Leserbrev Leserbrev til Adventnytt NB! Nye regler: Vi gjør oppmerksom på at leserbrev til Adventnytt heretter ikke skal overstige 150 ord. Leserinnlegg skal først og fremst være korte responser på artikler som har stått i bladet. Slike responser kan sendes inn som melding til post@adventnytt.no. Lengre innlegg kan sendes inn som forslag til artikler og vil bli vurdert redaksjonelt. Antatte artikler kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Innlegg og artikler som er relevante for Adventnytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.
Tibudsloven Vedlagt Adventnytt nr 1-2021 lå en bok om loven, som en gave fra Andreas Klungsør. Av en artikkel i bladet samt boken ser det ut til at Klungsør og Batchelor tror vi kan holde loven fullt ut, og det til og med slik Jesus utvidet forståelsen av budene. Batchelor skriver til og med på side 120 at ”de som adlyder Guds lov, behøver ikke å frykte, for de vil leve evig.” I forhold til loven er det avklarende å se hvorledes reformator ene beskrev dens tre slags bruk: 1. I samfunnsmoralen 2. Vekkelse til syndserkjennelse 3. Lovens veiledende og belærende bruk i den kristnes liv. Reformatorene lærte at de som er blitt gjenfødt ved troen og Den hellige ånd, likevel ikke er helt rene så lenge dette livet varer. Heller ikke holder de loven fullkomment. Når det gjelder lovens andre bruk: Vekkelse til syndserkjen nelse så er Skriftens lære at: ”Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror” (Rom 10,4). Reformatorene lærte videre at vi frelses ved Kristi rettferdighet utenfor oss – ikke ved en rettferdighet som er iboende i vår person. De hevdet at det er falskt å lære at troen ikke henholder seg bare til Kristi lydighet, men derimot til hans guddommelige natur slik den bor og virker i oss. Og at det er ved denne iboen i oss at vår synd blir tildekket innfor Gud. Vi må skjelne mellom frelsesgrunnlaget, som er 100 prosent Kristi verk, og det kristne liv, som er en frukt av troen. Her er også noen sitater fra Ellen G. White vedrørende loven: I Kristus vår rettferdighet s. 26 står det: «Du vil komme til å møte dem som sier: - Du skulle ikke holde på å strebe etter Kristi rettferdighet og gjøre så meget ut av dette. Du skulle framholde loven. Som et folk har vi framholdt loven inntil vi er blitt tørre som Gilboas berg, som verken fikk dugg eller regn. Vi må framholde
6
Kristus i loven og det vil bli saft og næring i forkynnelsen som vil være mat for Guds hungrende folk. Vi må ikke stole på våre egne fortjenester i det hele tatt, men stole på Jesus fra Nasaret.» – Review and Herald, 11. mars 1890. Hun skriver om Moses da han kom ned fra fjellet Sinai med lovtavlene: «Herligheten som skinte fra ansiktet til Moses, var et gjenskinn av Kristi rettferdighet i loven. Selve loven ville ikke ha noen herlighet. Det har den bare fordi Kristus er i den. Den kan ikke frelse, og den er uten herlighet. Det er bare i Kristus den fremstår full av rettferdighet og sannhet». – På fast grunn I, s. 233. Videre skriver hun vedrørende Kristi rettferdighets kledning i Lys over hverdagen s. 118 at: «I denne kledning, som er vevet på himmelens vev, finnes det ikke en tråd av jordisk opprinnelse.» I Skriften leser vi om to slags kledninger: en hvit kjortel som er Kristi rettferdighet og syndenes forlatelse (Åp 7,14), og en hvit kjortel som er en kristens åndelige frukt, gode gjerninger og hellige vandel. Men disse to kjortler må vi lære å holde fra hverandre og skjelne, dersom vi ikke skal lide skipbrudd i vår samvittighet (se Åp 19,8). Det er ved troen på Kristi stedfortredende død og liv at vi mottar Den hellige ånd. Dette er en forutsetning for å kunne følge loven som en rettesnor i livet som kristne. I Slektenes håp s. 13 leser vi: «Kristus ble behandlet som vi fortjener, for at vi kunne bli behandlet som han fortjener. Han ble fordømt for våre synder som han ikke hadde noen del i, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved hans rettferdighet som vi ikke hadde noen del i. Han led den død som tilkom oss, så vi kunne få det liv som var hans. ’Ved hans sår har vi fått legedom.’» Navnet Jesus må jeg elske det har satt min sjel i brann. I det navnet fant jeg frelse intet annet frelse kan. Jan T. Skonnord
Adventnytt 3-2021
