Legger til rette for fremtidens skipsfart

LEGGER TIL RETTE FOR FREMTIDENS SKIPSFART

Verdens første hydrogenferge satt i drift Side 8

Kjære leser

Det skjer mye spennende i den maritime næringen for tiden. Det legges til rette for ny teknologi og nye energiformer i et effektivt og godt samarbeid mellom offentlige instanser, utviklingsmiljøer og den maritime klyngen.

En av hovedsakene i dette bilaget handler om verdens første hydrogendrevne fartøy i kommersiell drift. Ferga MF Hydra, som går i Hjelmelandsambandet i Rogaland, er i godt selskap med andre som bruker flytende hydrog som energiform – nemlig NASA.

Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den foretrukne maritime administrasjonen. Det betyr at vi som jobber her, både tar vårt samfunnsoppdrag innen sikkerhet på alvor, innser at vi er i en konkurransesituasjon og kan være med på å utgjøre en forskjell for Norge som maritim stormakt. I dette ligger det også et behov for kompetanse innen ny teknologi og innen nye energiformer. For å sikre at vi også skal kunne levere til forventningene når rederiene velger nye løsninger, har vi etablert en egen seksjon for ny maritim teknologi. Seksjonen skal være et bindeledd og bistå våre dyktige fagavdelinger når en reder kommer med et behov for å bygge et fartøy med eksempelvis autonom teknologi eller nye energibærere.

Gjennom dette bilaget ønsker vi å vise litt av det vi jobber med og bredden i arbeidet vårt. Det legges ned en stor innsats i å finne gode ordninger for den maritime næringen. Selv om også vi kan gjøre feil, er engasjementet i organisasjonen stort for å sikre at skip seiler, og at det grønne skiftet er mulig innen skipsfarten. Det er ikke uten grunn at vi har satt som mål å være den foretrukne maritime administrasjonen når rederiene kan velge flagg.

God lesning!

» Innhold

4 Sjøfartsdirektøren: Ruster for endringer

6 Eget senter for ny teknologi

8 Norled og NASA på flytende hydrogen

10 Nullvisjon til havs: Alle skal trygt hjem

13 Får miljøgjennomslag internasjonalt

14 Har etablert fjerntilsynssenter

16 Fotokonkurransen for sjøfolk 2023

20 NIS inne i en spennende tid

24 Tilskuddsordningen: nå blir det lettere å søke

25 Ny digital tjeneste: Automatiserte personellsertifikater

26 Alvorlige trakasseringstall avdekket i undersøkelse

27 Ny undersøkelse viser over en million fritidsbåter

28 Møt fem av våre ansatte

DAG INGE AARHUS

Kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:

Dag Inge Aarhus Kommunikasjonsrådgiver E-post: dia@sdir.no

www.sdir.no

FOTOKONKURRANSEN FOR SJØFOLK 2023

HEDERLIG OMTALE 2023: DANIEL MÖLLERSTRÖM - NJORD VIKING

Maritimt Hus: Taler sjøfolkenes sak

De tre sjømannsorganisasjonene sitter samlet under samme tak. Det gir styrke og gjennomslagskraft.

Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund samarbeider tett i Maritimt Hus.

– Vi representerer alle kategorier norske sjøfolk, fra maskin til dekk og bro, sier lederne Hege-Merethe Bengtsson (Maskinistforbundet), Kurt Inge Angell (Sjømannsforbundet) og Hans Sande (Sjøoffisersforbundet).

Sikkerhetsnett

– Samlet gir det oss en unik kompetanse som kommer våre 23.000 medlemmer til gode, sier Hege-Merethe Bengtsson.

– Når urett rammer, har du Maritimt hus i ryggen. Det er vårt tydelige budskap til norske sjøfolk, fastslår hun.

Vidt spekter av tariffavtaler Organisasjonene har to sterke hovedorganisasjoner i ryggen, LO og Unio.

– Vi har forhandlings- og representasjonsrett i alle deler av næringen. Her på huset har vi fremforhandlet tariffavtaler for alle tariffområder der sjøfolk er prepresentert – i offentlig så vel som privat sektor, sier Kurt Inge Angell.

De tre forbundene driver politisk arbeid og påvirkningsarbeid overfor norske og internasjonale

sjøfartsmyndigheter og -organisasjoner. Videre er oppsøkende virksomhet, sjøsikkerhet, arbeidsvilkår, utdanningsmuligheter og kompetansebehov høyt prioritert.

I tillegg er innføring av ny teknologi og det grønne skiftet blant områdene der organisasjonene er særdeles aktive.

Sjøfartsdirektoratet, som de beskriver som en positiv samarbeidspartner.

– Nullvisjon for omkomne og skadde på sjøen og fokuset på fremtidens sikkerhet i sjøfarten er ting vi stiller oss positive til. Samtidig er det også nødvendig å understreke at vi har svært høye forventninger, sier Angel.

Han mener at for å klare omstillingen til ny teknologi og beholde sikkerheten i fremtidens skipsfart, er det helt avgjørende at Sjøfartsdirektoratet gjør sitt ytterste for å nå målsettingene.

– Det er mange arbeidsplasser som skal sikres. Det er viktig å ha i bevisstheten gjennom den omstillingen vi skal igjennom, og vi på Maritimt hus vil følge utviklingen veldig tett, sier Angell.

Skaper synergi

– Samlet har vi betydelig påvirkningskraft, noe som våre medlemmer har stor nytte av, sier Hans Sande, og fortsetter:

– Vi arbeider aktivt med alle arbeids- og næringspolitiske temaer som er knyttet til maritim næring og våre medlemmer. Fellesskapet i Maritimt hus gjør det enkelt å samarbeide. Det skaper en god synergi mellom våre tre organisasjoner, sier han.

De tre organisasjonene har tett og god dialog med

Fra venstre: Hans Sande (Sjøoffisersforbundet), Hege-Merethe Bengtsson (Maskinistforundet) og Kurt Inge Angell (Sjømannsforbundet).

Foto: Maritimt hus.

” Samlet gir det oss en unik kompetanse som kommer våre 23.000 medlemmer til gode.”

Sjøfartsdirektøren:

Ruster for endringer »

Norsk sjøfart er en verdensledende næring som står midt i en stor endringsprosess. Sjøfartsdirektoratet skal være med og legge til rette for en utvikling mot sikrere og mer miljøvennlig skipsfart i årene som kommer, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

85 000 nordmenn har sitt virke i maritim næring, og rundt 20 000 av dem er sjøfolk. Vi er verdensledende og går foran. Verdens første LNG-skip var norsk, den første batteridrevne fergen var norsk, og nå har verdens første hydrogenferge nettopp blitt satt i drift i Hjelmelandssambandet i Ryfylke. Det skulle ikke forbause meg om Norge også kommer til å ha verdens første skip som går på ammoniakk, sier Hareide.

– Næringen er på rett vei. Selv om vi ikke vil nå målene for 2030/2050 med dagens tempo, er retningen riktig. Næringen har forstått at vi må ha en omlegging.

Som siviløkonom er Hareide likevel bekymret for lønnsomheten.

– Den enkleste måten å bli dollarmillionær på, er å være en dollarmilliardær som tar feil valg i det grønne skiftet. Derfor er det så viktig at de som går foran, faktisk tjener på det. Det må ligge profitt i det! Vi må få på plass mekanismer for å få det til,

sier sjøfartsdirektøren, som likevel mener at satsingen på det grønne skiftet er det eneste riktige.

Viktig for verdens klimautslipp

– Det er ikke bare positivt ut fra et miljøperspektiv, det innebærer også en utvikling av hele den maritime næringen i Norge. Det som er viktig å huske på, er at når norske aktører utvikler grønnere løsninger for skipsfarten, får det ikke bare innvirkning på norske utslipp. Sjøfarten står for ni prosent av globale utslipp, og ny teknologi vil ha betydning for utslippene i hele verden, påpeker Hareide.

Sjøfartsdirektoratets rolle i utviklingen oppsummerer han i tre punkter. For det første skal direktoratet legge til rette for at denne utviklingen kan skje, blant annet ved å følge opp den teknologiske utviklingen tett, og sørge for at sikkerheten blir ivaretatt.

– For det andre skal vi være rådgiver for næringen og departementene, og for det

tredje er det vårt ansvar å godkjenne fartøyene. Det skal være trygt å seile, enten det er med LNG, ammoniakk, hydrogen eller batteri, slår Hareide fast.

– LNG var en sikkerhetsutfordring i sin tid. Det knytter seg brannfare til batterier, og alle vet at hydrogen kan være eksplosivt. Det er vår fremste oppgave å ivareta sikkerheten rundt ny teknologi, og skal vi lykkes med disse tingene, må vi være tett på næringen. Vi må forstå utviklingen.

Samtidig er det viktig å si at det ikke er Sjøfartsdirektoratet som skal bestemme hva vi

skal satse på. Det er det næringen selv som må bestemme, understreker Hareide.

Skal være teknologinøytral Sjøfartsdirektøren er klar på at direktoratet han leder ikke skal være til hinder for utviklingen.

– Sjøfartsdirektoratet skal være et konkurransefortrinn for den norske maritime næringen. Det gjelder ikke bare dekarbonisering, men også i spørsmål knyttet til digitalisering og automatisering. Det henger sammen: Digitalisering og automatisering

Sjøfartsdirektoratet

skal være et konkurransefortrinn for den norske maritime næringen.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide leder sjøfartsdirektoratet.

vil kunne bidra til at vi klarer å løse utfordringene, og utviklingen går fort. Her skal også vi ha spisskompetanse og være en tilrettelegger for utviklingen, sier Hareide.

Nullvisjon for omkomne og hardt skadde til sjøs

Nylig fikk Sjøfartsdirektoratet i oppgave å utarbeide en handlingsplan for Stortingets nullvisjon for omkomne og hardt skadde til sjøs. Hareide er glad for oppdraget.

– Vår oppgave er å ta vare på sikkerhet, miljø og arbeidsforholdene om bord på skip. Det er utrolig positivt for sikkerheten at folk trives. Og i et internasjonalt perspektiv er det å jobbe om bord på norske skip veldig trygt, sammenlignet med de fleste andre land. Likevel har vi en jobb å gjøre, spesielt i fiskerinæringen, som er blant yrkene folk trives best i, sier Hareide.

– Men det er samtidig et av de farligste yrkene i landet. Da må vi jobbe med det. Når vi snakker om nullvisjon, handler det ikke om ett tiltak. Vi er derfor i gang med å

utarbeide en handlingsplan for å nå målet om at vi ikke skal ha dødsulykker til sjøs. Jeg er glad for at statsråd Skjæran har satt fokus på nullvisjonen, og vi skal selvsagt følge opp, sier han.

– Det gjelder også fritidsbåtene, der vi finner de høyeste tallene over døde og skadde. Det handler i stor grad om at vi må skape en sikkerhetskultur der sikkerhet til sjøs blir tatt like alvorlig som sikkerheten på land. Hvis en kompis setter seg i båten med rus, skal det være like naturlig å si fra som hvis han setter seg i en bil, poengterer Hareide.

Kunden i sentrum

De siste årene har Sjøfartsdirektoratet lansert flere nye digitale tjenester rettet mot sjøfolk og rederier. Hareide er klar på at kunden fortsatt skal stå i fokus i Sjøfartsdirektoratets arbeid.

– I første kvartal i år lanserte vi elektroniske skipssertifikater. Det betyr at en prosess som kunne ta opptil flere uker nå

blir unnagjort på et par timer. Det samme er tilfelle med personellsertifikater, som vil bli utstedt helautomatisk i de tilfellene der alt er på plass. Vi digitaliserer også tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, og legger i det hele tatt stor vekt på at våre tjenester skal være lett tilgjengelig, sier Hareide.

– Så vidt jeg vet er det ikke mange offentlige etater som bruker begrepet kunde om brukerne, men det gjør vi. Deler av vår virksomhet, som driften av NIS og NOR handler om å tiltrekke seg seriøse redere som ønsker den tryggheten og stabiliteten det gir å seile under norsk flagg. Jo bedre vi kan levere på kundevennlighet og service, særlig i usikre tider, jo bedre står vi oss. NIS er inne i en veldig positiv utvikling, og vi skal arbeide for fortsatt vekst i en næring i endring avslutter Knut Arild Hareide.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Knut Arild Hareide taler til forsamlingen under flaggfrokost i Oslo i februar.

Det er utrolig positivt for sikkerheten at folk trives.

Det er utrolig positivt for sikkerheten at folk trives.

Eget senter for ny teknologi »

Med ansvar for en næring i rask endring, er det viktig for Sjøfartsdirektoratet å være offensive når det gjelder ny teknologi. – Vi skal ikke være teknologidrivende, men samtidig skal ikke Sjøfartsdirektoratet være et hinder for teknologiutviklingen, sier seksjonssjef Nils Haktor Bua.

Vi har jobbet målrettet med ny teknologi siden 2016, og fra 1.1.2023 har dette blitt samlet i en egen seksjon i direktoratet sier Bua, som leder en stab på ni i den nye enheten.

– Hovedoppgaven vår er å følge prosjekter som involverer teknologi det ikke er fastsatt regelverk for – som nye typer drivmidler og autonom drift. Det er det vi bruker mesteparten av tiden på, sier Bua.

– Men det er viktig å understreke at også mange andre kompetansepersoner her i direktoratet involveres fortløpende, legger han til.

Risiko, risiko, risiko

– Sjøfartsdirektoratet tar mål av seg til å være en medspiller og legge til rette for utvikling i den norske maritime næringen, og for å få til det, må vi følge med og være oppdatert på det som skjer. Jo tidligere vi er inne og kan gi innspill, jo smidigere vil prosjektene kunne la seg gjennomføre i henhold til de kravene til sikkerhet og miljø som ligger til grunn for vårt arbeid. Samti-

dig bidrar det til at vi som direktorat står bedre rustet til å forutse fremtidige behov, poengterer han.

Der det ikke finnes regelverk, kan Sjøfartsdirektoratet utstede funksjonsbaserte krav som bygger på en konkret vurdering av det enkelte prosjekt. Det betyr at alle prosjekter av denne typen må gjennom det Bua kaller en risikobasert designprosess, der alle sikkerhetsrisikoer blir vurdert og tiltak gjennomført.

Risikobaserte designprosesser baserer seg på et internasjonale krav. Det handler om å sørge for at en finner risikoene med fartøy, utstyr og systemer.

– Når det for eksempel gjelder Hydra, hydrogenfergen som nettopp er satt i drift (se side 8 i dette magasinet), handler det om hva slags risiko som er knyttet til hydrogensystemet – både når det gjelder fartøy, mannskap, passasjerer og området man seiler i. Prosessen har mange ulike steg, og tar for seg både tekniske og operasjonelle barrierer i et designperspektiv. Hvor blir tanker og brenselsceller plassert? Hva vil kunne skje i tilfelle eksplosjon eller lekkasje? Hva er mulige konsekvenser, og hvilke

tiltak må man ta høyde for? Dette er spørsmål som stilles og analyseres gjennom hele designprosessen, sier Bua.

Teknologinøytrale direktorat – Sjøfartsdirektoratets mandat er å sørge for sikker og miljøvennlig sjøfart, og i en designprosess vil vi være med og avdekke alle risikoer i prosjektet, at de blir håndtert korrekt og at det gjennomføres tiltak for å eliminere hvert enkelt risikopunkt. Vi har en ambisjon om å være tett på våre kunder, samtidig som vi ikke firer på sikkerhetskravene. Jo tidligere vi kommer inn i prosessen, desto tidligere kan fartøyet settes i drift, og vi får viktig kunnskap om hva som foregår i næringen og markedet, sier Bua.

Et viktig poeng er at direktoratet skal være teknologinøytrale.

– Det er næringen selv som må ta valgene, og her skal vi være helt nøytrale. Det er ikke vår oppgave å styre inn mot hydrogen, ammoniakk eller bioetanol, det er valg næringen selv må ta. Vår oppgave er å være en ressurs når det gjelder risikovurdering. Samtidig er det jo svært viktige valg som tas nå. Med hydrogenfergen Hydra i drift,

er vi i Norge igjen helt i tet når det gjelder teknologiutvikling. Det er utrolig spennende å være med på, sier Bua.

– Det er nok ikke én vei til målet. All den tid man ikke kan peke på den ene beste løsningen, jobber vi med flere ulike prosesser med ulik risikoprofil.

Tette skott

Med så mye informasjon om prosjekter og teknologivalg i den norske maritime næringen, er det avgjørende med tillit. Bua er svært tydelig når det gjelder kravet om konfidensialitet i behandlingen av prosjekter som innebærer ny teknologi.

– Norske rederier tar en betydelig kostnad når de går foran med ny teknologi. Det har så langt ført til at verdens første LNG-fartøy, verdens første batterifartøy og verdens første hydrogendrevne fartøy er norske. For oss i Sjøfartsdirektoratet er det utrolig viktig at informasjon ikke havner i feil hender, og at rederiene kan ha full tillit til oss. Så her er det absolutt tette skott mellom prosjektene, understreker Bua.

Nils Haktor Bua leder Seksjon for ny maritim teknologi. Foto: Helga Maria Sulen Sund / Sjøfartsdirektoratet.

Hydrogen blir for dyrt

Med utslippsfri seiling som mål, har ti skip fått støtte fra Enova til å pilotere hydrogen og ammoniakk som drivstoff. Samtidig har fem produsenter også fått støtte fra Enova for å etablere produksjon og distribusjon av hydrogen til de samme skipene – i tillegg til andre kunder. Risikoen øker nå for at tildelingene ikke kommer til nytte slik de er tiltenkt.

Eierne som ønsker å bygge de ti skipene og derigjennom pilotere ny teknologi og skape grunnlag for grønn teknologiutvikling, tør ikke ta de nødvendige investeringsbeslutningene. Risikoen er for stor.

Enovas støtte som vil dekke deler av merkostnadene ved bygging betyr mye, men de økte drivstoffkostnadene med hydrogen som drivstoff, er i øyeblikket en «show-stopper». Hydrogenbasert drivstoff er per nå to til fire ganger så dyrt som fossilt drivstoff.

Også de fem hydrogenknutepunktene venter. De tør ikke starte bygging av sine fabrikker når frykten for at skipene de planlegger å levere hydrogen til simpelthen ikke er der den dagen fabrikkene står ferdig.

Differansekontrakter

– Differansekontrakter kan løse denne «knuten», sier direktør for Grønt Skipsfartsprogram (GSP) Narve Mjøs.

– Differansekontrakter som sikrer at prisen på nullutslippsdrivstoff blir forutsigbart og konkurransedyktig mot fossilt drivstoff for sluttbrukerne, er essensielt både for dem som skal investere i produksjon og distribusjon, og for rederiene som skal investere i nullutslippsløsninger for sine skip.

Differansekontrakter må innrettes slik at myndighetene dekker prisforskjellen mellom grønt og fossilt drivstoff. Kontraktene vil være tidsbegrenset frem til gapet mellom pris på fossilt drivstoff inklusiv CO2 avgift og pris på hydrogenbaserte drivstoff er lik.

GSP/DNV har estimert at slike kontrakter vil koste den norske stat i stør-

relsesorden 2-3 milliarder kroner i støtte akkumulert frem til 2030.

– Differansekontrakter er helt nødvendig dersom regjeringen skal nå sitt eget mål om å halvere utslipp av klimagasser fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030. Og de er viktige for å sikre norsk maritim næring konkurransefortrinn som leverandør av grønn teknologi og tjenester, skape grønne arbeidsplasser, øke eksport og ta internasjonal lederposisjon, understreker Mjøs.

Det haster

De fem hydrogenknutepunktene som allerede har fått støtte fra Enova, ligger strategisk langs kysten. Fra Glomfjord i nord, via Rørvik, Hitra og Florø til Kristiansand i sør.

Da tildelingen ble offentliggjort like før sankthans i fjor, var betingelsen at forarbeid og beslutning om byggestart skulle være gjennomført innen sankthans i år, og at produksjon skulle starte opp innen utgangen av 2024. Fristen for investeringsbeslutning er senere utsatt med seks måneder.

– Det er innlysende at det haster. Ikke bare for oss som representerer hydrogenknutepunktene, men for rederiene, de som skal bygge og drifte skipene. Både de som skal kjøpe hydrogen og vi som skal produsere hydrogen er offensive, tenker nytt, tar teknologiutviklingen videre og tilrettelegger for det grønne skiftet. Uten differansekontrakter rettet mot sluttbrukerne av drivstoffet; rederier og vareeiere, stopper dette arbeidet, og mulighetene vi sammen kan skape uteblir, sier Geir Ove Ropphaugen som er daglig leder for ett av hydrogen-

knutepunktene, Glomfjord Hydrogen.

Heldigvis har Stortinget tatt inn følgende i Statsbudsjettet for 2023:

– Stortinget ber regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.

Men innføringen må skje nå.

Ikke bare 10, men 40 Narve Mjøs fremhever også at antall skip som er «gryteklare» nullutslippsskip der kun investeringsbeslutnin-gene gjenstår, er rundt 40. Ikke bare de ti som allerede har fått Enova-støtte.

Også vareeiere, de som vil frakte sine produkter med så lavt fotavtrykk som mulig, deler utålmodigheten for å få på plass differansekontrakter.

– Det kan ikke understrekes sterkt nok, sier Svenn Ivar Fure, konsernsjef for Felleskjøpet.

– Differansekontraktene må på plass NÅ. De må rettes inn mot rederiene og oss som vareeiere. Det er ofte vi som eier lasta som også betaler for skipets drivstoff, og som derved sitter på nøkkelen til etableringen av det grønne markedet. Hovedpoenget er: En forutsigbar, konkurransedyktig pris for sluttbruker kan utløse en investeringsbeslutning for grønne skip, som igjen gir etterspørsel etter grønt drivstoff.

Felleskjøpet er en av de store vareeierne. Selskapet har en målsetting om å frakte så mye som mulig på skip med så lavt klimautslipp som mulig.

– Vi har tatt vår rolle på alvor og bidrar aktivt til det grønne skiftet på sjøen. Det vil vi fortsette med. Norge leder an i dette skiftet. Denne positive

utviklingen står nå i fare for å stoppe opp, avslutter Fure.

Det er et stort behov for nye skip, ikke bare for å redusere utslipp, men også for å erstatte gamle «kyst-travere» og dermed viktig infrastruktur som er i ferd med å råtne på rot.

Uten differansekontrakter i en overgangsperiode er risikoen at det ikke blir bygging, eller at en bygger nullutslippsskip som kommer til å gå på fossilt drivstoff. Alle de nevnte skipene designes for å kunne gå på både grønt og fossilt drivstoff. Dersom pumpeprisen for grønt er fire ganger høyere enn fossilt styrer kapteinene mot de «brune» pumpene.

GRØNT SKIPSFARTSPROGRAM

• Grønt Skipsfartsprogram (GSP) er et partnerskapsprogram mellom private og offentlige aktører.

• Programmets visjon er at Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige skipsfart.

• GSP ble opprettet i 2015. 100 private bedrifter, organisasjoner og statlige observatører er partnere. 17 grønne pilotprosjekter er realisert eller under realisering.

www.grontskipsfartsprogram.no

With Orca er designet for å anvende hydrogen som drivstoff. Skipet er ett av de ti som har mottatt støtte fra Enova.

(Illustrasjon: Norwegian Shipdesign)

Norled og NASA på flytende hydrogen »

Fredag 31. mars 2023 ble det skrevet historie i Ryfylkebassenget. Verdens første hydrogenferje, Norleds MF «Hydra», ble satt i kommersiell drift. Bare innen romfart er flytende hydrogen brukt som drivstoff tidligere.

Dette er banebrytende på flere måter. I tillegg til den store teknologiutviklingen, er det også gjort et stort arbeid med å utvikle regelverk for å muliggjøre hydrogen som drivstoff på norske passasjerskip, melder Norled.

Viktig for Norge som nasjon

Ferje- og hurtigbåtrederiet har selv ledet prosjektet med å utvikle teknologien rundt MF «Hydra» men skryter av flere gode samarbeidspartnere, blant andre Statens Vegvesen.

Sjøfartsdirektoratet har også vært involvert fra en tidlig fase.

– Det er svært viktig for Norge som maritim nasjon at vi har aktører som satser på ny grønn teknologi, slik som Norled gjør med dette hydrogenprosjektet. Så vet vi at det kan være utfordringer når ny teknologi skal tas i bruk, men da er det også positivt at Sjøfartsdirektoratet tidlig ble tett involvert i prosjektet, på samme måte som vi var det når den første bilferjen på batteri skulle settes i drift, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

– Dette er selvsagt et svært viktig prosjekt for Norled, men også for Norge som nasjon. Det at næring og myndigheter sammen legger til rette for ny teknologi, vil gi Norge en konkurransefordel og kan legge grunnlaget for nye arbeidsplasser, og også gjøre det enda mer spennende å jobbe i den maritime næringen, fortsetter sjøfartsdirektøren.

Testing siden januar

Administrerende direktør Heidi Wolden i Norled er stolt av å skrive historie.

– Dette er en historisk dag, både for Nor-

led og for Norge som ledende skipsfartsnasjon. I dag er vi vitne til at verdens første skip seiler på flytende hydrogen, sier Wolden.

Norled gjennomførte systemtester ved kai på Hjelmeland ved årsskiftet, og på vårparten ble sjøprøver gjennomført og de siste godkjenningene fra direktoratet kom også på plass.

Prosjektleder Kristian Breidfjord i Sjøfartsdirektoratet var den som signerte godkjenningen av hydrogensystemet.

– Det var en spesiell følelse å sette den signaturen, jeg skjønte at jeg var med på noe stort. Banebrytende er nok det riktige ordet for denne begivenheten, sier Breidfjord.

Hydrogen fra romfart til ferje Flytende hydrogen leveres med tankbil fra Tyskland. MF «Hydra» skal bunkre i overkant av tre tonn hydrogen hver tredje uke, og har en makskapasitet på 295 passasjerer og rundt 80 biler.

Teknisk direktør Erlend Hovland i Norled viser til at det kun er to aktører i verden som bruker flytende hydrogen som drivstoff.

– Det er Norled på MF «Hydra», og så er det romfartsindustrien som bruker det som drivstoff i oppskytninger, NASA og SpaceX for eksempel. Det sier litt om hvilket teknologisprang som nå er tatt for maritim næring, poengterer Hovland. Etter mye utvikling og testing gleder han seg nå til å ønske passasjerer velkommen om bord for å reise utslippsfritt mellom Hjelmeland og Nesvik.

Første avgang med passasjerer om bord gikk fra Hjelmeland kai klokken 12, fredag 31. mars.

Fra kai til kai mellom Hjelmeland og Nesvik glir verdens første hydrogenferje i kommersiell drift. MF «Hydra» seiler på flytende hydrogen.

Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide Prosjektleder Kristian Breidfjord.

Foto: Erlend Bjelland

Med gass for framtiden

Det er lansert en rekke muligheter for framtidens fornybare drivstoff, hvilke av disse som vil vinne fram og bli mest attraktive er vanskelig å mene noe sikkert om. Det som synes helt sikkert er at gass kommer til å bli valgt for veldig mange av skipene som ikke kan bli batteridrevet.

Sjøfartsdirektoratet har uttrykt bekymring for at det bygges for få skip som kan bidra til å nå klimamålene. Dette er en bekymring vi deler. Mange redere velger nå å bygge tradisjonelt i påvente av at den «endelige løsningen» skal bli tilgjengelig.

Å vente vil ikke ta oss til målet. Mens vi venter, øker utslippene. Det burde i stedet vært

bygget skip som gir signifikante utslippskutt i dag, og som kan ta oss videre fram mot nullutslipp etterhvert som aktuelle drivstoff blir tilgjengelig. Det betyr at vi må satse på gassdrift, noe som krever et bedre samarbeid mellom myndigheter som setter mål og aktørene som faktisk skal nå målene. Gasnor har ledet an i utviklingen av lavutslippsteknologi med gassdrift for skip i snart 20 år. Vi vil videre, og har som ambisjon å tilby alle våre kunder nullutslippsløsninger innen 2035. Derfor er Gasnor tungt engasjert i produksjon og distribusjon av både biogass og hydrogen.

Ta kontakt med oss hvis du vil høre mer.

Nullvisjon til havs: Alle skal trygt hjem »

Historisk sett har sjøfart og fiskeri vært blant de farligste yrkene i Norge, målt i omkomne per ansatt i næringen. Nå har Sjøfartsdirektoratet fått i oppdrag å utforme en handlingsplan for en nullvisjon for omkomne og hardt skadde til sjøs, etter modell av nullvisjonen i veitrafikken.

Det er fiskeriminister Bjørnar Skjæran som formelt har gitt Sjøfartsdirektoratet oppdraget.

– Norge er en havnasjon, og mange har jobben sin til havs. Med en nullvisjon og en konkret handlingsplan tar vi et ytterligere grep for at alle skal komme trygt hjem fra jobb på havet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Høye tall

Og tallene er alvorlige. Totalt har 39 personer omkommet fra næringsfartøy de siste fem årene. Dødsraten for sjøfarten generelt, og fiskeri spesielt, er betydelig høyere enn for sammenlignbare yrker på land. Tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at det i forbindelse med næringsfartøy omkom sju personer i 2022, og flere enn 450 ble skadd i ulykker.

Sjøfartsdirektoratet har allerede levert et faglig grunnlag for en nullvisjon, som er vedtatt i regjeringen. Direktoratet har fått i oppdrag å jobbe videre med tiltak som vil resultere i en konkret handlingsplan. Denne skal gjelde for alle fartøy under direktoratets forvaltnings- og tilsynsansvar.  Det innebærer også fritidsfartøy.

– Handlingsplanen skal inneholde tiltak som skal være gjennomførbare og virkningsfulle. Jeg er glad for at et enstemmig

Storting står bak dette arbeidet, sier fiskeriministeren.

Er i gang med arbeidet Rådgiver i Seksjon for risikostyring og analyse, Anders Amundstad-Balle, er prosjektleder for arbeidet med handlingsplanen.

– I utgangspunktet var det situasjonen for fiskefartøy som utløste Stortingets engasjement, men det mandatet vi har fått går lenger og omfatter næringen generelt, sier Amundstad-Balle.

– Vi er nå i gang med å se på konkrete tiltak i en handlingsplan for hele næringen. Det er et komplekst arbeid som skal foregå i tett dialog med næringsaktørene.

Fall til sjø, forlis og kantringer er de mest vanlige hendelsestypene som fører til dødsfall til sjøs på næringsfartøy. For fritidsbåter er bildet mer sammensatt, forteller Amundstad-Balle.

– Her kan sammenstøt og kollisjon med berg og staker være vanligere. Siden 2001 har det i gjennomsnitt omkommet 31 personer årlig i forbindelse med bruk av fritidsfartøy, så dette er en viktig del av arbeidet. Nullvisjonen skal omfatte alle typer fartøy, sier Amundstad-Balle.

– Det arbeidet vi nå er i gang med, vil innebære en helhetlig tilnærming til alle aspekter ved sikkerhet til havs og på sjøen.

Næringen positiv Allerede før arbeidet med handlingsplanen var i gang, var det stor interesse for Stortingets nullvisjonsvedtak i næringen. Innledende samtaler gir det samme inntrykket, forteller Vegar Berntsen, som er seksjonssjef i avdelingen.

– Folk ser initiativet som veldig positivt, og vi får gode tilbakemeldinger. Samtidig er det klart at mange er spente på hva nye regler og tiltak i hele spennet fra fritidsfartøy via fiskefartøy til næringsfartøy vil medføre. Det kan vi først svare på når arbeidet er ferdigstilt, men vi kommer til å ha tett kontakt med næringen og andre relevante aktører som Kystverket og Fiskeridirektoratet underveis, sier Berntsen.

– Det blir en lang prosess der vi må involvere alle som kan påvirke sikkerheten til sjøs og nøye vurdere konsekvensene av tiltakene vi anbefaler.

Konkret effekt

For konkret effekt er det viktigste. Tiltakene som skal anbefales i handlingsplanen forutsettes å være konkrete og gi resultater. Det er både Berntsen og Amundstad-Balle glad for.

– En slik handlingsplan kunne lett blitt en papirtiger. Men vi skal også vurdere tiltakene i forhold til hva som vil gi størst effekt først. Det er et ambisiøst og viktig ar-

beid, som skal resultere i en handlingsplan. Dette er et oppdrag som ligger veldig nært det som er Sjøfartsdirektoratets hovedmandat, å ivareta sikkerheten for alle som ferdes på sjøen, sier Berntsen.

– Dette er et nytt mandat for direktoratet, og vil på sikt være definerende for sjøsikkerheten i Norge. Det er selve essensen i direktoratets samfunnsoppdrag.

Rådgiver Anders Amundstad-Balle (t.v) og seksjonssjef i Seksjon for risikostyring og analyse Vegar Berntsen.

Handlingsplanen skal inneholde konkrete tiltak som skal være gjennomførbare og virkningsfulle.

Foto: Helga Maria Sulen Sund / Sjøfartsdirektoratet.

Rigget for full pakke til olje- og havindustri

Med OneCo Ocean har OneCo samlet sin maritime kompetanse. I dag påtar de seg prosjekter innen elektro, mekanisk og stålarbeid, og satser mot nye markeder som blant annet havvind og oppdrett.

– Kundene våre legger merke til at vi satser stort. Vi leverer både til Forsvaret, offshoreinstallasjoner og skip i dag, sier Morten Endresen, salgs- og markedsdirektør i OneCo Ocean, og legger til at de har planer om å utvide både i eksisterende og nye markeder.

Grønt fokus - hybridisering og havvind

Det var 1. januar i år at OneCo-gruppen samlet alt innen maritim og offshore. Som nordisk industrikonsern med kjerneaktiviteter innen elektro, telekom, automasjon, infrastruktur og marine & offshore, sier det seg selv at tilgangen på spisskompetanse fra egne rekker er svært god.

− Vi har allerede blitt lagt merke til. Etter etableringen av OneCo Ocean har vi mottatt flere henvendelser fra kunder og samarbeidspartnere som ser styrken vi har med et bredt utvalgt av tjenester. Og når vi i tillegg har bredden i hele OneCo-konsernet i ryggen kan vi påta oss store prosjekter som krever en rekke ulike typer kompetanse. Vi kan også ta på oss oppdrag og leveranser med integrering av flere fagområder, sier Endresen.

OneCo tar aktivt og offensiv del i det grønne skiftet, og tilbyr blant annet hybridisering av skip, som blant

annet installasjon av batterisystemer til skip.

− Vi har lang erfaring med å levere tjenester til verkstedproduksjon, elektro, skipsverft og offshore. På vårt anlegg i Kristiansand har vi verftfasiliteter, med egen tørrdokk. Der kan vi dokke skip opp til 185x35 meter, forteller Endresen.

Klar for havvind

Endresen ser positivt på fremtiden, etter en god start med OneCo Ocean. Havvind er et nytt fokusområde der mye vil skje framover.

− Ja, det er spennende tider, sier Endresen.

At OneCo i dag driver et stort verft på sørlandskysten, med gunstig lokalisering i forhold til kommende havvindområder, øker mulighetene for å posisjonere seg i forhold til store oppdrag.

− Jeg har stor tro på posisjonering når ny, grønn energiproduksjon skal etableres. Vi har fasiliteter til å etablere basedrift på land, med tilgang til kaifasiliteter. Slik ønsker vi å bidra til økt maritim trafikk på Sørlandet, sier Endresen.

Rekrutterer for fremtiden

Endresen forteller at de stadig er på utkikk etter nye medarbeidere med erfaring fra maritim- og offshorebransjen. Både fagarbeidere, arbeidsledere og ingeniører er velkommen til å søke.

– Vi har et stort mål om å være en attraktiv arbeidsgiver. OneCo har ISO-godkjente kvalitetssystemer,

tydelig helsefokus og trivelig sosialt miljø, avslutter Morten Endresen, og understreker at sikkerhet på arbeidsplassen har et høyt fokus.

DETTE ER ONECO OCEAN

• Ett av seks selskaper i OneCo-konsernet, som er eid av Aars

• Serviceleverandør innen offshore & marine

• Tilbyr tjenester ute hos kunde og i egne fasiliteter

• Hovedkontor i Kristiansand

• Eget verft i Kristiansand og verksted i Bergen

• 120 fast ansatte

• 200 MNOK + i omsetning

• Satser mot havvind og oppdrett

Fakta:

• International Maritime Organization (IMO er FNs sjøfartsorganisasjon. IMO utvikler og vedtar regler for internasjonal sjøfart.

• Hovedkvarteret ligger i London.

• Organisasjonen har 170 medlemsland.

• Arbeidet foregår i underkomiteer og arbeidsgrupper som møtes 1–3 ganger i året.

• IMOs arbeid er konsensusbasert, det vil si at regelendringer skjer på bakgrunn av enstemmighet.

• Nasjonale sjøfartsmyndigheter kan etablere egne funksjonsbaserte krav på områder der IMO ikke har regler – som for eksempel hydrogen- og batteridrift eller autonome skip. Utarbeidelse av slike krav er underkastet egen prosedyre.

Får miljøgjennomslag internasjonalt »

Deltakelse i den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) gir norsk sjøfart en sterk stemme i arbeidet for å redusere sjøfartens klimaavtrykk. – Norge har en stor flåte og ikke minst en komplett maritim klynge som gir oss et solid fundament i det internasjonale arbeidet, sier avdelingsdirektør Linda Bruås i Sjøfartsdirektoratet.

IMO er FNs sjøfartsorganisasjon, og har som oppgave å utvikle regelverk for tekniske krav til skip, med hensyn til både sikkerhet og miljø. Som ett av landene i verden med særlig store interesser innen sjøfart, er Norge representert både i organisasjonens øverste organ, rådet, og i flere underkomiteer, blant annet MEPC – the Maritime Environment Protection Committee.

– Mesteparten av arbeidet i IMO foregår i underkomiteer og arbeidsgrupper nedsatt av underkomiteene, forteller Bruås.

– IMOs regelverk er konsensusbasert, noe som betyr at det kan ta lang tid å få en sak ferdigbehandlet og nytt regelverk på plass. Samtidig vurderer vi det slik at Norge som et lite land er tjent med at regelverket til sjøs er internasjonalt og likt for alle, sier hun.

Komplett maritim klynge

Det er også en formell prosess knyttet til å få saker på organisasjonens agenda, forteller Bruås. Det kan skje ved at Sjøfartsdirektoratet tar initiativ til en sak på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, eller det kan

være rederier eller utstyrleverandører som tar kontakt.

– Norge har en komplett maritim klynge som omfatter både tonnasje, rederier, utstyrsleverandører, forsikring, utdanningsinstitusjoner, maskinprodusenter og klasseselskap. Vi er opptatt av å involvere næringen og opplever at det er et tett og godt samarbeid med næringen i arbeidet inn mot IMO og MEPC, understreker Bruås.

– Det er også klart at styrken til Norge som flaggstat er med på å gi oss tyngde i forhandlingene i IMO, legger hun til.

Sammen med omfattende fagkompetanse i Sjøfartsdirektoratet fører det frem til gode og gjennomarbeidede posisjoner, mener Bruås.

– Likevel kan det være lange prosesser før regelverket blir endret.

Svovel, kloakk og ballastvann

Et eksempel på at Norge har gått foran, er reglene knyttet til utslipp av ballastvann, forteller seksjonssjef Lars Christian Espenes, som representerer Norge i komiteen.

– Her innførte vi et regime for norske

farvann, som senere ble en del av det internasjonale regelverket. Akkurat nå arbeider vi med strengere krav til rensesystemer for kloakk i skip. Dette er et arbeid vi har tatt initiativ til, og det pågår nå, sier han.

Også når det gjelder utslipp har Norge fått gjennomslag de siste årene. Fra 2020 ble det forbudt å ha med svovelholdig bunkers om bord som skipet ikke kan benytte på lovlig måte.

– Denne regelen ble vedtatt i forbindelse med skjerpede krav til svovelinnhold i drivstoff som ble innført i 2020, forteller Espenes.

– Vi spilte inn saken sammen med Cook Island, noe som førte til regelendring. Den gjør det mulig for havnestater å reagere på overtredelser, noe som ellers ville vært svært komplisert, siden skip kunne benytte ulovlig drivstoff i internasjonalt farvann, sier han.

Viktig samarbeid

Gjennom pandemien har IMO-møtene foregått digitalt, men nå møtes organisasjonen igjen i London, der den har sitt hovedsete.

Espenes og Bruås er glad for igjen å ha mulighet til å møte sine internasjonale kollegaer fysisk.

– Samarbeid er avgjørende. Vi jobber både med andre norske etater, den maritime klyngen og andre stater som støtter våre posisjoner. Å møtes ansikt til ansikt skaper bedre relasjoner og gir rom for samarbeid med stater som har samme ambisjonsnivå som Norge, sier hun.

LINDA BRUÅS Avdeling for regelverk og internasjonalt arbeid. Foto: Grethe Nygaard / Sjøfartsdirektoratet.

Seksjonssjef Lars Christian Espenes i Seksjon internasjonalt miljø.

Foto: Steinar Haugberg / Sjøfartsdirektoratet.

Har etablert fjerntilsynssenter »

Allerede før pandemien

rammet, planla Sjøfartsdirektoratet

å ta i bruk nye metoder for tilsyn.

Under pandemien ble vi nødt til å ta i bruk teknologi for å kunne gjennomføre tilsyn, og det er disse erfaringene vi nå tar med oss inn i driften av det nye fjerntilsynssenteret, sier avdelingsdirektør for operativt tilsyn, Alf Tore Sørheim. Fjerntilsynssenteret skal både gjennomføre selvstendige tilsyn og støtte inspektører ute på ordinære tilsyn ved behov.

– Fjerntilsyn dreier seg om å gjennomføre tilsyn uten at vi er fysisk til stede om bord. Det kan dreie seg om video, direktestrømming via link eller deling av dokumenter på skjem. Vi erfarte at det fungerer godt i flere sammenhenger, men også episoder der det ikke er like godt egnet, sier Sørheim.

Opprettholder sikkerheten

Der sikkerheten kan ivaretas på samme nivå som ved fysisk tilsyn, er fjerntilsyn et godt alternativ. Samtidig virker det avlastende for Sjøfartsdirektoratet, som årlig gjennomfører mellom fem og seks tusen tilsyn. Prinsippet er at fartøy klassifiseres i tre risikoklasser basert på parametere som alder, tidligere funn mm. Fjerntilsyn

er først og fremst aktuelt for fartøy med lav risiko, og vil stå for cirka fem prosent av antall tilsyn totalt, anslår Sørheim.

– Fjerntilsyn er velegnet i saker der det for eksempel dreier seg om å kontrollere at pålegg er fulgt opp, sier Sørheim. Det samme gjelder tilsyn som består av gjennomgang av dokumenter.

– Det sparer mye reisetid og frigjør kapasitet til å foreta inspeksjoner på skip med høyere risiko. Når det er sagt, kan fjerntilsyn aldri erstatte fysiske besøk om bord, og våre rutiner tilsier da også at ingen skip skal ha to etterfølgende fjerntilsyn. Neste tilsyn skal foregå fysisk, understreker han.

Med tre ansatte er ikke senteret alene om å drive denne typen tilsyn.

– Vi har inspektører langs kysten som også driver med fjerntilsyn, det koordineres fra senteret. Dette er fremdeles nytt, og vi er nøye med å gi god opplæring og driver evaluering underveis. Det er viktig, både med hensyn til sikkerheten og trivselen blant våre ansatte, understreker Sørheim. Også næringen er positiv.

– Vi har gjennomført dialogmøter med næringen og får positive tilbakemeldinger. Dette bidrar til at vi kan ivareta vårt tilsynsansvar på en god måte, sier han.

IMO med tommelen opp

At Sjøfartsdirektoratet har truffet godt med nysatsingen, blir bekreftet av IMO – FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon. De

Nå har erfaringene fra pandemitiden resultert i nye rutiner og opprettelsen av et nytt fjerntilsynssenter.

Prinsippet er at fartøy klassifiseres i tre risikoklasser basert på parametere som alder, tidligere funn mm.

Alf Tore Sørheim og inspektør Catho Spissøy på jobb i fjerntilsynssenteret.

foretar jevnlige revisjoner, og etter å ha besøkt Sjøfartsdirektoratet og fjerntilsynssenteret, ga de tiltaket utmerkelse for Best Practice. Det er Sørheim glad for.

– Det viser at vi har etablert rutiner og teknologi som fungerer. Det er en fjær i hatten vi er glade for, sier Sørheim.

Kontor i Tyrkia

Blant tilsynene som foretas av Sørheims avdeling, er inspeksjoner av nybygg og ombyggingsprosjekter av fartøy. Aktiviteten er stor, og norske skip bygges over hele verden. Sjøfartsdirektoratet følger opp tett, og i Tyrkia, der aktiviteten er størst, har direktoratet etablert et fast kontor som følger opp.

– Dette er store investeringer for rederiene, og det er en ekstra trygghet å ha norske myndigheter på plass for å følge opp byggingen. Her har også fjerntilsynssenteret en rolle, sier Sørheim.

– Tilbakemeldingene er gode, og vi erfarer at rederiene og verftene ser på oppfølgingen herfra som en fordel og kvalitetssikring.

Polen, Danmark og Asia er andre steder der det bygges norsk tonnasje i utlandet. Hit reiser inspektørene ved behov, og ambisjonen er å alltid følge opp på en god måte, sier Sørheim.

Sjøfartsdirektoratet har også ansvar for å vurdere risikoen for norskflaggede skip i verdens farvann. Krigen i Ukraina har medført at Svartehavet er klassifisert i kategori 3.

– Det tok bare noen timer fra krigen startet til vi hevet sikringsnivået for deler av Svartehavet og Azovhavet, sier Alf Tore Sørheim.

Han forteller at det er Sjøfartsdirektoratet som har ansvaret for å sette sikringsnivå for farvann over hele verden. Dette i tett samarbeid med relevante aktører.

– Det er tre kategorier, fra 1 til 3, der 3 er den mest alvorlige. Per i dag er sikringsnivået satt til 3 på grunn av krigen i Ukraina i dette området. Farvann utenfor Øst- og VestAfrika samt Hormuz-stredet har førhøyet sikringsnivå kategori 2, sier Sørheim.

Endringer i sikringsnivå publiseres på Sjøfartsdirektoratets hjemmesider, sammen med råd om sikringstiltak det enkelte skip pålegges å iverksette.

– Sjøfartsdirektoratets mandat handler om sikkerhet til sjøs. Det handler om både teknisk standard, miljø og HMS om bord i båtene, men også eksterne trusler som terror og piratvirksomhet som kan utgjøre en trussel mot norske skip, sier Sørheim.

Risikovurdering og sikringsnivå av farvann

Per i dag er sikringsnivået satt til 3 på grunn av krigen i Ukraina i dette området.

Svein Erik Enge – en av direktoratets inspektører i arbeid.

Foto: Runar Røssevold / Sjøfartsdirektoratet.

Foto: Helga Maria Sulen Sund / Sjøfartsdirektoratet.

Fotokonkurransen for sjøfolk 2023

Humørfylt sjarmbilde til topps

For 35. år på rad har det strømmet inn bilder fra seilende på norske skip over hele verden. 184 bilder fra 38 deltakere kjempet om oppmerksomheten da juryen gikk til verks.

Vinner 2023

Daniel Möllerström, matros på Njord Viking, gjentok suksessen fra i fjor og sikret seg både første- og andreplass i den norske fotokonkurransen.

– Jeg er overrasket, glad og stolt og vil takke juryen for de fine ordene, sier vinneren.

«Coffee Break» har Daniel Möllerström selv kalt vinnerbildet.

– I en kaffepause med glade skratt fikk

jeg lyst til å fange et øyeblikk med trivelig sosialt samvær, sier han.

Juryen falt for dette fotografiet av det som oppfattes som en spontan og morsom hverdagssituasjon om bord. Bildet forteller en historie om livet om bord og viser en sjømann som holder kameratslig rundt en kollega.

– De ler med kollegaen sin, ikke av ham. At bildet er i svart-hvitt, skaper et roligere uttrykk der det ellers kunne blitt litt kaotisk, mente juryen.

– Jeg ser ofte mulige situasjoner på forhånd og har alltid kameraet med meg. Vanligvis tar jeg flere bilder og siler ut de beste etterpå. Bildene mine er aldri iscenesatt, jeg tar alltid øyeblikksbilder. Jeg tar bilder om bord hele tiden, for jeg elsker å fotografere, sier Möllerström.

Fotografiet som kom på andreplass, «Ice breaking», er også signert Daniel Möllerström.

Til tross for at det er store krefter i sving, har bildet en slags meditativ ro over seg. Et

symboltungt bilde. Ekstremt fin fargebruk og fin komposisjon.

– Det er nesten som om man hører lyden av isen som blir brutt, sa juryen om bildet på andreplass.

– Bildet er tatt i Flekkefjord. Vi hadde akkurat gått fra kai. Jeg stod i baugen og kikket ut gjennom panamaklysset og så nyisen brytes av bulben vår, forteller Möllerström.

Reanmer Jean B. Baldoza, 3. styrmann på Star Livorno, kom på tredjeplass med «Fire fighting drill».

1. PLASS: DANIEL MÖLLERSTRÖM - NJORD VIKING

» Et knippe finalister:

– Bildet ble tatt mens vi lå ankret utenfor Costa Rica og ventet på landligge, forteller Baldoza. Vi benyttet tiden til den månedlige brannøvelsen. Da fanget jeg dette øyeblikket, der sjøen ruller mens mannskapet tester slukkingsutstyret, sier fotografen om situasjonen.

– Dette er et godt komponert og dramatisk bilde med mye liv. Det viser en noe absurd kontrast mellom en sirlig orden på dekk og et frådende og urolig hav. Vannstrålen lager en spennende linje gjennom bildet. Er det en brannøvelse, eller kanskje en sjekk av utstyret? Juryen la merke til samspillet mellom de kraftige fargene rødt, gult og grønt, der både sjøfolk, pullerter og andre objekter på dekk opptrer i par.

VIKING

5. PLASS: KIM-ANDRÉ KRISTIANSEN - HILDA KNUTSEN

3. PLASS: REANMER JEAN B. BALDOZA - STAR LYGRA

2. PLASS: DANIEL MÖLLERSTRÖM - NJORD

4. PLASS: JOSE CARLO TERUEL - STAR LIMA

Det er nesten som om man hører lyden av isen som blir brutt.

Hederlig omtale

Jeg ser ofte mulige situasjoner på forhånd og har alltid kameraet med meg.

HEDERLIG OMTALE 2023: DANIEL MÖLLERSTRÖM - NJORD VIKING

»HEDERLIG OMTALE 2023: ANDREAS WOLDEN - KRONPRINS HAAKON

HEDERLIG OMTALE 2023: OLE-CHRISTIAN PEDERSEN - RO MASTER

Fjord1 - Best på miljøvennleg og påliteleg transport

• Vi tek ansvar for klimaet og fjordane våre, med sterkt fokus på å redusere klimautslepp og energiforbruk.

• Vi ivaretek folk og lokalsamfunn.

• Vi er pådrivarar for innovasjon og utvikling, og ser alltid etter ny kunnskap og kompetanse.

Les om vårt arbeid knytt til berekraft her:

39 Ladenalegg

20 Heilelektriske Samband

32 Elektriske Ferjer

NIS inne i en spennende tid »

728 fartøyer med bruttotonnasje på til sammen 17 284 101 tonn var registrert i NIS, Norsk Internasjonalt Skipsregister, ved utgangen av mai 2023. – Siden 2016 har vi sett en jevn oppadgående trend, sier direktør for skipsregistrene.

Elisabeth Hvaal Lingaas, som er spent på utviklingen fremover.

Valg av flagg er alltid viktig, og noe rederne har kjent ekstra på de siste årene. Rederier som seiler med norsk flagg i hekken har «hele Norge» i ryggen, og vi har konsulær representasjon i over 160 land verden over, klar til å bistå reder, skip og mannskap ved behov. Det er en stor trygghet for alle, forklarer Lingaas. Dessverre har verden vært gjennom altfor mange utfordringer de siste årene. Da er det godt å høre at Sjøfartsdirektoratet og «The Quality Flag» har gitt rederiene en trygghet ved å tilby fleksible tjenester, og være tilgjengelige, sier Lingaas.

– Samtidig vet vi at den norske maritime klyngen har vært – og er – viktig.

NIS ble opprettet som et virkemiddel for å stoppe den massive utflaggingen fra Norge på slutten av 70-tallet. Opprettelsen var vellykket, og registeret var tidlig ett av de hurtigst voksende registre i verden.

– På det meste kunne vi telle vel 900 skip, sier Lingaas. Det er ikke til å komme forbi at næringens rammevilkår er avgjørende, noe flåtens utvikling har vist. Endringer i betingelser har ført til økende, og synkende flåte.

– Etter en lang, nedadgående periode

snudde trenden i 2016. Fra et bunnpunkt på 522 skip ved utgangen av 2014, nådde vi en ny topp i 2022 med så mange som 735 skip i registeret. Det var en svært hyggelig reise for alle involverte, og et tydelig tegn på at flagget høster tillit, sier Lingaas.

– Naturlige svingninger hører også med, og gode tider i enkelte segmenter nå har ført til salg og omflagging. Slik vil det alltid være, sier Lingaas. Partenes kjennskap til registeret er også av betydning i slike transaksjoner. Reder, befrakter og involverte banker sine erfaringer er avgjørende. Jo mer erfaring de har med en flaggstat, jo større er sannsynligheten for at valget faller på akkurat det flagget.

Hører på kundene, lytter til markedene

Skipsregister-direktøren forteller at det gjennomføres jevnlige kundeundersøkelser, og at innspill – både ris og ros – tas imot med takk.

– Et eksempel der vi har hørt på kundene våre, er innføringen av Bareboat-registrering. Det var etterspurt i mange år før vi endelig kunne tilby denne muligheten i de norske registrene fra 1. juli 2020, sier Lingaas. Bareboat-registrering innebærer at et skip som er registrert i én stat (primærsta-

ten), på grunnlag av et bareboat-certeparti (leieavtale), samtidig registreres midlertidig i en annen stat (bareboat-staten). Skipet får bareboat-statens nasjonalitet og gis rett til å seile under denne statens flagg i en begrenset periode. Samtidig mister skipet retten til å seile under primærstatens flagg.

Digitalisering av våre tjenester, blant annet elektronisk tinglysning, fartøysertifikater og personellsertifikater, er avgjørende i en næring som aldri stopper opp.

– Vi i NIS er opptatt av å være kundeorienterte og levere det beste produktet. Hos oss står kunden i sentrum, slik må det være for en konkurranseutsatt flaggstat. Våre tjenester skal være et konkurransefortrinn, sier Lingaas.

– Avdelingen Skipsregistrene tilbyr internasjonal service med en saksbehandler

på vakt for skipsregistreringer fra 07.00 til midnatt, og er en helt avgjørende tjeneste når skip og parter ofte befinner seg i helt ulike tidssoner, sier Lingaas. Sjøfartsdirektoratet har også en døgnbemannet vakttelefon for rapportering av ulykker og andre hendelser til sjøs.

På fjerdeplass – foreløpig

Om NIS ikke er det største skipsregisteret i verden, representerer den norskkontrollerte flåten enorme verdier, og Norge er nå verdens fjerde største sjøfartsnasjon, kan Lingaas fortelle.

I NIS er det alltid plass til god tonnasje, og det er det vi jobber for hver eneste dag. Velkommen til The Quality Flag!, avslutter Lingaas entusiastisk.

Elisabeth Hvaal Lingaas er avdelingsdirektør i Avdeling for Skipsregistrene.

Foto: Marit Nilsen / Sjøfartsdirektoratet.

Stor interesse for maritime deltidsstudier

Med praktisk-orienterte studier opplever Trøndelag høyere yrkesfagskole stor pågang på deltidsstudier innen havbruk og maritime fag.

− Vi ønsker å gi en så praksisnær og praksisrettet opplæring som mulig, slik at studentene skal kunne gå direkte ut i arbeidslivet og gjøre en jobb. Her øver vi i simulatorer på enten å jobbe med maskiner eller føre båt. Høyere fagskoleutdanning er et godt tilbud som gir nærhet til virkeligheten, med en direkte kobling til yrkeslivet.

Fra fagskolen til den engelske kanal

Det er rektor ved Trøndelag høyere yrkesfagskole, Svein Ove Dyrdal som sier dette. Han viser til tidligere studenter som etter godkjent fartstid og sertifisering, har ført båt gjennom den engelske kanal.

− Det er akkurat det som kjennetegner oss. Når du er ferdig her, kan du gå ut og gjøre en jobb. Uten å være trainee. Du er klar for ansvarsfulle stillinger i arbeidslivet.

Det andre maritime tilbudet er Maskinoffiser, og går mer på maskiner og det elektriske.

– Begge studiene gir 120 studiepoeng og generell studiekompetanse, og er en avsluttende utdanning.

Utdanner for vekstnæring

− Nettopp muligheten til å kombinere jobb og utdanning ser vi senker terskelen for å søke hos oss, sier Dyrdal.

Havbruksstudiene er også ledelsesutdanninger, og foregår på deltid.

– Studentene som tar disse studiene har ofte jobb

ved siden av, og det er næringslivet som har pekt på utdanningene. Vi vil sikre kvalifisert arbeidskraft til en næring i sterk vekst. «Ledelse i sjøbasert akvakultur» handler om kvalitetssystemer med biologi og produksjonsplanlegging, mens «Ledelse i havbruksoperasjoner» er en fremtidsrettet og yrkesrettet utdanning som gjør at studentene kan gå ut og jobbe aktivt i havbruksoperasjoner etter endt studie, forklarer Dyrdal.

utdanning som gjør at de tar det store skrittet tilbake til skolebenken.

– Det er stort rekrutteringsbehov både innen havbruk og skipsfart, avslutter rektor Svein Ove Dyrdal.

DETTE ER TRØNDELAG

HØYERE YRKESFAGSKOLE

• Den offentlige fagskolen i Trøndelag

• Bredt tilbud innen ulike samlingsbaserte og nettstøttede hel- og deltidsutdanninger

• Tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag, maritime fag, helsefag, oppvekstfag, landbruksfag, havbruksfag, matteknikk og reiselivsfag

• Studiesteder i Trøndelag: Namsos, Rørvik, Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Trondheim, Frøya, Løkken og Støren.

Stort rekrutteringsbehov

Studentene ved Trøndelag høyere yrkesfagskole har i utgangspunktet en sterk kobling til arbeidslivet. Mange har spennende år bak seg, men ser behovet for formalisering av sin kunnskap. Eller de ønsker mer ansvar, og satser på ledelsesutdanning innen sitt fagfelt. For noen er det aktuelt å være student på heltid. For andre er det muligheten til å kombinere jobb og

Trening i simulator er en viktig del av utdanningen.

Foto; Trøndelag høyere yrkesfagskole

”Vi ønsker å gi en så praksisnær og praksisrettet opplæring som mulig, slik at studentene skal kunne gå direkte ut i arbeidslivet og gjøre en jobb.”

OSM Thome en realitet

I mai 2023 godkjente norske konkurransemyndigheter fusjonen mellom OSM Maritime Group og Thome Group. Det sammenslåtte OSM Thome blir et av verdens største skipsforvaltningsselskaper, med over 1000 skip i flåten.

– Dette er en stor dag for OSM Thome, sier CEO i selskapet, Finn Amund Nordbye.

– Det nye selskapet kombinerer stolte tradisjoner og høye ambisjoner for fremtiden.

Selskapet vil være til stede i 22 nasjoner, med hovedkontor i Arendal.

Satser på innovasjon

– OSM Thome er basert på norske maritime tradisjoner og kompetanse, og med dyktige medarbeidere i viktige maritime knutepunkter over hele verden, vil vi styrke vår posisjon som en verdensledende og innovativ leverandør av tjenester knyttet til skipsforvaltning, sier Nordbye.

Utvikling innen grønn skipsfart og digitalisering er blant områdene Nordbye mener det fusjonerte selskapet vil stå sterkere på.

– Det er en tendens mot konsolidering i bransjen, og det å være en stor aktør gir blant annet større finansiell handlekraft til å innta en ledende posisjon i en næring med stort behov for fornyelse og utvikling, sier Nordbye.

– For oss i OSM Thome er det en viktig ambisjon, og vi ønsker å være blant de mest innovative aktørene innenfor våre forretningsområder skipsmanagement, crew managament og marin services, slår han fast.

– Vi skal sitte i førersetet og være teknologidrivende i en utvikling som er helt nødvendig.

Internasjonal tilstedeværelse

Norbye tror også at OSM Thome øker sin attraktivitet i kampen om de klokeste hodene.

– Fremover vil vi også ha behov for flinke folk. Jeg håper og tror at vi som et av verdens største selskaper innenfor våre forretningsområder vil styrke vår posisjon som en attraktiv arbeidsgiver som kan tilby store utviklingsmuligheter. Det er en styrke å være til stede internasjonalt og få impulser fra forskjellige kulturer og kompetansemiljøer, og vi vil tiltrekke oss folk som er opptatt av den internasjonale dimensjonen innenfor shipping, sier Nordbye, som selv har hatt stor glede av å reise ut og få impulser og ballast.

– Samtidig som det er veldig gøy at man kan drive et verdensledende internasjonalt selskap fra Norge og Arendal!

OSM Thome forvalter ca. 450 skip innenfor tank, bulk, konteiner, bilskip og offshorefartøy. I tillegg håndterer OSM Thome bemanning på ytterligere ca. 550 skip. Selskapet har 2000 ansatte på land og 29 000 til sjøs.

”Jeg håper og tror at vi som et av verdens største selskaper innenfor våre forretningsområder vil styrke vår posisjon som en attraktiv arbeidsgiver som kan tilby store utviklingsmuligheter.”

Foto: OSM Thome

Finn Amund Nordbye.

Tilskuddsordningen: nå blir det lettere å søke »

Tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, samt sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen, og nå blir det lettere å søke.

I2023 er det satt av 2,228 milliarder kroner over statsbudsjettet, forteller underdirektør for plan og økonomi Lars Inge Vatnem.

– Ordningen er etablert for å sikre norsk maritim kompetanse og gjelder skip som er registrert i NOR eller NIS, forteller han.

– Tilskuddet blir utbetalt på grunnlag av innbetalt norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, og forutsetter at det er opplæringsstillinger på skipet – som lærling, kadett, student eller junioroffiser, sier han.

Det må søkes om tilskudd hver andre måned. Maksimumsbeløpet er 36 667 per ansatt med unntak av en modell som har 26 prosent av innbetalt norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Nå er Sjøfartsdirektoratet snart klare med en digital søknadsportal.

Viktig ordning

– I utgangspunktet er jo dette en svært attraktiv ordning som har vært viktig for å opprettholde den norske maritime kompetansen, og den er et viktig rammevilkår for valget av norsk flagg, understreker Vatnem.

– I utgangspunktet gjelder ordningen for rederier som har opplæringsstillinger, men det er mulig å søke om dispensasjon for dette, sier Vatnem.

Mens man tidligere har måttet søke via Altinn, legger Sjøfartsdirektoratet nå opp til en mer automatisert søknadsprosess med innlogging på egne sider.

– Den eksisterende løsningen forutsetter at rederiene sender inn samme informasjon hver gang de søker, mens målet med den nye digitale løsningen er at informasjon kun sendes én gang, forteller Vatnem.

– Det er mer i tråd med retningslinjene for digitalisering i det offentlige, og vil frigjøre mye arbeid for kunden, understreker han.

– Våre digitale løsninger har kunden i

sentrum, og dette vil definitivt være et stort fremskritt. Målet er også å bedre datakvaliteten og skape større muligheter for integrasjoner, sier han.

Lett tilgjengelig informasjon

I den nye løsningen, som er planlagt lansert tidsnok til å motta søknader for femte termin 2023, vil all informasjon samles på ett sted – både søknader og vedtak. På den måten vil kunden på en enkel måte ha full oversikt over historikken.

– Tilskuddshistorikken vil også være tilgjengelig på Min side tilskudd. Vi gleder oss til å rulle ut nok en løsning som vil gjøre hverdagen enklere for kundene våre, avslutter Vatnem.

!Fakta:

• Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er en mangeårig ordning som er ment å sikre norsk maritim kompetanse.

• Rammen for tilskudd fastsettes i statsbudsjettet, og er for 2023 2,228 mrd kroner.

• Tilskuddsordningen er utformet som ulike modeller med tilskudd basert på organisasjonens innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

• Tilskuddsordningen omfatter opplæringsstillinger som inkluderer lærling, kadett og junioroffiserer.

• Modellene for beregning av utbetalinger er forskjellige for NOR og NIS

For mer info se www.sdir.no/ tilskudd

Våre digitale løsninger har kunden i sentrum, og dette vil definitivt være et stort fremskritt.

Lars Inge Vatnem er underdirektør for plan og økonomi.

Foto: Helga Maria Sulen Sund / Sjøfartsdirektoratet.

Ny digital tjeneste: Automatiserte personellsertifikater

Nylig rullet

Sjøfartsdirektoratet ut nok en digital tjeneste. Nå kan sjøfolk søke om maritime personellsertifikater på nett – og få svar med det samme.

Personlige maritime sertifikater er nødvendig for å jobbe om bord i skip. Til sammen finnes det omkring 60 forskjellige sertifikater, alt etter stillingstype. Sjøfartsdirektoratet utsteder årlig opp mot 20 000 slike sertifikater. Nå er behandlingen blitt digital.

– Opp mot to tredeler av alle sertifikatsøknadene er komplette, og sertifikat kan utstedes uten ytterligere saksbehandling, forteller senioringeniør Irene Mortveit Ellingsen, som er prosessleder for den nye tjenesten.

– Den digitale tjenesten har fått navnet APS – Automatiserte personellsertifikater – og her vil sertifikater utstedes med det samme søknaden er godkjent, gebyret er betalt og søkeren oppfyller alle krav, sier Ellingsen.

Tidligere har saksbehandlingstiden ligget på fire uker.

– Raskere og mer brukervennlig, slår Ellingsen fast.

Innenriksfart – i første omgang

Der man før måtte ha sertifikat i form av et plastkort, vil man nå ha sertifikatet elektronisk på Min side hos Sjøfartsdirektoratet. Disse vil være godkjent for alle som går i innenriksfart, mens IMO må endre regelverket før de elektroniske sertifikatene kan tas i bruk internasjonalt.

– Vi legger opp til at dette kommer på plass, og vil da være klare, sier Ellingsen. Ordningen med automatiserte maritime personellsertifikater vil gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst.

– Over en tiårsperiode viser våre beregninger innsparinger på opp mot én milliard kroner, sier Ellingsen.

– Det er snakk om store beløp, og ikke minst vil ordningen frigjøre tid til å behandle mer kompliserte søknader, sier hun.

Vil alle sertifikater utstedes elektronisk fra dag én?

– Innføringen kommer til å skje gradvis, med de enkleste sertifikatene først. De mer kompliserte sertifikatene, som for eksempel innebærer dokumentasjon på fartstid, kan ta noe lenger tid, men på sikt vil alle søknader kunne behandles automatisk, sier Ellingsen.

Satser på digitalisering Lanseringen av APS er det foreløpig siste tilskuddet i Sjøfartsdirektoratets satsing på digitalisering av tjenestetilbudet. Fra før har Skipsregistrene innført elektronisk tinglysning, og fartøysertifisering skjer også i økende grad digitalt.

– Med elektroniske skipssertifikater går vi fra en saksbehandlingstid på fem–sju uker til to timer, sier avdelingsdirektør på operativt tilsyn, Alf Tore Sørheim.

Direktoratet jobber bevisst med digitalisering og å sette brukeren i sentrum. Det gir bedre kundeservice og store økonomiske gevinster.

– Til høsten tar vi sikte på å digitalisere og forenkle søknadsprosessen for tilskuddsordningen til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (se side 24 i dette magasinet), noe som vil forenkle arbeidet både for rederiene og oss, sier Sørheim.

Over en tiårsperiode viser våre beregninger innsparinger på opp mot én milliard kroner.

Irene Mortveit Ellingsen er overingeniør i Avdeling for sjøfolk.

Foto: Helga Maria Sulen Sund / Sjøfartsdirektoratet.

Alvorlige trakasseringstall avdekket i undersøkelse »

27 prosent av sjøansatte i undersøkelsen om maritim sikkerhet svarer at de har blitt utsatt for mobbing eller trakassering de siste 12 månedene. – Dette er svært alvorlige tall som en samlet næring må ta tak i, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Under fjorårets Nor-Fishing i Trondheim ble en avtale som skal forebygge og hindre seksuell trakassering og trakassering i fiskerinæringen, signert. Bakgrunnen for avtalen strakk seg tilbake til høsten 2021 da flere kvinnelige fiskere stod frem i media og fortalte om alvorlig trakassering og seksuell trakassering i fiskerinæringen. Med bakgrunn i dette ble det også et naturlig og viktig tema å ta inn i undersøkelsen «Maritim sikkerhet» som Sjøfartsdirektoratet gjennomfører annet hvert år.

– Etter at vi signerte samarbeidsavtalen har vi startet opp med flere aktiviteter som skal forebygge og avdekke uønskede opplevelser for de som har sitt arbeid om bord på et fartøy. Samarbeidsavtalen omhandler i første omgang fiskefartøy, men vi innså at vi også trengte mer kunnskap om hele den maritime flåten. Derfor ble dette tatt inn i undersøkelsen. Resultatet viser dessverre at det nå må tas et oppgjør med uønsket adferd i hele den maritime næringen, sier Hareide. Likestilling- og diskrimineringsloven gjelder for alle norske arbeidsplasser også

skip. Rederiet er ansvarlig for å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er derfor naturlig at dette arbeidet gjenspeiles i sikkerhetsstyring- og ISM-systemene.

En rekke spørsmål ble stilt knyttet til mobbing, trakassering, seksuell oppmerksomhet, upassende oppførsel m.m. Samlet for disse spørsmålene ser vi ut fra figuren at blant alle sjøansatte er det 27% som har opplevd en eller flere former for mobbing/ trakassering. Mellom fartøytypene varierer resultatet fra 19% til 32%. Det er flest som har opplevd baksnakking og ryktespredning (14%) og personrettet kritikk (11%).

– Først og fremst er disse tallene urovekkende på vegne av de som opplever en utrygg arbeidshverdag. Men et annet aspekt ved dette er også sikkerheten om bord. Kan en ikke stole helt på egne kollegaer, kan det også medføre at farlige situasjoner eller misforståelser oppstår med dertil økt risiko for ulykker, sier prosjektleder for undersøkelsen, Sverre Flatebø i Sjøfartsdirektoratet.

To prosent av alle sjøansatte har opplevd seksuell trakassering de siste 12 måneder. Ser vi på de 400 kvinnene som har svart på undersøkelsen, er det 15% som har opplevd seksuell trakassering det siste året.

– Det skal være null-toleranse for uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering. At så mange kvinner sier de har opplevd dette er trist lesning. Det viser også at det er noe hele den maritime næringen nå må ta et oppgjør med. Vi trenger flere kvinner i maritimt yrke, da må de oppleve samme respekt og trygghet som sine mannlige kollegaer, sier Hareide.

Fra Sjøfartsdirektoratets side jobbes det nå med ulike tiltak som oppfølging av samarbeidsavtalen.

Blant annet har direktoratets inspektører gjennomgått opplæring innenfor tematikken og vil ha større søkelys på å avdekke mobbing og trakassering ombord samt å gi veiledning ved tilsyn. Informasjon om trakassering og seksuell trakassering er også inkludert i sjekklistene som benyttes.

Rederiet er ansvarlig for å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide, Alice Roseth Helleberg (Norges Kystfiskarlag) og Odd Rune Malterud (Det Norske Maskinistforbund) i samtale under møte i Maritimt Samarbeidsforum.

Foto: Helga Maria Sulen Sund / Sjøfartsdirektoratet.

Ny undersøkelse viser over en million fritidsbåter »

Under Fritidsbåtkonferansen i Haugesund ble resultatene fra den siste båtlivsundersøkelsen presentert. Endret holdning til vestbruk, og over en million fritidsbåter i Norge, er noen av funnene som ble lagt frem.

Det at Båtforbundet gjennomfører denne store undersøkelsen jevnlig er veldig nyttig for oss som jobber med sikkerhet og holdningsarbeid. Gode data om båtbruk og holdninger er viktig når vi skal vurdere hvilke tiltak som gir effekt og ikke minst hvordan bruken av fritidsbåt endrer seg i Norge, sier Petter A. Søreng, som er seksjonssjef for fritidsbåtseksjonen i Sjøfartsdirektoratet.

Sist gang det ble gjennomført en stor båtlivsundersøkelse var i 2018. Da var det stor interesse for det nylig innførte flytevestpåbudet, samt hvor mange fritidsbåter det var i Norge. Også den siste undersøkelsen

fokuserer på dette samt et par andre viktige endringer.

Undersøkelsen som ble presentert på den nasjonale Fritidsbåtkonferansen i Haugesund 22. februar, viser blant annet:

• Antall fritidsbåter fortsetter å gå oppover.

I 2018 anslo en rundt 900 000 fritidsbåter tilgjengelig i Norge. Nå anslår en at dette har rundet en million båter.

• Fokus på sikkerhet, og bruk av redningsutstyr, fortsetter å øke (noe en også trakk frem ved sist undersøkelse). Dette viser at flytevestpåbudet, sammen med eksempelvis holdningsskapende arbeid, har hatt effekt.

• Det blir stadig flere «myke trafikanter»

på sjøen. Dette gjelder i hovedsak bruk av kajakk, og samlet sett har det vært en tredobling i løpet av 10 år.

• Det er mye som tyder på at det grønne skiftet i større grad påvirker båtlivet nå enn før. Selv om det fremdeles er en beskjeden andel som bruker elektriske båter, er bruk av elektrisk fremdrift sannsynligvis i vekst.

• Det er også større interesse for båtdeling nå enn tidligere.

Det er Båtforbundet (KNBF) som står for selve undersøkelsen, som også ble gjennomført i 2012 og 2018.

Sist gang det ble gjennomført en stor båtlivsundersøkelse var i 2018.

Ansatte

Møt fem av våre ansatte!

Stor bredde i tilsynsoppgavene

Siden 2016 har Arne Hemminghytt vært senioringeniør ved Sjøfartsdirektoratets regionskontor i Bodø. Han fører tilsyn med alt fra fiskebåter til flytende borerigger, i tillegg til å utføre havnestatskontroller av utenlandske fartøy i norske havner.

– Det er et variert og spennende arbeid, der vi kommer i kontakt med mange forskjellige fartøystyper, fra mindre fiskebåter til passasjerbåter, hurtigbåter og ferjer. I tillegg inspiserer jeg flytende borerigger offshore, forteller Hemminghytt, som selv kom til Sjøfartsdirektoratet fra jobb som stabilitetssjef på rigg i Nordsjøen.

Blant inspektørenes oppgaver er også å utføre tilsyn med utenlandske skip som anløper norske havner – såkalt havnestatskontroll.

God dialog viktig

Et tilsyn kan enten være anmeldt eller uanmeldt. Ved anmeldte tilsyn sender Hemminghytt gjerne sjekklisten om bord før tilsynet, og bistår med veiledning etter endt tilsyn.

– God dialog og kommunikasjon er avgjørende i min jobb. Vi er ikke ute etter å gi pålegg. Hovedfokus er alltid på sikkerhet for mannskap og miljø, sier han.

Han bruker alltid god tid på å fortelle om bakgrunnen for påleggene han utsteder, og kan stort sett melde om god stemning under de ulike inspeksjonene.

– Vi har en viktig jobb, og møter stort sett forståelse fra næringen, sier han.

Ved uanmeldte tilsyn kommer inspektørene om bord uten forhåndsvarsel. Det kan være på grunnlag av tips fra passasjerer, mannskap eller andre fartøy, eller det kan være fartøyets historikk som tilsier at det bør følges med på.

Prioriterer fartøy med økt risiko

– Våre tilsyn er risikobaserte, og de betyr at vi prioriterer de fartøyene som vi vurderer til å ha høy risiko for feil. Det kan for eksempel dreie seg om eldre fartøy,

eller fartøy med en historie med mange avvik og pålegg, sier Hemminghytt.

– Det er et stort regelverk vi skal håndheve, og det er regelverket som gjaldt da fartøyet ble bygd som skal legges til grunn, forklarer han.

– Det kan være komplisert, og vi oppfordrer fartøyets eiere til å benytte seg av klageretten dersom de mener at pålegg er feil.

Hemminghytt er også ISM-revisor. Det innebærer at han reviderer de sikkerhetsstyringssystemene alle fartøy og rederier plikter å ha, og fører tilsyn med at de blir fulgt. I tillegg har han nettopp blitt medlem av gruppen av aksjonsinspektører.

– Dette er inspektører som kan bli utkalt ved større hendelser langs norskekysten. Da er det Kystverket som ber om assistanse fra Sjøfartsdirektoratet, og vi er en gruppe på fem inspektører som har ukevakter på omgang i denne funksjonen, sier han.

Spennende og variert

Hemminghytt er tilfreds med en spennende jobb med varierte arbeidsoppgaver og forteller om et godt kollegialt miljø blant inspektørene.

– Det er alltid hjelp å få dersom man trenger det. Med så spennende arbeidsoppgaver, og ikke minst kontinuerlig læring, angrer jeg overhodet ikke på at jeg valgte meg en jobb i Sjøfartsdirektoratet, sier han.

Passer på at alt går riktig for seg

Asbjørg Breines jobber som juridisk rådgiver i Skipsregistrene i Bergen. Arbeidet består i registrering av fartøy og rettigheter i fartøy, samt kundeoppfølging og veiledning.

Skipsregistrene håndterer verdier i milliardklassen, og pinlig nøyaktighet og grundig kontroll av dokumenter og registeropplysninger er nødvendig i transaksjoner i denne størrelsesorden.

Det er avgjørende for å sikre riktige opplysninger og dermed også få registeret sin troverdighet. Det som framgår av registeret, skal man også kunne stole på.

– Det er en viktig jobb som må utføres nøyaktig, sier juristen som tidligere har jobbet i Kriminalomsorgen.

– Jobben består for det meste av dokumentkontroll, oppfølging og dagbokføring av saker. Det betyr også mye kontakt med banker, rederier og privatpersoner.

– Bankene skal registrere panteheftelser i fartøy, og vi har et klokkeregister for å sikre riktig prioritet mellom panteheftelsene. Først i tid, er best i rett, forklarer hun.

Og med det mener hun at det er viktig

å sikre at alle opplysninger kan stå seg i en eventuell rettstvist.

– Da er det viktig med et korrekt register. I noen tilfeller kan vi også nekte registrering, sier Breines.

Som nyansatt i direktoratet trives hun godt, og anser seg fortsatt som under opplæring.

– Jeg fikk begynne med de enklere sakene, og har etter hvert gått videre til mer komplekse problemstillinger. Som jurist har jeg også ansvar for å vurdere juridiske problemstillinger vi får inn –for eksempel i forbindelse med konkurser, eller hvem som er riktig eier til et fartøy, forklarer hun.

– Her er det viktig at vår oppgave bare er å registrere den informasjonen vi får

inn og ikke ta stilling i saken. Vi sikrer bare at underlag og informasjon er korrekte i henhold til den informasjonen vi har mottatt.

Breines har mye godt å si om Sjøfartsdirektoratet som arbeidsplass.

– Det er en spennende arbeidsplass der mye skjer, og jobben handler jo om veldig viktige ting, som rettsvern og prioritet. Det er et viktig samfunnsoppdrag, og skip og sjøfart er en viktig del av norsk kultur og historie. På sikt er det mange utfordringer å ta tak i, og det føles veldig meningsfullt å være en del av direktoratet, sier hun.

ARNE HEMMINGHYTT Senioringeniør, Sjøfartsdirektoratet

ASBJØRG BREINES Juridisk rådgiver, Sjøfartsdirektoratet

Det er et viktig samfunnsoppdrag, og skip og sjøfart er en viktig del av norsk kultur og historie.

Møt fem av våre ansatte!

Nyansatt ingeniørpar stortrives i Sjøfartsdirektoratet

De møttes under studiene i Tromsø, der begge utdannet seg til sivilingeniører. Nå jobber Elise Kristiansen og Finlo Weissenberger som overingeniører innen disiplinen stabilitet, lastelinje og tonnasje i underavdeling for henholdsvis fiskefartøy og passasjerskip.

– Jobben består i å være med på godkjenning av fartøy og veiledning ved spørsmål fra næringen, både når det gjelder ombygninger og nybygg, forteller Elise. Hun har vokst opp i Alta og har et nært forhold til fartøygruppen hun jobber med.

– Det er nesten litt rart å ha flyttet så langt sør som til Haugesund, ler hun. Finlo er født i Tyskland, men kom til Norge og Porsgrunn som liten. Han havnet i Tromsø, som tilbød navigasjon med ingeniørgrad. Før masterstudiene tok både han og Elise bachelor som nautikk-ingeniør.

– Det vanligste er jo da å seile, men vi ble så fascinert av det tekniske rundt fartøyene at det ble sivilingeniørstudier i stedet, sier han. I begynnelsen av august 2022 begynte begge i nye jobber i Sjøfartsdirektoratet.

– Det er et flott sted å jobbe, og vi ble tatt godt imot fra første stund, sier han, og Elise nikker samtykkende.

– Man blir fort kjent med de andre som

jobber her. I tillegg får man veldig tett kontakt med næringen. Det er en bratt læringskurve, men Sjøfartsdirektoratet er fullt av ekstremt flinke folk, og som nyansatt får du en mentor som følger deg opp, utdyper Finlo.

– Det er også veldig fint å jobbe i et miljø preget av så mange forskjellige fagdisipliner, supplerer Elise.

– Det blir mange gode samtaler i kaffepausene og mange flinke folk å lene seg på. Det skaper trygghet, sier Elise.

Begge trives godt i Haugesund, der oppussing av leilighet er første punkt på fritidsagendaen. Likevel fikk det reiseglade paret inn en safaritur til Tanzania der de kunne bruke tid på sin felles hobby: fotografering.

– Det spørs om det er nok veggplass til bildene vi tok der nede, sier Elise med et smil.

– Men så store leiligheter fins nok ikke, ler Finlo.

Historikeren tok jobben med seg hjem

Med en master i middelalderhistorie og studiepoeng i IT begynte Siri Hjelsvold som seniorrådgiver for arkiv i Sjøfartsdirektoratet i januar 2019. Det angrer hun ikke på.

– Som ansatt i arkivet kommer man i kontakt med alle sider ved Sjøfartsdirektoratets virksomhet, sier Hjelsvold, som det siste halve året har jobbet fast på hjemmekontor i Gjøvik.

– I starten var det mer vanlige arkivoppgaver jobben bød på. Nå jobber jeg mer prosjektbasert, og nå er det utredning av obligatorisk småbåtregister som får mest oppmerksomhet! Det er en spennende arbeidshverdag, og jeg er glad for at jeg kunne beholde jobben selv om jeg flyttet hjem til Gjøvik for å bo og jobbe nærmere familien, sier hun.

Hvordan vil du karakterisere direktoratet som arbeidsplass?

– Det er veldig fint å jobbe i Sjøfartsdirektoratet, og for meg har det vært spennende å være en del av forvaltningen og se hvordan den fungerer. Direktoratet er fullt av hyggelige og kompetente kollegaer med ulike bakgrunner, noe som gjør arbeidsplassen til et spennende sted hvor en lærer mye. Det er også er relativt lite direktorat, og det gjør at vi kjenner de fleste av kollegaene våre, sier hun.

Hjelsvold trekker også frem tilsyns- og regionkontorene langs kysten.

– Jeg har vært så heldig å få lov til å besøke flere av dem, og det har vært veldig kjekt. Det gir et nærere forhold til virksomheten, sier Hjelsvold, som gjerne anbefaler arbeidsplassen sin.

Dersom man liker rutiner og faste rammer, kan Sjøfartsdirektoratet definitivt være rette plassen.

– Og om man er typen som liker prosjektarbeid og mer varierte arbeidsoppgaver, finnes de jobbene også.

– Sjøfartsdirektoratet er opptatt av at

folk skal ha oppgaver de trives med og mulighet til å utvikle seg faglig, sier Siri Hjelsvold.

FINLO WEISSENBERGER OG ELISE KRISTIANSEN Overingeniører, Sjøfartsdirektoratet

SIRI HJELSVOLD Seniorrådgiver, Sjøfartsdirektoratet

Det er også veldig fint å jobbe i et miljø preget av så mange forskjellige fagdisipliner.

Det gjør direktoratet til en arbeidsplass der en lærer utrolig mye. Dessuten er det et relativt lite direktorat, så man kjenner til de aller fleste av kollegaene.

SPAR SHIPPING AS

Bærekraftig Biodrivstoff er et felt hvor vi som global industri og som selskap kan forbedre oss. I så henseende gjør vi vårt beste. Det er et fremtidig drivstoff som bruker eksisterende teknologi og infrastruktur Sammen med partnere har vi løpet av et års tid bunkret ca. 1700 mt Bærekraftig Biodrivstoff

Når vi nå beveger oss mot 2. generasjon Bærekraftig Biodrivstoff, er det et potensiale for å løse en hel del andre avfallsproblemer. Det å være karbon nøytral og samtidig hjelpe verden med å redusere søppel er en innsats verdt å støtte.

Bærekraftig Biodrivstoff er for nåtiden, og ved å være involvert, hjelper vi industrien til å skalere opp og utgjør dermed en forskjell allerede i dag

Bærekraft handler like mye om lønnsomhet, og det er viktig at vi beveger oss mot en økonomi som setter fornybar energi på kostnadsparitet med fossilt drivstoff.

Først da er vi virkelig bærekraftige.

Magnetventiler Ja! Vi selger fortsatt magnetventiler...!

Som en av markedslederne på dette området, har vi et bredt sortiment, for de fleste applikasjoner. Ta gjerne kontakt med oss

på

TLF: 63 84 44 10

Epost: info@burkert.no

KIS MARITIME AS

• Sakkyndig virksomhet A-1 godkjent av SDIR: rådgivning, GAP analyser, beregninger og nye sertifiseringer.

• Sertifiserer og har inspeksjon av kraner, livbåter, daviter, løst løfteutstyr, gangveger, losleidere, fallsikring utstyr, vinsjer, re-terminering av wire, MRT analyse av wire, bollardpull tester

www.kis.no

SAKKYNDIG KONTROLL AV KRANER, DAVITER OG LØFTEUTSTYR

KIS MARITIME AS sertifiserer, inspiserer og reparerer skipsutstyr i inn- og utland.

– Vi er bindeleddet mellom sjøfartsnæringen og KIS Gruppen, sier Birger Andre Hansen, daglig leder i KIS MARITIME AS.

Fra kontorer i Bergen og Haugesund prosjekterer de service- og reparasjonstjenester direkte mot rederi, managementselskaper og skipenes ledelse.

–Vi prosjekterer oppdrag ombord og koordinerer reparasjonsoppdrag i inn- og utland med største nøyaktighet, og tilbyr et fullstendig program for kontroller, montering av utstyr, sertifiseringer, reparasjoner, rådgivning, service og forebyggende vedlikehold av skipenes løfteinnretninger og LSA utstyr, avslutter Hansen.

MAN Dual Fuel motor - kutt utslipp og kostnader, behold fart og rutekrav!

Den gjennomprøvde MAN D2862 marine V12-motoren for yrkesbåter er basen for den nye MAN marine Dual Fuel motoren som kombinerer både hydrogen og diesel/HVO (fornybar diesel). Fartøy kan dermed oppnå full ønsket driftshastighet med svært lave utslippsverdier, gjennom hele fartøyets planlagte rute, uten stopp underveis.

MAN Dual Fuel motor gir høy driftssikkerhet, ytelse (kW/kg), lav vekt og kompakt innbygging, kombinert med lave utslipp.

ANDRE FORDELER:

• Kan driftes både som en dieselmotor og dual-fuel motor

• Hydrogen blandes inn automatisk ift. belastning og turtall på motoren

• MAN Dual Fuel motor med MAN SCR system oppnår IMO Tier III NOx-utslippskrav

• Uavbrutt drift selv dersom hydrogentanker er tom, motoren går da over i normal dieseldrift/HVO.

• Som alle nye MAN motorer er den kompatibel med HVO, noe som medfører 80-90+ % CO2 besparelser

IMS

Watertight Doors are saving lives