FORORD
Denne boken handler om de tre første ukene av krigen i Norge. Hæren som ble satt på krigsfot av 4. divisjon på Vestlandet, i boken omtalt som «Vestlandshæren», talte 6000–7000 mann. De ble involvert i harde kamper med tyske styrker i områdene rundt Voss og i Hallingdal og Valdres. I Valdres ble en del avdelinger fra Vest-Oppland infanteriregiment nr. 6 (IR 6) tatt opp i Vestlandshæren, slik at styrken totalt sett kom til å utgjøre ca. en fjerdedel av den som ble mobilisert i Sør-Norge. For oss som var barn på 1950- og 60-tallet, var krigen nær i tid. Mange av oss lekte i tyske bunkere og kanonstillinger og prøvde å forestille oss hvordan det hadde vært for dem som gjennomlevde de fem dramatiske årene. Far deltok i Valdres i 1940 og var senere aktiv i Milorg, men fortalte lite om det – selv om han klart lot oss forstå at det å ligge i fremste linje i krig ikke er en lek – det er et rent og skjært helvete. Etter at han gikk bort i 2010, kom alle spørsmålene jeg hadde glemt å stille ham. Hva var det egentlig han og de andre hadde opplevd den gangen? Det har vært skrevet lite om felttoget i 1940 de siste 40 årene, om vi ser bort fra det som er utgitt om kampene ved Narvik. Mange av bøkene som kom ut de første tiårene etter krigen, ble skrevet av offiserer som selv deltok i operasjonene. Noen av dem var neppe helt uhildet, og kontroversielle og ømtålige tema ble stort sett unngått eller omtalt på en generell og overordnet måte. Kanskje vurderer vi også en del forhold annerledes i dag enn det som var vanlig mens krigen ennå var frisk i minnet. Og kanskje tar krigen seg litt annerledes ut sett med sivile enn med militære øyne. Jeg har ønsket å gi en nøktern, balansert og usminket beskrivelse av det som utspant seg i løpet av tre dramatiske uker våren i 1940. Og jeg har ønsket å fortelle hele historien. I dette inngår hvordan avdelingene ble satt opp, hvordan de ble forsynt og tatt vare på, hvordan de sloss, og hvorfor de tross mange anstrengelser til slutt måtte se nederlaget 9
