SNØHETTA AS

Nydalens mest spektakulære bygg tar form Parkeringsplassen på Gullhaug Torg i Nydalen forvandles nå til et toppmoderne miljøbygg helt utenom det vanlige. Bygget som kalles Vertikal Nydalen vil bestå av to tårn på henholdsvis 18 og syv etasjer, og huse restauranter, kontorer og leiligheter. Tårnene vil være sammenhengende til og med femte etasje.

Selv om den spektakulære arkitekturen i seg selv vil gjøre bygget til et landemerke i hovedstaden, er det likevel byggeprosjektets skyhøye klima- og miljøambisjoner som virkelig utpeker seg.

– Vertikal Nydalen er egentlig et resultat av et samarbeid mellom et forskningsprosjekt på naturlig ventilasjon og en utvikler med ambisjoner, sier senior arkitekt Anne Cecilie Haug i Snøhetta. >>

151

152

– GULLHAUG TORG

Hun sikter til Avantor AS som er byggherren i det ambisiøse prosjektet. – Bygget skal optimalisere bruken av naturlige luftstrømmer til ventilasjonsbruk, samtidig som det skal være et ikon på en svært sentral tomt i Nydalen. Det skal også følge kriteriene for å være et FutureBuilt prosjekt, altså et bærekraftig prosjekt med et lavt CO2 fotavtrykk. Haug forteller videre at bygget vil skille seg fra de andre byggene i Nydalen på flere måter. – For det første vil bygget bli høyere enn de andre byggene i Nydalen. Det vil dessuten ha skrå yttervegger og være et av få bygg med trekledning. Innvendig vil bygget skille seg ut med sine spesielle energiløsninger og rause takhøyder, sier hun. Ekstremt ambisiøse klimamål Prosjektleder Geir Thoresen i Avantor forteller at det har vært et tett samarbeid med noen av de beste rådgiverne i bransjen helt siden 2015, før de endelig kunne sette spaden i jorden i fjor sommer. – Vi fikk regulering i juni 2020 og rammetillatelse i 2021. Så startet vi byggingen umiddelbart. Nå er vi omtrent halvveis, sier han og legger til at de følger fremdriftsplanen som er satt opp. Bygget vil etter planen stå ferdig rundt juli 2023. På spørsmål om hva som har vært de største utfordringene i prosjektet, svarer han uten å nøle. – Det er et prosjekt med ekstremt ambisiøse mål når det gjelder bærekraft med naturlig klimatisering som bærende miljøprosjekt for bygget. Det er ikke gjort på denne måten i Norge før, noe som medfører en rekke andre utfordringer, sier han. – Vi har hatt god bruk for rådgivere, og har vært helt avhengige av å ha med de beste i bransjen. Det har vært en tverrfaglig prioritering helt fra 2015 for å få dette til. Konseptet bak naturlig klimatisering har vært testet ut, både med beregninger, laboratorietester og i felt. Thoresen forklarer videre at det har vært utfordringer knyttet til akustikk, da luker i veggen skal åpne seg og slippe inn og ut luft. Dermed blir man eksponert for utendørsstøy. Dette blir imidlertid løst med akustikkdempende tiltak som ikke vil hindre luftstrømmene. Innvendig må også luftstrømmene kunne flomme inn i lokalet uten at det hindres av nødvendige akustiske elementer for innvendig demping. Derfor er det utviklet helt særskilte elementer i himling.

N o2 2022

Varmegjengivning har også vært en utfordring, og det er derfor utviklet en egen varmepumpeteknologi. Stikkord er vannbåren varme med en spesiell fordeling. Langt lavere CO2 forbruk enn tradisjonelle bygg Det nye bygget i Nydalen vil faktisk ha rundt 50 % lavere CO2 forbruk sammenlignet med tradisjonelle bygg. – Det er solceller som driver varmepumpa, og vi bruker ingen kjøpt energi til oppvarming, kjøling eller ventilasjon, sier han. Her er det med andre ord ingen ventilasjonskanaler eller ventilasjonsanlegg. – Vanlige ventilasjonsanlegg har høye kostnader. Det kreves også en rekke sammensatte fag for å få det til å fungere. Vi håper derfor at naturlig klimatisering er noe som kan videreføres også i kommende byggeprosjekter. Noen må ta sjansen hvis man skal komme videre, sier Thoresen. Han legger til at det også har vært viktig for Avantor å skape et godt byrom. – Det har vært en kaotisk parkeringsplass. Nå lager vi et torg som er basert på de myke trafikanters premisser, med gode byrom, beplantning og servering. På gateplan blir det et stort tilskudd til Nydalen, som vi mener er veldig viktig å få på plass. Nye banebrytende løsninger Det er Skanska som står for selve byggingen av Vertikal Nydalen, som blir et kombinasjonsbygg med restaurant på gatenivå, kontorlokaler og 41 leiligheter fra 45 til 142 kvadratmeter. Prosjektleder Cato Setsaa i Skanska sier at det brukes produksjonsmetoder og løsninger som de har liten eller ingen erfaring med fra før, og som dermed er spennende utfordringer. – For å gi mest mulig slanke konstruksjoner som medfører god takhøyde i rommene og et lavt CO2 avtrykk, bruker vi etterspente plasstøpte dekker. Noe som medfører begrensninger for hva som kan legges av tekniske føringer støpt inn i dekket. Det innebærer at tekniske føringer må planlegges ned i minste detalj i prosjekteringen, forklarer han. Setsaa trekker også frem den naturlige ventilasjonen, hvor luft både inn og ut av arealene i bygget kommer fra automatisk styrte luker i fasaden som er plassert i et nøye gjennomtenkt mønster. – Lukene virker i samspill og er styrt av faktorer som vindretning, temperatur og CO2 innhold i inneluften. En ny og >>

N o2 2022

GULLHAUG TORG –

153

– GULLHAUG TORG

Foto: Skanska Norge AS

154

N o2 2022

GULLHAUG TORG –

155

banebrytende løsning som sparer energi til ventilasjon, sier han. Videre forteller han at utfordringene med at hull i fasaden som skal slippe en viss mengde luft inn og ut, samtidig som konstruksjonen skal dempe et visst antall desibel fra utendørsstøy har vært både interessant og krevende. – Det er to motstridende funksjonskrav som skal tilfredsstilles.

Gullhaug Torg 2A

Grundige tester av fasadeelementer De skrå fasadene på Vertikal Nydalen, som i tillegg har mye utsparinger, har også bydd på litt hodebry. – En skrå fasade med helning utover må i prinsippet behandles som et tak i forhold til bygningsfysikk, forklarer Setsaa. – Den skal tåle regn som et tak og samtidig tilfredsstille brannpremisser. Dette var upløyd mark for oss, og det er ingen preaksepterte løsninger å støtte seg til. Derfor valgte vi å involvere to seniorer fra SINTEF Byggforsk som sparringspartnere i utformingen av alle kritiske detaljer i fasadene. Innspillene fra SINTEF Byggforsk i Trondheim har ifølge Setsaa vært gull verdt i prosessen frem til en komplett fasadeløsning som de trodde på. – Vi bygde et testelement av et relevant utsnitt av fasaden som ble testet i SINTEF sin såkalte RAWI-boks for regn- og vindpåkjenning. Vi måtte korrigere elementet tre ganger underveis før fasaden bestod testen, avslutter prosjektleder Cato Setsaa i Skanska. /

Bygget, som består av to tårn på 18 og 7 etasjer, skal huse restauranter, kontorer og 41 leiligheter fra 45 til 142 m2. Tårnene er sammenhengende til og med 5. etasje og har begge en felles takterrasse med panoramautsikt over Oslo.

Gullhaug Torg 2A, også kalt Vertikal Nydalen, er et ambisiøst byggeprosjekt med høye ambisjoner når det kommer til bærekraft og klimamål. Byggherre: Avantor AS Arkitekt: Snøhetta Entreprenør: Skanska Størrelse: 11.500 m2

Bygget er et FutureBuilt prosjekt med naturlig ventilasjon og fremtidsrettede løsninger som vil redusere klimagassutslippene med rundt 50 % sammenlignet med tradisjonelle bygg.

Anne Cecilie Haug Foto: Snøhetta AS

– XXX

Bygget på bærekraft Gjennom 80 år har VELUX Group bidratt til å gjøre hus og hjem bedre for mennesker og planeten. VELUX Group primære produkter er takvinduer, vinduer for flate tak og modulære takvinduer for kommersielle bygg. De produserer også tilbehør som persienner og rulleskodder, samt systemer for å betjene dem, inkludert sensorer, fjernbetjening og smarthussystemer. Disse produktene bidrar til å skape lyse, sunne og energieffektive steder å bo, jobbe, lære og leke i.

Takvinduer, som gir naturlig lys og frisk luft gjennom taket, har en massiv innvirkning på folks helse og velvære, ved å skape sunne og komfortable innemiljøer. Mennesker – spesielt i nordlige land – tilbringer mesteparten av livet innendørs. Og under pandemien har folk blitt vant til å tilbringe enda mer av den tiden hjemme.

VELUX Group er forpliktet til å redusere sine egne CO2e-utslipp med 50 prosent innen 2030. Det oppveier også dets historiske karbonavtrykk gjennom skog- og biologisk mangfoldsprosjekter tilsvarende CO2e-utslippene fra 1941 til 2041. Oppnå mer sammen For VELUX Group er det viktig å bidra til å gjøre hele byggesektoren mer bærekraftig, ved å skape arenaer for kunnskapsdeling, innovasjon og partnerskap.

Å få tilgang til dagslys og frisk luft i disse timene har enorme fordeler for folks helse. Skapt lysere rom siden 1941 Det fører til bedre søvn, bedre humør, høyere aktivering, mindre stress og bedre generell Siden de startet denne reisen i 1999 har VELUX VELUX-historien begynte i København mental helse. Group grunnlagt en global allianse kalt Active i 1941 med sivilingeniør Villum Kann House Alliance. Her er målet å utvikle en helhetlig Rasmussen, som hadde en enkel idé. Bærekraftig fremtid tilnærming til sunne og bærekraftige bygninger; Han ønsket å forvandle danskenes ubrukte, alliansen har skapt samarbeider i mer enn 30 mørke og tette loft til lyse og levelige rom. For VELUX Group handler samfunnsansvar fullskala demonstrasjonsprosjekter rundt om i om mer enn å lage produkter som fører verden; og driver forskning på hvordan bygninger Villum patenterte sitt første vindu året etter, til bedre helse og velvære. Bærekraft er kan gjøres mer bærekraftige. designet både for å slippe inn naturlig lys kjernen i det VELUX Group gjør. Det betyr I 80 år har VELUX Group gjort hjemmene lysere, og ventilasjon. Derav navnet ”VELUX”, som en forpliktelse til å innlemme bærekraft i sunnere og mer bærekraftige. Det har aldri vært kombinerer ”ventilasjon” og ”lux”, som er hele verdikjeden, fra sourcing til produksjon, viktigere. latin for lys. Selskapet er nå verdensledende mennesker og produkter til bærekraftig innen sine segment, med tilstedeværelse i bygningsforkjemper og produktets slutt 40 land. på livet.

N o2 2022

BÆREKRAFT –

TEKST LARS HOLM ILLUSTRASJON KIMA ARKITEKTUR

Vollsveien 13 H:

Mustad Eiendom satser bærekraftig Et gammelt industribygg på Lilleaker bygges om til å bli et moderne bygg der leietakerne får godt inneklima og bærekraftige løsninger. Gamle bygningsdeler ivaretas i størst mulig grad, og graden av ombruk blir høy.

Vollsveien 13 H er lokalisert i et stort gammelt industriområde på Lysaker. Gjennom dette området renner Lysakerelven, som utgjør grensen mellom Oslo og Bærum. Elven renner gjennom området og utgjør en naturidyll. Eiendommen forvaltes av Mustad Eiendom som eies av Mustad familien, som har vært lokalisert i dette området i 150 år. – Eldste del av eiendommen ble oppført som tresliperi på 1860-tallet, og utgjorde en del av papirindustrien, sier Alexander Almeland, Prosjektdirektør i Mustad Eiendom. – Papirproduksjon foregikk her veldig lenge, helt opp til 1970-tallet. Elven har oppgjennom tiden utgjort kraftkilde samt kilde til prosessvann. I dag fremstår området som lett fragmentert og preget av mye kontorbygg og kjøpesenteret CC Vest som handelstilbud. Vi har en stor utviklingsplan og har med dette området den største pågående detaljreguleringsplanen til behandling i Oslo kommune der målet er at vi skal få en miks av tilbud i en helhetlig bystruktur: bolig, kontor, kultur, servering og handel. Handel i det lukkede senteret CC Vest skal i fremtiden spres ut i en gatestruktur. Utviklingsmessig tenker vi i et 15 - 20 års perspektiv når vi arbeider med dette området – men mandatet fra eierne våre er å planlegge området for nye 150 år. Størst mulig grad av ombruk Mesteparten av Vollsveien 13 H er teglsteinfasade som er murt opp med >>

157

158

kalkmørtel, dette er vesentlig for ombruk av tegl, som er regnet som svært viktig i et bærekraftperspektiv, fordi tegl krever mye energi i produksjon. – Før i tiden brukte man kalkmørtel som binding, i nyere tid fra 1960 - tallet sementmørtel, sier Almeland. – Sement er imidlertid sterkere enn teglet, dermed ødelegges teglet i forsøk på å demontere det. I Vollsveien er det imidlertid brukt kalkmørtel, som gjør at teglet blir ombrukbart. Alt tegl vi tar ned tar vi fra hverandre, banker vekk fuger, vasker og renser, organiserer og lagrer for å sette opp igjen på fasaden. Dette synes vi er en god ting selv om det er relativt kostbart. Vi vet imidlertid at vår bransje står for store utslippsmengder, så vi er nødt til å ta et ansvar i fellesskap, ikke minst et kunnskapsløft. Bærekraft og innovasjon gir fordeler Futurebuilt er et interkommunalt selvstendig selskap opprettet i samarbeid mellom Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommune som skal fremme innovativ og bærekraftig bygging. Et annet prosjekt på Mustads område, Vollsveien 9 - 11, er plukket ut som futurebuilt-prosjekt. Som futurebuilt - prosjekt forplikter man seg til å strekke seg langt for å redusere utslipp, og ha stort innslag av innovasjonselementer i prosjektene. – Som forbildeprosjekt i Futurebuilt blir vi løftet frem med bred omtale og mulighet til å spre kunnskap til næringen – samt at vi blir gitt prioritert byggesaksbehandling, sier Almeland. – Innovasjonsmessig i dette prosjektet er det bæresystemet som er spesielt, der vi bruker lavkarbon betong, med fremføring av fortrengningsventilasjon i dekket. Mest mulig av bygget skal være demonterbart og følger en del av prinsippene til Powerhouse for å utnytte termisk masse til lagring av energi. Tilluft kommer normalt fra himling slik at luft må kastes ned for å brukes, her kommer luften nedenfra, som gir et svært godt inneklima med lavt energiforbruk. Ombrukbare bæresystem Mange tradisjonelle bygg er vanskelig å ta fra hverandre på ombrukbar måte, tradisjonelle bygg har som oftest hulldekker eller plasstøpte dekker, som er vanskelig å ta fra hverandre. I sine prosjekter prøver byggherren å finne frem til bærekraftige løsninger.

– BÆREKRAFT

N o2 2022

– Vi planlegger for størst mulig grad av materialer som kan demonteres og brukes om igjen, forteller Almeland. – For å ivareta den gamle estetikken og samtidig tilfredsstille dagens byggekrav har vi eksempelvis modernisert smijernsvinduer i Vollsveien 13 H. Her bruker vi nye materialer, men tilpasser dem slik at de estetisk fremstår som eldre vinduer i slike tradisjonelle bygg. Vi jobber

BÆREKRAFT –

også med å finne et bæresystem som kan brukes om igjen. Å kunne demontere og gjøre nye bygg ombrukbare er et viktig ledd i ombruksstrategien som eiendomsbransjen står foran. Bæresystem er det som virkelig drar i vei med utslipp, betong har ekstrem stor andel av CO2avtrykket til bygg. For alle våre nye bygg planlegger vi derfor nye demonterbare bæresystem. >>

159

160

Også naturen rundt er viktig Mustad Eiendom har mange planer for hvordan Vollsveien 13 H i fremtiden skal bli et bærekraftig bygg som lever i symbiose med omgivelsene. – Nye fasader mures opp igjen med kalkmørtel, dette må entreprenørene nå lære seg på nytt etter at det har blitt brukt sement i 50 - 60 år, påpeker Almeland. – Vi holder på å utrede muligheter for energibrønner som kan brukes til oppvarming og kjøling av bygningsmassen. På takene monterer vi solceller på taket, og kombinerer dem med grønne vekster for overvannshåndtering som er et fordrøyningsprinsipp for å unngå de store flomtoppene. Vi bruker Naturrestaurering AS til å hjelpe oss med å håndtere elvelandskapet, de har gjort en bred økologisk kartlegging der de ser på alle arter langs elvelandskapet og funnet måter å sikre og ivareta disse på, blant annet en del rødlistede arter. Dette har eiendomsbransjen tradisjonelt ikke hatt fokus på. Fremmede arter unngår vi og bekjemper, mens vi fremmer stedegne arter, flytter på trær og planter ned nye trær. Som en del av eiendomsutviklingen har vi startet egen planteskole der vi henter inn frø fra stedegne arter og har nå begynt å dyrke frem nye trær som skal plantes ut i bymiljøet når de blir større.

– BÆREKRAFT

N o2 2022

Entreprenør med store oppgaver HENT har i en totalentreprisekontrakt med åpen bok i samspill som oppgave å bygge Vollsveien 13 H. Generelt er dette et utfordrende prosjekt med bygg fra 1800-tallet som er påbygget etappevis, sier Frode Bjørndal, Prosjektleder i HENT. – Vi river ikke alt som har stått på eiendommen. Søyler, dragere og etasjeskillere ivaretas i størst mulig grad. I arbeidet vårt har vi sterkt fokus på ombruk av bæresystemer og teglstein som kan ombrukes. To mann jobber på heltid med å rense og klargjøre nedrevet teglstein for ombruk. Vi jobber med å få brukt om så mye tegl som mulig på prosjektet, innvendig og utvendig der vi kan og har lov å bruke den. Gammelt og nytt sammen Underveis i riveprosessen har entreprenøren møtt på en del utfordringer i grunnen som har ligget der fra gammelt av, blant annet gamle betongkonstruksjoner. – Da de rev gamle bygg før i tiden hadde de ikke store maskiner som vi har i dag, dermed var det lettere å la ting stå enn å fjerne det. Vollsveien 13 H vil til slutt bli et knallfint prosjekt med gamle fasader i kombinasjon med de nye, der mye av det gamle kommer til å stå synlig. Vi har for øvrig veldig mye å ta hensyn til i dette prosjektet, blant annet laks som gyter og ellers den fine naturen i området, avslutter Bjørndal. /

Alexander Almeland Foto: Mustad Eiendom

K V A L I T E T

M A N G F O L D

O G

G O D T

S A M A R B E I D

AstruPanel CRASH! Veggplater

Enk monte el ring

07 Media As, Oslo

Reduserer utgiftene til vedlikehold!

Skoler, sykehjem, sykehus og butikker har store utgifter til reparasjon av skader på vegger. AstruPanel CRASH! er meget lette å montere, er gjennom farget og har en fin overflatefinish som eliminerer behov for maling og øvrig vedlikehold. Fordeler og egenskaper Miljø: Ikkeklorerte og ikkebromerte PC/ABS baserte gjennomfargede plater Kjemikaliebestandighet: Meget god Rengjøring: Lett å rense og desinfisere. Slag- og ripefasthet: Tilnærmet uknuselig, med svært stor slitestyrke. Inntil 10 års garanti Brannklassifisering: Klasse Bs1d0 ifølge standard EN 135011 Antibakterielt: Gjelder for AstruPanel CRASH Antibac

AstruPlast − et lett valg for byggeindustrien! Astrup AS: Tel: 22 79 15 00, Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo, Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo, E-post: astrup@astrup.no Salgskontor: Oslo 22 79 15 00, Skien 48 99 88 95, Stavanger 51 32 51 80 Bergen 55 50 61 80, Ålesund 70 15 36 60, Trondheim 92 67 96 05

Opplev Island

• ledermøte • styremøte • firmatur • teambuilding mm.

Styrk samholdet i gruppen og kombiner arbeid med en uforglemmelig felles opplevelse på Island. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island ...med hjerte for Island! spesialisten

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf.: 69 01 78 80

Solid Wood 162

– XXX

N o2 2022

Solid Wood-Programvare for dimensjonering av festemidler

id Sol od Wo

Beregning av skruer og spiker i knutepunkt i trekonstruksjoner har aldri vært enklere I bare fire enkle steg hjelper Solid Wood deg med å beregne og velge festeløsninger som er egnet for den aktuelle trekonstruksjonen i henhold til Eurocode 5 og vår ETA. • Tidsbesparende – Raskere og enklere enn å gjøre manuelle beregninger • Sikkerhet - Fjerner enhver tvil om nøyaktigheten ved manuelle beregninger • Produktguide - Hjelper deg med å finne riktig produkt til ditt behov • Gratis -Programmet er til fri benyttelse. Programvaren genererer en PDF-rapport som kan brukes som dokumentasjon for prosjektet. solidwood.strongtie.eu 0 X

1 G 0

Beregning i fire enkle steg.

0 X 1

200

X 0

1 G

200

X 2

200

N o2 2022

TREKONSTRUKSJONER –

163

TEKST LARS HOLM FOTO SINTEF

Trekonstruksjoner:

Forskning kreves for mer ombruk av trevirke i konstruksjoner Materialer er blitt mangelvare i byggenæringen. Trevirke er et av disse, der man har initiativer for å ombruke mest mulig i fremtiden. Tre er fint å bruke i konstruksjoner, men dette har også sine utfordringer.

Å bruke massivtre er en viktig brikke i miljøvennlig byggeri, men å gjøre treet ombrukbart i en sirkulærøkonomi er det som virkelig vil gi bidrag. SirkTRE er et prosjekt støttet av Grønn Plattform som jobber for en sirkulær trebransje i Norge. – Vi sikter på å produsere konstruksjonsvirke av returvirke, og har en sterk antagelse om at brukt tre ikke er særlig dårligere enn nytt tre, sier Kristine Nore, ombruksdriver og daglig leder i Omtre og prosjektleder i SirkTRE. – Etter en litt naiv inngang har vi gått prosessen litt nøyere etter i sømmene, og det skal nok litt mer til enn vi først trodde. Vi har gått dypere inn i materien og sett på kvalitet på det man henter, samt at det ligger kritiske poenger i at ombruksmaterialer må transporteres og lagres kort. Utviklingsinnsats med studenter 24 studenter har i samarbeid med SirkTRE sett på ombruk av massivtre, der de kartlegger, demonterer, kontrollerer og tester treverk og gamle låsemekanismer, blant annet har det blitt laget en stor oppgave på fransk lås. Involverte institusjoner er NTNU, NMBU, Oslo Met og USN Porsgrunn. Treet i seg selv er mulig å ombruke, men det finnes noen hindringer. – Regler og forskrifter setter ikke store hindringer for å uten videre ombruke tre i nye konstruksjoner, påpeker Nore. – Standarder må tilpasses og justeres, kravet til dokumentasjon er imidlertid redusert. En begrensning er imidlertid at en ikke har lov til å mekanisk teste treet

mer enn en gang. Når vi tar inn igjen en bit tre etter at den har vært i bruk i mange år må vi imidlertid ha lov til å teste den en gang til. Ombruk bidra vil til å løse råvarekrise Byggenæringen skriker etter råvare. Både Norge og flere land i Europa er nå i en enorm råvarekrise og ser etter nye kilder. – Akkurat nå er det mangel på råstoff på rundt 10 millioner kubikkmeter tre i Europa, og behovet er økende, forteller Nore. – Få regner imidlertid inn det vi river som råvarebase. I Norge river vi for eksempel omtrent like mye som vi bygger, hvis vi kan levere tilbake mye av dette i markedet vil være en god løsning på ressursproblematikken. Man må lage en etterspørsel og et marked. 818 000 tonn treavfall ligger i regnskapet til Statistisk sentralbyrå for 2020. Hvis vi bare kan ombruke 10 prosent vil dette bli omtrent 80 000 tonn, tilsvarende rundt 200 000 kubikkmeter potensielt mer trelast til markedet. Dette er dagens situasjon, etter hvert som vi blir flinkere til å rive bedre og demontere ut hele deler vil vi kunne øke dette betraktelig. Tre gir akustiske utfordringer Woodsol er et langvarig prosjekt med finansiering av Norges Forskningsråd under ledelse av NTNU ved Institutt for konstruksjonsteknikk der man tok for seg tre som konkurrent til betong. – Prosjektet har tatt for seg spennvidde, der en utvikler lange spenn for store >>

164

– TREKONSTRUKSJONER

N o2 2022

– Selv om det finnes ulemper med trevirke i konstruksjoner er det likevel slik at ingenting forringer treets kvalitet over tid, unntatt om det råtner.

Petra Rüther

N o2 2022

TREKONSTRUKSJONER –

165

166

– TREKONSTRUKSJONER

rom, sier Petra Rüther, Forskningsleder i SINTEF. – Dette er først og fremst relevant for bruksbygninger som for eksempel kontor, skoler eller barnehager, men også i boligbygg med flere etasjer, der det kan bli sjenerende at en får med seg for mye av naboenes aktiviteter. Tre er et enkelt materiale å bearbeide og lett å frakte, men den store ulempen med lav egenvekt er at den gir akustiske utfordringer. Akustiske problemer oppstår i bygg med flere etasjer med etasjeskillere i heltre, her vil det lette treet mer eller mindre fungere som et trommeskinn. Den enkleste løsningen på dette er å tilføre tyngde, for eksempel med påstøp. Hvis man skal bygge med tre som hovedmateriale trengs det dermed gode tekniske løsninger, som må være industrialiserte, slik at det er enkelt å bruke i byggenæringen. Løsninger for teknikk og utslipp undersøkes I Woodsol - prosjektet utviklet man en løsning for hulldekker uten påstøp av betong der man å i stedet tilføyde tyngde ved å legge grus i hulrommene. Vi har funnet at det er behov for bedre prosjekteringsunderlag, løsninger og økt kunnskap om lydgjennomgang i trekonstruksjoner, sier Rüther. – Dette har ikke blitt forsøkt i virkeligheten, det er en risiko forbundet med å bygge noe som ikke er ferdig utprøvd, en usikkerhet som nok handler mest om økonomi. Angående reduserte klimautslipp er det slik at selv om tre gjerne blir

N o2 2022

omtalt som et klimavennlig materiale, er regnestykket likevel ikke helt enkelt: Vi tar tre ut av skogen, og for å nulle ut det en tar ut må en teoretisk plante ny skog, og gjenveksten tar omtrent like lang tid som byggets levetid. Så fort en tar bygget ned og treverket brennes eller råtner så vil CO2 slippes ut igjen, dette må også tas inn i et klimagassregnskap. Mer forskning trengs Forskningslederens kjepphest når det gjelder trekonstruksjon er at det trengs mer forskning og utvikling på tresiden. – På andre materialer har man de siste tiårene hatt stor utvikling, mens på tre er man bakpå. Selv om det finnes ulemper med trevirke i konstruksjoner er det likevel slik at ingenting forringer treets kvalitet over tid, unntatt om det råtner. Tre kan stå lenge om en holder det tørt, særlig i bærende konstruksjoner som er skjult for vær og vind. Dette gjelder imidlertid for de fleste materialer og er ikke spesielt for tre. Viktigst er at en bruker det byggematerialet som er mest hensiktsmessig for formålet, avslutter Rüther. /

Petra Rüther Foto: SINTEF

Kristine Nore Foto: BHP

Nyhet! MøreRoyal sidestilt med all behandlet trekledning i Branntrygg 2.0

Foto: Lediard Foto AS

branntrygg.no

PROFFKONTAKT

LILLO GÅRD, NYDALEN - OSLO

Brynjar Ansnes Moe Tlf. 932 45 317

Farge: Byggherre: Entreprenør:

FOR PROSJEKTER

RS.25 setersvart OBOS AF-Gruppen

www.talgo.no

168

– GRØNNE TAK

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO KJERSTI RIIBER

Tror på urbant landbruk. Men ikke på grønne tak Arkitekt og UiS-professor Harald Nils Røstvik mener grønne takløsninger fremmes som en urealistisk klimaredning. I tillegg blir deres estetiske verdier kraftig overdrevet i prosjekttegninger. Han har mer tro på urbant landbruk – også på tak.

I kronikken «Grønne tak for fremtidens klima er grønnvasking av byggeprosjektene», i Stavanger Aftenblad i vår, retter Røstvik sterk kritikk mot det han kaller arkitekters og entreprenørers «grønnvasking» av byggeprosjekter. Han etterlyser mer kritisk tenkning fra myndighetene, og en større offentlig debatt om grønne takløsninger. – Grønne tak i og for seg er interessant, og kan være bra i noen tilfeller. Men den store miljøeffekten er i den store sammenheng ganske liten. Utbyggere selger også inn lyddemping og varmeisolasjon med grønne tak. Men den effekten er forsvinnende liten og derfor helt uinteressant. Det kan ha sin nytteverdi å ha sosiale områder på tak, men man finner raskt ut at det blåser mye i høyden, så det er ikke alltid et gunstig sted å oppholde seg, sier Røstvik til Fremtidens Byggenæring. Han er professor ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging (ISØP) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Fugleperspektivet er juks Han sier at det de siste årene har blitt mer og mer vanlig å presentere prosjektteninger av bygg fra lufta: Fra

fugleperspektiv. Han kaller det juks, fordi beslutningstagere og innbyggere ikke får et riktig bilde av byggene. – Det er fint og flott fordi man får god oversikt. Men perspektivet over de store byggene fordreies, og byggene og grøntområdene rundt ser alltid fine ut og glir inn i hverandre sømløst. Men står man på bakken og ser opp, slik vi mennesker gjør når vi forholder oss til byggene rundt oss, så er det et annet verdensbilde, sier han. Fugleperspektiv brukes dag også som et effektivt virkemiddel for å få grønne tak til å se enda mer estetisk appellerende ut. Fugleperspektiv brukes også til å få tapte grøntområder til å fremstå gjenopprettet med grønne tak. – Flere steder i Norge så har man regler for erstatning av naturområder som går tapt ved utbygninger, også i Stavanger. Da blir ofte grønne tak brukt som denne erstatningen. Men det er klart at noen centimeter med mose og gress, med englandskap, ikke akkurat erstatter mangfoldige naturområder med trær og busker. Sedum øker litt biomangfold, og er bra for pollinatorer, men ellers er effekten liten, sier han. >>

N o2 2022

GRØNNE TAK –

169

Harald Nils Røstvik

170

– GRØNNE TAK

Liten fordrøyning og minimal karbonfangst Harald Nils Røstvik mener det er problematisk når grønne tak i prospekter fra arkitekter, landskapsarkitekter og utbyggere, selges inn som løsningen på klimautfordringer. – Hvis du virkelig skal absorbere vann som retorikken i prospektene tilsier, så må man opp i nesten 50 centimeter tykkelse på dekket – da har det en misjon. Men ikke alle tak kan ta den tyngden. Det blir lite grønt fordi det kreves mye ekstra stål og betong for å få det til. Noen få centimeter, typisk 5 til 7 centimeter er det vanlige. Kanskje det kan fordrøye rundt 25 prosent. Det er noe helt annet enn en fullskala løsning på klimautfordringene. Grønne tak fanger også ganske lite CO2 når man begynner å regne på det, argumenterer han. Han mener at hvis man virkelig skal gjøre noe effektivt for klima- og miljø, så vil det være å dekke store takflater med solcellepaneler. – Effekten av solceller er lett å regne på. Per kvadratmeter med solceller på et tak, kan man få ut 130 kilowattimer per år med nyttbar energi. Dette er grønn energi som kan erstatte forurensende energi. Et tak med blå eller sorte solceller er kanskje ikke like estetisk appellerende som en gresseng, men effekten er mye større, sier han.

N o2 2022

Positiv til urbant landbruk på tak Urbant landbruk har Røstvik derimot mye større tro på: Også på tak. Det fremsnakket han som konsept allerede for 15 år siden, og trakk frem fordelene med profesjonell matdyrking på tak, med eksempler fra Kina. – Urbant landbruk gjør det mulig å dyrke kortreist mat, om en del takflater gjøres om til arealer for drivhus. Da vil byene også bli mer selvforsynte. Det er ikke så enkelt å få til i praksis på grunn av strenge regler for produksjon og innhøsting, sier han. Men drivhus er lette konstruksjoner som kan plasseres slik at de ikke er belaster takkonstruksjonen for mye, der snølast vil renne av. – Jeg tror at det vil ligge store muligheter i urbant jordbruk, også fordi man ikke engang trenger matjord. Vekster kan dyrkes hydroponisk på en veldig effektiv måte ved hjelp av kun vann og næringsstoffer, sier han. For mye synsing, for få fakta Harald Nils Røstvik avslutter med å argumentere at produsentene som selger grønne tak, selvfølgelig mener det de selger er det beste alternativet: – Men jeg etterlyser en mer kritisk gjennomgang av deres egne lovnader. Jeg aksepterer ikke at de bare avviser argumentene mine på generelt grunnlag. Hvis de gjør det må de i det minste være konkrete og vise til annen uavhengig forskning, ikke til det jeg vil beskrive som «egen synsing», sier han. /

– Grønne tak i og for seg er interessant, og kan være bra i noen tilfeller. Men den store miljøeffekten er i den store sammenheng ganske liten.

Harald Nils Røstvik

N o2 2022

171

GRØNNE TAK –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ANDRÉ ERIK KORSAKSEL

Oslo kommune ønsker å kombinere grønne tak med solceller Grønne tak kan absolutt ha mange positive effekter, som ikke er marginale. Det mener klimaleder i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Helene Egeland.

Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har laget et innspill til byrådssak om strategi for grønne tak og fasader. Byrådet har igjen laget sin innstilling om strategien, som ble lagt frem for bystyret i slutten av mai. Bedre overvannshåndtering og økt biomangfold – Røstvik har som et av sine hovedpoeng at grønne tak ikke bidrar til å håndtere overvann. Jeg vil understreke at det finnes et stort mangfold av grønne tak. Noen har bedre evne til å håndtere overvann enn andre, sier Egeland. Hun viser til at erfaring fra andre byers mangeårige satsing på grønne tak, som London og Rotterdam, viser at grønne tak generelt sett har gitt mange kvaliteter. – Som overvannshåndtering, men også økt fugleliv og flere pollinator-korridorer for insekter i områder med mange harde flater, som asfalt og bygninger, sier hun. Grønne tak med solceller London har dessuten hatt gode erfaringer med såkalte biosolare tak. Det vil si tak som kombinerer vegetasjon med solenergiproduksjon.

– Å undersøke dette mulighetsrommet blir viktig i Oslos satsing på å få frem gode og innovative løsninger på bruk av vegetasjon på bygninger. I forslaget som nå ligger på bordet hos politikerne, har vi derfor understreket at det er helt sentralt å samarbeide med kunnskapsmiljøer. Dette er helt i tråd med det Røstvik argumenterer for: At fremtidens bygg skal svare på behovene byene har, og vil ha, i tiden som kommer, sier Egeland. Ingen fullgod erstatning for tapt vegetasjon Hun er enig med Harald Røstvik i at grønt på bakkeplan har kvaliteter (som evne til overvannshåndtering) som ikke kan erstattes av grønne tak. – Men i forslaget som ble lagt frem for bystyret i Oslo, understrekes det at grønne tak ikke skal erstatte grøntareal på bakken. Grønne tak skal være et viktig supplement til å styrke det grønne bybildet, sier Helene Egeland. For å styrke og videreutvikle grøntstrukturen i byene, er helt sentralt for å ivareta naturmangfoldet, gjøre byene mer klimarobuste, og gi befolkningen tilgang til grøntområder. – Når kommunen nå ønsker å satse på grønne tak og fasader, er dette noe som kommer i tillegg til de grep vi gjør for å styrke naturen ellers i byen, sier hun. /

Helene Egeland

172

– GRØNNE TAK

N o2 2022

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO MATTAK

Vil ha flere takhager i byene Det er absolutt på sin plass å rette et kritisk søkelys på om tynne grønne tak tas til inntekt for en grønnere byutvikling, mener daglig leder i MATTAK, Sigurd L. Boasson.

– Selv om 3 centimeter tynne, ferdigdyrkede sedummatter tilfører mye mer biologisk innhold en sort taktekking, er effekten svært begrenset. Slike tak har en funksjon med hensyn til overvannshåndtering, men ellers er de knapt nok et svar på økologisk parameter. Der er vi enige med Nils Harald Røstvik, sier Boasson.

Sigurd L. Boasson

Sosiale tak der mat dyrkes Men gründeren av Bergens-firmaet som satser på urbant landbruk, påpeker samtidig at grønne tak er ikke det samme som sedum: – Naturtak med minst 10 til 15 cm oppbygging, grønne frodige takhager og dyrkbare tak vil imidlertid være en god løsning på flere områder, sier han. Tak i seg selv kan ikke erstatte god og skikkelig grøntstruktur på bakken, men være et supplement og tilby noe mer. – Byggets femte fasade bør ikke ligge sort og ubrukt, sier han. Han sier at MATTAK er opptatt av å ta takflatene i bruk: Helst til opphold for folk. – Her må nok Røstvik studere litt nærmere hvordan tak kan lages som gode grønne oaser som, med rett programmering og god planlegging faktisk kan fungere som gode uterom, sier Sigurd L. Boasson. Ikke nødvendig å forsterke voldsomt Det er dessuten ikke slik at bærekonstruksjonene alltid må forsterkes utover en liten justering.

– Med nøye planlegging og riktig metode og materialvalg kan vi fint få til både 20, 30 og 40 cm jord på takene. Selvsagt ikke jord vi spar opp fra bakken, men spesialutviklet økologisk lettjord som gir et rikt mikroliv og svært gode vekstvilkår for planter. Vi har flere gode eksempler på dette. I Bergen skal det i år dyrkes mat på tre tak, og vi har flere under planlegging: I flere byer. Vi tilrettelegger for et rikt liv på våre tak. Både med hensyn til det sosiale, men også for fugler, småkryp, pollinatorer og jordens nyttige mikroorganismer, sier han. Mange ønsker å gjøre en forskjell Mye i moderne byggebransje kan tas til inntekt for grønnvasking, nevner Boasson, men MATTAK opplever at kundene deres er opptatt av å gjøre en forskjell. – Det er selvsagt alltid noen som optimaliserer profitt på bekostning av gode bomiljøer og estetiske fasader. Som fortetter mer enn områdeutviklingen strengt tatt tåler, sier han. Men han følger Røstviks argumentasjon med at mye av byutviklingen vi i dag ser i Norge - kunne vært langt bedre. – Mer grønt på bakken. Større parker. Gode sosiale møteplasser. Flere torg og plasser. Flere trær og gode lekeplasser. Men kritikken mot grønne tak, generelt, føler vi ikke treffer helt. Her må det være mulig å ha en holistisk tilnærming, der også kvalitet og et fremtidsrettet bærekraftig tankesett gjelder for hele utbygginger, sier han. /

N o2 2022

GRØNNE TAK –

173

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO BERGKNAPP

Grønne tak er kommet for å bli Selv de enkleste, grønne tak kan redusere avrenningen med 33 prosent. I tillegg øker de antall grøntområder i byene. Gründer av Bergknapp, Bengt M. Tovslid, mener grønne tak er kommet for å bli.

– Arkitekten bommer totalt på målet, og jeg har vel også hørt at han har fremsatt dette for å få en diskusjon, det er bra. 33 prosent redusert avrenning fra de enkleste grønne tak, er det lite? I kronikken hans i Stavanger Aftenblad vises det til flere måletall, som trolig er hentet litt ukritisk fra internasjonal forskning, uten forankring i nordiske forhold, sier rådgiver Tovslid, som er grunnlegger av sedumtakprodusenten Bergknapp. Populære fordi de funker At grønne tak er blitt så populære, og anbefales både av overvannsingeniøren og økologen, taler for seg selv, argumenterer Bengt M. Tovslid. – Når også eiendomsbransjen, og til og med entreprenøren, er positive til denne trenden forsterkes synet. Grønne tak er kommet for å bli, sier han.

Gir flere grøntområder i byene Tovslid minner også om at grønne tak er den enkleste måten å få inn flere grøntarealer i byene. Dette er områder som ellers aldri ville være grønne. – I byene er 60 prosent av arealene tak. Om de fleste av disse blir grønne betyr det mye for livet og økologien i byen. Grønne tak beskytter også taket, og forlenger levetiden med mange år, sier han. /

Bengt M. Tovslid

Hele ZEB-laboratoriet i Trondheim er kledd i bygningsintegrerte solceller. Pergolaen i front skal brukes til å teste nye typer solcellemoduler.

ZEB-laboratoriet er kledd i solceller ed NTNU på Gløshaugen i Trondheim ligger ZEB-laboratoriet. Det er det første bygget i verden som har et komplett, dokumentert CO2-regnskap for alt fra byggematerialer til mas- kinbruk under oppføringen. ZEB står for Zero Emission Buildings, og bygget skal gjennom levetiden kompensere for alle utslipp knyttet til oppføring og drift med egenproduksjon av fornybar energi. Derfor er bygget nesten fullstendig kledd i solceller. Til og med på fasaden mot nord er det en rekke med solceller. – Panelene på nordsiden er spesielle høyeffektive solceller som er ekstra gode der det er begrensede solforhold, forteller Anne Marte Minge Engh i Solcellespesialisten, som har levert solcelleanlegget.

alle fasader, tak og på pergola. – Dette er vitenskapelige instrumenter som er kalibrert og montert i korrekt vinkel, slik at vi kan samle inn korrekt verdi for innstrålt energi gjennom hele året, forteller Oksavik. Oftest installeres solceller kun på tak. Her er imidlertid også fasadene tatt i bruk, og det er flere grunner til det. For det første vil fasadene kunne produsere solstrøm mens taket er dekket av snø om vinteren. For de andre er vertikale flater godt egnet for produksjon når sola står lavt på hi melen i vinterhalvåret — og tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen i sommerhalvåret. – Solceller på fasadene i kombinasjon med tak vil gi

Bygget eies av SINTEF og NTNU, og er som kontorbygg et levende laboratorium hvor innovative løsninger og materialer for bygg skal utvikles og testes – som f.eks. solcellene mot nord. PRODUSERER OVER 1 MWH I DØGNET En av dem som jobber i bygget er SINTEF-råd- giver Odne Oksavik. Han er blant dem som nå overvåker hvordan løsningene fungerer, og legger til rette data fra bygget som forskerne kan bruke videre. – Vi har vært oppe i over 1 megawattime i døg- net nå i vår, og er veldig spent på hvordan dette utvikler utover i sommerhalvåret, sier han om solcelleanlegget. For å få enda bedre forståelse av sammenhengen mellom innstrålt effekt og effektiviteten på solcellepanelene, er det installert pyranometer på

solcellespesialisten.no bedrift@solcellespesialisten.no +47 69 10 90 65

en mye jevnere produksjonskurve gjennom dagen, forklarer Engh fra Solcellespesialisten. De integrerte solcellepanelene på fasadene på ZEB-bygget er spesialprodusert for akkurat dette prosjektet. Solcellespesialisten måtte benytte mange ulike størrelser og former på panelene for å utnytte alt areal og nå energimålet. – Det krever litt ekstra å få designet til å gå opp med elektrisk konfigurasjon når du har paneler av så ulik størrelse, og det var jo også litt spennende å se at alle de spesialproduserte panelene passet rent fysisk, avslører Engh. LAGRER 200 KWH I TERMISK BATTERI På energisiden foregår det også et forskningsprosjekt med et helt spesielt termisk batteri i bygget. – Det er en stor tank som inneholder biovoks som kan endre fase, og i den faseendringen kan vi lagre og hente ut energi. Tanken kan holde på 200 kWh, forklarer Oksavik. Her brukes strøm fra solcellene for å kjøre varmepumpen for å varme vann, og energien fra det kan lagres i biovokstanken. På den måten oppnås både peak shaving og lagring av varme gjennom dagen, som kan hentes ut om natten eller om morgenen. Det planer om framtidige forskningsprosjekter knyttet til solcellene på taket.

Deler av solcelleanlegget kom tidlig på plass, slik at solstrøm kunne benyttes som byggestrøm deler av anleggsperioden.

– Det er lagt opp til at vi kan kan høste av den varmeenergien som oppstår under panelene på taket, ved å installere en varmeveksler eller lignende. Det er flere spennende tanker om hvordan vi kan utnytte den energien, avslutter Oksavik.

Annonse fra

N o2 2022

BETONG –

TEKST LARS HOLM FOTO SAFEROCK AS

Geopolymer som fremtidens betong:

Gruveavfall blir nytt råstoff Saferock har utviklet en ny geopolymerbasert betong som ikke inneholder vanlig sement. Råstoffet er gruveavfall, dermed slår en to fluer i en smekk: reduserte utslipp fordi en ikke bruker kalkstein, og mindre gruveavfallsdeponier.

Betong står for åtte prosent av verdens klimagassutslipp. Vanlig betong består av mye kalkstein. Kalsineringsprosessen står for mye av CO2 - utslippene med roterende ovn på 1400 grader som brenner kalkstein og leire, ut av dette kommer klinker, som blir sementstøv. – I bygg og anlegg og infrastruktur vil man fortsatt ha et stort behov for betong, imidlertid er som kjent mye CO2 - problematikk forbundet med betong, sier Stian Rossi, CCO i Saferock AS. – Derfor er det viktig å se på alternativer, der man prøver å utvikle et materiale som ikke er kalksteinbasert. Vi har utviklet geopolymerbetong, som primært er basert i at vi ikke bruker kalkstein, men vanlig stein. Saferock er et eget foretak med utgangspunkt i forskningsmiljøet ved Universitetet i Stavanger. Kort sagt lager vi geopolymer ved å bruke avfallsmassene fra gruvedrift for å lage en ny type sement. Under arbeidet med dette samarbeider vi med gruveaktøren Titania sør for Stavanger, de produserer ilmenitt og sitter igjen med betydelige avgangsmasser som ikke har vært mulig å bruke til noe, vi greier imidlertid å bruke dette som bindemiddel for betong. Produktet er en ny type sement som vi fokuserer fullt på. For tiden tar vi dette fra laboratorium og forskning til industri, dette skal pilotfabrikken se på, hvordan en skal skalere dette opp fra forsøksmateriale til normal bygging. Vi bygger pilotfabrikken i Sandnes, og den ferdigstilles i 2022. Gruveavfall blir ny råvare Geopolymerbasert betong medfører opptil 80 prosent reduserte utslipp i forhold til bransjestandard. Altså en >>

175

176

– BETONG

vesentlig forbedring av utslippene fra et enormt mye brukt byggematerial. – I tillegg vil vi klare å redusere sjø- og landbaserte deponi fra gruvevirksomhet, dermed kan vi maksimere bruk av alt vi tar ut av berget, forteller Rossi. – Vi jobber med gruveselskapene for å utvikle en moderne betong, så dette er et friskt pust som løser problemer rundt deponi. Med denne teknologien kan vi aktivisere områdene der en finner ubrukt avgangsmasse, som vil reaktivere de gamle industriområdene og gi arbeidsplasser og befolkningsvekst i hele landet. Dette er imidlertid ikke bare en løsning for Norge, dette er komponenter som alle land har. Hundrevis av millioner tonn med gruvedeponimasser verden over ligger der klar til bruk. Vi får brukt det, og

N o2 2022

maksimerer det til å redusere utslipp på andre måter. Vi blir nedringt av aktørene i bransjen, for dette er også et økonomisk spørsmål. Råvarer og materialer er blitt dyrere, så betongprisene har steget kraftig. Vi må sikre fremtidige råvarer, så å klare å produsere betong av vårt eget avfall vil være rasjonelt for alle. Internasjonalt samarbeid om ny betongteknologi Internasjonalt engasjement er viktig for utviklerne i Saferock, som har innledet samarbeid med aktører i flere land for å utvikle nye former for betong. – Ikke bare driver vi innovasjon med sement, men jobber også aktivt med andre selskaper, for eksempel om å 3D-printe betong, sier Rossi.

N o2 2022

– I Estland har vi et samarbeid for å utvikle bruk av karbonfibre for å forsterke betong, dermed kan en fange CO2 i betongen. I Italia har vi innledet et samarbeid for bruk av alternative tilsetningsstoffer og dermed bruke andre industriers avfall. Engasjert aktør ser muligheter En aktør som er interessert i ny teknologi innen betong er den store norske aktøren Veidekke. De har mål om å redusere utslippene innen egen produksjon med 50 prosent innen 2030, dette er betong en stor del av, og innser at de må spille på lag med andre aktører for å realisere dette. – Å bytte ut sement og vann med aktivatorer og gruveavfall tenker vi har stort potensial, sier Andreas Sjaastad, Betongteknolog i Veidekke. >>

BETONG –

177

178

– Saferock sin geopolymer har åpenbart flere egenskaper som er bedre enn det som er typisk for sementbasert betong, dermed er det klart at geopolymer har en plass i framtidas anleggsbransje. I tillegg til at det reduserer CO2 utslippene med inntil 80 prosent ser vi spesielt på to viktige faktorer for å satse på geopolymer, nemlig evnen til å herde i minusgrader og at det er mye tettere enn sementbasert betong. Geopolymer ser ut til å være brukbart under støpning i kalde omgivelser mens det samtidig herder. Bruksområder kan for eksempel være marine konstruksjoner med store temperaturforandringer og påkjenninger. Hvordan en kan benytte seg av det vil bli lettere å se etter hvert som man oppnår erfaring med produktet. Vilje til å tenke nytt behøves Veidekke er med i Concrete Innovation Cluster (CIC), der de har fått kontakt med flere brukergrupper. Etter hvert som kunnskapen om geopolymer blir bedre kjent blir det å se hvilke aktører en kan samarbeide med for å realisere et testprosjekt.

– BETONG

N o2 2022

– Vanlig betong bruker også avfall fra kull- og metallindustri som bindemiddel, som allerede reduserer CO2-utslippet mye, men vi jobber for å bruke enda mer. Her må byggherrer og entreprenører gjerne tenke alternativt i fremtiden. Ny teknologi kan koste litt ekstra og kreve litt annen planlegging, og dette må legges inn i planene til byggherren. Det trengs vilje til å tenke nytt og annerledes. Statlige og offentlige byggherrer samt noen store entreprenører har begynt å innse ansvaret de har for å bygge mest mulig miljøvennlig. Kjennskap til materialene er imidlertid ikke like god i alle deler av næringen, som noen byggherrer og rådgivere, slik at de fort faller tilbake på det de kjenner. Her jobber Norsk Betongforening med å heve det generelle kunnskapsnivået hos hele bransjen, og vi samarbeider direkte med våre kunder og leverandører for å finne de mest miljøvennlige løsningene, som Veidekkes nye hovedkontor, der vi har testet hva som skal til for å bruke ekstrem lavkarbonbetong og resirkulert betong som tilslag, avslutter Sjaastad. / Andreas Sjaastad

hfasader.no Foto: Oclin og Kristin Støylen

TOTALENTREPRENØR I GLASS OG ALUMINIUMSFASADER H-Fasader produserer og monterer vinduer, dører, fasader og tak i aluminium, og er Norges største leverandør. Vi tilbyr såvel mindre prosjekt, som enkle inngangspartier, som store elementfasader og løsninger. Et stort og bredt kompetansemiljø bistår gjennom hele prosessen. Vi fokuserer på bærekratige løsninger, og det er derfor viktig for oss å levere vedlikeholdsvennlige og resirkulerbare produkter av høy kvalitet og med lang levetid. Ønsker du mer informasjon, eller har et prosjekt du ønsker å diskutere med oss - ta kontakt på post@hfasader.no, eller på tlf. 99 11 88 00.

180

– BÆREKRAFT

N o2 2022

TEKST REDAKSJONEN FOTO VELUX

Velux har utviklet prototypen på et hus som slår alle rekorder når det gjelder bærekraft Danske Velux har med initiativet Build for Life og prosjektet Living Places vist at det kan bygges eneboliger med et klimaavtrykk under 4 kilo CO2 per kvadratmeter, mot normalt 12 kilo i danske eneboliger.

N o2 2022

BÆREKRAFT –

181

I 2021 lanserte Velux et banebrytende, tverrfaglig initiativ kalt Build for Life, som setter søkelys på en mer bærekraftig, fleksibel og sunn fremtid ved å revurdere hvordan vi bygger nye boliger. – Det var egentlig ikke et mål at vi skulle komme ned på 4 kilo CO2 per kvadratmeter, men vi ønsket å bygge så bærekraftig som mulig, sier Lone Feifer, arkitekt og programdirektør for bærekraftig bygg i Velux. Prosjektet Living Places viser hvilke muligheter det er for boliger med lavt klimaavtrykk og optimalt inneklima. Men det er ikke bare et byggeprosjekt. Det er en ny måte å tenke på hvordan man bygger i fremtiden. Har brukt to år på utviklingen av prosjektet – Vi har som innovasjonsverktøy beskrevet en prosess hvor vi har tatt for oss alle de betydelige delene i en bolig. Vi har stilt spørsmålet «What if..» når det gjelder alt fra klima, til teknikk, inneklima, levetid, ressursforbruk og mye mer. Vi har brukt to år på utviklingen av Living Places, og kunne nå i januar i år se at vi kom under 4 kilo CO2 per kvadratmeter. Det er så vidt vi vet det første prosjektet som kommer så langt ned i klimaavtrykk, sier hun. Feifer legger til at beregningen er laget på samtlige livssyklusfaser, ifølge den europeiske normen 15804. Det første eksempelet på Living Places skal bygges i samarbeid med EFFEKT arkitekter og MOE ingeniører som syv paviljonger i Jernbanebyen i København i forbindelse med at København er verdens arkitekturhovedstad i 2023. Senere skal den flyttes et sted utenfor byen, men nøyaktig hvor det blir er ennå ikke avgjort. Mål om en mer bærekraftig bygging Ambisjonene med initiativet Build for Life er å skape en mer bærekraftig fremtid når det kommer til måten å bygge boliger på. Vi tilbringer rundt 90 prosent av tiden vår innendørs og bygninger påvirker vår fysiske og mentale helse mer enn noen gang før. – Vi vet at måten vi bygger på i dag har en enorm innvirkning på planeten vår. Det er det vi ønsker å endre på. Derfor må vi aktivt ta tak i klima- og helserelaterte utfordringer og jobbe sammen med byggebransjen med mål om mer bærekraftig bygging, sier hun. >>

182

– BÆREKRAFT

– Vi vet at måten vi bygger på i dag har en enorm innvirkning på planeten vår.

Lone Feifer

N o2 2022

Hun forteller videre at som en del av bærekraftstrategien til Velux har de forpliktet seg til å ta målbare skritt mot positiv endring, mens de fokuserer på hvordan bygninger kan bidra til å løse globale utfordringer med bærekraftige løsninger og praktisk handling. Stort potensiale for å løse globale utslipp Velux var i november i fjor vertskap for den første Build for Life-konferansen, en global begivenhet som samlet arkitekter, byggherrer, ingeniører, designere, planleggere og mange andre fagfolk i byggeindustrien. I løpet av de tre dagene konferanser varte hadde begivenheten over 24.000 seere fra hele verden. På spørsmål om hvilken betydning Build for Life og prosjektet Living Places vil ha for byggebransjen og fremtidige byggeprosjekter, svarer hun: – Byggebransjen er en konservativ bransje av gode grunner. Samtidig er det en bransje som potensielt kan løse opp til 40 prosent av våre globale utslipp,

BÆREKRAFT –

183

så investeringer i å vise nye veier er derfor viktige. Velux Gruppen har en bærekraftstrategi for 2030 hvor de har tre pionermål. Build for Life er det ene av disse målene. – Vi ønsker å inspirere andre og skape en avgjørende forandring mot et felles mål på 1,5 grad temperaturstigning. Ved å investere i utvikling av Living Places har vi allerede klart å skape nysgjerrighet og stor appetitt på kunnskap om prosjektet vårt, og et ønske fra betydelige parter i byggebransjen til å nå samme mål, og gjerne enda lavere. CO2 per kvadratmeter er den nye valutaen i bygg, den grønne bunnlinje, sier hun. Vi lurer på om Living Places er et forsøk på å bringe mer dagslys inn i folks boliger. – Det er det også, blant mange aspekter. Dagslys er en vital del av et godt inneklima, på samme måte som ventilasjon og termisk komfort. Living Places har inneklima klasse 1, mens det typiske danske referansehus har inneklimaklasse 3, avslutter Lone Feifer hos Velux. /

Lone Feifer

Jotron Arena, Larvik

PCS Pulverlakk har levert pulverlakkering av høyeste kvalitet av alle plater brukt til fasadebekledning.

PCS Pulverlakk tilbyr miljøvennlig og kostnadseffektiv pulverlakkering med høyeste grad av korrosjonsbeskyttelse og finish. pcspulverlakk.no - et selskap i pcsgroup.no

Foto: Veidekke Bygg

VERDIFULLE TING TAR MAN VARE PÅ

184

– BÆREKRAFT

N o2 2022

TEKST LARS HOLM FOTO LINK ARKITEKTUR

LINK Kompass:

Digitalt verktøy for grønne byggeprosjekt Krav om bærekraft i byggeprosjekt vil i fremtiden stilles i lover og regler, og vil bli avgjørende for finansiering. LINK Kompass vil guide identifiseringen av bærekrafttiltak som gir mest effekt per investert krone, og finne det optimale potensialet mellom sosial bærekraft, miljøambisjoner og økonomisk lønnsomhet.

60 LINK'ere fra Norge, Sverige og Danmark samlet seg 7. og 8. juni 2022 til en todagers bærekraftsamling, som utgjorde startskuddet for en kompetanseheving i hele selskapet. Alle ansatte skal på skolebenken for å få solid innsikt i det nye verktøyet. Samtidig er flere oppdragsgivere i sving med å teste kompasset – med positive resultater. – LINK ser nå frem til å utnytte momentet etter denne samlingen, sier Grethe Haugland, Administrerende direktør i LINK Arkitektur. – LINK Arkitektur har 500 medarbeidere i Skandinavia, vi skal ligge på et høyt nivå av konsulenter som skal kunne gjennomføre dette. Vi har dyktige rådgivere i LINK som har jobbet analogt med bærekraftperspektiv fra 2017 frem til i dag, nå har vi digitalisert det og gjort det sømløst. Med det nyutviklede digitale verktøyet får alle en effektiv og felles etterprøvbar metodikk for hvordan vi svarer opp til de ulike bærekraftmålene. På et par timer kan man lage en analyse av bærekraftprofilen i et prosjekt, mens det selvfølgelig vil ta litt mer tid å produsere de tilhørende rapportene. Incitament for bærekraftig tenkning EU har utviklet en del krav til hvordan en klassifiserer bærekraftige bygg, omtalt som taksonomi. Taksonomien angir seks kriteriesett for hvorvidt prosjekt er bærekraftig eller ikke. Et av disse vurderes å være best egnet for bruk i bygg, og

inneholder en liste med direkte krav og en liste med områder som ikke må skades – DNSH (Do no signifiqant harm). Når kravene er tilfredsstilt gir dette bankene garanti for at prosjekter er bærekraftige, dermed åpnes det for finansiering av prosjekter til en overkommelig pris. Nye lovkrav stiller også krav til klimagassregnskap i byggeprosjekter, samt krav om å kartlegge hva som kan ombrukes og gjenvinnes i bygget. Bransjen er selv pådriver og stilles nå og i fremtiden overfor lovmessige krav. – Link Kompass er en prosess hvor vi samler og kartlegger ambisjoner og tiltak for måloppnåelse, forteller Karoline Brekke Lauvrak, Prosjektleder for LINK Kompass i LINK Arkitektur. – Etter dette kjører en fagressurs en gjennomgang med kvalitetssikring og vurderer om og hvordan tiltakene i prosjektet svarer opp til taksonomien og / eller målene prosjektet har satt seg. Dette gir et kraftig incitament til eiendomsutviklerne: de får billigere finansiering hvis prosjektet defineres som grønt. I fremtiden kan dette også være kriterium for å i det hele tatt få finansiering. I fremtiden må nybygg og rehabiliteringsprosjekt ha sertifisering, ellers mister de sin verdi, så nå ligger det penger i å gjøre ting fornuftig. Som arkitektkontor er vi tidlig inn i prosjekter og kan dermed påvirke forutsetningene for bærekraft der det gir størst effekt. I forhold til taksonomi har sertifiseringsordningene som for >>

N o2 2022

BÆREKRAFT –

185

Karoline Brekke Lauvrak og Grethe Haugland

186

– BÆREKRAFT

eksempel BREEAM definert en del minimumskrav som man må svare opp på. Analyser og vurderinger må gjøres tidlig i prosessen, hvis ikke har man mistet muligheten til å få grønn finansiering. Effektiv prosess LINK Arkitektur har i to år jobbet med å utvikle det innovative digitale verktøyet for arbeidsmetodikken LINK Kompass som kan brukes i workshops med eiendomsutvikler, rådgivere og andre aktuelle aktører. Verktøyet er et hjelpemiddel for at man gjennom et nært samarbeid skaper forståelse for bærekraftig forretning, ambisjoner og potensiale i byggeprosjekter. – Ved å bruke LINK Kompass får man allerede i tidlig fase oversikt over relevante føringer, krav og ønsker fra prosjektets interessenter, sier Lauvrak. – Dette gjør at vi kan skille ut det som er mindre viktig og relevant tidlig i prosjektprosessen og på denne måten unngår vi å ta det med oss langt inn i

N o2 2022

designprosessen, som redusere risikoen for at prosjektet bruker ressurser på noe som ikke gir nogen verdiskapning i prosjektet. Å legge på mest mulig bærekrafttiltak er ikke alltid rasjonelt. Det dreier seg om å finne veien og lage en profil for hva en ønsker å oppnå. Holistisk perspektiv – Eiendomsbransjen stilles fra nå overfor krav til å definere hva bærekraftig aktivitet er, derfor er det viktig at vi kommer med så tidlig som mulig i prosessen, og dermed få frem hva som gir mest bærekraftig effekt i prosjektet. Målet er å ikke kun fokusere på en del, men se helheten av bærekraftsvirkemidlene innenfor sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftdimensjoner. Arbeidsmetoden adresserer alltid klimavennlig arkitektur, sirkulær arkitektur, biologisk mangfold samt helsefremmende, levende og trygge miljøer og utfordrer prosjektet til å sette høyest mulig ambisjonsnivå, avslutter Haugland. /

Fossli AS - Torvtakspesialisten

Ta kontakt for hyggelig prat!

fossli.no

mail@fossli.no 40401865 / 97592770

188

– OMBRUK OG GJENVINNING

TEKST LARS HOLM FOTO KATHRINE TORDAY GULDEN

CircWOOD:

Viktig prosjekt for ombruk og gjenvinning av trevirke I forskningsprosjektet CircWOOD undersøker NIBIO og Treteknisk i samarbeid med Ragn-Sells kvaliteten på trevirket som kommer inn på avfallsmottaket. Målet er å finne ut hvor mye av treavfallet som kan brukes videre inn i nye produkter.

SirkTRE skal løfte treindustrien og byggenæringen mot det helsirkulære grønne skiftet ved å sørge for at returtre ombrukes i byggeprosjekter og inngår som råstoff i dagens treindustri. Prosjektet finansieres gjennom ordningen Grønn plattform. Målet til SirkTRE er å utnytte 250 000 kubikkmeter av landets avfallstre årlig innen 2024. Dette tilsvarer 100 000 tonn. Innen 2030 skal en million kubikkmeter gjenvinnes. SirkTRE vil med dette bidra med utslippskutt på en halv million tonn CO2-ekvivalenter innen 2024 og to millioner tonn årlig innen 2030. CircWOOD er et større forskningsprosjekt som inngår som en del av SirkTRE. Formålet med CircWOOD er å undersøke ulike aspekter ved trebruk i den norske økonomien med særlig vekt på ombruk av returtre i byggeprosjekter samt gjenvinning av returtre som råstoff i dagens treindustri. – I dag går rundt nitti prosent av treavfallet til energiproduksjon, sier Lone Ross, forskningssjef ved NIBIO og prosjektleder for CircWOOD. – Dette er en anseelig mengde, og vi ønsker å finne ut hvor mye av dette trevirket som kan brukes på nytt. Forskningen er spesielt knyttet til ressurstilgang og materialstrømmer, og resultatene skal kobles til tilrettelegging av sirkulær vareflyt, miljøpåvirkning, håndtering, produksjon og produktdesign for relevante markeder både i og utenfor Norge. Prosjektet følger også livsløpet til norsk returtre og søker å finne nye muligheter for klimavennlig bruk av ressursen.

Redusere innsatsfaktorene I CircWOOD analyseres klimaavtrykket til trevirkets verdikjede, og hvordan endringer i denne kan bidra til økt sirkularitet. – Når vi skal gjenvinne treavfall i nye produkter kreves det energiinnsats i de ulike leddene frem til ferdig produkt, sier Ross. – Gjenvinning, ved for eksempel omdanning av trematerialer der man kutter opp og limer sammen på nytt eller at treverket flises opp som råstoff til trebaserte plater, krever prosessering, rensing, sortering, transport og arbeidstimer. CircWOOD er opptatt av å finne ut av hva som lønner seg for miljøet og klimaet totalt sett. Det er viktig å gjøre de riktige og smarte valgene slik at man minimerer belastningen på miljø og klima, og se dette i en verdikjedesammenheng og i samspill med andre biobaserte råstoffer. Ulike typer materialer til ulik bruk Tilnærmingen i CircWOOD er veldig praktisk, der man oppsøker avfallsmottak og sorterer treavfallet i kategorier som deretter veies og analyseres. Ragn-Sells er partner i CircWOOD og har stilt mottaket sitt i Moss til rådighet, og bidrar med personell som tilrettelegger for at analysene effektivt kan gjennomføres. – Vi samler alt umalt heltre i én haug, alt malt heltre i en annen haug, og tilsvarende for trebaserte emballasje, sponplater, finerplater og lignende, sier Ross. >>

N o2 2022

OMBRUK OG GJENVINNING –

189

190

– OMBRUK OG GJENVINNING

– På denne måten får vi kartlagt treverkets kvaliteter. Vi finner også ut hvor mye hver gruppe utgjør, dette gir grunnlaget for en oversikt over hvor mye av treavfallet som eventuelt kan gjenvinnes i nye produkter. Gi treet nytt liv Resirkulert trevirke kan i fremtiden være en avgjørende faktor for økt bruk av tre i konstruksjoner gjennom ombruk og gjenvinning av materialer. Økt innovasjon og verdiskapning må gå hånd i hånd for å utnytte mulighetene som ligger i å resirkulere trevirke. Ved å undersøke

N o2 2022

treavfall finner forskerne nye muligheter i trevirket. – Denne typen kartlegging har ikke blitt foretatt i noe særlig grad før. Vi finner at det er en del forskjeller mellom treavfall som kommer fra for eksempel husholdninger, bygg og anlegg og rivingsprosjekter. Av og til tar vi oss litt til hjertet og tenker at her er det mye som kunne ha blitt tatt vare på, og kanskje helst før det ble kastet. Ambisjonen vår er å finne ut hvor mye av trematerialet som faktisk kan inngå i nye produkter, da vil trevirket få nytt liv, avslutter Ross. /

– I dag går rundt nitti prosent av treavfallet til energiproduksjon. Dette er en anseelig mengde, og vi ønsker å finne ut hvor mye av dette trevirket som kan brukes på nyt.

Lone Ross

Totalleverandør på trelast og byggevarer thaugland.no

sjekk

NETTBUTIKKEN alltid

GODE TILBUD!

Vi har alt du trenger til ditt neste prosjekt! Vi deler vår kunnskap om produktnyheter og smarte løsninger med deg. Hos oss finner du flinke fagfolk som gir god service.

Kvalitetsprodukter fra kjente merkevarer og tjenester som forenkler din jobb gjør Thaugland til det beste valget.

ss!

nom o

Stikk in

Mandag til fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

Storo: Vitaminv. 5

| Abildsø: Enebakkv. 292 | Vækerø: Drammensv. 200

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no

Fremtidens Byggenæring 2 utgave 2022

Articles inside

LINK Kompass:Digitalt verktøy for grønne byggeprosjekt

Velux har utviklet prototypen på et hus som slår alle rekorder når det gjelder bærekraft

CircWOOD: Viktig prosjekt for ombruk og gjenvinning av trevirke

Grønne tak er kommet for å bli

Geopolymer som fremtidens betong: Gruveavfall blir nytt råstoff

Vil ha flere takhager i byene

Oslo kommune ønsker å kombinere grønne tak med solceller

Tror på urbant landbruk Men ikke på grønne tak

Vollsveien 13 H: Mustad Eiendom satser bærekraftig

Nydalens mest spektakulære bygg tar form

Trekonstruksjoner Forskning kreves for mer ombruk av trevirke i konstruksjoner

Her skal selve portalen inn til Oslo Science City bygges

Slik vil teknologien forandre byggebransjen

Manglerud bad: Aktivitetshus med lav terskel for brukerne

Blir det verdens mest unike næringsbygg?

Enda smartere bygg

Bærekraftig norskprodusert fasadeløsning revolusjonerer byggebransjen

Utvidet non-Schengen område: Oslo lufthavn med ny og effektiv utvidelse

Sirkulærøkonomi: Desentrale ventilasjonsanlegg gir bærekraftgevinst

Slik jobber byarkitekten i Trondheim med byutvikling

Snart får Oslo egen byarkitekt

Ny ungdomsskole i Lillestrøm gir tilbud til hele lokal- samfunnet

Byarkitekten har en viktig samfunnsrolle

Prefabrikkerte betong element med væskebåren varme gjør byggeprosessen enklere

Etterisolerer 53 hus i samme boliglag

Bygger for fremtiden

Betong: Klynger fasiliterer gjenvinning og ombruk

Glad i bygg med sjel og historie

Verktøy og maskiner Utvikling i retning mer bærekraft er i gang

Mikroklimaanalyser – en driver for vellykket steds- utvikling

Statsbyggs nybygg i Kautokeino setter standarden for bærekraft i bygge- prosjekter

Trearkitektur: Helhetlig tenkning fra tømmer til ombruk

Ombruk og sirkulærøkonomi Nye regler og retningslinjer forenkler ombruk

Byggebransjen må jobbe med innovatørene på ny teknologi