Samvirke 6 2021

116. ÅRGANG

Samvirke

#06 Oktober 2021

Behagelig skuronn med effektiv tresker Med ny tresker beviser Harald og Thor Stian Olstad for seg selv og alle andre at de vil satse på kornproduksjon også i framtida.

Side 8

STOR INTERESSE FOR HØSTSÅDDE VEKSTER

VANNER POTETENE MED 260 METER BRED BOM

Der det i fjor var 1000 dekar furuskog dyrker Even Saxerud Knutsen i år poteter og korn.

Familien Hynne ville ha gården som ­heltidsarbeidplass og satset på smågris.

side 18

side 42

side 51

Jørgen Kraggerud tjuvstarter vekstsesongen med høsthvete, høsthvete og høstraps.

SPESIALISERT SMÅGRIS­ PRODUKSJON I VERDAL

Forebygger urinstein

Oppfôring av lam som gir gode resultater Formel Lam kan gis i fri tilgang. Dette sikrer stabilt fôropptak og høg daglig tilvekst.

Produktet har høgt innhold av fiber som forebygger diare, samt at mineralinnholdet forebygger urinstein.

Friske dyr og god tilvekst gir god økonomi.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Samvirke

#06 Oktober 2021

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Kroner og korn

F

elleskjøpet har nylig justert prisene på korn vi kjøper fra produsentene. Kort forklart betyr det at vi gir litt bedre pris til bønder som leverer store volumer til oss sammenlignet med de som leverer små volumer. Sånt blir det debatt av i et samvirke og det har jeg stor forståelse for. La meg forklare bak­ grunnen for justeringene vi har gjort.

Som samvirke representerer vi et stort og sterkt felleskap. Vi skal bidra til bondenytte for alle bønder i hele Norge.

Samtidig som vi jobber for dette hver dag opererer vi i et markeder preget av sterk konkurranse. Kornmarkedet er intet unntak, og over de senere årene har vi sett at våre konkurrenter har gått målrettet til verks for å gi gode a­ vtaler til de største produsentene. Korn­ bønder som ligger nærme hovedveiene og korn­mottakene får gode priser hos konkurrentene, og vi taper volum. Dette kan vi ikke sitte stille å se på. Da taper alle medlemmene i samvirket vårt, store som små produsenter. Selv om vi er et samvirke betyr ikke det at vi må holde samme pris til alle produsenter.

Og når vi ser hva konkurrentene våre gjør i markedet må vi agere for å trygge ­helheten i norsk kornproduksjon.

Felleskjøpet har derfor justert pris­ modellene sine noe slik at vi skal kunne konkurrere om de store volumene

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Camilla Mellemstrand

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

17.09.2021

av korn. For vi trenger volumer for å ­opprettholde vår svært desentrale ­struktur og vi trenger volumene for å være en god markedsregulator. Vi er inne i en femårsperiode med store ­investeringer i våre korn- og kraftfôr­ anlegg. Dette sikrer norske ­produsenter avsetning for kornet sitt, og for å ­investere videre i mottakskapasitet trenger vi tilstrekkelige volumer å ­fordele kostnadene på.

Men vil ikke dette gå hardt utover randsonene og mindre produsenter?

Vi deler bekymringen for de marginale kornområdene, men grepene vi gjør med differensiering på pris har faktisk en positiv effekt også i disse områdene.

Våre konkurrenter går kun på de største ­produsentene og tar ikke ansvar for randsonen slik vi gjør. Når vi kan sikre oss større volumer med en ny p ­ rismodell vil det også gagne randsonen ved at vi kan investere og legge til rette for en videre desentral kornstrøm. Vi kan ikke bygge flere kornmottak, men vi har gode erfaringer med direktelevering i ­container. Dette gjør hverdagen enklere for bonden når de kan levere nærme gården, og vi får ned utslipp knyttet til transport.

over mange år tatt opp i våre innspill til ­jordbruks-forhandlingene og jeg håper politikerne ser behovet slik at de kan stille opp med virkemidler for å ta vare mindre kornprodusenter. Vi gjør vårt med en god anleggsstruktur og ­ordninger for levering av kornet, men en styrking av kornøkonomien i ­randsonene løses ikke i kornmarkedet.

Det må løses gjennom jordbruksavtalen.

Vår jobb er å sikre et godt drevet samvirke som oppfyller oppgaven som markedsregulator, og slik jobbe for å tilrettelegge for alle kornprodusentene.

Med ønsker om en god høst!

Anne Jødahl Skuterud

Det er i dag ingen virkemidler i land­ brukspolitikken for å sikre en ­variert struktur på korn, slik det er for ­husdyrhold. Dette har Felleskjøpet

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

05.11.2021

SAMVIRKE

#06 2021

3

INNHOLD

10

18

Stor interesse for høstsådde vekster

Effektiv skuronn med ny tresker

42

Vanner potetene med 260 meter bred bom

INNHOLD Østerås: Felleskjøpet må være konkurransedyktige...........................5 Kornavling over middels........................................................................................... 6 Bedre treskerkapasitet gir frihet.........................................................................8 Verkstedet avgjorde treskervalget................................................................. 10 Derfor valgte de Sampo.......................................................................................... 12 Vil gjøre tacolefsa norsk......................................................................................... 15 Slår et slag for erter.................................................................................................... 16 Høstsådde vekster på halve arealet.............................................................. 18 Reistad: Markedsordningen er ikke perfekt........................................... 20 Fure: Som å komme hjem..................................................................................... 24 Hyppig omlegging gir godt grovfôr............................................................... 28 Kyllingbønder hjelper biene................................................................................. 31 Fra melketall til robot med Repro................................................................... 32 Kalibrerer Harvest Lab til norske forhold................................................. 34 Leidulf Nordang ved kraftfôrreisens slutt................................................ 36 Derfor stiger gjødselprisen.................................................................................. 39 Lykkes med soyafritt på Staur.......................................................................... 40 Fra furuskog til potetåker..................................................................................... 42 Betaler poteten for bladgjødsling?............................................................... 45 Bedre resultater med fasefôring..................................................................... 48 Satser på smågris i Verdal.................................................................................... 51

4

SAMVIRKE

#06 2021

28

48

Hyppig omlegging gir godt grovfôr

Bedre tilvekst med fasefôring

881 nominerte til Årets unge bonde Nærmere 900 kandidater fra hele landet er blitt nominert til den ­høythengende prisen Årets unge bonde 2021. I år ­utfordret vi spesielt ordførere til å nominere unge bondeforbilder fra sin kommune og mange folkevalgte har tatt utfordringen.

- Jeg er stolt av at Felleskjøpet fokuserer på rekruttering og unge bønder. Det er virkelig gledelig at vi har fått så mange nominerte. Vi trenger forbilder som kan inspirere og motivere og som har tro på norsk matproduksjon. At unge voksne går foran og viser vei gjør det lettere for enda yngre mennesker å se for seg mat­ produksjon som en levevei, sier jury­ medlem og styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud. Dette er tolvte gang kåringen arrangeres. ­Vinneren kåres under Agroteknikk i slutten av november.

ÅRETS UNGE BØNDER 2020: Dina Fonn Sætre og Henning Holand fra Steigen.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

– Felleskjøpet må være konkurransedyktige – Skal Felleskjøpet levere bondenytte til alle kornprodusenter, må vi ha betingelser som gjør at flest mulig leverer kornet sitt til oss, sier kornprodusent og styremedlem Arne Elias Østerås.

Tekst: Camilla Mellemstrand

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Arne Elias Østerås Bosted: Stange Produksjon: Driver kombinert­ besetning på svin, men bygger nytt fjøs og skal snart bli formeringsbesetning på Norsk Landsvin. 350 dekar med korn og 800 dekar med skog.

Hva er ditt forhold til Felleskjøpet?

Jeg er samvirkemann på min hals.

Jeg sitter i konsernstyret i Felles­ kjøpet Agri og er totalkunde.

Jeg leverer kornet mitt der og kjøper alt av kraftfôr, såkorn, driftsmidler og maskiner der. Jeg elsker ­butikken, verkstedet og ­avdelingen på Hamar. Det er så mange ­hjelpsomme, serviceinnstilte og dyktige folk der. Nå bygger vi nytt fjøs, hvor all i-mek kommer fra Felleskjøpet.

F

ør denne sesongen gjorde Felleskjøpet noen små ­endringer i ­leveringsbetingelsene for kornprodusentene. De som leverer over 25 tonn og som forplikter seg til å levere hele avlingen til Felles­ kjøpet, får et pristillegg på opptil fem øre per kilo, avhengig av hvor mye de leverer. T ­ illegget gis både på lagerkorn og på k ­ ornet som leveres i skuronna. ­Endringene har medført diskusjoner, de har satt følelser i sving og styremedlem Østerås har tatt imot telefoner og e-poster med både støtte og kjeft.

- Det enkle svaret på hvorfor vi har gjort dette er at Felleskjøpet er avhengig av størst mulig kornvolumer for å kunne opprettholde og utvikle de 44 korn­ anleggene vi har over hele landet. Over tid har vi sett at konkurrentene har gått stadig mer offensivt til verks mot store kunder i nærhetene av kornanleggene.

Vi kan ikke sitte passivt å se på at vi m ­ ister markedsandeler. Å være ­attraktiv for kundene handler ikke bare om pris, men pris er og blir et viktig kriterium. ­Faktum er at hvis vi mister volum, vil alle tape. Det er en natur­ lov i ø ­ konomien at så lenge det finnes faste kostnader, så vil større volumer holde enhets­kostnadene nede. Skal vi kunne o ­ pprettholde et godt tilbud til kornbønder i hele landet, må vi lage rammebetingelser som gjør at flest mulig bønder, også de som er mest attraktive for konkurrentene, leverer kornet sitt til oss, sier Østerås.

Hjertet banker for små og mellomstore Østerås sier han har stor sympati med dem som synes det er leit å se at ­kvantumsbaserte tillegg innføres, men er selv overbevist om at dette er til det beste for alle landets ­kornprodusenter, gitt dagens rammebetingelser og konkurransevilkår.

- Jeg er født og oppvokst på en gård i Namdalen. Selv om jeg nå driver en større og mer lettdrevet gård på­ ­flatbygdene på Hedmarken, er det ingen tvil om at hjertet mitt fremdeles banker for små og mellomstore bruk som driver under langt mer krevende forhold enn meg. I min drømmeverden skulle alle fått lik pris uansett hvor mye de leverer, men det er den virkelige verden vi lever i, og der befinner vi oss i en ­konkurransesituasjon som gjør at vi nå må ta grep. Vi bønder må ikke slutte å kjempe for bedre kornøkonomi og utjevning mellom produsenter med ulike forutsetninger, men denne kampen er politisk. Det er ikke ­Felleskjøpet som kommersiell kornaktør i et konkurranse­utsatt marked som kan løse disse utfordringene, sier Østerås.

«Hjertet mitt banker fortsatt for små og mellomstore bruk.»

Arne Elias Østerås Tillitsvalgt

SAMVIRKE

#06 2021

5

KORN

– Toppavlingene har uteblitt, men vi har ingen direkte svake områder, sier Kristian Thunes, markedssjef kornhandel.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

SEIN SÅING BLE BRA: – Det ble ikke noe kjempeår på Lena, men heldigvis vil den seint sådde Rødhetten veie opp for den tidlig sådde, som tørka bort i matinga, sier Anners Gaarder.

Kornavling over middels

T

re prosent under fjoråret, eller seks prosent bedre enn de siste fem årene, medregnet tørkeåret i 2018. Det gir en ­totalavling på 1218 m ­ illioner tonn korn, erter og oljefrø i kornårets andre prognose fra avdeling for markedsregulering i Felleskjøpet Agri.

Prognosen kom 16. september.

Mindre hvete og mer bygg - Sammenlignet med forrige sesong, så er det ingen direkte svake områder, slik som Trøndelag og Indre Østfold var i fjor, sier Kristian Thunes. Han er samtidig litt overrasket over at topp­

6

SAMVIRKE

#06 2021

avlingene, som vi hadde på det indre Østlandet i fjor, har uteblitt. Samtidig er høstkornandelen liten. Da reduseres den samlede ­gjennomsnittsavlingen. I følge prognosen er hveteavlingen totalt 57 500 tonn lavere enn året før.

- Nesten all høsthveten utvintret i Østfold, ellers kunne det blitt riktig bra, supplerer regionleder Leif ­Gunnar Trosterud. I stedet for høsthveten ­kommer det ca. 24 000 tonn mer bygg, ifølge prognosen.

er generelt god. Mathveteandelen er på 72 prosent, proteinnivået er høyt, og 98 prosent av rugen vil etter rensing for meldrøye avregnes som matkvalitet, rapporterer Thunes.

- Her kommer det korn med tolv prosent fuktighet, og ikke noe over 20 prosent, sier siloformann Ivar Hagelund i korn­ mottaket i Lunder på Hadeland. Han har ikke opplevd å få inn så mye tørt korn noen sesong i løpet av sine 34 år i Felleskjøpet.

Mye godt vær På Østlandet har innhøstingen ikke blitt avbrutt av dårlig vær. Kornkvaliteten

Trykk på mange anlegg – Sesongen har vært strålende, kort og hektisk, oppsummerer Leif Gunnar

«I fjor hadde vi aldri pløyd så seint noen gang, og i år har vi drenert ekstra for å beskytte oss mot ­styrtregn. Det er mye å lære som bonde.»

Theodora Tangen Fretheim Kornbonde

SKRINNT PÅ LEIRA: – Vi driver vekselbruk, og får den beste avlinga med gras. Vi fikk 350 kilo med Rødhette på planeringsleira, men naboen som hadde hatt på slam fikk nærmere 600, så det skal vi nok vurdere, sier Theodora Tangen Fretheim i Nannestad. 1. september hadde hun bare 54 dekar utreska, da det ble seint sådd på grunn av drenering.

Trosterud fra Gran.

– Pent vær i hele høstesesongen har medført flotte treskeforhold og stor pågang på anleggene. Noen anlegg har måttet strupe litt på mottak av noen arter midlertidig til de har fått kjørt korn til kyst- og fabrikkanlegg.

- Kort og hektisk har det også vært på Stange, sier siloleder Tore Olsen. Hans folk har tatt imot ca. 1300 tonn hver dag i 21 dager inkludert transittkorn fra andre kornmottak. Kornet har holdt 16,5 prosent vanninnhold i snitt, og Stange har fylt opp et midlertidig planlager med rundt 1 000 tonn tørt bygg. Av ­matkorn har Stange tatt imot ca. 4 500 rug og hvete, og her er over 90 prosent av mat­ kvalitet.

Ikke kjempeår på Lena – Avlingene varierer svært mye på Lena, fra 350 til 600 kilo per dekar, sier ­fabrikksjef Petter Gryttenholm.

Anners Gaarder, som er kornbonde og entreprenør med leiekjøring og lastebil på Lena, dyrker Rødhette seint seksrads­ bygg på 750 dekar et par kilometer fra fabrikken.

– Jeg hadde over 700 kilo per dekar i fjor, men bare 450 kilo i snitt hittil i år.

I tillegg har hektolitervekta gått ned fra 69 i fjor til 64 i år, og det utgjør mye på ­volumet. Men snittet vil gå opp. Det første som ble sådd tidlig i april ble for

tørt i matinga, og uten vanning ble det grammofonstifter. Så ble det pause i såinga til slutten av mai, siden det var bløtt og uråd å komme utpå. Det som ble sådd seint, ser mye bedre ut, og jeg tror at det vil veie opp en god del, sier Gaarder.

– Avling og dekningsbidrag er også to forskjellige ting, sier Gaarder. Han ser kritisk på innsatsfaktorer som gjødsel, stråforkorting og soppsprøyting, om de gir så stor avlingsøkning, uten ekstra tørketrekk, at regnskapsføreren blir fornøyd.

- Jeg har brukt fire tonn ­husdyrgjødsel på hele arealet i tre år og halvert ­gjødselinnkjøpet. Grasdekte ­vannveier, fangvekster og vårpløying av jord i rød sone mot Mjøsa og andre politiske tiltak dobler arealtilskuddet. I tillegg er fangvekster, kløver, kalking og husdyr­ gjødsel fra kjøttfabrikkene på Toten, godt for jorda til en som driver ensidig kornproduksjon, sier Gaarder. Han er tillitsvalgt i Felleskjøpet for Østre og Vestre Toten.

Stort luseangrep i Nannestad – Jeg registrerer at vi de siste årene stadig har nye klimarekorder. Kornet sto fint i vår og så kom det luseangrep over det hele. Mange her hadde ikke sprøyta mot lus på 30 år. I 2018 sådde vi bygg med gjenlegg, og så fikk vi ingen­

ting – ikke en gang ugras, for det var så tørt. I fjor hadde vi aldri pløyd så seint noen gang, og i år har vi drenert ekstra for å beskytte oss mot styrtregn. Det er mye å lære som bonde, sier Theodora Tangen Fretheim. Hun har hvete, havre, bygg og høy på 340 dekar, og tillitsverv i flere landbruksorganisasjoner, etter en ­karriere i internasjonal finans.

Utvidet kapasitet i Trøndelag Det vesentlige av kornet som gjenstår å høste da denne artikkelen ble skrevet, er nord på Østlandet og i Trøndelag.

I ­Trøndelag er to tredjedeler høstet per 16. september, og innhøstingen er avbrutt av regn. Her meldes det om legde og groing i en del byggåkre. Også i ­Trøndelag har det vært rift om korn­ timene og kornlevering døgnet rundt.

- Nå øker vi mottakskapasiteten på Fiborgtangen med 100 tonn i døgnet i forhold til i fjor. I 2023 er målet at vi skal kunne ta imot 500 tonn per dag på samme sted, sier Kristin Wibe, region­ sjef medlem i Trøndelag. Logistikken inn mot Verdal kornsilo og Rindsem Mølle er endret for å øke kapasiteten, og Felleskjøpet har i tillegg inngått avtale med to store private aktører om tørking av korn. Dette øker tørkekapasiteten fra 250 til 350 tonn per dag på de to nevnte anleggene.

SAMVIRKE

#06 2021

7

KORN

GOD KAPASITET: Før sesongen investerte Harald og Thor Stian Olstad i ny tresker, en John Deere T560i. Nå høster de effektivt 200 dekar i løpet av en dag.

Bedre kapasitet gir større frihet HAMAR: – Større ­tresker gjør at vi kan høste kornet på riktigst mulig tidspunkt, sier Harald og Thor Stian Olstad.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

PRESSER HALM: Thor Stian presser halm, mens faren tresker. Halmen bruker en kjøttproduserende nabo, mot at Olstad får talle i retur.

8

SAMVIRKE

#06 2021

D

et er fullt kjør på jordene når Samvirke besøker far og sønn Olstad i Vangsåsen utenfor Hamar den første uka i september. Sønnen Thor Stian presser halm med en rund­ ballepresse av typen John Deere V 461R, mens Harald Olstad jafser i seg hveteåkre og byggåkre med en John Deere T 560i, som ble innkjøpt rett før sesongen.

- Noen mener sikkert vi har en skrue løs som har investert i en sånn tresker, men det er bønder vi er og bønder vi ønsker å være fremover. Da vil vi ha utstyr som gjør oss rustet til framtida og som gjør at vi får tatt vare på avlingen best mulig, sier Thor Stian. Han har full jobb som elektriker utenfor gården, men hvert ledige øyeblikk brukes på gårdsarbeid eller snøbrøyting.

- Det er mye man kan bruke penger på, men for oss er moderne, ­effektivt utstyr det vi ønsker å prioritere.

Det gir ­arbeidsglede og motivasjon, ­oppsummerer far og sønn samstemt.

Leverer mesteparten rett fra jordet I jordekantene står containere, som transportører fra Hans Erik Molstad, kjører til Felleskjøpet på Stange så snart de er fulle. Bøndene har kaldluftstørke og lagerkapasitet på 120 tonn, men ­brorparten av avlingen fra nærmere 2000 dekar eid og leid jord leveres direkte fra jordet.

- Vi gikk fra en W 540 med 18 fots skjærebord til denne treskeren med 25 fots skjærebord. Med økt kapasitet kan vi treske når høsteforholdene er mest mulig optimale. Vi trenger ikke treske etter klokka åtte om kvelden, fordi vi vet vi får det unna uansett. I år har ­inn­høstingsforholdene vært gode med ukesvis med oppholdsvær i strekk, men det er jo ingen selvfølge at høsten er slik, sier Harald. Både han og sønnen var spente på hvordan overgangen til bredere skjærebord ville gå, men de er imponerte over hvordan det beveger seg i terrenget og hvordan treskeren skjærer legde.

«Det er mye man kan bruke penger på, men for oss er moderne, e ­ ffektivt utstyr det vi ­ønsker å prioritere.»

Magne Sivertsen Melkebonde før sesongen og flere tekniske eksperter var med da vi kjørte i gang ­treskeren.

Vi brøyter snø døgnet rundt med fire ­traktorer om vinteren og vet at Felleskjøpet forstår våre behov. En natt eksploderte en rute i en av traktorene vi brøyta med, og allerede neste morgen var det fiksa. Trenger mekanikerne mer tid på å reparere, får vi låne utstyr. Enten du er bonde eller entreprenør, trenger du et helproft apparat i bakhånd for å lykkes, og der har vi Felleskjøpet, sier gårdbrukerne.

Interessert i presisjon Harald og Thor Stian har kjørt med GPS på traktoren siden 2014. De sår med en Väderstad Rapid og gjødsler med en Geospread fra Kverneland. Begge disse maskinene, i tillegg til jordarbeids­ redskapene, kommuniserer med ­traktoren. Legger man inn tildelingsfiler, kan både gjødselmengden og­såkorn­ mengden varieres etter forholdene på skiftet. Siden treskeren har avling­s­ registrering, kan avlingsdata på sikt brukes som grunnlagsmateriale for disse filene.

- Men her er vi ikke ferdig utlært enda.

Det finnes store muligheter, men vi utnytter ikke teknologien til det fulle foreløpig. Her trengs det mer opplæring, sier Harald. Selv om bøndene foreløpig bruker presisjonsteknologien mest til å unngå overlapp, mener de absolutt det er en lønnsom investering allerede.

- Dobbeltkjøring betyr sløsing med innsatsfaktorer og arbeidstimer. Ved å ta i bruk presisjonsteknologi, er vi med på å utforme framtidas landbruk, sier Harald Olstad. Han og sønnen er imponert over avlingsregisteringsteknologien.

- På et jorde registrerte treskeren 18 620 kilo. Da jeg kom på mølla veide de inn 18640 kilo. Det kaller jeg presist, sier Thor Stian. Han er glad for at treskeren har 800 millimeter brede dekk, slik at bredden ikke overgår 3,5 meter og at treskeren dermed kan kjøres etter veien.

- Det er enda morsommere å være bonde når man kan utnytte moderne­­teknologi til å få høyest mulig avlinger av best mulig kvalitet, avslutter far og sønn Olstad, før de hiver seg i treskeren for å få årets avlinger i hus.

BREDT SKJÆREBORD: Skjærebordet er 25 fot. Bøndene er imponert over hvordan det brede skjærebordet tar legde.

Lojale FK-kunder For Harald og Thor Stian var det aldri noen tvil om hvilket merke de skulle ­velge da det ble snakk om ny ­tresker.

Harald jobber som kraftfôrselger i Felleskjøpet og har vært lojal mot den gulgrønne hjorten og samvirketanken siden ungdommen. Det er imidlertid verkstedet på Hamar og ­oppfølgingen derfra som er hovedårsaken til ­lojaliteten.

- Ingen kan konkurrere med Felles­ kjøpet på sitt beste. Vi kan ringe og få hjelp når som helst. Vi fikk ­heldagskurs

SAMVIRKE

#06 2021

9

KORN

Verkstedet avgjorde treskervalget STANGE: – Når du kjøper en så avansert maskin som en skurtresker, er oppfølgingen og service­apparatet vel så viktig som selve produktet. Med Felleskjøpet og verkstedet på Hamar i ­ryggen, føltes John Deere som et trygt valg, sier kornprodusent Halvor Oustad.

«Det er mange unge, dyktige folk på verk­ stedet, som gjør meg optimistisk med tanke på at den gode ­servicen fortsetter.»

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

VIL HA KONTROLL SELV: Halvor Oustad tror kanskje det ville være billigere å leie tresking.

– Men jeg er jo heltidsbonde, trives med arbeidet og ønsker å ha full kontroll over høstetidspunkt selv. Alt i alt føltes det mer fornuftig å kjøpe egen tresker, sier gårdbrukeren.

10

SAMVIRKE

#06 2021

Halvor Oustad Kornprodusent

H

MANGE MULIGHETER: Dagens nye treskere er avanserte maskiner med mange muligheter.

Oustad setter pris på å ha salgskonsulent Kim Mangerud bare et tastetrykk eller en telefonsamtale unna.

– Det er lett å trykke seg bort. Da er det godt å kunne ringe noen som kjenner utstyret godt og som kan veilede meg, sier bonden.

alvor Oustad er akkurat ferdig med årets skuronn da Samvirke kommer på besøk den første dagen i september. Med ny tresker av typen John Deere T560i har lærings­ kurven vært bratt for kornbonden og kyllingprodusent, som driver 1000 mål kornareal på Hedmarken.

Stoler på Felleskjøpet Fram til i år hadde Oustad en mindre New Holland-tresker, som han kjøpte ny for tolv år siden. Da denne var moden for utskiftning, undersøkte han ulike muligheter, men falt raskt ned på Felleskjøpet som leverandør.

- Jeg har god erfaring med både s­ elgere, verkstedet og serviceapparatet til Felleskjøpet. Hvis det er noe, kan jeg ringe når som helst. De kjenner meg og stiller opp når det trengs. Kjøper du ny, moderne tresker, er den sikkert bra uansett hvilket merke du velger, men for meg er det viktig å vite at jeg har en ­leverandør i ryggen, sier bonden.

Han bor bare tolv-tretten kilometer fra Felleskjøpets avdeling på Hamar.

- Nå som Felleskjøpet skal investere 50 millioner i nytt verksted her, er det tydelig at de har tenkt til å være her også i framtida og det er viktig for meg. Jeg synes også det er gledelig at de er gode på rekruttering. Det er mange unge, dyktige folk på verkstedet, som gjør meg optimistisk med tanke på at den gode servicen fortsetter, sier Oustad.

Digitalt klasseskille Kornbonden er glad for at han kan få hjelp av kunnskapsrike mennesker i stedet for å måtte bruke utallige t­ imer på YouTube for å finne ut hvordan m ­ askinen fungerer.

- Når man kjøper ny maskin, er det alltid en del man lurer på. Man har ikke alt i fingrene og det kan være tidkrevende å trykke seg rundt på egenhånd. Om det er noen innstillinger jeg lurer på, er det veldig greit å kunne ta en kjapp ­telefon og få hjelp av dem som virkelig kan dette, sier Oustad.

Før sesongen fikk han et heldagskurs sammen med alle andre som hadde kjøpt John Deere-tresker i år. Bonden merker at landbruket er på vei inn i et digitalt klasseskille og at det kan være vanskelig for den eldre generasjonen å henge med når problemer må løses via nettbrettet og ikke ved å skru.

Vil ha kontroll selv Å kjøpe ny tresker er en stor og kostbar investering. Oustad gikk noen runder med seg selv før han bestemte seg.

- Det billigste er kanskje å få andre til

å treske for seg, men jeg er jo heltids­ bonde, jeg liker dette arbeidet og jeg foretrekker å ha full kontroll over høstetidspunktet selv. Vi er et familie­ bruk hvor tre generasjoner er involvert, så vi prøver å gjøre det meste selv, ­forklarer Oustad.

jeg skal lage filer for tildeling av ­såkorn eller gjødsel. Foreløpig har jeg ikke kjørt variert tildeling av innsatsfaktorer.

Jeg har i utgangspunktet mer tro på å utbedre svake punkter og sørge for god drenering og kalking på hele arealet, enn å variere tildelingen, sier gårdbrukeren.

God kapasitet Treskeren har 25 fot bredt skjærebord, ti kubikks tank og to slagere.

- Selv om dette er den minste treskeren fra John Deere, er kapasiteten kanskje i overkant høy for mitt behov. Nå tresker jeg lett 100 dekar på fire timer. Å ha god kapasitet gjør at jeg rekker over hele arealet, selv om jeg tresker alene. Noen ganger leier jeg container, men stort sett tipper jeg kornet i henger, kjører hjem og tipper kornet der, før jeg kjører tilbake igjen og fortsetter treskinga.

Det er godt å vite at jeg rekker alt som skal gjøres, selv om treskeren ikke går ­kontinuerlig, sier Oustad. Han har kapasitet til å lagre 200 tonn i binger og plantørke på gården. Resten kjøres direkte til Felleskjøpets kornmottak på Stange.

Overvåkes av John Deere Både treskeren og traktoren til Oustad blir overvåket av John Deere via JD-link, og han er imponert over opplegget.

- En gang ble jeg oppringt fra verk­ stedet, med beskjed om at jeg burde ta meg en tur for å sjekke en mulig feil. Da ­mekanikeren ringte hadde han allerede satt opp en verkstedtime og bestilt de potensielt nødvendige delene. Låne­ traktor stod også klar hvis jeg skulle ha behov for det. At John Deere kan forutse havarier før de skjer, føles svært ­betryggende, sier gårdbrukeren.

Utbedre svake områder Halvor Oustad er interessert i presisjons­ teknologi. Han har GPS-kule både på traktoren og på treskeren. Både ­såmaskinen (Väderstad Rapid), trailer­ sprøyta fra John Deere og gjødsel­ sprederen (Kverneland Geospread) kan kommunisere med traktoren. Ved hjelp av dette utstyret kan bonden ­dokumentere hva han har gjort, unngå overlapping og bruke innsatsfaktorene mer optimalt.

- Det er store muligheter med slikt ­utstyr, men jeg skynder meg sakte.

På sikt kan avlingsregistreringer fra ­treskeren danne et ekstra grunnlag når

I vater hele tiden En annen ting som har imponert Oustad med den nye treskeren, er ­Hillmaster-funksjonen, som vatrer opp treskeren i helningene.

- Jeg tenkte i utgangpunktet at jeg har ganske flate jorder og at Hillmaster ikke var nødvendig for meg, men da jeg skrudde av funksjonen for å teste hvordan det var å kjøre uten etter å ha hatt den aktivert siden treskeren ble tatt i bruk, var det nesten så jeg følte jeg datt ut av treskeren, sier Oustad fornøyd.

Populær på bruktmarkedet En siste årsak til at Oustad valgte John Deere, er andrehåndsverdien.

- Kjøper du en dyr maskin, er det godt å vite at den holder seg i verdi. Det gjør John Deere og det er en viktig ting å ta med inn i regnestykket, avslutter bonden.

SAMVIRKE

#06 2021

11

KORN

GODT EGNET: C8-modellen er godt tilpasset Olli Andreas Gjems sitt behov, som måtte fastslå at Vinger-havren måtte ha noen dager til før den kunne treskes.

Renhold og oppfølging viktig for Sampo-valget KONGSVINGER: – Sampos C8-modell passer ypperlig til drifta her, sier Olli Andreas Gjems. Han dyrker såkorn på 700 mål, og legger stor vekt på at treskeren er lett å gjøre ren. Han regner også med å ha sikret seg god oppfølging fra Felleskjøpet i åra framover.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

G

jems driver Nesteby gård på Kongsvinger som ligger ­idyllisk til ved Vingersjøen.

Her er det blitt dyrket såkorn for Felleskjøpet i lange tider, og Olli har kjørt Sampo siden han over­ tok gården i 2003.

– Jeg har vært vant til Sampo, men den gamle treskeren i MF-drakt begynte å

12

SAMVIRKE

#06 2021

dra på åra og hadde passert 2000 timer.

Det var tid for et bytte, forklarer Gjems.

Renhold er viktig Da han ble kjent med at Felleskjøpet overtok salget av Sampo-treskere i Norge, tok han selv kontakt og sa han vurderte ny tresker. Det ble samtaler med folkene på Felleskjøpet-avdelingen

på Kongsvinger som ligger bare et par kilometer fra Nesteby gård, og kontrakt på nye Sampo Comia C8 ble skrevet i vinter.

– Vi driver såkornproduksjon for Felleskjøpet, og i en slik produksjon er renhold av treskeren helt vesentlig. For meg er derfor valg av tresker først og fremst ut fra at den er lettvinn å holde

ren. Ingen tresker er så lettvinn å gjøre ren som Sampo. Det er så lettvint at du faktisk gjør det, sier Gjems.

– I tillegg er selvfølgelig oppfølgingen viktig. Selve kjøpet er for min del en kort prosess, mens det er oppfølgingen alle de neste årene jeg skal bruke treskeren, som er avgjørende. Da er det greit å ha Felleskjøpet så nærme som vi har her på Kongsvinger, fortsetter han.

OPPFØLGING: Gjems har tro på god oppfølging fra verkstedleder Henning Davidsen og mekaniker Håkon Martin Kristiansen i Felleskjøpet.

Hjelp til igangkjøring Det har skjedd mye med Sampo-­ treskerne fra den forrige modellen Gjems kjørte, og godt å få hjelp til igangkjøring.

– Jeg er ordentlig imponert over ­oppfølgingen av produktansvarlig Lars Christian Søberg Hansen i Felleskjøpet.

Han var med en hel treskerdag for å komme i gang og kalibrere treskeren.

Jeg hadde også besøk fra fabrikken i Finland. De holdt på i fem timer og gikk over treskeren etter at vi hadde brukt den litt. Da ga jeg også noen innspill om hva jeg mener kunne vært gjort annerledes, blant annet med betjenings­ knapper. Generelt er betjeningen veldig ­brukervennlig, men det er jo alltid rom for forbedringer. Det tror jeg de satte pris på, sier Gjems.

Ny verden C8-modellen har blitt en ny verden for Gjems.

For meg er dette helt ideelt. Ved å gå fra 13 til 15 fots skjærebord har vi fått bedre kapasitet. Vi kan uansett ikke treske mer enn vi klarer å tørke ned fram til tresking dagen etter, men med tørre forhold kan vi treske mye. Større kapasitet gjør treskinga mer fleksibel.

Vi kan begynne litt senere på dagen og gi oss litt tidligere, og likevel få inn like

mye. Samtidig har vi mer å gå på om det er spådd regn, sier Gjems.

Sekssylindret motor C8 har forslager som øker kapasiteten og sikrer bedre kvalitet på t­ reskinga.

­ reskeren har fem ristere og en T 6-­sylindret motor med 210 hk.

– Jeg har ikke pushet kapasiteten. Men jeg kan holde høyere hastighet enn før, og alt bare flyter gjennom uten nedgang i turtallet på slageren eller at motoren

«Jeg er ­ordentlig ­imponert over ­oppfølgingen fra Felleskjøpet.»

Olli Andreas Gjems Kornbonde

SERVICE: Gjems har tro på god service og ­oppfølging fra mekaniker Håkon Martin ­Kristiansen og de andre i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#06 2021

13

KORN

sliter, sier Gjems.

Han er også veldig godt fornøyd med den automatiske høydeinnstillingen på skjærebordet.

– Systemet fungerer veldig bra og er en ny verden for meg, sier han.

Etter en rask innføring synes Gjems det også har vært greit å gå fra en «manuell» tresker til ny teknologi med digital ­styring fra dataskjermen i hytta. Han trekker også fram halmkutteren, som han synes gjør en fenomenal jobb, og tømmekapasiteten, som er mye større enn tidligere. Korntanken er på 5,4 kubikkmeter.

i mai. En varm og solrik sommer har drevet fram åkeren til normal tresketid. Åkeren har heller ikke lidd for mye av tørken på den tunge siltjorda. Gjems legger stor vekt på å ha stående åker.

– For oss handler om å produsere ­kvalitetsvare. Vi legger opp gjødslinga etter det og stråforkorter. Vi har hatt veldig lite legdetresking de siste åra, sier han.

ENKEL: Gjems sier det var enkelt å sette seg inn i betjeningen av treskeren.

Han er også imponert over det lave lydnivået i førerkabinen.

Kvalitetskorn De siste to åra har Gjems dyrket Vinger havre på hele arealet. Da Samvirke besøkte Nesteby gård i slutten av august, hadde han tresket 200 mål. Gjems antok da at det ville bli et normalår.

– I fjor hadde vi 650 kg i gjennomsnitt, men i år tegner det til å ligge ca. 150 kg lavere. Det er mer på normalen. Målet mitt er å ha 500 kg pluss, sier Gjems.

Våronna i år ble oppdelt på grunn av ­regnvær. Han sådde 200 mål tidlig, mens 500 mål ble sådd de tre siste dagene

Sampo godt mottatt i markedet – Kundene setter pris på at vi har et tilbud til dem som ikke trenger premium-tresker fra John Deere, sier verkstedleder Henning Davidsen.

VERKSTEDSLEDER: Henning Davidsen

– Vi ser at det er positivt for Felleskjøpet å ha fått inn Sampo. Vi har jo ikke hatt treskere i dette segmentet, og har nå et tilbud også til de som ikke trenger en stor premium-tresker fra John Deere.

Etter hva vi hører, virker kundene veldig positive til at vi har fått Sampo i ­sortimentet. Felleskjøpet er godt til stede over hele landet og det betyr mye for ­oppfølgingen for mange. Her i området går det mange Sampo-treskere, både nyere og eldre, og vi har fått mye mer å gjøre med service og reparasjoner på verkstedene både på Kongsvinger og Flisa, sier Henning Davidsen, som er verkstedleder begge steder.

God deletilgang – Kontakten mot Sampo er god og tilgangen på deler fungerer bra med god dekning fra hovedlageret på Kløfta. Vi

14

SAMVIRKE

#06 2021

har også en dyktig mann på deler lokalt og vi har mekanikere med erfaring fra Sampo og dermed god kunnskap om treskerne. Vi flytter dessuten ­mannskap mellom Kongsvinger og Flisa ut fra ­behov og jobber. Vi kan spille på de ­enkelte mekanikernes ekspertise innenfor ulike områder, sier Davidsen.

Prioriter vedlikehold Han råder Sampo-eierne til å følge opp med årlig vedlikehold og service.

– Du unngår mange problemer hvis treskeren blir gått over en gang i året.

Det beste er å ta servicen når sesongen er ferdig, for da husker man feil og justeringer. Sesongen etter kan det lett være glemt. På verkstedene våre har vi nå bedre kapasitet og forsøker å dreie mer av servicearbeidet mot høsten, sier Davidsen.

KORN

Vil gjøre tacolefsa og havredrikken norsk ÅS: Dagligvarebransjen, næringsaktører og forskningsinstitusjoner inngår nå forpliktende samarbeid om å bruke mer norsk korn og planteprotein i norske matvarer.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Partnerskap for mat­ korn og planteproteiner Følgende aktører er med på satsingen for å få mer norsk korn og planteproteiner inn i norske matvarer: Felleskjøpet Agri, Rema 1000, Coop, Norgesgruppen, Orkla, Lantmannen Ceralia, Norgesmøllene, NMBU, Nofima, Nibio, Graminor, Bondelaget, Småbrukarlaget, Baker- og konditorfagets landsforening, samt NHO, for å lansere «partnerskap for matkorn og planteproteiner».

SAMMEN FOR NORSK KORN: Hele næringskjeden er enig, det er et mål å få mer norsk korn og planteproteiner inn i norske matvarer.

D

et er ikke hverdagskost at hele verdikjeden for mat ­setter seg rundt samme bord for å samarbeide, men torsdag 26. august skjedde nettopp dette. Målet er økt bruk av norsk korn og norske ­proteinvekster.

Sterkere sammen I dag er 50 prosent av kornet som brukes i norsk matproduksjon, norsk. Målet er å øke denne andelen til 90 prosent.

- Det er ambisiøst, men ved hjelp av forskning og utvikling, tror vi at det skal være mulig. Mer norske råvarer er bærekraftig, sier Egil Olsvik, som er styreleder for partnerskapet.

- Gjennom et så bredt partnerskap ligger det enorme muligheter for å styrke samspillet, innsatsen og kompetansen i

hele verdikjeden for å øke ­produksjonen og forbruket av norsk matkorn og ­planteprotein, sier Anne Jødahl ­Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.

Konkrete satsingsområder Partnerskapet har allerede identifisert noen sentrale satsingsområder: • Øke norskandelen i matmel til 90 prosent • Norsk havre i norske gryn • Ta havredrikken hjem • Gjøre tacolefsa norsk – Norske forbrukere ønsker norske råvarer på kjente og nye produkter. Økt bruk av norske kornråvarer og plante­proteiner er en del av vår strategi for bærekraft og konkurransekraft, sier Rune Johnsen i Norgesmøllene.

«Økt bruk av ­norske kornråvarer og plante­proteiner er en del av vår s ­ trategi for bærekraft og ­konkurransekraft.»

Rune Johnsen Norgesmøllene

SAMVIRKE

#06 2021

15

PROTEINVEKSTER

«Når jeg først sår ­erter, sår jeg store ­arealer, blant annet fordi duene ­forsyner seg grovt av både såkornet og avlingen.»

Tronn Grøndahl Planteprodusent

INGRID: Tronn Grøndahl har prøvd flere sorter, men er svært fornøyd med Ingrid. Denne sorten gir mindre utfordringer med legde enn andre sorter han har prøvd.

H

elt siden han var liten gutt har erter vært en del av tilværelsen for Tronn ­Grøndahl, men dette året var erteåkeren spesielt

Slår et slag for erter NES: – Erter er etterspurt, krever lite i vekstsesongen og er en fantastisk forgrøde for korn, oppsummerer planteprodusent Tronn Grøndahl.

Nå oppfordrer han flere til å prøve seg på ­proteinveksten.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

16

SAMVIRKE

#06 2021

frodig.

- Faren min var ertedyrker på 1970og 80-tallet. Vi sådde havre og erter i blanding, treska med en gammel Sampo, leiemalte hos Felleskjøpet og ga det til melkekyrne. Det var ettertraktet som kraftfôr da og det er ettertraktet kraftfôringrediens nå. Flere burde prøve det. Det gir super forgrødeeffekt og krever lite arbeid i sesongen. Det er et kortreist alternativ til langreist soya og siden det ikke krever nitrogengjødsling, er det ­ekstra attraktivt å dyrke nå som prisene på mineralgjødsel har økt med 30 prosent, sier gårdbrukeren.

Drømmesesong Årets sesong har vært som en drøm for erteåkeren. Legde kan være en ­utfordring, men da Grøndahl treska siste uka i august, stod fremdeles 80 prosent av åkeren.

- Jeg hadde mer problemer med legde tidligere. Nå som sorten Ingrid er kommet på markedet, er utfordringene mindre. Jeg har også prøvd meg litt fram når det gjelder såmengder. I år sådde jeg 19 kilo på målet. Det er litt mindre enn anbefalt mengde, men min erfaring er at redusert frømengde gir redusert legde, forteller Grøndahl. I år høstet han ca. 350 kilo erter per dekar med et ­vanninnhold på 15 prosent. Totalt høstet

PLANTEPRODUSENT: Tronn Grøndahl.

han 87 tonn fordelt på 250 dekar.

- Når jeg først sår erter, sår jeg store arealer, blant annet fordi duene forsyner seg grovt av både såkornet og avlingen.

Spesielt i åkerkanter i nærheten av skog, er dette et problem. Jeg må derfor ha så store arealer at duene kan spise seg mette uten at det går utover avlingen, oppsummerer gårdbrukeren.

Kjærkomment vekstskifte Tronn Grøndahl synes erter er en svært kjærkommen plante i vekstskiftet. Før han sår erter, dyrker han bygg og lar åkeren ligge i stubb hele vinteren. Om våren grubber han med en Kverneland CLM på 15 centimeters dybde. Han lar jorda ligge og tørke opp et par dager, før han sår ertene med en direktesåmaskin av typen Väderstad Rapid. Tilslutt ­tromler han med en Väderstad Rolex.

Etter tromling lar han åkeren være i fred helt til det er på tide å høste.

- Jeg er utrolig fornøyd med Rapiden.

Den har skåler rund baut og skjærer gjennom både jord og planterester.

Jeg pløyde fram til 2010, men etter at man fikk tilskudd for å la åkeren ligge i stubb, har jeg kutta ut plogen. Jeg synes generelt at åkrene er jevnere og finere nå enn da jeg høstpløyde. All råmen ligger der og jeg pløyer ikke humuslaget ned i jorda. Når man driver pløyefritt er det imidlertid enda viktigere enn tidligere med et godt vekstskifte. Halmen kan bringe smitte, så det er viktig å bryte den sirkelen, sier Grøndahl. Han dyrker både havre, bygg, raps og erter, men har fem

DIREKTESÅR: Grøndahl sår ertene med en ­ äderstad Rapid rett i stubben.

V

års pause mellom hver gang han dyrker erter eller raps på et skifte.

Bygger plantørke Tronn Grøndahl planlegger å bygge plantørke på låven.

- I vanlige år må ertene tørkes. Jeg har leietørka hos andre bønder før, men de store, tunge frøene er utfordrende for både elevatorer og skruer. «Ikke spør meg igjen neste år», sier de som har tørka for meg, så egen plantørke er det beste, sier planteprodusenten. Når han høster ertene, bruker han ­perforerte bånnklaffer i treskeren, slik at jord­ restene detter ned og avlingen blir reinest mulig.

God drenering Selv om erter er lite arbeidskrevende, kreves det en god del av jordsmonnet for å lykkes. Ertene trives best på god drenert jord med pH rundt 6,5.

- Jeg kalker jevnlig basert på jordprøver og drenerer med Rådalshjul ved behov.

Uten god drenering er det vanskelig å lykkes. Da blir det seint om våren og seint om høsten. Har du imidlertid lagt godt forarbeid i jordveien, er erter en vekst jeg virkelig anbefaler, sier ­gårdbrukeren.

ETTERTRAKTET VARE: Erter er en ettertraktet vare i kraftfôrproduksjonen. Felleskjøpet ønsker at flere skal dyrke proteinvekster.

MODERAT AVLING: Grøndahl høstet i år 350 kilo med en vannprosent på 15 prosent. I følge Norsk Landbruksrådgiving er en god erteavling rundt 400-450 kilo per dekar.

SAMVIRKE

#06 2021

17

KORN NY BONDE: Jørgen Kraggerud (32) har alltid vært med i gårdsdrifta, men fra nyttår overtok han familiegården og ble heltidsbonde.

Høstsådde vekster på halve arealet SPYDEBERG: Tidlig innhøsting kombinert med gode værforhold for såing, har skapt stor ­interesse for høstkorn i år. Jørgen ­Kraggerud (32) har sådd både høstraps, høstbygg og høsthvete.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

-P

å tross av at store høstkornarealer utvintret i vinter, har mange ønsket å så høstkorn i høst. ­Utfordringen har vært å dekke etter­ spørselen etter såkorn, fordi mye av såkornarelet også utvintret. Vi dekker opp med import fra Finland og Sverige.

Vi har importert høsthvetesortene ­Julius, Etana og Hacksta fra Sverige, samt Magnifik fra Finland, sier produktsjef for såkorn, Finn Bjørnå.

Variert vekstskifte En av dem som har fått mye h ­ østsådde vekster i bakken i høst, er Jørgen

18

SAMVIRKE

#06 2021

­ raggerud. Etter en karriere som K ­maskiningeniør overtok han familie­ gården og ble bonde på heltid ved års­skiftet. Gården har slaktekylling­ fjøs og 440 dekar korn. I tillegg leier han to a­ ndre gårder, slik at den totale plante­produksjonen blir på 1200 dekar.

Kraggerud er glad for at han fikk overta tidlig og er motivert til å prøve både nye vekster og nye dyrkingsmetoder.

I vekstskiftet inngår både hvete, bygg, havre, rødkløverfrø, raps og åkerbønner.

- Jeg har vært med i drifta i alle år, men dette er første året vi har hatt ­åkerbønner. Jeg synes det er interessant å teste nye ting og prøvde meg på den seine sorten Birgit. Jeg tror det kan være

god økonomi i åkerbønner og dessuten er det en ypperlig forgrøde for vårhvete, oppsummerer bonden.

Ikke vanskelig å få tak i såkorn Selv om mange slet med utvintring av høstkorn vinteren 2021, kom ­Kraggerud ganske godt ut av vinteren. Han måtte ­ direkteså noe vårhvete i noe av høstkorn­arealet, men det meste klarte seg fint. Siden høstsådde vekster nesten alltid er en del av vekstskiftet, var han tidlig ute med å kjøpe såkorn og hadde ingen ­problemer med å få det han ønsket seg.

- Jeg sådde Explicit høstraps, ­Galileo høstbygg og Kuban høsthvete.

Høstrapsen bør være i bakken første uka i august, mens høsthveten bør være i bakken i løpet av første uka i september.

Poenget med å ha høstbygg, er å ha en vekst som er tidlig nok til at jeg får sådd høstraps neste år, sier bonden.

Variert jordarbeiding Kraggerud sår høsthvete etter både høstraps og havre. Hva slags ­jordarbeiding han utfører, avhenger av forgrøden. Etter at rapsen er ­treska, ­flekksprøyter Kraggerud med ­Roundup der det er behov. I år sprøyta han

omtrent halvparten av det aktuelle ­arealet, før han lot ugraset visne ned.

Deretter direktesådde han 20 kilo høst­ hvete per dekar med sin Väderstad Rapid.

- Vi tresker og kutter halmen til rapsen og da går såmaskinen lett i stubben.

Vi får gode avlinger på denne måten, så når vi kan spare både ­maskintimer, arbeidstimer og diesel på å droppe jordbearbeiding, så gjør vi det. At vi får tilskudd for direktesåing er også en del av kalkylen, sier Kraggerud. Der han har hatt havre, harver han to ganger før såing, fordi havrehalmen krever mer jordarbeiding.

- Med to harvinger tar jeg knekken på spillkorn og ugras, slik at jeg ikke trenger å sprøyte. Vanligvis går jeg ned på såkornmengden sammenliknet med der jeg direktesår, men i år var det så tørt etter harvinga at jeg ikke turte å gå ned på såkornmengden.

Gjødsler med kombisåmaskin Gjødsel, 25 kilo per dekar, gikk i bakken sammen med såkornet. Gjødseltypen Kraggerud brukte var Yara Mila Høst (8-10,5-20). Han har to gjødselkasser på såmaskinen sånn at noe kan gis som vanlig radgjødsling, mens noe kan legges sammen med såfrøet på fire centimeters dybde. I utgangspunktet ville Kraggerud ha MAP 12-23 uten kalium som start­ gjødsel, men denne fikk han ikke tak i, så det ble Yara Mila Høst både som ­radgjødsel og som startgjødsel.

Ikke for tidlig, ikke for seint Hvilket tidspunkt høsthveten skal sås, er en avveining. Tidlig såing er bra for rotutviklingen, men for mye plante­ materiale før vinteren kommer, kan føre til overvintringssopp og angrep av frittflue. Den unge bonden har god

tilgang til plantevernfaglige råd, siden moren hans i mange år var ­produktsjef for plantevernmidler i Felleskjøpet og nå jobber med plantevern i Norsk Landbruks­rådgiving.

- Det er mulig å sprøyte med Delaro mot overvintringssopp, men det er ­vanskelig å finne et sprøytevindu så seint på høsten. Er det mye plantemasse og mulighetene byr seg, sprøyter jeg, sier gårdbrukeren. Han har planer om å sprøyte med Boxer og Atlantis for å ta knekken på markrapp, tunrapp og balderbrå allerede i høst. Sprøytinga må foregå mellom spiring og trebladsstadiet.

- Man kan utsette denne sprøytinga til våren, men det er lettere å få tatt ugraset på rett tidspunkt nå på høsten. I tillegg er det fint å slippe å sprøyte midt i den travleste våronna når man har mer enn nok av andre ting å gjøre, sier bonden.

N-tester Hvis høsthveten har klart seg gjennom vinteren, er gjødsling med NS-gjødsel det første som skjer på våren. Hveten gjødsles tre ganger i løpet av sesongen.

Den siste gjødslinga har som mål å sikre riktig proteinprosent i kornet.

I år brukte Kraggerud en håndholdt ­n-tester, som estimerer nitrogenbehovet ved å måle direkte på bladene. Bonden synes det er fascinerende å kunne ta i bruk teknologi for å få best mulig ­kvalitet på avlingene.

- Vi lagrer all høsthveten på ­gårdstørka, så vi har ikke fått avregning enda, men prøvene viser at vi lyktes med ­matkvalitet på høsthveten i år, sier bonden.

­­

selvsagt av ugrasfloraen, men det blir ofte en blanding av Express og Zypar.

Også soppsprøyting og vekstregulering vurderes fra år til år. I år ble det strå­ forkorting med Trimax tidlig i sesongen og Zerone seint. Mot sopp sprøyta han med Delaro Plus Pack tidlig i sesongen og Siltra X-Pro seinere.

Kraggerud synes det er ­motiverende at små og store valg han tar gjennom ­sesongen påvirker så konkret det ­endelige resultatet på høsten.

- Det er spennende å prøve ut nye ting og se hvordan det man gjør påvirker både avlingene og inntektene, sier korn­ produsenten: Han har alltid visst at han skulle bli bonde og er ikke blitt mindre motivert av sin første sesong med det hele og fulle ansvaret.

FLEKSIBEL SÅMASKIN: Jørgen Kraggerud bruker Väderstad Rapid både til direktesåing og til såing etter harv eller plog. Her direktesår han høsthvete i rapsstubben.

Plantevern er viktig Kraggerud mener det er viktig å være på hugget når det gjelder ugrassprøyting.

Hvilke preparater han velger avhenger

Ny vårkornkatalog Lurer du på hva du skal dyrke til våren? Da kan du ta en titt i den ferske Vårkorn­katalogen 2022.

I katalogen presenteres all til­ gjengelig såvare av havre, bygg, hvete, erter, åkerbønner og oljevekster som vil være tilgjengelig fra Felleskjøpet for sesongen 2022.

Katalogen finner du i fagdisken på din lokale avdeling og på Felles­kjøpets nettsider: https://bit.ly/fka-varkorn-22 VARIERT VEKSTSKIFTE: Hos Kraggerud inngår både hvete, bygg, havre, raps, ­rødkløverfrø og åkerbønner i vekstskifte. Åkerbønner prøvde han for første gang i år.

SAMVIRKE

#06 2021

19

KORN

– Markedsordningen ­løser ikke alle problemer, men er mye bedre enn alternativet Er det riktig at bøndene må betale for over­ lagring av førsteklasses mathvete? Er det ­greit at Felleskjøpet betaler mer for kornet til de største kornbøndene? Vi har spurt Eli Reistad, leder for markedsordningen for korn.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

for å få mest mulig perfekte brød. Hva i all verden, vi har jo gjort akkurat som dere ba oss om? sa ­kornprodusentene.

Vi tar turen til Eli Reistad for å få svar på hva som egentlig skjedde. Hun er ­direktør for markedsregulering og næringspolitikk i Felleskjøpet Agri.

MARKEDSREGULATOR: – Et sterkt samvirke gagner alle bønder. Alle må vite hva som ligger i potten når de velger å gå til en konkurrent som betaler litt mer akkurat nå, sier Eli Reistad, direktør for markedsregulering og næringspolitikk i Felleskjøpet Agri.

V og ofte.

anligvis skaper ikke arbeidet til markedsregulatoren for korn de store overskriftene.

I år har det imidlertid kokt i kommentarfeltene både titt

For mye Mirakel Først var det saken om Mirakel-hveten som måtte overlagres. Norske bønder

20

SAMVIRKE

#06 2021

på Østlandet hadde hatt en knakende god sesong og produserte mathvete i klasse 1 i større mengder enn noen gang t­ idligere. Bransjen har i alle år ­oppfordret til å dyrke mer hvete av denne kvaliteten, men da bøndene ­endelig fant en velfungerende sort og værgudene samtidig spilte på lag, sa ­bakerne og møllene plutselig at det ble for mye og at de trengte andre kvaliteter

Bedre enn alternativet Før direktør Eli Reistad vil ta fatt på den konkrete Mirakel-saken vil hun gjerne fortelle om ­markedsordningen.

Reistad mener det er viktig at alle ­kornprodusenter har god kjennskap til ordningen, og at selv om den ikke er perfekt, så er den svært mye bedre enn alternativet.

- Fram til for tjue år siden var det slik at Statens kornforretning kjøpte alt kornet til en fast pris som var lik for alle. Så ønsket politikerne seg en mer markeds­ rettet omsetning med ­konkurranse hvor ulike kornkjøpere skulle kjøpe kornet. ­Markedsreguleringen ble lagt til Felles­kjøpet og Statens k ­ ornforretning ble historie. Ordningen ­inneholder ­verktøy som gjør at bøndene kan oppnå ­målprisen som er fastsatt i jordbruks­oppgjøret, selv i de årene hvor ­produksjonen av enkelte k ­ ornslag eller kvaliteter blir så høy at p ­ risen i et fritt marked ville falt b ­ etraktelig.

REGULERT MARKED: Den norske kornprisen ligger en drøy krone over verdensmarkedsprisen. Regulering av markedet koster litt for bøndene i form av omsetningsavgift, men er svært mye billigere enn å la prisene falle.

Verktøyene som er t­ ilgjengelig er overlagring til neste sesong eller ned­ skriving av mat­korn til fôrkorn. Det er ­kornprodusentene selv som betaler for overlagringen eller nedskrivingen gjennom omsetnings­avgiften, men dette er en svært liten pris å betale framfor å la prisene falle, forklarer Reistad.

For mye Mirakel Så hva var det egentlig som skjedde i 2020-sesongen? Hvorfor tok ikke ­møllene og bakeriene imot det norskproduserte Mirakel-kornet med åpne armer?

- Vi har aldri vært i en situasjon hvor vi har hatt så mye hvete i klasse 1 før.

Mel er ikke mel. Ulike kornsorter har ulike egenskaper som møllene trenger ulike innslag av for å lage riktige ­melblandinger til ulike behov. Under vanlige omstendigheter må en god del korn til matmel importeres. Da sper industrien på med det de trenger for å lage mest mulig riktige og stabile nok ­blandinger. Den stabiliteten og helt homogene ­kvaliteten er svært vanskelig å oppnå med bare norsk korn.

- Det høres litt rart ut at det ­norske ­kornet trenger å blandes ut med ­importert korn for at melet skal bli bra nok?

- Norge er et marginalt kornland og kvaliteten varierer mer her enn i mange land lenger sør, selv innenfor samme sort og klasse. Vårherre liker variasjon, mens kundene, og da særlig bake­ industrien liker minst mulig variasjon.

Lytter til kundene - Så når møllene og bakerne sier at det er vanskelig å bake brød utelukkende med det norske kornet som er til­ gjengelig, så må dere åpne for import?

- Matmelmøllene har åpenbart den beste kunnskapen om hvilke råvarer som trengs for å produsere det melet bakerne ønsker, så markedsregulator lytter til deres anbefalinger. Det er ikke i bondens interesse å skape produksjonsproblemer for bakeriindustrien. På den andre siden skal det legges til rette for at norsk korn blir brukt. Av og til blir denne avveiingen vanskelig.

- Det hjelper å kunne legge faglige utredninger til grunn når vi diskuterer hvor store importkvoter som skal gis, samtidig som norsk korn må legges på lager. Slike utredninger finnes på fôr­korn. Vi har ikke et tilsvarende felles faglig forankra grunnlag for å kunne si noe om hvor mye norsk korn av ulike egenskaper som kan brukes i ­bakeindustrien. Variasjonene i kornet fra

år til år gjør dette ekstra krevende, men det bør åpenbart være et mål for hele næringa at det er størst mulig sammen­ fall mellom det kundene ønsker seg og det kornprodusentene dyrker.

- Kan det være møllene og bakerne ønsker seg importert korn fordi dette er billigere?

- Tollsystemet skal sørge for at importert korn tilsvarer prisen på ­norskprodusert korn. Dersom det systematisk viser seg å være slik at importen er billigere enn norsk, er Landbruksdirektoratet ­forpliktet til å se på fastsettelsen av toll­ satsene innenfor importkvotene.

Nye prisbetingelser En annen problemstilling som har skapt temperatur i kommentarfeltene har vært Felleskjøpet Agris avtaleverk for denne kornsesongen. Enkelte ­kornprodusenter har reagert sterkt på at Felleskjøpet nå betaler inntil fem øre mer per kilo for bønder som leverer hele avlingen til Felleskjøpet Agri. De har lurt på om dette strider mot både samvirkeprinsipper og markedsordningen.

- Differensiert betaling strider ikke mot verken samvirkeprinsipper eller markedsordningen, oppsummerer Reistad.

SAMVIRKE

#06 2021

21

KORN

Lik pris er ikke samvirkeprinsipp Reistad har nylig avsluttet et halvt år i sjefsstolen som konstituert ­administrerende direktør i Norsk­Land­ brukssamvirke. Hun kjenner samvirke­ organisering svært godt.

- Landbrukssamvirkene, enten det er snakk om Tine, Nortura, Felleskjøpet, Gartnerhallen, avlsorganisasjonene eller skogsamvirket, eksisterer for å løse ­bondens forretningsmessige behov.

At bonden selv eier sine selskap, gjør at bonden tar del i verdiskapingen ut over å være råvareprodusent. Men det er ikke et prinsipp i et samvirke at alle skal få ­eksakt samme betaling. ­Medlemmene kan bestemme at de ønsker et slik prinsipp, og det kan fungere fint, hvis alle er lojale mot dette prinsippet. Men hvis mange av de som driver stort og i sentrale områder går til konkurrentene, så svekkes bondens samvirkeselskap. sier Reistad.

- Men melkeprisen er jo den samme uansett om du er stor eller liten, om du driver i sentrale eller grisgrendte strøk?

- For melk er det politiske ­virkemidler som bidrar til utjevning. Det er en prisutjevningsordning på melk som både inneholder transportstøtte og utjevning for ulik melkeanvendelse. Det finnes ikke noe tilsvarende for utjevning ­mellom produsenter i markedsordningen for korn, sier Reistad, som understreker at ønsket om utjevning må rettes til ­landbrukspolitikken og ikke til markeds­ aktørene.

Differensierte tømmerpriser Reistad viser til skogsamvirkene som et eksempel på at det innenfor ­samvirkene ikke alltid er mest fornuftig å betale samme pris til alle.

- Skogsamvirkene holdt på ­prinsippet om lik pris til alle i noe tid etter at sentrale forhandlinger om massevirke ble avviklet. De betalte det samme til skogeiere i Hallingdal som de gjorde til skogeiere nær papirfabrikken i Halden.

Når konkurrentene så gikk direkte på skogeierne i nærheten av fabrikkene og tilbød disse en høyere pris på grunn av lavere transportkostnader, risikerte man at økonomien for alle i skogsamvirket ble svekket. Det gagnet ikke skogeierne i Hallingdal. I verste fall kunne de miste muligheten til å levere tømmer i det hele tatt.

Bonden har fordel av at FK er markedsregulator At vi har både målprissystem og ­samvirker betyr altså ikke at alle som lever korn, kjøtt eller skog, får målpris for alt de leverer.

- Vi har fem målprisanlegg på korn i

22

SAMVIRKE

#06 2021

ARBEIDSDELING: Samvirkene skal løse forretningsmessige oppgaver for bonden og har ikke ansvar for landbrukspolitikken. Ønsker man endringer i landbrukspolitikken, er det politikerne som må adresseres.

Norge. Det er den sammenveide prisen på disse anleggene gjennom sesongen som inngår i noteringsprisen, som skal tilsvare målpris. Regnemåten er regulert i jordbruksavtalen og ikke noe Felles­ kjøpet bestemmer. Gir man ved disse anleggene høyere pris enn målprisen i enkelte perioder, må man gi lavere pris enn målprisen i andre perioder. Får noen produsenter høyere pris enn målpris, må dette tillegget tas fra totalpotten, forklarer Reistad. Målprisanleggene er Felleskjøpets anlegg på Kambo, ­Drammen, Holmestrand, Larvik og Trondheim.

- Det høres ikke ut som noen fordel å ha målprisanlegg? De anleggene som ikke er målprisanlegg, kan gi de prisene de vil?

- For Felleskjøpet Agri som selskap, isolert sett, er det antakelig hemmende i konkurransen med de andre aktørene å ha målprisansvar. Det er ­imidlertid ­ingen tvil om at det er en fordel for bonden at vi har dette systemet, derfor har landbrukssamvirkene tatt på seg denne oppgaven. Det åpner imidlertid for gratispassasjerer. Å ­opprettholde markedsreguleringen gagner alle bønder.

Hvis samvirkene utarmes, vil alle bønder tape på sikt. Det er derfor viktig at alle bønder vet hva som ligger i potten når de forlater landbrukssamvirkene til fordel for en konkurrent som kanskje betaler litt bedre til deg akkurat nå, sier Reistad.

Prisutjevning er politikk - Noen har tatt til orde for at man kan gi tillegg som ikke regnes med i målprisen?

- Alle pristillegg skal regnes med i ­målprisutregningene. Det er ­fastsatt i jord­bruksavtalen. Pristilleggene til Felleskjøpet Agri, beskrevet i ­Kornguiden, er helt i tråd med både samvirkeprinsipper og rollen som markedsregulator med m ­ ottaksplikt, fordi de er åpne og gis etter klart ­definerte kriterier, sier direktøren.

- Hva er ditt beste tips til de som mener det er urettferdig å gi mer til de store enn til de små?

- De må arbeide politisk gjennom ­bondelag og småbrukarlag for å få ­innført utjevningsordninger over ­jordbruksavtalen, avslutter direktøren.

«Differensiert ­betaling strider ikke mot ­verken samvirke­ prinsipper eller markedsordningen.»

Eli Reistad Leder for markeds­ordningen for korn

LANDBRUKSPOLITIKK

Reistad er med i bondeinntektsutvalg

Konserndirektør Eli ­Reistad sitter i utvalget som skal vurdere grunn­ lag og ­forutsetninger for å ­sammenlikne bøndenes inntekt med andre ­yrkesgrupper.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

ERFAREN: Direktør Eli Reistad har gjennom hele karrieren jobbet med landbrukspolitikk. Nå har hun fått plass i utvalget som skal gi innspill til hvordan bondens inntekt best kan regnes ut og sammenliknes med andre yrkesgrupper.

I

vår har bondens inntekt ­virkelig kommet på dagsorden, og en samlet landbruksnæring har pekt på ­behovet for en oppdatering og modernisering av ­tallmaterialet som danner grunnlag for jordbruks­ forhandlingene. Blant flere viktige ­temaer er hvordan kostnader og inntekter knyttet til jord- og kvoteleie skal behandles og hvordan avkastning på innskutt kapital skal hensyntas i regnestykkene.

Uavhengige eksperter De som sitter i utvalget er ikke valgt som representanter for en organisasjon eller bedrift, men på grunn av sine faglige kvalifikasjoner og erfaring. Verken ­Staten eller faglagene er med i utvalget.

Eli Reistad har jobbet med landbruks­

politikk i mange år, både i sin nåværende stilling som direktør for næringspolitikk og markedsregulering i Felleskjøpet Agri, som nestleder i Bondelaget og i landbruksog matdepartementet. Reistad har ­erfaring fra andre offentlige utredninger, blant annet Matkjedeutvalget, og driver familiegården i Sigdal.

Krevende og viktig Reistad ser fram til å ta fatt på oppgaven.

- Arbeidet er både svært viktig og svært krevende. Utvalget skal jobbe faglig.

Andre skal avgjøre politikken, men et tallgrunnlag som speiler virkeligheten for aktive bønder, og særlig de som er framtida i næringa, er en forutsetning for å kunne ta gode avgjørelser i landbruks­ politikken, sier Reistad. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juli 2022.

HVA TJENER BONDEN?: Det er lettere sagt enn gjort å sammenlikne bondens ­inntekter med ­andre yrkesgrupper. En viktig del av bondeinntektsutvalgets mandat blir å se på hvordan kostnader knyttet til jord- og kvoteleie samt avkastning på innskutt egenkapital, skal hensyntas i regnestykkene.

SAMVIRKE

#06 2021

23

FURE FELLESKJØPET RUNDT

– Som å komme hjem – Å komme til Felleskjøpet har vært nesten som å komme hjem. Det er dette jeg har vokst opp med, sier Svenn Ivar Fure. Han har brukt halvparten av sine hundre første dager til å møte ansatte og bønder over hele landet.

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et er veldig fort gjort å bli oppslukt av den daglige drifta i hovedkvarteret.

Jeg la tidlig en plan om å være ute og prate med folk og opp­ leve hva som skjer i norsk landbruk. Jeg ønsket å se de mange driftsformene og få innspill til hva Felleskjøpet skal ha fokus på, sier den nye konsernsjefen.

«Signingsferden» har vært lagt opp i regi av medlemsavdelingen og styreleder Anne J. Skuterud har vært med på mange av reisene.

– Vi har besøkt alle regionene, vært på rundt 70 steder medregnet avdelinger og gardsbesøk og møtt om lag 80 av de tillitsvalgte, forteller Fure.

15 sider med innspill – Jeg har spurt de fleste jeg har møtt om hva de mener Felleskjøpet er gode på og som vi ikke må tukle med, og hva vi har potensial til å bli bedre på. Og jeg har vært opptatt av hvor de m ­ ener ­konkurrentene er bedre enn oss. Vi har fått utrolig mange innspill som er oppsummert i et 15 sider tettskrevet ­dokument. Det kommer vi til å bruke aktivt i forbedringsarbeidet internt.

– Alle vi møter er veldig stolte av Felleskjøpet og ønsker selskapet alt vel. Vi har ikke fått noen innspill om revolu­sjon, men veldig mange om forbedringer, det vil si evolusjon. Det gjelder alt fra ganske små til større ting. Det har vært mange innspill om hvordan vi kan gjøre ­samhandlingen mellom Felleskjøpet og kundene

24

SAMVIRKE

#06 2021

«Alle vi møter er ­veldig stolte av Felleskjøpet og ønsker selskapet alt vel.»

e­ nklere, og hvordan vi kan få enda mer konkurranse­dyktige salgsmodeller og selge mer. Dette harmonerer godt med det som har kommet fram på årsmøtene, sier Fure.

Større kvantum Som eksempler trekker han fram at folk etterspør å kunne kjøpe hele lass med plast, gjødsel og annet, og at mange ønsker å laste av med egen traktor, for å gjøre transporten mer fleksibel uten å være avhengig av bil med kran.

Fure mener dette viser hvor integrert ­forretningsmodellen mellom Felles­ kjøpet og kundene er.

Det er også helt andre reaksjoner, som at geitebøndene synes det er ­fortærende å ikke se bilde av sitt eget husdyr på Felleskjøpets vogntog. Slike innspill vil Fure bruke for å gjøre Felleskjøpet mer inkluderende for alle.

«Alle» er opptatt av landbruk Fure peker på at «alle» i politikk og ordskifte synes opptatt av selvforsyning og satsing på landbruket.

– Det er veldig motiverende å ha et slikt positivt sentiment rundt landbruket og bygde-Norge, det norske levesettet med levende bygder. Og når en reiser rundt og ser hvor mye Felleskjøpet investerer og hvor sterkt vi står ute i bygdene, blir du ganske stolt over det vi bidrar med, sier Fure.

Melkebønder under press De mange møtene med bønder har gitt et godt innblikk i deres hverdag og norsk

landbruk. Her er noe av det Fure har bitt seg merke i.

– Det har kommet fram flere ­forhold til ettertanke. Melkebonden er ­under e­ kstremt press. Nye krav om ­oppgradering av driftsbygninger på kort og lang sikt, som sjukebinger og løsdrifts­kravet, er krevende for den enkelte. Spesielt for unge som ­tenker på å ta over. Skal de ta sjansen på å oppgradere nå når det er veldig dyrt og med politisk usikkerhet om hva slags driftsform som ønskes framover? I nord ser vi at det er krevende i det hele tatt å finansiere nybygg og oppgraderinger, fordi fjøset ikke blir sett på å ha verdi.

En har rett og slett ingen verdi av pant i driftsbygningen. Dette viser at jord­ bruket i randsonene er krevende ikke bare ut fra naturgitte forhold, men fordi de som ønsker å satse har vanskeligheter med å få finansiering, sier Fure.

Rundreisen har også gjort Fure svært opptatt av samspillet mellom korn­områdene, der veldig mye av ­produksjonen går til kraftfôr, og hus­ dyrområdene som er de store avtagerne av kraftfôret.

– Dette samspillet synes jeg landbruket burde løfte opp, sier han.

Ingen revolusjon – Hva vil du med Felleskjøpet?

– Jeg vil fortsette å bygge et Felleskjøp for bonden. Da må vi bli flinkere til å jobbe sammen internt for å kunne gi bonden det bonden forventer. Samtidig skal vi fortsette å utvikle de forbruker­ relaterte aktivitetene, for å sikre

ANSATTE: Svenn Ivar Fure har også brukt mye tid blant ansatte i sine første måneder som konsernsjef. Her koronahilser han på teknisk sjef Vebjørn Nilsen.

Bak er salgskonslent for plantekultur, Kjersti Bogstad, og reservedelsleder Christoffer Nyquist.

lønnsomhet og størrelse. Vi skal tilby forbrukeren det bonden kan. Det har vist seg å slå an, sier Fure, som dermed ikke ser noen grunn til å endre Felleskjøpets strategi med å jobbe mot både bonde og forbruker. Men han varsler en gjennom­ gang av måten Felleskjøpet håndterer de to kundegruppene på.

– Jeg ser det som krevende å gi det samme til alle. Bonden verdsetter kompetanse og evne til å reagere kjapt og effektivt, og de ønsker å nyte godt av den store innkjøpsmakten F ­ elleskjøpet har. Forbrukeren ser på oss som en kvalitetsleverandør som kan dette med kjæledyrfôr, hagerelaterte aktiviteter osv. De handler hos oss basert på tillit og at de kan være rimelig trygge på at de går ut av våre butikker med akkurat det de har behov for. Vi må se på hvordan vi best håndterer dette i organisasjonen så vel som i butikkene, sier Fure.

Ingen revolusjonær Fure ser heller ingen grunn til å gjøre andre fundamentale endringer.

– Jeg har ikke noe ønske om revolusjon, men heller at vi konsentrerer oss om å

forbedre ting på daglig basis innenfor strategien som er lagt. Vi skal gjøre ting enklere og bedre. Styret gjennomfører nå en strategiprosess med administra­ sjonen som støtte og som de tillitsvalgte skal involveres i. Det spesielt spennende er effektene av strukturendringene i næringen og hvordan dette vil påvirke oss. Bøndene blir færre og større. Hvis Felleskjøpet skal ha livets rett framover, må vi fortsatt være størst og markeds­ leder for å tilby bonden kompetanse og innkjøpsmakt. Vi må ta veldig mange små og store steg for å fortsatt være den foretrukne leverandøren til bonden.

Det holder ikke bare å spille på at vi er et samvirke. Mange har gjort store investeringer og teller hver krone. Vi må være attraktive også for de store og nye bøndene, som er veldig forretnings­ orienterte. Nøkkelen for oss er å kunne gi god service og ha gode tilbud til alle, slik at vi også er markedsledende blant de store.

– Det vil si differensierte priser på ­produkter og tjenester?

– Vi må se hva konkurrentene gjør og være like attraktive som dem. Hvis ikke,

er alternativet å svinne hen.

Bonden må handle rimelig – Du har kommet inn i næringa midt under et bondeopprør, en gryende råvareboom og sterk kostnadsvekst på alt fra brasiliansk soya til norsk ­trevirke? Utfordringene står i kø?

– Prisen som bonden får er politisk styrt og det fører nå norske bønder inn i en kostnadsskvis. På den andre siden vil dette bli kompensert gjennom justeringsforhandlinger og de årlige jordbruksforhandlingene. Uansett er det krevende for mange å forskuttere kostnadene. Ute i verden har kostnader og priser gått opp parallelt, så slik sett er vi her i landet på etterskudd. Det bonden bør ta med seg, er at den ­underliggende årsaken er økt etterspørsel etter det landbruket produserer. Verden setter bokstavelig talt høyere pris på bondens produkter, sier Fure.

Billigere produkter Han mener bonden må ha tilbud om, og selv ta ansvar for, å velge rimeligere produkter.

SAMVIRKE

#06 2021

25

FURE FELLESKJØPET RUNDT

TILLITSVALGTE: Fure har møtt rundt 80 tillitsvalgte, som Øystein Mysen (t.v.) fra Eidsberg og Thor Amund halvorsrud fra Ørje. T.h. direktør medlem, Vegard Braate. (Foto: Anton Ole Evju)

KORN: Her blir Fure oppdatert om kornsesongen av Felleskjøpets regionleder for korn på Nord-Østlandet, Morten Houmb (t.v.) og markedskontakt for korn på Romerike, Bjørn Eivind Engebretsen (midten).

– Felleskjøpet må bruke innkjøpsmakten vi har og tilby produkter som kanskje har lavere pris, men samme bruksverdi for bonden. Vi må skape konkurranse ved å lansere våre egne tilbud, for å få ned prisene. En sak som undrer meg litt og som vi må finne nøkkelen til, er å øke etterspørselen etter produkter med lavere pris som Felleskjøpet faktisk markedsfører. Det kan være alt fra vaskemidler til gjødsel fra alternative kilder. Vi har produkter og tjenester som koster mindre, men hvordan skal vi få norske bønder til å ta dem i bruk? En av Felleskjøpets oppgaver er å sørge for at bonden får den beste dealen, men da må vi skape en effektiv konkurranse og vise at den fungerer gjennom økt etterspørsel etter rimeligere produkter. Det tror jeg våre store leverandører vil merke seg og justere seg etter, sier Fure Jordnær bærekraft Felleskjøpet har vedtatt en strategi for bærekraft og landbruket har i en avtale med myndighetene forpliktet seg til å ­redusere utslipp og få enda mer bærekraftige løsninger.

– Norsk landbruk er kortreist og har et veldig godt utgangspunkt, men vi skal jobbe videre innenfor hele registeret av aktiviteter. Vi skal ha en jordnær tilnærming til bærekraft. Internt i Felleskjøpet har jeg snakket mye om at vi må fokusere på de tingene som vi faktisk kan få utbytte av her og nå. Traktorer som bruker mindre drivstoff, økt bruk av biobrensel og større lass på vogntogene, ting vi har mulighet til å gjennomføre nå uten store investeringer, sier Fure, og toner ned fokuset på visjonære løsninger langt fram i tid.

– Hvis vi tror vi er smartest, er vi nødt til å bomme og kommer til å overinvestere i løsninger som vil bli utkonkurrert. Det vil alltid komme nye verktøy og nye løs­ ninger som er bedre og billigere. Jeg har jobbet innenfor bærekraftnæringer som sol og vind og vet hvor lett det er å gjøre store visjonære investeringer og løft som du et par år senere kan få gjort for en brøkdel av prisen. I stedet skal vi ta på oss de korte brillene og se på hva vi kan påvirke i dag. Men det kan likevel være store ting som hvordan vi kan erstatte soya med norske råvarer. Her skjer det utrolig mye, og Felleskjøpet skal heie på dem som jobber med dette og ta en rolle i det vi tror på, sier Fure.

Hva er alternativet?

– Hva tenker du om samvirke?

– Samvirke er en utrolig effektiv driftsform. Med høy oppslutning rundt samvirke og fokus på effektivitet sørger vi for at bonden får mest mulig betalt og

ÅRETS LÆRLING: Magnus Eng Arteid ved verkstedet på Kløfta er årets lærling i Felleskjøpet.

26

SAMVIRKE

#06 2021

BUTIKK: Det er alltid mye å diskutere rundt ­ utikkdriften, slik som når Fure møtte regional b salgsjef for butikk, Margrete Amundsrud.

gode vilkår og tilbud. Den andre siden av samvirke er at overskuddet holdes så lavt som mulig på bonderelaterte aktiviteter, samt at overskuddet tilbakeføres som kjøpsutbytte. Resten av overskuddet investeres i infrastruktur for å gi best mulig tilbud til bonden. Samvirke er å samle kreftene våre og i fellesskap løfte bonden. Oppslutning er derfor ekstremt viktig for å få mest mulig penger inn i de aktivitetene bonden til slutt nyter godt av. Jeg føler vi prater lite om disse

fordelene med Felleskjøpet og de andre samvirkeselskapene, i motsetning til reinspikka fokus på oppgjørspris. La oss gjøre et tankeeksperiment. Fjern Felleskjøpet, Tine og Nortura. Hvordan vil verden da se ut? Det er ingen selvfølge at de norske samvirkeselskapene er sterke. Vi kan gjerne reflektere mer rundt hvordan samvirkene gagner norske bønder ved å være på plass der produksjonen deres foregår og på hva som er alternativet, sier Fure.

Bekymret for avskallingen

Styreleder Anne J. Skuterud er bekymret for utviklingen i landbruket etter å ha brukt mye av sommeren til å møte medlemmer og tillitsvalgte. – Fortsetter dagens utvikling, vil norsk landbruk bli mindre, sier hun.

FJØSBESØK: Anne J. Skuterud og Svenn Ivar Fure på besøk hos Maren Sandvoll i Målselv, der også tillitsvalgt Tor Sivertsen var med. Bak Anne står styremedlem Karl-Oskar Fosshaug.

Teks: Håvard Simonsen

S

kuterud har deltatt på mange av reisene i «Felleskjøpsriket» som medlemsorganisasjonen la opp i sommer.

– Det er lenge siden vi har hatt mulighet til å reise rundt på denne måten, og det var godt å se igjen ansatte, tillitsvalgte og bønder over hele landet.

Det viktigste for meg som t­ illitsvalgt er å få føling med hva som skjer på ­avdelingene og hvordan folk ­opplever hverdagen både i Felleskjøpet og i landbruket. Vi er hele tida på jakt etter å forstå hvilke behov bonden har og hva Felleskjøpet må gjøre for å løse dem. Vi får bedre grep om dette når vi snakker direkte med folk der de holder til, sier Skuterud. Hun har reist sammen med konsernsjef Svenn Ivar Fure, og er glad for at han innledningsvis har valgt å bruke god tid til å reise rundt og bli kjent med organisasjonen.

Bekymret for landbruket Skuterud legger ikke skjul på at rund­ turen har gjort henne bekymret for en del av utviklingen hun ser i næringa.

– Jeg er bekymret for avskallingen i landbruket, og over hvor mange som gir uttrykk for at de ikke kommer til å fortsette hvis ikke bonden får et

­ etydelig inntektsløft. Fortsetter dagens b utvikling, med blant annet to nedlagte melkebruk hver dag, vil norsk landbruk bli mindre. Det vil også gjøre det mer krevende å forstå hvordan vi skal utvikle Felleskjøpet. Færre bønder vil gjøre det mer krevende å opprettholde alle våre aktiviteter rundt om i distriktene.

– Volumet på produksjonen synes å ­holde seg selv om det blir færre bønder?

– Stort sett har den gjort det. Men over tid må vi forvente at produksjonen vil stagnere dersom antall bønder fortsetter å gå ned. Det er i distriktene avskallingen er størst, og det er begrenset hvor store enheter det er mulig å drive ­under norske forhold, og hvor mye mer ­produksjonen kan øke i sentrale strøk.

Det er heller ikke ønskelig med et land­ bruk som bare er lokalisert til Østlandet, Jæren og sentrale Trøndelag. Felleskjøpet har et ansvar for å bidra til at vi kan ha et aktivt landbruk over alt, og det synes jeg vi leverer på. Men dette vil bli stadig vanskeligere uten et klart inntektsløft i næringa, sier Skuterud.

Må satse videre Skuterud viser til at Felleskjøpet har noen tydelige erfaringer med sine

a­ vdelinger, som er bekreftet under ­sommerens rundtur.

– Det ene er at der vi har avdelinger med butikk, verksted og maskinutsalg, får vi et veldig godt fotfeste i området. Det andre er at der vi oppgraderer, finner nye lokaliseringer eller på andre måter fornyer butikkdriften, får vi et løft i omsetningen. Derfor må vi fortsette å investere i denne type grep. Skal vi klare dette, må vi tjene penger, og da viser denne utviklingen at vi fortsatt må være attraktive for forbrukerne. De bidrar med best dekningsbidrag i kassa vår, sier hun.

Strategiprosess Styret er nå i starten på en strategi­ prosess.

– Vi må ta tak i alle disse spørsmålene og se utviklingen i landbruket opp mot Felleskjøpets virksomhet. Her blir det utvilsomt noen vanskelige diskusjoner.

Vi vil involvere de tillitsvalgte i dette, og nå vil vi igjen kunne møtes fysisk til disse drøftingene. Blant annet plan­ legger vi et møte med alle tillitsvalgte i ­tilknytning til Agroteknikk, og vi begynner igjen med fysiske møter med distriktsråds­lederne, sier Skuterud.

SAMVIRKE

#06 2021

27

GROVFÔR

GODT GROVFÔR: Graset er kuas viktigste fôrmiddel, så Kjell Ivar Susegg strekker seg langt for å lykkes best mulig med grovfôret.

Han lar aldri enga ligge lenger enn tre år.

Hyppig omlegging gir godt grovfôr STEINKJER: Etter tre år pløyer Kjell Ivar Susegg opp enga. – Skal du få gode grasavlinger, er det viktig å fornye enga ofte, konkluderer melkeprodusenten.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

28

SAMVIRKE

#06 2021

FLEKSIBEL SLÅMASKIN: Susegg har en s­ entermontert slåmaskin fra Kverneland som kan brukes på begge sider av traktoren. Han setter pris på at han slipper å kjøre rundt og rundt og at han får fulle skårer på alle turene.

K

jell Ivar Susegg er midt i andreslåtten når Samvirke kommer på besøk den første uka i august. I denne perioden på året har graset høyeste prioritet. Er timoteien i ferd med å skyte og værgudene stiller med oppholdsvær, er det bare å sette seg i traktoren og bli der til arbeidet er ferdig.

Motivasjonen er at jo bedre grovfôret blir, jo bedre blir resultatet både i melketanken og i lommeboka.

Ugrasbekjempelse Susegg har 292 tonn i melkekvote og dyrker såkorn og gras på 630 dekar rett rundt gården. Han synes han har funnet et vekstskifte mellom korn og gras som fungerer godt. Han lar enga ligge i tre år, før han pløyer opp og sprøyter med glyfosat om høsten. Om våren sår han byggsorten Heder med Spire surfôr ­normal som gjenlegg. Såinga foregår med en kombimaskin av typen Tume JC. - Jeg har erfart at grasavlingene avtar etter tredje året og det vil jeg ikke vente på. Det fungerer veldig bra å ha et år med korn før eng. Det gir gode kornavlinger, samtidig som jeg slipper å bekymre meg for ugras i enga. Siden byggåkeren blir sprøyta mot ugras, blir gjenlegget veldig reint. Jeg sprøyter aldri enga for ugras, ugrasbekjempelsen blir gjort i kornåret, forteller Susegg.

Samdrift med sønnen Kjell Ivar er i samdrift med sønnen Lars Erik. Sønnen kjøpte nabogården da han var 22 år. I mange år hadde bøndene båsfjøs med melkekyr hos Kjell Ivar og ungdyr på bås hos Lars Erik. Etter ni år med denne organiseringen, sa Kjell Ivar at han enten ville slutte eller bygge nytt

«Jeg har erfart at grasavlingene avtar etter tre år og det vil jeg ikke vente på.»

Kjell Ivar Susegg Melkeprodusent

fjøs. Nytt fjøs ble det og med fjøset kom også melkerobot. Fôringa foregår med fôrutlegger og minilaster.

- Det var helt perfekt å få melkerobot.

Vi er utrolig glade for den avgjørelsen.

Avdråtten gikk opp og vi fikk en friere hverdag.

Tre slåtter er den nye normalen Nok gjødsel av riktig kvalitet er også en viktig faktor for å kunne høste flest mulig fôrenheter fra enga. Susegg sprer husdyrgjødsel på alle skiftene. Møkka lagres i en kum som tar 2000 kubikk og spres med en åtte kubikkmeters tankvogn. Bondens gull spres så fort jorda er lagelig om våren.

- Det er viktig at næringen er tilgjengelig når veksten setter i gang, sier Susegg. Da han vokste opp, var to slåtter normalen i området, men klimaendringene har gitt lenger vekstsesong. De ti siste åra, har tre slåtter vært det normale på gården, som ligger 100 meter over havet.

- Vi har litt blanda erfaring med tre ­slåtter. Det ser ut som enga kan bli litt tappa for næring og dermed gir mindre avling på førsteslåtten året etter. Vi må bare vurdere fra sesong til sesong. I fjor ble det bare to slåtter. Det var veldig tørt og lite avling på førsteslåtten og enga kom ikke skikkelig i gang før i juni. Vi fikk ikke tatt andreslåtten før seint i

august, og da var det ikke aktuelt med noen tredjeslått.

Flere gjødseltyper Mineralgjødsla spres når åkeren er blitt såpass grønn at Susegg ser hvor han kjører.

- Jeg vil ikke spre mineralgjødsla for tidlig. Er det for lang tid mellom gjødsla begynner å virke og ­høstingstidspunktet, har jeg inntrykk av at ­proteininnholdet i graset reduseres. Min erfaring er at topp­virkningen av gjødsla ikke bør komme for tidlig, sier bonden. Han ­gjødsler stort sett med Fullgjødsel 25-2-6, men fordi de siste jordprøvene viste at fosfor- og kaliuminnholdet i jordet var litt snaut på enkelte skifter, bruker han også Fullgjødsel 22-3-10.

- Redusert fosfor- og kaliuminnhold kan nok forklares med at vi har brukt en del Opti-NS sammen med husdyrgjødsla etter andreslåtten. Nå gjør vi ikke det lenger, oppsummerer Susegg.

Alltid ensileringsmiddel Susegg slår med en sentermontert slåmaskin fra Kverneland som heter Taarup 4332. Den trekkes av en John Deere 6430R. Susegg synes det er ­praktisk med en slåmaskin som kan brukes på begge sider.

- Da slipper jeg å kjøre rundt hele tiden

SAMVIRKE

#06 2021

29

GROVFÔR

og får fulle skårer hele turen. Det blir mer rasjonelt å slå når maskinen kan brukes på begge sider og jeg sparer tid. Det blir også mindre jordpakking, oppsummerer bonden.

Susegg registrerer at mange kolleger ikke bruker ensileringsmiddel i graset. Selv er han stor tilhenger av å ta i bruk alle ­tilgjengelige midler for å få best mulig kvalitet på kyrnes viktigste fôrmiddel.

Han bruker konsekvent Ensil Pluss på alt graset, et ensileringsmiddel som er ­tilpassa godt fortørka gras. Susegg ­ønsker seg gras med tørrstoffprosent mellom 30 og 35, men særlig tredje­ slåtten kan bli mye tørrere enn dette.

Bevarer næringsstoffene Målet med å bruke ensileringsmiddel er å senke pHen så raskt som mulig og ta best mulig vare på næringsstoffene i fôret. Noen dropper ensileringsmiddel av frykt for slitasje på utstyret, men Susegg mener denne utfordringen enkelt kan løses med godt renhold og vedlikehold.

Han har en 200-liters dunk med pumpe på lasteren, slik at ensileringsmiddelet blir pumpet inn på en spredebom bak pickupen på pressa.

- Spredebommen må plasseres nærmest mulig innmatingen på pressa, slik at væsken havner i graset og ikke på deler som kan ruste. Det er uansett rustfritt stål på spilene på pickupen. Jeg forstår egentlig ikke at folk er så bekymret for slitasje på utstyret. Plantesafta i graset etser også, så man må uansett være nøye med renholdet, sier bonden. Han har en kombipresse av typen John Deere C440R, som han har kjørt i åtte år og pressa rundt 10 000 baller med. Ved sesongens slutt vasker han den helt ned, og setter den inn med olje og diesel. Der knivene sitter, sprayer han kjedespray på bevegelige deler, slik at det dannes en fetthinne som varer hele vinteren.

Rundballene pakkes i 2,4 runder med nett og seks lag plast. Årsaken til flere runder med nett er at rundballene løftes opp med grabb og hvis det er for lite nett, havner grovfôret fort på gulvet i stedet for i fôrutleggeren.

Fire måneders beiting Suseggs kyr er på beite fra mai til september. For at bonden skal slippe å bruke tid på å gjete kyr til roboten, tilbringer dyra natta innendørs. De må også gå inn for å drikke vann.

- Vi må tilpasse oss været. Vanligvis er de ute om dagen og inne om natta, men da det var som varmest i sommer, måtte vi gjøre motsatt. Da måtte vi ha vann på beite og dørene åpne om natta, for at det overhodet skulle være aktuelt for dem å gå ut. Da sola stekte som verst, ville de

30

SAMVIRKE

#06 2021

mye heller være inne i fjøset, forteller bonden. Hvis det lar seg løse ­praktisk, foretrekker han at kyrne beiter på tredje­årseng. Da er det ikke så farlig om det blir tråkkskader, fordi enga uansett skal pløyes opp om høsten.

Sommerkalving Om det ikke er travelt nok med ­innhøsting av korn og gras om høsten, så har Susegg organisert seg slik at også kalvingssesongen faller midt på ­sommeren. Brorparten av kalvene blir

født i juni og juli. Med en avdrått på ca.

10 000 kilo energikorrigert melk per ku og konsentrert sommerkalving, blir det levert mye sommermelk fra gården.

- Det er hektisk og travelt, men det fungerer for oss. Om høsten er det fullt fokus på inseminering, og fra jul er det plankekjøring fram til våren. I den perioden samler vi krefter og unner oss kanskje en ferie, slik at vi er klare igjen til våronna, sier Susegg, før traktorhytta og graset roper ham tilbake til arbeidet.

ENSILERINGSMIDDEL: Susegg slår med en kombipresse av typen John Deere C440 R. Han bruker alltid Ensil Pluss, for å sikre rask pH-nedgang, som igjen fører til at langt mindre sukker omdannes til gjæringsprodukter.

SÅKORNDYRKER: Susegg er såkorndyrker for Felleskjøpet. – Å dyrke korn og gras om hverandre er veldig bra. Kornavlingene blir høyere og sykdomspresset mindre. Ved å dyrke korn før gras, får jeg bekjempet ugraset på en god måte.

BIOLOGISK MANGFOLD

Trønderske kyllingbønder legger til rette for biene INDERØY: Kyllingbønder i Trøndelag har denne sommeren sådd blomsterstriper langs kornåkrene sine på et areal som tilsvarer 13 ganger Lerkendal stadion, for at trønderske bier lettere skal finne mat.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Sigbjørn Vedeld

P

rosjektet er et samarbeid ­mellom Norsk Kylling, ­Felleskjøpet og Nibio.

– Verdens matproduksjon er helt avhengig av pollinatorer, så det føles bra å gjøre en innsats lokalt for et globalt problem. Det har summet og surret her i hele sommer, sier kyllingog kornbonde Rune Vang fra Inderøy.

Han er en av 16 kyllingbønder som har sådd pollinatorstriper langs åkerkantene.

En av tre biearter utrydningstruet Omtrent en tredel av maten vår er avhengig av bestøvning fra p ­ ollinerende insekter. 80 prosent av nytte- og villplantene er avhengig av det samme.

Samtidig reduseres bestandene av ­pollinatorer over hele kloden. I Norge er en tredjedel av våre rundt 200 biearter truet av utryddelse.

– Det haster med å redde villbiene.

Villbiene trenger et mangfold av planter som sikrer mat gjennom hele sesongen.

Denne maten finner de ikke i k ­ ornåkeren eller på arealer der det drives ensidig monokultur. Gjengroing av slåtteenger, slåttemyrer og kystlyngheier, som tradisjonelt har vært viktige levesteder for villbiene, truer deres eksistens. Ved

å så pollinatorvennlige blomster i brede striper langs åkerkantene, blir det lettere for pollinatorene å finne mat i form av nektar og pollen, sier fagrådgiver Eva Pauline Hedegart i Felleskjøpet.

Verdikjeden tar ansvar Det var Norsk Kylling som tok initiativ til prosjektet og som oppfordret sine leverandører til å delta.

– Vi inviterte våre leverandører med på denne dugnaden, fordi verdens matproduksjon er helt avhengig av pollinatorer. Da er det viktig at vi som matprodusent tar vår del av ansvaret for insektene. Dette er et enkelt og konkret grep som målsetter økt mattilgang for villbiene og som på den måten kan bidra til å sikre villbiers eksistens i fremtiden, sier produksjonsdirektør Hilde Talseth i Norsk Kylling.

Skal registrere insektlivet De 16 bøndene har til sammen sådd frøblandingen «Spire insektvenn» på et areal tilsvarende 13 fotballbaner på ­størrelse med Lerkendal. I løpet av ­sesongen skal forskere fra NIBIO ­registrere insektlivet og blomster­ ressurser i de blomstrende åkerkantene.

– I første omgang ønsker vi å finne ut hvilke blomster pollinerende insekter bruker som matressurser i de ­isådde blomsterstripene og hvilke typer villbier som drar nytte av disse stripene. Det er også viktig å dokumentere hvor mange ulike blomsterressurser som er ­tilgjengelig i løpet av vekstsesongen, så flest mulig av villbiene får den maten de trenger. Denne kunnskapen er grunn­ leggende for å finne ut av hvordan pollinatorstripene bidrar til å ta vare på villbiene, sier forsker Annette Bär i NIBIO. Tilskudd til bønder Gjennom regionalt miljøprogram gir Statsforvalteren i Trøndelag tilskudd til bønder som ønsker å tilrettelegge for insektene ved å så pollinatorstriper på jordbruksareal. Tilskuddet fordrer at det sås pollinatorvennlige planter som blomstrer gjennom hele vekstsesongen og at arealene verken gjødsles eller sprøytes. Norsk Kylling har bidratt med ytterlige støtte til bøndene, for å gjøre det enda mer attraktivt for dem å bli med på dugnaden.

SAMVIRKE

#06 2021

31

MELKEROBOT

STOR ENDRING: Anders Øverbø og Wenche Ytterli har vært melkeprodusenter i 28. Nå som de begge har fylt 60 investerte de i melkerobot, for helsas del.

Med en VMS V310 med Repro-funksjon i fjøset er brunstovervåkingen blitt enklere.

Fra melkestall til melkerobot med ­repro-funksjon RAUMA: Repro-funksjonen har gjort brunst­overvåkinga mye enklere, konkluderer Wenche Ytterli og Anders Øverbø. Etter et halvt års bruk har de funnet et godt samspill mellom ku, bonde og teknologi.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

32

SAMVIRKE

#06 2021

KREVER TILVENNING: Selv om Repro-funksjonen varsler om brunst og drektighet, er jakten på riktig insemineringstidspunkt fortsatt et samspill mellom ku, bonde og teknologi, konkluderer ­melkeprodusentene på Øverbøen.

Øverbøen gård • Drives av: Wenche Ytterli og Anders Øverbø • Gårdens plassering: Åfarnes • Besetningstype: Melkekyr, fôrer opp okser • Besetningsstørrelse: 46 kyr • Melkesystem: VMS V310

M

ellom storslått natur i Åfarnes en liten time fra Molde, ligger Øverbøen Gård. Her har ekteparet Wenche Ytterli og Anders Øverbø drevet som melkeprodusenter i 28 år. Først i båsfjøs, deretter løsdrift med melkegrav og i 2020 skaffet de seg melkerobot VMS V310.

- Vi bygde fjøs med melkegrav i 2008 og kjøpte en brukt melkestall. Vi var en del av et fellesbeite der vi hadde melke­ stall, og vi ønsket det samme systemet hjemme. Både praktiske og økonomiske vurderinger lå bak dette valget.

Investering i HMS Men i august 2020 skaffet de seg melke­ roboten DeLaval VMS V310.

– Hovedårsaken var helsa vår. Vi er 60 år begge to og ønsker å jobbe i sju år til, og vi ser en helsemessig effekt allerede, forteller ekteparet.

Overgangen fra melkestall til melkerobot gikk uten problemer.

- Det gikk veldig bra, og det er utrolig hvor fort kyr tilpasser seg, sier Wenche.

Overgangen planla de med å ha dyra på fellesbeite på sommeren, og da roboten var installert, kom kyrne inn i fjøset igjen. De hadde ingen stopptid.

I dagene etter montering fikk de tett oppfølging av DeLaval.

–Vi er veldig fornøyde med servicen og opplæringen på roboten. Vakttelefonen har fungert veldig bra, og vi har møtt hyggelige, positive og imøtekommende folk. Servicemannen vår har til og med ringt oss og spurt om vi hadde problemer med noe, uten at vi hadde sett det selv.

Det er så viktig at roboten går 24 timer i døgnet! Vi trenger ikke å få panikk om det skjer noe, for det er et solid a­ pparat som kan hjelpe oss, sier Wenche og Anders.

Økt fleksibilitet For bøndene har det vært en stor ­forandring å få melkerobot.

- For kyrne gikk det veldig bra, men jeg har brukt tid på å venne meg til den nye måten å arbeide på. Før melket vi to ganger om dagen, men roboten melker 24 timer i døgnet. Kyrne velger selv når de vil bli melket, og i snitt melkes de tre ganger i døgnet, forteller Wenche.

En annen stor forandring er den nye fleksibiliteten de har fått i arbeidet.

- Vi har fjøsstell både morgen og kveld, men nå tillater vi oss å variere kvelds­ stellet litt og ta det som det passer. Vi har det mye mer fleksibelt med melkerobot, fastslår ekteparet.

Varsler brunst og drektighet Melkeroboten DeLaval VMS V310 har Repro-funksjon som oppdager brunst og drektighet. I januar 2021, tok Anders og Wenche i bruk dette systemet.

- Vi hadde ikke store problemer med å avdekke brunst før vi fikk Repro, men vi brukte mye tid på brunstkontroll og det var arbeidskrevende. Man måtte være veldig på hele tiden. Nå får vi brunst­ varsel fra Repro, og vet hvilke kyr vi skal følge ekstra nøye med på.

Inseminerte for tidlig Melkeprodusentene hadde store ­forventninger til Repro, og er foreløpig på et stadium hvor de tester ulike metoder.

– I starten valgte vi en strategi hvor vi stolte veldig på systemet, men for at det skal fungere må det være et samspill mellom bonde og Repro. Ved å kun se på Repro, ble resultatet at vi i­ nseminerte litt for tidlig. Det er ikke anbefalt å inseminere på første brunsttegn, så nå inseminerer vi ikke uten at vi ser fysiske brunsttegn i tillegg til varselet fra Repro,

forklarer Anders og Wenche, og legger til: -Vi har ikke tatt Repro i feil, det er mer den menneskelige vurderingen. Det tok litt tid å lære seg å tolke og anvende signalene fra systemet riktig.

Sjekker daglig Ekteparet sjekker Repro for varsler hver dag, og de trekker frem fordelene ved at de kun trenger å ha fokus på de kyrne som har gitt utslag på brunst. I tillegg har de BCS holdvurderingskamera, som de bruker som hjelpemiddel for å finne riktig insemineringstidspunkt og kraft­ fôrregime.

– Vi følger med på holdutviklingen, spesielt tidlig i laktasjonen.

Registrerer cyster Wenche og Anders ser klare fordeler med Repro-systemet: - Vi synes det er veldig imponerende at Repro registrerer mulige cyster. Det har en økonomisk side og er en veldig stor fordel. Da slipper vi å inseminere de kyrne, og det sparer oss for flere runder med negativt resultat. Det er både tid og penger å spare der.

Ekteparet mener fremtiden med Repro ser lys ut.

- Det blir spennende å se, vi må ha ett år før vi ser skikkelige resultater. Da håper jeg vi er sikrere på våre vurderinger og på samspillet ku, bonde og Repro, avslutter Wenche.

«Vi er veldig fornøyd med servicen.»

Anders Øverbø og Wenche Ytterli Melkeprodusenter

SAMVIRKE

#06 2021

33

GROVFÔR

Kalibrerer HarvestLab til norske forhold RINGSAKER: I sommer ble det gjennomført systematiske forsøk med John Deeres HarvestLab hos tre brukere for å kalibrere NIR-­sensoren til norske forhold. Arbeidet skjer i samarbeid med John Deere, som også ser dette som en mulighet til å videreutvikle hva som kan måles og ­bruksområdene for analyseverktøyet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et unike med HarvestLab er at den kan brukes til å analysere ­innholdet i både husdyr­ gjødsel, gras under høsting og ferdig fôr.

For meg er dette interessant forsknings­ messig. Det er en måte å generere ny kunnskap på og legge grunnlaget for nye rådgivningskonsepter for bonden, sier professor Harald Volden.

Tre bønder deltar Vi møter Volden hos Mattis Dobloug på Helgøya hvor han er i ferd med å ta ut grasprøver mens Dobloug lar ­førsteslåtten suse gjennom ­finsnitteren.

Volden har laget et forsøksopplegg der det samles inn prøver for analyse hos tre brukere som alle kjører John Deere-­ snittere med HarvestLab. Foruten Dobloug, deltar Eiker Høstelag og Lars Erik Megarden på Oppdal.

– Brukerne er opptatt av hvor nøyaktig og presis HarvestLaben er og hvordan den kan utnyttes. Det har jeg ikke ­kunnet svare på, men dette er veldig interessant, og derfor bestemte vi oss for å teste den ut og blant annet se om det er nødvendig å justere ­kalibreringen til norske forhold. Vi trengte flere gårder for å få til et godt testopplegg. De tre er veldig interessert og vi har gått gjennom og forankret testopplegget hos dem. De

NORSKE PRØVER: Her er Harald Volden med de første grasprøvene som ble tatt ut i sommer for å kalibrere innholdet opp mot målingene HarvestLab'n gjør.

34

SAMVIRKE

#06 2021

STORE FORVENTNINGER: Målet er å bruke HarvestLab til målinger i både husdyrgjødsel, gras ved høsting og ferdig fôr. Da kan man få en klar sammenheng mellom gjødsling og proteinavling.

og ­kompetanse, samt at det gjør det mulig å utføre flere ensileringsforsøk og fordøyelsesstudier i laboratoriene på Ås.

legger ned en stor og viktig arbeidsinn­ sats for å få dette gjort, sier Volden.

Han har i flere år vært sparringspartner i drifta hos Mattis Dobloug, og det var derfor et naturlig sted å starte. Volden er dessuten med i et EU-prosjekt, hvor John Deere er en av de andre forsknings­ partnerne. På denne måten har han fått direkte kontakt med ­utviklingsmiljøene hos John Deere som arbeider med grovfôr og HarvestLab-teknologien.

John Deere tente – John Deere-folkene tente på opplegget.

De har vist stor velvilje og deler all sin informasjon om HarvestLab med oss.

Det var faktisk de som spurte om vi ville ha tilgang til rådataene for å gjøre egne matematiske vurderinger. De lager også nye dataløsninger som gjør det enklere å gjennomføre våre tester, og vi får fullt innsyn i fargespektrene for det infrarøde lyset som NIR-sensoren er basert på.

Dette viser at arbeidet vi nå gjør i Norge er godt forankret hos John Deere. Det er viktig for oss, sier Volden.

­ erdiene i surfôret på fôrbrettet, og den v kan brukes til å analysere innholdet i husdyrgjødsla. Denne høsten skal vi teste bordmodellen og kalibrere den for norsk surfôr og gjødsel, sier Volden.

Trenger kalibrering Volden viser til at erfaringene med en annen type sensor for noen år siden viste at det trengs nasjonale kalibreringer.

– Det kan godt være at HarvestLab funger utmerket. Men hvis den ikke gjør det, får vi nå prøvemateriale som gjør at den kan rekalibreres til norske forhold, sier han.

Også John Deere har foreslått å e­ nsilere grasprøvene som tas, for å teste ­bordmodellen på ferdig fôr. En husdyr­ fagstudent ved NMBU vil gjennomføre en bacheloroppgave om dette. Det sikrer prosjektet ekstra arbeidskraft

Mer penger i kassa – Dette er et fabelaktig verktøy hvis det fungerer?

– Ja, absolutt, og ikke minst med ­dynamisk bruk av HarvestLab både på husdyrgjødsel, gras ved høsting og på fôrbrettet. I og med at vi også måler ­avling, kan vi begynne å se på N-­effektivitet i hele verdikjeden. Vi kan se husdyrgjødsel, mineralgjødsel og ­proteinavling i sammenheng, og da kan vi virkelig optimalisere nitrogenbruken. Ønsker proteinrikt gras I gjødselplanleggingen hos Dobloug er det satt mål om 16 prosent råprotein i graset. Gjennomsnittet i Norge er 14,515. Doblougs mål er å bruke høyest mulig andel norsk korn i kraftfôret, og da må proteininnholdet i grovfôret opp. Når han får kart over proteinavlingen på skiftenivå, ønsker han også å bruke det som tildelingsfil under gjødsling.

– Hva blir verdien for bonden med denne teknologien?

– Det blir riktigere gjødsling og fôring og det gir mer penger i kassa.

Bedre ­utnyttelse av fôret og gjødsla ­optimaliserer drifta og sparer ­kostnader.

I tillegg får vi en positiv miljø- og ­klimaeffekt, når det gjelder blant annet lystgass og fosfor, sier Volden.

SAMARBEID: Mattis Dobloug er en av de tre brukerne som er med i forsøkene Harald Volden organiserer.

Mer enn avlingsanalyse Volden er opptatt av at HarvestLab kan brukes til mer enn å analysere avling, tørrstoff, proteininnhold og annet under selve grashøstinga. Han ønsker å videre­ utvikle bruken til å måle fordøyelighet og ulike fiberkarakteristikker, og han er opptatt av at NIR-sensoren også kan anvendes til å måle innholdet i ferdig fôr og i husdyrgjødsel.

– Vi starter med gras under h ­ østing, men vil gå videre. Lyskilden som sitter i ­HarvestLaben på snitteren kan også settes i en bordmodell for å teste

SAMVIRKE

#06 2021

35

KRAFTFÔR

NESTOR: I 25 år har Leidulf Nordang utviklet kraftfôr til norske drøvtyggere. De siste åra har det vært mye snakk om på bærekraftige kraftfôrråvarer.

– Vi må ikke glemme at norskandelen allerede er veldig høy og at norske drøvtyggere først og fremst spiser gras.

Ved kraftfôrreisens slutt TRONDHEIM: Da Leidulf Nordang startet som fôrutvikler, bestemte staten hvordan kraftfôret skulle settes sammen.

Nå er kraftfôr-nestoren spent på om han rekker å ta del i en metan-reduserende revolusjon før han går av med pensjon.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

36

SAMVIRKE

#06 2021

«Graset er drøvtyggernes viktigste fôrmiddel.

Det er bra at Felleskjøpet setter fokus på det.»

Leidulf Nordang Fôrutvikler

D

et finnes trolig få, om noen, som vet mer om kraftfôr til drøvtyggere her i landet enn Leidulf Nordang. I over 25 år har han ledet Felleskjøpets arbeid med å optimalisere kraftfôr til Norges kyr, sauer og geiter. Når han nå snart skal gå av med pensjon, ser både arbeidshverdagen og norsk landbruk ganske annerledes enn for 25 år siden.

Bredt sortiment Da Nordang startet som fôrutvikler i Felleskjøpet, var det staten som bestemte hvordan kraftfôret skulle settes sammen og som fordelte ­råvarer ­mellom fôr­produsentene. Da EØS-avtalen ble underskrevet, fikk ­kommersielle aktører det fulle a­ nsvaret for ­kraftfôrproduksjonen. I denne perioden bestod sortimentet av om­ kring ti ­kraftfôrslag til drøvtyggere basert på et ganske lite antall råvarer.

Siden den gang har både sortimentet, råvaretilgangen og bøndenes situasjon forandret seg. Både avdråtten, fett- og proteininnholdet i melka har steget kraftig. Kyrne hatt blitt mer kravstore, bøndene har blitt p ­ roffere, og marginene er så pressa i fjøset at hvert øre teller på kraftfôrprisen. Det må lages kraftfôr til de som har ytelse på 12 000 liter per ku og til de som har 6 000 liter per ku, til de som har mye og godt grovfôr og til de som har grovfôrmangel. I dag har Felleskjøpet over 40 ulike kraftfôrslag til ­drøvtyggere. Kraftfôrblandingene er det Leidulf Nordang og kollegene som setter sammen. Ved ta i bruk k ­ ompliserte ­modeller som tar hensyn til både ernæring, dyrehelse og økonomi lager de blandinger, som seinere testes ut i Formel-fjøset på Jæren.

- Det er viktig for oss å kunne tilby det kundene våre ønsker seg, ­uansett hva slags driftsform de har. Det er også viktig at vi lager blandinger med et prisnivå som gjør at bonden oppnår sine mål uten å betale unødvendig mye, sier Nordang. Han deltar i å lære opp ­kraftfôrkonsulentene i Felleskjøpet. Det er han som har utviklet programmene som kraftfôrkonsulentene bruker når

de skal gi norske bønder råd om hvilket og hvor mye kraftfôr de bør bruke for å utnytte grovfôret sitt best mulig. Økonomisk bærekraft Selv om Leidulf Nordang i karrieren sin har arbeidet mye med å gjøre kraftfôret mer bærekraftig, har han i løpet av de siste åra blitt stadig mer opptatt av økonomisk bærekraft i landbruket. Ikke bare har han sett statistikken over hvor mange gårdsbruk som legges ned hver dag, han har også fulgt to av ­brødrene sine forberede avvikling av drifta på små vestlandsgårder i Ørsta som ingen ø ­ nsker å overta. På sommerens ­Norges-ferie kjørte Nordang gjennom både Nordland og Vestland. Han synes det var skremmende og vemodig å se hvor mange gårdsbruk som har ­gamle driftsbygninger og stort behov for fornyelse.

- Vi diskuterer om norskandelen i ­kraftfôret bør være så eller så høy, men vi må ikke glemme at ­norskandelen er allerede svært høy. Kraftfôret til melkekyr inneholder i dag en del ­importerte proteinråvarer, men det er mest rapskake, og etter hvert temmelig lite soya. Skal norskandelen bli enda høyere, kommer det fort med en kostnad som det er urimelig at bøndene skal ta.

For å sette det på spissen, hjelper det ikke med helnorsk kraftfôr hvis vi ikke har igjen bønder igjen som vil kjøpe dette kraftfôret. Skal vi eksempelvis kutte ut soyaen, vil kraftfôret enten bli dyrere eller ytelsen vil gå ned. Hvem skal betale denne merkostnaden? Når WTO- og EØS-avtalen setter grenser for både tilskudd og toll på ­importerte melke­produkter, må vi ha fullt ­fokus på å ­holde kostnadene nede for å være konkurransedyktige på hjemme­ markedet. Det er lett for forbrukere og storsamfunnet å si at de ønsker at vi skal droppe soya, men da må forbrukerne være med å betale prisen. Vi kan ikke kreve kostbare endringer av bøndene, samtidig som vi reiser til Sverige og handler. Spør du meg, er det mye mer presserende at vi lager ­rammebetingelser som gjør at bøndene er fornøyde med

sine levekår og at ­jordbruksbefolkningen fortsetter rekrutteringen inn i yrket enn at kraftfôret skal være helnorsk. Å utnytte de norske grasressursene til å produsere mat er bærekraftig mat­ produksjon, sier Nordang. Han tror den raskeste veien til økt ­proteinproduksjon i norsk landbruk, er å dyrke mer og bedre grovfôr.

- Graset er drøvtyggernes viktigste fôr­ middel. Det er bra at Felleskjøpet setter fokus på det.

Ting tar tid Da Nordang var grovfôrforsker ­opplevde han at det kunne være krevende å få oppmerksomhet omkring forskningen.

Som fôrutvikler opplever han ­nesten det motsatte. Det er stor interesse både i storsamfunnet og blant kundene ­omkring nye produkter og råvarer. Siden kua har fått rollen som klima­versting og soya fra Brasil er ­kontroversielt, er forhåpningene store hver gang ­alternative proteinkilder trekkes fram.

Kan alger, tang, tare eller gjærprotein bli fremtidens proteinkilder?

- Det er viktig arbeid og vi er på vei, men ting tar tid. En ting er å lykkes i forsøk, noe annet er å ta dette i bruk i kommer­ sielle besetninger, sier eksperten. For en tid tilbake ble han invitert til et skogeier­ lag for å fortelle om skogens potensial som proteinkilde i kraftfôret.

Nordang sa, som sant er, at det er mulig å fôre dyr på protein fra skogen, men at dette per i dag ikke er økonomisk lønnsomt. Han som inviterte ble veldig skuffet, han hadde sett for seg at lokale skogeiere i nærmeste framtid kunne produsere kraftfôr til lokale husdyr­ produsenter, og så kom Nordang og helte realistisk malurt i begeret.

- Siden hele samfunnet ønsker at vi skal finne alternative proteinkilder og denne forskningen får så mye ­oppmerksomhet, kan man lett få inntrykk av at de ­alternative løsningene er mer nærstående og enklere enn de ­egentlig er. Visjoner og ambisjoner blir hausa opp og omtalt av folk som vet lite om både kraftfôrproduksjon og dyrs behov, men dette er et veldig komplekst fagfelt.

SAMVIRKE

#06 2021

37

KRAFTFÔR

Det er en lang vei fram til vi kan bruke trevirke og tang som reelt alternativ til importerte proteinkilder, sier Nordang.

En revolusjon i klimakampen Selv om Nordang noen ganger må skuffe folk som tror at hamburger fra kyr som har spist treflis, tang og tare er rett rundt hjørnet, har han også positive nyheter i ermet. Nyheten heter 3NOP. Over hele verden har vitenskapsfolk arbeidet for å finne et stoff som reduserer metan-­ utslippene fra kua og nå ser det ut til at europeiske DSM har knukket ­koden.

3NOP, som har fått navnet Bovaer, ­hemmer metan-utslippene fra kua uten at restprodukter går over i melka, kjøttet eller naturen. Et titalls vitenskapelige forsøk er gjennomført i ulike land og forsøkene viser at metanutslippene kan reduseres med rundt 30 prosent hvis kyrne får dette stoffet i fôret. Stoffet blir

trolig godkjent av EU i løpet av høsten.

- For oss i Norge blir det en oppgave å finne hvordan vi skal ta dette s­ toffet i bruk og hvem som skal dekke ­kostnaden.

Her må myndighetene trå til, på linje med satsingen på andre klimatiltak, som for eksempel el-biler, sier Nordang.

Han forteller at andre ­forskningsmiljøer arbeider med stoffer som kan ha enda bedre effekt, så Nordang håper på at drøvtyggerne kan bli kvitt sitt u ­ fortjente rykte som klimaverstinger i løpet av noen få år.

Flinke etterfølgere Snart fyller Nordang 67 år. Selv om han tror det blir vanskelig å løsrive seg fra det han har tenkt på i 25 år i strekk, har han bestemt seg for å fylle livet med andre ting enn korn, soya, melasse og betepulp når bursdagskaka er oppspist. Han synes likevel det er et dilemma at han skal gi

METAN-REVOLUSJON: I løpet av høsten godkjenner EU trolig et stoff som heter 3NOP til bruk i fôr.

Tilsetting av dette stoffet kan redusere metanutslippene fra kyr med hele 30 prosent.

38

SAMVIRKE

#06 2021

seg når kunnskapsnivået og erfaringen er på topp, samtidig kjenner han at ting går litt treigere enn før og at lange og ­hektiske arbeidsuker ikke er noe som hører alderdommen til.

- Å lage kraftfôr som gjør at bøndene kan øke avdråtten og tilveksten, samtidig som produktkvaliteten og dyrevelferden opprettholdes, har vært veldig menings­ fylt. Det har vært en takknemlig oppgave å arbeide med noe som både kundene og storsamfunnet er opptatt av. Jeg føler at mitt arbeid og engasjement har blitt satt pris på av mine mange gode kollegaer i Felleskjøpet. Jeg skulle gjerne fulgt arbeidet med metanhemmende tiltak videre, men det finnes heldigvis mange kompetente fagpersoner i ­Felleskjøpet Fôrutvikling som kan føre arbeidet ­videre, avslutter kraftfôrnestoren.

GJØDSEL

Derfor stiger gjødselprisen

Økt gjødselpris ­skyldes en kombinasjon av råvaremangel og ­kraftig vekst etter­ spørselsvekst, forklarer produktsjef Håvard Pedersen.

Tekst: Camilla Mellemstrand IKKE SPAR DEG TIL FANT: Selv om gjødselprisen stiger, anbefales det ikke å redusere nitrogengjødslinga fordi nitrogen er helt avgjørende for god plantevekst.

PRODUKTSJEF: Håvard Pedersen.

G

jødselprisene har økt med 30-40 prosent fra i fjor til i år og mange bønder ­fortviler over økte k ­ ostnader.

Produktsjef for ­gjødsel i Felleskjøpet, Håvard Pedersen, ­forklarer at prisøkningen avhenger av globale ­forhold og at det er begrenset hva Felleskjøpet kan gjøre for å påvirke denne prisen.

- På grunn av tørke i de nord-vestlige områdene i Nord-Amerika, samt lavere avlinger enn forventet i Brasil, Russland og Ukraina har matvareprisene økt det siste året. Lave kornlager rundt om i verden bidrar også til høyere kornpriser.

Når prisen på mat stiger, vil flere bønder produsere mer. Da stiger både etter­ spørselen og prisen på innsatsfaktorer til landbruket, slik som gjødsel, forklarer Pedersen. Han forklarer at også korona­ pandemien har ført til økte priser på gjødsel, fordi logistikken er blitt mindre effektiv.

Global handelsvare Gjødsel er en global industriell handels­ vare som produseres og brukes over hele verden. Snaut ti prosent av det Yara produserer i Norge går til det ­norske markedet, mens de resterende 90 prosent eksporteres til andre land. For å lage gjødsel kreves blant annet natur­

gass, nitrater, fosfor og kalium.

- I tillegg til at økt e­ tterspørsel har presset opp prisene, er det også ­usikkerhet rundt ­Hviterusslands mulighet til å levere kalium. ­Hviterussland står for tjue prosent av leveransene til verdensmarkedet, så denne usikkerheten påvirker hele verden, forklarer Pedersen.

Tiltak på gårdsnivå Selv om det er lite Felleskjøpet kan gjøre med gjødselprisene, finnes det tiltak på gårdsnivå som har ingen eller minimale konsekvenser for avlinga. Pedersen vil ikke anbefale redusert ­nitrogengjødsling, fordi nitrogen er helt avgjørende for god plantevekst, men har følgende ­anbefalinger:

Tar tid å øke kapasiteten Når det gjelder kalium og fosfor er det ikke ressursmangel på ­verdensbasis, men det kan ta fire til seks år før kapasiteten kan økes så mye at det kan motvirke økte priser. Det samme gjelder naturgass, som i mange tilfeller er utgangspunktet for å få tak i nitrogen til gjødselproduksjon - Alle verdens nitrogenfabrikker er i bruk. Det tar også her lang tid å ­etablere nye fabrikker med ny kapasitet, sier ­produktsjefen. Han sier det er lite Felleskjøpet kan gjøre for å påvirke prisen på en internasjonal handelsvare som gjødsel.

- Yara og alle andre gjødselprodusenter selger til høyst mulig pris. P ­ risøkningen vi ser nå er først og fremst etterspørsels­ drevet. Når økte råvarepriser i tillegg øker produksjonskostnaden, er ­prisstigningen uungåelig, sier Pedersen.

• På mineraljord med gode fosfor og/ eller kaliumressurser kan en tære (dvs. undergjødsle) på fosfor og/eller kalium ved å velge «magrere» NPK-typer enn i en normalsituasjon • Delgjødsling i korn. Det gir reell mulighet til å tilpasse gjødselnivået til de faktiske vekstbetingelsene og avlingspotensialet.

• Analyser næringsinnholdet i husdyr­ gjødsla.

• På mineraljord i god hevd får ­plantene dekket sitt næringsbehov ved å ­kombinere husdyrgjødsel og NS-­ gjødsel (dvs. velge bort NPK) • Korriger nitrogengjødslinga etter kløverinnholdet i enga. Er det ti prosent kløver, skal N-gjødslinga reduseres med ti prosent.

• Kalking. Plantenæringsstoffene er lettest tilgjengelig og rotutviklingen er best i jord med rett kalktilstand.

SAMVIRKE

#06 2021

39

FÔRING

Lykkes med soyafritt kraftfôr på Staur Under fjorårets testrunde fikk oksene på Staur Formel Linnea Biff uten soya og palmeolje.

Prøveprosjektet var så vellykket at også årets testokser vil få dette kraftfôret.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Fakta om Formel Linnea Biff • Formel Linnea Biff er et kraftfôr med høy norskandel som ikke inneholder soya og palmeolje.

• Formel Linnea Biff passer både til NRF og kjøttferaser.

• Kraftfôret passer godt sammen med middels til tidlig høsta grovfôr.

• Ved flere tildelinger i døgnet eller ved bruk av fullfôr kan man gi fem-seks kilo Formel Linnea Biff per dag.

• For å unngå sur vom er det tilsatt bufferstoffer • Formel Linnea Biff er ikke dyrere per fôrenhet enn Formel Biff

SOYAFRITT FUNGERER: Tyr ønsker at norske kjøttfeokser skal fôres på mest mulig norske ressurser. Avlskonsulent Solvei Cottis Hoff er glad for å se at tilveksten var god på kraftfôr uten soya og palmeolje under fjorårets test­omgang.

– Godt grovfôr er det viktigste fôrmiddelet, men kraftfôr er et viktig supplement, konkluderer ­avlskonsulenten. Foto: Nina Prestrud.

40

SAMVIRKE

#06 2021

Kraftfôrregime for de ulike rasene i testperioden. Kilo kraftfôr per dag.

5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0

0

1

2

3

4

5

6

7

8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Aberdeen Angus/Hereford

Limousin

T

yr arbeider hardt for at ­spesialiserte kjøttprodusenter skal kunne drive så bærekraftig som mulig. De snakker så ofte de kan om viktigheten av å dyrke mer og bedre grovfôr, de utvikler avlsverdier for grovfôropptak og fôrut­ nyttelse hos oksene og de har begynt å fôre med soyafritt kraftfôr på Staur.

- Vi ønsker at norsk kjøttfe i hovedsak skal fôres på kortreiste varer som kan dyrkes i Norge. Vi mener det er en del av en helhetlig tilnærming til en mest mulig bærekraftig norsk kjøttproduksjon. Når produsentene rundt om i landet ser at det fungerer på Staur og at oksene vokser bra på kraftfôr uten soya og palmeolje, håper vi flere kan la seg inspirere til å bruke kraftfôr med høy norskandel, sier avlskonsulent Solvei Cottis Hoff.

Tyr var pådriver Tyr var en viktig pådriver for at Felles­ kjøpet Fôrutvikling skulle utvikle Formel Linnea Biff. De er glade for at blandingen fungerer godt. Før testomgangen startet i fjor, satte de opp en fôrplan for de ulike rasene. Målet var at Hereford og Angus skulle ha en daglig tilvekst på 1450 gram, Limousin på 1500 gram og Charolais og Simmental 1700 gram. Formel Linnea Biff er utviklet for å passe sammen med middels til tidlig høstet grovfôr. På Staur ønsker de ansatte å få til en fôrenhets­ konsentrasjon på 0,9, men i fjor nådde de ikke helt målet. Grovfôret som ble gitt

Uker i test

«Oksene begynner i test når de er sju måneder og har det aller største vekst­ potensialet fra de er sju til ni måneder.»

Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent

Charolais og Simmental

sammen med Formel Linnea Biff hadde en fôrenhetskonsentrasjon på 0,86.

- Vi bestreber oss på å få en fôrenhets­ konsentrasjon på 0,9, men det er ikke alltid vi får det til. Det er uansett viktig for oss å få fram at okser bør ha best mulig grovfôr for å utnytte ­vekstpotensialet sitt. Det er ikke slik at rasket kan spares til oksene, sier Cottis Hoff.

Endret fôringa for Limousin Da testomgangen var omme, kunne Tyr konkludere med at de fleste oksene hadde nådd tilvekstmålet for sin rase, bortsett fra Limousin-oksene. Sammen med Felleskjøpet og raselaget har de derfor endret fôrkurven til Limousin før årets testomgang.

- Den daglige tilveksten på Limousin-­ oksene ble i underkant av 100 gram lavere enn vi hadde ønsket, så nå har vi

gjort endringer. Oksene begynner i test når de er sju måneder og har det aller største vekstpotensialet fra de er sju til ni måneder. Vi har derfor økt daglig kraftfôrmengde fra to til 2,7 kilo på begynnelsen av testen. Tidligere trappa vi opp kraftfôrmengden over 17 uker, før vi endte opp på 4,8 kilo kraftfôr per dag, som de stod på de siste fire ukene av testen. Nå går vi for en brattere opp­ trapping, slik at de når 4,8 kilo i løpet av 14 uker, forteller avlskonsulenten. Hun er glad for å kunne vise at norsk kjøttfe vokser bra på norske ressurser.

- Storfe skal først og fremst ete gras, med kraftfôr som et supplement. Hvis vi lykkes med å avle på dyr som har høyt grovfôropptak og som utnytter fôret godt, samtidig som vi produserer mye grovfôr med høy kvalitet og gir kraftfôr med høy norskandel, er vi på god vei mot bærekraftig storfekjøttproduksjon, avslutter avlskonsulenten.

Tilvekst for de ulike rasene i testperioden

Aberdeen Angus

Antall okser i test

Oppsatt tilvekst i fôrplan (g/dag)

Gjennomsnittlig tilvekst oppnådd (g/dag)

14

1450

1530

Hereford

11

1450

1493

Charolais

24

1700

1678

Limousin

18

1500

1427

Simmental

13

1700

1736

SAMVIRKE

#06 2021

41

VANNING

Fra furuskog til potetåker ELVERUM: På et nydyrkingsfelt ved Glommas bredd dyrker bøndene på Silkebækken gård ­poteter og korn.

Plantene vannes ved hjelp av en 260 meter bred bom.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

S

amvirke besøker plante­ produsent Even Saxrud Knutsen (31) en godværsdag i slutten av juli. Etter noen dager med regn, er det meldt én dags opphold. Even er travelt opptatt av å få tørråtesprøyta mest mulig av sine 1000 dekar med potet før det begynner å regne igjen. Den unge bonden, som er utdanna byggmester, har jobbet fulltid på gården siden 2017, men det var først i 2019 han overtok formelt. Foreldrene er fremdeles aktivt med i drifta som i tillegg til ca. 1000 dekar potet og 1500 dekar korn, inkluderer en konsesjonsbesetning med verpehøner. I tillegg til familiens egen arbeidskraft sysselsetter gården

42

SAMVIRKE

#06 2021

fem polske arbeidere, som har vært tilknyttet gården i en årrekke.

Store ambisjoner Even har store ambisjoner for plante­ produksjonen på Silkebækken. I år har han økt produksjonen ved å ta i bruk et nydyrkingsfelt. Feltet har arrondering som de fleste andre potetbønder bare kan drømme om. Der det i fjor var tett furuskog, har en sambygding nydyrka et langt og rektangulært jorde på ca.

1000 dekar. Even har fått leiekontrakt på ­jordet og skal dyrke korn og poteter langs Glommas bredd.

Avhengig av vanning Skal man lykkes med potet på den ­sandholdige siltjorda langs Glomma, er man avhengig av vanning. Skulle vanninga foregått ved hjelp av ordinære vanningsvogner, hadde Even trengt fem-seks stykker bare for dette jordet.

Planteprodusentene bestemte seg derfor raskt for at en stor vanningsbom ville være det mest praktiske. De tok­k ­ ontakt med Rolf Gjølstad, produktsjef for ­vanningsutstyr hos Felleskjøpets datter­ selskap Grønt Maskin, for å be om råd.

- Vi har mange vanningsvogner fra Bauer og har derfor hatt god kontakt med Rolf opp gjennom åra. Vi vet at han følger opp ordentlig og at han forstår at utstyret

NYBROTT: I fjor var det furuskog på arealet som nå er blitt et 1000 dekar stort jorde med korn og poteter. Arealet vannes med en vanningsbom fra Bauer og vann fra Glomma.

DRIFTIGE FYRER: Tor (i midten) og Even Knutsen ( t.h) dyrker poteter på 1000 dekar og korn på 1500 dekar. De setter pris på at produktsjef Rolf Gjølstad (t.v) hos Grønt Maskin forstår hvor viktig det er at utstyret fungerer i den travleste tida.

«Med så stor drift som vi har, er vi helt avhengige av at utstyret fungerer.»

Even Saxrud Knutsen Planteprodusent

må fungere i sesongen. Da noe var galt med bommen tidligere i år ringte vi han klokka ti fredag kveld. Lørdag morgen klokka ni stod han på tunet for å bidra til å løse problemet. Slik service betyr mye mer enn hvilket merke som står på produktene, sier Even. Familien er lojale kunder hos Felleskjøpet av samme årsak.

De har seks John Deere-traktorer og godt forhold til verkstedene på Flisa og på Hamar.

- Med så stor drift som vi har, er vi helt avhengige av at utstyret fungerer. Vi har faste serviceintervaller og bytter vanligvis ut traktorene når de har gått rundt 5000 timer, for vi har ikke tid til å træle. Det vil uansett skje uforutsette

hendelser i løpet av en sesong og da er gode mekanikere helt nødvendige, sier den unge bonden.

258 meters vanningsbredde Vanningsbommen som i dag sørger for vann på nybrottsfeltet, er 228 meter bred over fire spenn. På den ene siden er det et nesten 30 meter langt overheng, samt en vanningskanon på enden, slik at total vanningsbredde er 258 meter.

Langs hele bommen sitter dyser med 360 graders spredning. Hver 180.meter står en hydrant som bommen kobles til. Hvor lang tid bommen bruker på å bevege seg mellom to hydranter avhenger av hvor mye vann den er blitt ­programmert

til å gi. Ved å sende tekstmelding til ­vanningsanlegget kan det startes og stoppes, samt at man kan bestemme hvor mye vann som skal gis på hver overfart.

- Bommen beveger seg litt som en slange. Først beveger den ene delen seg noen centimeter, så følger de andre etter. Hele bommen flytter seg ikke samtidig, forklarer Gjølstad. Bøndene gir vann tilsvarende 25 millimeter nedbør omtrent hver femte dag. Kommer vann på naturlig vis, tilpasses vannings­ regimet etter nedbøren.

Ubegrenset vanntilgang Vannet til anlegget kommer fra Glomma.

SAMVIRKE

#06 2021

43

VANNING

Omtrent ti meter fra elvebredden står en isolert container med lys og varme.

I denne sitter en 55 kilowatts elektrisk motor og en Grundfos-pumpe med kapasitet til å pumpe 16 800 liter vann i timen. Vannet pumpes inn via en flåte som er forankra i land, men som henter vann ti-tolv meter ute i elva. Vannet suges opp via et rør på 25 centimeter i diameter. 2800 meter med slange av svart hardplast er gravd ned for å transportere vannet fra elvebredden til åkeren. Selve vanningsbommen har en tresylindra dieselmotor fra Kohler som er koblet til en generator som produserer 400 Volt strøm. Dette sørger for strøm til alle elektriske motorer som sørger for fremdrift av vanningsbommen.

- Det er travelt å være planteprodusent og mye å drive med i sesongen. Jordene lengst fra gården ligger én mil unna gården, så det en god del kjøring etter veien. Det er mye vi ikke rår over, men det er godt å vite at kornet og p ­ otetene får det vannet de trenger uansett hvordan klimaet er i vekstsesongen, sier Even.

Mangfold i åkeren Silkebækken gård har eget pakkeri og leverer både til Ferskvarehuset (Coop) og NorFresh (Bunnpris). Bøndene dyrker et mangfold av sorter og har i år både ­Innovator, Mandel, Nansen, Asterix, ­Folva, Hassel og Anouk.

FLÅTE: For å kunne suge opp vann fra Glomma har bøndene bygget en flåte som er forankra på elvebredden. Vannet suges opp ved hjelp av en 55 kilowatts elektrisk motor og en Grundfos-pumpe som står i en container på land. Vannet pumpes til åkeren via et 2800 meter langt, nedgravd plastrør.

Sparer mye med presisjonslandbruk Silkebækken gård har GPS på tre traktorer og har både gjødselspreder og sprøyter med seksjonsavstengning.

Potetprodusentene i Heradsbygd har tre ­traktorer med GPS. En 6130 R, en 5110R og en 6215 R. ­Gjødseltildeling foregår ved hjelp av en ­Kverneland Geospread, mens sprøyting skjer ved hjelp av en John Deere-sprøyte.

– Vi så det veldig tydelig både på gjødselmengden og på mengden plantevernmiddel da vi begynte med presisjonslandbruk. Vi bruker mindre ­innsatsfaktorer og de blir bedre fordelt. At vi ­unngår overlapp betyr sparte kostnader og at vi driver mer miljøvennlig. For mye gjødsel på kornet kan føre til legde og for mye gjødsel på ­potetene kan føre til dårligere skallkvalitet og senere modning, så det er lønnsomt å gjødsle mest mulig optimalt, sier bonden.

PRESISJON: Med GPS-kule på taket og sprøyte med s­ eksjonsavstengning unngår Even overlapp. Det gagner både lommeboka, potetene og miljøet.

44

SAMVIRKE

#06 2021

POTET

Betaler poteten for bladgjødsel og biostimulanter?

FORSKJELL UNDER BAKKEN: Solveig Haugan Jonsen fant 28 poteter under tre tilfeldig ­ tvalgte behandlede ris i åkeren til forsøksvert Audun Seierstad i Larvik. Under ubehandlede ris u var det 26. Resultater fra forsøket kommer på nyåret.

– Pommes frites-­ poteter kan ikke bli for store. Det er også ­spennende å se om man kan få flere knoller per plante.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

–S

olveig holder ikke det hun lover. Hun skulle egentlig pensjonert seg i juli, sier en av de åtte potetbøndene som har møtt opp på markdag hos Audun Seierstad i Larvik i midten av august. Han sikter til Solveig Haugan Jonsen, ­potetspesialist hos Findus, som har gravd opp knoller under tre ris fra et ubehandla og et behandla felt. Selv vante potetdyrkere ser ikke noen forskjell på plantene over bakken. Under bakken kan man ane en forskjell. Men fasiten vet vi ikke før alt er høstet, veid og analysert. Derfor kommer Samvirke med en oppdatering til våren.

Forsøk med tangekstrakt og to typer bladgjødsel Maarud, Findus, Azelis, Norgro og Felleskjøpet samarbeider om en serie forsøk med Acadian tangekstrakt og bladgjødslene Lebosol Potato Care og Lebosol Magnesium 400 SC. Audun ­Seierstad er en av fire forsøksverter, og hans mål er å styrke rot og ­etablering, hindre vekststopp og få flere store knoller. Audun bruker 25-30 kilo ­nitrogen i år, justerer for utvasking og avling, og håper på fem tonn eller mer per dekar. Findus kjøper avlinga, og Auduns poteter av sorten Innovator kan du få kjøpt nystekte i strimler på McDonalds.

SAMVIRKE

#06 2021

45

POTET

Sammen med tørråtesprøytinga I forsøket er potetene satt med Acadian tangekstrakt tilsatt i drillen og tildelt tre ganger i vekstsesongen. Lebosol Potato Care (700 ml/daa) og Lebosol ­Magnesium 400 SC (300 ml/daa) er gitt fem ganger i vekstsesongen. Tilskuddene er gitt sammen med tørråtesprøytinga, så det er bare midlene som ­representerer en ekstra kostnad. Totalt er det brukt midler for et par hundre kroner per dekar. Forsøkene skal gi svar på om behandlingen fører til avlingsøkning og bedre lønnsomhet.

Ekstrakt fra grisetang – Det er forsket på Acadian tangekstrakt i mer enn 30 år, så virkningen er godt dokumentert, sier Eli Ronglan, som er teknisk salgssjef i Azelis.

– Ekstraktet fra grisetang stimulerer ­rotvekst, øker næringsopptaket og hjelper planten gjennom stress av tørke og høy eller lav temperatur. Det gjør planten sterkere mot skadegjørere, og det øker hormonproduksjonen, som gir økt knolldanning, sier hun.

Forsøk i Finland i 2020 viste fem prosent signifikant økning av tørrstoff i potet med bruk av Acadian og seks prosent avlingsøkning.

– Kystbøndene har lenge brukt tang til jordforbedring. Vi starta med Acadian i beisevæska til setteløk og observerte flere røtter og større rotmasse. Vi bruker det også for å bedre rotutviklinga og øke antall knoller i småpotetproduksjon, sier Ole Morten Nyberg, salgsrådgiver på settepotet og grønnsakfrø i Norgro.

– Vi ser også at poteten blir mindre tørkestressa, og at den kommer lettere i gang etter frostskader når det er brukt Acadian, sier han.

Fosfor må tildeles flere ganger – Fosfor er essensielt for utvikling av rot, knoller, vekst og for stivelsesinn­ holdet i poteten. For å få nok effekt av fosfor må du tilføre fosfor flere ganger i vekstsesongen. Det har jeg fra en dansk professor, sier Solveig Haugan Jonsen.

Audun Seierstad gjødsler med 80 kilo Yara Fullgjødsel 12-4-18 mikro ved ­setting. Han overgjødsler med Yara Nitrabor kalksalpeter og Patentkali ved hypping, og så bruker han bladgjødsling i tillegg.

Lebosol Potato Care er skreddersydd bladgjødsel for potet med nitrogen, fosfor, kalium, ekstra sink, mangan, kobber og molybden. Den er tilsatt Aminosol, en organisk bladgjødsel med stressdempende egenskaper som også fungerer som klebe- og spredemiddel.

Lebosol Potato Care er høykonsentrert i en lettløselig gel. Det kan blandes med de fleste tørråtemidler (sjekk blandeta­ bellen), og er det behov for magnesium kan middelet kombineres med ­Lebosol Magnesium 400 SC ved omrøring i sprøytetanken. Andre magnesium­ midler er ikke blandbare med Potato Care. Lebosol Magnesium leveres i egen kanne for at man skal kunne dosere etter ­bladanalyser, som viser hvilke næringsstoffer plantene mangler.

INTERESSE FOR POTETFORSØK: Eli Ronglan i Azelis forteller om forsøkene med bladgjødsling og biostimulanter.

MIDLENE: Acadian tangekstrakt og blad­ gjødslene Lebosol Potato Care og Lebosol ­Magnesium 400 SC kommer i 10-liters kanner.

Ønsker sterkere rotsystem – Det er interessant å teste ­bladgjødsling i sorten Innovator, som har litt dårlig rotsystem. Vi prøver å styrke ­rotsystemet for å gi den bedre vekst, for pommes frites-poteter kan aldri bli for store, og det er også alltid aktuelt å prøve å få flere knoller på hver plante, spesielt her i siltjord hvor det er litt vanskeligere enn i sandjord, sier Eli Ronglan. Hun gleder seg til å presentere resultater fra forsøket på nyåret, og hun er også spent på resultatene fra Norsk Landbruks­ rådgiving, som i år har testa ulike typer fosforgjødsel til potet.

«Fosfor er essensielt for utvikling av rot, knoller, vekst og for stivelsesinnholdet i poteten.»

Solveig Haugan Jonsen Potetspesialist, Findus FINE INNI: Potetene av sorten Innovator har vokst fint, og den gir fine chips.

46

SAMVIRKE

#06 2021

HMS

Refleksvester til kornkjørerne Felleskjøpets korn­mottak deler i høst ut ­refleksvekster ­til alle som kommer for å ­levere korn.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-V

i vil bidra til en trygg hverdag for våre leverandører, og dette er et ledd i vår satsing på helse, miljø og sikkerhet, sier Atle Hofseth, som er HMS-rådgiver i Felleskjøpet Agri.

MER SYNLIG: Kornprodusent Per Olav Sivesind fra Bøverbru har fått utdelt en ny refleksvest av Atle Hofseth og Petter Gryttenholm i Felleskjøpet Agri.

Føre var - Vi krever at alle lastebilsjåfører bruker refleksvest når de er på anlegget vårt.

Nå ønsker vi at de som leverer korn gjør det samme, for å unngå at det skal skje ­ulykker og uønskede situasjoner i den hektiske kornsesongen, sier ­fabrikksjef Petter Gryttenholm på ­Felleskjøpets

a­ nlegg på Lena. Han håper at ­refleksvesten får en fast plass i traktoren, og at den brukes på kornmottaket hvis man ikke har ­synlighetstøy fra før.

Ikke påbud - Refleksvest er påbudt både for bil, ATV og moped, men så langt ikke i traktor og anleggsmaskiner. Vi mener at man ­likevel bør ha en vest i traktoren. Den gir også en trygghet underveis, i tilfelle det skulle oppstå en situasjon i ­trafikken i høstmørket. Uten refleks er du så godt som usynlig, hvis du må forlate ­traktoren, sier Atle Hofseth.

Velferd

Mange brikker må på plass - har du alle?

Tilvekst Bærekraft

Miljø

else

Fôrforbruk

Økonomi

Robusthet

H For å møte behovene i en moderne kalkunproduksjon, er vårt fôrsortiment i kontinuerlig utvikling med nyeste kompetanse innen dyrehelse og ernæring.

Vi tilbyr nå kalkunfôr uten koksidiostatika hvor vi har lagt ekstra vekt på dyras helse.

Du definerer målet og vi hjelper deg med å tilpasse fôrstrategi.

Lønnsom presisjon

Kjøttkvalitet

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#06 2021

47

SVIN

Bedre resultater med fasefôring SNÅSA: Da slaktegrisprodusent Erik Moum (22) gikk fra ett til to kraftfôrslag i grisehuset fikk han bukt med beinproblemene, samtidig som tilveksten økte og fôrforbruket gikk ned.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

et er ikke alle forunt å drive egen gård bare noen få år etter at de er ferdigutdanna agronom, men noen ganger er man på riktig sted til ­riktig tid. Slik var det for Erik Moum.

Han er vokst opp på melkebruk i Snåsa og har alltid drømt om å drive gård.

Mens han gikk på landbruksskolen var han avløser i naboens grisefjøs, et nytt og moderne grisehus med to avdelinger og restløst våtfôringsanlegg, bygget opp fra bunn i 2016 i forbindelse med MRSA-­ sanering. Da naboen bestemte seg for å selge fjøset, kjøpte faren til Erik fjøset.

På den måten kunne sønnen ta fatt på bondedrømmen, mens entusiasmen, motivasjonen og arbeidskapasiteten fremdeles var på topp.

- Jeg leier fjøset og har totalansvaret.

Faren min hadde minst 15 år igjen av karrieren da jeg var ferdig agronom, så jeg hadde sett for meg å være avløser i mange år. At jeg fikk mulighet til å drive dette fjøset, hvor jeg attpåtil hadde vært avløser ett år allerede og derfor kjente godt, var en utrolig fin mulighet og inn­ gang til yrket, sier Erik.

48

SAMVIRKE

#06 2021

Åpen for ny kunnskap Erik driver en SPF-besetning og ­produserer 2100 slaktegris i året.

Smågrisene kjøper han fra en fast ­leverandør, en avtale han overtok fra den forrige eieren. Han valgte Felleskjøpet som fôrleverandør, fordi det er Felles­ kjøpet han er vokst opp med på melke­ bruket. Han har god erfaring med både kraftfôret, logistikken og rådgivingen.

Som fersk i faget er han svært interessert i å skaffe seg mest mulig kunnskap både fra kolleger og fra rådgivere, og den unge bonden har hatt god nytte av samtalene med sin lokale salgskonsulent, Vegar Håpnes. Bonden tror det kan være en fordel at han ikke har noen som forteller han at «du må gjøre sånn og slik, for slik har vi alltid gjort det her på gården».

- Det er veldig moro å samarbeide med Erik, for han er så åpen for å prøve nye ting. Han er veldig flink til å veie grisen og vi har derfor gode muligheter til å følge med på hvordan ­endringene vi gjør, påvirker resultatene, sier ­salgskonsulenten.

Beinproblemer Da Erik startet opp med slaktegris fylte han kraftfôrsiloen med Format Flex 120.

Det er et høyenergifôr som er godt egnet hvis man ikke har mulighet til å bruke flere kraftfôrslag. Grisene vokste bra på dette fôret, men etter hvert dukket det opp beinproblemer i besetningen. Erik tok kontakt med Felleskjøpet for å få tips og råd. Sammen med Felleskjøpets fôringsrådgivere kom bonden fram til at

«Den store fordelen med fasefôring er at du tilpasser fôringa til grisens vekstkurve.»

Margareth Fosseng Fagsjef

IVRIG: Erik Moum (22) leier grisefjøs av faren sin og driver en konsesjonsbesetning med SPF-griser.

Salgskonsulent Vegar Håpnes har vært en god sparringspartner når det gjelder fôring. Sammen fant de to ut at Erik burde prøve fasefôring, noe som ga gode resultater.

beinproblemene kunne skyldes vitaminog mineralmangel. Den første ­løsningen ble å strø E-vitamin i pulverform i bingene, neste steg ble å tilsette flytende E-vitamin i våtfôret.

To kraftfôrslag Rådgiverne utfordret Erik til å ikke nøye seg med bare å bli kvitt beinproblemene.

De oppfordret han også til å prøve fase­ fôring med to kraftfôrslag. Målet var økt fôreffektivitet, økt tilvekst og rimeligere fôring. Dette skulle han oppnå ved å gi et mer proteinrikt kraftfôr fram til 70 kilo og ett rimeligere og svakere kraftfôr i siste delen av innsettet.

- Den genetiske utviklingen på ­grisen har vært formidabel de siste åra, men grisen får ikke utnyttet sitt ­vekstpotensial hvis ikke fôringa henger med. Forsøk med dagens moderne gris viser at den responderer svært godt på proteinrikt fôr i den første fasen. Mange får greie resultater med mindre protein­ rikt fôr og ønsker derfor ikke gjøre noen endring, men mange av disse kunne fått enda bedre resultater om de ga mer proteinrikt fôr i begynnelsen. En ekstra

silo ville betalt seg inn raskt for mange av landets slaktegrisprodusenter, forteller fagsjef Margareth Fosseng.

Utnytter proteinet bedre I juni lanserte Felleskjøpet Vekst 130, et mer proteinrikt kraftfôr til den første fasen. Siden Erik har slitt med bein­problemer i besetningen foreslo ­rådgiverne at han burde bruke Stjerne 130 i den første fasen, fordi denne kraftfôrblandingen har ekstra tilskudd av mineraler og vitaminer. Når grisene har nådd 70 kilo ble han anbefalt å bruke Vekst 110.

- Den store fordelen med fasefôring er at du tilpasser fôringa til grisens vekstkurve. Når du fôrer med samme kraftfôr hele innsettet, gir du egentlig litt for lite protein i begynnelsen og litt for mye protein på slutten. Det betyr at grisen ikke utnytter v ­ ekstpotensialet sitt i begynnelsen og at du sløser med både penger og protein på slutten, fordi grisen ikke klarer å utnytte alt det tilførte ­proteinet. Ved å fasefôre gir du mye p ­ roteiner når grisen responderer på dette. Ved å gi et svakere og rimeligere kraftfôr mot slutten, unngår du å betale

dyrt for protein som grisen uansett ikke klarer å utnytte. Vi ønsker jo at det tilførte proteinet skal bli til kjøtt og ikke ende i møkkummen, sier Fosseng.

Bedre fôrutnyttelse Siden Erik allerede hadde to ­kraftfô­rsiloer, var det svært e­ nkelt for ham å sette i gang med ­fasefôring.

Så langt er han godt fornøyd med ­omleggingen. Ikke bare har ­beinproblemene ­forsvunnet, men både tilveksten og fôreffektiviteten har også økt. Før fôrskiftet brukte grisene 2,6 fôrenheter per kilo tilvekst. Med det nye regimet trenger de bare 2,1 ­fôrenheter per kilo tilvekst. Mens de tidligere hadde en daglig tilvekst på 1160 gram per dag, var tilveksten etter omleggingen 1230 gram per dag. For dem som måtte reagere på at tallene virker nesten for gode til å være sanne, må det legges til at grisene i tillegg til kraftfôr også får ­alternative fôrmidler fra bakeindustrien.

Det er snakk om mellom 100 og 400 gram per gris per dag.

- Bakevarene er veldig populære blant grisene og fungerer både som mat og

SAMVIRKE

#06 2021

49

SVIN

som sysselsetting. De er også årsakene til at jeg tilfører ekstra vitaminer og mineraler både i flytende form og i form av Stjerne 130. Vekst 130 skal i utgangs­ punktet ha full dekning av vitaminer og mineraler, men når jeg gir alternative fôrmidler, har vi ikke like god oversikt over mineralstatusen. Det hadde ­kanskje vært nok å gi Stjerne 130 og ikke ­vitamintilskudd i tillegg, men jeg tør ikke fase det ut helt enda. Det føles som en billig forsikring for å unngå bein­ problemer, oppsummerer bonden.

Håper det fortsetter Bonden håper de gode resultatene fort­ setter. Han veier alle grisene en gang i uka.

- Det var overraskende å erfare at til­ veksten var like bra på Vekst 110 i fase 2 som den var på Vekst 120. Ingen ønsker å sløse med ressurser, så når jeg kan spare både protein og penger og likevel få grisene til å vokse like bra, så er dette et fôringsregime jeg ønsker å fortsette med, avslutter Erik.

«Ingen ønsker å sløse med ressurser, så når jeg kan spare både ­protein og penger og likevel få grisene til å vokse like bra, så er dette et fôringsregime jeg ønsker å fortsette med.»

Erik Moum Slaktegrisprodusent

Nytt slaktegrisfôr for bedre fôrutnyttelse og tilvekst!

Nyhet!

Format Vekst 130 gir en sprek start for slaktegrisen! Et høyt innhold av protein med høy fordøyelighet gir deg bedre fôrutnyttelse og bedre økonomi.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

50

SAMVIRKE

#06 2021

SVIN

Satser stort på smågrisproduksjon i Verdal VERDAL: Familien Hynne planla å bygge nytt for ­kombinert produksjon, men både Nortura og Felleskjøpet anbefalte spesialisert smågris­ produksjon. Så da ble det det.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Erlend Moberget

– Banken mente at det ville være sikrere avsetning med kombinert, men det ble for dyrt.

– Vi fór rundt og kikka på fjøs sammen på Innherred og helt til Bodø, og på messer. Vi har tegna åtte-ni fjøs, og det ble påbegynt et fjøs her i 2018. Men det skar seg med avsetningen på smågris, og det var ikke aktuelt å bygge i et overdekka marked, forteller Odd-Arne.

Etterpå har familien fått avtaler med to store slaktegrisprodusenter i Verdal og Levanger via Nortura, og dermed kunne prosjektet med smågrisproduksjon til konsesjonsgrensa realiseres.

NYTT FJØS: Det nye fjøset til konsesjonsbesetningen på smågrisproduksjon er på 1530 m², 32 meter bredt og 44 meter langt.

D

e sto overfor et valg om de skulle bygge eller ikke. Anne Kathrin Bjartan Hynne (25) og Øyvind Schei Hynne (28) tok over heimgården hans Verdal i 2016, med korn, potet og en kombinert grisbesetning i et gammelt fjøs. De begynte planlegginga med en gang, og Felleskjøpet ble raskt kobla inn.

- Vi valgte Felleskjøpet fordi vi får ­service derfra, og fordi det er et solid firma. Vi spekulerte ikke så mye på det, sier Øyvind.

Mange tegninger - Jeg fikk den første tegninga fra deg høsten 2016, sier Odd-Arne Nordahl.

Han er salgskonsulent på innendørs­ mekanisering på svin på Levanger og selv slaktegrisprodusent på Frosta.

Odd-Arne anbefalte en ­spesialisert ­produksjon på grunn av lavere ­byggekostnader og mer effektiv drift. ­Kalkylene til Nortura sa det samme.

– Vi ville ha to arbeidsplasser, og det var det ikke nok inntjening til i en k ­ ombinert besetning, sier Øyvind.

Fine arbeidsplasser – Det er artig med nytt fjøs, og vi får brukt tida på dyra i stedet for å skyve skit, sier Anne Kathrin. Fjøset ble ferdig i slutten av april i år. Da kjøpte bøndene inn 44 drektige ungpurker som skulle grise omtrent samtidig for å komme i gang.

– Det har vært mye å henge fingrene i.

Men alt har gått bra, både med fjøset og dyra. Bare rånen var litt tverr, sier Øyvind.

– Vi deler på arbeidsoppgavene i det daglige, både i fjøset og på jordet. Øyvind er litt mer interessert i det tekniske og i fôringsanlegget, mens jeg kanskje gjør mer med dyra, sier Anne Kathrin. Hun legger vekt på at det er tryggere å ha med ungene nå enn det var i gammelfjøset. De ønsker at ungene

SAMVIRKE

#06 2021

51

SVIN

NY HVERDAG: Øyvind og Anne Kathrin Hynne er fornøyde med at de nå kan bruke mer tid på dyra og mindre tid på å skyve skit.

«Gjeldpurkerommet er det mest spesielle med dette fjøset.» Øyvind Schei Hynne Salgskonsulent, innendørs­ mekanisering på svin

skal ta del i produksjonen, slik at de blir interesserte og kanskje vil ta over en gang. Linnea og Sigurd går i barnehage, mens yngstemannen Iver er mest med kårfolket.

- Da vi bygde nytt fjøs, fikk vi spørsmål om vi ville ha SPF-besetning. Det er helt klart framtidsretta, sier Anne Kathrin.

Dyrene i en SPF-besetning må h ­ oldes frie for nysesjuke, svinedysenteri, smittsom grisehoste, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse og skabb, så det stiller store krav til smittebeskyttelse, noe fjøset er bygget for.

Bra oppfølging – Vi har fått veldig bra oppfølging fra Odd-Arne og Felleskjøpet, som har levert all innendørsmekanisering med våtfôringsanlegg og innredning fra ACO Funki og ventilasjon fra Skov. Ellers har Gråkjær levert bygget, Elman installerte det elektriske mens Kulstad VVS har lagt rør, forteller Øyvind.

Bygd for framtida - Det er valgt noen løsninger som er litt utenfor det normale, både for å spare plass og for å være effektive. Det har vært et mål å redusere arbeidskraft­ behovet slik at man skal ha mulighet til både fritid og plantedyrking i tillegg til grisene, forteller Odd-Arne.

Det er to fødeavdelinger med 44 binger

52

SAMVIRKE

#06 2021

i hver avdeling. Bingene har ­spesiell utforming med en eteplass i full ­bredde. Fôrnedløpet er i rustfritt stål for god holdbarhet og enkelt renhold. ­Innredninga er festa i rustfrie ­stolper som er støpt ned i kjerneborra hull i ­betongen. Gitter over rist er også i rustfritt stål. Ellers er bingen tradisjonell med inventar i 10 millimeter kompakt­ fiberplate som også er lett å holde ren.

Bygger for framtida Ventilasjonen fra Skov er dimensjonert ut fra 15 leverte smågris per kull.

– Når man bygger for framtida, kan man ikke legge seg på snittet i dag, sier OddArne. Det er varme i gulv i smågris­ hjørnet, og så blir det arbeidsbenk oppå smågrishjørnet for filing av tenner og kastrering.

I ungpurkerommet er det store ­binger med plass til seks ungpurker og vakuum­utgjødsling. Ungpurkene kjøpes på 6½ måneders alder i tre puljer. Et ­ekstra skille i fôrkrybba gjør at man får mer ut av arealet. Bingehøyden er 110 cm, og det er høye stolper med ­avstiving for å sikre at bindene er solide.

Ungpurkene får nok drikke gjennom våtfôringa, men det er i tillegg satt inn solide drikkenipler som gir mye vann.

Det er også montert dusjer i taket for at ungpurkene skal kunne kjøle seg ned på varme dager.

Kontroll på vekta Det er montert inn ei grisevekt for at man skal kunne ha kontroll på holdtap ved avvenning og i tilfelle besetninga blir forsøksbesetning for Felleskjøpet.

- Gjeldpurkerommet er det mest SELVFANGERBÅS: I ungpurkeavdelingen demonstrerer imek-sjef Jon Birger Ustad den bakre porten.

ETEPLASS: Eteplassen er i full bredde og det er rustfritt stål i rist, stolper og fôrnedløp for lang levetid og enkelt renhold.

s­ pesielle med dette fjøset, sier Odd-Arne Nordahl. Når de blir avvent og satt hit, så er boksen 70 cm brei, og den teller som fritt areal. Det er 38 sjølfangerbokser som kan stenge når purka har gått inn.

Boksen kan betjenes både foran og bak, når purkene skal slippes ut. Purkene er inndelt i grupper på seks eller sju dyr, og de blir gående i gruppa helt til de skal tilbake til fødeavdelinga. I gjeldpurke­ rommet blir purkene gående til de er drektighetskontrollert, fra 23 til 26 dager på vei. Rommet kan tømmes helt, slik at det kan vaskes og desinfiseres.

- Rommene er dekorert med grønn epoxymaling med gule blomster på fødeavdelingene. Alt kan ikke være grått når vi skal gå her hver dag. Gode venner har vært med på malejobben, forteller Anne Kathrin.

Innredning fra ACO Funci - ACO Funki i Danmark har vært ­leverandør av innredningene. De har det bredeste sortimentet innen fôring, inn­ redninger og støpejernsrister, krybber og vannutstyr. Til innfesting av stolpene har de mulighet for påboltning på en fot, høye stolper og kjerneborring for fast­ støping av rustfrie stolper. Vi anbefaler det siste. Det blir solid. Anne Kathrin og Øyvind har hatt en egeninnsats med å borre 266 hull, og så har vi støpt fast stolpene, forteller Odd-Arne.

FJØSTEGNING: To fødeavdelinger med 44 binger som er 3,40 x 2,50 er beregnet på at smågrisene skal bli igjen. Drektighetsavdelingen og ungpurkeavdelingen har plass til seks eller sju purker i hver binge. Et bufferrom har to smågrisbinger, to vanlige fødebinger og rånebinge.

Utbygget har kontor, sluser, tekniske rom og fôrrom.

Ventilasjon fra Skov Fjøset er utstyrt med det nyeste ­ventilasjonssystemet fra Skov ­ventilasjon. Det styres fra tre styre­ paneler som styrer to rom hver. P ­ anelene har 10-tommers touch-skjermer for direkte styring, og de er også koblet opp mot en PC og en app på telefonen. Det sitter temperaturfølere og fuktfølere i hvert rom som styrer ventilasjonen og som også gir beskjed om noe er galt.

Brukeren får da en alarm via SMS, og så kan man se hva dette er i appen.

I tillegg er egne følere koblet til en ­nødopplukkingssentral som sørger for å åpne opp ventilasjonen ved et ­eventuelt strømbrudd, forteller Lars Stavrum.

Han er teknisk selger på innendørs­ mekanisering til svin i Levanger.

I fødeavdelingene er det tre vifter som styres med dynamisk multistep. Når en trinnløst regulerbar vifte ­kommer opp i 50 prosent kapasitet, settes nabovifta i gang på 50 prosent med full­s­ pjellåpning, mens den første justeres ned. Slik kan ventilasjonen justeres etter behov, ­samtidig som viftene bruker mindre strøm enn de normalt ville ha gjort.

I tillegg blir det lite støy og en jevn ­ventilasjon. En spjellmotor på veggen styrer alle loftsventilene.

Drikkevann, dusj og vask Oppunder taket i husdyrrommene

går det vannrør til ulike behov. ­Drikkevannsrørene har målere for å registrere vannforbruket i avdelinga til klimacomputeren og Farm online.

Egne dyser er satt opp for å bløtlegge ­rommene før vasking og ­desinfisering, mens opplegget for dusjing av varme griser over ristene har det tredje ­opplegget.

«Når man bygger for framtida, kan man ikke legge seg på snittet i dag.»

Odd-Arne Nordahl Salgskonsulent, innendørs­ mekanisering på svin

SAMVIRKE

#06 2021

53

GJØDSLING

Tida er inne for å «cashe» ut av ­jordbanken Høyere gjødselpriser påvirker i liten grad hva som er optimal gjødselmengde i korn og gras, men det kan være aktuelt å «cashe» ut noe av reservene i jordbanken og velge en ­rimeligere NPK-gjødsel.

Husk at husdyrmøkka er blitt ­tilsvarende mer verdt.

Tekst: Håvard Simonsen

FØLG GJØDSELPLANEN: Når mineralgjødsla blir dyrere, er det desto viktigere å lage gjennomtenkte gjødselplaner. Felleskjøpets eksperter forventer en dreining mot nitrogenrike NPK-typer og NS-gjødsel.

54

SAMVIRKE

#06 2021

MARKEDSSJEF: Ragnar Dæhli

D

ette er momenter som fag­ folk trekker fram i forhold til optimal gjødsling etter at gjødselprisene har steget med rundt 30 prosent. De understreker at det kan være penger å hente på å lage godt gjennomtenkte gjødslingsplaner.

– Optimal gjødsling er stort sett ­basert på forventninger om avling. Dette er en ganske usikker faktor, og ut fra dette vil de endrede prisene i svært liten grad påvirke gjødselanbefalingene, sier markedssjef Ragnar Dæhli i Felleskjøpet.

Etablerte gjødslingsnormer Dæhli mener det mest riktige er å holde seg til etablerte gjødslingsnormer.

Han viser til at bygg og havre i stor grad ­gjødsles bare én gang, ved såing, mens det er vanlig å praktisere del­ gjødsling i hvete. Der det ikke benyttes ­delgjødsling, vil en måtte anslå avling med stor usikkerhet, mens det er større muligheter til å tilpasse gjødselmengden når en delgjødsler. Både Dæhli og fag­ koordinator for korn i NLR/NIBIO, Einar Strand, understreker imidlertid at de anbefaler delgjødsling i alt korn, for å kunne ta ut effekten av variert tildeling og oppnå mer optimal gjødsling ut fra forholdene i vekstsesongen.

– Der en benytter teknologi, som ­CropSat, Atfarm eller Yara N-Sensor, til å estimere avling og næringsbehov, vil en treffe bedre, poengterer ekspertene.

Uttak fra jordbanken – Jeg har ikke regnet på prisvirkningene, men det er naturlig å tenke på hva en kan utnytte i stedet når gjødselprisene er så høye. Det bør legges en god gjødslings­ plan der en utnytter reserver i jorda, tar hensyn til forgrødeeffekter, regner på virkningen av halm og halmfjerning og utnytter husdyrgjødsel enda bedre.

Det er summen av alle elementer som gjør at du kanskje kan legge opp til en ­rimeligere gjødsling, sier Einar Strand.

Han viser til at NLR har startet en ­kampanje rundt gjødselplanlegging, og

FAG­ KOORDINATOR FOR KORN: Einar Strand

at det nettopp nå kan være lønnsomt å ha dialog med en rådgiver.

– Det er i perioder med høye gjødsel­ priser det kan være aktuelt å «cashe» ut noe av næringsstoffene som er i jordbanken. I et år hvor gjødselprisene er på sitt høyeste, mener jeg det er en lite ­fornuftig strategi å drive ­utstrakt ­balansegjødsling i forhold til for ­eksempel fosfor og kalium. Vi forventer derfor en liten dreining mot nitrogenrike NPK-typer. Jeg tror også flere vil velge NS-gjødsel framfor eksempelvis Full­ gjødsel 25-2-6 i kombinasjon med hus­ dyrgjødsel. Dette er et tiltak for å dempe virkningen av høyere priser uten for stor agronomisk betydning, sier Dæhli.

Nitrogennivået viktigst Strand og Dæhli peker på at det er ­nitrogen-nivået som betyr mest for ­avling, og at det derfor er mest ­aktuelt å ta hensyn til dette. De m ­ inner for øvrig om at mange forhold kan ­påvirke ­tilgangen på nitrogen og andre næringsstoffer.

– Jordas pH er en viktig faktor i forhold til å utnytte gjødsla. Med optimal pH er gjødsla tilgjengelig for plantene på en helt annen måte enn om pH er for lav eller for høy. Det er vesentlig å kalke og sørge for jord med riktig pH, sier Strand.

Mer variert gjødsling – Alle som driver med husdyr og ­produserer grovfôr må være seg ­bevisst at verdien av husdyrgjødsla nå øker tilsvarende med kostnadsøkningen for mineralgjødsla. Jeg vil derfor sterkt ­oppfordre til å ta prøver av husdyr­ gjødsla. En vil også ha mye igjen for ­optimale spredemetoder med for ­eksempel nedmolding av gjødsla, sier Dæhli.

– I grovfôrproduksjon vil en alltid trenge mineralgjødsel i tillegg til husdyr­møkka.

Vår oppfatning er at vi trolig ­gjødsler for «flatt» og bruker nær samme gjødselmengde på alle arealer. Vi tror

avlingspotensialet er undervurdert på en del arealer. Her vil det være optimalt å gjødsle hardere. Men det er nok også arealer der gjødselmengden kan tas ned. Vi må bli flinkere til variere mellom ­premium-skifter og der vi skal drive mindre intensivt, sier han.

Handle tidlig – Hva tror du om gjødselprisene ­framover?

– Innenfor det gjødselåret vi er i nå, er vi tydelige på at det er veldig fornuftig å handle tidlig i perioden. Det kan alltid skje noe uforutsett, men ut fra det vi nå vet, er det svært sannsynlig at de som handler tidlig, vil komme best ut, sier Dæhli. Han begrunner dette med særlig to forhold.

– Etter at vi forhandlet fram høst­ sesongens gjødselpriser, har prisen på nitrogen og kalium utviklet seg sterkere enn det vi la til grunn i juni. I tillegg har den norske kronen svekket seg, sier Dæhli.

Riktig gjødsling er klimavennlig Einar Strand peker på at kostnadsgrep i første omgang må ses på kort sikt.

Skulle de høye gjødselprisene bli lang­ varig, må gjødselplanleggingen ses i et ­lengre ­perspektiv, blant annet i forhold til mulig underdekning av sentrale næringsstoffer.

– Gjødsel handler også om klima. Yara har utviklet teknologi som gjør at de har lavere klimagassutslipp i sin ­produksjon.

Denne teknologien er også solgt til andre, men jeg kjenner ikke til om det gjelder produsenter vi importerer fra.

Den enkelte bonde er neppe interessert i å ta denne kostnaden på vegne av ­fellesskapet, men det er et moment. Vi er pålagt å tenke klima og landbruket har inngått en avtale med myndighetene om å redusere klimaavtrykket, sier Strand.

Dæhli viser til at vesteuropeisk gjødsel­ industri bruker teknologien som Yara utviklet, blant annet ved en fabrikk i Antwerpen som det importeres fra.

SAMVIRKE

#06 2021

55

HALVÅRSREGNSKAP

God drift på alle områder • Svenn Ivar Fure kunne knapt fått bedre tall å legge fram i sin resultatdebut som konsernsjef. Hadde bare ikke lagmannsretten snudd opp ned på dommen fra Tingretten i den omstridte Infor-saken.

• Fure vil ikke forskuttere noe om bonus, men viser til at Felleskjøpet har like gode resultater så langt i år som i fjor.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–U

ten at jeg har den fulle historien med meg, tror jeg Felleskjøpet hadde tidenes beste resultat første halvår. Salg, varetilgang og drift gikk bra og kostnadene har vært innenfor det som var budsjettert, sier Fure.

Konsernets driftsresultat før avsetning til erstatningssaken mot Infor, ble 620 millioner kroner, opp fra 536 millioner første halvår i fjor. Etter tapet mot Infor i lagmannsretten i saken om levering av ERP-system, er imidlertid ­regnskapet belastet med en avsetning på 206 ­millioner kroner. Driftsresultatet endte dermed på 414 millioner. Resultat før skatt ble 383 millioner, og etter skatt 285 millioner. Det er nær identisk, eller én million kroner mer, enn første halvår 2020.

Anker til Høyesterett – Det var fullstendig uventet at lag­ mannsretten skulle komme til motsatt konklusjon etter at Felleskjøpet i 2018 fikk medhold i tingretten. Vi mener det er en helt urimelig dom og har anket

56

SAMVIRKE

#06 2021

saken inn for ankeutvalget i H ­ øyesterett.

Dommen er etter vår mening feil og vil, dersom den blir stående, gjøre det ­vanskelig å styre lignende ­prosjekter både i privat næringsliv og det ­offentlige.

Selv om det er et smalt nåløye å få ­gjennom saker til ­Høyesterett, har vi tro på gjennomslag fordi saken både er prinsipiell og uriktig. Men det må understrekes at vi er avhengig av at Ankeutvalget ser på saken vår som viktig og prinsipiell, og lar den komme inn for behandling i Høyesterett, ­understreker Fure, som viser til at en av sju anker slipper gjennom Ankeutvalget.

Et sjokk Mens Felleskjøpet vant og ble tilkjent en erstatning på 288 millioner kroner i tingretten, ga Eidsivating lagmannsrett Infor medhold. Felleskjøpet ble dømt til å betale Infor 84 millioner i erstatning for tapt fortjeneste, samt å dekke 50 millioner kroner av ­saksomkostningene.

Felleskjøpet har tidligere ikke regn­ skapsført noe av dette siden saken har vært anket, men utgiftsfører i andre kvartal en avsetning på 206 millioner kroner knyttet til dommen i lagmanns­

retten.

– Det ble litt av en start for deg?

– Følelsen av å gå fra pluss 288 m ­ illioner til minus 206 millioner er helt ­forferdelig og kom som et sjokk på oss. Dette er penger vi hadde tenkt å bruke til ­investeringer i IT, industristruktur og annet til nytte for bonden, sier Fure.

– Vil Infor-saken får konsekvenser for et eventuelt utbytte til eierne?

– I fjor ble det betalt utbytte, og ser vi på resultatet etter skatt ligger vi én million kroner foran fjoråret. Jeg skal ikke ­for­skuttere noe, bare konstatere at vi ­ligger på akkurat samme nivå og vil jobbe hardt for å avslutte året på en god måte.

Bra trykk Felleskjøpet har opplevd sterk vekst i detaljhandelsvirksomheten både i Felleskjøpet-butikkene i Norge og i Granngården-butikkene i Sverige under koronapandemien. Veksten fortsatte i første halvår, og bidro til at resultatet i detaljhandel ble nær 85 millioner kroner høyere enn første halvår i fjor.

– Enkelte plasser har økningen vært så sterk at vi skulle hatt flere folk, men

GODT MASKINSALG: – Felleskjøpet har godt salg og god ordreinngang på maskiner i et totalmarked som synes å ha gått ned, konstaterer konsernsjef Svenn Ivar Fure.

klarte ikke å ansette flere i sesongen. Når omsetningen vokser mens kostnadene holdes nede, er baksiden av medaljen at folk må jobbe utrolig hardt. Det har virkelig våre ansatte gjort, sier Fure.

Godt maskinsalg Fure trekker fram at Felleskjøpet har hatt godt salg og stor ordreinngang på maskiner.

– Jeg har vært mye rundt den første tiden, og flere har spurt hvorfor vi ikke har mer demoutstyr å vise fram, som bøndene kan prøve og som vil ­stimulere salget. Det er gode innspill og vi har økt antall demotraktorer og utstyr ganske dramatisk. Vi har ute 30 flere ­demotraktorer og verdien av demo­redskapen er 50 prosent høyere enn i fjor. Det har vært en av nøklene til at Felleskjøpet har økt salget og markeds­andelen på maskiner. Vi har veldig gode leverandører og med mer ­demoutstyr har vi vært i stand til å levere i en ­situasjon med kostnadsøkninger, ­logistikkutfordringer og mangel på «alt». Dette er et initiativ fra vårt utrolig fine team på maskiner, sier Fure.

God drift Fure sier det generelt har vært god drift også i månedene etter at halvårs­ rapporten ble lagt fram.

– Kornsesongen har driftsmessig gått ok, men kombinasjonen av mindre volum enn antatt og lave tørkeinntekter gjør at kornmottakene vil gå med tap denne sesongen. Vi har opprettholdt gode markedsandeler og har fortsatt god ­ordreinngang på maskin, og vi tar markedsandeler på kraftfôr. Selv om det er stor usikkerhet for butikksektoren etter at grensene åpnet, ser vi at mange av de nye kundene vi har fått i butikkene våre, fortsetter å komme og handle hos oss, konstaterer den nye konsernsjefen.

­oppgradering av ­økonomi­styringssystemet (ERP) siden 2013.

Første delen av det nye systemet, ­økonomimodulen, skal være ­operativt fra 1. januar 2022 og vil innebære en voldsom digital nivåheving for oss.

Den andre hovedprioriteringen blir ­sentrallageret på Gardermoen. Vi ser at netthandelen fortsetter å vokse og her kommer vi til å fokusere på f­ orbrukeren.

Tidligere har vi koplet bonde og ­forbruker og prøvd å lage løsninger som passer for alle. Det er utrolig ambisiøst og krevende å få til. Nå spisser vi oss mot forbruker innenfor netthandel, der det nye lageret vil bidra med effektiv ­logistikk, sier Fure.

Digital utvikling Felleskjøpet har de siste årene lagt mye ressurser i å tilpasse seg en ­digital h ­ verdag og utvikle p ­ lattformer og ­produkter både for bønder og ­forbrukere. Fure sier man nå vil ­konsentrere seg om nytt økonomi­ styringssystem og igangkjøring av det nye sentrallageret på Gardermoen som skal tas i bruk våren 2022.

– Felleskjøpet har ­arbeidet med

Digitale løsninger for bonden Han understreker imidlertid at også de digitale løsningene for bonden vil bli videreutviklet.

– I stedet for å ha visjonære til­ nærminger, vil vi ta et steg tilbake og spørre fagkonsulenter og selgere ute i markedet og de som jobber i de ulike divisjonene hva de faktisk trenger for å gjøre sin egen og bondens hverdag ­enklere og mer effektiv, sier Fure.

SAMVIRKE

#06 2021

57

KRAFTFÔR

Felleskjøpet lanserer kraftfôr med gjær Felleskjøpet ­tilsetter ­autolysert gjær i flere av sine ­kraftfôrblandinger for å øke ­fôreffektiviteten.

Tekst: Camilla Mellemstrand

KRAFTFÔR: Produktsjef Rune Lostuen og Felleskjøpets fôrutviklere har testet ut både levende gjær og autolysert gjær i kraftfôret.

Autolysert gjær fungerer best.

F

elleskjøpets fôrutviklere er stadig på jakt etter grep som gjør at dyra kan utnytte kraft­ fôret best mulig. Denne høsten lanseres kraftfôr med autolysert gjær i deler av drøvtyggersortimentet.

- Tilsetting av autolysert gjær i kraftfôret har i forsøk gitt bedre fiberfordøyelighet, mere stabil pH i vom og økt AAT-til­ førsel i tarmen. Dette betyr i praksis forbedret produksjon i form av økt ytelse hos mjølkekyr og økt tilvekst på okser, ­forteller produktsjef Rune Lostuen.

58

SAMVIRKE

#06 2021

Bedre enn levende gjær Lostuen forteller at Felleskjøpet også har testet levende gjær i kraftfôret.

- Våre forsøk viser at de levende gjær­ cellene ikke tåler varmebehandlingen i pelleteringsprosessen på våre ­fabrikker.

Med så lav overlevelsesgrad som vi har funnet, er det ikke k ­ ostnadseffektivt å tilsette levende gjær i kraftfôret. ­Autolysert gjær opprettholder sine gode egenskaper selv med sterk varme­ behandling i pelleteringsprosessen, sier Lostuen.

Høy norskandel Autolysert gjær tilsettes i første­­omgang i kraftfôrtypene Formel Linnea, F ­ ormel Basis og Formel Optima. Formel Linnea og Formel Basis er blandinger med høy norsk-andel, mens Formel ­Optima benyttes de første månedene av ­laktasjonen sammen med de førstnevnte kraftfôrslagene.

- Vi ønsker å gjøre det enda mer ­attraktivt for kundene å velge k ­ raftfôr med høy norskandel og benytter derfor autolysert gjær for å sikre bedre ­vomfunksjon i rasjoner med mye stivelse, sier Lostuen.

BRUKTMARKED

FELLESKJØPET AGRI FRAMTIDSRETTA BUTIKK: Felleskjøpet sin butikk på Eid er den største i gamle Sogn og Fjordane.

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Opning fire dagar til endes i Eid 26. august kappa fylkesordførar Jon Askeland stokken og erklærte den nye avdelinga i Eid for offisielt opna.

Tekst og foto: Eirik Navekvein Fotland

Familiedag Kvelden før den offisielle opninga var eigarane inviterte til den tradisjonelle

TIL SALGS Rundballe av første- og andreslått. Årets avling. Godt fortørka gras.

Tlf: 901 84 375, Hjartdal, Telemark.

Tume kombimaskin, HST 3000, 1999, justerbar skillevegg, automatiske markører, nye spisser og plater, ekstra kraftige fjører så større labbtrykk, lagret inne og i god stand - kr 69 000 + mva.

Sande i Vestfold. Tlf 905 04 541.

Høyrive og stuttkjerre for hest, Kverna­ land kombinert lunnepanne/snøskjær til traktor, Kverneland høysvans, Stamas steinhenger (rep.objekt), 3 meter bred Stegsted grubbeharv, Snipe varehenger med 13 tomms hjul, Amazone sentrifugal­ spreder, Bekkevold potetopptaker selges pga avvikling. Ringsaker, tlf 924 02 516. Ikke sms.

Solid behandlingsboks med ­mekanisk vekt for storfe, galvanisert utgave,

kundekvelden, der dei fekk sjå b ­ utikken i nærare augesyn, slå av ein prat og smake både salt og søtt. Konsernsjef og stryning Svenn Ivar Fure var til stades denne kvelden og fekk møtt eigarane i distriktet. Laurdag var det familiedag på ­avdelinga, med fyr i bålpanna og høve til å ta trøtraktor­sertifikat.

– Alle tilbakemeldingar har vore positive.

Vi er særs nøgde med å få flytte inn i eitt nytt lokale, med god plass til å syne fram sortimentet vårt og ikkje minst ein betre arbeidsplass for mine medarbeidarar. Vi gleder oss til fortsettinga, fortel butikksjef Ulf Inge Kjerpeseth.

­ elges grunnet opphør. Bakstykke og s veterinærpassasje følger med. Kan ­flyttes med pallegaffel og på trepunkt.

Pent brukt, bare i egen besetning.

Funksjonell som ny. Selges til halv pris.

Fetsund, Tlf 970 11 874.

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

ØNSKES KJØPT Husqvarna motorsag 345. Også defekte sager er av interesse. Tlf, 902 50 592.

Telemark.

Vedmaskin Tume PK 200 fin og i god stand ønskes kjøpt. Tlf, 976 62 793, Telemark.

116. ÅRGANG

D

en nye avdelinga på Eid er Felleskjøpet sin største butikk i gamle Sogn og Fjordane og under opnings­ dagane fekk kundane sett alt kva samvirket har å tilby. Butikken er den fyrste på Vestlandet til å tilby eit eksklusivt utval av Nortura sine produkt i butikken og på den offisielle opnings­ dagen fekk dei frammøtte prøvesmake utvalet i nydeleg vêr.

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Samvirke #06 Oktober 2021

Behagelig skuronn med effektiv tresker Med ny tresker beviser Harald og Thor Stian Olstad for seg selv og alle andre at de vil satse på kornproduksjon også i framtida.

Side 8

Ålø Quicke laster 950 eller 960. Fetsund.

Tlf, 970 118 74.

Hardi åkersprøyte/delesprøyte (800 liter). Også interessert i hydraulisk pusskuff fortrinnsvis med S60 feste, gjerne rep. objekt. Skjåk, tlf 90 74 24 61

STOR INTERESSE FOR HØSTSÅDDE VEKSTER

VANNER POTETENE MED 260 METER BRED BOM

SPESIALISERT SMÅGRIS­ PRODUKSJON I VERDAL

Jørgen Kraggerud tjuvstarter vekstsesongen med høsthvete, høsthvete og høstraps.

Der det i fjor var 1000 dekar furuskog dyrker Even Saxerud Knutsen i år poteter og korn.

Familien Hynne ville ha gården som heltidsarbeidplass og satset på smågris.

side 18

side 42

side 51

Neste Samvirke kommer 05.11.2021

SAMVIRKE

#06 2021

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Nyhet

Felleskjøpet tar i bruk gjær som tåler varmebehandlingen i pelleteringsprosessen Tilsetting av autolysert gjær i kraftfôret har i forsøk gitt bedre fiberfordøyelighet, mer stabil pH i vom og økt AAT-tilførsel til tarmen. Dette gir forbedret fôreffektivitet og bedre mjølk- og kjøttproduksjon.

Fakta: • Egenskapene i autolysert gjær opprettholdes selv med sterk varmebehandling i pelleteringsprosessen • Autolysert gjær vil gi best effekt i rasjoner der vombelastningen er høy • Felleskjøpet tilsetter autolysert gjær i Formel Linneaserien, Formel Basis-serien og Formel Optima fra september 2021

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no/formel