Samvirke 7, 2021

116. ÅRGANG

Samvirke

#07

November 2021

Offensiv melkeprodusent utenfor allfarvei Nordlandsbonden Paul-Arne Gaupen har rett på ferge en gang i måneden for å få kraftfôr til gards i bygda med tolv innbyggere. Nå utvider han drifta på gården i Harangsfjord.

Side 12

RIMELIG OMBYGGING FRA BÅSFJØS TIL ROBOTFJØS

BRØDRE BYTTA UT RUNDBALLEPRESSA MED SNITTER

VIKTIGERE MED HØYT DEKNINGSBIDRAG ENN HØY EGGVEKT

Maren Sveipe Wedum har fått ny arbeidshverdag i ombygget fjøs til 4,5 millioner kroner.

Bedre og rimeligere grovfôr var målet da brødrene Skilbred i Skien investerte i nytt grasutstyr.

Eggprodusent Morten Engan har endret fôringsstrategi for å forbedre økonomien i hønehuset.

side 6

side 16

side 34

Nå også i 25 kg sekk

Ny og bedre mineralsammensetning!

Formel Ammeku Konsentrat er spesielt tilpasset ammeku, med høgt innhold av protein, mineraler og vitaminer.

Et godt resultat krever rett energinivå, nok protein og god balanse på mineraler og vitaminer – for friske ammekyr og livskraftige kalver.

For enkel fôring av ammeku!

Visste du at: • Formel Ammeku Konsentrat dekker mineraler og vitaminer fra 0,5 kg/dyr/dag • Inneholder organisk selen • Tilsatt eteriske oljer som i forsøk har vist metanreduserende effekt

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Samvirke

#07

November 2021

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

La deg inspirere på Agroteknikk

E

lektrisitetsprisar som er opp 3-gangen. Transport­prisar som er opp 5-­gangen. Gassprisar som er opp 10-20-gangen.

Det er ikkje lett å finne ­eksempel på prisar som går ned no for tida. Dei ­internasjonale prisaukane fører til at prisane på kunstgjødsel, ­maskiner og utstyr går opp. Ikkje litt, men mykje.

Kraftfôrprisane vil og gå opp no når prisane på internasjonalt innkjøpte råvarer i miksen går opp. Heldigvis har vi mykje norsk korn i kraftfôret og relativt gode grovfôravlingar dei fleste stadar, noko som gjer at vi kan stå imot den store oppgangen.

Truleg vil landbruket bli kompensert for kostnadsaukane gjennom jordbruks­ forhandlingane, men bonden må i ­mellomtida forskottere. Det er ikkje alle som har mykje å rutte med frå før, så dette merkast – og det mest for dei som har minst reserver å tære på.

Vi i Felleskjøpet har eit ansvar for å halde kostnadane nede slik at bonden kan få høgast mogeleg overskot på sin aktivitet.

Mange av våre tilsette har derfor tunge diskusjonar med leverandørar for å få dei beste tilboda det er mogeleg å få i marknaden no om dagen. Andre jobbar med å skape billegare alternativ, enten gjennom å endre oppskrifter for kraftfôr eller gjennom å lansere billegare, men gode alternativ til kjente merkevarer. Eg oppfordrar dykk til å prøve desse varene og kjøpe meir av det de likar. Dersom det

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Camilla Mellemstrand

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

22.10.2021

fungerer for deg så vil du spare pengar – både no og i framtida.

Kostnadsveksten på tradisjonelle varer og løysingar skapar og grobotn for nye og meir høgteknologiske løysingar som nyttar ressursane betre. Mange tek steget inn i presisjonsjordbruket for å spare kunstgjødsel og redusere diesel­ forbruket. Enkelte parkerer plogen, kjøper kultivator og tek i bruk fangvekstar for å skape naturleg nitrogen­ gjødsling. Vi ser og eit oppsving i bruken av plansilo i staden for rundballar. Eg har blitt fortalt at ein kan rekne heim rentekostnaden på dette berre i redusert plastforbruk. Auka fôrkvalitet kjem på toppen.

Eg kunne fortsett med fleire eksempel, men poenget er at den norske bonden svarar på utfordringane ved å ta i bruk nye teknikkar og gjennom å forbetre seg.

Fordelane ein får no, vil ein fortsetje å kunne hauste av i framtida når prisane (kanskje) normaliserer seg. For dei av dykk som kjem på Agroteknikk så vil det vere mange fagekspertar tilgjengelege for gode samtalar om desse eksempla og andre suksesshistorier. Her er det mykje bra å snakke om!

I samband med Agroteknikk, vil vi og nytte høvet til å samle tillitsvalde, mellom anna for å gje innspel og råd til styret sin strategiprosess. Endringane i landbruket kjem til å vere store fram­ over og målet vårt er at Felleskjøpet skal vere eit solid og godt samvirke i åra som kjem.

Vi gler oss til Agroteknikk og til å møte dykk. Eg er og trygg på at Agroteknikk vil verte relevant, interessant og fagleg stimulerande. Kort sagt, eit fantastisk arrangement for dei som vel å ta turen.

Felleskjøpet vil synast og vi håpar flest mogeleg vil bruke tid hos oss desse dagane.

Vi sjåast!

Svenn Ivar Fure

Folk er svoltne etter å møtast, både for å lære av kvarande og for å fortelje gode historier. Klapp kvarandre på ryggen.

Gje gjerne ein klem. I år treng mange det meir enn på lenge!

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

02.12.2021

SAMVIRKE

#07 2021

3

INNHOLD

06

24

Slik lykkes du med sluttfôring av lam

Rimelig ombygging fra bås til løsdrift

20

Lykkelig som mindre

INNHOLD Viktig med fagkompetanse i butikk.................................................................5 Rimelig ombygging fra bås til robot................................................................ 6 Fra melkestall til fleksibel ettermiddag....................................................... 10 Melkeproduksjon utenfor allfarvei.................................................................. 12 Skifta ut rundballene med snitta gras......................................................... 16 Lykkelig som mindre................................................................................................ 20 Intensiv sluttfôring med Formel Lam.......................................................... 24 Disse kan bli Årets unge bonde 2021.......................................................... 28 Ny motivasjon med nytt grisehus.................................................................. 30 Bedre lønnsomhet med ny fôringsstrategi............................................. 34 Organisk gjødsel med bedre egenskaper................................................ 36 CropPLAN-også for grovfôrdyrkaren.......................................................... 38 God agronomi gir lønnsom øko-produksjon.......................................... 40 Leveranseutfordringer over hele fjøla......................................................... 44 Agri Eiendom øker verdien av arvesølvet................................................ 56

4

SAMVIRKE

#07 2021

16

40

Effektiv slått med finsnitter

Bedre dekningsbidrag med økologisk korn

Rosa siloer i Steinkjer Oktober er rosa sløyfe-måneden og fabrikksjef Arild Thomassen og resten av gjengen på Felleskjøpets anlegg på Steinkjer støtter brystkreftaksjonen på sin egen måte. Siloene farges i rosa lys på kvelden. – Dette er egentlig noe vi burde gjort for lenge siden, og det er en stor glede å delta. Da vi fikk henvendelsen fra Brystkreftforeningen tenkte jeg umiddelbart at dette skal vi gjøre.

Det koster ikke mye, men signaleffekten ser vi alle, sier Thomassen. I november skiftes fargen til blå for å sette fokus på prostatakreft.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Viktig med fagkompetanse i butikk TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Knut Martin Bårnes (39) Sivilstatus: Gift med Annlaug Meland, tre barn Bosted: Helgeroa, utenfor Larvik Produksjon: 300 tonn melk, 1000 dekar korn.

Hva er ditt forhold til Felleskjøpet?

I tillegg til å være tillitsvalgt, er jeg totalkunde. Jeg kjøper både kraftfôr, gjødsel, såkorn, andre innsatsfaktorer og de fleste maskiner hos Felleskjøpet. Jeg leverer også kornet mitt til Felleskjøpet i Larvik.

Hvordan kan Felleskjøpet bli en enda bedre partner for bonden?

Ved å heve landbrukskompetansen i butikk og ved å se helheten i kundeforholdet. Ingen har bedre forutsetninger enn Felleskjøpet for å lage konkurransedyktige ­betingelser for totalkunder.

I

Knut-Martins familie er det ­tradisjon for å være tillitsvalgt.

Faren har vært tillitsvalgt i Felles­ kjøpet i mange år og snart tar Knut Martin fatt på sin tredje periode som tillitsvalgt for Felleskjøpets medlemmer i Sandefjord, Larvik og Lardal.

- Jeg har mange meninger og ­opplever at det er kort vei både til styret og administrasjonen. Jeg hadde ikke vært tillitsvalgt så lenge hvis jeg ikke følte jeg hadde noen reell innflytelse, men jeg har absolutt følelsen av at Felleskjøpet er opptatt av å lytte til medlemmene og forankre viktige beslutninger. Noen ganger tar det litt lenger tid enn vi skulle ønske oss, men plutselig så ser vi at ting vi har foreslått faktisk gjennomføres, sier Bårnes.

Kompetanse er viktig i faghandel Landbruksfaglig kompetanse i Felles­ kjøpets butikker, er blant Bårnes sine viktigste hjertesaker.

- Felleskjøpet er en faghandel og da trenger vi ansatte som har kompetanse til å hjelpe bøndene med agronomiske og landbruksfaglige spørsmål. Jeg synes ikke det er godt nok at man kan få hjelp av kraftfôrselgerne eller maskinselgerne i et område, jeg ønsker at det skal være landbruksfaglig kompetanse i butikken når jeg kommer, sier Bårnes. Han tror det ville være lettere å få kompetente fagfolk i butikkene hvis man ikke krevde at de skulle jobbe hele åpningstiden.

- Jeg får inntrykk av at det er vanskelig å finne folk med slik kompetanse og at det er konkurranse om dem, men jeg tror

Det er mer ­konstruktivt å være tillitsvalgt enn å klage på Facebook, konkluderer melke- og kornprodusent Knut Martin Bårnes.

Tekst: Camilla Mellemstrand

det ville være lettere å få ansatt noen om man lot dem jobbe normal arbeidstid.

Jeg synes det ville være helt greit om fagdisken bare var betjent mandag til fredag fra åtte til fire. Proffkunder bør kunne forholde seg til slike åpningstider på samme måte som vi forholder oss til at tannleger, håndverkere og offentlige ansatte må kontaktes i vanlig arbeidstid, sier melke- og kornbonden.

Frykter samvirkelojaliteten forvitrer Gårdbrukeren dyrker korn på 1000 dekar og leverer kornet til Larvik. Bonden forteller at det ikke gikk upåaktet hen i hans lokalmiljø at Felleskjøpet i år betalte mer for kornet til de største produsentene.

- Jeg er usikker på om tillegget var høyt nok til å påvirke de store som vurderer å levere til konkurrentene, men det var i allefall høyt nok til å irritere de mindre produsentene, sier Bårnes. Selv frykter han mest at samvirketankegangen skal forvitre.

- Når økonomien er pressa, er det ikke alltid så lett å tenke langsiktig.

Mange unge bønder har ikke samvirke­ tankegangen i ryggmargen. Jeg tror mange ikke tenker over hva vi mister hvis Felleskjøpet mister sin posisjon.

I dag er det i stor grad Felleskjøpet som dikterer prisen på både innsatsfaktorer som gjødsel og kraftfôr og på kornet vi leverer. Konkurrentene forholder seg til dette og legger seg marginalt over eller under. Hvis ikke Felleskjøpet hadde satt prisene, hadde vi garantert fått mindre for kornet, samtidig som vi måtte betalt mer for innsatsfaktorene.

SAMVIRKE

#07 2021

5

MELKEPRODUKSJON

Rimelig ombygging fra bås til robot ØYER: Maren Sveipe Wedum (31) ville ­bygge til gårdens ressursgrunnlag og ikke ha mer gjeld enn at hun kan slutte hvis økonomien blir for dårlig. Med utgangspunkt i båsfjøset fra 1928 har hun fått et lettdrevet robotfjøs til 4,5 ­millioner kroner.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

RIMELIG OMBYGGING: Maren og Simen Sveipe Wedum tok utgangspunkt i den eksisterende driftsbygningen da de bygde om båsfjøset til robotfjøs.

På tross av store endringer inne, er fjøskassa helt lik utenfra.

6

SAMVIRKE

#07 2021

KAN SKJERMES: Bak roboten er en velferds­ avdeling med åtte liggebåser og fangfronter.

Her kan dyr skjermes fra resten av besetningen hvis de f.eks er halte eller mobbes.

D

et var tre ting som var viktige for Maren Sveipe Wedum da hun planla nytt fjøs på familiegården i Øyer nord for Lillehammer: For det første ville hun ikke være gjeldsslave, men ha mulighet til å avvikle hvis økonomien i norsk landbruk blir for dårlig. For det andre ville hun ha et fjøs som gjør det mulig å kombinere yrket som melkeprodusent med rollen som trebarnsmor og et liv utenfor fjøsets fire vegger. Sist, men ikke minst ønsket hun seg god dyrevelferd.

Lang planleggingsfase Planleggingsfasen var lang. I flere år diskuterte Maren og ektemannen Simen fjøsløsninger med Stig Nordli, som er fjøsplanlegger i Felleskjøpet på Lillehammer. Tegninger gikk frem og tilbake og diskusjonene var mange og livlige før den endelige løsningen for fjøset tilpasset 200 tonn kvote, var spikra.

Faren til Maren var opptatt av å ikke legge føringer på hvordan datteren og svigersønnens fjøs skulle være, men han rådet dem til å ikke bygge større enn gårdens ressurser gir grunnlag for.

- Det er morsomt med kunder som Maren og familien. De har ø ­ nsker og meninger, de tar eierskap til ­prosjektet, men de lytter også til erfaringer jeg har gjort meg fra ­andre ­fjøsbyggingsprosjekter. Jeg kan gjøre mange kompromisser, men jeg t­ egner

ikke ting jeg vet ikke vil fungere. ­Sammen fant vi gode, rimelige løsninger med utgangspunkt i det eksisterende fjøset, sier Nordli. Han synes media stort sett skriver om helt nye fjøs til ti-femten millioner kroner, men legger til at det er ombygginger som er det mest vanlig.

- Jeg tar som regel utgangspunkt i driftsbygningen som allerede står der og ser hvordan denne kan gjenbrukes. Felles­ kjøpet har utbredt erfaring med denne typen prosjekter, sier fjøsplanleggeren.

Støtte fra Innovasjon Norge Maren og ektemannen Simen overtok Nordjordet 1. januar 2018. Simen er elektroingeniør med full stilling utenom gården, mens Maren sluttet i lærerjobben for å bli melkeprodusent på fulltid etter overtakelsen. Planen var at Maren skulle ta over etter faren litt gradvis og at også fjøsbyggingen skulle skje over tid, men da faren døde i januar 2019, ble byggeprosjektet fremskyndet.

- Den gradvise innkjøringsfasen jeg hadde sett for meg, ble heller en svært bratt læringskurve. Heldigvis har vi hatt noen fantastiske folk her i bygda som har ønsket oss vel, hjulpet oss og vært gull verdt, sier Maren.

Søknaden om støtte på 1,5 millioner ­kroner fra Innovasjon Norge ble innvilget en fredag i mars 2020. Mandagen etter var den lokale entreprenøren Borgedal Bygg på plass.

- Borgedal Bygg har vært svært løsnings­

orienterte og behjelpelige med å finne konstruksjonsmessige løsninger, slik at fjøset ble slik vi ønsket, sier paret.

Hektisk sommer Rivningsarbeidet begynte 23. mars og ble gjort på egeninnsats. Fra den dagen og gjennom hele sommeren var det fullt kjør med store mengder egeninnsats fra både Maren, Simen og noen gode hjelpere.

- Vi har konsentrert høstkalving, og for at vi skulle rekke alt, ble kua sinet av i begynnelsen av mai, slik at sintida ble lang.

I slutten av august ble den første kua melka i det nye fjøset.

- Jeg husker vi stod og skrudde innredning i kalvingsbingen, da vi fikk telefonen om at høstens første kalv hadde kommet og at kua måtte melkes.

Det gikk akkurat, forteller bonden. Hun var gravid og hadde barn på fem og tre år den sommeren fjøset ble bygget.

- Vi tar ikke flere slike somre, med så enorm egeninnsats. Det var et ­råkjør, men etterpå er det verdt det, ­oppsummerer Maren.

Tett gulv og spaltegulv I det gamle fjøset var det 28 båser, pluss kalvebinger og oksebinger. Det nye fjøset har 30 liggebåser på den ene siden av fôrbrettet. På den andre siden er det kalvingsbinger og kalvebinger. Det ­gamle fjøset hadde fem fôrbrett i ulike

SAMVIRKE

#07 2021

7

MELKEPRODUKSJON

høyder, så selv om Maren fremdeles bruker rundballekutter og hjulgrabb til å dele ut grovfôret, er livet mye enklere med bare ett fôrbrett. Siden dagens fjøs med løsdrift krever større plass enn det gamle, ble også en silokum og en garasje under samme tak innlemmet i fjøset. Det er dermed kun eksisterende bygnings­ masse som er benyttet. Siden det ikke er møkkjeller under hele det nye fjøset, har dagens fjøs både tett gulv og spaltegulv.

Mens hele velferdsavdelingen har tett gulv, er det spalt foran roboten. Her er det støpt basseng med flyterenne til møkkjelleren. Der det er tett gulv er det frest riller i betongen for å hindre at det blir glatt, og en løsning som har fungert veldig fint.

- Vi ønsket i utgangspunktet ikke kjettingtrekk, og da det viste seg at en skraperobot fint kan skyve møkka fra det tette gulvet bort til spaltegulvet, var valget enkelt. Vi søkte også om å få sette opp en ekstern gjødselkum, men denne ble ikke bygget siden vi fikk en mulighet til å leie lagerplass i stedet.

Nytt liv med robot Selv om Maren har vært nøysom med investeringene, kostet hun på seg en melkerobot av typen DeLaval VMS 300.

- Å ha robot var en absolutt f­ orutsetning.

Med tre barn som skal følges opp og et ønske om å kunne ha et dagligliv som

KALVEBINGER: Kalvebingene har liggeplatting og spaltegulv.

8

SAMVIRKE

#07 2021

«Det er ikke det at jeg bruker mindre tid i ­fjøset nå, men jeg bruker arbeidsdagen ­annerledes og kjenner kyrne på en annen måte.»

Maren Sveipe Wedum Melkebonde minner om andre folks hverdag, var jeg bestemt på å ha robot. Jeg er glad jeg ikke visste hvor fleksibel hverdagen ville vært med melkerobot, da jeg melka med manuelle avtagere i båsfjøset. Å slippe å melke halv seks, før barna skal i barnehagen, gjør mye for livskvaliteten.

Nå har jeg mulighet til å enten dele opp fjøsstellet ut ifra hvordan det passer seg, eller vente med alt til ungene har reist om morgenen.

- Det er ikke det at jeg bruker mindre tid i fjøset nå, men jeg bruker arbeidsdagen annerledes og kjenner kyrne på en annen måte. Jeg ser, sier Maren.

Stor velferdsavdeling Noe av det Maren er aller mest fornøyd med i fjøset, er ­velferdsavdelingen.

Den består av åtte liggebåser på ­baksiden av roboten. I denne delen er det ­fangfronter, som kan brukes

ved ­inseminering, behandling og ­undersøkelser. Her kan dyr som trenger spesiell oppfølging en periode, skjermes fra flokken.

- Hvis ingen dyr trenger å skjermes fra flokken, åpnes grindene slik at velferds­ avdelingen bare er en del av fjøset hvor alle dyra kan gå fritt, sier Maren.

Siden det er krav om en kalvingsbinge per 25. påbegynte liggebås, måtte Maren ha to kalvingsbinger til sine 30 ­liggebåser.

- For å få plass måtte bingene være på minimumskravet på ni ­kvadratmeter.

Jeg var litt spent på om disse ville oppleves for små, men jeg synes det ­fungerer svært bra. Man kan enkelt slå dem sammen til én stor binge og da er det god plass, sier gårdbrukeren. Hun er glad for at en velvillig innstilt nabo gikk med på å bytte litt areal, slik at dyra kan gå rett fra fjøset til beitet.

FG S - 5

690027-03 690027-03 690027-04 690027-04

FG S - 5 FG S - 6 FG S - 6

Drager

Drager

Drager

Drager

ETTER: Slik ser fjøset ut i dag.

Avtrekksvifte BK-7EC Utsparing 75cm

690027-03 690027-04

690027-03

Gjødselrenne bak til gj.nedslipp og ut under spalt.

30cm brei og 150cm lang.

Betongvegg 140-150cm høg

FG S - 4

FG S - 4

690027-07

690027-07

690027-04

FG S - 5

FG S - 5

Avtrekksvifte BK-7EC Utsparing 75cm

FG S - 6

Kunne ikke bygd i dag I løpet av året som har gått siden fjøset på Nordjordet stod ferdig, har det vært galopperende prisvekst på både stål og trevarer, i tillegg til at tilgangen på fjøsrelatert elektronikk er utfordrende.

Fjøsplanlegger Nordli forteller om fjøsprosjekter som er blitt mellom 400 000 og to millioner kroner dyrere i løpet av planleggingsfasen.

- Vi var utrolig heldige med ­tidspunktet vi bygde på. Trolig kunne vi ikke bygd i dag. Det er svært ­spennende å se hvordan det går med ­landbrukspolitikken, for det føles som vi står ved en viktig skillevei nå. Jeg har alltid visst at jeg ønsket å bli bonde, men det går en grense for alle. Vi kan ikke jobbe gratis, uansett hvor godt vi liker jobben og hvor viktig matproduksjon er, sier den unge bonden. Hun synes det er en trygghet å vite at hun både har en lærerutdannelse å falle tilbake på og at hun ikke har større gjeld enn at hun kan slutte hvis hun ikke lenger tjener penger.

- Vi har virkelig gått all in, samtidig som vi ikke har gapt over for mye. Løsningen vi har valgt, har gitt både familien vår og dyra et godt liv og en hverdag vi trives i.

Jeg håper samfunnet vil legge til rette for at vi kan fortsette å produsere mat og at flere av neste generasjons gårdbrukere får samme mulighet.

FØR: Slik så det opprinnelige båsfjøset ut.

FG S - 6

- Vi eide i utgangspunktet ikke ­arealet rett bak fjøset, så vi er takknemlige for at naboene lot oss bytte til oss dette arealet. Nå fungerer beitinga godt. I år får kyrne seks måneder på beite, sier ­melkeprodusenten.

Drager

Drager

Drager

Drager

Hovedinntak vann

RENSLIG ROBOT: Siden det ikke er møkkjeller under hele fjøset, er det tett gulv noen steder og spaltegulv andre steder. En skraperobot holder rent ved å skrape møkka fra det tette gulvet bort til spaltegulvet.

BLÅ BUDEIE: En DeLaval VMS300 har gjort det mye lettere å kombinere rollen som trebarnsmor og melkeprodusent.

SAMVIRKE

#07 2021

9

MELKEPRODUKSJON

Fra melkestall til fleksibel ettermiddag LEVANGER: – Det er herlig å kunne sitte her å si at jeg er ferdig i fjøset, smiler Frode Lund.

Han har fått en helt ny hverdag etter å ha byttet ut den gamle tandemstallen med en VMS V310 melkerobot.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

10

SAMVIRKE

#07 2021

–D

et begynte å bli veldig mange timer med ­melking. Det var stort arbeids­ press og jeg begynte å få nok av å holde på i fjøset til sju-halvåtte om kvelden. Dessuten var kostnadene til leie av hjelp i ferd med å bli alvorlig høye, sier Lund når han ­forklarer bakgrunnen for at han ­investerte i melkerobot.

– Forhåpentligvis vil roboten også gjøre gardsdrifta litt mer interessant for neste generasjon, legger han til.

La om til økologisk Lund produserer økologisk melk med en grunnkvote på 540 tonn, og i 2021 er produksjonen rundt 580 tonn. Gården Storborg Østre er på 125 mål, men med leiejord driver Lund ca. 600 mål, ­inkludert beiter. Han begynte å legge om til økologisk drift i 2008 og var ferdig to år senere. Han har også noe korn, blant annet økologisk mathvete.

– Jeg er rimelig godt fornøyd. Jeg synes vi må produsere det markedet spør etter, slik at vi ikke risikerer import i stedet.

Det er selvfølgelig utfordringer med å drive økologisk, spesielt med ugras, men det går relativt bra, sier han.

Robot og ekstra båser Da han tok i bruk nytt fjøs på gården i 2006, falt valget på en 2 x 3 tandemstall til melkinga. Det har vært en grei løsning, men med rundt 65 årskyr har det krevd mye arbeid. Særlig på ettermiddagen og kvelden har melkestellet kommet i veien for andre aktiviteter, blant annet arbeidet i kommunestyret, som Lund er blitt en del av den siste valgperioden. Da har han måttet skaffe innleid hjelp, en prosess som modnet tanken på å investere i melkerobot.

– Vi plasserte melkeroboten helt i ene enden av arealet til tandemstallen og fikk på den måten plass til sju ekstra liggebåser på resten av arealet. I tillegg kunne vi gjøre om litt et annet sted i ­fjøset også, slik at vi fikk ytterligere to liggebåser. Vi fikk med andre ord inn både robot, robotkjøkken og ni nye

l­ iggebåser, forteller Lund. Han installerte samtidig en gjødselskraper fra DeLaval.

Takler vanskelige dyr Ny VMS V310 var på plass i midten av oktober i 2020. Den er utstyrt med holdvurderingskamera, RePro-systemet, klauvspyling og magnet på porten.

– Jeg må si at jeg er ganske imponert over hvor godt roboten går. Vi har ikke lært opp ei eneste ku. Vi bare jaget kyrne inn i roboten og så har den gjort alt selv. Vi har hatt ei ku med vanskelig jur som den virkelig har fått prøvd seg på, men det har den fått til. Det hadde jeg virkelig ikke trodd. Det er faktisk lettere å håndtere vanskelige dyr i roboten enn i melkestallen, for i roboten har spenekoppene separate slanger. Vi har ikke rangert ut noen kyr på grunn av roboten, sier Lund.

Utfordrende innkjøring Han har så vidt kommet i gang med å bruke holdvurderingskameraet, men har hatt noen mindre i­ nnkjøringsproblemer.

Plasseringen av roboten i den gamle melkestallen gjør at kyrne svinger brått når de går ut av roboten. I begynnelsen var derfor passeringen under ­kameraet ikke helt ideell, slik at skanningen av kukroppen ble ufullstendig. Han har fått hjelp til å flytte på kameraet og skal rådføre seg med Tine-rådgiverne i bruken av kameraet for å tolke holdet i besetningen.

Moderat ytelse Melkeytelsen i besetningen ligger rundt 7 300 kilo energikorrigert melk per ­årsku, men Lund har som mål å øke noe.

– Det tror jeg vi skal klare når vi får noen måneder til med roboten. Kyrne melker allerede betydelig bedre enn før vi hadde roboten. Mens dagsytelsen tidligere lå på 22 kilo, er den nå på 26-27 kilo. Kyrne melker seg oftere, og vi ser enkeltkyr som melker over 60 kilo om dagen, mens vi før knapt hadde noen over 50 kilo.

Vi ble forespeilet 10-15 prosent økning i avdråtten, og det kan se ut som det vil stemme bra, sier Lund.

Full klaff med RePro – Hvordan fungerer RePro-systemet?

– Det var jeg svært spent på, for det ­koster jo litt. Det har gått for kort tid til å si at det er blitt bedre ­fruktbarhet i besetningen, men FS-tallet har ­klatret litt oppover. En ting som virkelig har imponert meg, er registrering av ­drektighet. For å være sikker, har jeg brukt dyrlege til å sjekke d ­ rektighetene som RePro har fastslått. Hittil har dyrlegen testet 30 dyr, og det er hundre prosent klaff. Det er veldig godt å se at systemet er så sikkert, sier Lund.

RePro er DeLavals nye teknologi for ­registrering av brunst og drektighet.

Ved å måle progesteronnivået i melken påvises brunst, egnet inseminerings­ tidspunkt og drektighet.

– Jeg har veldig stor tro på at det ved hjelp av RePro-systemet er mye ­lettere å være på i forhold ­til inseminering.

Du må selvfølgelig også gjøre egne vurderinger, men systemet er til veldig god hjelp. I perioder, som i våronna og grassesongen, er det lett å miste fokus på brunst og inseminering. Men ­innarbeider du gode rutiner og sjekker data fra melkeroboten og RePro-systemet hver morgen, får du informasjonen du trenger. Det er mye økonomi i å få kalv i dyra, understreker Lund.

«Jeg har veldig stor tro på at det ved hjelp av RePro-­systemet er mye l­ettere å være på i forhold ­inseminering.»

Frode Lund Melkebonde

SAMVIRKE

#07 2021

11

MELKEPRODUKSJON

REPRESENTANT FOR DISTRIKTSJORDBRUKET: – Hadde det ikke vært for samvirkeorganisasjonene, hadde jeg ikke kunnet drive melkeproduksjon langt her ute i fjorden. Jeg er takknemlig for at Felleskjøpet og Tine legger til rette for at det skal gå an å drive landbruk i hele landet, sier melkeprodusent Paul-Arne Gaupen.

Melkeproduksjon utenfor allfarvei­ BINDAL: I en bygd i Harangsfjorden uten veiforbindelse og med tolv ­fastboende driver Paul-Arne og Svein Gaupen melkeproduksjon.

En gang i måneden har de rett på ferge for å få kraftfôrbilen til gards.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

-D

et er en grunn til at jeg har sett alle episodene av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, smiler Paul-Arne Gaupen. Samvirke har fått sitte på med kraftfôrtransportør Ståle Moa når han tar den eksotiske turen ut i fjordarmen med spesialbestilt ferge en vakker septemberdag. Denne dagen er

12

SAMVIRKE

#07 2021

det også en septikkbil om bord på ferga.

Forrige måned var det fire betongbiler og en pumpebil med, for brødrene Gaupen er i gang med å bygge ny gjødselkum.

Ny og større kraftfôrsilo er det også blitt.

- Dette er første gang jeg kjører med lastebil og henger hit. Med den nye ­siloen kan bonden ta imot 27 tonn ­samtidig. Da blir det kanskje færre turer i året, sier transportøren.

Verdsetter landbrukssamvirke Paul-Arne Gaupen er veldig takknemlig for at Felleskjøpet og de andre samvirkeorganisasjonene legger til rette for at han og broren skal kunne være matprodusenter, selv om de bor slik som de gjør.

- At Felleskjøpet og Tine legger til rette for oss, er et konkret bevis på at de mener alvor når de sier at de ønsker landbruk

GOD SPARRINGSPARTNER: Hvis ­tonnvareselger Tone Aune Sandnes ser at det er Paul-Arne ­Gaupen som ringer, tar hun telefonen uansett om hun har ferie. – Det er litt mer komplisert når kraftfôret må sendes med spesialbestilt ferge enn når man bare kan legge inn en bestilling på Min gård, så vi prøver å være løsningsorienterte og fleksible.

over hele landet. Private aktører kan konkurrere i sentrale områder, men uten samvirkene ville ikke distriktsjord­ bruket vært liv laga. Jeg har inntrykk av at de aller fleste bønder i Norge s­ tøtter at sånne som oss skal kunne være med videre, men våre leverandører må være løsningsorienterte og tenke utenfor boksen. Jeg kan ikke bare legge inn bestillinger på Min gård slik som bønder i sentrale strøk kan. All gjødsel, ­såkorn og maskiner som jeg bestiller fra Felleskjøpet, må koordineres slik at vi får sendt det med ferga som går en gang i måneden, sier Paul-Arne. Han skryter av sin lokale tonnvareselger Tone Aune Sandnes.

- Jeg er veldig glad for at ­Felleskjøpet har en person i Ytre Namdal, som ­kjenner de spesielle forholdene her. Hun strekker seg langt for at vi skal få det vi trenger. En gang jeg hadde bestilt femten småsekker med mineraltilskudd og det skjedde noen misforståelser, tilbød hun å komme ut med varene med hurtigbåten.

Det er veldig annerledes å snakke med et ­menneske enn en nettbutikk i slike tilfeller, sier Paul-Arne.

Hver tredje dag kjører han melketanken til hurtigbåtkaia, slik at den kan kjøres inn på fastlandet og plukkes opp av Tine.

Slaktet kjøres til Norturas slakteri på Bjerka.

- Vi savner slakteriet i Brønnøysund.

Det er veldig trist at det ble nedlagt. Jeg skjønner at Nortura må tenke økonomi og lønnsomhet, men det føles ikke så godt å sende storfe på en åtte timers kjøretur, selv om dyrebilsjåførene er fantastiske og bilene så rene at du kunne spist middag inni dem.

Ytelsestoppen At man driver gård langt utenfor allfarvei betyr slett ikke at man må drive gammeldags eller med lav ytelse. De to brødrene var blant de første som tok i bruk DeLavals melkerobot VMS 300. På veggen henger diplom fra Felleskjøpet med bevis på at ytelsen i 2020 lå på 11 160 kilo energikorrigert melk per ku.

- Ytelsen økte med nesten 3000 liter etter at vi tok i bruk roboten. Det var moro, men det er også litt ekstremsport.

Vi har ikke mål om å komme høyere nå, for baksiden av medaljen er at det er vanskelig å få dyra drektige. Vi sleit mye med fruktbarheten i fjor, men det ble bedre etter at vi begynte å gi dem en allsidig mineralblanding, Pluss Storfe, i roboten. De får også mineralbolus når de er sina av på beite, forteller Paul-Arne.

Konsentrert høstkalving Da Samvirke besøker Paul-Arne Gaupen midt i september, går den intense kalvingssesongen mot slutten. Tretti kalver kommer til verden mellom 20. august og 20. september. I denne perioden er det svært travelt, men Paul Arne synes det er verdt å ha det roligere på sommeren for å kunne være sosial.

- På sommeren tidobles befolkningstallet her. Da vil jeg også ha tid til å kunne ha litt fri, bade og ligge på svaberget med en pils. Det gir energi og påfyll, som kommer godt med til vinteren, sier gårdbrukeren.

Han er veldig glad i folk og skulle gjerne deltatt på flere fagdager og landbruksdemoer.

- Men det er liksom ikke bare å hive seg i bilen og bli borte noen timer. Tar vi hurtigbåten om morgenen, kommer vi

ikke tilbake før på ettermiddagen, sier bonden og serverer journalisten ­dagens andre måltid. Ved ankomst var det hjemmelaget brød, nå er det bløtkake på menyen. Det er ingenting som heter snarvisitt her i gården og alle gjester skal føle seg velkommen.

God kapasitet på roboten Med en kvote på 260 tonn er kapasiteten på roboten langt fra fullt utnyttet, så det går fint at alle kyrne er i topplaktasjon samtidig.

- Det er behagelig å ha god kapasitet på roboten. Vi kjører dobbel spenevask på alle kyrne, både for å vite at de blir orden­tlig reine og fordi det stimulerer juret før melking, sier bonden. Han vurderte å droppe kraftfôrautomat og tildele alt kraftfôret i roboten, men er svært fornøyd med at han ikke gjorde det.

- Kyr som melker mye, må også få mye kraftfôr. Da er det en fordel å dele opp rasjonen. At vi har kraftfôrautomat gjør at vi får en bedre dyreflyt enn hvis alle kyrne skulle gå i roboten hver gang de ville ha kraftfôr.

Byråkratiske kamper Selv om det har vært drift på gården siden 1883, er det ingen selvfølge at det fortsatt er drift der i dag. Brødrene har kjempet med nebb og klør i flere runder for å få fortsette å være bønder.

- Da vi vokste opp hadde vi tre-fire kyr i et fjøs hvor det var så mørkt og lavt under taket at man omtrent måtte gå i vinkel. Der satt tante Karen med skautet sitt på en krakk og håndmelka på spann.

Roboten vår heter Karen og er oppkalt etter henne, smiler bonden.

I 1997 ble det bygd løsdriftsavdeling

SAMVIRKE

#07 2021

13

MELKEPRODUKSJON

til 30 tonn kvote. Fra 2001 drev ­brødrene i tillegg med svineproduksjon, men grisene forsvant i 2008, da de fikk tak i mer melkekvote og areal. ­Melkestallen ble utvida og grisehuset omgjort til ungdyravdeling. I 2016 bygde de om, slik at oksene gikk i binger i stedet for på bås, samt skaffet skraperobot til kyrne og kvigene. Melkeroboten ble tatt i bruk i 2019.

- Det var en enorm prosess å få lov til å bygge ut. Fylkesmannen var helt imot og mente det verken var agronomisk eller økonomisk bærekraftig å bygge ut her. Heldigvis overprøvde Fylkestinget Fylkesmannens innstilling. Vi har hatt to slike runder, forklarer Paul-Arne, som føler han er bonde i dag mot alle odds.

De har en 3,20 meter bred slåmaskin, en kombipresse og ballehenter foran og bak på traktoren.

- Grovfôret vårt koster ganske mye, så vi gir opptil 15 kilo kraftfôr per ku per dag.

Det er ikke ubegrensa med areal og vi må være pragmatiske. Selv om det er mer tungvint å få kraftfôret hit enn de fleste andre steder, er det fremdeles svært mye enklere å fylle kraftfôrsiloen enn å fylle

rundballelageret, sier Paul-Arne. Han tar en telefon til mannen som snart har tømt alle bygdas septikktanker.

- Nå har han en tank igjen, så da bør dere komme dere ned på kaia så ikke ferga går fra dere. Jeg foretrekker «På Gjensyn» framfor «ha det bra». Dere er hjertelig velkommen tilbake, avslutter melke­ produsenten langt inni fjorden.

Opptatt av teknologi Siden Paul-Arne vet svært godt hvordan det er å drive tungvint, har han alltid vært interessert i å ta i bruk ny teknologi som gjør livet enklere.

- Det er jo ganske fantastisk at Tine-rådgiveren min, John Kjærstad, kan logge seg på roboten vår hver m ­ andag.

Teknologien gir mulighet til å være tett på selv om man er langt unna, sier melkebonden.

«Graset er det ­viktigste vi produserer på gården, så da må vi gjøre det ordentlig.»

KAREN: Paul-Arne og Svein Gaupen var blant de første som tok i bruk DeLavals VMS 300. Roboten har fått navnet Karen, etter tanta deres som melka tre kyr på spann i et mørkt og lavt fjøs i brødrenes oppvekst.

Paul-Arne Gaupen Melkebonde

Godt grovfôr Siden brødrene ikke har mer jord enn de trenger og skiftene som ligger lengst fra gården ligger seks kilometer unna, er både Paul-Arne og Svein opptatt av å få mest mulig ut av grasarealet. De merker at klimaet har endret seg i retning mer intens nedbør, så de legger mye jobb i drenering, grøfting og hyppig omlegging. De er også opptatt av å bruke ensileringsmiddel, EnsilPluss, samt å ikke spare på plasten. De tar grovfôranalyser og tilpasser kraftfôret etter grovfôrets mengde og kvalitet.

- Graset er det viktigste vi produserer på gården, så da må vi gjøre det ordentlig, sier Paul-Arne. Siden brødrene bor der de bor, må de ha alt grasutstyret selv.

14

SAMVIRKE

#07 2021

SÆREGEN MELKETRANSPORT: Siden melkebilen ikke kan komme til gården, må Paul-Arne kjøre melketanken til hurtigbåtkaia med traktor hver tredje dag.

MENINGSFYLT JOBB: Ståle Moa i Moa transport er glad for å kunne bidra til norsk matproduksjon ved å kjøre kraftfôret dit det skal. Han er tredje generasjons kraftfôrtransportør og har livsstilen i blodet.

Tredje generasjons kraftfôrtransportør Det er ikke bare bondeyrket som går i arv. Kraftfôr­sjåfør Ståle Moa kjører kraftfôr som sin far og farfar.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

S

tåle Moa overtok Moa ­transport etter faren i 2011, men han tilbragte mye tid på veien også før den tid.

- Jeg er utdanna byggmester, men jeg liker dette bedre. Det er en livs­ stil og jeg har nok dette livet i blodet.

Jeg tilbringer ca. 70 timer i uka på veien.

Det gjorde faren min også. Skulle jeg være sammen med ham, måtte jeg være med han i bilen, for han var sjelden hjemme, forteller Ståle. I dag har han åtte biler, som alle kjører kraftfôr for Felleskjøpet. Kraftfôret plukker de opp på ­Felleskjøpets fabrikk i Overhalla og kjører til bønder i Namdal og på vestre Helgeland.

Meningsfylt arbeid Samvirke får sitte på i bilen når den ­erfarne transportøren er på vei til melkeprodusent Paul-Arne og Svein Gaupen. Turen til en liten bygd, langt utenfor allfarvei i Bindal kommune på Helgeland, går via spesialbestilt ferge en gang i måneden.

- Hurtigbåten ut til denne bygda har bare plass til noen få personbiler, så tungtransport må på spesialbestilt ferge, forklarer transportøren. Det er country-musikk på høyttaleren, selvlysende rosa beholdere med luftfriskere, en seng og utsikt over et høstvakkert landskap.

I grøftekanten sitter en orrhane og ­plutselig løper tre rådyr over veien. Moa

er tett på både årstidene og landskapet.

- Som du ser er det ikke akkurat E6 vi kjører på. Ny asfalt er lykken, smiler transportøren. Han er fornøyd med jobben sin.

– Jeg setter pris på å være en del av norsk landbruk. Det er viktig og m ­ eningsfylt å sørge for at dyra får mat. Vi gjør alt vi kan for at kraftfôret skal komme fram og for at kundene skal bli fornøyde, avslutter transportøren.

SAMVIRKE

#07 2021

15

GRAS

Skifta ut rundballene med snitta gras SKIEN: Bedre og rimeligere grovfôr var målet til brødrene Skilbred i Skien, som i år har bytta høstelinje fra rundballepresse til finsnitter.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-V

i gjør mye for at det er moro, men vi skal tjene penger også, sier Kristian Skilbred (47) i Skien. Han og broren Sven Ingar Skilbred (46) driver en slaktegrisbesetning på konsesjonsgrensa og en ammekubesetning med 150 egne kalvinger og rundt 200 innkjøpte oksekalver i året som fôres fram til slakt. Storfeet fôres med en blanding av grovfôr, potet, kraftfôr og alternative fôrmidler, som blandes i en fullfôrblander.

KRISTIAN OG SVEN INGAR: Brødrene Skilbred driver sammen. Sven Ingar snitter og Kristian kjører gras.

Meget positivt regnestykke - Vi skifta til finsnitter for å få en mer effektiv linje, kjappere innhøsting, på et mye kortere vindu, for å få et mer ­ensarta fôr og for å spare mange ­traktortimer i resten av året med ­miksing og blanding av fôr. Vi får en høyere kapasitet på kortere tid. Vi får også en lavere fôrenhetspris med den løsninga vi har valgt nå. Det forutsetter at snitteren går på noe mer enn vårt eget areal. Så det ble et meget positivt ­regnestykke. I tillegg sparer vi plast, og det gir en positiv klimagevinst, sier Kristian Skilbred.

Roser selger og mekaniker - Selger Atle Bøhle Gaustad og ­verkstedmann Tor Magne Bø er årsaken til at ­fargene på maskinene er som de er. De to er helt suverene på service og oppfølging, og er der når vi spør om det, sier Kristian Skilbred. Han fremhever også gode råd i innkjøpsprosessen fra kategorileder Bård Svarstad, samt hjelp fra de to teknisk konsulentene Morten Lyshaug og Ole Petter Nyhus under igangkjøringen av snitteren.

16

SAMVIRKE

#07 2021

MEKANIKER OG SELGER: – Selger Atle Bøhle Gaustad (t.h) og verkstedmann Tor Magne Bø er helt suverene på service og oppfølging, sier Kristian Skilbred.

- Utstyret er vi fornøyd med. Det er bare moro, sier Kristian og viser til broren Sven Ingar som kjører den: – Den er lett å kjøre, og man kommer fort inn i det.

Tuten følger hengeren automatisk, fyller der det er lite og maskina sier fra når hengeren er full. Vi har valgt å henge på en ekstra tank med ensileringsmiddel.

Det blir dosert på etter mengde gras som blir høstet, etter at Harvest-laben har målt tørrstoffprosent og justert snittelengden deretter, forteller Sven Ingar. Han føler seg ikke helt oppdatert på avlingsregistrering enda, men har et mål om at data for avling skal brukes til variabel gjødsling med en Kverneland Geospred kunstgjødselspreder, som de allerede har investert i.

Støper silo og leiekjører Kristian er på telefon med betong­ leverandøren. Den første plansiloen skal støpes i morgen. Til brødrenes tusen dekar med gras trengs 4 000 kubikk­ meter silokapasitet. Men ­brødrene ­tenker på framtida og bygger det ­dobbelte.

Brødrene leiekjører 1 200 dekar i år og forventer å få 500 dekar til neste år. Den dagen Samvirke er i Skien, tar ­brødrene tredjeslåtten hos Bjørg og Jørn Erik ­Navjord på ­Ballestadhøgda i ­Gjerpensdalen, en av Telemarks største økologiske melkeprodusenter med 60 kyr og melkerobot. Der ligger ­førsteslåtten i plansilo, mens andre- og

KAMERA OG HARVESTLAB: Displayet i snitteren viser bilde av hengeren, som fylles automatisk. Her vises også Harvestlab-analyse av graset med tørrstoff, andel råprotein, syreløselig fiber, nøytral løselig fiber og sukker.

tredjeslåtten ligger i stakk like ved fjøset.

– Finsnitta gras er det beste fôret, sier Bjørg Susanne Follaug Navjord (51), som har skifta ut egen traktordrevet fin­ snitter med leid selvgående finsnitter.

Det meste av dyrkajorda ligger nede på myra rett nedenfor gården. Det er en solvarm og hektisk 9. september 2021.

Graset ble slått dagen før. En traktor med rotorrive legger graset i strenger. Tre traktorer med store grashengere kjører

etter tur under tuten på finsnitteren og i skytteltrafikk opp til stakken ved fjøset. Der tømmes hengerne. Sønnen, Simen Svenke Follaug Navjord, kjører en traktor med frontmontert roterende grasspreder, jevner og tråkker stakken, som er lagt rett på bakken.

– Vi snitter graset på 600 dekar på 12 timer, og det er ofte logistikken rundt maskina som er minimumsfaktoren, sier Sven Ingar Skilbred.

SAMVIRKE

#07 2021

17

GRAS

Mest å hente i daglig fôring – Brødrene har ­kutta kostnadene med ­høsting og ­utfôring med 32 øre per fôrenhet ved å skifte ­høstelinje, sier økonomirådgiver Aslak Botten (42) i NLR Østafjells på Gol. Tekst og foto: Karstein Brøndbo

ETTERFYLLER: Jørn Erik og Simen Navjord må etterfylle ensileringsmiddel til leiekjører Sven Ingar Skilbred, selv om han har en ekstra tank bak på snitteren.

–R

ådgiveren fikk i fjor høst i oppdrag av Kristian Skilbred å vurdere eventuell gevinst eller tap med å skifte høstelinje. ­Differansekalkylen viser at det ikke var mer enn ti øre i ­nettopris å spare per fôrenhet med å skifte til selvgående snitter i høstlinja, men også at det var hele 32 øre å hente totalt på rimeligere høsting og utfôring, da det går mindre tid og energi til å hente og blande fôret.

- Alle bør regne på grovfôret - Finsnitteren har en fantastisk ­kapasitet, men vi må ikke glemme at det trengs mange traktorer og ­personer rundt snitteren for å få lagt graset raskt nok i plansilo eller stakk. Dette ­resultatet passer ikke på alle bruk, men de fleste grovfôrdyrkere har nytte av en ­gjennomgang av sitt opplegg.

For eksempel bør mange breisprede

18

SAMVIRKE

#07 2021

med slåmaskina i stedet for å bruke en ­sprederive. Norsk ­Landbruksrådgiving har slike tilbud i mange fylker, reklamerer økonomirådgiveren.

Kalkyle etter modell fra Grovfôr 2020 I kalkylen er det bare regna med ­effektiv høstetid, ikke tid til rigging og vedlikehold, som da forutsettes likt.

I rundballe­linja hadde ­brødrene en 60-40-fordeling mellom egen bruk og leiekjøring, og totalt 3 500 rundballer i året med to presser. Etter slåing ble g ­ raset spredd en gang før raking og pressing. I snittelinja blir ikke graset spredd, fordi det da kan bli for tørt for å legge i silo. I ­snittelinja er ­høstelaget ­regna som én optimal kjede med en kapasitet på 50 dekar i timen. For ­snitteren er det regna en 33-66-­fordeling mellom egen bruk og leiekjøring og dermed 120 timer leie­ kjøring på snitteren. Siden finsnitteren er mer effektiv, blir det ikke flere timer

med den enn med rundballepressene, men totalarealet og leiekjøringsandelen øker. Totalt viser kalkylen 450 arbeids­ timer med snitter og nesten 700 timer med rundballepressing. I kalkylen er lønn, drivstoff, vedlikehold, verditap, forsikring osv regna med etter modell fra Grovfôr 2020. Redusert plastforbruk og større svinn er også regna med for plansiloen. Forsøk fra NMBU ved Åshild Randby viser 13 prosent svinn i plansilo mot bare 3,8 prosent ved bruk av rundballer, forklarer Aslak Botten.

Store daglige kostnader med rundball I fôringa er det regna med mindre tid til å hente rundballer, men ikke regna med tid til å koble av snøbrøyteutstyr og sette på kjettinger på vinteren, som Sven Ingar nå er glad for å slippe. Fullfôrvogna går en time om dagen med snitta fôr, som lett faller fra hverandre, i stedet for to timer for å rive rundballene fra hverandre. ­­

Viktig prosess før investering

K

ategorilederen på John Deere med over 18 år bak seg på traktor og ­maskiner i Felleskjøpet har fulgt den tekniske utviklinga og endringene i norsk landbruk på nært hold. Programlederen på Agrofil ser ut til å trives foran kamera, men han trives enda bedre ute hos kundene, der målet er å finne gode og lønnsomme løsninger.

Og det er ikke alltid enkelt, for det er mye å velge i. Hos brødrene Skilbred var han tre ganger før løsningen falt på plass. Se egen boks om valgmuligheter på finsnitteren.

- Selvgående finsnitter var helt nytt for dem, som var gode på rundballer. Men nå sparer de en traktortime per dag i fullfôrblanderen, som bruker mye tid og energi på å tygge rundballer. Og de sparer kostnader til plast og det blir mindre jobb. Mengden tørrstoff som skal transporteres hjem er den samme, men prosessen med lasting og lossing går mye fortere. Og så får de et bedre fôr. Økonomien i grovfôrhåndteringa og fôrkvaliteten betyr mye for mange, sier Bård Svarstad.

Viktig å legge fort - Når du skal legge fôret i plansilo er det tre ting du må passe på, i tillegg til det å legge fort. Og det er å pakke, pakke og pakke, sier Bård i en pust. For det er viktig å unngå ånding, som gir tap. Og så kommer han med et nytt poeng: - Tredjeslåtten får to-tre uker lengre vekstsesong på grunn av effektiv førsteog andreslått, der du vinner seks dager på raskere høsting, når du gjør unna slåtten på en dag.

På vei mot riktigere gjødsling Bård har avtale om et nytt møte med brødrene etter sesongen. Da skal oppsamlede avlingsdata fra egne og leide arealer gjøres om til avlingskart.

Og avlingskartene skal brukes til å ­gjødsle riktigere neste år med brødrenes Kverneland Geospred gjødselspreder med seksjonsavstengning. I tillegg kan også Harvestlab-sensoren på finsnitteren brukes til å tildele husdyrgjødsel mer nøyaktig med en slepeslangespreder.

– Med riktig kalibrering kan den også lese av NPK-innholdet i husdyrgjødsla og dermed brukes til å gjødsle etter behov.

Med økte gjødselpriser og miljøfokus blir dette riktig på flere måter, sier Bård Svarstad.

PLANSILO: - God pakking er viktig for å unngå tap på grunn av ånding under legging, sier Bård Svarstad.

– Det er viktig å være sikker før man kjøper en finsnitter, sier kategorileder Bård Svarstad.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Høy kapasitet for entreprenører John Deere sin nye 8000-serie selvgående snittere består av 6 modeller fra 380 hk til 625 hk.

Brødrene Skilbred falt ned på en 8400 for raskere høsting og mer leiekjøring. Andre aktuelle valg er: • Automatisk fylling av lass med kamerastyrt selvstyrende tut.

• Ulike pickupegenskaper • Matevalser med trippel sikring med metalldetektor og dobbel steindetektor, som føler både på bevegelse og lyd, bidrar til å forhindre maskinskade.

• Snitterhode med antall kniver fra 36 til 56, alt etter behov for ønsket snittelengde.

• Bruken av Dura line slitebelegg på komponenter i maskinen som gir garanti i 5 år eller 3000 timer.

• Komfort og dekkutrustning • Valg av transmisjon, 4-hjulstrekk og styringssystemer • Tilsettingsutstyr med muligheter for ekstra tank • HarvestLab, et verktøy for framtida, som sikrer avlings­ registrering, men også riktig snittelengde etter tørrstoff­ innhold for å spare energi med mindre kutt og også gi kua fôr med god struktur.

SAMVIRKE

#07 2021

19

MELKEPRODUKSJON

Lykkelig som mindre FÆRDER: Høsten 2019 følte melkeprodusent Renate Ottersen (46) at hun kom til å dø, hvis hun fortsatte å jobbe like mye. Det var på tide å ta grep.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

I BALANSE: Da melkeprodusent Renate Ottersen (46) fryktet at hun ville møte veggen, tok hun grep om egen arbeidshverdag og fant ut hva hun måtte endre for å få det bedre. – Det ligger kanskje i bønders natur at vi alltid skal utvikle gården og bli større, men for meg var det bedre å redusere produksjonen, sier gårdbrukeren.

20

SAMVIRKE

#07 2021

H

østen 2019 var svært tung for Færder kommunes siste melkeprodusent, Renate Ottersen. Ti år hadde gått siden den unge bonden bygde nytt robotfjøs tilpasset 380 tonn kvote. Nå hadde tørkesommeren 2018 gjort sitt tydelige inntog i gårdsregnskapet og døgnets timer strakk ikke til.

Moren ble syk og Renate måtte kjøre henne til sykehus med traktoren midt i førsteslåtten. Hun kom aldri hjem, men døde under andreslåtten. Renate måtte spørre seg selv: Er det vanlig å være så sliten at man har muskelkramper i ansiktet? Er det riktig at jeg skal jobbe så mye og tjene så lite? Er det bærekraftig at jeg kaller det fridag, hvis jeg har unnet meg å ha noen venner på besøk mellom fjøsstellene på en søndag? På kontoen stod 5000 kroner og driftskreditten viste minus 695 000 kroner.

-Dette var nok starten på mitt private bondeopprør. Jeg får snart sølvtina for 15 års levering av elitemelk og jeg har vært på lista over landets ­høyestytende ­besetninger nesten hvert år siden jeg bygde nytt fjøs, men jeg følte meg ­konstant utilstrekkelig. Jeg måtte gjøre noe, forteller Renate.

Solgte rundballepressa Nå har hun gjenfunnet balansen og arbeidsgleden. Høstsola sprer sine lyse stråler over kjøkkenbordet hvor Renate serverer hjemmebakt knekkebrød med eplesyltetøy fra hagen. Det går mot ­slutten av september, men kvigene koser seg fremdeles på grønne beiter.

Renate er lettet over at hun klarte å følge magefølelsen og gjøre det som føltes riktig for henne.

- Jeg er bare én person og døgnet har bare 24 timer, så jeg bestemte meg for å redusere drifta. Vi bønder har det vel i oss at vi alltid skal utvikle drifta og bli større, men jeg ønsket ikke dette.

Faren min foreslo at jeg skulle kjøpe mer kvote og heller leie inn mer folk, men det fristet ikke. Jeg vil heller ha en arbeidsmengde jeg kan håndtere selv, sier bonden. Hun bestemte seg for to ­hovedgrep. Det ene var at hun ikke ­lenger skulle ha dyr i to fjøs, men i ett. Det andre var at hun ville selge rundballepressa og heller leie slåing og pressing.

«Jeg er bare én person og døgnet har bare ­ 24 timer, så jeg bestemte meg for å redusere drifta.»

Renate Ottersen Melkeprodusent

- Jeg hadde ungdyra på talle i et gammelt fjøs som faren min tidligere brukte til ammekyr. Det var stressende å ha dyr i to fjøs og det var arbeidskrevende å berge nok halm. Jeg bestemte meg for at jeg skulle redusere drifta så mye at alle dyra får plass i et fjøs, forteller Renate.

Kvotesalg og kalveavtale Rådgiveren hennes foreslo at hun skulle slutte å fôre fram okser for å få bedre plass i det nye fjøset.

- Problemet mitt er at jeg er så glad i dyra mine at jeg bare selger dyr som skal slaktes. Jeg hadde ikke lyst til å selge o ­ ksekalvene rett etter avvenning. ­Heldigvis fikk jeg i havn en avtale på mellomkalv med Nortura, så nå selger jeg oksekalvene etter seks måneder i stedet for etter 18 måneder, forteller Renate.

For å få inn litt penger, bestemte hun seg også for å selge litt av melkekvoten og leie litt mindre areal. Da Staten tilbød å kjøpe kvoter for 12,50 kroner per liter for å gjøre markedet bedre tilpasset livet uten Jarlsberg-eksport, bestemte hun seg for å selge 36 000 kvoteliter.

- Jeg kjøpte kvotene for fem kroner, så det var i allefall en grei investering, sier melkeprodusenten.

Satte bort slåtten Et annet valg Renate gjorde, var å selge rundballepressa si.

- Leasingkostnaden på pressa var på 11 000 kroner i måneden. I tillegg kom utgiftene til service, reparasjoner, plast og diesel. Nå leier jeg inn både slått og pressing fra en god kollega, Sigbjørn Grøtterud. Jeg så at siste fakturaen nå var på 175 000 kroner og det var verdt hver krone. Ikke bare slipper jeg arbeidet,

vedlikeholdet, plast og diesel, jeg får også mye bedre fôkvalitet. Fordi jeg er eneste melkeprodusenten i området, får jeg førsteprioritet. Siden entreprenøren har to effektive slåmaskiner og jeg én, får jeg slått graset på riktigere tidspunkt enn da jeg skulle gjøre alt selv, sier Renate. Hun tror flere kan ha godt av å gå gjennom alle arbeidsoppgavene på gården, for å se om de kan organisere arbeidet på en annen måte.

- De fleste er gode på noe og ikke like gode på andre ting. Hvis man gjør det man er best på og leier inn hjelp eller setter bort det man ikke liker eller ikke er god på, kan man kanskje få en bedre hverdag. Det er i fjøset jeg tjener p ­ engene mine og det er der interessen min ligger.

Da tror jeg det er mest lønnsomt at jeg bruker tida mi der, sier Renate.

Konsentrert kalving Et tredje grep melkebonden gjorde, var å legge om til litt mer konsentrert kalving.

- Jeg synes det var befriende å tenke på at jeg ikke trenger å ta imot kalv på julaften. Nå har jeg ikke kalvinger i ­desember, januar og februar. Det føles godt å kunne ha en litt roligere periode på denne tiden av året, sier Renate. Hun er bevisst på at livet må inneholde litt annet enn fjøs og gårdsdrift for at hverdagen skal føles bra. Hun prøver å ta ut fem uker ferie hvert år, går på yoga hver uke og setter av tid til å være sammen med familie og venner.

Bønder kan også være syke Tidligere var faren fast ansatt på gården, men nå som han er blitt eldre, kan han ikke bidra like mye som tidligere. Når Renate trenger avlastning i fjøset, er

SAMVIRKE

#07 2021

21

MELKEPRODUKSJON

det kona til faren eller elever fra den lokale landbruksskolen hun benytter seg av. Fram til hun fylte 41 år hadde hun aldri hatt en sykedag, men da hun fikk kyssesyken og ble slått ut i månedsvis, ble hun kjent med Vestfold landbruks­ tjenester.

- Jeg tror mange bønder sliter med å slippe taket og la andre gjøre oppgavene, men da jeg fikk kyssesyken, hadde jeg ikke noe valg. Etter å ha erfart at de har flinke folk, har terskelen blitt lavere for å bruke dem. En vinter jeg fikk influensa, gikk jeg til legen, fikk sykemelding og brukte avløsere fra Vestfold landbruks­ tjenester igjen. Jeg vet mange karrer seg ut i fjøset uansett hva slags tilstand de befinner seg i, og jeg har også gått i fjøset når jeg egentlig er syk, men jeg synes ikke det bør være slik. En bonde må også

kunne være syk og hvis vi skal ha flinke folk i avløserlagene, må vi benytte oss av dem, sier Renate.

Vil være en stemme Under Agroteknikk skal Renate ­Ottersen holde foredrag på Kvinner i ­Landbruket-konferansen. Hun har bestemt seg for at hvis bønder skal bli hørt i samfunnet, må hun stille opp når folk tilbyr henne en mikrofon eller spalteplass. Det som startet med et ­facebook-innlegg om hvordan høyt arbeidspress og pressa økonomi ­påvirket både den psykiske og fysiske helsa, tok henne via P2 og hele veien til NRKs Debatten.

- Hadde noen sagt til meg at jeg skulle sitte på NRK i beste sendetid å fortelle om utfordringene med å være bonde,

hadde jeg ikke trodd på dem. Det kan kjennes skummelt å dele økonomiske utfordringer og følelsen av å ikke strekke til, men jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. Nå vet jeg at vi er mange som har følt på det samme, sier Renate. Hun ønsker seg flere kvinnelige kolleger i melkeproduksjonen.

- Det er forskjell på menn og damer, men det er ikke noen grunn til at damer ikke skal kunne være ­melkeprodusenter.

Mitt beste råd er kartlegge hva du er god til, hva du kan sette bort og deretter tilpasse drifta til dine egne og gårdens ressurser. Jeg vil mye heller drive litt mindre og være bonde hele karrieren enn å gape over så mye at jeg sliter meg helt ut, avslutter melkebonden.

TI ÅR GAMMELT: Renate tok over gården i 2006.

I 2009 bygget hun nytt robotfjøs med plass til 52 melkekuer.

FAVORITT-TRAKTOR: Renate er veldig glad i sin John Deere 6130R med trinnløs girkasse.

«Det er forskjell på menn og damer, men det er ikke noen grunn til at damer ikke skal kunne være ­melkeprodusenter.»

Renate Ottersen Melkeprodusent

22

SAMVIRKE

#07 2021

VIGNETT Fredag 26. november 2021 Fra kl 13:00–17:00 Norges Varemesse, Lillestrøm Under Agroteknikk messa

Bli en m med på i med nnerik da nettv mingling g og erk Lett sbyggin g serve ring! .

Vi gjentar suksessen fra 2019, og inviterer kvinner i landbruket til en inspirerende dag spekket med gode foredrag.

HER ER NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET: •

Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet, «Erfaringer fra et liv som tillitsvalgt»

Kathrine Sandvold Lundgren, melkeprodusent og Årets lokalmatgründer 2021, «Å se muligheter på et lite melkebruk»

•

•

Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen, «Om bønder, bygda og byen»

Janne Østgaard Aagesen, styremedlem i Norske Landbrukstenester, «Velferdsordninger for bønder»

•

•

Solfrid Flateby, inspirator og foredragsholder, «6,5 tips til å være sin egen supersjef!»

Marita Ruohoranta, jordmor, «Landbruk og graviditet»

•

•

Dina Fonn Sætre, potetprodusent og Årets unge bonde 2020, «Fra konsulentliv i Barcode til Nordlands største potetprodusent»

Renate Ottersen, melkeprodusent, «Min gård – min hverdag»

•

Eva Nordlund, kommentator i Nationen, er konferansier

•

Kjersti Ellingsgård, melkeprodusent, «Nytt fjøs – et livsstilsvalg»

•

Jeanette (Robert Stoltenberg) kommer for å sette det hele i perspektiv

•

Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Nortura, «Toppleder – jobb eller livsstil?»

•

 FOR BILLETTER OG HELE PROGRAMMET: agroteknikk.no ARRANGØRER:

SAMARBEIDSPARTNERE:

SAMVIRKE

#07 2021

23

FÔRING

Intensiv sluttfôring med Formel Lam GJØVIK: Alf B. Ouren er opptatt av at sauen er en grovfôreter og lar lammene gå ute så lenge som mulig, men når tilveksten på beitene dabber av, er det appetittfôring på kraftfôr som gjelder.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

HØSTBEITE: Etter at lammene til Alf B. Ouren er henta ned fra skogen eller fjellet, går de på innmarksbeite rundt gården. Når tilveksten på beitet er for dårlig, tar han lammene inn i fjøset og gir dem fri tilgang på Formel Lam.

24

SAMVIRKE

#07 2021

TALLEFJØS: Alf B. Ouren bygde nytt tallefjøs i 2009. Om høsten og vinteren fôrer han med ­rundballer, rundt lamming fôrer han med fullfôr.

-D

et er viktig for meg at lammene eter mest mulig gras, men det er også ­viktig for meg at fjøset er klart til innsett i midten av ­oktober. Jeg kommer ikke utenom å måtte bruke en god del kraftfôr i slutt­ fôringa, sier Alf B.Ouren.

Slaktemodne sendes direkte Samvirke besøker saueprodusenten en nydelig høstdag i slutten av s­ eptember.

Lam som veide 42-43 kilo ved ­sanking ble sendt direkte til slakteriet. ­Livlammene og uferdige slaktelam ble sendt på innmarksbeite, men ettersom tilveksten på graset avtok siste uka i september, ble slaktelammene tatt inn i fjøset, mens livlammene får nyte friluftslivet til 15. oktober.

- De med rødt merke har gått på skogsbeiter rett bak gården, de med grønt har gått på setra 700 meter over havet, mens de med blått merke har gått på fjellbeite 900 meter over havet. De som har gått på fjellbeite er størst og finest, sier bonden.

Han har rundt 435 vinterfôra søyer og hadde i år rundt 850 lam.

- Hvor mange lam som er slaktemodne direkte fra beite, avhenger av hvilke beiter de har gått på, men totalt sett går rundt 30 prosent av lammene direkte til slakt. 40 prosent blir slaktemodne etter å ha beitet på høstenga rundt gården og 30 prosent får kraftfôr en kortere eller lengre periode, fra en til seks uker, for å bli slaktemodne. De med lengst opphold på kraftfôrautomaten dreier seg nok om en 10-15 prosent, oppsummerer Ouren. Han har ikke full oversikt over hvor mye kraftfôr som går med under ­appetittfôringa, men tror det daglige ­fôrbruket kan komme opp i 1,5 kilo

Formel Lam per slaktelam og dag på det meste.

Fri tilgang på Formel Lam Fjøset, som ble bygget i 2009, har storbinger med talle. I sluttfôringa har lammene fri tilgang til Formel Lam i en kraftfôrautomat og fri tilgang til rundball fra en rundballehekk på talla.

Da ­Samvirke er på besøk er det rundt 140 lam inne i fjøset. Siden Ouren driver intensiv sluttfôring etter appetitt, er det svært viktig at han bruker en kraftfôrblanding som er spesialtilpasset lammene. Formel Lam har et fiber- og proteininnhold som egner seg godt til intensiv sluttfôring.

- Aller helst skulle jeg sett at slakte­ lammene bare fikk grovfôr, men jeg er nødt til å tenke på økonomien også. ­Tilveksten på beitet er for dårlig på denne tiden av året og fjøset må tømmes innen midten av oktober. Det mest ­rasjonelle er derfor å fôre dem ­intensivt på slutten, slik at jeg får sendt dem av gårde mens prisene er gode, sier ­gårdbrukeren.

Gammel eng Med 85 prosent stilling utenfor gården, er Ouren avhengig av et driftsopplegg som er forenlig med nattevakter flere ganger i uka. I likhet med mange andre dobbeltarbeidende bondekolleger erfarer han at tida ikke alltid strekker til og at det er et gap mellom ambisjoner og hva som faktisk lar seg gjøre.

- Døgnet har ikke mer enn tjuefire timer og jeg har familie som jeg ønsker å være til stede for også, så ting går ikke så fort som jeg skulle ønske. Nå er enga her hjemme seks år gammel. Det er i eldste laget, men siden jeg må ha fri både når det er lamming, paring og sanking, er

SAMVIRKE

#07 2021

25

FÔRING

det litt begrensa hvor mye fri jeg kan ha i våronna også, oppsummerer bonden.

Innmarka rundt gården er sådd til med Spire surfôr/beite normal. Den gjødsles lett om våren, før søyer og lam slippes utpå. Når dyra er sendt til skogs eller til fjells, kjører sauebonden beitepusser og gjødsler over, før han tar én slått i begynnelsen av august.

- Når sauene og lammene kommer hjem, tar dyra andreslåtten. Jeg vet folk setter ut kraftfôrautomat på beitet, men det gjør ikke jeg. Dyra får ikke kraftfôr før de kommer inn.

Fullfôr om vinteren Alf B. Ouren kjøper både kraftfôr og melkeerstatning fra Felleskjøpet. Om vinteren er det bare påsettlammene som får kraftfôr, 200-250 gram om dagen. Oppfôringa på søyene begynner en måneds tid før lamminga braker løs i midten av april. Da tar Ouren i bruk en gammel brukt fullfôrmikser, hvor han blander rundballer, litt vann og F ­ ormel Sau Ekstra. Formel Sau Ekstra har høyt proteininnhold og utnytter sauens ­melkeegenskaper maksimalt.

- Jeg trapper opp slik at søyene ender opp med 700-800 gram på topp. Siden jeg har fullfôrblander, får alle søyene samme mengde uavhengig av hvor mange foster de bærer, forteller han.

Også her legger han til at sauen er en grovfôreter, men at det er viktig å legge til rette for at søyene skal p ­ rodusere mye melk og på den måten gjøre

FÔRINGSEKSPERT: Ingrid Strømstad

26

SAMVIRKE

#07 2021

« Jo mer robuste ­lammene er når de ­slippes på beite, jo bedre.»

Alf B. Ouren Sauebonde lammene best mulig egnet for en lang ­beitesommer.

- Jo mer robuste lammene er når de ­slippes på beite, jo bedre.

Lambert til kopplammene Kopplam får Lambert melkepulver på automat, samt tilgang til Formel Lam og grovfôr. Fram til i år har Ouren hatt kopplammene inne hele sommeren, men i år slapp han dem for første gang ut på innmarksbeite med fri tilgang til Formel Lam. Dette fungerte såpass bra, at han vil gjøre det samme neste år.

Dagen etter at Samvirke har vært på besøk skal lammene veies. Ouren håper minst halvparten av lammene er ­slaktemodne, nå som de har stått inne en ukes tid.

- Lammene får en del kraftfôr nå, men det er snakk om en kort periode.

Ingen lam står inne mer enn tre uker, avslutter gårdbrukeren, før nattevakt i ­hjemmesykepleien kaller.

Fôringsrådgiverens sluttfôringstips • Skal lammene sluttfôres uten kraftfôr, må du ha grovfôr med høyt proteininnhold, for ­eksempel raigras. Enga bør få omtrent en kilo nitrogen per dekar i uka gjennom sommeren for å få opp proteininnholdet og beitet bør pusses to til fire uker før beiting. Lam på raigrasbeite bør også ha tilgang til håbeite, slik at de får i seg nok fiber og ikke får trøbbel med magen.

• Skal du sluttfôre med kraftfôr, bruk Formel Lam. Alt mellom 0,5 kilo og fri tilgang kan være fornuftig, avhengig av kvaliteten på grovfôret.

• Skal lammene sluttfôres med Formel Lam, kan det være lurt å gi dyra noen dager til å venne seg til kraftfôret.

• Vei dyra ofte, gjerne hver uke, slik at du har oversikt over tilveksten. Det gjør det enklere å lykkes med plukkslakting.

125 ÅR

Bursdagsfeiring med traktorkonsert, historie og mykje kake Ein heil månad med feiring av Felleskjøpet sitt 125-årsjubileum vart avslutta med spesial­komponert traktormusikk på Otta og eit ­oldebarn i Sarpsborg.

Tekst: Karstein Brøndbo

OLDEBARNET: Gustav Thorsø Mohr ­fortalde ­ istoria om stiftinga av det som seinare vart h Felleskjøpet, under jubileumsmarkeringa i ­Sarpsborg.

KONSERT I VERKSTADHALLEN: Mukampen Spel og Dansarlag var ein av aktørane under konserten i den nye verkstadhallen til Felleskjøpet på Otta, og Marnie Josefine Fiebig frå Australia synte fram delar av «Dancing in the Wild».

E

tter over ein månad med ­feiring av Felleskjøpet sitt 125-­jubileum over store deler av landet, vart festen avslutta med arrangementer på Otta og i Sarpsborg lørdag 9. oktober. Jubileet vart feira med gode tilbud i b ­ utikkane, ein jubileumstrailer med seksten stopp, pølser og marsipankake på alle ­avdelingar og gode møter mellom tillitsvalde, kundar og tilsette.

Gammal lyd i ny verkstad I Otta vart 125-års jubileet feira med opning av den nye verkstaden på 1200 kvadratmeter til 40 millionar k ­ roner.

Konsernsjef Svenn Ivar Fure opna ­verkstaden offisielt med motorsag.

– Traktorane blir større, og vi treng betre arbeidsrom for mekanikarane våre. Dei treng óg kontorplass til ­fjerndiagnostisering på PC. Når­r­ esten av Otta-avdelinga er ferdig, har vi brukt nesten 50 millionar kroner på denne avdelinga. Det er eit bevis på at ­Felleskjøpet investerer der folk er og vidare­utviklar seg saman med land­ bruket rundt om i Norge, sa konsern­

sjefen på bursdagsfesten. Komponist Kjetil ­Bjerkestrand hadde laga eit spesial­komponert musikkverk, der ­original motorlyd frå John Deereveteran­traktorar var grunnmuren i verket.

Historisk i Sarpsborg I Sarpsborg hadde jubileumstraileren siste stopp, mellom anna for å markere at det var her Felleskjøpet vart stifta for 125 år sidan av godseigar Kai Møller. ­Mellom lykkehjul, innleverte fôrprøvar til ­analyse, grilling på bålpanne og bønder på ivrig traktorhandel, møtte vi oldebarnet til Kai Møller, Gustav Thorsø Mohr.

– Kai Møller følte seg utnytta av handels­ mennene. Det mislikte han sterkt. Han tok med seg samvirkeideologien frå England og sette i gang med å utvikle tankane om felles innkjøp til norske bønder. Sjølv om han var godseigar, var han meir på dei små bøndenes sitt parti.

Det låg attom stiftinga av det bonde­ samvirket som i dag er Felleskjøpet, fortel Thorsø Mohr.

LYKKEHJUL: Enkle konkurranser og lykkehjul var populære innslag på jubileumsturneen.

KAKE: Til saman gjekk det med fleire tonn ­ arsipankake på jubileumsfeiringa. m

SAMVIRKE

#07 2021

27

ÅRETS UNGE BONDE

Disse kan bli Årets unge TENKER NYTT I TROMS Eirik (28) og Tonje (30) har rundt 300 vinterfôra sau, en liten ammekuproduksjon, og leverer ca. 300 slaktegris i året fra gården sin i Troms.

Samboerparet har gått nye ­veier for å opprettholde et aktivt husdyrhold i et område hvor vintrene ofte kan bli lange og kalde. Ved hjelp av spesialtilpassede hytter kan 30-40 griser gå ute hele vinteren. Paret har bevisst valgt å ikke satse på konvensjonell drift med svin, fordi det er veldig store investeringer og små marginer.

- Slik som vilkårene er nå må vi tenke nytt med både svin, storfe og sau for å kunne hente ut merverdi i markedet og sikre jevn produksjon gjennom hele året, sier Eirik.

Hindrer gjengroing Om sommeren går alle dyra på utmarksbeite med nofence, et bidrag til å forhindre gjengroing.

Mesteparten av fritiden bruker Eirik og Tonje sammen med sine to barn på tre og fem år. I tillegg driver de et treningssenter på Finnsnes.

Navn: Eirik Østring og Tonje Fjeldstad Bosted: Målselv, Troms og F ­ innmark Produksjon: Svin, sau og ammekyr

Foto: Fridgeir Walderhaug

- Hvorfor ønsker dere å satse på en karriere innen landbruket?

- Vi er begge fra bygda og vi trives med å drive med landbruk. Det beste med å jobbe som bonde er helheten i yrket og variasjonen som følger årstidene. Vi har et ­fantastisk utmarksbeite, det gir oss et godt grunnlag for gode resultater. Det er også fint å la barna vokse opp på gårdsbruk, sier paret.

FRA ØKONOMIUTDANNING I LONDON TIL BÅSFJØS I HAVGAPET Sofie tok over familiegården i 2018, men begynte som avløser allerede da hun var tretten år gammel.

Gården hennes ligger helt ute i havgapet og bruket består i dag av et eldre båsfjøs, mens et nytt ungdyrfjøs tas i bruk i høst. Da Sofie tok over, var det stort behov for renovering på gården. Med sterk vilje og pågangsmot har hun brukt de første årene sine på å renovere båsfjøset utvendig og oppgradert høstelinja. Dyra går på beite fra mai til oktober.

Sofie har et stort engasjement for landbruket i regionen sin. Hun har vært en pådriver i Giske bondelag, der hun som styremedlem har vært med på å samle bøndene til å stå sterkere sammen i kommunen. Hun er opptatt av hvordan de lokale bøndene kan bruke arealet på best mulig måte, og hun ser alltid etter nye løsninger for hvordan arealet kan optimaliseres i et distrikt hvor det er flere som legger ned.

Navn: Sofie Høybakk (29) Bosted: Giske, Møre og Romsdal Produksjon: Melk, kjøtt og gras

28

SAMVIRKE

#07 2021

Hvorfor ønsker du å satse på en karriere innen landbruket?

- Jeg skulle egentlig ikke bli bonde, men jeg var den eneste i familien som hadde interesse for dyr. Etter økonomiutdanning i London merket jeg at en A4-hverdag på kontoret ikke var noe for meg. Jeg behøver å kunne være ute i friluft. Med god støtte fra samboeren min har vi turt å satse på landbruket fordi jobben er givende. Dyrene betyr mye for meg og det er alltid gøy å skape noe.

bonde 2021

Disse bøndene fikk flest stemmer av folkejuryen og går videre til finalen.

VIL LÆRE FOLK FLEST HVOR MATEN KOMMER FRA Med 140 dyr og en melkekvote på 300 000 liter, har Simon André (32) og Jannike (34) hendene fulle på gården i Lindesnes kommune.

Paret er opptatt av å spre kunnskap om kvalitetene til god og trygg norsk mat, og startet i juni opp egen gårdsbutikk hvor de selger kjøtt fra eget bruk, og andre lokale produkter. De inviterer også ofte barnehagebarn på besøk.

- Vi ønsker å skape nærhet til produktene våre og få folk til å bry seg om hvor maten kommer fra. Derfor synes vi det er viktig å drive med litt folkeopplysning. Det er ­viktig å få frem at dyr som har det godt, gir også gode produkter, sier Simon André.

Navn: Simon André Simonsen og Jannike Nystøl Simonsen Fjeldstad Bosted: Lindesnes, Agder Produksjon: Melk, kjøtt og gårdsbutikk

Overtok som tjueåring Simon André var kun tjue år gammel, da han tok over driften etter sin bestefar, som han har fulgt med rundt på gården siden han var en liten gutt. I 2017 ble det ­bygget nytt fjøs for å gjøre melkeproduksjonen enda mer moderne, og Simon André og ­Jannike har flere planer for å utvikle driften ytterligere.

Gården har vært i Simon Andrés familie i fem generasjoner. I dag bor han og Jannike der med deres tre barn på ti, seks og to år.

- Hva er det beste med å jobbe som bonde?

- Å se resultatene av innsatsen din. Når du får et resultat som svarer til ­forventningene er det en veldig god følelse.

KU-INFLUENSERE MED STOR PRODUKSJON Nora og Kristian tok over hver sin gård etter foreldrene. Sammen driver de en av Ringsakers største melkeproduksjoner, med ca. 120 kalvinger i året.

I tillegg har K ­ ristian 40 kalvinger i sin ammekubesetning. Korn- og grasproduksjon er også en stor del av gårdsdriften.

Navn: Nora Sandberg (30) og Kristian Kylstad (27) Bosted: Ringsaker, Innlandet Produksjon: Korn, melk og kjøtt

Godt utdanna Kristian har gått fagskolen i Planteproduksjon og driftsledelse på Hvam, mens Nora er utdannet med en bachelor i husdyrfag fra NMBU. De er småbarnsforeldre, i tillegg til at Nora er leder i Furnes Bondelag. Nora omtales som ku-influenser på ­Instagram, der hun aktivt deler oppturer og nedturer fra gårdslivet. Dette gjør hun til stor inspirasjon for unge jenter som interesserer seg for landbruk. Tidligere på året vant Nora Innlandets matpris, blant annet for sin innsats med å formidle hvordan livet i landbruket er.

De er begge to opptatt av å spre kunnskap om norsk matproduksjon og hvorfor det er viktig å investere i norsk mat. Paret har investert i nye melkeroboter for å kunne ta bedre vare på dyrene og utnytte gårdens potensiale til det fulle. Drømmen er å kunne fortsette utviklingen av gården og drive bærekraftig matproduksjon i tiårene fremover.

-Hvorfor ønsker dere å satse på en karriere innen landbruket?

- Det er gårdsdrift vi synes det er artig å drive med. Bondeyrket er en utfordrende jobb som du aldri blir utlært i, og vi strekker oss hele tiden etter å bli bedre. I tillegg ønsker vi at gårdsbruket skal bli et godt alternativ som yrkesvei for den unge sønnen vår.

SAMVIRKE

#07 2021

29

NYTT GRISEHUS

Ny motivasjon med nytt grisehus LØTEN: Einar Myki (55) har tro på en ­framtid for norsk svineproduksjon. Med ­nyinnkjøpte SPF-purker, nytt fjøs og toppmoderne ­fôringsanlegg gleder han seg til resten av bondekarrieren.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

30

SAMVIRKE

#07 2021

S

amvirke besøker Einar Myki bare få dager etter at 26 drektige purker fra Halden har flyttet inn i splitter ny smågrisavdeling.

Siden svinebonden nå har gått over til drive SPF-produksjon, er det svært strenge smittevernrestrisjoner.

Journalister er ikke på lista over den eksklusive kretsen av mennesker som får sette sin fot i det nye fjøset, så praktbygget må inspiseres gjennom vinduene.

KLAR FOR FRAMTIDA: Einar Myki (55) har vært svineprodusent siden 1999. Nå ser han fram til minst ti gode år i nytt grisehus.

-J

eg er veldig spent på den første g ­ risinga. Det er jo vanlig å ha litt oppstart­ utfordringer, men vi får satse på at det går greit, sier svineprodusenten.

Valgte Felleskjøpet Etter at Einar Myki var ferdig ­utdanna sivilagronom fra Ås jobbet han flere år med innendørsmekanisering i ­Felleskjøpet. Han var derfor ikke i tvil om hvor han først skulle henvende seg med fjøsdrømmen sin.

- Jeg innhentet tilbud fra både Fjøs­ systemer og Felleskjøpet. Etter noen runder og diskusjoner med begge parter, valgte jeg Felleskjøpet fordi de ga den beste totalpakken på innredning, bygg og montering, sier grisebonden. Han har hatt tunge tillitsverv både i Norsvin og i Bondelaget og er glad for at Felleskjøpet kom opp med det beste tilbudet.

- Jeg har hatt god dialog med både salgskonsulentene Jørn-Einar L ­ arsen og Hans Hvidsten på i-mek-sida og ­Elisabeth Malmquist i FKA Bygg. FKA Bygg har stått som byggherre og har byggesøkt prosjektet, mens jeg har koordinert elektriker,rørlegger og ­grunnarbeid. Sammen har vi funnet gode løsninger, sier gårdbrukeren. Han setter stor pris på at prosjektet kom i havn i henhold til planlagte frister og i tråd med budsjett.

- Selv om korona har bydd på både leveringsutfordringer og økte priser, har ikke jeg merket noen konsekvenser av det. Siden avtalene var s­ ignert før ­prisstigningene, har ikke jeg fått noen negative overraskelser, sier ­gårdbrukeren.

Tørrfôringsanlegg til smågrisen Myki driver kombinertproduksjon.

I det nye fjøset er det fødebinger hvor smågrisene går fram til de veier 30 kilo.

1600-1700 smågris blir solgt videre til slaktegrisprodusenter, mens 900 av smågrisene skal svinebonden fôre fram selv. Slaktegriser og drektige purker går i eldre avdelinger som ble bygget i 1997, rett før Myki overtok drifta etter faren.

I disse avdelingene får grisene våtfôr,

med blant annet myse, men i den nye smågrisavdelingen har gårdbrukeren gått for tørrfôranlegg.

- Smågris og våtfôringsanlegg kan være en hygienisk utfordring. Da måtte jeg i så fall bygget nytt fôrkjøkken og hatt et restløst fôringsanlegg. Jeg har fôra smågrisen med tørrfôr tidligere og synes det fungerer fint, så jeg ønsket å fortsette med dette, sier gårdbrukeren. Fôrings­ anlegget han har valgt er et multifasefôringsanlegg fra Aco Funki, som kan veie opp ulike blandinger til hver enkelt binge.

- Fordelen med multifasefôringsanlegg er at fôringa kan tilpasses hver enkelt binge, sier salgskonsulent Larsen.

- Siden jeg i tjue år har styrt bløtfôringa fra et styreskap og ikke manuelt i hver binge, ønsket jeg ikke å gå tilbake til manuell styring selv om jeg gikk over til tørrfôring. Tørrfôringsanlegget jeg har nå styres også fra et styreskap. Jeg har full kontroll over fôrforbruket i hver binge, sier Myki.

«Jeg har full kontroll over fôrforbruket i hver binge.»

Einar Myki Svinebonde

MULTIFASEFÔRING: Tørrfôringsanlegget fra Aco Funki kan veie opp ulike fôrblandinger til hver ­enkelt binge. Myki planlegger å bruke to kraftfôr­ slag til purkene og to kraftfôrslag til smågrisene.

Fire fôrslag Han har satt opp tre siloer utenfor det nye fjøset og venter på en fjerde.

- Jeg ønsker å bruke både Format Fødsel og Format Laktasjon til purkene. Når purkene er borte, får smågrisene Format Kvikk i fôringsautomatene. Så lenge purka er i fødebingene legger jeg Format Kvikk i smågrishjørnet manuelt. Når den fjerde siloen kommer på plass har jeg mulighet for å gå fra Format Kvikk til et mindre proteinrikt slaktegrisfôr i siste delen av smågrisperioden, men her må jeg teste ut litt, forklarer Myki. Med toppmoderne fjøs kan han være aktuell vert for fôringsforsøk, noe han synes kan være spennende.

Store binger Bingene er 2,6 meter brede og 3,4 meter lange og er dermed nesten ni kvadratmeter store.

- Fødebingene i det gamle fjøset var seks kvadratmeter, så dyra har mye bedre plass nå. Vi har lagt til 15 prosent på dagens arealkrav, noe jeg tror er lurt. Jeg tror arealkravene kommer til å bli s­ trengere i framtida og jeg tror

SAMVIRKE

#07 2021

31

NYTT GRISEHUS

også vi kommer til å avvenne enda flere griser per purke. Jeg tror det er dårlig ­lønnsomhet å knipe inn på plassen, sier bonden.

Valgte tre framfor betong Felleskjøpet Bygg tilbyr landbruksbygg i både tre og betong, men Myki valgte tre.

- Siden vi har trebygninger fra før her på gården, føyde et nytt trefjøs seg fint inn i helheten på tunet. Som bruksberettiget i Løten Allmenning, får jeg tilskudd til nybygg og dette tilskuddet er høyere hvis man bygger i tre, forteller Myki.

Han har imidlertid betongvegger opp til 85 centimeter over ristene, da det passet med forskalingssystemet.

- Jeg skulle gjerne hatt betong opp til 120 centimeters høyde, slik at purka garantert ikke kommer til i overgangen mellom mur og finérplater. Løsningen er blitt å legge et beslag i rustfritt stål i overgangen, slik at vi unngår at purka biter i finéren i overgangene, sier svineprodusenten. Veggene i bingene består av kompakte komposittplater.

- Jeg har bevisst valgt å kjernebore hull til innredningsstolpene, slik at vi kunne støpe dem fast i stedet for å feste dem med bolter. Alle plater er fuga til gulvet og det er få plasser og hulrom fluelarver kan etablere seg. Målet har vært å gjøre renholdet enklest mulig.

Varmepanel En annen ting Myki er fornøyd med i det nye fjøset, er at ­varmelampene i smågrishjørnet er byttet ut med ­varmepanel. Panelen er montert i taket på smågrishjørnet.

- Varmelampene ryker stadig og har kort levetid. Jeg har store forventninger til at varmepanelene både tåler rengjøring bedre og vil ha lenger levetid.

Ikke støtte fra Innovasjon Innovasjon Norge gir ikke tilskudd til kraftfôrkrevende husdyrproduksjon i Innlandet, så den eneste støtten bonden fikk fra den fronten var fra Bioenergi­ programmet.

- Vi bygde flisfyringsanlegg i 2018.

I forbindelse med nytt fjøs fikk vi støtte til infrastruktur som er nødvendig for å få koblet fjøset sammen med flisfyrings­ anlegget, forklarer bonden. Prislappen på fjøset endte på rundt åtte millioner kroner. I tillegg kommer kostnaden med å kjøpe inn helt nye purker i forbindelse med overgangen til SPF-besetning.

- Vi hadde en periode med ­overproduksjon og elendige priser, men da grensene stengte på grunn av korona, ble det plutselig dundrende underskudd.

Jeg har tro på at det vil være behov for norsk svinekjøtt i framtida også, men hvis vi ikke fornyer driftsapparatet med jevne mellomrom, så vil det med tid og stunder bety avvikling. Vi har en tjue år gammel sønn som ikke ­nødvendigvis ­ønsker å overta, men jeg har minst ti gode år igjen og jeg ønsker uansett å levere fra meg gården i drivverdig stand, sier svinebonden.

Ekspropriering ga erstatning Myki fikk rundt 2,5 millioner kroner i erstatning for tapt areal da Statens ­vegvesen bygde nytt kryss mellom riksvei 3 og riksvei 25 midt i det som engang var kornåkeren hans.

- Det er ikke noen drøm å få et så stort veikryss midt i åkeren sin, men da ­planen var vedtatt, brukte jeg ikke mer tid på å kjempe mot den. Da måtte jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen og sørge for en mest mulig rettferdig ­kompensasjon, sier bonden. Han dyrker 550 dekar såkorn for Felleskjøpet og har sett at det blir betydelig lavere avlinger

FJØSPLANLEGGER: Jørn-Einar Larsen.

der anleggsmaskinene har kjørt.

- Jorda er blitt tøft håndtert. Store ­arealer er i praksis blitt brukt som massedeponi. Da arbeidet var ferdig, ble det lagt matjord på toppen, men all strukturen i jorda er borte. Vi har en stor grøftejobb foran oss i årene som kommer og den skal Statens vegvesen få betale for, sier bonden.

Ny gjødselkum Bonden har to gjødselkjellere i de gamle fjøsene og lagerkapasitet til ­ti-­elleve måneder. I forbindelse med det nye ­fjøset, bygde han en ny utendørs gjødselkum med kapasitet på ca. 1400 kubikkmeter.

- Den eldste gjødselkjelleren er over 50 år gammel, så den vil ikke vare evig.

I tillegg tror jeg ikke det er så lenge til vi får krav om tolv måneders gjødsel­ kapasitet. Nå er vi godt forberedt, sier bonden, som ser frem til å tilbringe resten av bondekarrieren i det nye fjøset.

26 FØDEBINGER: Den nye smågrisavdelingen har 26 fødebinger hvor smågrisene skal gå igjen fram til de veier 30 kilo. Bingene er 2,6 meter ­brede og 3,4 meter lange og har et areal på nesten ni kvadratmeter. – Jeg tror det betaler seg at grisene har god plass, sier Myki.

32

SAMVIRKE

#07 2021

FJØS

Lanserer modulfjøs for melkeproduksjon På Agroteknikk utgir Felleskjøpet Bygg en ­katalog med standardiserte fjøs for alle dyreslag.

Tekst: Camilla Mellemstrand UTPRØVDE LØSNINGER: – Det er ikke nødvendig å finne opp alt på nytt hver gang noen skal bygge nytt fjøs, sier avdelingsleder Karl Arne Leivestad (t.v). Nå har han samlet standardiserte fjøs for alle dyreslag i en katalog. Bildet er tatt da Leivestad besøkte Arne Goplen og Gunhild Jørand etter at de tok i bruk sitt nye fjøs tidligere i år.

F

elleskjøpet har lang erfaring med bygging og ombygging av fjøs til alle dyreslag og nå er de beste løsningene blitt samlet i en katalog. I tillegg til fjøs­ løsninger, har katalogen også løsninger for lager og redskapshus.

- Dette er godt utprøvde løsninger som vi har gode erfaringer med over år, sier avdelingsleder for bygg i Felleskjøpet Agri, Karl Arne Leivestad.

Bygger litt etter litt Når det gjelder fjøs for melkeku, inneholder katalogen et modulfjøs. Fjøset kan utvides med ulike moduler både i lengde- og bredderetning.

- Vi har hatt god respons på N ­ orgesfjøset vi lanserte for noen år siden, men vi ser også at fjøset blir for stort for mange som står i en utbyggingssituasjon i dag. I Vestland og i Innlandet har vi

mange kunder som har båsfjøs og som ønsker å bygge om til løsdrift. Det blir ­imidlertid for stort og dyrt å bygge Norgesfjøs med plass til 31 melkekyr pluss ­ungdyr. Nå introduserer vi en ­modulløsning, hvor man kan starte med rein ­melkekuavdeling med fôrbrett på én side og utvide litt etter litt. ­Kanskje har man en ungdyravdeling eller ­sinku-avdeling som kan brukes i fem år til, slik at man kan utnytte restverdien av denne? Da kan man heller utvide med moduler i lengde- eller bredderetning etter hvert som man får mer økonomisk handlingsrom, sier avdelingsleder for bygg i Felleskjøpet Agri.

Fra talle til liggebås I katalogen finnes også et fjøs for ­ammekyr og slakteokser.

- I denne løsningen kan man starte med talle og bygge om til liggebåser og

skrapeareal etter hvert. Generelt ser vi at kundene er opptatt av fleksible løsninger hvor man ikke må i­ nvestere i alt s­ amtidig. Det er dette behovet vi tar utgangspunkt i med vårt nye ­modulfjøskonsept, sier Leivestad.

«Dette er godt utprøvde løsninger som vi har gode erfaringer med over år.»

Karl Arne Leivestad Avdelingsleder for bygg

SAMVIRKE

#07 2021

33

FÔRING

Bedre lønnsomhet med ny fôringsstrategi STJØRDAL: Høyest mulig dekningsbidrag er viktigere enn høyest mulig eggvekt, mener eggprodusent Morten Engan. Nå tester han ny fôringsstrategi på hønene sine.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Petter Nyeng SPARRINGSPARTNERE: Eggprodusent Morten Engan er svært fornøyd med oppfølgingen fra fagsjef Anne Line Dørum (t.v) og salgskonsulent Guri Johansen. Foto: Camilla Mellemstrand

S

amvirke besøker eggprodusent Morten Engan i verpehønsehuset hans den dagen fôringsrådgiverne fra Felleskjøpet skal komme for å gjøre opp status på gårdbrukerens nye fôringsstrategi.

- Det er mye mer krevende å teste fôringsregimer på verpehøner ­sammenliknet med slaktekylling, fordi innsettet varer 1,5 år i stedet for 30 dager, men tallene ser veldig bra ut, sier salgskonsulent Guri Johansen.

- Selv om vi ikke kan sette to streker under svaret og anbefale alle å gå over til dette regimet, kan vi alle fall si at et en enkel dekningsbidragsberegning viser at han sitter igjen med et dekningsbidrag på 170 kroner per høne i dette innsettet.

Det er et veldig godt resultat, så dette er en strategi vi vil arbeide videre med, sier fagsjef Anne Line Dørum.

34

SAMVIRKE

#07 2021

Ensidig fokus på eggvekt Siden det er eggene man får betalt for, er det naturlig at eggprodusenter gjør det de kan for å få flest og størst mulig egg. Det er likevel ikke slik at høyest mulig produksjon nødvendigvis gir best lønnsomhet.

- Det har en kostnad både for bonden og for hønene å presse ytelsen ­maksimalt.

Vi ser nå at det kanskje har vært litt vel ensidig fokus på eggvekta og at det ­koster mer enn det smaker. Vi tror mange kan oppnå vel så god lønnsomhet ved å bruke et litt rimeligere fôr med lavere proteininnhold og heller godta noe lavere eggvekter enn de er vant med.

Det er ikke lønnsomt å overfôre med dyrt protein som hønene må bruke energi på å kvitte seg med, sier Dørum.

Rimeligere kraftfôr Mens Morten Engan tidligere fôret med Kromat Verp Opp, Kromat Verp 1 og Kromat Verp 1 S, har han nå gått over til Kromat Verp 2 i begynnelsen av innsettet og Kromat Verp 2 S i slutten av innsettet.

Hadde han kjørt gammel fôringsstrategi på siste innsett ville gjennomsnittlig fôrpris havnet på 4,16 kroner per kilo. Med ny fôringsstrategi ble prisen redusert til 4,09 kroner per kilo.

- Hvis eggvekta blir én prosent lavere ved å fôre litt svakere, reduseres ­inntekten med ca. 42 000 kroner i løpet av innsettet. Fordi fôrkostnaden ­reduseres tilsvarende og fordi en noe svakere fôring har andre fordeler, kan dette likevel være lønnsomt, forteller Dørum.

Mindre klink Fagsjefen sier at den nye fôrings­ strategien har flere fordeler.

- Når eggene blir litt mindre, får de litt bedre skallkvalitet. Det blir derfor mindre klink. Det er naturlig å tro at det blir større A-prosent og mindre arbeid knyttet til renhold, sier fagsjefen. Hun sammenlikner Engans tall med tallene fra en annen produsent, som fortsatt bruker samme fôringsstrategi som Morten brukte tidligere.

- Sammenliknet med søskenflokken i denne parallellbesetning har Morten i dette innsettet lavere fôrkostnad og lavere eggvekt, men høyere A-prosent og høyere dekningsbidrag. Dekningsbidraget hans per høne er faktisk over ti

Sammenlikning av fôringsstrategier Parameter

Morten Engan 2020/2021

Parallelt innsett med søskenflokk

Innsettslengde, uker

81

80

Fôrforbruk, kilo

357 000

358 000

Fôrkostnad, kroner

1461000

1491000

Pris per kilo fôr, kroner

4,09

4,16

Fôringsstrategi

Verp 2 – Verp 2 S

Verp Opp – Verp 1 – Verp 1 S

Mengde egg eks privatsalg

164 475,18

174 206,00

Privatsalg

13 800,00

1 000,00

178 275,18

175 206,00

Gjennomsnittlig eggvekt, gram

62,11

62,94

A-egg-prosent, levert eggpakkeri

97,33 %

96,06

Egginntekt, kroner

3 125 163

3 071 361

Gjennomsnittspris per kilo egg

17,53

17,53

Hønekost

51

51

Antall innsatte verpehøner

7500

7500

Ytelse

23,77

23,36

Fôrutnyttelse, kilo fôr per kilo egg, totalt

2,00

2,04

DB/høne

170,9

159,7

Total mengde solgte egg

kroner høyere enn i parallellbesetningen på tross av at eggvekta er nesten ett gram lavere, oppsummerer Dørum.

- Det kan være tilfeldig, men resultatene er i allefall gode nok til at jeg vil teste i ett innsett til, sier bonden selv.

Høyere norskandel Felleskjøpet jobber kontinuerlig for å gjøre kraftfôret mer bærekraftig. Morten Engans nye fôringsstrategi føyer seg fint inn i denne tankegangen.

- Kraftfôret jeg bruker nå er mindre proteinrikt, men inneholder mer norsk korn. Kortreiste kraftfôrråvarer er mer bærekraftige enn langreiste, sier eggprodusenten. Selv om utsiktene til bedre dekningsbidrag er den viktigste grunnen til at han ønsket å prøve ny fôringsstrategi, synes han det er positivt hvis fôringa også blir mer bærekraftig.

Det tror han også kundene vil sette pris på. Selv om han hovedsakelig selger egg

til Den Stolte Hane, omsettes mange egg direkte fra gården også.

- For de fleste er det lettere å handle egg i matbutikken enn hos oss, men folk kommer hit likevel, fordi de ønsker å vite hvor maten kommer fra. Hvis hønene kan spise mindre soya fra Brasil og mer norsk korn, vil dette være positivt, sier gårdbrukeren.

Mer holdbare høner Et innsett varer i dag mellom 75 og 81 uker. Hvis man på sikt klarer å få ­innsettene til å vare fem til ti uker ­lenger, vil man i en femårsperiode spare inn et helt innsett.

- Nå som det er så mye fokus på bærekraft, tror jeg fort det kan komme krav om at hønene skal verpe ­lenger.

Ved å fôre litt svakere og akseptere en litt lavere produksjon, blir trolig ­dødeligheten mindre og verpeprosenten høyere. Hvis innsettene varer lenger,

MINDRE PROTEIN: Den nye fôringsstrategien går ut på å fôre med litt rimeligere kraftfôr med lavere proteinandel. Det vil trolig føre til lavere eggvekt, men bedre dekningsbidrag.

BEDRE DEKNINGSBIDRAG: Tabellen viser ulike nøkkeltall for Morten Engans siste innsett sammenliknet med tallene til en annen produsent.

Denne produsenten fôret etter samme strategi som Engan brukte tidligere og hønene var av samme rase som Engans høner.

sparer man penger både på innkjøp av dyr og på vasking og desinfeksjon. Denne fôringsstrategien vil gjøre det enklere å beholde hønene lenger, sier Dørum. Hun legger til at det er stor etterspørsel etter proteinråvarer på verdensmarkedet.

- Prisene er høye og fortsatt økende, så det kan se ut til at en strategi med høyere norskandel kan bli enda mer lønnsom fremover, sier fagsjefen.

Setter pris på Felleskjøpet For Morten Engan er det ikke ­aktuelt å bruke andre fôrleverandører enn Felleskjøpet.

- De har landets sterkeste fagmiljø på kraftfôr og jeg får alltid hjelp når jeg trenger det. At jeg også kan få være med å teste ulike fôr og strategier, gjør det enda mer interessant å være egg­ produsent, avslutter Engan.

«Dekningsbidraget per høne er faktisk over ti kroner høyere enn i parallellbesetningen på tross av at eggvekta er nesten ett gram lavere.»

Anne Line Dørum Fagsjef HØYERE NORSKANDEL: Ved å erstatte ­importert protein med norsk korn, blir kraftfôret mer bærekraftig.

SAMVIRKE

#07 2021

35

GJØDSLING

RESIRKULERER NÆRINGSSTOFFER: Daglig leder i Grønn Gjødsel AS, Lars Riiser Evju (t.v), opplever økende interesse etter mineralorganisk gjødsel fra ­konvensjonelle planteprodusenter. Kornbonde og rådgiver Lars-Otto Grundt har brukt slik gjødsel i ti år og merker stor forskjell på jordstrukturen og mikrolivet i jorda.

Organisk gjødsel med enda bedre brukeregenskaper RAKKESTAD: Grønn Gjødsel As har fått ny ­pelletspresse, slik at pelletsen blir mindre og mer kompakt. Den nye pelletsen flyter lettere gjennom både gjødselspredere og kombimaskiner, forteller daglig leder i Grønn Gjødsel AS, Lars Riiser Evju.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

36

SAMVIRKE

#07 2021

F

elleskjøpet har i mange år solgt gjødsel fra gjødsel­ fabrikken Grønn Gjødsel As i Rakkestad. Det mest populære produktet heter Grønn NPK 8-3-5 og selges i hovedsak til økologiske ­produsenter.

- Denne gjødsla består av ­kyllinggjødsel, proteinmel og kalium. Det nye i år er at vi har fått ny pelletspresse, slik at spredeegenskapene blir bedre. Den nye pelletsen er fire millimeter og ­nærmest kubisk framfor rektangulær. Den

NY PELLETSPRESSE: I år har Grønn Gjødsel AS investert i ny pelletspresse, slik at pelletsen skal bli mindre, mer kompakt og dermed lettere å spre.

«Både bærekraft og sirkulærøkonomi er høyt oppe på agendaen nå og det er spennende å utforske nye gjødselråvarer.»

Håvard Pedersen Produktsjef

vil derfor flyte lettere gjennom både gjødsel­spredere og kombimaskiner, forteller daglig leder i Grønn Gjødsel AS, Lars Riiser Evju. Han har selv spredd gjødsla med blant annet en såmaskin fra 90-­tallet, Väderstad Rapid, Väderstad Spirit, samt med diverse gjødselspredere.

Konvensjonelt alternativ Denne høsten tar Felleskjøpet et nytt gjødselprodukt fra Grønn Gjødsel inn i sortimentet sitt. Gjødsla, som inneholder omtrent like store mengder organisk gjødsel og mineralgjødsel, er laget for bruk i konvensjonell ­planteproduksjon.

Grønn Gjødsel har laget en pelletert gjødsel som består av blant annet ­kyllinggjødsel, proteinmel og urea.

- Vi ser for oss at denne gjødsla kan være aktuell å bruke for konvensjonelle planteprodusenter som ikke har tilgang til husdyrgjødsel, men som ønsker å forbedre det organiske innholdet i matjorda si, sier Håvard Pedersen.

Resirkulerte ressurser Han legger til at produktet er mer aktuelt nå enn tidligere, fordi prisen på ­mineralgjødsel har økt med rundt 30 prosent fra i fjor til i år.

- Både bærekraft og sirkulærøkonomi er høyt oppe på agendaen nå og det er spennende å utforske nye gjødselråvarer.

At Grønn Gjødsel benytter blant annet proteinmel og kyllinggjødsel til å lage pelletert gjødsel og nå også blander organiske råvarer med mineralråvarer, føyer seg fint inn i dagens tankegang om å gjenbruke ressursene i et kretsløp, sier Pedersen.

Stor interesse blant unge bønder Riiser Evju forteller at det er særlig den nye generasjonen bønder som er ­interessert i produktene fra Grønn Gjødsel.

- Mange unge bønder, også de som ­driver konvensjonelt, er opptatt av å legge til rette for mikrolivet i jorda. De ønsker seg mer levende matjord og vet at

organisk gjødsel kan bidra til dette, sier han.

Mer mikroliv og mark i jorda Blant dem som har god erfaring med gjødselproduktene fra Grønn Gjødsel, er korn- og kyllingprodusent Lars-Otto Grundt. Han kjøper blant annet pelletert mineralorganisk gjødsel. Han er også rådgiver for andre bønder som vil ta i bruk gjødsla.

- For ti år siden brukte jeg bare ­mineralgjødsel, men jeg ser stor ­forskjell på jordstruktur og jordliv på mine 500 dekar etter at jeg begynte å ta i bruk klorfri mineralorganisk gjødsel. Det er mye mer liv og meitemark i jorda, noe som har forbedret jordstrukturen og gjort jorda mer porøs og bedre egnet til å håndtere både mye vann og tørke. Jeg merker også at halmen råtner raskere når jeg har fått fart på mikrolivet. Jeg harver ikke lenger opp gul, fin halm, fordi plantemassen blir raskere brutt ned nå, forteller Grundt. Han erfarer også at han bruker mindre sprøytemidler nå enn tidligere.

- Mer levende matjord, gir friskere og mer robuste planter. Mikrolivet i jorda gir soppen konkurranse, slik at soppen i mindre grad angriper friske planter, sier Grundt.

Må gjødsle tidligere Kornbonden sier man må tenke litt ­annerledes når man gjødsler med ­pelletert mineralorganisk gjødsel enn når man gjødsler med mineralgjødsel.

- Den er mindre utsatt for ­utvasking, men det tar lenger tid å frigjøre ­næringen. Vi anbefaler én o ­ vergjødsling i tillegg til grunngjødsling ved såing og denne overgjødslinga må gjøres ­kanskje én til to uker tidligere enn man ville overgjødsla med mineralgjødsel, sier han. Han supplerer i tillegg med bladgjødsel i løpet av sesongen. Bonden forteller at han i år sådde 16 kilo havre av sorten Ingeborg per dekar. Ved såing og i løpet av vekstsesongen tilførte han 18

kilo nitrogen i form av den nye hybrid­ gjødsla, samt tre runder med blad­ gjødsling. Jeg høsta godt over normal­ avling, forteller bonden.

Mental terskel Både Lars Riiser Evju og Lars-Otto Grundt tror den mentale terskelen ved å gå fra mineralgjødsel til mineralorganisk kan være høyere enn både den praktiske og økonomiske terskelen.

- Hvis folk er usikre anbefaler jeg dem bare å prøve på ett skifte. I og med at man kan bruke samme utstyret som man er vant med, krever det ikke noen større investering enn selve gjødsla, sier Riiser Evju.

PRODUKTSJEF: Håvard Pedersen.

Felleskjøpet tilbyr følgende produkter fra Grønn Gjødsel AS: Kan brukes i økologisk landbruk: • Grønn øko NPK 5-3-2 • Grønn NPK 8-3-5 • Grønn NPK 11-3-2 • Grønn NPK 14-2-1 For konvensjonelle kunder.

Ny i år: • NPK 20-4-8 Mineralorganisk

SAMVIRKE

#07 2021

37

PRESISJONSLANDBRUK

CropPLAN – også for grovfôrdyrkaren I sommar har ein kunne registrere ­grovfôravlinga si på ein ny og betre måte i CropPLAN. Med grasmodulens inntog dekker CropPLAN fleire av grovfôrdyrkarens behov for eit gardsstyrings­ verktøy.

No kan du få eitt heilt års CropPLAN-lisens og tre timar med oppstartshjelp og rådgjeving frå Norsk Landbruksrådgiving, til berre kr 3 250,-. Les meir på ­cropplan.no. Her kan du og lese meir om LogMASTER.

I

CropPLAN sin nye grasmodul kan no avlinga på gras og grovfôr delast inn i opptil seks slåtter, som du sjølv namngjev. Desse inndelingane kan nyttast til å fordele innsats­ midla over dei forskjellige slåttane, som husdyrgjødsel, mineralgjødsel og ­eventuelt plantevern som er nytta gjennom vekstsesongen. I tillegg kan du leggje inn og dele opp sesongens arbeid under kvar innhausting. Dette gjev deg ein betre og meir systematisk oversikt over kor mykje kvar slått har kosta.

Rom for skiftenotat om tiltak og beitebruk Med inndelinga av slåttar kan ein og leggje til beiting av enga som ein slått, til dømes om ein beiter etter første eller ­andre slått, eller har eit år med beiting før fornying av enga. Om ein vil kan ein då skrive opp som notat kor mange dyr som gjekk der på beite og kor lenge dei fekk gå. I CropPLAN er det lagt opp til at ein kan skrive eigne notat for kvart ­enkelt skifte, i tillegg til at ein har ein ­eigen notatside for garden. På desse ­notata kan du skrive det du ønskjer, ­anten det er at øydelagde grøftar på skiftet treng reperasjon eller om du bør vurdere vedlikehaldssåing eller andre tiltak før neste sesong tek til.

Oversikt over kor gamal enga er Om du dyrkar korn med gjenlegg, eller nyttar dekkvekst til grønfôr når

38

SAMVIRKE

#07 2021

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

du f­ ornyar enga, vil gjenleggveksten automatisk verta lagt inn som vekst på skiftet ditt året etter gjenlegg. CropPLAN har og kontroll på kor gammal enga di er og legg det inn automatisk. Til dømes om du legg inn ein førsteårs eng som Eng 1, så vil vekst og avling automatisk verta til Eng 2 når du går over til neste år. Dette bidreg til å hjelpe deg å ha kontroll på vekstskifte og planlegge når enga di skal fornyast. I CropPLAN har du også moglegheita til å opprette år tilbake i tid og legge inn ­informasjonen du har frå ­tidlegare år. Dette kan føre til eit betre totalbilete og du får s­ amla all ­informasjonen du har henta frå ­drifta di i årevis på éin plass. Då treng du ikkje lenger bekymre deg for å miste ­notatbøkene dine og det blir enklare å samanlikna åra med kvarandre.

Lett å registrere grasavlinga i rundballar eller lass Når ein no skal registrere avlinga i CropPLAN kan ein føra den inn anten som vekt på avlinga, tal på lass eller tal på ballar og ein legg inn eit anslag på tørrstoffprosenten, som kan rettast etter at ein mottar fôranalysar. Dette gjev deg moglegheita til å registrere avlinga på den måten som passar di ­haustelinje og fôrhandtering best. Du får og betre kontroll både på avlingsnivå og ­fôrbehaldninga di. Etter at avlinga er registrert kan du hente ut avlings­ rapportar på skiftenivå, per vekst og den

PILOTBRUKARAR: John Erik Borgen dyrkar grovfôr til mjølkekyr i Romedal. Han har i fleire år brukt CropPLAN og LogMASTER for å samle køyre- og avlingsdata med oppteljing og veging av rundballar, rekne grovfôrkostnader per skifte og å bruke variabel gjødseltildeling med ein Kverneland Geospread, som han eig saman med nabo og kornbonde Ole Maagaard.

totale avlinga frå rapportsida i CropPLAN. Like greitt på PC og mobil app Når du først byrjar med CropPLAN lagar du ein digital versjon av garden din. Du laster inn skifter og legg inn vekstar, gjødsel, plantevern, maskinar, arbeid og forventa avling og kan planleggje driftsåret frå kontorstolen din. Når du har utførd ein planlagt oppgåve, merker du arbeidet som gjort og endrar ­eventuelt innsatsfaktorar i løpet av sesongen.

Dette kan og gjerast via mobilappen MyFARM frå traktorsetet. Når sesongen er over vil du få ein eineståande innsikt i drifta di og kunne sjå dekningsbidrag for kvart enkelt skifte. Denne innsikta kan du nytte til å planlegge neste år og vurdere om du skal gjere noko annleis på nokre skifter for å oppnå betre resultat.

Plantevernjournal og andre rapportar CropPLAN utviklast av Dataväxt AB i Sverige og er tilpassa norske forhold, dokumentasjonskrav og regelverk.

Dataväxt har utvikla programvarer for landbruket sidan 1996 og tilbyr suveren hjelp og support gjennom fleire kanalar, både for telefon og datamaskin.

CropPLAN har ein rapportside med eit bredt spekter av rapportar du kan hente ut frå drifta di, basert på tala du har lagt inn i løpet av sesongen. Her kan du ta ut rapportar på maskinar og arbeid, innsatsmiddel og drivstoff, avling,

­plantevernjournal med vass­journal og ikkje minst ­økonomirapportar. ­Rapportane kan også delast inn etter skifte eller vekst og kan vera til god hjelp, til dømes når ein skal bestemme seg for kva skifte som skal fornyast neste gong.

Gjødselplan med eigen husdyrgjødsel Når du har gjennomført vekstsesongen og lagt inn vekstar, i­ nnsatsmiddel, ­arbeid og avling kan du byrje ­planlegginga av neste sesong i god tid. Gjødselplan kan du lage sjølv inne på CropPLAN, anten basert på ønska avlingsnivå eller utifrå førre sesongs avlingsnivå. Når du startar eit nytt år tas ein berekna næringsbalanse frå ­skifta med frå førre året, og du vil kunne skreddersky gjødseltype og mengder for å oppnå ønska næring i jorda på den måten du ønskjer. Her kan du og ta ­omsyn til husdyrgjødsla di, i tillegg til at du kan leggje inn resultat frå analyse av din eigen husdyrgjødsel, i staden for å nytte ein standardverdi for nærings­ innhaldet.

LogMASTER kan samle data frå alle traktorar Om du ønskjer ein enda meir detaljert innsikt i maskinbruken og kostnadane knytt til maskinelt arbeid på jordet kan ein montere LogMASTER i traktorar og andre maskinar. LogMASTER lastar opp eigne data på posisjon, hastigheit og tidsbruk, i tillegg til at den hentar

data på drivstoffbruk, ­motorbelastning og motorturtal frå maskina sitt ­Canbus-system. Om maskina di ikkje har Canbus vil du likevel få innsikta i form av tid, hastigheit og posisjon, som vil tilføre deg god innsikt på effektivitet og tidsbruk. Med LogMASTER får du eit meir nøyaktig kostnadsbilete av grovfôrproduksjonen din.

Den nye grasmodulen er eit stort framsteg som gjer CropPLAN til eit program som også grovfôrdyrkaren kan nytte, men det stoppar ikkje der. CropPLAN utviklast stadig for alle dyrkingsformer og framover vil det kome enda fleire funksjonar retta mot gras og grovfôr, som vil kunne hjelpe deg ytterlegare til å optimalisere drifta di.

«Når du først byrjar med CropPLAN lagar du ein digital versjon av garden din.»

Jon Ole Botnevik Utviklingsleder presisjonsjordbruk

SAMVIRKE

#07 2021

39

KORN

God agronomi gir lønnsom øko-produksjon STANGE: Kjersti og Kristian Narum mener de sitter igjen med rundt 400 000 kroner ekstra på sine 700 dekar, fordi de driver jorda si ­økologisk. – Mindre utgifter, høyere kornpriser, høyere tilskudd og 80-85 prosent ­avlingsnivå, gjør regnestykket enkelt, mener bøndene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

F

elleskjøpet ønsker flere ­økologiske kornprodusenter for å kunne tilby økologisk kraftfôr basert på norske råvarer. Spør du Kjersti og Kristian Narum på Finstad Nordre på Stange, er det mange gode grunner til at flere bør legge om.

- Vår erfaring er at avlingsnivået ikke blir noe særlig lavere. I de tjue årene vi har drevet økologisk, har vi hatt avlinger rundt 450 kilo i snitt. Slik vi ser det, er økologisk drift en måte å sitte igjen med mer penger per dekar. Det er et ­alternativ til å måtte leie mer og mer jord og drive større og større. Det er kanskje ikke for alle, men for agronomisk interesserte bønder som ikke driver tusenvis av mål, er det en attraktiv driftsform, sier Kristian. Både han og kona er bønder på heltid. Mens Kjersti har hovedansvar i grisehuset, er Kristian sjefen på jordene.

Kristian startet som bonde i 1986, og drev konvensjonelt fram til de la om i år 2000.

Færre innsatsfaktorer Som økologiske bønder, merker ­Kjersti og Kristian mindre til den generelle kostnadsøkningen enn mange a­ ndre bønder. Siden de verken bruker ­mineralgjødsel eller sprøytemidler, trenger de ikke bekymre seg over den galopperende prisveksten på disse

40

SAMVIRKE

#07 2021

varene. De har brukt mellom 10 000 og 70 000 kroner i året på luking, men de trenger ikke bruke penger på verken åkersprøyte eller mineralgjødselspreder.

Floghavrekontroll og luking av balderbrå i frøenga har vært mest tidkrevende. Åkerkanter slås med beitepusser.

- Vi får næringsstoffene til plante­ produksjonen fra grismøkka. Vi driver ikke svineproduksjonen økologisk, men regelverket tillater at vi bruker møkka derfra likevel, forteller bøndene.

De mener tilgang på husdyrgjødsel er en ­forutsetning for å kunne få gode ­resultater.

- Man kommer ikke utenom at all ­planteproduksjon trenger tilførsel av næring. At vi driver økologisk tvinger oss til å utnytte gjødsla vår på best mulig måte. Tre- fire tonn blautgjødsel, er ­optimalt. Det tilsvarer drøyt ti kilo totalnitrogen per dekar. For at nærings­ stoffene skal utnyttes til det fulle, må gjødsla nedmoldes umiddelbart. Vi sprer møkk om våren i forbindelse med pløying. Noen ganger er våronna tidlig og noen ganger er den sein, så vi må ha minst tolv måneders lagringskapasitet, sier Kristian. Paret har diverse gjødsel­ kjellere på gården og to gjødselkummer på arealer lengst unna gården.

- Noe av jorda vi driver, tilhører gården Kjersti kommer fra. Det er 17 kilometer

herfra. Vi har en kum der som vi kjører møkk til i vinterhalvåret.

Bondens gull Møkkjøring er en tidkrevende aktivitet.

Våronna krever to personer i arbeid, en til å spre møkk og en til å pløye. Møkka spres med en 13-kubikks tankvogn med nedfeller.

- Vi kunne spredd møkka raskere med en slepeslangespreder, men siden vi bruker mye flis, høy og halm til grisene, har vi problemer med å få rørt opp gjødsla så mye at den vil fungere i slangespreder, sier Kjersti. Umiddelbar nedmolding med plog er heller ikke så enkelt med slangespreder.

Rett etter at møkka er spredd, pløyes jorda med en fireskjærs vendeplog fra Kverneland.

- Vi sprer møkk og pløyer ca. 100 dekar om dagen, oppsummerer ­gårdbrukerne.

De lar pløgsla ligge et par dager, før de kjører over en eller to ganger med en skålharv med sloddeplanke foran og ­pakkehjul bak. Når jordarbeidinga er over, sår de med en fire meter bred Tume-såmaskin.

Viktig sortsvalg Fordi de ikke har anledning til å sprøyte mot ugras, er det svært viktig for ­Kristian og Kjersti å velge riktige sorter.

BÆREKRAFT: Kjersti og Kristian Narum er opptatt av at drifta på gården skal være bærekraftig både i økonomisk og agronomisk forstand.

De mener dekningsbidraget er mye bedre nå som de driver økologisk enn da de drev konvensjonelt.

De foretrekker ­seksradsbyggsortene Brage og Rødhette, fordi disse ­spirer fort, har breie blader og ­konkurrerer godt med ugraset. Siden disse s­ ortene kan høstes forholdsvis tidlig, får ­gårdbrukerne også mulighet til å ­bekjempe ugras på høsten.

- Vi skålharver om høsten, både for å bli kvitt kveke og annet rotugras, men også for å få blandet halm og planterester inn i

jorda. Halmen og planterestene omdannes og blir mat for jordlivet. Levende matjord gir bedre jordstruktur og fører til at jorda tåler både fuktighet og tørke bedre, sier Kristian.

Variert vekstskifte Gårdbrukerne har også hvete, havre, erter, eng til frø og litt eng til høy i vekstskiftet. Fordi de ikke har a­ nledning

KJÆRKOMMEN PLOG: En god plog er en viktig del av driftsopplegget på gården. Husdyrgjødsla pløyes ned straks den er spredd, slik at næringsstoffene blir godt fordelt i hele plogskiktet.

til å stråforkorte, er det viktig å ­velge stråsterke sorter. Ekteparet har god ­erfaring med Krabat hvete. På ­ertefronten er det Ingrid som gjelder.

- Mange har nok en viss aversjon for­ ­erter, fordi de prøvde seg på tidligere sorter som knappest lot seg treske og som lå som et kjerr på bakken, men nå har sortsutviklerne virkelig gjort en kjempejobb. Ingrid er en svært god

«Man kommer ikke utenom at all ­planteproduksjon trenger tilførsel av næring. At vi driver økologisk tvinger oss til å utnytte gjødsla vår på best mulig måte.»

Kristian Narum Kornprodusent

SAMVIRKE

#07 2021

41

KORN

sort, sier Kristian. Han skulle veldig gjerne prøvd seg på åkerbønner, men ­mener gården befinner seg i grenseland i ­forhold til veksttid.

- Det er hvertfall mange grunner til å dyrke proteinvekster. Markedet etterspør norske proteinvekster, vi får godt betalt for avlingen og forgrødeeffekten er imponerende. Det er gunstig å dyrke hvete etter erter for å maksimere verdien av forgrødeeffekten, sier Kristian. Han synes det er ganske fantastisk å tenke på at den eneste innsatsfaktoren han trenger for å dyrke erter, er 27 kilo såfrø per dekar.

- 400-500 kilo er helt normal erte­avling.

At man kan oppnå så stor proteinproduksjon ved at ertene selv henter nitrogen fra lufta via knoller på røttene, er jo et lite mirakel. At ikke flere tar i bruk muligheten for gratis gjødsling og jordforbedring hvert sjette år, overrasker meg, sier bonden.

Tørker med solenergi På gården har Kjersti og Kristian ­kjørbare plantørker med fire avdelinger.

Soloppvarma luft fra loftet blir blåst gjennom kornet ved hjelp av vifter som går på solenergi. Solceller på låvetaket produserer rundt 50 000 kwh pr. år og dekker ca. 25 prosent av gårdens totale energiforbruk.

- Som økologisk produsent må du nesten ha korntørke. Du kan ikke bare kjøre ned på nærmeste mottak med avlingen din, for den kan selvsagt ikke blandes med konvensjonelt korn, sier Kristian. Selv om Finstad Nordre ligger rett i nærheten av Felleskjøpets anlegg på Stange, må kornet leveres til Lena på Toten. Det leveres i containere etter nyttår.

Framtidsretta drift Kjersti og Kristian har tro på at økologisk landbruk vil være en del av framtidas landbruk.

- Hele samfunnet snakker om bærekraft og miljø. God agronomi og utnytting av gårdens ressurser blir ikke ­umoderne, tror bøndene. Eldstesønnen, som er siviløkonom, har overtatt gården ­Kristian og Kjersti bor på i dag, mens en av døtrene, som er i ferd med å avslutte legestudiet, skal overta gården Kjersti kommer fra.

- Barna sier det har vært en motivasjonsfaktor for dem at jorda drives økologisk.

De ønsker å videreføre denne drifts­ formen. Det er ikke bare lett å få jobb når man er 12-15 år gammel, men fordi ­økologisk landbruk medfører en del manuelle oppgaver, som luking og steinplukking, har både barna og vennene deres kunnet få arbeid hos oss. At hele familien har vært involvert, har vært positivt for oss som familie, avslutter gårdbrukerne. De bidrar gjerne med tips og råd til kolleger som vurderer å legge om. - Vi har ikke angret en dag.

NATURGJØDSEL: Tilgang til organisk gjødsel er en forutsetning for å lykkes med økologisk produksjon, mener Kjersti og Kristian.

Selv har de rikelig med gjødsel fra sin kombinertbesetning.

42

SAMVIRKE

#07 2021

AGROTEKNIKK

Alt ligger til rette for folkefest på Agroteknikk

– Timinga er helt ­optimal. Både kunder, leverandører og vi i Felleskjøpet gleder oss vannvittig til å kunne møtes fysisk igjen, sier markedssjef i Felles­ kjøpet Hans Petter Eik. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

GLEDER SEG: ­ ategorisjef K Hans Petter Eik.

GRØNT OG GULT: Porteføljen fra John Deere blir hjertet i Felleskjøpets maskinstand på Agroteknikk på Lillestrøm i november.

D

et har aldri vært solgt så mange billetter på forhånd.

Hver kvadratmeter av det totale messearealet på 40 000 kvadratmeter er utleid. I tillegg skal det settes opp et 1400 ­kvadratmeter stort telt utendørs. Det er ingen overdrivelse å si at alle maskinhjerter gleder seg til Agroteknikk 2021, som skal foregå på Norges varemesse i Lillestrøm 25.-28.november.

- Nå er det tre år siden forrige messe, så vi merker at bransjen er ekstra ­sulten på å møte kundene fysisk. Vi har tro på svært gode besøkstall i år, sier Frode Dahl, styreleder i Traktor- og landbruks­maskinimportørenes forening, som er arrangør av Agroteknikk.

Bredt sortiment Markedssjef for traktor og redskap i Felleskjøpet, Hans Petter Eik, er i ferd med å legge siste hånd på verket i planleggingen av Felleskjøpets 5000 kvadratmeter store maskinstand.

- John Deere blir som vanlig hjertet i

standen vår. Her vil vi presentere et bredt traktorsortiment. Her vil du finne alt fra den minste kompakttraktoren til John Deere 8RX, som aldri har vært vist på en norsk messe tidligere, sier Eik. Han forteller at standen er delt i fire ­temaseksjoner; en for gras, en for korn, en for gjødsel og en for vei og anlegg.

- Vi satser på en helhetlig ­tilnærming, så hvis du for eksempel kommer til seksjonen for grasustyr, finner du ikke bare finsnitter, rundballepresser og slåmaskiner, men også ­eksperter på plast, ensilering, grassorter og ­presisjonslandbruk. Det skal bli veldig tydelig for kundene at Felleskjøpet er en totalleverandør og at maskiner og agronomi henger sammen. Det vil også være store muligheter for å lære mer om alle mulighetene som åpner seg ved bruk av presisjonsutstyr, sier Eik. Mange nyheter Eik bærer på store nyheter han ikke kan røpe enda, men flere nyheter er allerede offentliggjort.

- Blant nyhetene finner vi flere solide produkter fra Väderstad og Tokvam, nye vedmaskiner fra Duun og en ny graver, Cat 308, som vi tror vil treffe godt både i landbruksmarkedet og i entreprenørmarkedet, sier markedssjefen.

Sprek jubilant Det har vært et krevende år for land­ bruksmaskinbransjen og det totale ­traktorsalget i Norge er kraftig redusert.

- Men Felleskjøpet feirer 125 års-­ jubileum i år og har ingen planer om å sakke farten. Jubilanten lever i beste velgående og vi har planer om være bondens beste partner i mange år til, sier Eik. Han oppfordrer imidlertid kundene til å velge lagervarer hvis det er mulig.

- Markedet er litt uforutsigbart. Hvis det mangler et lite kretskort i en traktor kan hele produksjonen måtte settes på vent og det er vanskelig å forutse nøyaktig leveringstidspunkt. Velger du ­produkter vi har på lager er både prisen og leveringstidspunktet forutsigbart, sier markedssjefen.

SAMVIRKE

#07 2021

43

LEVERANSEUTFORDRINGER

Skrev kontrakt tidlig – sparer store beløp 44

SAMVIRKE

#07 2021

PÅ PLASS: Tidlig kontraktsinngåelse har sikret Anne Marte Øverseth gode priser, mens Felles­kjøpet har kunnet lagre materialer på ­byggeplassen. Her står Anne Marte ved et parti spalteplank, og tomta for tilbygget er klargjort i forlengelsen av fjøset i bakgrunnen.

–P

appa syntes jeg var vel kjapp med å skrive under, men nå er han glad for at jeg gjorde det, sier Anne Marte.

Forbehold om finansiering Anne Marte har valgt fjøs fra ­Felleskjøpet. Ved å inngå kontrakt da planene var klare, men med forbehold om støtte fra Innovasjon Norge, kunne Felleskjøpet sette i gang med å planlegge bestilling av bygningsmateriell.

Allerede før jul i fjor var det tegn til økt etter­spørsel og stigende priser, men knapt noen så for seg de voldsomme ­prisøkningene i år. For Anne Marte har kontrakten betydd flere hundre tusen kroner i sparte kostnader.

Tilbygg Anne Marte overtok drifta på Øverseth Østre på Kolbu på Toten 1. september.

Hun har lenge vært bestemt på å overta hjemgården, og har også ønsket å få melkeproduksjonen tilbake etter at de måtte leie ut kvote og besetning da faren ble syk. Dermed startet hun å planlegge nytt robotfjøs som tilbygg til gamle­fjøset, som til tross for sine 30 år er i så god stand at hun vil bruke det videre.

– Tilbygget er på 550 ­kvadratmeter og vil romme robot, melkekuer, ­kalvingsbinger og kviger. I gamlefjøset bytter jeg innredning og setter inn ny ­ventilasjon. Her blir det kalver, ­ungdyr og full ­oppfôring av okser. Fjøset skal stå ferdig til sommeren, og det blir ­melkeproduksjon fra 1. januar 2023, forteller Anne Marte.

ØSTRE TOTEN: Anne Marte Øverseth (29) skrev kontrakt på nytt fjøsbygg før jul i fjor, noen måneder før prisene tok helt av.

Det sparer hun mye penger på.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Veterinær og bonde Anne Marte var ferdig med veterinær­ studiet i 2019 og har nå produksjonsdyr-praksis i Vestre Toten. Planen er å fortsette som veterinær også etter at kuene er tilbake på gården.

– Jeg fikk ikke tilsagn fra Innovasjon Norge før i mai i år, men Felleskjøpet har holdt seg til prisene vi har i kontrakten.

Samtidig har vi plass til å lagre bygningsmateriell, slik at Felleskjøpet har kunnet anskaffe materialer til så gunstige priser som mulig, sier Øverseth.

SAMVIRKE

#07 2021

45

LEVERANSEUTFORDRINGER

Stor etterspørsel skaper forsynings­ utfordringer Venter du på en komponent til styringsboksen i fjøset? Eller lurer du på hvordan prisene på ­gjødsel og rundballeplast blir framover? Da er du ikke alene. Bønder over hele verden merker etterspørsels- og råvareboomen som nå skaper forsyningsutfordringer og prisoppgang «over hele fjøla».

Tekst og foto: Håvard Simonsen

DYR FRAKT: Sjåfør Børge Melby henter en splitter ny John Deere som har ankommet med Color Lines fraktbåt fra Kiel til Oslo havn. Kostnadene for frakt av alle typer varer har gått i været, og aller mest for containerfrakt fra Asia til Europa. (Foto: Karstein Brøndbo)

P

å Kløfta sitter ­transportleder Bjørn Andresen og ­bestiller containere til frakt av ­butikkvarer, råvarer og andre produkter til Felleskjøpets kunder på skip fra Asia til Europa. Fra sin orkesterplass til det internasjonale fraktmarkedet har han vært vitne til den eksplosive prisutviklingen på container­ frakt.

– For et år siden kunne vi leie en 40 fots container for under 10 000 kroner. Nå er prisen 70 000-80 000, forteller han.

Ekstremt Mangedoblingen av fraktkostnadene er et av de mange utslagene av den ekstreme etterspørselen og de store u ­ tfordringene i forsyningslinjene som preger verdensøkonomien.

– Da problemene begynte å oppstå, var det mangel på containere i Østen som var utfordringen. Nå er manglende plass på båtene blitt et minst like stort ­problem. Det rederiene forteller oss er at ­amerikanerne kjøper kapasitet til topp priser for å få varer til det svært ­betalingsvillige markedet i USA. Dette har stor innvirkning på kapasitet og priser i fraktmarkedet, sier Andresen.

Lossekø Dette rimer godt med bildene av ­containerskipene som ligger i lossekø utenfor Californias havner. Andresen forteller at mens containere tidligere ble brukt seks turer fra Asia til USA og Europa per år, er frekvensen nå mer enn halvert til under tre turer. Sånt blir det kaos av.

Ekstreme forhold på råvaremarkedet Også råvaremarkedene oppleve ekstreme forhold.

– Jeg har vært med lenge, men aldri opplevd situasjonen så ille som nå, sier Kai Funderud. Han er råvaresjef og skal

46

SAMVIRKE

#07 2021

ORKESTERPLASS: Transportleder Bjørn ­Andresen opplever store forsyningsutfordringer og har sett en nesten tidobling av prisene på containerfrakt.

skaffe varene som trengs til Felleskjøpets kraftfôrblandinger.

– Vi sliter med å få tilbud på enkelte varer som det normalt er helt kurant å få tak i.

Vi skal ikke overdrive, for det meste løser seg, men når etterspørselen er større enn tilbudet, blir de fleste seg selv nærmest.

Hvis varene ikke finnes, holder det ikke å være liten og kjøpesterk, sier han.

Makrobildet Kombinasjonen av økt ­etterspørsel og store forstyrrelser i p ­ roduksjon og ­transport av varer under ­koronaepandemien, er hovedårsakene til forsyningsutfordringene og den sterke prisveksten på nesten alle områder. På flere områder som gruvedrift, metaller og gjødsel, har det ikke vært investert i ny kapasitet på mange år. Det har forsterket problemene når etterspørselen øker. I fjor høst startet en prisstigning på stål vi ikke har sett på mange år, og som fortsatte inn i 2021. Stålprisene er nå over 50 prosent høyere enn for ett år siden. Prisene på trelast har steget enda mer. Statistisk Sentralbyrås (SSB) produsentindeks viser en oppgang på nær 75 prosent fra august 2020 til august 2021. Årsakene er bark­billeangrep i Nord-Amerika og Sør-­ Europa, russiske eksportrestriksjoner, samt stor byggeaktivitet i USA, Kina – og Norge.

Elektroniske komponenter En annen stor utfordring er ­mangel på ­elektroniske komponenter. ­Etterspørselen etter databrikker – såkalte halvledere – er enorm. Et eksempel er at nye 5G-nettverk trenger to-tre ganger så mange halvledere som 4G-nett. ­Produksjonen foregår i hovedsak hos store produsenter i Asia, ikke minst på Taiwan, og disse har slitt under koronaen.

Det er anslått at mangelen på halvledere vil føre til at det i år blir produsert 7,7 millioner færre biler enn planlagt og

påføre bilbransjen et omsetningstap på 210 milliarder dollar. Nye utbrudd av korona i Sørøst-Asia har de siste ukene forverret situasjonen, og analytikere tror mangelen på databrikker vil vare ut 2023.

Utfordringene rammer de fleste bransjer, også traktorprodusenter og leverandører av jordbruksredskaper. Økte matpriser Boomen er like sterk i markedene for jordbruksråvarer. Prisene på soya­ bønner, mais og rapsfrø har steget med 30-70 prosent det siste året. Og mat­hvete h ­ andles for tiden til høyere priser på ­Matif-børsen i Paris enn hva møllene i Norge må betale for hvete fra ­norske bønder. Fra 1. september har det vært null toll på importert mathvete og ­karbohydratråvarer til Norge.

Verdens forbruk av j­ ordbruksråvarer har de siste årene vært litt større enn ­produksjonen. Det har ført til ­mindre ­lagre, og det er en situasjon som skaper stor følsomhet i markedet.

Det er en ­relativt liten del av verdens ­matproduksjon som er i handel, og markedet er derfor svært sårbart for små endringer. Mange trekker fram Kina i denne situasjonen. Kina legger vekt på å sikre sine matvarelagre. I tillegg er landet i ferd med å gjenoppbygge sin store svineproduksjon etter at de ble rammet av afrikansk svinepest i 2018. Kineserne har derfor i lengre tid vært storkjøpere av råvarer som soya, og dette har drevet prisene i været.

Klimaendringer Jordbruksproduksjonen har også vært rammet av dårlig vær og klimaendringer.

I Canada og de vestlige delene av USA har tørke rammet avlingene denne sesongen, mens situasjonen er mye bedre i mais­ områdene i Midt-Vesten. I Sør-Amerika er det også utfordringer, men Brasil

hadde likevel rekordavling av soya forrige ­sesong. I Europa har det vært både flom og tørke, og på kontinentet er årets hvete­kvalitet generelt dårlig.

Høye energipriser På toppen av det hele har energi­ prisene rast i vei. Etter en femdobling av gassprisene stengte Yara i september store deler av sin a­ mmoniakkproduksjon i Europa. Ammoniakk (NH3) er råstoff i nitrogengjødsel. Yara ­opprettholder gjødsel­produksjonen ved å hente naturgass fra lagre utenfor Europa. Yara er verdens største produsent og trader av ammoniakk, og selskapets ­nedstengning vil normalt føre til høyere priser på ­nitrogengjødsel. Amerikanske CF ­Industries har også stengt ned gjødsel­ fabrikker i Europa. Kina har varslet at de fra 1. juli neste år stopper eksporten av fosfat og nitrat.

Høye matvarepriser Prisen på matvarer har steget inter­ nasjonalt. FNs matvareindeks gikk opp 31 prosent fra august 2020 til august 2021. Bønder verden over øker ­produksjonen for å utnytte de gode prisene og dekke den økende etterspørselen, og det har fått dem til å kjøpe mer driftsmidler. ­Nedstengningene hos ­gjødselprodusentene skjer dermed i en periode med økt etterspørsel.

Høyere matproduksjon øker også ­trykket i landbruksmaskinmarkedet. Økt ­etterspørsel, økte stålpriser og kamp om elektroniske komponenter ligger bak prisoppgangen på maskiner.

For Norges del er det et tilleggsmoment at kronen har vært svak. Kursen var i begynnelsen av oktober rundt 9,95 kr/ euro, men kronen var svakere i sommer og høst. I den forrige råvareboomen fra 2008 til 2013, varierte kursen mellom 7,30 og 9,50 kr/euro.

SAMVIRKE

#07 2021

47

LEVERANSEUTFORDRINGER

Salgssjef Anders Meland og markedssjef Hans Petter Eik gleder seg over at ordreinngangen på traktor, tresker og redskap er 50 prosent høyere enn på samme tid i fjor, på tross av krevende leveransesituasjon.

– Bestill maskiner i god tid!

Skal du ha ny gjødselspreder, såmaskin eller en annen redskap, bør du bestemme deg fort. Kjøps­kontrakten bør være signert i god tid før nyttår hvis du skal være ­sikker på å ha maskinen til våren.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Camilla Mellemstrand

A

nders Meland og Hans Petter Eik, som er henholdsvis salgssjef og markedssjef for traktor, treskere og redskap i Felleskjøpet, er klare i sine oppfordringer til kundene.

– For å få leveranser av nye maskiner til vårsesongen 2022, henstiller vi alle til å benytte førsesongtilbudene, sier Meland.

– Det har aldri vært viktigere å bestille tidlig enn det er nå, understreker Eik, som imidlertid mener Felleskjøpet kan hjelpe mange ut fra den gode lager­ situasjonen.

– Vi var offensive og tok høyere risiko ved å ta inn mye maskiner ved ­inngangen til sesongen. Det har satt oss i en god situasjon. Vi har et raust lager av up to date-redskaper, og med de ­prisendringene vi ser i markedet er det ingen tvil om at disse produktene nå er veldig attraktive, sier Eik. Alle står i kø Eik beskriver dagens leveringssituasjon

48

SAMVIRKE

#07 2021

som tøff.

- Den rammer ikke bare landbruksbransjen. Et nærliggende eksempel er lastebilbransjen, der produsenter har stengt ned hele fabrikker på grunn av komponentmangel. Vi har fått en mer sårbar verdikjede som forsterkes av at mange aktører forsøker å redusere risikoen sin, sier Eik. De to forteller at parallelt med ­produksjonsutfordringene opplever leverandørene av landbruksmaskiner stor etterspørsel.

– Det er stor etterspørsel etter landbruksmaskiner over hele verden, samtidig som produksjonskapasiteten er redusert. Vi ser mangel på råvarer og komponenter, økte stålpriser og ekstremt høye pris­ økninger på containerfrakt. Vi rammes av alt dette, sier Meland.

Solid ordreinngang – Våre leverandører rapporterer om solid ordreinngang. Prisøkningene på jord­ bruksvarer internasjonalt har vært en

trigger for økt handel. Vi ser at mange ­ønsker å sikre seg produkter for å ha størst mulig forutsigbarhet til neste ­sesong. Det er forståelig, men det fører til at vi alle står i kø, sier Eik. Også Felleskjøpet har opplevd stor etterspørsel etter maskiner gjennom året, og har en ordreinngang som er godt over 50 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Etterspørselen forsterkes av aktivitet i anleggsbransjen, som ser ut til å bli stadig viktigere for salg av traktorer og utstyr.

Per september viser traktormarkedet totalt en liten oppgang i år etter den ­betydelige nedgangen i fjor.

Krevende skreddersøm Felleskjøpet er i god dialog med sine store leverandører, som John Deere, Kverneland og Väderstad, og berømmer dem for å håndtere den vanskelige situasjonen på en god måte.

– Men vi kan ikke utelukke at det kan oppstå ytterligere utfordringer i forhold til mangel på komponenter og ­råvarer,

LEVERINGSTID: Felleskjøpet har et raust lager med maskiner, traktorer og redskaper, som ble innkjøpt ved inngangen til sesongen.

som kan gjøre det krevende å levere skreddersydde produkter til neste sesong.

Derfor anbefaler vi kundene å sikre seg utstyr vi har på lager, og det vi har ­nærmest i «pipeline», sier Eik. Vil informere godt Meland sier det kan være opp til ett års leveringstid for traktorer og maskiner som bestilles nye fra fabrikk.

– Når det er sagt, må jeg berømme blant andre John Deere for å være veldig flinke. De gir oss god informasjon og sørger for god vareflyt. Jeg vil også gi et klapp på skulderen til folkene i vår egen ­organisasjon som har vært flinke til å ta hensyn til varelagre. Vi har varer for umiddelbar levering, og grei tilgang både til traktorer og redskap, selv om det selvfølgelig kan være utfordringer med enkeltmodeller, sier han.

– Vi har bedt selgerne våre være «på» og informere godt om situasjonen. I slike ­situasjoner er det nærmest et umettelig behov for informasjon. Kundene vil

naturlig nok vite hvor varene er og når de kommer. Vi har aldri all informasjon og kan alltid bli bedre, men vi legger vekt på å ha god dialog med kundene. Vi har et ansvar som tilbyder og skal være ­transparente og dele informasjonen vi får fra våre leverandører med kundene.

Det er ikke alltid gode nyheter, men vi skal etter beste evne holde kundene ­oppdatert, sier Meland.

«Våre leverandører rapporterer om solid ­ordreinngang. Prisøkningene på jord­bruksvarer ­internasjonalt har vært en trigger for økt ­handel.»

Hans Petter Eik Markedssjef, Felleskjøpet

SAMVIRKE

#07 2021

49

LEVERANSEUTFORDRINGER

Høye råvarepriser mot neste innhøsting – Prisen på importerte protein- og karbohydrat­ råvarer ser ut til å være stigende og på et høyt nivå de neste tolv månedene, sier markedssjef for kraftfôr, Geir Langseth.

MARKEDSSJEF: Geir Langseth

Tekst: Håvard Simonsen

I ­bransjen harseleres det med at «just in time», er blitt «just in case».

– Vi prøver å ligge i forkant. ­Tidligere kunne vi kjøpe råvarer og inngå ­fraktavtale etterpå. Nå må vi sikre oss skip på forhånd. Vi har ­fraktavtaler på en stor del av vårt råvarebehov, men ikke på alle råvarer som varierer i volum avhengig av importkvoter og toll, ­forteller innkjøpsleder Nils Bjellum.

KAMP OM SKIPENE: Stor etterspørsel etter alle typer bulkråvarer fra korn til sand og stein skaper ­ angel på skipskapasitet. Prisen på frakt av soya med 30 000-tonnere fra Sør-Amerika er nesten m ­firedoblet de siste femten månedene. Foto: Vikenfotovideo.no

–S

oya, raps, mais, ­melasse, roesnitter, hvete og andre råvarer har hatt betydelig pris­stigning, og når vi tar hensyn til prisnedskrivingen, er korn nå dyrere på verdensmarkedet enn i Norge. Vi må derfor forvente en høyere pris på kraftfôr denne vinteren enn ­forrige, sier Langseth.

Siden norsk korn nå er billigere i innkjøp for kraftfôrindustrien enn utenlandsk vare, vil prisøkningene være noe mindre for blandinger med høy andel norske råvarer.

Anbefaler norsk – Dette vil nok ytterligere øke ­oppmerksomheten rundt norske råvarer.

Der en kan benytte blandinger med større andel norsk korn, vil vi anbefale disse, sier Langseth.

– Vi er også litt ekstra på utkikk etter

50

SAMVIRKE

#07 2021

alternative råvarer for å forsøke å holde prisene nede, legger han til.

Langseth understreker at en ikke vet hvordan prisutviklingen vil bli utover vinteren.

– Men mye tyder på at situasjonen vil vedvare til neste innhøstingssesong internasjonalt, sier han.

Dyrere frakt Fraktkostnadene for bulkvarer har også gått i været. Frakt for skip som tar 3 000-5 000 tonn fra Baltikum, ­Danmark og Sverige er nesten dobbelt så høye som for ett år siden. Prisen på frakt av soya med 30 000-tonnere fra Sør-­Amerika er nesten firedoblet de siste femten månedene. Stor etterspørsel etter alle typer bulkråvarer fra korn til sand og stein skaper mangel på skipskapasitet.

Det gjør at alle utnytter sine fraktavtaler maksimalt for å ha ekstra varer på lager, noe som forsterker problemene.

Været avgjør Været er som alltid avgjørende for til­ gangen på råvarer. Det er brukbare ­avlinger av mais både i Europa og USA i år. Tørke har imidlertid skapt p ­ roblemer for hvetedyrkerne i USA og ikke minst for tilgangen på raps fra Canada. I Europa har hvetehøsten generelt dårlig kvalitet.

Det er lite mathvete og ­vanskelig å få tak i brukbar fôrhvete.

– Men en del mangler er vanskelig å finne årsakene til. Det er nærmest uforklarlig hvorfor prisene på betepulp (roesnitter) går oppover. Vi hører om store avlinger i EU og normalt er det flust med tilbydere, men i år er det knapt noen som får kjøpt noe i det hele tatt. Vi ser bare at prisene går opp uten at det omsettes særlig med vare, forteller Bjellum.

Høye fettpriser Markedet for vegetabilsk olje og fett er også rammet fordi korona har ført til mangel på arbeidskraft hos palmeolje-­ produsentene i Asia, og fordi etterspørselen etter biodiesel tiltar etter hvert som koronarestriksjonene oppheves.

En av forklaringene på råvareknapp­ heten er at kineserne importerer mye.

De ble rammet av flom i fjor, og deres svineproduksjon har tatt seg opp igjen raskere enn antatt etter at de ble rammet av svinepest i 2018.

Trenger tiltak for å realisere byggeprosjekter Avdelingsleder for landbruksbygg, Karl Arne Leivestad, oppfordrer myndighetene til å komme med tiltak som kan hjelpe bønder å realisere nødvendige byggeprosjekter i en tid med sterk prisoppgang.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Camilla Mellemstrand

– Interessen for bygging er like stor, om ikke større enn før, men beslutnings­ prosessen tar lengre tid, sier han.

De alle fleste som bygger nytt er ­avhengig av støtte fra Innovasjon Norge.

Når prosjekter ikke blir innvilget, må det søkes på nytt året etter og byggingen utsettes.

– Hvor lenge vil leveringsutfordringene vare?

– Det er det ikke lett å svare på. Men ­rådet er at jo raskere vi kommer i dialog og får landet et prosjekt, jo mer tid har vi til detaljprosjektering. Når den er ­unnagjort kan en på et tidligere tids­ punkt bestille opp mot antatt byggestart. Det vil hjelpe på situasjonen både for den som skal bygge og for oss som ­leverandør. Planlegger du å bygge i 2022, er kanskje det beste tipset å skrive kontrakt med forbehold om finansiering, slik at vi kan prosjektere og forberede bestillinger. Så legger vi siste hånd på verket når finansieringen foreligger.

Prisstigningen – Hvor stor har prisstigningen for et fjøs vært det siste året?

– Et fjøs som i 2020 ble kalkulert til ti millioner kroner, vil nok nå bli ­kalkulert til rundt tolv millioner i dag, sier Leivestad. Han anslår at prisstigningen ligger rundt 50-60 prosent for trevarer og rundt 40 prosent for stål.

– Prosjektene FK Bygg er involvert i, har relativt lite stål. Situasjonen har for så vidt gjort at trevirke er blitt mer konkurransedyktig, men betong­ elementer kommer kanskje aller best ut, i alle fall på kort sikt, sier han.

Et fjøs som ble kalkulert til ti millioner i 2020, vil nok bli kalkulert til tolv milllioner i dag, sier avdelings­ leder for landbruksbygg i Felleskjøpet, Karl Arne Leivestad. Han anslår at prisstigningen på trevarer har vært på 50-60 prosent det siste året, mens prisøkningen på stål har vært på rundt 40 prosent.

D

et er krevende å være både bonde og fjøsplanlegger nå for tida.

– Det er vanskelig å kunne gi eksakte priser og vi må ­operere med korte frister på tilbudene som sendes ut. I pågående prosjekter opplever vi lengre leveringstider og ­vanskeligere tilgang på en del r­ åvarer, men det har kanskje løsnet litt nå.

Situasjonen er den samme gjennom hele varekjeden. Når våre leverandører ikke får nok leveranser inn, blir det fort uoversiktlig og mangelfulle leveranser, sier Leivestad.

– Det er ikke enkelt å være bonde og

byggherre?

– Nei. Byggherren blir fort ­skadelidende fordi framdriften kan bli påvirket.

Men det meste løser seg ved å være ­fleksibel. Det var verst i starten, før vi som ­leverandør fikk oversikt og kunne ­informere underveis i ­prosjektene.

Nå har kundene mer forståelse for ­situasjonen. Men det er klart det er ­viktig at vi informerer tidlig og får aksept for at forsinkelser kan oppstå.

Fortsatt mange med byggeplaner Leivestad sier bønder som går med byggeplaner nå bruker mer tid på å bestemme seg.

Ønsker tiltak Leivestad håper myndighetene kommer mer på banen med tiltak som vil gjøre det mulig for bønder å realisere sine byggeprosjekter.

– Hvis ikke det skjer, er jeg redd mange velger å legge ned. Mange er ved et veiskille. Det er begrenset hvor lenge du kan krumme nakken og fortsette i ­eksisterende driftsbygninger med sprengt kapasitet. Men en investering i nybygg må stå i forhold til inntjenings­ muligheter og likviditet.

– Trenden i dag er at de fleste finner ­løsninger i eksisterende bygninger.

Da må en ta hensyn til tilstanden på bygningene og vurdere en ­nyinvestering opp mot vedlikeholdsbehovet. Hvis kostnaden for tilbygg og framtidig vedlikeholdsbehov utgjør 70 prosent av kostnaden for et nytt frittstående fjøs, anbefaler vi å bygge nytt hvis kunden får finansiert et nybygg, sier Leivestad.

SAMVIRKE

#07 2021

51

LEVERANSEUTFORDRINGER

– Hyllevare er blitt mangelvare For de som leverer innendørsmekanisering til husdyrbruk har høye stålpriser og ­mangel på ­elektroniske komponenter skapt størst ­utfordringer. Melkeutstyr har så langt vært ­mindre berørt.

Tekst: Håvard Simonsen

PRODUKT­ SJEF FOR I-MEK: Jon Ivar Mælen.

– Våre leveranser av melkeroboter og ­utfôringssystemer for kraftfôr har gått som normalt. I den situasjonen vi nå gjennomlever, er jeg glad for vårt ­samarbeid med DeLaval, sier Mælen.

DYRERE Å BYGGE FJØS: Prisene på melkerobot har ligget fast i de turbulente tidene, men resten av i-mek-porteføljen har hatt en gjennomsnittlig prisoppgang på rundt ti prosent.

–D

et er en v ­ eldig ­uforutsigbar situasjon rundt ­leveranser av alt fra stål og PVC-­ produkter til elektroniske ­komponenter.

Vi og våre leverandører føler den ­vanskelige forsyningsituasjonen på kroppen hver eneste dag, sier Jon Ivar Mælen. Han er produktsjef for innen­ dørsmekanisering i Felleskjøpet, og sier det er generell mangel på det meste.

– Våre leverandører, og underleveran­ dørene til våre leverandører, sliter med tilgangen på elektronikk og elektriske

52

SAMVIRKE

#07 2021

komponenter. Komponenter og utstyr som til vanlig er hyllevare, er nå mangelvare, sier Mælen.

Som eksempel trekker han fram ­frekvensomformere, som man blant annet er avhengig av i styring av ­ventilasjonsanlegg i husdyrrom. TKS er en av Felleskjøpets leverandører som bruker slike omformere i stort sett alle typer styringer.

Melkeutstyr lite berørt Ikke alle produktområder har vært ­påvirket av varemangelen. Fram til nå har melkeutstyr vært lite berørt.

Høye transportkostnader Den store etterspørselen etter råvarer verden over og kraftig prisøkning på transport slår inn på prisene over alt.

– Prisene på frakt fra Asia er blitt en utfordring, og råvareprisene er generelt stigende og uforutsigbare. I perioder har prisene på stål hatt maksimalt én ukes gyldighet. Vurderer du stålbjelker på mandag, holder ikke prisene lenger enn til fredag. Stål har vært en kamp i hele år og har påvirket alt fra armering til betongspalt, eksemplifiserer Mælen, som understreker at situasjonen er lik for alle i bransjen.

– Hva gjør Felleskjøpet for å skåne kundene best mulig?

– Vi sjekker hele tiden prognoser og budsjett og er i tett kontakt med våre ­leverandører, for å vite om vi har ­materialer og utstyr til å levere som planlagt. Det har vi stort sett hatt, men vi opplever dessverre at det ikke er mulig å få tak i eller er store forsinkelser på for eksempel spesifikke b ­ ygningsmaterialer.

Da går vi i dialog med kunden for å se om vi kan bruke alternative ­materialer eller finne andre løsninger. Vi har ­leverandører, slik som TKS og ­andre, som har vært flinke til å sikre seg ­gjennom ­langsiktige avtaler. Men det hjelper ikke å ha sikret seg leveranser og gode priser hvis ­materialene rett og slett ikke er å få tak i.

«Våre leveranser av melkeroboter og ­utfôringssystemer for kraftfôr har gått som normalt.»

Jon Ivar Mælen Produktsjef, i-mek Stor investeringslyst Mælen frykter utfordringene kan bli ­langvarige.

– Det er ikke noe som tilsier at stålprisene vil gå ned med det første.

Analytikere trodde de ville gå ned etter sommeren, men det har ikke skjedd.

– Hva er ditt råd til kundene i denne situasjonen?

– Vi forstår at det er vanskelig for mange, men oppfordringen er å vise ­overbærenhet i en periode.

– Det er ikke lett når du står med et halvferdig fjøs?

– Jeg tror vi skal klare å levere det vi har tatt på oss framover, og da ­mener jeg pågående prosjekter ut over ­vinteren 2022. Det ser slik ut nå. Og så finnes det lys i tunnellen. Vi registrerer mye interesse for å foreta investeringer blant kundene innenfor de fleste ­produksjoner, sier Mælen.

Ti prosents prisøkning Prisene på melkeroboter har ligget fast i de turbulente tidene, men Mælen anslår at det har vært en gjennomsnittlig prisstigning på ca. ti prosent på resten av i-mek-porteføljen.

- Verken våre leverandører eller Felles­ kjøpet har tatt ut de marginene vi burde hatt. Både Felleskjøpets og våre ­leverandørers marginer er lavere nå enn for ett år siden. Vi må derfor forvente ytterligere prisstigninger, konstaterer Mælen.

DYR GJØDSEL: Høye gasspriser har fått Yara og andre gjødselprodusenter til å stenge ned ammoniakkproduksjonen i Europa. Det forsterker ubalansen mellom tilbud og etterspørsel og skaper nervøsitet i markedet.

Bøndene har fulgt råd om å kjøpe gjødsel Felleskjøpet har opplevd en «normal pluss» etterspørsel etter gjødsel i høst. Markeds­sjef ­Ragnar Dæhli konstaterer at kundene lytter til rådene som er gitt og opptrer så rasjonelt som mulig i et uoversiktlig marked med høye priser.

Etter en lang periode med prisvekst på gjødsel bestemte Felleskjøpet seg for å stoppe alt salg av mineralgjødsel fra 12.­oktober og fram til jul.

- Årsaken er sterk prisvekst og et uforutsigbart internasjonalt marked, forklarer markedssjef Ragnar Dæhli.

Yara vil prioritere det norske markedet Inneværende år har globale ­gjødselpriser steget kraftig i takt med sterk etterspørselsvekst og økte råvarepriser. En betydelig del av ammoniakk­ produksjonen i ­Europa er stengt ned som følge av at prisen på naturgass har eskalert.

- I perioden fram mot nyttår ­konsentrerer vi oss om å levere det vi har solgt. Vi tar opp igjen salg av gjødsel når situasjonen rundt pris og produksjon har stabilisert seg, sier Dæhli. Han sier at Yara har lovet å prioritere det norske markedet og at norske bønder vil få gjødsla som trengs til vekstsesongen 2022.

Ensileringsmidler Når det gjelder ensileringsmidler er Kina en nøkkelfaktor.

– Kina er den største ­produsenten av maursyre, og her er det økt etterspørsel innenlands i takt med at landet bygger opp igjen svine­ kjøttproduksjonen sin. ­Mindre varer for eksport og de økte fraktkostnadene til Europa har redusert kinesernes konkurransekraft. Dermed øker etterspørselen etter ensileringsmidler produsert i Europa, sier Dæhli.

SAMVIRKE

#07 2021

53

AGRI EIENDOM

Skal øke verdien av arvesølvet – Felleskjøpets eiendommer er på mange måter lommeboka til konsernet. Disse må vi forvalte på en ansvarlig måte slik at arvesølvet er mer verdt når vi overlater stafettpinnen til andre enn da vi selv fikk den, sier Henrik Krogh.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

K

rogh har ledet Felleskjøpet Agris heleide ­datterselskap Agri Eiendom siden 2016.

På økonomispråket er ­arvesølvet Krogh snakker om den verdijusterte egenkapitalen til de nesten hundre eiendommene som Agri Eiendom eier eller forvalter på vegne av Felleskjøpet. Eiendomsselskapets hovedoppgave er å forvalte Felleskjøpets avdelinger med butikker, verksteder, kontorer og annet. Industrianlegg og ­kornmottak inngår ikke i porteføljen, men Agri Eiendom bistår også disse delene av konsernet med utredninger, kjøp og salg, reguleringer og råd.

Langsiktig investeringer I store eiendomssaker, som investeringer i avdelinger og kjøp og salg av tomter, er det konsernstyret i Felleskjøpet Agri som har det siste ordet etter innstilling fra datterselskapet.

– Hovedgrunnen til at Agri ­Eiendom ­eksisterer, er at vi skal sørge for at ­Felleskjøpet Agri lykkes med sine virksom­heter. Våre hovedkunder er ­detaljhandelsvirksomheten og maskin­ divisjonen i konsernet, sier Krogh. Selv opplever han Felleskjøpets samfunns­ oppdrag som inspirerende, og liker å jobbe for en virksomhet med et lang­ siktig perspektiv.

– Det føles givende å være med på å støtte norsk landbruk, bidra til selvforsyning og kortreist mat. Vi har

54

SAMVIRKE

#07 2021

et morselskap med en god og nyttig ­funksjon, og som er langsiktig. Da er det viktig å ta beslutninger som vil være riktig på lang sikt. Jeg sier ikke at også vi må tenke kortsiktig i enkeltsaker, men vi må ha et langsiktig perspektiv i bunnen for alt vi gjør, sier han.

Skal eie nøkkelanlegg I 2020 var den verdijusterte egenkapitalen i Agri Eiendom 1,2 milliarder kroner.

I tiårsperioden fram mot 2030 er planen å bruke 1,5 milliarder kroner på ­nybygg, oppgraderinger, relokaliseringer, ­vedlikehold og annet for å utvikle Felleskjøpets avdelinger over hele ­landet. Målet er at verdien på arvesølvet i 2030 skal ha økt med 50 prosent – 600 ­millioner kroner.

– Det er et ambisiøst mål som vi har brukt mye tid på å beregne hvordan vi skal få til. Bak strategien ligger en erkjennelse av at vi ikke kunne fortsette bare å selge eiendommer. Det tapper arvesølvet og er ikke bærekraftig, sier Krogh.

Ny strategi Strategien for ­eiendomsvirksomheten ble vedtatt av styrene i både Agri ­Eiendom og Felleskjøpet Agri i fjor sommer.

– Det var en milepæl for oss. Strategien avklarer at Felleskjøpet så langt det er mulig selv skal eie nøkkelanlegg som er strategisk viktig for oss. Med nøkkel­ anlegg menes avdelinger og anlegg der

vi har flere forretningsområder, har stor omsetning og en lokalisering som vi vil trenge i overskuelig framtid. Agri ­Eiendom forvalter i hovedsak ­avdelinger med butikker og verksteder, mens ­divisjon for produksjon og vareforsyning selv har ansvar for industrianlegg, kornmottak og lagre, forklarer Krogh.

Utopisk å eie alt – Vi skulle selvsagt eid enda mer enn vi gjør, men det er utopi at vi kan eie alle de over hundre eiendommene ­Felleskjøpet disponerer. Vi må p ­ rioritere.

Da er det en realitet at kornanlegg og ­kraftfôrfabrikker er mer viktig enn ­mindre butikker og verksteder, selv om også disse er en del av kjernevirksomheten. Investeringer vi gjør i industri­ anleggene og nøkkelanlegg for butikkog maskinvirksomheten må ha en lang horisont, sier Krogh.

Da Felleskjøpet kjøpte Granngården i Sverige, ble 108 butikker i nabolandet en del av konsernet.

– Granngården eier ingen eiendommer.

Det er historisk betinget. Vi vil nok se på om vi skal gjøre endringer her, men det ligger litt fram i tid. Før det har vi en del ting som må på plass i Norge, sier Krogh.

Investeringsfilosofien Bak de store tallene, er butikker, verksteder og andre fasiliteter som lokale bønder og andre kunder er avhengig av. Som aktive brukere og eiere er de svært opptatt av driften og utviklingen ved avdelingene. Listen over ønsker om

STARTEN: Den store ombyggingen av avdelingen på Kløfta var det første prosjektet daglig leder Henrik Krogh i Agri Eiendom arbeidet med da han begynte i Felleskjøpet i 2016.

oppgraderinger og utvidelser fra ansatte, kunder og tillitsvalgte er lang. Krogh har vært mye rundt på avdelingene for å se på forholdene og få innspill.

– Selv om vi ikke er et hvilket som helst eiendomsselskap, men først og fremst en partner for Felleskjøpet Agri, er vi ikke en passiv eiendomsaktør. Vi er framover­lent og kommer med mange forslag, sier Krogh.

Krevende prioriteringsliste Krogh sier det er jobbet mye med å skaffe en god oversikt over ­eiendommene som grunnlag for å kunne lage en prioriterings­liste over vedlikehold og utbygginger.

– Det er kundene våre – detaljhandel, maskin og konsernet – som bestemmer.

Vi har dannet et investeringsråd med dem for å prioritere og lage en oppdrags­­­ liste for oss. Rådet møtes fire ganger i året, der vi sammen finner løsninger og utarbeider beslutningsgrunnlag. Store saker behandles først i styret for Agri Eiendom og må deretter godkjennes av konsernsjefen. Kjøp og salg av eiendom må i tillegg behandles av konsernstyret.

Dette er en tydelig beslutningsprosess som fungerer meget bra, sier Krogh.

Knapphet på investeringsmidler Eiendomssjefen viser til at det alltid vil være knapphet på investeringsmidler i forhold til alle ønskene, men understreker at han mener den nye strategien vil bedre situasjonen.

– Da jeg startet var det leit å se at vi

måtte selge eiendom for å frigjøre kapital for morselskapet. Derfor har noen av fornyelsene våre måttet basere seg på leie av eiendom. Det er ikke ­ønskelig for et eiendomsselskap. Strategien nå er at vi skal ta en større andel av ­investeringene på egen kjøl. Vi kommer fortsatt til å selge eiendom ­Felleskjøpet strengt tatt ikke trenger, men vil pløye pengene inn i eiendommer som er viktig for ­konsernets ­kjernevirksomhet.

Målet er at Agri Eiendom skal være ­selvfinansierende, sier han.

Mye vedlikehold Krogh forteller at det har vært et stort vedlikeholdsbehov. En har prioritert tak, ventilasjon, el-anlegg, brannsikring og annet som er viktig for å ta vare på eiendommene, tilfredsstille HMS-krav og dekke myndighetskrav.

– Det er selvsagt tungt å prioritere, men dette er ganske objektive kriterier, og vi bruker penger der det lyser rødt.

Akkurat nå holder vi på med et enormt stort brannsikringsprosjekt. Her har vi virkelig måttet rykke tilbake til start og gjøre grundige utbedringer. Vi har flere tusen forbedringspunkter som vi har ambisjon om å få lukket i løpet av 2021, sier Krogh, som forteller at alle brannvernledere inviteres til kurs i oktober.

– Det har vært et voldsomt løft i ­vedlikehold og utbygginger, men alt skinner ikke som gull. Det er fortsatt ­eiendommer som ikke er bra og som vi skal jobbe videre med, erkjenner Krogh.

1/3 fra andre leietakere – Mitt mandat er å leie ut til markedsmessige betingelser. Vi foretar årlig verdivurderinger av eiendommene og markedsleie, slik at vi vet at det ikke er noen subsidiering eller overprising i våre interne avtaler, sier Krogh.

Agri Eiendom har årlige leieinntekter på ca. 120 millioner kroner. Om lag en tredjedel av leieinntektene kommer fra eksterne leietakere. Av lokaler som Felleskjøpet ikke selv har bruk for, er i dag 98,8 prosent utleid til andre.

SERVICE: Verkstedene er sentrale ved mange av Felleskjøpets avdelinger, og det pågår nybygging, oppgradering og utvidelser rundt om i hele landet.

SAMVIRKE

#07 2021

55

AGRI EIENDOM

Dette er Agri Eiendoms viktigste prosjekter nå Stavanger havnesilo, Ålesund, Tunga i ­Trondheim og et kornanlegg på Romerike er store prosjekter som ligger på bordet hos Agri Eiendom.

Tekst: Håvard Simonsen

ÅLESUND: Utbyggingen i Ålesund er i full gang.

Her blir det ny butikk, nytt verksted og kontorlokaler, og det samarbeides med lokale utbyggere.

STAVANGER: Agri Eiendom jobber med en omregulering ved Stavanger havnesilo for å avklare verdien av arealene. Her er en skisse med boligblokker der den største siloen i dag står. Det forutsettes å rive ytterligere en silo som lenge har vært ute av drift. Møllebygget og silo B foreslås gjenbrukt, og man forsøker å få regulert inn utbygging av boliger i sjø.

TYNSET: Slik vil avdelingen på Tynset se ut fullt utbygd.

Stavanger havnesilo – Havnesiloen er nærmest en egen bydel i Stavanger og mures mer og mer inne av store leilighetsbygg. Det gjør det krevende å drifte siloen på grunn av støy og støv. I tillegg har ikke eiendommen vært prioritert når det gjelder vedlikehold og oppgradering. Hvis vi fortsatt skal være der, vil det kreve en god del investeringer i bygninger og ikke minst kaianlegg. Blant annet står den største siloen på 144 pilarer i sjøen som vil trenge oppgradering. På toppen av det hele blir ikke kornet som skipes dit brukt der, men sendt videre eller tilbake til Østlandet. Det medfører store transportkostnader og CO2-utslipp, sier Henrik Krogh.

Agri Eiendom ser nå på hva ­eiendommen kan være verdt ved å selge til andre formål som boliger

Vi ser på nye tomter. Vi jobber med noen spennende muligheter, men har ennå ikke funnet noen som konsernet ønsker å jobbe videre med. Vi ser også på å bruke Felleskjøpets egen tomt på Kløfta som i dag benyttes som senter for bruktmaskiner. Også her er det boliger rundt, og vi møter litt av den samme ­problematikken som i Stavanger. Det er for tidlig å si hvor vi ender, sier Henrik Krogh.

56

SAMVIRKE

#07 2021

og ­næringsvirksomhet. For at man skal være sikker på verdien, må en få ­konkrete bud i markedet. Da trengs først en omregulering av eiendommen, og det jobber Agri Eiendom med.

– Vi er kommet ganske langt i ­reguleringsprosessen og håper detalj­ reguleringen med anslag for antall ­boliger og næringsarealer vil være klar neste år eller litt ut i 2023, sier Krogh.

Romeriksanlegg for korn Parallelt med vurderingene rundt Stavanger havnesilo arbeider divisjon Produksjon & Vareforsyning med en femårsplan for å øke lagringskapasiteten for korn. En del av planen er å etablere et kornanlegg på Romerike. Agri Eiendom bistår i dette arbeidet.

– Vi utreder nå flere alternativer.

Bygger stort i Ålesund I Ålesund er byggingen av ny butikk og nytt verksted i gang og lokalene vil stå ferdig neste år. Her har Felleskjøpet gått sammen i et 50/50-eierskap for eiendommen med lokale utbyggere for å utnytte den gode plasseringen. Det midlertidige verkstedet vil bli revet og gi plass til et nytt kontorbygg på 7 300

kvadratmeter som skal leies ut. Dette bygget og Felleskjøpets lokaler vil til sammen utgjøre 15 000 kvadratmeter.

Det felles eiendomsselskapet har planer om å øke bygningsmassen til 30 000 kvadrat, for ytterligere utleie.

Krogh forteller at Felleskjøpet har

i­ nngått et liknende samarbeid med lokale utbyggere i forbindelse med ­bygging av ny avdeling på Tynset Nytt på Brekstad Alt henger sammen med alt – også i Agri Eiendom.

– Kapitalen vi får fra salget i Ålesund går til bygging av ny butikk og nytt verksted på Brekstad på Ørlandet, forteller Henrik Krogh. Den nye avdelingen åpner neste år.

Avdelingsløpet Her er noen av avdelingene der det fullføres utbygginger og større ­oppgraderinger. Det jobbes også med en rekke prosjekter med oppstart senere enn 2022.

Avdelingsløpet 2021

2022

Fornebu – ny butikk og hagesenter

Brekstad – ny butikk, nytt verksted

Sogndal – relokalisering butikk

Mo i Rana – ny butikk

Nordfjordeid – relokalisering butikk

Ålesund – ny butikk, nytt verksted

Otta – nytt verksted, oppgradert butikk

Tynset – ny butikk, nytt verksted Hamar – nytt verksted Lillehammer – oppgradering av avdeling Førde – oppgradering og utvidelse Sandane – oppgradering

BREKSTAD: Bygging av ny avdeling på Brekstad på Ørlandet er i full gang.

Halsa – oppgradering og utvidelse verksted

tte Se e r Tot

empelet -st ! al

God dekning av mineraler og vitaminer er ekstra viktig ved lave kraftfôrmengder Tilskuddsfôr er viktig for å forebygge de vanligste sjukdommene. Det gir økt tilvekst og gode resultater.

Storfe som får mindre enn ca. 5 kg kraftfôr pr dag, har behov for mineral- og vitamintilskudd.

Pluss-produktene som er merket med Total-stempel inneholder alle viktige mineraler og vitaminer dyra trenger og finnes i pulver *, pellets*, mineralstein og slikkestein i bøtte. * Finnes i både småsekk og storsekk

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

SAMVIRKE

#07 2021

57

TRAKTOR

Prisdryss til John Deere i «Årets traktor» Jubelen sto i taket hos Felleskjøpet da vinnerne av «Tractor of The Year» ble offentliggjort midt i oktober.

Den gjeveste prisen er den høythengende «Årets traktor», som går til John Deere 7R350.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Daniel Konstad

ÅRETS TRAKTOR 2022: Toppmodellen i 7R-serien, 7R350, stakk av med den gjeveste prisen da traktorjournalister fra 25 europeiske land kåret «Årets traktor 2022».

I

nnebygd teknologi, ­automati­seringspakken, det brede ­førerhuset, kvaliteten og ­komforten i hytta, samt den ypperlige y ­ telsen trekkes frem av juryen som ­forklaring på hvorfor toppmodellen i 7R-serien gikk av med seieren.

– John Deere har alltid vært veldig gode på de store traktorene og befester sin posisjon med denne prisen. Mottakelsen de nye 7R-traktorene har fått i Norge er også kjempegod. Dette er en traktor for de store gårdbrukerne, landbrukseller anleggsentreprenørene. Modellen har mange gode egenskaper som passer disse gruppene perfekt. Mye krefter som blir godt utnytta med et drivverk med veldig lite effekttap, lavt drivstofforbruk, ­kompakt og med en fantastisk kjørekomfort, sier kategorileder Bård Svarstad i Felleskjøpet Agri.

Norgestraktoren til topps Prisdrysset til John Deere stopper ikke med den gjeveste prisen. Beste flerbruks­traktor 2022 er nemlig John Deere 6120M AutoPowr.

– Traktoren utmerker seg med kort

58

SAMVIRKE

#07 2021

akselavstand, trinnløs transmisjon, god sikt og høyt utstyrsnivå, skriver land­ brukstidsskriftet Bedre Gardsdrift, som er Norges medlem i juryen.

Kategorileder Bård Svarstad forteller mange beskriver denne modellen som Norgestraktoren, og den er så langt i år landets mest solgte modell.

– Dermed lever den veldig opp til ­forventningene med denne prisen. Jeg er sikker på at det er mange ferske eiere som smiler ekstra bredt med denne ­nyheten. Prisen er en god indikator på at de har gjort et godt valg, sier Bård Svarstad.

Se vinnerne på Agroteknikk Begge John Deere-modellene som er hedret i «Årets traktor» vil bli ­utstilt på Felleskjøpets nesten 5000 ­kvadratmeter store stand under land­ bruks- og maskinmessen Agroteknikk på ­Lillestrøm siste helgen i november.

– Det er veldig stas at John Deere får disse to prisene. Det er ekstra moro at utmerkelsene representerer hver sin ende av størrelsesskalaen. Dette viser at John Deere har en veldig god traktor­

portefølje fra de mindre og opp til de store, sier Bård Svarstad.

Tractor of The Year-kåringen har eksistert siden 1998. Kåringen er et samarbeid mellom journalister fra 25 europeiske land.

BESTE FLERBRUKSTRAKTOR: John Deeres 6120M med trinnløs transmisjon ble kåret til Årets flerbrukstraktor 2022. Modellen har raskt blitt populær i Norge og er Norges mest solgte modell hittil i år.

NYTT SENTRALLAGER

Toppmoderne logistikk­ senter åpner i mars STORE FORVENTNINGER: Styreleder Anne Jødahl Skuterud og direktør for produksjon og vareforsyning, Halfdan Blytt, ser fram til at Felleskjøpets toppmoderne logistikksenter skal åpne i mars 2022. Et velfungerende distribusjonssenter er en forutsetning for å lykkes med nett­ handel, slik Felleskjøpet har ambisjoner om.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

irektør for produksjon og vareforsyning, Halfdan Blytt, kaller det en revolusjon.

- Dagens lager på Kløfta og Gardermoen er for små og utdaterte. Ved å samle både m ­ askiner, reservedeler og butikkvarer i et topp moderne felles logistikksenter på Gardermoen, kommer vi til å få varene raskere og rimeligere ut til kundene.

Felleskjøpet har store ambisjoner for netthandel, og et nytt logistikksenter er en forutsetning for at vi skal lykkes med det. Et velfungerende distribusjonssenter er selve motoren i en vellykket nettbutikk. Vi gleder oss veldig til å få dette på plass, sier Blytt. Åpning i mars Det nye lageret ligger på Gardermoen og skal etter planen åpnes i mars. Det er Thon Eiendom som bygger lageret og leier det ut til Felleskjøpet, i første omgang for femten år. Lageret er 22 000 kvadratmeter stort og har et uteareal for lagring på 25 000 kvadratmeter. Flere av arbeidsoperasjonene vil bli automatisert og robotene som plukker varer, vil gå på solenergi.

- Det er både rimeligere og mer effektivt

at roboter og selvgående trucker tar seg av større deler av vareinnplassering og vareplukking enn at varene må hentes manuelt slik det gjøres i dag, sier Blytt.

Han legger til at alle som jobber på lageret i dag også vil ha jobb i det nye lageret, men at samme antall ansatte kan håndtere mange flere ordrer.

Færre og større vareleveringer Med det nye lageret ønsker Felleskjøpet i enda større grad å ta styringen over varelogistikken selv.

- I dag betaler vi mange av ­leverandørene våre for at de skal plukke kundeordre og frakte varene direkte til butikkene og kundene. Felleskjøpet er en stor aktør, og vi kan gjøre ­transport og varehåndtering mer effektivt og ­rimeligere ved å ta ansvar for større del av logistikken selv. Vi har ­allerede holdt på med dette en stund med gode ­resultater, og nå får vi enda større muligheter til å utvikle dette videre. Det er også mer effektivt for butikkene våre å få færre og større leveringer fra Felles­ kjøpets logistikksenter enn å få mange mindre vareleveringer fra en mengde ulike leverandører, sier Blytt.

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

116. ÅRGANG

Roboter som ­plukker varer, selvgående ­trucker og solceller på taket; Felleskjøpets nye ­sentrallager på Gardermoen skal gi raskere og ­r­imeligere varelevering.

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

Samvirke #07

November 2021

Offensiv melkeprodusent utenfor allfarvei Nordlandsbonden Paul-Arne Gaupen har rett på ferge en gang i måneden for å få kraftfôr til gards i bygda med tolv innbyggere. Nå utvider han drifta på gården i Harangsfjord.

Side 12

RIMELIG OMBYGGING FRA BÅSFJØS TIL ROBOTFJØS

BRØDRE BYTTA UT RUNDBALLEPRESSA MED SNITTER

VIKTIGERE MED HØYT DEKNINGSBIDRAG ENN HØY EGGVEKT

Maren Sveipe Wedum har fått ny arbeidshverdag i ombygget fjøs til 4,5 millioner kroner.

Bedre og rimeligere grovfôr var målet da brødrene Skilbred i Skien investerte i nytt grasutstyr.

Eggprodusent Morten Engan har endret fôringsstrategi for å forbedre økonomien i hønehuset.

side 6

side 16

side 34

Neste Samvirke kommer 30.11.2021

SAMVIRKE

#07 2021

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Nyhet

Nytt slaktegrisfôr for bedre fôrutnyttelse og tilvekst!

Format Vekst 130 gir en sprek start for slaktegrisen!

Et høyt innhold av protein med høy fordøyelighet gir deg bedre fôrutnyttelse og bedre økonomi.

Visste du at: • Vår suksess måles i din økonomi • Format har mange ulike løsninger tilpasset dine behov • Våre fôr er alltid utviklet med tanke på god dyrehelse og god dyrevelferd

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no/formel