TEMA: LUNGEKIRURGI
LUNGEKIRURGI, FOLKEHELSE OG TEKNOLOGI STEINAR SOLBERG 1,2 OG ODD GEIRAN 1 1
THORAXKIRURGISK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS RIKSHOSPITALET
2
FORSKNINGSAVDELINGEN, KREFTREGISTERET
KORRESPONDANSE: STEINAR SOLBERG – SSOLBERG@OUS - HF.NO
I takt med endringer i sykdommene, kunnskap, erfaring og teknologi har lungekirurgien det siste århundre gjennomgått forandringer både hva gjelder sykdommene som behandles og hva som kan gjøres. Fagområdet har i stor grad tilpasset
TÆRING - TUBERKULOSE Selv om vi i Norge i dag sjelden ser tuberkulose må sykdommen ikke oppfattes som utryddet. På verdensbasis er det i våre dager estimert en insidens på mer enn 10 millioner per år
seg endringene i folkehelsen.
samt at sykdommen forårsaker 1,4 millioner dødsfall årlig
Trolig den første publiserte torakotomien i Norge ble gjort av
i ett enkelt år (2020). Det er nærliggende å anta at det er
reservelege Axel Cappelen på Kirurgisk avdeling A, Rikshospitalet, Kristiania, 4. september 1894 (1, 2). Pasienten var en 24 år gammel mann som var stukket med kniv i venstre aksille. Blodtapet kom fra en lesjon i en av coronarartiene og den ble suturert med «Chromsyrekatgut» og blødningen stanset. I internasjonal litteratur er Cappelens operasjon anerkjent som den første hjerteoperasjon i verden til tross for at pasienten døde av mediastinitt tredje postoperative dag. Da ble dette også en drapssak, som forble uoppklart (2). 14 I KIRURGEN 1-2021
(3), altså noe lavere enn det koronapandemien har medført geografiske og sosioøkonomiske forhold som gjør at det er så stor forskjell i den oppmerksomhet som vies koronasykdom og tuberkulose. Figur 1 viser oppvekst i prøver fra tuberkulosepasienter i vårt naboland, Russland. Tuberkulose var en vesentlig indikasjon for lungeoperasjoner i første halvdel av 1900-tallet. Med tanke på kirurgi møter vi i Norge knapt sykdommen i dag. Selv om den er vellykket behandlet medikamentelt kan vi bli forespurt om kirurgi for følgetilstander som for eksempel hemoptyse, kjent som «blodstyrtning»
