5.3 Det medfødte immunforsvaret Det medfødte immunforsvaret reagerer på alle mikroorganismer eller molekyler som det oppfatter som fremmede eller farlige. Oppgaven er å hindre mikroorganismene i å trenge inn i vevet og eventuelt cellene i kroppen. Vi kan dele det medfødte immunforsvaret i en ytre og en indre del. En tett hud uten skader gir oss god beskyttelse.
Det medfødte ytre forsvaret Forsvaret begynner allerede ved kroppens ytterste grenser, ved huden og slimhinnene. Her møter kroppen mikroorganismene først. Vi kaller dette for det ytre forsvaret. Yttergrensene hindrer mikroorganismene i å trenge inn i kroppsvevet. Menneskekroppen er dekket av tørr, tett hud. Når den er uten rifter, sår og skader, gir den god beskyttelse. I huden har vi kjertler som skiller ut talg som hindrer mange mikroorganismer i å vokse og trives på huden. Huden er kolonisert med våre egne mikroorganismer som også hindrer fremmede mikroorganismer i å slå seg ned der. Alle hulrom i kroppen som har åpning mot omverdenen, er dekket av slimhinner. Dette gjelder luftveiene, fordøyelseskanalen, de indre kjønnsorganene og urinveiene. Slimhinnene er dekket av slim som fanger opp mikroorganismer og hindrer dem i å trenge inn i vevet. Slimet inneholder stoffer som kan ødelegge cellemembranen hos mange mikroorganismer. I nesen og de øverste delene av luftveiene fanger slimet opp støv og mikroorganismer som vi puster inn. Her har cellene i slimhinnen i tillegg flimmerhår (cilier) som frakter slimet mot svelget, slik at vi kan få blant annet bakterier vekk fra luftveiene og over i magen og tarmen. Det bidrar til å holde lungene frie for bakterier, slik at vi ikke får lungebetennelse. 140
