Norsk 10 fra Cappelen Damm Grunnbok (utdrag)

Løgn og sannhet

Du er sikkert klar over at det du leser, ser eller hører, ikke alltid er sant. I noen sammenhenger er løgnen ufarlig. Når vi for eksempel skal leve oss inn i fiksjon, må vi av og til godta det som er usannsynlig, utrolig og direkte usant. I livet sammen med andre må vi kanskje også akseptere at det blir servert en hvit løgn eller to.

Likevel er løgn og sannhet så viktig for oss mennesker at det har vært tema i litteraturen til alle tider. Kanskje er det fordi løgn også kan være farlig – både for oss og for samfunnet vårt. Da må vi vite hvordan vi kan gjenkjenne den, og hvordan vi kan lete etter sannheten.

I dette kapittelet lærer du

… om løgn og sannhe t i samfunnet, i litteraturen og i hverdagen

… å reflektere over ulike typer villedende informasjon

… om Henrik Ibsen og realismen

… å utforske et utdrag fra et skuespill

… om re torikk og tekster som vil påvirke oss

å undersøke en kampanje

… å skrive en analyse

… å sammenlikne tekster nye ord, å bruke språket til å informere og påvirke

… sidemålet ditt: om kvardagsløgn og genitiv på nynorsk

… å fakt asjekke en påstand

F Studer illustrasjonen:

Denne illustrasjonen heter «Å gripe etter sannheten».

Hvordan vil du beskrive uttrykket til jenta?

Hva kan det rundt henne være?

Hva tror du hun prøver å få tak i?

Hva tror du illustratøren ønsker å vise oss?

Hva skal du tro på?

Ifølge et fast uttrykk rekker en løgn halvveis rundt jorda før sannheten har fått på seg støvlene. Dette gjelder ikke minst for det vi kaller falske nyheter. I vår tid brukes begrepet falske nyheter i så mange sammenhenger at det kan bli forvirrende. Det handler jo ikke nødvendigvis om nyheter. Kanskje er det bedre å snakke om villedende informasjon?

Villedende informasjon trenger ikke å være direkte løgn. Nettopp derfor kan det være vanskelig å vurdere hvilken informasjon du kan stole på. Kanskje noen prøver å lure deg eller legge opp til at du skal misforstå? Kanskje møter du meninger som blir presentert som fakta? Her er en oversikt som kan hjelpe deg å avsløre villedende informasjon:

10 TYPER VILLEDENDE INFORMASJON

Propaganda

O brukes av myndigheter, selskaper og interesseorganisasjoner for å styre menneskers holdninger, verdier og kunnskap

O appellerer til følelser, ensidig vinkling

O beskriver som regel usanne påstander som blir presentert for å fremme en (politisk) sak

Klikkagn

O brukes om digitalt innhold, lagd for at du skal bli fristet til å klikke på det

O blikkfang, sensasjonell overskrift som skal lokke deg – innholdet stemmer ikke nødvendigvis med overskriften

O antall klikk påvirker hvor mye avsenderen tjener på reklameannonser

Sponset innhold

O reklame som er lagd for å se ut som om det er vanlige artikler

O kan lure leseren hvis det ikke merkes tydelig som reklame

O finnes også i seriøse medier som trenger reklameinntekter

Satire og bløff

O ironisk eller humoristisk innhold som er utformet som nyheter

O den egentlige betydningen er ikke alltid åpenbar

O kan forvirre folk som forveksler innholdet med sannhet

Feil

O seriøse medier kan også gjøre feil – uten å ville det

O feil kan svekke tilliten til avsenderen, føre til konflikter og rettssaker

O seriøse medier vil som regel publisere en offentlig unnskyldning

Ensidig formidling

O subjektiv formidling av fakta som blir presentert som objektiv sannhet

O framhever fakta som bekrefter budskapet, mens andre fakta ikke nevnes

O følelsesladd språkbruk

Hvilke av disse ti typene villedende informasjon hadde du allerede hørt om, og hvilke var helt nye for deg?

Hva har du lest, sett eller hørt som du vil kalle falske nyheter eller villedende informasjon?

Hvilke typer villedende informasjon mener du det er lettest å bli lurt av?

Hvilke typer villedende informasjon mener du er farligst for samfunnet?

Hva kan du gjøre for å unngå å bli lurt av villedende informasjon? Og hva kan du gjøre for å unngå å spre den videre?

Konspirasjonsteori

O enkle forklaringer på kompliserte temaer – ofte en reaksjon på manglende kunnskap, frykt eller usikkerhet

O argumenter og bevis som motsier konspirasjonsteorien blir behandlet som ytterligere bevis på at konspirasjonsteorien er sann

O avviser eksperter og autoriteter

O presenteres gjerne som seriøs vitenskap, men formidler kunnskapsforakt og antivitenskapelige holdninger

O fordreier seriøse vitenskapelige studier ved overdrivelser eller falske påstander

O motsier ofte anerkjente forskere og eksperter

Feilinformasjon

O en blanding av saklig, usaklig og delvis uriktig innhold

O kan dreie seg om videreformidling/deling av uriktig innhold, dårlig research –avsenderen kan være uvitende om feil

O falske koblinger, for eksempel ekte bilder, videoer eller sitater som blir knyttet til feil hendelser eller personer

O oppdiktet innhold som spres for å feilinformere, for eksempel statistikk, grafer, bilder og filmer som er blitt endret eller manipulert

O markedsføring ved for eksempel «bots» (robotprofiler i sosiale medier), falske kommentarer mot betaling, falske merkevarer

O nettsider og profiler/kontoer på sosiale medier som gir seg ut for å være en kjent merkevare eller person

O drives av reklameinntekter, ønske om politisk innflytelse eller begge deler

Svindel

Framstillingen er basert på Beyond Fake News, Resource Centre on Media Freedom in Europe fra 2018.

BAK FRAM

Pseudovitenskap

klassiker

– kunstverk som har høy kvalitet og verdi over lang tid, representerer gjerne det som er typisk for en bestemt periode

verk

– et større arbeid av en kunstner eller forsker, for eksempel et litterært verk, en film, et musikkstykke eller et annet kunstverk

periode – her: tidsperiode eller stilperiode, for eksempel modernismen

Å lese en klassiker

«Ah – det er en klassiker!» Har du hørt noen si noe slikt om en bok, film eller låt? Hva betyr det egentlig at noe kalles en klassiker?

En klassiker er et verk mange synes er vakkert, veldig bra eller interessant over tid. Ofte representerer det også noe som er typisk for en bestemt periode. Maleriet Skrik av Edvard Munch er en klassiker innenfor modernistisk bildekunst, The Beatles’ «Yesterday» er en klassiker innen popmusikk, og de første Star Wars-filmene av George Lucas er klassikere i filmverdenen.

Litteratur som er skrevet for lenge siden, men fremdeles blir lest i dag, regner vi også ofte som klassikere. En av de forfatterne som kanskje har skrevet flest klassikere i norsk litteraturhistorie, er Henrik Ibsen. Hans skuespill blir fremdeles spilt på teater over hele verden.

Hvorfor skal vi lese klassikere?

Det kan være vanskelig å si hvorfor enkelte verk blir glemt, mens andre blir satt pris på i lang tid. Ofte handler det om at temaene er aktuelle til alle tider, og at det er mulig å kjenne seg igjen i karakterene. I mange tilfeller har kunstnerne vært tidlig ute med en ny retning eller stil, noen ganger så tidlig at de ikke har blitt populære før etter sin død.

Det å lese klassikere kan av og til oppleves som vanskelig, siden handlingen og språket kan virke litt fremmed. Så hvorfor skal vi bry oss om gamle tekster? Noen tekster regnes som ekstra viktige i norsk historie. Hvis de aller fleste kjenner disse tekstene, blir de en del av det vi alle har felles, en del av vår kulturarv. Samtidig bidrar det til innsikt i ideer og verdier som det norske samfunnet er bygd på. Det blir noe vi deler, uavhengig av hvilke forskjeller det ellers er mellom oss.

Et klassisk tema

Det finnes noen temaer som er mer tidløse enn andre. Løgn og sannhet er slike tidløse og klassiske temaer. Vi kan for eksempel lese regler og råd om sannhet og løgn i mange ulike religiøse tekster, og noen av dem er flere tusen år gamle. Dette er altså temaer mennesker har vært opptatt av til alle tider, og som vi kanskje synes er litt vanskelige. Da er det ikke rart at løgn og sannhet blir tatt opp i mange ulike tekster – både romaner, dikt, filmer, debattinnlegg og skuespill.

kulturarv – her: verdier som er videreført gjennom generasjoner og som er viktige for identitet og tilhørighet, for eksempel mat, musikk, litteratur, håndverk og språk

På side 128–133 kan du lese et utdrag fra skuespillet En folkefiende av Henrik Ibsen. Denne klassikeren ble skrevet i 1882, og handlingen foregår i en kystby i SørNorge. I skuespillet møter vi doktor Tomas Stockmann, en lege som har funnet ut at vannet i byens badeanlegg er giftig. Han ønsker å advare befolkningen, men møter motstand fra de som styrer både byen og badeanlegget. Etter hvert får han også hele byens befolkning mot seg. En folkefiende er et av Ibsens kjente realistiske drama. Du kan lese mer om Henrik Ibsen og realismen på de neste sidene.

E

Chez Moi (fransk for Hjemme hos meg) er et maleri fra 1887 av den kjente norske billedkunstneren Harriet Backer (1845–1932).

Bildet viser hvordan det kunne se ut i et borgerlig hjem i andre halvdel av 1800-tallet.

dramatiker

– en forfatter som skriver skuespill

velstående – som har god råd (god økonomi)

borgerskap

– borgere i en by med eiendom, penger og makt i samfunnet, for eksempel kjøpmenn, advokater, leger og andre med utdanning og god inntekt

borgerlig samtidsdrama

– realistisk skuespill som tar opp samfunnsproblemer, og der karakterene er fra borgerskapet

Spørsmål og svar om Henrik Ibsen

Hvem var Henrik Ibsen?

Henrik Ibsen (1828–1906) er en av de mest kjente dramatikerne i verden. Han ble født inn i en velstående familie i Skien. Men da Henrik var åtte år, fikk faren store økonomiske problemer og måtte selge alle familiens eiendommer. De måtte flytte på landet, og Henrik måtte bytte skole. Dette fallet i sosial status skal ha preget Ibsen resten av livet. I mange av teaterstykkene hans er det også nettopp skjulte problemer i det velstående borgerskapet som står i sentrum.

Hva er Henrik Ibsen mest kjent for?

Ibsen er aller mest kjent for skuespill som for eksempel Peer Gynt, Et dukkehjem, En folkefiende og Vildanden. Skuespillene hans er blant de mest spilte i verden (kun slått av William Shakespeare!). Han begynte med å skrive historiske skuespill med nasjonalromantiske trekk, men er nok mest kjent for sine borgerlige samtidsdramaer.

Hva er et borgerlig samtidsdrama?

I et borgerlig samtidsdrama foregår handlingen gjerne hjemme hos en borgerlig familie i byen. Ibsen var kjent for å la publikum se rett inn i et virkelighetstro hjem, som om man hadde fjernet den ene veggen. Dette blir kalt titteskapsteater. Det var meningen at publikum skulle se inn i et hjem som kunne vært deres eget, og på den måten kjenne seg igjen i både miljøet og handlingen.

I Ibsens skuespill foregår handlingen som oftest over få dager. I løpet av disse dagene avsløres hemmeligheter og problemer fra fortiden, noe som skaper konflikter mellom karakterene. Det er få karakterer med i stykket, og noen av dem lyver, skjuler noe eller holder sannheten tilbake. Hemmeligheter og løgner blir gradvis avslørt gjennom dialogen, og sannheten kommer alltid fram til slutt.

Var Henrik Ibsen en realistisk forfatter?

Absolutt! Han var en av de største, faktisk. Som du kunne lese i kapittel 1, ville realistiske forfattere endre samfunnet ved å skrive om samfunnsproblemer. Henrik Ibsens skuespill tok for eksempel opp kvinners rettigheter, dobbeltmoral, maktmisbruk og korrupsjon. Han stilte mange viktige spørsmål, men lot det være opp til publikum å besvare dem.

Hvorfor er Henrik Ibsen så viktig?

På mange måter var Ibsen forut for sin tid, og mens han levde, var han ikke like populær i Norge som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson. Men i ettertid har både Norge og verden anerkjent hvor viktige temaene han tok opp, egentlig var. Mange av dem angår fremdeles mennesker over hele verden i dag, og derfor sier vi at Ibsen fortsatt er både viktig og aktuell. En klassiker, altså.

Før du leser utdraget fra En folkefiende

Leseoppdrag: I Ibsens skuespill blir hemmeligheter og løgner gjerne avslørt gradvis i løpet av handlingen. Mens du leser utdraget fra En folkefiende på de neste sidene, kan du merke deg hvilke hemmeligheter eller løgner som blir avslørt.

borgerlig

– her: som hører til borgerskapet

titteskapsteater

– skuespill der publikum ser rett inn i et hjem (gjerne en stue) som er satt opp på scenen, som om en av veggene er fjernet

dobbeltmoral

– ha strenge krav som man snakker om og krever av andre, men som man ikke lever opp til selv

korrupsjon

– gi eller ta imot penger eller tjenester på ulovlig vis for å oppnå personlige fordeler

forut for sin tid

– være så tidlig ute med noe nytt at det ikke blir verdsatt i samtiden

En folkefiende

AV HENRIK IBSEN

I dette utdraget kommer vi rett inn i stua til familien Stockmann.

Doktor Tomas Stockmann venter på broren sin, byfogd Peter Stockmann, for å ha en alvorlig samtale med ham. Doktor Stockmann har nemlig oppdaget at vannet i byens badeanlegg er forurenset og helsefarlig, og han har sendt dokumenter til broren som beviser forurensningen. Nå vil han offentliggjøre det hele i byens lokalavis, og han har allerede vært i kontakt med redaktøren.

Karakterer du møter i utdraget:

Doktor Tomas Stockmann – lege på byens kurbad

Fru Stockmann – kona til Tomas

Petra – (voksen) datter, jobber som lærer

Byfogd Peter Stockmann – storebroren til Tomas, byfogd, politimester og styreleder for byens kurbad

byfogd – dommer i en mindre by kurbad – badeanlegg, spa, behandlingssted

Fra Nationaltheaterets oppsetning av Henrik Ibsens En folkefiende, 1979. Regissør: Charles Marowitz.

Utdrag fra 2. akt

FRU STOCKMANN

Nå ringte det.

DOKTOR STOCKMANN

Der har vi ham. — — (det banker.) Vær så god!

BYFOGD STOCKMANN (kommer fra forstuen)

God morgen

DOKTOR STOCKMANN

Velkommen, Peter!

FRU STOCKMANN

God morgen, svoger. Hvordan står det til?

BYFOGDEN

Jo takk, så som så. (til doktoren.) I går etter kontortid mottok jeg en avhandling fra deg angående vannforholdene ved badeanlegget.

DOKTOR STOCKMANN

Ja. Har du lest den?

BYFOGDEN

Ja, det har jeg.

DOKTOR STOCKMANN

Og hva sier du så til saken?

BYFOGDEN (med et sideblikk)

Hm —

FRU STOCKMANN

Kom, Petra. (hun og Petra går inn i værelset til venstre.)

forstue – større entré eller hall som leder inn til en stue

svoger – broren til den du er gift med

LESESTOPP 1

Hva slags inntrykk har du av forholdet mellom de to brødrene Stockmann så langt?

BYFOGDEN (etter et opphold)

Har det vært nødvendig å gjøre alle disse undersøkelsene bak min rygg? 1

DOKTOR STOCKMANN

Ja, så lenge jeg ikke var helt sikker, så —

BYFOGDEN

Og det, mener du altså, at du er nå?

DOKTOR STOCKMANN

Ja, det er du vel selv overbevist om.

BYFOGDEN

Har du tenkt å legge dette frem for styret, som et slags offisielt dokument?

DOKTOR STOCKMANN

Ja. Noe må jo gjøres med saken; og det fort.

BYFOGDEN

avhandling – større skriftlig arbeid som tar for seg et tema på en vitenskapelig måte

innvortes og utvortes – på innsiden og utsiden (av kroppen)

LESESTOPP 2

Hva er det Doktor Stockmann har oppdaget?

uhumskhet

– her: vemmelige, ekle ting, viser her til de sykdomsfremkallende organismene som forurenser vannet i badeanlegget

Du bruker, som vanlig, sterke talemåter i avhandlingen din. Du sier blant annet at det vi byr våre badegjester, er en permanent forgiftning.

DOKTOR STOCKMANN

Ja men, Peter, kan det da beskrives annerledes? Tenk deg bare, — forgiftet vann både til innvortes og utvortes! Og det til stakkars sykelige mennesker som kommer til oss i god tro, og som betaler oss i dyre dommer for å få helsen tilbake! 2

BYFOGDEN

Og så konkluderer du med at vi må bygge en kloakk, som kan ta opp disse påståtte uhumskhetene fra Mølledalen, og at vannledningen må legges om.

DOKTOR STOCKMANN

Ja, vet du noen annen utvei? Jeg vet ingen.

BYFOGDEN

I formiddag gikk jeg innom statsingeniøren. Og så nevnte jeg – sånn halvt i spøk – disse tiltakene som noe vi kanskje burde vurdere en gang i fremtiden.

DOKTOR STOCKMANN

En gang i fremtiden!

BYFOGDEN

Han smilte av min ekstravaganse – naturligvis. Har du tatt deg bryet med å tenke på hva de foreslåtte forandringene ville koste? Etter de opplysningene jeg mottok, ville utgiftene komme på flere hundre tusen kroner.

DOKTOR STOCKMANN

Ville det bli så dyrt?

BYFOGDEN

Ja. Og så kommer det verste. Arbeidet ville ta minst to år.

DOKTOR STOCKMANN

To år, sier du? To hele år?

BYFOGDEN

Minst. Og hva skal vi gjøre med badet imens? Skal vi lukke det? Ja, det blir vi nødt til. For tror du noen vil komme til oss når det ryktet kommer ut at vannet er helsefarlig? 3

DOKTOR STOCKMANN

Ja men Peter, det er det jo.

BYFOGDEN

Og så akkurat nå som badeanlegget er i vekst. Nabobyene har også gode muligheter til å bli populære badesteder. Tror du ikke at de straks ville sette i gang aktiviteter for å dra hele strømmen av fremmede til seg? Jo, ganske utvilsomt. Og så stod vi der; vi måtte selvfølgelig legge ned hele det kostbare badeanlegget – og så hadde du ruinert din fødeby.

ekstravaganse – overdrivelse, urimelig utsagn, overdreven luksus

LESESTOPP 3

Hvordan reagerer Byfogden på Doktor Stockmanns oppdagelse?

LESESTOPP

Hvilke konsekvenser vil det få for byen hvis Doktor Stockmanns oppdagelse blir kjent? betenkelig – farlig, risikabelt

DOKTOR STOCKMANN

Jeg – ruinert –

BYFOGDEN

Det er kun gjennom badet at byen har en fremtid. Det innser du visst like så godt som jeg.

DOKTOR STOCKMANN

Men hva tenker du at man kan gjøre?

BYFOGDEN

Avhandlingen din har ikke overbevist meg om at vannforholdene ved badet er så betenkelige som du fremstiller dem.

DOKTOR STOCKMANN

De er snarere verre, du! Eller de blir det iallfall til sommeren, når varmen kommer.

BYFOGDEN

Som sagt, jeg tror du overdriver betydelig. En dyktig lege må ta sine forholdsregler, – han må forebygge skadevirkningene og rette dem opp, hvis de blir veldig tydelige.

DOKTOR STOCKMANN

Og så –? Hva videre –?

BYFOGDEN

Den etablerte vannforsyningen ved badet er nå engang et faktum og må selvfølgelig behandles som det. Men sannsynligvis vil nok styret etter hvert kunne overveie om det med overkommelige økonomiske offer kan gjøres noen forbedringer.

DOKTOR STOCKMANN

underfundighet

– her: lureri, triks

Og en slik underfundighet tror du jeg noensinne går med på!

BYFOGDEN

Underfundighet?

DOKTOR STOCKMANN

Ja, det ville være en underfundighet – et bedrageri, en løgn, en likefrem forbrytelse imot allmenheten, imot hele samfunnet!

BYFOGDEN

Jeg er, som sagt, ikke overbevist om at det er noen egentlig overhengende fare på ferde. 5

DOKTOR STOCKMANN

Jo, du er! Noe annet er umulig. Min fremstilling er slående sann og riktig, det vet jeg. Og du skjønner det meget godt, Peter; men du vil bare ikke innrømme det. Det var deg som fikk drevet igjennom, at både badebygningene og vannverket ble lagt der de nå ligger; og det er det, – det er dette forbannede feilgrep som du ikke vil innrømme. Pytt,

tror du ikke at jeg gjennomskuer deg?

BYFOGDEN

Og selv om så var? Dersom jeg kanskje med en viss engstelse våker over min anseelse, så er det til byens beste. Uten moralsk autoritet kan jeg ikke styre og lede sakene slik jeg mener det er best for alle. Derfor, – og av diverse andre grunner, – er det meg maktpåliggende at dine ideer ikke presenteres for styret. De må holdes tilbake for allmenhetens beste. Så skal jeg senere ta saken opp til diskusjon, og vi skal gjøre vårt beste i stillhet. Men ingenting – ikke et eneste ord, må komme ut offentlig om dette.

DOKTOR STOCKMANN

Ja, det vil nå ikke kunne forhindres, min kjære Peter.

BYFOGDEN

Det må og det skal forhindres. 6

overhengende – som truer, som henger over hodet på noen, som snart vil skje

LESESTOPP 5

Får du inntrykk av at Byfogden ikke tror på det Doktor Stockmann forteller? Eller later han bare som om han ikke tror på det?

anseelse – rykte, status, omdømme

maktpåliggende – veldig viktig, høyst nødvendig

LESESTOPP 6

Kan Byfogden ha personlige grunner til å ville forhindre at saken blir offentlig kjent?

OPPGAVER

Hva er egentlig problemet?

Doktor Stockmann og byfogden er tydelig uenige om en sak. I samtalen prøver begge å få den andre til å endre mening.

Et borgerlig samtidsdrama

En folkefiende ble skrevet i 1882, i perioden vi kaller realismen. Skuespillet er et eksempel på et borgerlig samtidsdrama. Du har lært litt om både realismen og borgerlige samtidsdrama på side 126–127.

1

Forklar kort hva saken dreier seg om, altså hva doktor Stockmann og byfogden diskuterer.

2

Beskriv hva doktor Stockmann mener om saken, og hvorfor han mener dette.

3

Beskriv hva byfogden mener om saken, og hvorfor han mener dette.

4

Hvem av dem er du mest enig med? Begrunn svaret ditt.

5

Gi et eksempel på noe du la merke til i utdraget, som viser at stykket ikke er skrevet i vår tid.

TIPS!

Du kan vurdere både innhold og språk.

6

Realistiske forfattere ønsket å synliggjøre samfunnsproblemer, slik at de kunne diskuteres åpent. Beskriv hva slags problem(er) du mener Ibsen tar opp i dette utdraget fra En folkefiende

7

Finn noen kjennetegn på et borgerlig samtidsdrama i dette utdraget, og skriv dem ned punktvis.

En klassiker

Du har lært litt om hva som skal til for at noe blir en klassiker, se side 124–125. En folkefiende regnes som en klassiker, og blir fremdeles satt opp på teater i inn- og utland. Stykket har også blitt filmatisert, både i Norge og i USA.

filmatisere – lage film av et litterært verk, omarbeide til film

8

Forklar: Hvorfor tror du En folkefiende blir regnet som en klassiker? 9

Mener du at handlingen i En folkefiende kunne foregått i vår egen tid? Begrunn svaret ditt.

Språket i utdraget

Eldre tekster kan ha et språk som gjør at du må jobbe litt ekstra for å forstå dem. Det kan for eksempel handle om fremmede ord, eller om hvordan setningene er bygd opp. I utdraget du har lest, er språket modernisert. Det betyr at vi har endret språket slik at det skal bli lettere for deg å forstå teksten. Likevel er ikke språket helt slik det ville vært hvis teksten var skrevet i dag.

Hvis du skulle lage filmen En folkefiende der handlingen var lagt til vår egen tid, forklar kort hva du ville endre.

Velg et kort utdrag der doktor Stockmann og byfogden har minst to replikker hver. Skriv disse replikkene slik du mener de ville blitt skrevet og framført i dag.

kampanje – en rekke planlagte aktiviteter (annonser, filmer, plakater osv.) som har som formål å påvirke, og som foregår over en viss periode

Å undersøke en kampanje

Du har kanskje sett plakater langs veien som minner deg om å bruke bilbelte. Og du har sikkert sett reklamefilmer for et klesmerke eller en butikkjede. Slike plakater og filmer kan være en del av en større kampanje.

Hva er en kampanje?

Det finnes mange ulike typer kampanjer, men alle har til felles at de ønsker å påvirke deg:

O Reklamekampanjer skal påvirke deg til å kjøpe et bestemt produkt.

O Valgkampanjer skal få deg til stemme på et bestemt politisk parti.

O Holdningskampanjer skal påvirke holdningene dine når det gjelder en sak eller et tema, for eksempel trafikksikkerhet, dyrevern eller kosthold.

En kampanje består som regel av ulike planlagte tiltak som foregår over en viss periode. Det kan være filmer/videoer og annonser som blir vist i ulike medier, på TV, i aviser, i strømmetjenester eller i sosiale medier.

Det kan være plakater som plasseres på offentlige steder, brosjyrer eller kataloger som sendes ut i posten, produkter med slagord og logoer og mye annet. Stadig mer vanlig blir det også å betale kjente mennesker, såkalte influensere (påvirkere), for å promotere produkter og budskap.

Hvordan lages en kampanje?

Når en bedrift eller organisasjon ønsker å lage en større kampanje, leier de gjerne inn et profesjonelt kommunikasjonsbyrå som skal hjelpe dem med å nå ut med budskapet. Å kommunisere et budskap på en effektiv måte er en krevende jobb. Det er ofte mange som jobber sammen om å planlegge og utforme en kampanje som skal treffe målgruppa og nå ut til flest mulig.

De som lager en kampanje, må ha kompetanse innenfor mange ulike områder, for eksempel kreativ skriving, markedsføring og design – og selvfølgelig hvordan de skal nå fram med et budskap og overbevise et publikum. Også du som møter og kanskje lar deg påvirke av ulike kampanjer, bør ha noe av den samme kunnskapen. Du bør undersøke hvordan en kampanje prøver å påvirke deg. Da kan du også vurdere om du bør la deg overbevise.

påvirker/influenser – (privat)person som påvirker forbrukeres beslutninger, særlig gjennom egen blogg og/eller sosiale medier promotere – å markedsføre, fremme salg av eller interesse for noe

kommunikasjonsbyrå – også kjent som PReller reklamebyrå, et kontor som jobber med kommunikasjon, som hjelper bedrifter, organisasjoner og mennesker med å nå ut med et budskap

kompetanse – kunnskap og ferdigheter

appellform / retorisk appellform

– de midlene avsenderen av en tekst kan bruke for å overtale publikum. De tre appellformene i retorikken er etos, patos og logos.

troverdig – til å stole på

avsender – her: den/de som står bak budskapet i en kampanje

Retorikk – et nyttig verktøy

Når du skal undersøke en kampanje, er det nyttig å kjenne til de retoriske appellformene etos (troverdighet), logos (å bruke fornuft) og patos (å spille på følelser). Du kan bruke disse begrepene når du skal forklare de valgene som er gjort, og de virkemidlene som blir brukt i kampanjen.

Etos – troverdighet

Når du skal vurdere etos i en kampanje, må du finne ut om avsenderen er troverdig. For at en kampanje skal ha kraft til å påvirke, må publikum ha tillit til avsenderen. Noen organisasjoner eller personer har høy troverdighet knyttet til rollen sin, for eksempel Helsedirektoratet eller generalsekretæren i FN. Andre har autoritet fordi de har mye kunnskap innenfor et område. Kort fortalt handler etos om avsenderen. Er dette noen vi stoler på?

Logos – å bruke fornuft

Når du skal forklare bruken av logos i en kampanje, må du vurdere om budskapet bygger på fornuft og fakta. Ofte kan du se etter bruk av tall, statistikk, henvisninger til pålitelige kilder og andre bevis på at budskapet er sant eller riktig. Kort oppsummert handler logos om å henvende seg til publikums fornuft. Vil kampanjen overbevise deg gjennom saklig og god informasjon?

Patos – å spille på følelser

Når du skal forklare bruken av patos i en kampanje, må du vurdere om den spiller på publikums følelser. Vil den vekke noen reaksjoner? Får den publikum til å le, smile, engasjere seg, bli opprørt eller redd? Kort oppsummert handler patos om å treffe publikum i hjertet. Er dette en kampanje som får oss til å føle noe?

Bevisste valg

Når du skal undersøke en plakat, en film eller en annen tekst fra en kampanje, må du vurdere alle elementene den består av. En plakat har for eksempel gjerne ett eller flere bilder, i tillegg til skriftlig tekst og kanskje en logo eller annen informasjon om avsenderen. Plakaten er satt sammen på en slik måte at alle delene bidrar til å få fram budskapet. Ingenting er tilfeldig. Det du først legger merke til, er det nettopp meningen at du skal legge merke til først. Hvor de ulike

elementene er plassert, hvor stor plass de får, hvilke bilder, farger eller skrifttyper som er brukt, er nøye gjennomtenkt. Tenk over hva som fanger oppmerksomheten din, og reflekter over hvorfor.

De to plakatene på side 140–141 er en del av en større holdningskampanje som foregikk over seks måneder i 2016. Kampanjen «Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker?» ble lagd av kommunikasjonsbyrået Dinamo på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den bestod av flere plakater og filmer som fikk mye oppmerksomhet.

Før du leser «Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker?»

Du vil ha nytte av noe forkunnskap før du undersøker plakatene. Svar på disse spørsmålene:

O Hva er Helsedirektoratet?

O Hva er antibiotika?

O Hva er antibiotikaresistens / resistente bakterier?

OPPGAVER

Blikkfang

Når du ser en plakat eller annonse, er det gjerne noe som fanger oppmerksomheten din med en gang du ser den. Dette kalles blikkfang.

Budskap

Det finnes mange ulike typer kampanjer, for eksempel reklamekampanjer, valgkampanjer og holdningskampanjer. Alle har til felles at de ønsker å påvirke deg. De har et budskap de ønsker å nå ut med.

Etos – troverdighet

For at en kampanje skal ha kraft til å påvirke, må publikum stole på avsenderen. Når du skal vurdere etos i en kampanje, må du finne ut om avsenderen er troverdig.

1

Beskriv det du først legger merke til i de to plakatene på side 140–141.

2

Hvordan kan du beskrive disse to plakatene for noen som ikke har sett dem? Beskriv annonsene i et kort avsnitt.

3

Hva slags type kampanje er disse plakatene en del av? Begrunn svaret ditt.

4

Forklar hva du mener budskapet i denne kampanjen er.

5

Svar kort på disse spørsmålene:

a Hvem er avsenderen?

b Hvordan ser du de tte på plakaten?

c Mener du avsenderen er viktig for at vi skal ta budskapet på alvor? Begrunn svaret ditt.

Logos – å bruke fornuft

Budskapet i en kampanje kan bygge på fakta og henvende seg til publikums fornuft. Når du skal vurdere bruken av logos i en kampanje, kan du se etter bruk av tall, statistikk, henvisninger til pålitelige kilder og andre bevis på at budskapet er sant eller riktig.

Patos – å spille på følelser

En kampanje kan spille på publikums følelser for å nå fram med budskapet sitt. Når du skal vurdere bruken av patos i en kampanje, må du vurdere om den ønsker å vekke følelsesmessige reaksjoner. Vil den få publikum til å le, smile, engasjere seg, bli opprørt eller redde?

6

Svar kort på disse spørsmålene:

a Hva slags informasjon og fakta kan du finne i plakatene?

b Hvor står denne informasjonen i plakatene?

c Mener du at denne informasjonen er en viktig del av plakatene? Begrunn svaret ditt.

7

Svar kort på disse spørsmålene:

a Hvilke assosiasjoner gir ordene terrorisme og klimaendringer deg?

b Hvor for tror du de to ordene står sammen med bildet av en antibiotikapille?

assosiasjon – det du tenker på når du hører et ord, ser et bilde e.l.

8

Svar kort på disse spørsmålene:

a Hvor sannsynlig er de t at noen får et kutt i fingeren i løpet av livet?

b Hvordan ville det vært hvis et kutt i fingeren kunne drepe deg?

9

Hvilke følelser mener du plakatene skal å vekke hos publikum? Begrunn svaret ditt.

Mener du at å spille på følelser (bruke patos) er viktig for at plakatene skal vekke oppmerksomhet, og for at budskapet skal treffe publikum? Begrunn svaret ditt.

Å skrive en analyse

Liker du å skru eller plukke ting fra hverandre? Synes du det er interessant å studere delene i for eksempel en datamaskin eller en motor, og undersøke hvordan de er satt sammen? Det er fint å være nysgjerrig på hvordan ting virker.

Du kan undersøke en tekst litt på samme måte, og da kaller vi det gjerne å analysere teksten. Når du analyserer tekster, forholder du deg kritisk til dem. Det kan gjøre deg mer bevisst på hvordan og hvorfor tekster påvirker deg.

Hva er en tekstanalyse?

Vi bruker gjerne begrepet analyse når det handler om saktekster, for eksempel en tale, et blogginnlegg eller en reklame. Når det gjelder skjønnlitteratur, som en novelle eller et dikt, snakker vi ofte om å tolke. Likevel er det ikke uvanlig å bruke disse begrepene litt om hverandre.

Da er det lurt å huske følgende:

O Å analysere handler om å vurdere det du faktisk kan se, høre eller lese i en tekst.

O Å tolke betyr at du også forklarer hvordan du personlig oppfatter det som ligger «mellom linjene» i en tekst.

I en analyse er hovedpoenget å finne meningen eller budskapet i teksten og undersøke virkemidlene som blir brukt for å få det fram. Hvis du skal analysere en plakat, må du undersøke både bilder, skriftlig tekst, logoer, design og bruk av farger.

Hvordan skriver du en analyse? Når du skriver en tekstanalyse, deler du refleksjonene og vurderingene dine med en leser. Strukturer teksten din i en innledning, en hoveddel og en avslutning.

«mellom linjene» – det som ikke står direkte i teksten, som må oppfattes ut fra små spor og tegn i teksten

Innledning

I innledningen presenterer og beskriver du kort teksten du skal analysere:

O Hva slags tekst er det?

O Hvem er avsenderen?

O Hvor og når er den publisert eller framført?

O Hva handler den om?

Hoveddel

I hoveddelen beskriver du hvordan teksten er bygd opp, og gjør selve analysen:

O Hvordan er teksten bygd opp? Hvilke deler består den av?

O Hva er meningen eller budskapet?

O Hvilke virkemidler blir brukt?

O Hvorfor blir akkurat disse virkemidlene brukt?

Husk at du skal beskrive og analysere alle deler av teksten – både bilder, skriftlig tekst, valg av farger og design.

refleksjon – tanker, oppfatninger og synspunkter

målgruppe

– gruppe som noe er lagd/skrevet for, tenkt mottakergruppe (for eksempel nordmenn, ungdom)

Avslutning

I avslutningen kan du oppsummere:

O Hva er det viktigste du har oppdaget eller funnet ut i analysen?

O Fungerer teksten – treffer den målgruppa med budskapet sitt?

Språket i en analyse

assosiasjon

– det et ord, bilde e.l. får deg til å tenke på, det du forbinder med noe annet i tankene

annonsebilag

– vedlegg som ligger inni en avis, et magasin e.l., og som inneholder én eller flere annonser

bistandsorganisasjon

– organisasjon som jobber for å hjelpe folk, ofte i fattige områder rammet av krig eller andre katastrofer

Plan Norge

– bistandsorganisasjon som jobber spesielt for barns rettigheter

barneekteskap

– ekteskap der den ene eller begge personene er under 18 år

tenkeskrive

– skrive alt du kommer på, helt fritt, uten å tenke på ordvalg, rettskriving og grammatikk

Når du skriver en analyse, bør du formulere deg saklig og presist. Bruk begreper som viser at du har et fagspråk til å skrive om tekster, for eksempel virkemidler, blikkfang, fargevalg, oppbygning, etos, patos, logos, assosiasjoner, budskap, avsender og målgruppe.

Retorikk som verktøy

Når du skal finne ut hva slags virkemidler som blir brukt for å påvirke deg, er retorikken er et nyttig verktøy. Vurder avsenderens etos, og kommenter hvordan appellformene logos og patos blir brukt i teksten. Dette lærte du mye om på side 138.

Analysen «Et annerledes brudemagasin fra Plan Norge», som du kan lese på side 150–152, ble skrevet av Isak Kvandal da han var 15 år gammel. I teksten analyserer han tre sider fra et annonsebilag fra bistandsorganisasjonen Plan Norge, se side 147–149.

Annonsebilaget «Barnebrud» var en del av kampanjen «Stopp bryllupet» fra 2014 der organisasjonen Plan Norge ønsket å sette søkelys på barneekteskap. For å engasjere nordmenn lagde de en kampanje med en oppdiktet historie om norske «Thea» på 12 år som skulle giftes bort til «Geir» på 37 år. I den forbindelse ble det lagd et falskt bryllupsmagasin, en falsk blogg der «Thea» skrev om forberedelsene til bryllupet, og videoer fra en seremoni som selvfølgelig heller ikke var ekte, og som ble stoppet i siste øyeblikk.

Før du leser «Et annerledes brudemagasin …»

Studer de tre sidene fra annonsebilaget «Barnebrud» på side 147–149. Tenkeskriv i to minutter om hva du synes om annonsen, og hva den fikk deg til å tenke på.

B R UD

HVER DAG STÅR

39 000 JENTER BARNEBRUD

Barnebruder

I BANGLADESH

UNGDOMMENE

SOM STOPPER

BARNEBRYLLUP

Wedding Busters

LATIFA (15) FRA TANZANIA:

Ville bli barnelege

Ble barnebrud

Slik jobber

Plan mot barneekteskap

HVER DAG STÅR

39 000 JENTER BARNEBRUD

Allerede på bryllupsnatten mister de retten til å være barn. De får ikke lenger gå på skolen og fremtidsdrømmene deres går i tusen knas. Mange av jentene blir utsatt for overgrep natt etter natt, og for en liten jentekropp er graviditet og fødsel direkte livstruende.

Det som burde være den største dagen i livet, er for mange den verste.

Bli Jentefadder i dag og hjelp oss i kampen for jenters rettigheter.

www.plan-norge.no | Tlf: 03123 | SMS “FADDER” til 03123

Husker du hva du drømte om som 12-åring?

Tenk deg at du som sjetteklassing en dag ble fortalt at du aldri mer skulle gå på skolen, at du ikke lenger kunne leke med vennene dine. At du ikke lenger skulle bo sammen med familien din, men sammen med en fremmed mann som var dobbelt så gammel som deg.

Hver dag blir rundt 39 000 jenter under 18 år giftet bort. Det tilsvarer 14 millioner jenter i året, eller en vanlig norsk skoleklasse, hvert minutt. Mange av jentene er bare 12 år. Noen er enda yngre.

Jenter som blir giftet bort som barn, er oftere utsatt for vold og mishandling enn de som giftes bort etter fylte 18 år. De har også større risiko for å bli hivsmittet enn kvinner. Barnekteskap medfører ofte at jenter blir gravide før kroppen er klar for det. Komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel er den største dødsårsaken for tenåringsjenter mellom 15 og 19 år i en rekke land.

Med støtte fra faddere og samarbeidspartnere, arbeider Plan systematisk for å stoppe barneekteskap. Vi arbeider på landsbygda, der bryllupene faktisk skjer. Vi jobber opp mot myndighetene for å sikre at jentene har et lovverk som beskytter dem, og vi deltar i internasjonale forum for at verdens ledere skal reagere.

Lørdag 11. oktober arrangerer vi Norges første offisielle barnebryllup, med norske Thea (12) og Geir (37). På www.stoppbryllupet.no vil vi gjennom bryllupsbloggen til den fiktive personen Thea – og historier fra ekte barnebruder – sette søkelys på et overgrep millioner av jenter blir offer for hvert år.

Vi ønsker å få den norske befolkningen med oss på kravet om at verden må gjøre mer for å bekjempe barneekteskap – og at Norge bør lede an. Under bryllupet 11. oktober skal vi rope et unisont nei til barneekteskap. Er du også med på å si #stoppbryllupet?

Hvor absurd er det ikke om en norsk 12-åring skulle giftes bort?

Olaf Thommessen, generalsekretær i Plan Norge

Jenter som blir giftet bort som barn, er oftere utsatt for vold og mishandling

Foto: Renate Torseth

bistandsorganisasjon – organisasjon som jobber for å hjelpe folk, ofte i fattige, katastrofeeller krigsrammede områder

kampanje – en rekke planlagte aktiviteter (annonser, filmer, plakater osv.) som har som formål å påvirke, og som foregår over en viss periode

annonsebilag – vedlegg som ligger inni en avis, et magasin e.l., og som inneholder en eller flere annonser

Eksempeltekst: analyse

Et annerledes brudemagasin fra Plan Norge

AV ISAK KVANDAL

Bistandsorganisasjonen Plan Norge lagde i 2014 en kampanje for å sette søkelys på barneekteskap. Annonsebilaget «Barnebrud» var en del av denne kampanjen. Her skal jeg analysere forsiden og de to neste sidene. Forsiden viser ei 12 år gammel jente som er kledd opp i brudeklær. Når du blar om til neste side, får du se et bilde av en bryllupskake med en brudgom og en liten barnebrud på toppen. Ved siden av bildet får du informasjon om kampanjen og temaet. På side tre står det en slags lederartikkel underskrevet av organisasjonens leder.

Det første jeg legger merke til er hvor fin forsiden er, en typisk magasinforside med rosa bakgrunn, fin skrift, en pyntet brud og flere mindre overskrifter. Hvis du ser nærmere på personen på bildet, legger du merke til at noe er veldig feil. Modellen er ei 12 år gammel jente, altfor ung til å være brud. Det ser ut som om jenta er av europeisk, kanskje skandinavisk, opphav. Hun kan nok for mange nordmenn minne om en datter, et barnebarn, et tantebarn, en klassekamerat eller liknende. Det vekker sterke følelser hos de som ser annonsen, siden vi ikke er vant til å se norske jenter i en slik sammenheng.

Først ser det ut som om tittelen bare er brud med store bokstaver. Men ser du litt nøyere etter, ser du at det står barne- på siden av den store overskriften. Når du legger merke til dette, bekrefter det at dette ikke er et vanlig brudemagasin. Valget av lyse og romantiske farger som rosa, hvitt og grått, står i stor kontrast til det teksten på forsiden forteller. Overskriftene handler ikke om hvor man kan finne den perfekte brudekjolen, eller hvordan man bør style håret; de gir i stedet informasjon om barneekteskap. Et eksempel er saken om Latifa på 15 år som «ville bli barnelege», men som «ble barnebrud». Forsiden er altså designet som et magasin for bruder, mens overskriftene står i total kontrast til dette.

kontrast – motsetning

Det er tydelig at Plan ønsker å spille på følelsene våre med denne forsiden. Både det store bildet av et barn utkledd som brud og kontrasten mellom det romantiske designet og innholdet i overskriftene, viser bruk av appellformen patos. Det er lagd for å sjokkere oss.

På side to er det den store bryllupskaken jeg først legger merke til. Bildet tar nesten halve siden. Det som er spesielt med dette bildet, er figurene på toppen av kaken. De er pyntet i dress og brudekjole slik sånne figurer gjerne er. Det som er spesielt, er at brudgommen er voksen, mens bruden er et barn. Den vesle barnekroppen står i kontrast til den store mannsfiguren og får tydelig fram hvor feil dette er. Tittelen får fram alvoret i saken: «Hver dag står 39 000 jenter barnebrud». Antallet er så høyt at de fleste ikke klarer å se for seg hvor mange det egentlig er. Teksten nedenfor handler om hva jenter må gjennom, og hva de går glipp av når de gifter seg som barn.

På samme måte som forsiden er også side to mest preget av patos. Det vekker følelser å lese om at jenter mister retten til å være barn, og at de blir utsatt for overgrep. Det skal også vekke engasjementet vårt, slik at vi vil bli faddere i Plan Norge, noe det blir oppfordret direkte til i teksten på denne siden.

Den tredje siden er utformet som en slags lederartikkel. Teksten har en tydelig avsender, nemlig generalsekretæren i Plan Norge. Lengst ned på siden ser vi et bilde av generalsekretær Olaf Thommessen og en ungdom. I tillegg til dette bildet er det også et bilde av «bruden» Thea med bildeteksten «Hvor absurd er det ikke om en norsk 12-åring skulle giftes bort?»

Overskriften er et blikkfang i stor, snirklete rosa skrift som stiller spørsmålet «Husker du hva du drømte om som 12-åring?». Dette får oss først til å tenke over dette spørsmålet, og så får det oss til å tenke over hvordan det er for barn i en alder av 12 år å plutselig bli tatt vekk fra familie og venner og få drømmene sine knust. I de seks avsnittene nedenfor får vi mye informasjon om barneekteskap, for eksempel om hvor stort omfanget egentlig er. Vi får også informasjon om Plan Norge og om kampanjen «Stopp bryllupet».

appellform / retorisk appellform – de midlene avsenderen av en tekst kan bruke for å overtale publikum. De tre appellformene i retorikken er etos, patos og logos.

patos – retorisk appellfrom som spiller på publikums følelser

lederartikkel – kommentar der en avis eller organisasjon gir uttrykk for sitt syn i én eller flere saker. Skrives gjerne av redaktøren/lederen.

generalsekretær – daglig leder i en stor organisasjon eller institusjon

absurd – meningsløs, urimelig blikkfang – noe som er ment å tiltrekke oppmerksomhet

logos – fornuft, retorisk appellform, å framstå fornuftig og bruke fornuftige og velbegrunnede argumenter

etos – troverdighet, retorisk appellform, om vi stoler på eller har tillit til avsenderen av en tekst eller en tale

I teksten på den tredje siden viser avsenderen til tall og fakta om barneekteskap. De henvender seg til publikums fornuft – altså gjør de bruk av appellformen logos. Samtidig vekker spesielt overskriften sterke følelser og får oss til å tenke på da vi selv var 12 år. Slik understreker de poenget med hele annonsen – hvor absurd det er at barn giftes bort.

Plan Norge er en kjent bistandsorganisasjon som jeg mener i utgangspunktet har høy troverdighet – eller etos. De bygger også etos gjennom denne annonsen. De viser for eksempel at de har kunnskap om problemet og en konkret plan. Slik framstår de som en organisasjon som er verdt å støtte.

Med denne annonsen vil Plan Norge få oss til tenke over hvordan mange unge jenter har det rundt omkring i verden. Budskapet i teksten er at vi må tenke over hvordan andre barn har det, og at vi må våkne opp og gjøre noe. Hensikten med annonsen er å få folk med på å stoppe barneekteskap. Helt spesifikt ønsker Plan Norge at folk skal gi økonomisk støtte til dem og deres arbeid mot barneekteskap. Annonsen er virkningsfull og godt lagd, og jeg håper at Plan Norge har fått med seg mange i kampen mot barneekteskap.

Ditt inntrykk av «Barnebrud»

I førlesingsoppgaven på side 146 skulle du studere utdraget fra annonsebilaget «Barnebrud». Du skulle også tenkeskrive om hva du synes om annonsen, og hva den fikk deg til å tenke på.

Løgn og sannhet

Kampanjen «Stopp bryllupet» bygger på en oppdiktet historie om «Thea» på 12 år som skal gifte seg. Det ble lagd et bryllupsmagasin, en blogg der «Thea» skrev om forberedelsene til bryllupet, og videoer fra en seremoni som selvfølgelig heller ikke var ekte.

Innledning

Innledningen i en analyse bør inneholde en kort presentasjon av teksten du skal skrive om. Du bør få fram hvem avsenderen er, hvor og når den er publisert, og hva temaet er. Du kan også skrive kort hva teksten består av, for eksempel bilder, skriftlig tekst og logo.

Her er innledningen fra teksten på side 150:

Bistandsorganisasjonen Plan Norge lagde i 2014 en kampanje for å sette søkelys på barneekteskap. Annonsebilaget «Barnebrud» var en del av denne kampanjen. Her skal jeg analysere forsiden og de to neste sidene. Forsiden viser ei 12 år gammel jente som er kledd opp i brudeklær. Når du blar om til neste side, får du se et bilde av en bryllupskake med en brudgom og en liten barnebrud på toppen. Ved siden av bildet får du informasjon om kampanjen og temaet. På side tre står det en slags lederartikkel underskrevet av organisasjonens leder.

1

Svar kort på disse spørsmålene:

a Hva var de t første du la merke til i annonsen?

b Hva gjorde inntr ykk på deg? Hvorfor?

c Hva er hovedbudskapet i teksten? Formuler det med egne ord.

2

Forklar hvorfor du tror annonsen er utformet som et brudemagasin.

3

Forklar hva du synes om at kampanjen til Plan Norge er bygd på en «løgn». Er det problematisk eller helt greit? Begrunn svaret ditt.

4

Bruk innledningen fra eksempelteksten som inspirasjon. Presenter annonsene fra Helsedirektoratet på side 140–141 slik du ville gjort det i innledningen til en analyse.

TIPS!

Hvis du vil, kan du starte slik: Denne annonsen er lagd av …, og ble publisert … Annonsen består av … (beskriv bilde, logo og skriftlig tekst)

OPPGAVER

Hoveddel

Det er i hoveddelen du skal analysere teksten. Det viktigste er at du får fram budskapet og undersøker hvilke virkemidler som blir brukt. Du skal ikke bare ramse opp virkemidler, men også kommentere hvordan de kan påvirke publikum.

Appellformer

Du har lært om de tre appellformene etos, logos og patos. Etos handler om avsenderens troverdighet, logos handler om å appellere til fornuften, og patos handler om å spille på følelser.

Etos

Avsenderens troverdighet kaller vi også avsenderens etos. I «Et annerledes brudemagasin fra Plan Norge» skriver forfatteren følgende om Plan Norges etos:

Plan Norge er en kjent bistandsorganisasjon som jeg mener i utgangspunktet har høy troverdighet – eller etos. De bygger også etos gjennom denne annonsen. De viser for eksempel at de har kunnskap om problemet og en konkret plan. Slik framstår de som en organisasjon som er verdt å støtte.

5

I analysen på side 150–152 beskriver forfatteren flere ulike virkemidler. Finn og noter minst ett eksempel på at forfatteren beskriver et virkemiddel.

6

I analysen reflekterer forfatteren også over hvorfor og hvordan virkemidlene kan påvirke publikum. Finn og noter minst et eksempel på at forfatteren kommenterer dette.

7

Hvilken av de tre appellformene mener du kommer tydeligst fram i annonsebilaget «Barnebrud» på side 147–149? Begrunn svaret ditt.

TIPS!

Tenk på disse spørsmålene: Vekker teksten sterke følelser? Inneholder den informasjon som er overbevisende? Eller er det avsenderens troverdighet som påvirker deg mest?

8

Formuler én til to setninger som sier noe om Helsedirektoratets etos i plakatene på side 140 og 141.

TIPS!

Du kan for eksempel skrive slik: Helsedirektoratet er … Jeg mener Helsedirektoratet har …

Logos

Å henvende seg til publikums fornuft gjennom informasjon og fakta kaller vi også å bruke appellformen logos. I «Et annerledes brudemagasin fra Plan Norge» skriver forfatteren følgende om logos i annonsebilaget fra Plan Norge:

I teksten på denne siden viser avsenderen til tall og fakta om barneekteskap. De henvender seg til publikums fornuft – altså gjør de bruk av appellformen logos.

Patos

Å spille på publikums følelser kaller vi også å bruke appellformen patos. I «Et annerledes brudemagasin fra Plan Norge» skriver forfatteren blant annet dette om patos i annonsebilaget til Plan Norge:

Det er tydelig at Plan ønsker å spille på følelsene våre med denne forsiden. Både det store bildet av et barn utkledd som brud og kontrasten mellom det romantiske designet og innholdet i overskriftene, viser bruk av appellformen patos. Det er lagd for å sjokkere oss.

Avslutning

Når vi analyserer en tekst, er det vanlig at vi vurderer hvor bra eller vellykket den er. En vellykket kampanje skal nå fram med budskapet sitt og påvirke deg. I «Et annerledes brudemagasin fra Plan Norge» avslutter forfatteren med en vurdering:

Hensikten med annonsen er å få folk med på å stoppe barneekteskap, og helt spesifikt ønsker Plan at folk skal gi økonomisk støtte til Plan Norge og deres arbeid mot barneekteskap. Annonsen er virkningsfull og godt lagd, og jeg håper at Plan Norge har fått med seg mange i kampen mot barneekteskap.

Formuler én til to setninger som sier noe om bruk av logos i plakatene fra Helsedirektoratet på side 140 og 141.

TIPS!

Du kan for eksempel skrive slik: På plakatene kan vi se bruk av (appellformen) logos …

Jeg mener Helsedirektoratet bruker logos når de …

Formuler én til to setninger som sier noe om bruk av patos i plakatene fra Helsedirektoratet på side 140 og 141.

TIPS!

Du kan for eksempel skrive slik: På plakatene kan vi se bruk av (appellformen) patos …

Jeg mener Helsedirektoratet bruker patos når de …

Vurder og forklar om du mener plakatene fra Helsedirektoratet lykkes i å nå fram med budskapet sitt og påvirke publikum.

Skriv din egen analyse

Nå har du lært en del om hva en analyse er, og du har lest og jobbet med en analyse skrevet av en gutt på din egen alder. Bruk det du har lært, og skriv din egen analyse av de to plakatene fra Helsedirektoratets kampanje på side 140 og 141.

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker?

De to plakatene du skal analysere, er en del av kampanjen «Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker?». Kampanjen ble lagd på oppdrag fra Helsedirektoratet og er et eksempel på en holdningskampanje. Når du skal analysere en holdningskampanje, må du se på hva avsenderen gjør for å påvirke deg og dine holdninger til et tema eller i en sak.

Plakatene er lagd for å påvirke deg, derfor er retorikken et nyttig verktøy når du skal undersøke dem. Som de fleste plakater består de også av flere elementer, både bilder, skriftlig tekst, design og logo. Du må undersøke og vurdere alle delene og se på hvordan de virker sammen for å påvirke deg.

Oppgave

Skriv en analyse av de to plakatene på side 140–141. Strukturer teksten din slik:

O Skriv en innledning der du presenterer kampanjen og beskriver plakatene.

O Skriv en hoveddel der du forklarer hva budskapet er, og undersøker virkemidlene som blir brukt for å få det fram. Husk å undersøke alle delene av plakatene. Bruk de retoriske appellformene etos, logos og patos.

O Skriv en avslutning der du oppsummerer det du har funnet ut, og vurderer om du tror plakatene fungerer slik de er tenkt.

Formålet med teksten din er å reflektere over og vurdere en tekst som ønsker å påvirke deg, og å dele refleksjonene dine med en leser.

Nyttige spørsmål til innholdet

Innledning

O Hva slags tekst skal du analysere?

O Hvem er avsenderen, og hvem har utformet kampanjen?

O Når og hvor er kampanjen publisert?

O Hva handler kampanjen om?

Vurdering

Dette vil læreren din vurdere:

Hoveddel Avslutning

O Hva er det første du legger merke til?

O Hvordan vil du beskrive bildene?

O Hva forteller den skriftlige teksten?

O Hvordan kan du beskrive bruk av farger og design?

O Hva er budskapet?

O Hvilke virkemidler blir brukt for å få fram budskapet og påvirke deg?

O Hva kan du si om appellformene etos, logos og patos?

O Hvordan kan du oppsummere det viktigste fra hoveddelen?

O Hvilken virkning tror du plakatene har på publikum?

O Mener du Helsedirektoratet vil treffe publikum med budskapet sitt?

O om teksten din har en tydelig innledning, hoveddel og avslutning

O om innledningen din kort og presist presenterer plakatene du skriver om

O om teksten din beskriver hvordan plakatene er bygd opp

O om du får fram budskapet i plakatene

O om du peker på viktige virkemidler som blir brukt for å påvirke deg

O om du vurderer etos og bruken av logos og patos

O om avslutningen din oppsummerer det viktigste fra hoveddelen din og vurderer om annonsen fungerer

O om tekstbinding, rettskriving og grammatikk bidrar til god kommunikasjon med leseren

Tekster i sammenheng

Å se flere tekster i sammenheng er en måte å utforske tekster på. Ofte vil du oppdage ting i tekstene som du ellers ikke ville tenkt over eller lagt merke til.

I dette kapittelet har du utforsket nokså ulike tekster: en grafisk framstilling av ti typer villedende informasjon, et utdrag fra et skuespill av Henrik Ibsen, plakater fra en holdningskampanje fra Helsedirektoratet, et «brudemagasin» fra en kampanje av PLAN Norge, og en analyse av dette brudemagasinet, skrevet av en gutt på din alder.

I disse oppgavene skal du forklare hva som har gjort sterkest inntrykk på deg, og du skal lage kampanjer for brødrene Stockmann fra En folkefiende. Du skal også vurdere hvilken type løgn som blir fortalt i de ulike tekstene du har lest.

Sterke kampanjer

Både Helsedirektoratet og Plan Norge har lagd kampanjer med tydelige budskap.

Fra drama til kampanje

I En folkefiende på side 128–133 møter vi brødrene Stockmann som diskuterer om de skal fortelle eller skjule sannheten om det forurensede vannet i et kurbad. Byfogd Stockmann mener at dersom sannheten om vannet kommer ut, vil byen gå konkurs. Han vil derfor skjule sannheten. Doktor Stockmann mener at sannheten både skal og må nå ut til befolkningen for å beskytte helsen deres.

1

Forklar hvilken kampanje som gjorde sterkest inntrykk på deg, og hvorfor.

TIPS!

Vurder gjerne disse punktene når du skal begrunne svaret ditt:

O Avsenderen er troverdig.

O Budskapet er spesielt viktig.

O Virkemidlene er effektive.

2

Tenk deg at du fikk i oppdrag av byfogden å lage en kampanje som skal promotere byens kurbad. Lag en plakat som består av både bilde(r) og skriftlig tekst. Du kan også lage et slagord og en logo for badet hvis du har lyst.

promotere – å markedsføre, fremme salg av eller interesse for noe 3

Tenk deg at du fikk i oppdrag av doktor Stockmann å lage en kampanje som skal advare mot å bade i det forgiftede vannet. Lag en plakat som består av både bilde(r) og skriftlig tekst.

TIPS!

Det er lov å la seg inspirere av kampanjene fra Helsedirektoratet på side 140–141 eller Plan Norge på side 147–149.

Hva slags løgn blir fortalt?

I «Hva skal du tro på?» på side 122–123 lærte du om ti typer villedende informasjon. De fleste av disse typene er ulike former for og grader av løgn. Annonsebilaget «Barnebrud» på side 147–149 bygger på mange måter på en løgn.

4I hvilken kategori i oversikten på side 122–123 ville du plassert løgnen i «Barnebrud»? Eller synes du ikke at den passer inn i noen av kategoriene? Begrunn svaret ditt.

dobbeltmoral betenkelig borgerlig samtidsdrama korrupsjon borgerskap

Inn i språket

Når du lærer deg nye ord, vil språket ditt vokse og utvikle seg. Derfor vil du alltid møte oppgaver i «Inn i språket» som handler om nye ord og fagbegreper. Du vil også møte oppgaver om mange andre språklige temaer. På de neste sidene handler oppgavene om å appellere til fornuften, spille på følelser og avsløre maktspråk. 1

Lær nye ord

Nedenfor finner du åtte ord og uttrykk du har møtt tidligere i kapittelet. Noen av dem kjenner du kanskje fra før, og noen er sikkert nye for deg.

O velstående

O dobbeltmoral

O korrupsjon

O betenkelig

O overhengende

O anseelse

O til gagn for

O fatal

Skriv en kort forklaring på hva ordene og uttrykkene betyr, med dine egne ord eller ved hjelp av en ordbok eller ordforklaringer i dette kapittelet. Skriv en setning med hvert av ordene som viser at du klarer å bruke dem i en naturlig sammenheng.

TIPS!

Les oppgave 2 før du skriver setningene dine. 2

Skriv setningene dine fra oppgave 1 på et ark, men utelat det ordet du brukte, fra lista. Istedenfor ordet lar du det være en tom plass i setningen, der ordet skal skrives inn.

Bytt ark med en annen i klassen som har gjort det samme. Klarer dere å skrive inn ordene på riktig sted i hverandres setninger? Gi hverandre ett poeng for hvert riktig ord på riktig sted.

samfunnskritikk

etos til gagn for patos titteskapsteater overhengende

Lær nye norskfaglige ord

Nedenfor finner du ni ord og uttrykk du har møtt tidligere i kapittelet. Dette er ord du skal forstå og kunne bruke når du snakker og skriver om tekster og språk. Vi kaller disse ordene norskfaglige ord fordi de har med norskfaget å gjøre.

O realisme

O samfunnskritikk

O klassiker

O borgerlig samtidsdrama

O borgerskap

O titteskapsteater

O etos

O patos

O logos

3

Hvilke av disse ordene kan du bruke når du skal beskrive et realistisk drama? Skriv minst tre setninger om hva som kjennetegner Ibsens dramatekster, og bruk flest mulig av ordene fra lista når du skriver.

TIPS!

Om du vil, kan du starte slik: Nesten alle Ibsens skuespill regnes som klassikere … 4

Forklar ordene etos, patos og logos. Du kan letelese i kapittelet eller bruke en ordbok for å finne betydningen, men du må skrive en hel setning med hvert ord som forklarer ordene godt.

Å informere om et produkt

Når vi vil informere om noe, bruker vi informerende språk. Vi uttrykker oss tydelig, presist og objektivt.

Du skal nå skrive en kort, informerende tekst om produktet Mermatask. Det finnes egentlig ikke, så du skal altså selv bestemme hva Mermatask er. Hvordan ser det ut? Hva brukes det til? Hva er det lagd av?

Å reklamere for et produkt

Hvis noen skal bli fristet til å kjøpe et produkt, må de bli overbevist om at produktet vil gjøre noe positivt for dem. Når du skal reklamere for produktet, kan du appellere til fornuften eller følelsene til publikum – eller helst begge deler.

5

Lag en kort faktatekst om produktet Mermatask Tenk at den skal kunne stå i et leksikon. Bruk et informerende språk.

TIPS!

Hvis du trenger hjelp til å finne riktig form, kan du lese en leksikonartikkel.

6

Lag en reklametekst for produktet Mermatask fra oppgave 5. Teksten bør appellere til både fornuft og følelser. Overbevis publikum om at de bør kjøpe dette produktet.

TIPS!

Det er lov å overdrive, sammenlikne med andre produkter eller bruke humor for å vekke mottakernes følelser.

7

Mange merkevarer betaler kjente personer for å promotere produktene deres. Foreslå en kjent person som du mener passer godt til å promotere Mermatask. Begrunn valget ditt.

Vinterferien er avlyst!

Se for deg at denne informasjonen blir sendt ut til alle på din skole:

Viktig informasjon til elever og foresatte

Det skal utføres store reparasjoner på skolebygningen i løpet av våren. Det blir derfor nødvendig å stenge skolen noen dager mens arbeidene pågår.

En utredning som har blitt gjennomført, viser at elevene vil gå glipp av 22–25 skoletimer på grunn av arbeidene. Det har derfor blitt bestemt at det gjennomføres undervisning i vinterferien dette skoleåret. Dette anses som nødvendig for å tilby elevene de undervisningstimene de går glipp av.

Passiv form av verb

I grammatikken er passiv en verbform. På norsk skiller vi mellom s-passiv, for eksempel: kalles og spises, og omskrevet passiv, for eksempel: blir kalt, ble spist.

EKSEMPEL

Aktiv: Han heter Bjørn, men vi kaller ham «Børni».

Passiv: Han heter Bjørn, men kalles «Børni».

Aktiv: De spiste all maten. Passiv: All maten ble spist

Avslør maktspråk

Verb i passiv form kan uttrykke en handling uten å vise hvem som utfører handlingen. Passiv kan derfor brukes til å skjule informasjon. For å oppdage når en tekst skjuler viktig informasjon, må du være oppmerksom og lese kritisk.

EKSEMPEL

I denne setningen står verbet i passiv form:

Det ble vedtatt at kommunen ikke får ny svømmehall.

Her får vi ikke vite hvem som har vedtatt dette. Hva skal du da gjøre hvis du vil protestere mot vedtaket?

8

Bruk informasjonen i teksten til venstre, og prøv å svare på disse spørsmålene:

a Hvor for blir vinterferien avlyst?

b Hvem har bestemt at dere skal ha under visning i vinterferieuka?

c Hvem har gjennomfør t utredningen som viser at dere vil gå glipp av 22–25 skoletimer?

d Hvor for kan det være vanskelig å svare på spørsmål b og c?

9

Setningene nedenfor er skrevet i passiv form. Skriv dem om til aktiv form. Den som utfører handlingen, står bak hver setning i parentes.

a Det ble bestemt at alle elevene måtte være ute i storefri. (rektor)

b Han blir sett på som klassens klovn. (elevene i klassen)

c I dag avgjøres det hvor den nye idrettshallen skal ligge. (kommunestyret)

d I Amazonas hogges det ned regnskog tilsvarende 86 400 fotballbaner hver dag. (store selskaper)

Studer teksten om å avlyse vinterferien på nytt. Les kritisk.

a Noter se tningene der verbet står i passiv, og marker verbet.

Eksempel: Det skal utføres store reparasjoner på skolebygningen i løpet av våren.

b Hva er de t vi ikke får vite gjennom denne teksten?

c Forklar hvilke endringer du mener burde vært gjort i teksten, og hvorfor.

TIPS!

Vurder hvor du mener det er viktig å vite hvem som står bak.

konsekvens – verknad eller resultat av noko anna som skjer først

uakseptabelt – noko vi ikkje kan godta

SIDEMÅLET DITT Kvardagsløgn

Kan du hugse sist du laug om noko? Hugsar du kva det handla om, og korleis du kjende deg etterpå? Litt avhengig av kva for løgn det var, fekk du kanskje dårleg samvit. Dei fleste av oss har jo lært at det er viktig å fortelje sanninga, og at det er gale å lyge. Det er ein enkel og nødvendig regel, for utan krav om ærlegdom hadde ikkje samfunnet fungert. Likevel viser forsking at vi alle lyg kvar dag.

Det finst mange ulike typar løgner, nokre er store og alvorlege, mens andre er små og kvardagslege. Kor alvorleg ei løgn er, handlar mykje om kva for konsekvensar ho kan få for andre. I nokre samanhengar kan ei løgn ha så store konsekvensar at ho er straffbar, som for eksempel viss eit vitne lyg i ei rettssak. Det er også uakseptabelt viss ein politikar eller nokon andre med ei viktig stilling lyg når dei uttalar seg offentleg. Viss vi godtek slike løgner, er det rett og slett farleg for samfunnet vårt.

Dei vanlegaste løgnene er heldigvis ikkje dei store og alvorlege, det er dei små kvardagsløgnene. Vi lærer oss faktisk å lyge allereie i fireårsalderen, fordi vi oppfattar små, kvite løgner som nødvendige i det sosiale livet. Vi pyntar litt på sanninga eller overdriv for å stille oss sjølve i eit godt lys. Vi unngår sanninga fordi vi ikkje vil såre andre, eller fordi vi ikkje ønskjer konflikt. Kanskje gir vi komplimentar og positive tilbakemeldingar vi eigentleg ikkje meiner, for å ikkje øydeleggje stemninga. Det er jo ikkje slik at kompisen din som har fått ei ny jakke, absolutt må vite det viss du ikkje synest ho er fin.

kompliment – rosande omtale, godord

På side 166–169 kan du lese eit utdrag frå romanen Hest, hest, tiger, tiger av den danske forfattaren Mette Eike Neerlin. Boka kom ut på norsk i 2017. Romanen handlar om tenåringsjenta Honey, som bur i København med mora og søstera Mikala. Honey er van med å handle, ta oppvasken og passe søstera. Ho klarar i grunnen det meste, men ho har ei utfordring: Ho lyg, og det kan av og til føre henne inn i ganske spesielle situasjonar.

Tenk etter: Kan du komme på situasjonar der du meiner det ville vere greitt å lyge, eller synest du aldri det er greitt å lyge?

Før du les utdraget frå Hest, hest, tiger tiger