5.6 Vaksiner Immunforsvarets hukommelse for sykdom kan brukes til å forebygge sykdom ved hjelp av vaksiner. Når du får en vaksine, blir immunforsvaret stimulert til å danne antistoffer. Det dannes T-drepeceller og hukommelsesceller, både B- og T-hukommelsesceller, og du blir immun mot mikroorganismen. Dette kalles aktiv immunitet. Antistoffene finnes blant annet i blodet, nærmere bestemt i den delen av blodet som kalles serum. Serum er den klare, gulaktige væsken som flyter på toppen av koagulert (størknet) blod. Ved hjelp av serum er det mulig å overføre antistoffer fra en person med aktiv immunitet til en person som ikke er immun. Dermed blir denne personen beskyttet mot sykdommen så lenge de overførte antistoffene finnes i kroppen. Dette kalles passiv immunitet.
Aktiv immunitet vil si at du får en vaksine som stimulerer immunforsvaret til å danne antistoffer og hukommelsesceller, slik at du blir immun. Passiv immunitet vil si at en person som ikke er immun, får overført antistoffer fra en annen person med aktiv immunitet.
Hvordan virker en vaksine? Mange husker nok vaksinesprøytene som en helsesykepleier eller lege stakk i armen. Men hva er egentlig en vaksine? Og hvorfor hjelper den mot sykdom? En vaksine er som en «jukseinfeksjon» som forbereder immunforsvaret på at det kan komme en virkelig infeksjon på et senere tidspunkt.
Edvard Jenner (1749-1823) er kjent som den som oppfant vaksinen. Bildet viser Jenner som vaksinerer et lite barn med koppevaksine
156
Vaksinen inneholder informasjon om en mikroorganisme. Det kan være en svekket mikroorganisme, en drept mikroorganisme eller antigener fra en mikroorganisme. Hensikten med vaksinen er å få immunforsvaret til å lage B- og T-hukommelsesceller mot en sykdom kroppen ikke har hatt, men kan komme til å få. Når vaksinen kommer inn i kroppen, vil den bli behandlet på samme måte som når kroppen er infisert med den tilsvarende mikroorganismen. Antigenene blir tatt opp av fagocytter og fraktet til nærmeste lymfeknute. Her blir T-hjelpeceller og B-celler stimulert til å lage antistoffer og hukommelsesceller som kan gjenkjenne mikroorganismen. På den måten vil kroppen være forberedt, slik at vi ikke blir syke av bakterien eller viruset senere i livet. Vi sier at vi er blitt immune mot sykdommen.
