UNDERVISNING
Bibelens profetier er ikke for de nærsynte Av Reimar Vetne Nærsynte blikk på samtiden forekommer stadig vekk. For noen adventister er det nå koronapandemien, vaksiner, 5G mobilmaster og strømmålere som er den store grunn til bekymring – alt skal finleses i lys av Daniel og Åpenbaringen. I stedet for å lese Bibelens profetier og spørre: "Hva står det her?" leser man sin samtid og spør: "Er det noe her jeg synes Bibelen burde ha profetert om." Fram til midten av 1800-tallet var "historisisme" den vanligste måte å forstå den såkalte apokalyptiske litteraturen i Bibelen på. Daniels bok, Åpenbaringen og Matteus 24 inneholder mange profetier om fremtiden og verdenshistorien. Det var opplagt for de aller fleste jødiske og kristne lesere opp gjennom århundrene, at Gud hadde profetert om store verdensbegivenheter før de skjedde. Gud fortalte den babylonske kongen Nebukadnesar hvordan historien ville rulle videre etter hans tid. "Men etter deg skal det oppstå et annet kongerike, ringere enn ditt, og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden. Siden skal det komme et fjerde rike" (Dan 2,39-40). Gud gav til og med navnene på disse rikene på forhånd (Dan 8,20-21), en forutsigelse så nøyaktig og imponerende at ateister fra Porfyrius (3. årh. e.Kr.) og fremover har måttet foreslå alternative forklaringer. Enkelte kristne har derimot ikke vært fornøyd med Bibelens forutsigelse av de store linjene i Guds folks historie, men har ønsket seg innsikt i de små kriser de selv sto overfor. Alle kriger har trigget påstander om at nå er verdens ende nær. Enhver ny pest, plage, uro, makthaver, oppfinnelse og utvikling har vært finlest i lys av Bibelens historier. For adventisten Uriah Smith på 1800-tallet var det ottomanske rike den store krigstrussel i hans samtid, som han klarte å lese ut av (eller inn i) Daniels bok. Bortsett fra noen ivrige utgivere i blant oss av Uriah Smiths bok i dag, er det vel bare Erdogan som i dag er overbevist om en ottomansk dominans på verdensscenen. Intet har gjort mer for å diskreditere hva vi mener er den naturlige måten å lese Daniel og Åpenbaringen på, den klassiske historisistiske metode som Adventistkirken følger, enn overivrige fortolkere som ser sine egne problemer som historiens viktigste. Det farlige er at man går glipp av de profetiske ad-
24
varsler og lærdommer som Guds ord faktisk har gitt. Så la gå tilbake til start og få de store profetiske linjer på plass, så vi bedre kan forstå vår samtid i lys av den bibelske verdenshistorie.
Daniels bok
Ofte ser det ut som om de jordiske makthavere vinner over Gud og hans folk. Men Gud er den som har den egentlige allmakt, uten å tvinge noen.
Et gjennomgangstema i Daniel er kongedømme-teologi og maktmisbruk, altså gode og onde måter å lede et folk på. I kapittel etter kapittel ser vi kontrasten mellom menneskelige makthaveres oppførsel på den ene siden og Guds og Guds folks verdier på den andre. Rikene på jorda utnytter makt og tvinger andre for å fylle egne selviske behov. Ofte ser det ut som om de jordiske makthavere vinner over Gud og hans folk. Men Gud er den som har den egentlige allmakt, uten å tvinge noen. Og av og til lar han det skinne igjennom at han er sterkere og at Guds rike vil vinne til sist. Dette er faktisk temaet i hvert eneste kapittel av Daniel (takk til Harald Giesebrecht for denne innsikt). Hva er lærdommen for oss i 2021? At det ikke er nok å holde sabbat, betale tiende og unngå grisen for å være på Guds side. Hvis livet ditt handler om å oppnå makt og anerkjennelse, har du misforstått. Hvis du manipulerer mennesker eller tvinger gjennom ditt syn på saker av selviske grunner – i menigheten eller familien eller på jobben – så følger du i det lille horns fotspor og ikke i Menneskesønnens. Av alle farer som lurer i vårt liv i 2021 er den syndige selviske natur i oss den aller farligste, som ønsker å fremheve oss selv på bekostning av andre. Heller vaksine-bivirkninger i kroppen enn maktgalskap i toppen.
Verdensbegivenheter Hva de store historiske linjer angår, forutsa Daniels bok de tre rikene Babylon, Medo-Persia og Grekenland ved navn, og et fjerde rike som var enda sterkere. Alle jødiske fortolkere på Jesu tid, samt alle kirkefedre, var enige om at fjerde riket var Romerriket, og at det deretter skulle komme en ufyselig makt, "det lille horn". Her er noen eksempler. De jødiske bibelkyndige i Aleksandria som oversatte Daniel (og GT) til gresk, benyttet den historisistiske fortolkning av Daniel. De mente profeten fikk framtidssyn fra Gud. For eksempel gjenga de "skipene fra vest" i Daniel 11,30 rett ut som "romerne". Den jødiske historiker Josefus (første århundre e.Kr.) mente at det fjerde riket i Daniel 2 var Romerriket, og stein-riket som ville treffe og ødelegge statuen,
Adventnytt 3-2021
