SEILPROFILEN: TERJE WANG
Verdensmester og europamester i seiling Jeg ser ikke grantreet i skogen av master. Plutselig dukker det opp. Hvitt på blå bunn. Det må være det eneste grantreet det vokser medaljer på. Virker i hvertfall lettere å vinne heder og ære når det har festet seg til seilet ditt. Jeg er på Oksenøya. I vannkanten. Her er det godt å være seilmaker. Det er her Terje Wang, 2x Verdensmester og Europamester holder til. AV BJØRN ECKHARDT
S
eiler-profilen denne gang, er en meget profilert person. Både i seilmakeryrket og som regattaseiler. Mange har hørt om ham, enda flere har møtt ham til nederlag på banen, selv om de har kjøpt seil, han selv har designet. Gran Seil er sparringspartner med KNS, og Terje Wang har bragt heder til klubben gjennom mange år. Her er historien om en norsk Verdensmester, Europa, Norges og Nordisk Mester. Mine Damer og Herrer: Ta vel imot Terje Wang. En gedigen premiesamling møter meg i inngangspartiet. Han har altså vunnet mer enn VM- og EM-medaljer. – Det er premier gjennom mange år. Jeg begynte tidlig. Velkommen! Han holder seg usedvanlig godt, 55-åringen som jeg husker som 14-åring. Da manglet storebror Hans et mannskap. – He he, ja jeg ble hyret inn. NM i Molde
54
Yngling i 76. Vi ble norgesmestre med 0 poeng. Vant altså alle seilasene. Hvor mange NM han har vunnet i forskjellige klasser har ikke Terje helt klart for seg. – Det første mesterskapet ble vunnet i Delta-jolle, den med orange kule i masten. Per Werenskiold hadde konstruert en glimrende jolle for overgang fra A-jolle eller Optimist. Tror det var i 75. Historien må nok begynne med oppveksten på Bygdøylund. – Ettertiden har vist meg at det var paradisiske tilstander.
OSLOS KAPP HORN
Helt for seg selv ligger funkisrekkehusene nede i vannkanten. 100 meter rett øst ligger Dyna Fyr. Eget stort gresslagt område som var felles for alle barna som vokste opp der. Oslo Seilforening ligger bare et steinkast unna. Sikkert derfor det ikke er drivhus der... Kontoret til Terje blir
fylt av følelser nå. – Det var en fantastisk barndom. Det er greit å være bortskjemt, bare en er klar over det. Det var først mye senere vi forsto hvor forfordelte vi var. Vi hadde vår egen båthavn også. Der arrangerte de større barna regatta for oss mindre. På det meste lå det tolv A-joller ved siden av hverandre. Det var en elendig konstruksjon sammenlignet med Optimisten. – Men, jeg ble tidlig klar over at en stiv båt som ikke vrir seg er å foretrekke. Vi ble, naturlig nok, teknisk gode på slag og å manøvrere i den trange bukten. Jeg lærte tidlig å få frihet under ansvar. Vi små fikk seile så mye vi ville. Bare vi holdt oss inne i Gjørmebukta, som den het. Dyna Fyr lå der ute som i vår fantasi kunne være Kapp Horn. Jeg må dog innrømme at den dagen jeg ikke kunne motstå fristelsen å seile ut i verden og runde «Hornet» kom tidligere enn antatt.
