UNDERVISNING
Vi minnes
Illustrasjon: iStock.com/Povareshka
Esther Margrethe Gjertsen
Grete Irene Kolvik, Hamar menighet, sovnet stille inn 6. desember 2020, 74 år gammel. Hun vokste opp hos mor i trygge rammer i Levanger. Bestemor og bestefar bodde i samme huset. Det var husmøter hjemme hos bestemor og bestefar Langås i Levanger. Som 15 åring tok Grete sitt eget valg om å bli adventist. Både moren og Grete ble døpt den 5. mai 1962 av pastor Arne Friis. Hun ble tatt opp som medlem i Levanger syvendedags-adventist menighet. Etter endt folkeskole i Levanger valgte Grete å begynne på Tyrifjord høyere skole. Her traff hun Fritz Kolvik. De giftet seg i 1965. Sammen fikk de tre barn: Ann, Lisbeth og Else. Da barna var små, tok Grete hjelpepleierutdannelse på Aker sykehus. Hun var engasjert i menighetens arbeid. Grete har alltid hatt en stor byrde for andre, særlig de som var svake eller ble urettferdig behandlet. I mange år var hun med på å samle inn og pakke tøy til hjelpesendinger til Øst-Europa. Hun var også med på å laste opp mange trailerlass for utsending. En gang fikk hun anledning til å være med på en reise til Russland med en hjelpesending. Det var til stor inspirasjon for henne. Grete var også engasjert i speiderarbeidet og var trofast med i hjelpeaksjonen hver høst. Barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn betydde mye for henne. Grete fikk våren 2019 plass på Brumunddal sykehjem. Her hadde hun det godt. Hun likte å snakke om Jesus, og ønsket å dele sin gudstro med både de andre beboerne og personalet. Grete sovnet rolig inn med alle de tre jentene ved sin side. Begravelsen fant sted 11. desember fra Ringsaker kirke, hvor undertegnede forrettet. Håpet om Jesu gjenkomst var sterkt hos Grete, og vi ser frem til oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over Grete Kolviks minne. Øystein Hogganvik Adventnytt 3-2021
Wenche Olsen ble født på Askøy 7. mai 1935. Hun vokste opp i en liten, trygg familie. Wenche måtte bidra til familiens velvære og begynte tidig å jobbe. Det var tre dager på skolen og tre dager på jobb. Etter folkeskolen tok hun skredderutdanning og gjennom hele livet strikket og sydde hun klær. Moren Nora sang ofte for Wenche da hun var liten, og dette tok Wenche med seg til sin fremtidige familie. Samværet var ofte preget av sang og musikk. I 1959 ble hun gift med Hans, og på 60- og 70-tallet ble det en del flytting frem og tilbake mellom Askøy og Østfold. Under en periode i Oslo, ble det en stor forandring i Wenches liv. Hun ble interessert i Bibelen og begynte å gå på møter i Betel menighet. Da hun en dag var tilstede ved en dåp, spurte pastor T. S. Valen om det var flere som ønsket å bli døpt. Wenche reiste seg og gikk frem og ble døpt den 24. februar 1968. Familien bestod nå av fire døtre, Siren, Turid, Marit og Anita, og den var veldig viktig for Wenche. Derfor var det ekstra tungt for henne da skilsmissen fra Hans var et faktum. Wenche likte ikke å være alene og kom egentlig aldri over det. Så selv om døtrene nå var vokst opp og bodde på forskjellige hold, var det fortsatt viktig for Wenche å holde fast samværet i familien. Alle skulle være med så ofte og så mye som mulig. Fra begynnelsen av 70-tallet var det Røyse som ble hjemmestedet for familien. Hun var engasjert i Tyrifjord menighet og deltok ivrig i Dorkas-aktiviteter så vel som i menighetens musikkliv. For omlag tre år siden ble Wenche operert for kreft. Resultatet så positivt ut, men i det siste kom det tegn på at kreften var vendt tilbake. Men Wenche orket ikke flere operasjoner. Hun elsket livet, men orket ikke mer sykdom og smerter. Den 7. desember 2020 sovnet hun inn. Mange har gode minner fra samvær med Wenche. La oss holde fast på dem idet vi lyser fred over hennes gode minne. Claes Lundström
(eller Søster, som hun ble kalt), ble født hjemme som den nest yngste av sju søsken i Arendal 21. september 1931. Faren, Ole Jordal, var en kjent pastor og evangelist i Adventistkirken. Det innebar flytting fra sted til sted, ofte med halvannet års mellomrom. Dermed rakk Esther og søsknene aldri å slå rot noe sted. Desto viktigere ble samholdet dem imellom. Da Esther var 18 år gammel, ble hun døpt av sin far og begynte samme år på Onsrud misjonsskole. Her traff hun raskt Øivind Gjertsen, og tre år senere giftet de seg og fikk 64 år sammen, til han døde i 2013. De fikk fire barn, Trond i 57, Marit i 62, Grete i 64 og Øivind i 66. 1963 dro familien til Vest-Afrika, hvor Øivind bl.a. var engasjert i oppbygging av skoler og menighetsadministrasjon. I 1971 kom familien tilbake til Norge og til Røyse, hvor Øivind ble rektor på Tyrifjord videregående skole. Esther hadde hele livet i likhet med sin mann, akademiske ambisjoner. Hun var sykepleier, men hadde også høyere utdanning i språkvitenskap, pedagogikk, sosialantropologi og sosialpedagogikk bl.a. Det gjorde henne til en ettertraktet lektor i sykepleiefag, og hun har jobbet på en rekke universiteter og høyskoler og hatt spesial oppdrag for myndighetene. Privat var Esther svært opptatt av litteratur, særlig lyrikk, og opera. Hun elsket blomster, og på Røyse var hun en ivrig gartner i egen hage. Esther var en arbeidsom og iherdig sjel hele livet. De siste årene tilbrakte hun på sykehjemmet på Majorstua. Selv om hun var rammet av et slag, var hun klar til det siste og alltid en spennende samtalepartner når jeg besøkte henne. «Søster» var en sterk kvinne som etterlater seg et minne om et stort arbeid for andre, nysgjerrighet på livet og ikke minst en flokk av barn og barnebarn som hun elsket over alt. Undertegnede forrettet da hun ble bisatt fra Ullern kirke. Vi lyser derfor fred over Esther Gjertsens gode minne. Atle Haugen
27
