Psykisk helse s.6-8
s.13-15
s.24-25
VI TRENGER Å SNAKKE SANT,
IKKE GUD ALENE,
EN TRAVEL HØST I SABU
OGSÅ OM DET SOM ER
MEN GUD I ALT
VANSKELIG I LIVET
AU#5_2021.indd 1
30.09.2021 11:45
INNHOLD ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer. ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 300 (350 for utlandet). ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg
Redaktørens hilsen.......................... 2 En historie fra innsiden.................... 4 Vi trenger å snakke sant.................. 6 AUs spilleliste.................................. 9 Hvordan påvirker gudsbildet......... 10 Norahs hjørne............................... 12 Ikke Gud alene, men Gud i alt....... 13 Oppskrifter................................... 16 Bibelvers....................................... 18
Velkommen tilbake!....................... 19 Hilsen – Tromsø speidertropp......... 20 Connect........................................ 22 En travel høst i SABU.................... 24 Michael fikk venner som bærer..... 26 Kalender....................................... 28 Quiz.............................................. 29 Dikt.............................................. 30 Neste nummer!............................. 32
REDAKTØRENS HILSEN Jeg har alltid beundret uredde mennesker. Uredd vil jeg nok betegne meg selv
retten til å redigere alt innsendt materiale,
som også, men da handler det mer om
samt valg av tekster til publisering.
adrenalin. Nå tenker jeg mer på mennesker som ikke er redd for å stå for det
Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley Redaktør: Linea Søgaard Redaksjonsråd: Victoria Johansson, Norah
de tror på, gå sin egen vei og ikke se ut til å bry seg stort om dømmende blikk
Bruvik, Jonathan Fosse, Guro Edvardsen,
eller andres tvilende stemme. Sånn er
Amantia Bardhi, Adam Hazel og Marthe
nemlig ikke jeg, selv om det er noe jeg
Vestbye.
jobber hardt mot.
Layout og utforming: Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Pexels,
Jeg bryr meg enormt om hva andre sier
Envato elements.
og tenker om meg og jeg føler ofte at
morsomme liv, suksess og glede. På
Trykk: Polinor AS - www.polinor.no
folk rundt meg har forventninger til
gode dager er denne tilgangen aldri et
Korrektur: Edel Krøll
meg. Disse har jeg et stort ønske om å
problem. På dårlige, derimot …
Kontaktinformasjon
innfri, men det er ikke lett når forventin-
ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse
gene både er mange og gjerne motsi-
Det er mye jeg er elendig til, dessverre,
epost: adventungdom@gmail.com
gende. Av og til opplever jeg forven-
hehe. Heldigvis skapte Gud meg med
Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70
tingene som positive fordi personen de
evnen til å tilegne med en liten håndfull
kommer fra, har troa på meg til å klare
talenter og gode egenskaper også. Det
en gitt oppgave. Andre ganger oppleves
betyr at det er noe jeg kan og noe jeg
det negativt fordi jeg plasseres i en bås
ikke kan. Og det er helt greit. Uheldigvis
jeg ikke føler meg hjemme i og som
er det ikke helt sånn det føles når jeg
derfor også begrenser meg.
måler mine svakheter opp mot andres
Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50
styrker. Men det som skjer aller oftest, er at jeg
22
AU#5_2021.indd 2
selv har store forventinger til hvordan
I sommer ga Maria Mena ut en sang
jeg skal være, hva jeg skal få til og
som heter «Speil». Den har gått på
hvordan jeg bør se ut. Og ideene får jeg
repeat hjemme hos meg fordi jeg virke-
blant annet fra sosiale medier. Der har
lig trengte å høre de ordene. Bare se for
jeg tilgang på all verdens fineste bilder,
deg at Gud sier dette til deg:
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
RED. HILSEN
Hvis du ser det jeg ser Så hadde du aldri mer Tvilt eller gjemt deg igjen For alle de tinga du prøver å skjule Når stemmen i hodet er slem Ja, når du kjenner du er alene Kjenner du er litt lost Ja, når du kjenner du er alene Så vit at du har en venn Som bare vil løfte deg Stå med deg, le med deg Bare vil vise deg frem Så bruk meg som et speil Ja, bruk meg som et speil Speil deg i meg Er det ikke typisk? At det jeg syns er vakrest ved deg ikke syns På bilder, lar seg fange akkurat som kunst Du må omgi deg med folk som ser At du er mer, så mye mer Og hva om det nettopp er det som gjør deg fin
Men det er ikke lett. Tvert imot. Rett som det er, er nok det en øvingssak å se på seg selv slik Jesus ser oss, og for noen ligger slikt lettere enn for andre. Oppvekst, traumer, personlighetstype og erfaringer er bare en brøkdel av det som avgjør vår opplevelse av oss selv og andre. Går du ofte med vonde tanker og følelser inni deg, er det viktigste du kan gjøre å søke hjelp hos noen. Gjerne en venn, en lærer eller pastor (de har taushetsplikt), men profesjonell hjelp kan også være en utmerket idé. Du kan også kontakte hjelpetelefon for ungdom på 116 123 eller chat med mentalhelseungdom.no. Gud har kun skapt én meg, noe som betyr at det nok er mest fornuftig å bare sammenligne meg med meg. På den måten tror jeg at jeg vil få det bedre med meg selv, ikke føle meg begrenset, få rom til å prøve og feile og ikke minst være det mennesket Gud skapte meg til å være. Det er en liten challenge, men det er nok verdt strevet.
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 3
33
30.09.2021 11:46
PERSONLIG HISTORIE
En historie fra innsiden Av Silje-Maria Jensen
44
AU#5_2021.indd 4
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
PERSONLIG HISTORIE
Du vet Fiona fra filmen «Shrek»? Hun badass-prinsessen som
som aldri gjorde oppstyr. Nå fant jeg meg selv som mål for al-
slåss mot drager og soldater, men likevel gjemmer seg bak luk-
les oppmerksomhet og skyteskive for kommentarer jeg før kun
kede dører– redd for at folk skal se hvem hun egentlig er når hun
hadde fryktet. Jeg følte meg som en utstillingsdukke som sto på
i ly av nattens mulm og mørke forvandles til et grønt «monster».
en diger teaterscene, helt naken og forsvarsløs— mens alle så på
Det virker kanskje litt rart å starte med en slik referanse, eller
meg, og kommentarene om hvor tynn kroppen min var, haglet
kanskje ikke? I møte med menigheten føler jeg meg nemlig av
over meg.
og til som Fiona. Heldigvis har opplevelsene ikke kun vært negative. Personer jeg Psykisk helse og menighet er sannsynligvis de to emnene jeg
forventet fordømmelse fra, møtte meg med overraskende forstå-
liker best å prate om, men helst hver for seg. For historien min
else. Eldre damer kom bort til meg mellom benkeradene og hvis-
som psykiatrisk pasient i møte med menigheten har lært meg at
ket oppmuntrende ord i øret mitt. Folk jeg knapt kjente, begynte
det kan være farlig å blande psyke og tro.
å åpne opp og fortelle om sine egne indre demoner. Øynene mine ble åpnet for en helt ny verden. En verden snudd opp ned. En verden der den ubetydelige er den sterke, der den rare er den
Gjennom menighetens historie har det ofte (feilaktig) blitt satt
mest autentiske og den selvsikre ofte den mest uvitende eller
likhetstegn mellom psykisk og åndelig helse. Psykisk lidelse har
usikre. Der det ikke handler om prestasjon eller ytre suksess, men
blitt ansett som et tegn på manglende tro. De som strevde psy-
om å finne styrken i svakhetene, gleden i de små seirene, og ny
kisk, var ikke syke – bare uomvendt. For menighetsmedlemmer
mening i det krokete.
og pastorer som fra før sleit med skam og dårlig samvittighet, må dette ha vært en tung byrde å bære. Likevel kan vi ikke benekte at menigheten og psyken har gjensidig påvirket hverandre. Den
Selv om det har gått mange år siden jeg var hun jenta med ano-
ene eksisterer ikke uten den andre, for alle mennesker har en
reksi, kjenner jeg fortsatt på trangen til å gjemme meg i perioder
psykisk helse. Før eller siden vil denne varianten av hønen-eller-
der jeg sliter. Ønsket om å endelig være «normal» igjen er såpass
egget-problematikken ta oss igjen. Spørsmålet er hvordan vi na-
inngrodd at jeg til tider ikke orker å møte meg selv i døra på vei til
vigerer psykiske helse i møte med menigheten?
kirka. Folk som kjenner meg, vet at jeg i snart fem år har forsøkt å skape åpenhet om psykisk helse i menigheten. Blant venner er jeg kjent som hun som prøver å hjelpe alle andre til å prate om
Som 16-åring utviklet jeg alvorlig anoreksi, med depresjon
hvordan de egentlig har det. Ja, jeg har til og med skrevet en
og angst som komorbiditet (tilleggssykdommer). Den gangen
åpenhjertig blogg om det. Likevel finner jeg ofte meg selv skjult
jeg var tenåring, var psykisk helse et ikke-tema, både hjemme
bak lukkede dører når det «grønne monsteret» dukker opp
og i menigheten. Å debutere som første psykisk syke i en liten,
igjen. Og hvis jeg skal være ærlig, skammer jeg meg over det.
konservativ menighet på under 50 medlemmer var ikke akkurat drømmen, for å si det sånn. Jeg fikk kommentarer på at anoreksi ikke var en sykdom, men en synd jeg burde omvende meg fra.
Å forlike menigheten og psykisk helse er ingen enkel oppga-
Andre sa at sykdommen min bare var et tegn på at Gud elsket
ve. Pandemien har i større grad enn før understreket viktighe-
meg, siden han lot meg lide. Noen prøvde å tvinge meg til å
ten av å ivareta vår psykiske helse, også innen menighetssam-
bruke viljen min til å bli frisk, eller true med at det allerede var
menheng. Kanskje økt bevisstheten om hva vi vet og hvordan
for seint og at jeg ville gå fortapt. Selv om jeg har glemt mange
vi snakker om psykisk helse i menigheten vil gjøre det mindre
av kommentarene, husker jeg fortsatt den ulmende stillheten jeg
tabubelagt å slite? Kanskje vi som sliter etter hvert kan begynne
kjente på når jeg trådte inn kirkedøra.
å føle oss trygge nok til å kaste maska og la oss bli sett som de vi er: mennesker, ikke bare pasienter.
Helt siden jeg var liten forsøkte jeg å unngå å bli lagt merke til. Jeg klarte å gå under radaren ved å være den flinke piken
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 5
5
30.09.2021 11:46
FAGARTIKKEL
Vi trenger å snakke sant,
også om det som er vanskelig i livet Av Heidi Ranvik Jensen, psykiater
66
AU#5_2021.indd 6
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
FAGARTIKKEL
Psykisk helse kan defineres slik: «En
voldelige kulturene som var rådende. Det
funn har formelle og mer uformelle
tilstand av velvære der individet kan
betyr at tekstene fra den tid må brytes
maktstrukturer. I dette ligger en fare
realisere sine egne muligheter, hånd-
mot livet, vår erfaring, vårt følelsesliv og
for usunn maktutøvelse. Demokratiske
tere normale stressbelastninger i livet,
sunne relasjonelle prinsipper. Dette er en
prosesser og at alle medlemmer utvikler
arbeide på en fruktbar og produktiv
øvelse som krever et modent følelsesliv.
selvstendig tenkning og dømmekraft, er
måte og ha mulighet til å bidra overfor
Troen må være i kontakt med livet her
en viktig buffer mot maktmisbruk. Alle
andre og i samfunnet. God psykisk helse
og nå, ellers blir det lett teologiske luft-
har et ansvar for å bidra til at ikke makt-
- en positiv tilstand - ikke bare fravær av
slott som raser sammen i møte med livets
personer får lederroller, for det vil kunne
sykdom og vansker».
påkjenninger. Formidling av Guds kjær-
forebygge psykisk uhelse i fellesskapet.
lighet, frelsen og Gudsriket som hellig,
En skal også være obs når enkelte med
samt gjenopprettelse, må stå sentralt i
en teologisk agenda på tvers av felles-
forkynnelsen. Her har også kirken et an-
skapet blir en stadig kilde til konflikt og
svar for å være i en dynamisk prosess i
relasjonsstress. Da må fellesskapet våge
forhold til teologien, være åpen for at
å etablere sunne grenser så ikke kirka blir
En del forskning tyder på at kan være
mer lys og dypere forståelse kan utvikles,
et sted med mistrivsel for mange. Det må
positivt for den psykiske helsen å ha en
og samtidig kunne ta oppgjør med det
også være nulltoleranse for seksuell tra-
tro. Farer ved teologi og religion vil imid-
som ikke er så sunt i den tradisjonen man
kassering og seksuelle overgrep. Det er
lertid kunne være tendenser i retning
er en del av.
viktig at kirkens ledere våger å ta i det
1) Sunn teologi og sunne relasjoner bidrar til psykisk helse
som skader medmennesker og felles-
indoktrinering, svart-hvitt tenkning og
skap.
polarisering. Unyansert synds-, doms-
Å fremme tillit, håp og en medfølende
og endetidsforkynnelse kan gi skyld- og
holdning til seg selv og andre, vil være
fryktdrevet tro, fremme et bilde av en
godt for den psykiske helsen. Mennes-
Samtidig kan kirka være et sted der en får
straffende Gud, og bidra til unødvendig
ker trenger å få erfare at de er verdifulle,
rikelig mulighet til å bryne seg på ulike
mistillit til andre. Det er viktig å lese Skrif-
gode nok og at det er bruk for dem. At
personligheter. Om man velger å enga-
ten i kontekst og forstå at noe er gyldig i
barn og unge er formbare og påvirkeli-
sjere seg mer forpliktende i menighetsfel-
den tiden det ble skrevet, mens noe an-
ge, gir oss et ekstra ansvar for hvordan
lesskapet, blir det litt som i et ekteskap.
net er mer allmenngyldig. Symboltunge
vi behandler dem og formidler troen.
Man stikker ikke bare av når ting blir
tekster kan ikke tolkes for konkret. Bibe-
Involver barn og ungdom, vis tillit og gi
vanskelig. Med mindre noe er så skade-
len rommer også motsetninger der ikke
ansvar. Vis romslighet i forhold til ulike
lig at vi må beskytte oss, vil også vanske-
alle likninger går helt opp. Og at vi forstår
musikalske utrykk. Det er barna og ung-
lige prosesser og litt humpete relasjoner
at vi er ganske begrenset i vår forståelse
dommen som er framtiden! Gjestfrihet,
kunne ha potensiale for både vekst og
av kultur og språk, begreper og poetiske
samlinger rundt felles måltider, humor,
økt psykisk motstandskraft. Og vi trenger
uttrykk fra en helt annen tid. Samtidig er
fysisk utfoldelse og turer i naturen er
å øve oss i å se både våre medmennesker
det noe i Bibelen som trenger gjennom
«gull». På den måten blir man også kjent
(og oss selv) med Guds kjærlige blikk.
og når inn til mennesker, uavhengig av
med hverandre på flere måter. Smågrup-
tid og sted.
per som gir mulighet for et nærere fellesskap, kan gjøre det lettere å dele troen
2) Hvordan kan kirken
bidra i møte med psykiske lidelser?
Vi må også ta med oss at psykisk helse
og det en står i i livene sine. Å gjøre noe
nærmest har vært et ikke-tema, helt opp
for lokalsamfunnet kan også være vitali-
til nyere tid. Den forståelsen vi i dag har
serende for et menighetsfellesskap. Sam-
I løpet av 12 måneder vil rundt 16-22
om følelseslivet og hvordan traumer set-
tidig er det viktig at en sikrer bærekraf-
prosent av den voksne befolkningen i
ter spor, har kommet for alvor de siste
tig bruk av menighetens menneskelige
Norge ha en psykisk lidelse. De vanlig-
tiårene. I bibelsk tid må vi anta at slik
ressurser.
ste psykiske lidelsene er angstlidelser, depresjon og rusbrukslidelser. Dess-
forståelse og kunnskap har vært begrenset, også med tanke på de patriarkalske,
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 7
Alle større og mindre fellesskap og sam-
verre begår også i overkant av 600 per-
7
30.09.2021 11:46
FAGARTIKKEL
soner selvmord årlig i Norge, og 2/3 av
at vold og seksuelt misbruk ikke nødven-
mer kunnskap og forståelse av psykiske
dem er menn. Det har vært rapportert
digvis er mindre hyppig forekommende i
lidelser, vil det kunne øke vår evne til em-
en økning av angst og depresjon hos
kristne sammenhenger.
pati. Noen som sliter psykisk kan være
unge jenter de senere år. Rusmiddelmis-
krevende å forholde seg til for de som
bruk forekommer hyppigere hos menn.
Kirken kan være med og sette psykisk
står rundt, da er det viktig å finne ba-
De vanligste psykiske lidelsene hos barn
helse på dagsorden. For eksempel gjen-
lansen og sette rimelige grenser, så en
og unge er depresjon, angstlidelser, spi-
nom gudstjenester eller seminarer, el-
også tar vare på seg selv. Pårørende kan
seforstyrrelser, ADHD, autismespekter-
ler ved at noen i fellesskapet åpner opp
også trenge støtte.
forstyrrelser, atferdsforstyrrelser og psy-
om sine erfaringer. Vi trenger å snakke
kisk utviklingshemming. En regner med
sant, også om det som er vanskelig i
Det er ikke alltid så mye som skal til. Å
at ca. 7 prosent av barn i Norge har en
livet. Og normalisere det å søke profe-
vise vennlig het og respekt, ta kontakt og
psykisk lidelse.
sjonell hjelp i form av sjelesorg, samta-
vise mennesker at de er husket på, kan
leterapi, evt. medikamentell hjelp, når
bety en stor forskjell i noens liv. Og godt
det er nødvendig.
vennskap vil kunne være uvurderlig. Vi
Belastende livshendelser og traumer øker risikoen for psykiske lidelser. Omsorgs-
kan også formidle de gode løftene vi fin-
svikt og seksuelt, fysisk eller emosjonelt
ner i Bibelen. Et av dem liker jeg spesielt
misbruk i barndommen er risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser, som for eksempel angst/depresjon, posttraumatisk stresslidelse, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Både genetiske faktorer og miljøfaktorer spiller inn når det gjelder å utvikle en psykisk lidelse. Gode oppvekstmiljø er forebyggende. Alt i alt er psykiske lidelser ganske vanlig, og mange av oss må regne med slike helseplager i løpet av livet. I kristne sammenhenger har psykiske helseplager lenge vært tabu. Og enda mer tabu har det vært å skulle søke profesjonell hjelp. Følelseslivet er ofte blitt
Det har også vært vanskelig å ta inn over seg at vold og seksuelt misbruk ikke nødvendigvis er mindre hyppig forekommende i kristne sammenhenger.
godt, det er hentet fra Jesaia 57,15: «Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg, og hos dem som er knust og nedbøyd i Ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» Kilder: Folkehelseinstituttet, rapport 2018: Psykisk helse i Norge
åndeliggjort. Manglende forståelse og kunnskap i fellesskapet har gjort at forenklede løsninger har blitt presentert for
Diakoni og besøkstjeneste vil også være
mennesker som sliter. At det er mangel
et viktig område å styrke. Endel mennes-
på tro, eller at det kan løses bare man
ker i fellesskapet er ensomme, syke eller
leser Bibelen og ber nok. Det har vært
sliter på andre måter. Selv om ingen av
en skepsis knyttet til å se innover og bli
oss kan være alt for andre, og det heller
kjent med sitt følelsesliv. Følelser har vært
ikke står i vår makt å lindre all smerte, så
snakket om som noe som ikke er til å sto-
kan vi ved Guds hjelp være den vi er, og
le på, og bare løper av med oss på dårlige
gjøre det lille vi kan, der det er mulig. Vi
måter. Noen følelser, for eksempel sinne,
kan være bevisste på hvordan vi inklude-
har det vært mindre aksept for å ha. Det
rer sosialt, og gi mennesker mulighet til
har også vært vanskelig å ta inn over seg
å bidra med oppgaver. Om vi også søker
8
AU#5_2021.indd 8
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
SPILLELISTE
AUs spilleliste God Is Still Eere – JJ Heller Simpe Living – keith and kristyn getty
Through Heaven’s Eyes – Brian Stokes Mitchell Refiner’s Fire – Pure Worship
Saviour, Redeemer Of My Soul – BYU Vocal Point
Liturgy of the Hours – Stuart Townend
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 9
I Himmelen – Espen Samuelsen Tis So Sweet – Cheelsa Moon & Uncle Daddy Halleluja – Phillips, Craig & Dean At His Feet – Michael Card
9
30.09.2021 11:46
MINI-ARTIKKEL
10 10
AU#5_2021.indd 10
ADVENTungdom ADVENTungdom– –5-2021 5-2021
30.09.2021 11:46
MINI-ARTIKKEL
Av Tina Gustavsen
Mange forfattere har bidratt til Guds mesterverk: Den sanne
og gi tilgivelse, velge takknemlighet (Kolosserne 3,12-17) og ba-
historien om Guds kjærlighet og frelsesplan. Bibelen er stappfull
lansere aktivitet og hvile (2 Mosebok 20,8-11, Markus 6,30-31).
av forskjellige mennesker med forskjellige personligheter, karakterer og talenter; mennesker med et bredt spekter av følelser og
Vårt syn på livet vil påvirke helsa vår på godt og vondt (Lu-
tanker om livet, Gud, seg selv, sine medmennesker og situasjo-
kas 11,34-36). En gang spurte Jesus disiplinene sine: «Hvem
nene de befant seg i. Bibelen legger grunnsteinen og ram-
tror dere at jeg er?» (Matteus 16,15) Dette spørsmålet er like
meverket for hvordan vi kan ha det godt med Gud, andre og
relevant i dag. Hvem tenker du at Gud er ... Sånn egentlig?
oss selv. Gjennom hele Bibelen blir temaet psykisk helse dekket
Hvordan påvirker gudsbildet ditt hva du tenker om deg selv
direkte og indirekte, og det blir ikke akkurat gjort i kronologisk
og de rundt deg? Hvem og hva påvirker Gudsbildet ditt? Der
rekkefølge … Det kommer ikke denne teksten til å gjøre heller.
skatten vår er, vil hjertet vårt være (Matteus 6,19-21). Tanker, følelser, samtalene våres, handlingene og prioriteringene gir
Mennesket ble skapt i Guds bilde og reflekterte hans karakter.
oss en pekepinn på hva som er viktig for oss og hva og hvem vi
De hadde det bra mentalt, åndelig, fysisk og sosialt (1 Mose-
lever for. Hva/hvem er din skatt, og hvordan påvirkes dagliglivet
bok 1,27,31). Men da menneskene bestemte seg for å stole på
ditt av det? Det er ikke uten grunn at Jesus summerte de ti
seg selv og Satan fremfor på Gud, gikk det galt. Guds bilde i
bud med å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele
mennesket ble som et knust speil. Siden den gang har det gått
din sjel og av all din forstand, og å elske din neste som deg
nedover med hele skaperverket (Romerne 8,19-23). Gjennom
selv (Matteus 22,37-39). Sannheten setter oss fri på så mange
hele historien har Gud rakt ut hendene til oss for å gjenopprette
måter (Johannes 8,31-32).
vår forståelse av hvem Han er og hvem vi er (Johannes 3,16, Romerne 8,15-18). I denne prosessen reparer han speilet, slik
«Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben»
at vi igjen kan reflektere hvem Han er. Dette gode arbeidet vil
(Ordspråkene 17,22). Bibelen støtter ikke falsk positivitet. Histo-
fortsetter helt til Jesus kommer igjen, og da vil alle aspektene av
rien om Job inspirerer meg til å være helt ærlig med Gud. Å øve
vår eksistens nok engang bli 100 prosent livskvalitet (Flipperne
meg på å være tålmodig med meg selv, andre og Han. Å godta
1,6, Åpenbaringen 21,1-5).
Guds stillhet, men samtidig være åpen for å forstå Guds versjon av saken. Når Gud tillater noe vondt å skje, er det naturlig å
Bibelen anerkjenner oss som helhetlige mennesker. Vi er
spørre hvorfor. Vi prøver å finne en mening og gi uttrykk for
«underfullt laget» (Salme 139,14). Det fysiske, psykiske, sosiale
smerten. Et spørsmål som er like viktig å spørre er hvem. Hvem
og åndelige henger sammen og påvirker hverandre på godt
har lovet å være med oss i gode og vonde dager? Romerne
og vondt. Teologen Reinhold Niebuhrs bønn er verdt å be hver
8,28 forteller oss at dersom Gud har tillatt noe, vil Han gjøre
dag: «Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de tingene jeg ikke
noe vakkert ut av det, for oss og til sin ære. Han er en optimis-
kan forandre, mot til å forandre de tingene jeg kan, og for-
tisk realist som lengter etter å gi oss sin fred (Johannes 14,27).
stand til å se forskjellen.» Bibelen oppmuntrer oss til å leve til
I en utrygg verden har vi løftet om nærværet til en veldig god
Guds ære gjennom å ha gode relasjoner (1 Korinterne 6,19-20,
Gud.
12,4-11 og Ordspråksboken 13,20, Johannes 15,12-13), ta imot
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 11
11
30.09.2021 11:46
NORAHS HJØRNE
Norahs
H J Ø R N E
1212
AU#5_2021.indd 12
DEN GYLNE REGEL-ISH Hva er psykisk helse? Jeg tror at god psykisk helse er noe av det samme som en sunn livstil. Psykisk er jo hvordan du har det inne i hodet, og jeg tror at det er lurt å ha en god fysisk helse for å ha det bra psykisk. Jeg tror også at man får en bedre psykisk helse av å hjelpe, trøste og være grei mot andre. Jeg har også tenkt på at jeg tror det er veldig viktig hva man sier til seg selv. Ingen blir jo glad hvis noen sier at du er dum!! Sånn tror jeg det er med det en sier til seg selv også. Altså hvis jeg sier slemme ting til meg selv så kan jeg bli veldig trist. Ofte så har vi fått høre «gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg!!» Det tror jeg er suuuuperviktig, men jeg tror også at det er viktig å tenke, «gjør mot deg selv det du vil at andre skal gjøre mot deg». Jeg mener ikke at man bare skal tenke på seg selv, for det er ikke noe hyggelig, men at man må huske å også være snill mot seg selv, tilgi selg selv og gi selg selv en ny sjanse når man har dummet seg ut.
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
ARTIKKEL
IKKE GUD ALENE,
MEN GUD I ALT Av Serina Vorland, psykolog
Flere hundre Baal-profeter står på Kar-
kaster seg ned med ansiktet mot jorden
Det er mye Gud kunne sagt til Elia i det
melfjellet og hinker, roper og risper seg
og roper: «Herren, han er Gud! Herren,
øyeblikket. Er din tro så liten Elia? Tviler
med sverd og spyd. De prøver iherdig å
han er Gud!».
du på meg Elia? Vet du ikke at du kan
få sin gud til å tenne på offerkjøttet de
gjøre alt gjennom meg Elia? Men Gud
har gjort i stand. Men Baal svarer ikke.
Kort tid etter sender Jesabel bud om at
«Det var ingen som enste dem», fortel-
hun vil drepe Elia. Hvordan reagerer han
ler Bibelen.
som ropte på Gud og som Gud svarte?
«Engelen rørte ved ham og sa: «Stå opp
Han som akkurat var vitne til at Gud vis-
og spis!» Elia ser seg om og får øye på
Deretter er det profeten Elia sin tur.
te sin storhet til hele folket, og som vet
et lite nybakt brød og ei krukke vann
Elia roper på Gud, og Herrens ild farer
at han har Herren Gud på sin side? Han
like ved siden av hodet sitt. Han spiste
ned og fortærer både brennofferet og
blir livredd. Elia rømmer ut i ødemarken,
og drakk og la seg igjen. Men Herrens
veden, steinene og jorden, og slikker
setter seg under en busk, og ønsker at
engel kom en gang til, rørte ved ham og
opp vannet som er i grøften. Folket
han får dø før Jesabel finner ham.
sa: «stå opp og spis, ellers blir veien for
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 13
ser hva Elia virkelig trenger:
13
30.09.2021 11:46
ARTIKKEL
lang for deg.»» Gud så at Elia var sulten
Som trossamfunn har adventistene
Når det kommer til menneskers psy-
og sliten, og at det Elia trengte mest av
historisk sett vært gode på å huske på
kososiale behov synes vi å være noe
alt i det øyeblikket var mat og hvile.
de fysiske behovene. Adventistkirken har
mindre bevisste og mindre tydelige
bygget sykehus og bidratt med helse-
enn ved de fysiske behovene. Mens det
Bibelen har mange vers som handler om
hjelp over hele verden. Det er blitt holdt
for de fleste av oss er en selvfølge å få
at vi mennesker trenger mat og hvile.
tusenvis av helseseminarer som blant
gipset en brukket fot, er det kanskje
«Ingenting er bedre for et menneske
annet har vektlagt sunt kosthold, mo-
mindre opplagt å søke psykologisk
enn å spise og drikke […], og jeg fikk se
sjon og hvile. Få adventister røyker eller
bistand ved vedvarende nedstemthet
at også dette kommer fra Guds hånd.»
drikker betydelige mengder alkohol, og
eller indre uro. Kanskje vi har lett for å
(Forkynneren, 2.24). Jesus la flere gan-
mange spiser i hovedsak plantebasert.
tenke at om vi har det tungt psykisk så
ger til rette for hvile både for seg selv
Som trossamfunn oppmuntres medlem-
er det fordi våre åndelige behov ikke er
og disiplene: «Og han sa til dem: «Kom
mer til å oppsøke medisinsk hjelp ved
møtt?
med meg til et øde sted hvor vi kan
fysisk sykdom. De fleste adventister vil
være alene, og hvil dere litt!» For det
synes kirkesamfunn som ikke oppmun-
Som kristne kan vi komme til å opphøye
var så mange som kom og gikk at de
trer sine medlemmer til å søke medisinsk
våre åndelige behov på bekostning av
ikke fikk tid til å spise engang.» (Markus
hjelp ved fysisk sykdom er fanatiske i
særlig de psykososiale behovene. Vi
6.31).
sin tro. Samtidig som vi tror på Bibelens
kan forvente at Gud alene skal være
Gud som kan gjøre mirakler og helbrede
alt vi trenger, og tenke at vi er dårlige
Gud har skapt oss til å ha det godt
uten medisin, så tror vi også på en Gud
kristne om vi opplever at han ikke er
fysisk, psykisk og åndelig. Han vet at
som kan spille på lag med helsepersonell
det (vi synger til og med om det i våre
det er like viktig at vi får dekket våre
og medisinsk behandling.
lovsanger: «You’re all I want, You’re all
fysiske og psykiske behov som det er at
I ever needed.»). I stedet for å se på de
vi får dekket våre åndelige.
psykososiale behovene som egne behov, slår vi de psykiske og åndelige behovene sammen. Om vi tenker slik, blir løsningen på angst, nedstemthet og andre psykiske plager å bruke mer tid til bønn og bibellesning. Og for all del: Å få møte Guds kjærlighet, nåde, tilgivelse og fred gjennom bønn og bibellesning vil utvilsomt gjøre godt for både kropp og sjel. Våre fysiske, psykososiale og åndelige behov er selvsagt flettet sammen og vil påvirke hverandre i stor grad. Å tilføre noe positivt til et av områdene vil kunne gjøre at vi føler oss bedre på de andre områdene også. Problemet oppstår om vi tenker at det kun er på det «åndelige området» vi trenger påfyll. Om løsningen alltid blir bønn og bibellesning så vil vi kanskje gå glipp av andre behov som også roper i oss etter å bli møtt.
14
AU#5_2021.indd 14
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
ARTIKKEL
Kanskje trenger vi hjelp til å se at noen har gjort oss urett, og hjelp til å finne kraften til å stå opp for oss selv. Kanskje trenger vi å sørge over noe vi har mistet. Kanskje trenger vi hjelp til å finne et sosialt fellesskap hvor vi kan kjenne oss trygge og føle at vi kan være oss selv. Og kanskje vil vi oppdage at når disse behovene er dekket vil det også være enklere å stole på at Gud faktisk bryr seg om oss – fordi vi har erfart gjennom terapi eller et godt sosialt fellesskap at vi er verdifulle og elskbare. I stedet for å tenke at vi kan få dekket alle våre ulike behov gjennom Gud alene, så kan vi tenke at vi kan ta med oss Gud i alt. Enten det er i det gode måltidet, i den etterlengtede hvilepausen, hos fastlegen, eller i terapitimen. Det er stor forskjell på «Gud alene» og «Gud i alt». Gud har aldri påstått at «Gud alene» skal være nok for oss.
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 15
15
30.09.2021 11:46
OPPSKRIFT
Frokost for hjerne n!
Hjernen er en ganske kravstor maskin som blir misfornøyd hvis den ikke får alle brikkene den trenger. En del av disse brikkene må vi sørge for å få i oss gjennom mat, blant annet fordi
kroppen faktisk ikke produserer disse stoffene selv. Det er veldig mye mer man kan si om det, men du skal få slippe unna med litt kort om to små frø du kan spise for en en litt mer fornøyd hjerne – og en litt mer fornøyd deg. 1: Gresskarfrø (lett ristede, for å være helt presis) Du har kanskje hørt om serotonin. Hvis ikke, er dette et signalstoff som blant annet er viktig for både våkenhet og søvn, stemningsleie og oppmerksomhet (ved depresjon er gjerne serotoninnivået lavere). Dette dannes fra tryptofan, som er en essensiell aminosyre du blant annet finner i gresskarfrø. Du kan strø det på pannekaker, ha det i frokostblandingen, i salater, i smoothien, eller bare spise de for seg selv. 2: Knuste linfrø Ja, det er viktig at de er knuste, for ellers får du ikke i deg næringen fra dem. Linfrø er rike på omega-3, som har flere fordeler for hjernen en jeg kan telle på to hender. Knuste linfrø er vist å ha positiv effekt i behandling av psykiske lidelser. De er ypperlige å bruke som bindemiddel i baking (istedenfor egg), og er ellers kjempelett å snike inn i en smoothie eller havregrøten, uten at du merker noe særlig forskjell på smak – bare ren næringssboost! Én til to spiseskjeer om dagen, and you´re good to go! Kilder - Nedley, N. (2020). Depression the Way Out. Nedley Publishing. - Hassel, B. (2020, 13. juli). Serotonin. Store norske leksikon. https://sml.snl.no/serotonin
16
AU#5_2021.indd 16
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
OPPSKRIFT
Bananpannekak e r med chia-blåbærsy ltetøy Av Victoria Jo
hanson
Bananpannekaker Ingredienser (5 store pannekaker) 2 modne bananer 1 ss knuste linfrø 2,5 dl (plantebasert) melk 2,5 dl speltmel 1 ts bakepulver 1 ts vaniljesukker 1 ts kanel ¼ ts salt Olje til steking (jeg bruker kokosolje) Forslag til topping:
Chia-blåbærsyltetøy
Mandelsmør
(chiafrø er også rike på omega-3)
Banan Chia-blåbærsyltetøy
Ingredienser
Lett ristede gresskarfrø
2,5 dl frosne blåbær
Valnøtter
1 ts honning
Fremgangsmåte:
1 ss chiafrø
1. Mos bananene med en gaffel i en
Fremgangsmåte
middels stor bakebolle.
1. Varm blåbærene i en liten kjele til det
2. Tilsett resten av ingrediensene, og rør
begynner å småkoke. La koke i et par
til alt er blandet godt.
minutter.
3. Varm en stekepanne til medium
2. Tilsett honning, og la småkoke til
varme. Ha i litt olje.
honningen er helt innblandet og en del
4. Ha i en liten øse med røre for hver
av væsken fra blåbærene har fordampet.
pannekake, og stek et par minutter på
3. Fjern kjelen fra plata, og rør inn
hver side, til de er gylne.
chiafrø. 4. La stå i ca. 10 minutter,
ADVENTungdom – 5-2021 ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 17
17
17
30.09.2021 11:46
BIBELVERS
Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. Sal 34,19
18
AU#5_2021.indd 18
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
BLI MED!
Velkommen tilbake! N ER ÅPEN E K R ! KI Gudstjenesten starter litt forBli med på sabbatskolen i din lokale kirke eller se den på www.hopechannel.no!
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 19
skjellig fra menighet til menighet, så sjekk ut når din lokale menighet har gudstjeneste!
19
30.09.2021 11:46
Tromsø speidert ropp
Hilsen
TILBAKEBLIKK
20
AU#5_2021.indd 20
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
TILBAKEBLIKK
Høydepunkte
- Orientering
- Isfisketur
r i 2021:
i snø opp til
magen
- Vi har druk ket inntil flere kopper kaka - Hyttetur til o indre Troms med masse or sing, fisking ientering, ba og fiskegrillin ding, bærspi g - Sommerfryd tur med bads tu e og bading i kaldt smelte vann Det har fung ert å være ut e nesten hele til våre vanlig året (vi hadd e ikke adgang e lokaler pg a. korona). V møter annenh i prøvde å gå ver helg til le fra kortere ngre møter Det fungerte ca . en ga ng i måneden ikke så godt. . Enkelte speide korona. Vi ar re reiste ikke rangerer fine på leir pga. sp eidermøter og flere turer i år et. For å rekrutte re speidere, in formerer vi om skole og oppf tilbudet på Ek ordrer speide rehagen re til å invitere dere fra våre ve nn er. Vi rekrutte egne speidere rer lesom blir med er vi opptatt videre. Som av å tilbe skap ad ve nt ister eren. Finnes skapelsen en det en bedre n i felleskap? måte å nyte Av Stefan Kusc
hti
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 21
21
30.09.2021 11:46
Connect
TILBAKEBLIKK
Fra 10.-12. se
ptember var
det tenårings helg på Vatne ringene ble de li skole i Sand lt opp i grup nes. Temaet lærte om fors pe r som diskut var kommun kjellige måter er ite op pg aver gitt unde å kommunis sjon med seg r er fo e rumene. Vi på , hvordan man selv, Gud og kan forbedre sin neste. Vi egen kommun leker og aktiv fikk til og med iteter fylte tid ikaflø rt et ip s fra Miranda en mellom fo Marley. Gøye rumene.
22
AU#5_2021.indd 22
kasjon. Tenå
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
TILBAKEBLIKK
Med fullt prog ram var det lit e tid å sitte st kelig festmål ille, men på tid. Staben va sabbatskveld r servitører og en ble det du på spreng fo m ket for skikan kunne be r å møte gjes stille fra men te ne s y, servitørene ønsker. Men gourmetburg igheten sto fo jobbet er til hovedret r maten denn t på festen. Fr e helgen og som hadde py a ba kr det var ommet hørte ntet seg for vi liv og latter anledningen. fr sluknet som a Sø vå ndagen var de re VIP-gjester lys etter den t tid for avre fine helgen på ise og mine pa Vatneli. ssasjerer Av Sara Louise
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 23
Andersen
23
30.09.2021 11:46
DETTE SKJER I SABU
Vær varsom-plakat Under lederkonferansen vil vi lansere en vær varsom-plakat for kristen oppdragelse og barnearbeid. Den handler om å unngå en del tabber mange gjør «i Jesu navn» og som kan skade barnet, troen og relasjonene. Det spennende er jo at vi stadig ser folk gjøre nettopp disse tabbene, så dette kan bli ganske kontroversielt og forhåpentligvis også Av Harald Giesebrecht
ganske nyttig. Vision Song Contest Rett over nyttår (lørdag 8. januar) får vi
Etter halvannet år med koronarestriksjo-
nok en gang en uformell og morsom eu-
ner er det veldig gøy med alle arran-
ropeisk online sang-konkurranse i beste
gementene i høst. Tre tenåringshelger,
Eurovision-stil. Det var veldig bra i fjor,
Absolutt niende, SABU lederkonferanse,
og blir sikkert enda bedre i år. Når du
Parweekend, bønneuke og fotballcup!
leser dette i Advent Ungdom er SABU Grand Prix allerede over og det norske
Alt dette kan du lese mer om og ikke
bidraget valgt, så du kan bare slappe av
minst melde deg på til under «arrange-
og glede deg. Samle en gjeng til Vision-
menter» på Sabu.no. Her er noen smake-
fest første lørdagskvelden i 2022!
biter på hva som kommer: e-Week-of-Prayer Også i år arrangerer adventistkirken en global e-Week-of-Prayer den andre uken i november. Få daglige video-andakter on demand, samtidig som du kan delta i et globalt fellesskap på sosiale medier. Les mer på sabu.no. Bønneuken for barn I år har svenskene laget egne bønneukelesninger for barna og som vi skamløst har oversatt og kopiert. De kommer i Adventnytt og blir lagt ut på Sabu.no. Det er korte lesninger for hver dag, med oppgaver og bønneaktiviteter. Dersom du kjenner noen barnefamilier så be dem gå på Sabu.no og bestille bønneukepakken til barna sine, så har man åtte fine andakter man kan gjøre med barna hjemme. En for hver dag.
24
AU#5_2021.indd 24
30.09.2021 11:46
DETTE SKJER I SABU
Parkort Tidligere har vi laget samtale-kort for andakt og åndelige samtaler. Nå kan du også få Parkort. Alle som kommer på Parweekenden på Sundvolden hotel får et sett i gave. Men om flere vil ha en bunke gode og gjennomtenkte samtalestartere for samlivet i lekker dansk design, er det bare å ta kontakt med Sabu. Vi tar 50 kroner for settet. 21 tips I samarbeid med Norsk Bokforlag har vi oversatt og utgitt boken til Rich Agueleira som i nesten 30 år har jobbet med barn. Den heter «21 Tips når du lærer barna om Jesus». Alle som kommer på SABU lederkonferanse vil få et eksemplar, men den vil selvfølgelig bli tilgjengelig for alle. Den kan leses på en time, eller fungere som en idé-oppslagsbok. De 21 lettleste tipsene er gull verd for alle som har med barn å gjøre. Det er bare å glede seg!
25
AU#5_2021.indd 25
30.09.2021 11:46
ADRA
Michael fikk venner som bærer Tekst: ADRA, Gry Haugen, Sandra Björk Bjerkan
Michael fikk polio da han var liten gutt og ble lam i begge
dom som sliter. Vi ser at det hjelper når de lokale nettverkene
beina. Han ble mye ertet og mobbet av medelever, så derfor
som finnes i lokalsamfunnene styrkes, og at det jobbes med
holdt han seg mest hjemme. Han ble oppfattet som en sur gutt
mestring og å forstå seg selv og egne reaksjoner.
som var frekk mot andre barn og negativ til det meste. Hvorfor hadde Michael det så ekstra vanskelig, tror du? Michael hadde det ikke greit. Men da lokalsamfunnet kom
– Noe av det vi lærer når vi jobber sammen om dette, er at
sammen og begynte å snakke sammen for å hjelpe ham,
barn og ungdom med funksjonsnedsettelser er ekstra utsatt for
begynte ting å endre seg. Michael hadde noen gode egenska-
psykiske plager, sier Sandra.
per, ble de enige om. Disse egenskapene måtte løftes fram, for Michael var selvfølgelig like verdifull som alle de andre barna i
– Når ikke barna får være med, holdes utenfor, isoleres eller får
landsbyen.
stigma knyttet til seg og en sykdom, kan det bli mye vanskeligere for dem.
Da holdningene i lokalsamfunnet endret seg, begynte Michael snart å kjenne seg mer verdsatt. Det var med og endret hvordan
Venner som bærer
han oppførte seg.
Nå forteller læreren at Michael deltar på skolen sammen med de andre barna. Som oftest er han i godt humør. Han er flink
Psykisk helse i fattige land
til å snakke for seg og fortelle historier. De andre barna liker å
De siste årene har ADRA forsterket innsatsen rundt psykisk helse
være sammen med ham. De har funnet ut at det er lett å ha
der vi arbeider. Barn og ungdommer i fattige land er i stor grad
med Michael i leken. Det er jo bare å sette han på en stol og
utsatt for vold, dårlig fysisk helse og brutte relasjoner i famili-
bære han rundt.
ene. Framtidsutsiktene og håpet blir vanskelig å se når det som er i forgrunnen er fattigdom, konflikter eller katastrofer. Barna og ungdommene står i fare for å utvikle depresjon, angst og stresslidelser. Følelser og fellesskap
Polio er en sykdom som forårsakes av polioviruset. Sykdommen kan gi muskelsvekkelser som fører til lam-
Ett av fem barn som har vært vitne til voldelige konflikter, sliter
melser, og kan av og til være dødelig. Årlige epidemier
med psykiske problemer i ettertid. For at barn skal kunne lære
av polio som begynte på slutten av 1800-tallet førte til
og kunne konsentrere seg, må rammene som omgir barna være
tusenvis av lammelser, og etter hvert store tiltak mot
inkluderende og trygge. Faglig utvikling er viktig, men like viktig
viruset. I dag er polio utryddet i flere land, takket være
er sosial og emosjonell utvikling.
poliovaksinen. Kilde: Wikipedia
Sandra Björk Bjerkan jobber med å styrke psykisk helse i ADRAs programmer. Hun forteller: – ADRA samarbeider med Universitetet i Bergen og deres Senter for krisepsykologi for å kunne møte behovene til barn og ung-
26
AU#5_2021.indd 26
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
ADRA
Sandra Björk Bjerkan jobber i ADRA
Norge. En del styrke psykisk helse i ADRAs programmer. Foto: priva t av jobben hennes er å være med og
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 27
i forgrunnen er – når det som er p hå e ag pd op nskelig å står i fare for Det kan være va og ungdommer rn Ba r. fe ro st likter eller kata fattigdom, konf resslidelser. jon, angst og st å utvikle depres Foto: ADRA
27
30.09.2021 11:46
KALENDER
BLI MED! 22 OKT
29 OKT
5
NOV
1
dag 24. oktober 202 Fredag 22. oktober - søn Lillehammer
r 2021
dag 31. oktobe Fredag 29. oktober - søn Halvorsbøle
ber 2021
dag 7. novem Fredag 5. november - søn
Parweekend
6
Lørdag 6. november 202 Online
NOV
SABU Lederkonferanse Sundvolden Hotel
6
NOV
Teen Forum
1
Lørdag 6. november 202 Online
27 NOV
e-Week-of-Prayer
1
Barnas bønneuke
1
Lørdag 27. november 202 Mjøndalen
Fotballcup
28
AU#5_2021.indd 28
30.09.2021 11:46
QUIZ
Quiz
Har du lært noe nytt? 1. Fullfør setningen: En del forskning tyder på at det kan være positivt for den psykiske helsen å ha en … 2. Hvor mange begår selvmord hvert år i Norge? 3. Hva kan forebygge dårlig mental helse? 4. Joachim Fosse mener at din evne til å være …, er din mest verdifulle ressurs. 5. Når gikk det galt med menneskenes psykiske helse? 6. Serotonin er en essensiell aminosyre du blant annet finner i gresskarfrø. Hva er det viktig for? 7. Hvorfor er det lurt å knuse linfrøene før du spiser dem? 8. Hvor mange barn, sier Gry, sliter psykisk etter å ha vært vitne til voldelige konflikter? 9. Hva bør man gjøre dersom man opplever langvarig uro og nedstemthet? gjøres. Eventuelt: en venn, pastor eller psykolog. 9. Å ta kontakt med fastlegen kan være en god start. Han/hun vet ofte hva som bør 8. 20 prosent. 7. For at kroppen skal klare å ta opp næringen i dem. (ved depresjon er gjerne serotoninnivået lavere). 6. Serotonin er viktig for både våkenhet og søvn, stemningsleie og oppmerksomhet 5. Ved syndefallet 4. oppmerksom 3. Blant annet et godt oppvekstmiljø (men her er det flere gode svar) 2. Litt fler enn 600 personer, dessverre. 1. Tro
29
AU#5_2021.indd 29
30.09.2021 11:46
DIKT
Wait Av Russel Kelfer
Desperately, helplessly, longingly, I cried; Quietly, patiently, lovingly, God replied. I pled and I wept for a clue to my fate ... And the Master so gently said, ”Wait.” ”Wait? you say wait?” my indignant reply. ”Lord, I need answers, I need to know why! Is your hand shortened? Or have you not heard? By faith I have asked, and I’m claiming your Word.
30
AU#5_2021.indd 30
ADVENTungdom – 5-2021
30.09.2021 11:46
DIKT
”My future and all to which I relate Hangs in the balance, and you tell me to wait? I’m needing a ’yes’, a go-ahead sign, Or even a ’no’ to which I can resign.
a sign. I could shake the heavens and darken the sun. I could raise the dead and cause mountains to run.
”You promised, dear Lord, that if we believe, We need but to ask, and we shall receive. And Lord I’ve been asking, and this is my cry: I’m weary of asking! I need a reply.”
”I could give all you seek and pleased you would be. You’d have what you want, but you wouldn’t know Me. You’d not know the depth of my love for each saint. You’d not know the power that I give to the faint.
Then quietly, softly, I learned of my fate, As my Master replied again, ”Wait.” So I slumped in my chair, defeated and taut, And grumbled to God, ”So, I’m waiting for what?” He seemed then to kneel, and His eyes met with mine . . . and He tenderly said, ”I could give you
ADVENTungdom – 5-2021
AU#5_2021.indd 31
”You’d not learn to see through clouds of despair; You’d not learn to trust just by knowing I’m there. You’d not know the joy of resting in Me When darkness and silence are all you can see. ”You’d never experience the fullness of love When the peace of My spirit descends like a dove. You would know that I give, and I save,
for a start, But you’d not know the depth of the beat of My heart. ”The glow of my comfort late into the night, The faith that I give when you walk without sight. The depth that’s beyond getting just what you ask From an infinite God who makes what you have last. ”You’d never know, should your pain quickly flee, What it means that My grace is sufficient for thee. Yes, your dearest dreams overnight would come true, But, oh, the loss, if you missed what I’m doing in you. ”So, be silent, my child, and in time you will see That the greatest of gifts is to truly know me. And though oft My answers seem terribly late, My most precious answer of all is still ... Wait.”
31
30.09.2021 11:46
Neste nummer:
FRELSEN BIDRAGSFRIST AU#6: 15. NOVEMBER
Foto: Ismael Paramo/UNSPLASH
AU#5_2021.indd 32
30.09.2021 11:46
